Rektors orienteringer: Invitasjon til US-seminar torsdag 31. mars kl på Sem gjestegård

Transkript

1 US-SAK NR: 37/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: REKTOR Rektors orienteringer: Invitasjon til US-seminar torsdag 31. mars kl på Sem gjestegård Det ble på universitetsstyrets møte 31. januar i år enighet om å holde et seminar i tilknytning til neste styremøte for å få anledning til å drøfte UMBs handlingsrom i forhold til det nye universitetet. Til seminaret inviteres styrets medlemmer og varamedlemmer, instituttledere, senterledere, avdelingsdirektører, studenttillitsvalgte og tillitsvalgte for de ansatte. Seminaret avsluttes med en felles middag. Styremøtet starter fredag 1. april kl Vedlagt følger forslag til dagsorden og en orientering om bakgrunnen for temaene som foreslås. Ås, Hans Fredrik Hoen rektor

2 2 Styreseminaret 31. mars 2010 aktuelle tema og forslag til dagsorden Universitetsstyret har hatt tradisjon de senere årene å ha et årlig seminar om viktige strategiske valg. Behovet for slike seminarer er enda mer påtrengende etter at UMB har fått to ulike universitetsstyrer: det nye fellesstyret for både NVH og UMB, og det ordinære, institusjonelle styret. Arbeidsdelingen mellom disse styrene er tenkt slik fra KD: fellesstyret skal ha alle store, viktige strategiske saker som gjelder etableringen av en ny felles institusjon ( det nye universitetet ), og institusjonsstyrene for NVH og UMB skal ha ansvaret for sikker og stabil drift. Det er imidlertid klart at fellesstyret og dets sekretariat ikke alene kan utarbeide de nødvendige utredninger, analyser og dokumentasjoner som et universitetsstyre må ha for å fatte de riktige beslutninger. UMB har i kraft av sin størrelse, faglige bredde og profesjonalitet både et ønske og en legitim rett til å delta i fellesstyrets arbeid med å forme det nye universitetet. Universitetsstyrets strategiske oppgave Universitetsstyret vil derfor være et strategisk organ som legger viktige forutsetninger for fellesstyrets beslutninger om det nye universitetet. Tilsvarende mulighet har selvsagt styret for NVH. Styret for UMB må ivareta hensyn til en rekke fagområder og en faglig bredde i utdanning og forskning, mens styret for NVH konsentrerer seg om veterinærmedisin og dyrepleier. UMB må ikke utelukkende konsentrere sin strategiske innsats om samorganiseringen med NVH. Fellesstyret har siden det startet sitt arbeid 1. mars 2010 hatt oppmerksomhet på samorganisering og samlokalisering som nøkternt vurdert gjelder utvidelse fra 60 til 90 studieplasser i veterinærmedisin, og opprettelse av areal for ca 650 studenter og 450 ansatte. For det nye universitetet vil veterinærstudentene og dyrepleiestudentene representere en relativt sett liten del av virksomheten. Denne delen av utdanningsvirksomheten vil i nærmeste framtid (10-15 år) sannsynligvis ikke bli utvidet på grunn av disse utdanningenes ressursbehov. Dermed står UMB i en særstilling: det er dette universitetets faglige og administrative bredde som skal være vertskap for profesjonsutdanningene i veterinærmedisin og dyrepleie. Det nye universitetet skal ikke ha en smalere faglig profil etter at de to er gått sammen. Veterinærmedisin blir i forskningssammenheng en betydningsfull del av det nye universitetet i kraft av 450 nye faglige og teknisk-administrative årsverk. Men veterinærmedisin blir ikke dominerende i et utdanningspolitisk perspektiv. Veterinær- og dyrepleiestudentene vil kun utgjøre ca 10 % av planlagt studentmasse i Dimensjonering som strategisk utfordring Drivkraften i utviklingen av universiteter og høgskoler er antall studenter som starter og blir uteksaminert. Selvsagt har forskning en viktig rolle i norsk FoU, men utviklingen av institusjonene skjer gjennom dimensjonering av utdanningstilbudene og studentenes etterspørsel. UMB har i sin nåværende strategi lagt opp til en konsolideringsfase. Strategien slår fast at UMB skal ha Bachelor- og masterstudenter i 2013 og arbeide for at Campus Ås har studenter i UMB skal sikre kvalitet, og utvikle infrastruktur og velferdstilbud i takt med studenttallet. Den faktiske situasjon at UMB høsten 2010 hadde registrerte studenter. Gjennom samarbeidet blant annet i Oslofjordalliansen, og KDs tildeling av nye studieplasser høsten 2011, vil studenttallet i 2012 nærme seg Siden disse fullfinansierte plassene trappes opp i 4 år, vil dette innebære at NVH og UMB til sammenvil ha over studenter når virksomheten flyttes fra Adamstuen og til Ås. Det er viktig å merke seg at denne veksten i studenter er på områder som er etterspurt av både ungdom og overordnet politisk myndighet. Det gjelder teknologi, realfag, naturvitenskap, lærerutdanning, helse og økonomi. Den nasjonale veksten i studieplasser vil øke i årene fremover. Det er forventet en økning på 21 % frem til 2014 i antallet studiesøkende ungdom. Regjeringen økte opptakskapasiteten i 2011 med studieplasser, og med videreføring av flerårige plasser oppretter Kunnskapsdepartementet opp mot nye, fullfinansierte

3 studieplasser i UMB har fått og vil få del i denne økningen. Veksten i etterspørsel vil ikke bare komme ved økning i ungdomskullene. Demografisk utvikling tilsier at Osloregionen sør og øst for hovedstaden vil få den største befolkningsøkningen. Sammen med en forbedring av offentlig kommunikasjon mellom Oslo og Ås i 2018, vil Ås ha mulighet til å øke rekrutteringen. Dimensjonering er med andre ord en hovedutfordring for UMB i årene fremover, uavhengig av hvordan samorganiseringen med NVH blir gjennomført. Bredde i utdanningstilbud og faglig konsentrasjon Det har vært hevdet at UMB (og dermed også det nye universitetet) ikke skal bli et breddeuniversitet med mange studenter. Snarere tvert imot, hevder mange, UMB og det nye universitetet skal være et lite, eksklusivt universitet som tiltrekker seg de aller beste studentene. Det er imidlertid vekst i antall studenter som så langt er lagt til grunn for regjeringens tildeling av budsjetter. Det er ingen tegn på at denne politikken blir endret. UMB og det nye universitetet synes heller ikke å ha så stor inntjening på sin forskningsvirksomhet samlet sett at universitetet ikke må øke opptaket av nye studenter. Det må derfor være et mål for det nye universitetet å endre det strategiske målet fra studenter til over studenter, innbefattet veterinær- og dyrepleiestudenter i Økningen kommer for en stor del gjennom regjeringens tildeling av nye studieplasser i kombinasjon med fagmiljøenes egne utvidelser på grunn av stor etterspørsel. Denne kombinasjonen av politiske beslutninger og institusjonelle prioriteringer dominerer dimensjoneringen i norsk sammenheng. Unntaket er profesjonsstudier som er svært kostnadskrevende, slik som veterinærmedisin, eller av profesjonsårsaker eller andre årsaker ikke skal utvides. For UMB og det nye universitetet vil dette tilsi at hovedtyngden av utdanningsvirksomheten vil ligge innenfor områdene teknologi økonomi areal/landskapsarkitekt realfag/naturvitenskap - miljøstudier, helse og veterinærmedisin/dyrepleie. På den annen side er fellesstyret forpliktet til å følge opp regjeringens og Stortingets ønske om å styrke visse områder. Regjeringens begrunnelse for å flytte NVH til Ås og samorganisere de to institusjonene ble formulert slik i St.prp. nr 30: Lokalisering til Ås og samorganisering med UMB vil innebere ei styrking av eit relativt lite universitet og ein sjanse til å byggje ein heilt ny forskings- og utdanningsinstitusjon med vekt på bioproduksjon og matvitskap, inkludert akvakultur. Det er ikke disse områdene som ungdom, per i dag, ønsker å utdanne seg på. Et viktig strategisk mål for UMB (og dermed for det nye universitetet) er å ha kapasitet til å ta imot flere studenter, men på hvilke områder? Hvilke mål skal settes for utvidelsen, og hvilke områder skal prioriteres? Faglig profilering av og utforming av samfunnsoppdraget for det nye universitetet er en viktig utfordring for UMB og det nye universitetet. Fellesstyrets dagsorden i 2011 Fellesstyret har utarbeidet en handlingsplan for som viser hvilke beslutninger som må fattes for å etablere det nye universitetet, og hvilke som må fattes for å utvikle det nye. Vedtak som fellesstyret skal fatte for etableringen av det nye universitetet, er: Vedtak om navn Vedtak om Strategisk plan for DNU Vedtak om samfunnsoppdrag og visjon Vedtak om faglig-administrativ organisasjons- og styringsmodell for DNU Vedtak om profilering og presentasjon av DNU Politiske vedtak om nye bygg og infrastruktur Politisk vedtak om nytt SHF og akvarier Vedtak om rekruttering av ny universitetsledelse (rektor, adm.dir.) Vedtak om godkjennelse av administrasjonsreglement og retningslinjer. Vedtak om markedsføringsplan for rekruttering av nye studenter Vedtak om grafisk profil og logo 3

4 4 Fellesstyrets vedtak om utvikling av det nye universitetet er kort oppsummert denne: Vedtak om finansiering av nye Vedtak på grunnlag av ny strategi om Vedtak om personalplan for studieplasser årlig opptakskapasitet av nye studenter Samarbeidsmodell for Campus Ås Vedtak om allianser med Vedtak om valgreglement Oslofjordalliansen og Universitetsalliansen Samarbeidsutvalg med Ås kommune, Akershus fylkeskommune Felles prioritering av store satsinger Gjennomføring av valg til styrer og råd Vedtak om prioritering av rehabilitering av eksisterende bygninger Ny organisasjonsmodell for det nye universitetet er til utredning i en bredt sammensatt arbeidsgruppe med medlemmer fra NVH og UMB. Gruppen leverer sin innstilling til sommeren, og forslagene bør være gjenstand for et eget styreseminar i begynnelsen av september dette året. Dermed er det tre viktige spørsmål som universitetsstyret må gi anbefaling om til fellesstyret: - Navn og samfunnsoppdrag: hvor mange studenter, og hvilke utdanningsområder skal prioriteres av det nye universitetet? Fellesstyret vil ta utgangspunkt i UMBs strategi og dimensjonering av nye studieplasser, og det nye universitetet har som oppgave å videreføre denne virksomheten. - Samarbeidsmodeller: Fellesstyret har prioritert Campus Ås og kommunen/fylkeskommunen, mens universitetsstyret har et særskilt ansvar for å følge opp regjeringen SAK: Samarbeid Arbeidsdeling Konsentrasjon. Dermed er spørsmålet: Hvilke samarbeidsallianser skal videreføres og utvikles? Hvilke mål skal settes for Oslofjordalliansen, Universitetsalliansen og tilsvarende SAK-tiltak? Er det andre allianser som skal inngås? - Utviklingsplan og prioriterte områder: Hvilke tiltak må det nye universitetet iverksette for både å sikre utvidelse av studieplasser i veterinærmedisin til 90 studieplasser på den ene side, og på den annen side gi studenter i 2018 samme tilfredsstillende undervisnings- og arbeidsforhold? Og er det boliger til nye studenter? Styrseminaret har som overordnet målsetting å gi en grundig presentasjon av problemstillingene og utfordringene UMB og det nye universitetet har.

5 5 Forslag til dagsorden for seminaret: Hvordan blir UMBs virksomhet videreført etter 2014? Tidspunkt Tema Innleder/ansvarlig Kl Lunsj Kjøkkenet på Sem gjestegård Kl Bakgrunn og målsetting med seminaret Innledning ved Hans Fredrik Hoen Kl Kl 13:20-13:40 Kl Regjeringens forventninger til det nye universitetets utdanningsstrategi: Kvalitet, samfunnsrelevans og dimensjonering Hvordan kan fellesstyret og styret ved UMB møte utfordringene det nye universitetet står overfor? Et nytt integrert universitet - Hvor er studentene? - Hva er forskningstemaene? - Hvilke fasiliteter er tilgjengelig? Statssekretær Kyrre Lekve, Kunnskapsdepartementet Fellesstyrets leder, Finn Bergesen jr Innledning ved Hans Fredrik Hoen Kl Spørsmål, kommentarer og diskusjon Universitetsdirektør Siri Margrethe Løksa er ordstyrer Kl 14:40-15:00 Pause med kaffe/te Kl Hvilke tre strategiske mål bør US ( ) sette for UMB i sin periode (innen utdanning, forskning og formidling)? Innlegg ved styremedlemmene Ole Harbitz, Sigrid Gåseidnes og Anders Klaseie - Hvor er mulighetene? - Hvor er utfordringene? Kl Spørsmål, kommentarer og diskusjon Prorektor Mari Sundli Tveit er ordstyrer Kl Pause med kaffe/te og frukt Kl Hvordan utvikler vi UMB best mulig inn mot etableringen av DnU? Innlegg ved instituttlederne Eva Falleth, Torstein Steine og - Hvor er mulighetene? Øystein Johnsen - Hvor er utfordringene? Kl Spørsmål, kommentarer og diskusjon Prorektor Ruth Haug er ordstyrer Kl Oppsummering og veien videre Rektor Hans Fredrik Hoen oppsummerer