1. Hva skal til for å skrive en god akademisk oppgave? 2. Formkrav, dvs. referanser og referanseteknikk

Transkript

1 Å skrive oppgaver 1. Hva skal til for å skrive en god akademisk oppgave? 2. Formkrav, dvs. referanser og referanseteknikk Områdeoppgaven: Drøft hvilken rolle nasjonens historie har spilt i moderne historieskriving?

2 1. Selve oppgaven Å skrive en akademisk tekst er en egen sjanger Vitenskapelig metode Problemstilling Innsamling av materiale Ordne og analysere dette materialet Legge frem resultatet Oppgaveformuleringen Å knekke koden : Hva spørres det egentlig om? Avklaringer og definisjoner? 2 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

3 Problemstillinger Hva er det oppgaven ber deg om å gjøre? Explain the meaning of the term Thatcherism ; then discuss the extent to which the policies of New Labour have been a continuation of, or a break with, the policies of the Thatcher period. Forklar - hva ligger i begrepet Thatcherism?; og diskuter i hvilken grad har New Labour videreført eller brutt med Thatchers politikk? Discuss the extent to which the awkward partner is a good description of Britain s relationship with the EU (formerly EEC). Her spørres det egentlig bare om en ting drøft/diskuter men diskusjonen avhenger at at man avklarer hva som menes med the awkward partner 3 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

4 Oppgavens struktur 1. Innledning Fortelle leseren hva som kommer Hva går oppgaven ut på? (hvordan har du forstått den?) Hvordan har du løst den? (struktur og oppsett) 2. Hoveddel Bakgrunnsstoff? Bare strengt nødvendig (bakgrunnsstoff kan også tas med i introduksjonen) Tematisk drøfting av problemstillingen 3. Konklusjon/oppsummering Trekke sammen hovedpunktene i del 2 + speilbilde av innledningen? Kan vi konkludere i egentlig forstand? Ja, men ikke innføre nye drøftingsmomenter 4 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

5 Eksempel Oppgave: (Tidligere brukt i: ENG 1505, British Civilisation, an introduction) 0n the basis of the Pall Mall Gazette editorial of 11 July 1910 ( Very Hard Facts ) give an analysis of arguments commonly used by those who opposed Votes for Women in the early 20th century 5 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

6 Innledning The question of women s suffrage was introduced to Parliament with John Stuart Mill s amendment to the 1867 Reform Bill and during the following 50 years a number of parliamentary bills concerning enfranchisement of women were debated. One of them was the so called Conciliation Bill of 1910, in which a vote was proposed for female heads of household and occupiers of property worth ten pounds annually.[1] On the occasion of the second reading in Parliament of this bill on July 11, 1910, The Pall Mall Gazette published a leader with the heading: Very Hard Facts. In the editorial, which conveys an opinion strongly and consistently opposed to women s suffrage, a number of arguments are presented. On this basis the essay aims to identify and discuss the main arguments used against Votes for Women in the early 20th century [1] Pugh, 2001,p.209 Denne innledningen klargjør problemstillingen med litt bakgrunnsstoff, men Sier den noe om hvordan oppgaven er løst? 6 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

7 Hoveddel (utdrag) Merk den klare tematiske tilnærmingen: Stating that all political institutions rest upon the ultimate sanction of force, the editorial introduces the physical strength argument. This exploits the indisputable fact that women are physically weaker than men. Thus the vote of a woman would not represent physical force and it is by physical force alone [ ] that a nation protects itself against foreign interference, upholds its rule over subject populations, and enforces its own laws [1] or as argued in the Conciliation Bill debate by Conservative MP F.E.Smith votes are to swords exactly what bank notes are to gold the one is effective only because the other is believed to be behind it [2]. [ ] [1] Wright, 1913, p.32 [2] Harrison, 1978, p.73 7 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

8 Konklusjon Fokus i konklusjonen er på drøftingspunktene i hoveddelen: In summing up the arguments against enfranchising women in Britain, as presented in the editorial of the Pall Mall Gazette of July 11, 1910, one recognizes the following statements: members of the female sex were physically weak, physiological influences made them emotionally unstable, God and/or Nature had ordained them to a different sphere from that of men, their true place was in the home, and they ought to support the male rather than seek fulfilment for themselves. Finally it was argued that an irrational female vote might upset the political equilibrium and endanger both Britain and the Empire. [ ] 8 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

9 Konklusjon, forts. Dernest konkluderes det i egentlig forstand: [ ] In retrospect many of these arguments seem ludicrous, while some have a kind of logic, at least if one tries to regard them from a male viewpoint. However, gradually political opinion changed, democratic principles prevailed and women were finally allowed to vote on the same basis as men. With the 1928 Equal Franchise Act, women were included in the general suffrage and none of the catastrophic consequences, predicted by the opponents of Votes for Women, seem to have come true. 9 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

10 Sjekkliste 1. Fokus Er det du skriver relevant for oppgaven? 2. Struktur Er det en logikk i fremstillingen din synes den å følge en plan? 3. Analyse Er det du skriver interessant og viktig for problemstillingen? (ikke bare trivialiteter) 4. Kunnskap Har du valgt godt belegg for å støtte opp under argumentasjonen? 5. Ortografi Har du korrekturlest og ellers kontrollert teksten? 10 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

11 2. Formkrav Fokus på referanser og referanseteknikk Hvorfor referere? Etterprøving Opphavsrett Hva skal refereres? Sitater Argumenter eller synspunkter fremsatt av andre Usikker eller bestridt faktainformasjon Sitater: Korte sitater setter vi i anførselstegn Lengre sitater bør markeres på en annen og tydeligere måte 11 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

12 Kilder & kildekritikk Kilder Primærkilder umiddelbar nærhet Sekundærkilder større avstand i tid og/eller rom Kildekritikk Vær kritisk til hvilke kilder du bruker det er ikke likegyldig! Det vi må vurdere er: Hvem står bak/har skrevet teksten, og i hvilken hensikt? Vær spesielt kritisk til kilder på internett Internett er krevende å bruke Wikipedia or not? > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

13 Plagiering Et økende problem i disse internett-tider Å fremstille andres arbeid som ens eget fusk Vanligvis ved å kopiere tekst uten å tilkjennegi at man ikke har produsert den selv. 1. grads: Å laste ned en hel oppgave fra internett (eller fra en annen kilde) 2. grads: Å sitere uten å tilkjennegi at det er sitater (dermed fremstår det som tekst man har produsert selv) 3. grads: Å bruke et poeng eller argument (skrevet med egne ord) uten å tilkjennegi hvem som opprinnelig fremsatte det 4. grads: Å skrive en dårlig parafrase, dvs. en hvor man bare har byttet ut noen ord i den opprinnelige teksten, og ikke skrevet den om med egne ord. Merk at det altså går an å plagiere med hensikt, men også i vanvare ved slurv Derfor: Viktigheten av å lære referanseteknikk 13 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

14 To systemer for referanser Fotnoter eller parentesreferanser? Første bud: vær helt KONSEKVENT Fotnoter Tradisjonelt gir man en full referanse første gang, forkortelse deretter, men også mulig med bare forkortelser Bøker David Powell, Nationhood & Identity: The British State since 1800 (London, 2002), s. 58. Powell 2002:58 14 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

15 Fotnoter forts. Øystein Rian, Danmark-Norge , ii: Den aristokratiske fyrstestaten (4 bind, Oslo, 1997), s. 96. Artikler J. R. Western, The Formation of the Scottish Militia in 1797, The Scottish Historical Review, 34 (1955), s. 4. Western 1955:4. H.T. Dickinson, Popular Politics in the Age of Walpole, i Britain in the Age of Walpole, red., Jeremy Black (Basingstoke, 1984), s. 45. Dickinson 1984:45. Eller hvis man referer til hele boken: Jeremy Black, red., Britain in the Age of Walpole (Basingstoke, 1984). På engelsk: ed. istedenfor red. 15 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

16 Mer fotnoter Internett Maev Kennedy: International Women s Day launch Mary Wollstonecraft memorial : (The Guardian website, publisert 8 mars 2011). Lokalisert på Verdensveven: Primærkilder og andre ukurante kilder British Library [BL], Reeves Manuscripts, Add. MSS 16928, f. 11, the Author of the Reformers & [?] Edinburgh to John Reeves Esquire, 7 January Straffeloven. Almindelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 nr > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

17 Parentesreferanser Parentesreferanser (Powell 2002:58) Helt essensielt med en korrekt oppsatt litteraturliste! Mulig med tilleggsinfo, eks: (D. Powell, 2002a:58). Viktig å huske på hva gjelder referanser: Referansene skal være til hjelp for leseren! Konsekvent fordi det gjør referansene lette å lese + gir god oversikt Inneholde (evt sammen med litteraturlisten) all den informasjonen som er nødvendig for å kunne lokalisere kilden (slik at påstandene og belegget kan etterprøves) Noen eksempler: 17 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

18 18 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

19 19 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

20 Parentesreferanse 20 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

21 21 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

22 Litteraturliste Alfabetisk på forfatters etternavn Christie, Ian R.: Conservatism and stability in British Society, i The French Revolution and British Popular Politics, red., Mark Philp (Cambridge, 1991), s Edlund, Bente: Spesialpedagogikk og Steiner, (Dagbladet.no, publisert ). Lokalisert på Verdensveven: Fladby, Rolf: Bønder og embetsmenn i lokal styring etter 1837, Historisk tidsskrift, 46 (1967), s Powell, David: Nationhood & Identity: The British State since 1800 (London, 2002). Rian, Øystein: Danmark-Norge ; ii: Den aristokratiske fyrstestaten (4 bind, Oslo, 1997). Straffeloven. Almindelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 nr. 10. Valebrokk, Kåre: Hjemfallen til Enoksen, Aftenposten (Oslo, 2006, 7. mai), Kulturdelen, s > EXFAC03 - EURA 03/10/2011

23 Litteraturliste, helt til sist... Merk at du godt kan lage underavsnitt i litteraturlisten hvis du ønsker det, for eks: Et skille mellom primær- og sekundærkilder, og/eller Et skille mellom bøker, artikler, internettkilder, aviser osv. Hvis du først skiller mellom primære og sekundære kilder, er det viktig at de andre kommer inn under riktig hovedkategori. Det kan, for eksempel tenkes at du bruker kontemporære avisartikler som en primærkilde Tvi-tvi med oppgaveskrivingen! 23 > EXFAC03 - EURA 03/10/2011