Budsjett 2014 og økonomiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017"

Transkript

1 Budsjett 2014 og økonomiplan Skaun kommunestyre Sak 88/13, møte ESA-sak: 13/952

2 Innhold 1 Rådmannens innledning Overordna målsettinger og strategier Befolkning Økonomiske forutsetninger Sentrale føringer statsbudsjettet Budsjettforutsetninger lagt til grunn for Frie inntekter og eiendomsskatt Eksterne finansutgifter/-inntekter Lønns- og prisstigning Pensjonsutgifter Momskompensasjon investeringer Tilskudd til ressurskrevende brukere Samhandlingsreformen Bruk og avsetninger til fond Skaun kirkelig fellesråd Disponible ressurser før tiltak Utfordringer, strategier og hovedprioriteringer Risikovurdering Kommunens tjenesteproduksjon (rammeområdene) Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Mål og resultat Kort beskrivelse av budsjettområdet Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2013 til Skoler inkl. SFO Mål Kort beskrivelse av området Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2013 til Barnehager Mål Kort beskrivelse av området Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak/endringer fra Barn, familie og helse Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer

3 5.4.4 Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra NAV Skaun Mål: Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer: Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2013 til Kultur, fritid og frivillighet Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2013 til Institusjonsbaserte tjenester Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2013 til Hjemmebaserte tjenester Mål Beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2013 til Teknisk kontor Mål Kort beskrivelse av enheten: Nøkkeltall og indikatorer: Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2013 til Driftskontoret Mål Beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2013 til Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B Fordeling netto driftsutgift til budsjettområdene Arena Budsjettversjonsrapport: Rådmannens budsjettnotat Investeringer Budsjettskjema 2A: Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 2B: Fordeling av investeringer i anleggsmidler på prosjekt Kommentarer investeringsbudsjettet Rådmannens anbefaling... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3

4 1 Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette frem notat vedr. budsjett for 2014 / økonomiplan Budsjettet og økonomiplanen er et resultat av arbeidet som er gjort så langt fra alle deler av organisasjonen, tillitsvalgte og politikere. Det er over flere år lagt ned en betydelig innsats for å få tilpasset aktivitetsnivået til inntektsnivået i Skaun. For 2014 ser vi at driftsnivået i all hovedsak balanseres opp mot inntektene, mens årene deretter gir større utfordringer som en følge av de store investeringene vi er i ferd med å iverksette som ny skole og flerbrukshall i Børsa, ny barnehage i Buvika og utvidelse av Buvik skole blant annet. Dette er mål som kommunestyret de siste 5 årene har arbeidet mot få orden på økonomien, skape handlingsrom og avsette midler på fond til egenandel til fremtidige investeringer. Det er gjort et godt og solid stykke arbeid, og det blir helt nødvendig fremover å holde trykket opp på omstillings- og endringsarbeidet for også for årene fremover å finne best mulig løsninger for Skaun-samfunnet ut fra de samlede ressursene vi rår over. I Skaun har vi hatt en god folketallsvekst over flere år i 2012 kom hele 202 nye innbyggere til kommunen I forslag til statsbudsjett for 2014 ser vi at vi får uttelling for folketallsveksten, ved høyere inntekter samtidig som veksten medfører økt utgiftsbehov. Også for 2014-budsjettet er det lagt opp til at kommunens tjenestenivå opprettholdes på dagens nivå for de fleste tjenestene, dvs. ingen reduksjoner/omstillinger som følge av budsjettarbeidet. Imidlertid styrkes barnehage og skole gjennom økte ressurser for å øke kapasiteten, samt at de styrkinger som er tilleggsbevilget til trivselslederprogrammet, SFO-ordningen på Jåren/Råbygda, sommerhjelp vaktmestertjenesten, støtte til næringsforeningen i Skaun, økning medfinansiering og samhandlingsreformen i forbindelse med økonomirapportene 1 og 2 i 2013 er videreført i Ut over dette foreslås en styrking av PP-tjenesten, samt bevilgning til områdeplanarbeidet for Børsa, Buvika og Venn. For å få et bilde på hvorvidt vi drifter effektivt og har gode eller dårlige tjenester har vi tilgang til ulike typer av styringsdata. Vi ser også i 2013 av sammenligningstall at vi drifter kommunen effektivt og innbyggerundersøkelsen og brukerundersøkelsene vi har gjennomført både i 2010, 2011, 2012 og 2013 viste i all hovedsak at våre innbyggere er fornøyde med de tjenestene våre mange dyktige medarbeidere hver dag yter. Det er svært viktig at vi fortsetter arbeidet med å bruke og utvikle kommunens helhetlige resultatstyringssystem for å sikre stabilitet, kontroll og kvalitet. Vi har nå startet arbeidet med å få etablert dagens internkontroll og kvalitetssystem elektronisk og helhetlig gjennom deltakelse i KS-nettverk. I september ble det gjennomført stortingsvalg, noe som gav en ny regjering som har bebudet endringer i offentlig sektor. Pr. i dag vet vi ikke tilstrekkelig til at vi kan justere/planlegge for nye/endrede krav, men vi ser jo at kommunestrukturspørsmålet på nytt er ytterligere aktualisert. Når det gjelder ny regjerings forslag til statsbudsjett i forhold til den forrige regjeringens fremlagte forslag ser vi at Skaun får en reduksjon på i underkant av en million. Pr. i dag har vi ikke hatt mulighet til å se hvilke områder/tjenester som er endret/redusert/fjernet, det vil vi måtte komme tilbake til i økonomirapporter for Men, det vi ser, uansett regjering, er at det fortsatt vil være behov for ytterligere tiltak for å skape samsvar mellom utgifter og inntekter, enten gjennom reduserte utgifter eller ved økte inntekter og dette behovet ser vi nå i økonomiplanperioden når de store nye investeringene i skole, barnehage og idretts-/flerbrukshall er gjennomført - og vil øke ytterligere dersom Skaun 4

5 kommune skal ha ambisjoner om å foreta investeringer i boliger til eldre/demente og yngre funksjonshemmede som boligbehovsanalysen peker på. Økonomien er fortsatt stram, og vil bli svært stram mot slutten av økonomiplanperioden når nyinvesteringene/nye låneopptak iverksettes. Det betyr at det i økonomiplanperioden vil være behov for økte inntekter, fortsatt omstilling eller reduksjon i driftsnivået. I tiltakslisten er det lagt inn årlige innsparingskrav i 2016 og 2017 for at vi skal komme i balanse i perioden. Budsjettprosessen for 2014 følger samme mal som for foregående år, der politisk nivå, administrasjon/enhetsledere og tillitsvalgte i fellesskap har arbeidet sammen for å få sluttført et realistisk budsjett i balanse. Rådmannen opplever denne arbeidsformen som svært verdifull og en viktig faktor i budsjettarbeidet. I tillegg til at vi får større kunnskap og forståelse for hverandres utfordringer skapes større forpliktelse overfor vårt felles styringsdokument for kommende økonomiplanperiode. Forslaget fremkommer som et resultat av det felles arbeid og innspill som er fremkommet gjennom strategikonferansene og formannskapet. Formannskapet er det politisk ansvarlig organ for budsjettarbeidet og vil fremme innstilling om budsjett 2014 / økonomiplan overfor kommunestyret. Kommunestyret behandler budsjett 2014 / økonomiplan i kommunestyremøte 12. desember

6 2 Overordna målsettinger og strategier Visjon Skaun kommune aktiv og attraktiv Overordnede mål Samfunn Skal være blant de beste bokommunene i Midt-Norge ved utgangen av planperioden Skal utvikle lokalsamfunn som legger til rette for aktiv deltagelse, positive helsevalg og en sunn livsstil Øke bo- og etableringslysten gjennom økt fokus på næring, miljø og kultur Tjenester Skape og utvikle tjenester i samspill med innbyggernes behov ut fra tilgjengelige ressurser Organisasjon Videreutvikle en fleksibel og endringsdyktig organisasjon gjennom motiverte, engasjerte og kreative medarbeidere Økonomi Legge økt vekt på økonomisk planlegging og styring for å oppnå handlefrihet og løse Suksessfaktorer prioriterte oppgaver (delmål) tilknyttet de overordnede mål 6

7 I Skaun er det besluttet at vi skal etablere og innføre et helhetlig resultatstyringssystem, med 2011 som første driftsår. Vi er ennå i en tidlig fase i dette arbeidet, og gjør kontinuerlige erfaringer både med hensyn til årshjulet, dialoger og styringsdokumenter. Resultatstyringssystemet bygger på vedtatte overordnede strategier og mål i kommuneplanens langsiktige del på fokusområdene/dimensjonene samfunn, tjenester, organisasjon og økonomi. I Skaun ønsker vi å utvikle et styringssystem som gir politikerne mulighet til å sette mål definere rammer og sikre resultater. Helhetlig styring for oss er tre ting. - Resultatfokusering Vi skal ha mindre fokus på tiltak og mer fokus på resultat, dvs. hva vi faktisk oppnår med de pengene vi bruker - Styring på flere dimensjoner enn bare økonomi Vi har tidligere i all hovedsak bare styrt etter over- og underskudd i budsjettet, lite på omfang og innhold i tjenestene det skal styres på dimensjonene samfunn, tjenestekvalitet, organisasjon og økonomi - Styringsdialog Vi skal etablere verktøy, prosesser og rutiner for å bestille mål og evaluere resultater både internt, mellom administrasjon og politikere, mellom organisasjonen og brukerne og med innbyggerne I mars 2013 vedtok kommunestyret ny samfunnsplan for Skaun kommune, med visjonen aktiv og attraktiv. Arbeidet med arealplanen vil komme til behandling i løpet av første kvartal Også i 2013 har vi gjennomført brukerundersøkelser på nær alle tjenesteområder i kommunen. Vi er nå i løpet av november 2013 i gang med å gjennomføre medarbeiderundersøkelsen blant alle medarbeidere i kommunen. Det er i tillegg etablert og gjennomført prosesser for å sikre dialog i oppfølgingen av undersøkelsene, som dialogkonferansene mellom brukere/brukerrepresentanter, politikere og kommunale medarbeidere, og disse oppsummeringene ble fremlagt til første strategikonferanse i kommunestyret Vi vil også for 2014 gjennomføre brukerundersøkelser for å få tilbakemeldinger på tjenestene. Ny innbyggerundersøkelse planlegges gjennomført siste år i denne valgperioden slik at nytt kommunestyre har ferske data å arbeide ut fra første år i ny kommunestyreperiode. Det er igangsatt arbeid med sektorplaner innen grunnskole, helse og mestring, og kultur der formålet er å konkretisere mål og tiltak i disse sektorplanene ut i fra samfunnsplanens overordnede målsettinger. 7

8 2.1 Befolkning Folketall i alt Netto bef.vekst Nettoinnflytting Fødselsoverskudd Innbyggere 0-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere 67 år og over Innbyggere år Innbyggere 80 år og over Tabellen over viser endringen i enkelte befolkningsvariabler i perioden er ikke tatt med, da det per i dag ikke finnes endelig statistikk på de ulike elementene. Fram til 2008 bestod befolkningsveksten hovedsakelig av fødselsoverskudd, mens det fra og med 2009 hovedsakelig er netto innflytting til kommunen som er årsak til veksten. 3,5 % Årlig befolkningsvekst ,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % Norge 0,4 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,6 % 0,6 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,7 % 0,9 % 1,2 % 1,3 % 1,2 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % Skaun 0,7 % 0,7 % 0,4 % 1,1 % 1,2 % 0,2 % 0,1 % 0,2 % 0,5 % 0,4 % 0,4 % 1,0 % 1,4 % -0,2 1,2 % 1,4 % 1,1 % 1,9 % 1,8 % 2,9 % 2,0 % 2,7 % 2,9 % Grafen over viser den prosentvise befolkningsendringen i perioden Blå strek viser utviklingen i Norge, mens rød strek viser utviklingen i Skaun kommune. Som vi ser av grafen har perioden etter 2004 vært preget av en kraftig befolkningsvekst, og en vekst som er langt høyere enn for gjennomsnittet i landet. I kun ett av årene i perioden har Skaun kommune hatt en befolkningsnedgang (2004). Folketallet i Skaun var i 1991 og i 2013 (tall per 1. januar). Veksten har vært spesielt sterk og vedvarende etter at ny E39 ble åpnet i Dette er svært positivt for Skaun-samfunnet, økt innbyggertall gir større muligheter for å gi et bredt og kvalitativt godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere men det gir og store utfordringer i å skape rom for nødvendige investeringer for å håndtere veksten. De siste årene har vært preget av stor byggeaktivitet, noe som tyder på at befolkningsveksten ikke vil avta de nærmeste årene. 8

9 Som tabellen under viser har Skaun en ung befolkning sammenlignet med både fylket og landet, og en lavere andel eldre enn fylket og landet. Hvis vi rangerer alle landets 428 kommuner, kommer Skaun på en 18. plass når det gjelder andelen innbyggere i aldersgruppen 0-17 år. Befolkningsstruktur Prosent Kommunen Fylket Landet Andel barn og unge 0-17 år 26,1 21,7 22,1 Andel eldre 80 år og over 3,5 4,2 4,4 2.2 Økonomiske forutsetninger Som en følge av stor økning i folketall har det vært gjennomført store investeringer de seneste årene, noe som sammen med høyt driftsnivå innen tjenesteproduksjon bidro til at vi hadde en økonomisk situasjon som i mange år har vært svært anstrengt, og som medførte at vi en periode i 2010 stod innmeldt i ROBEK-registeret. Skaun kommune har i 2009 og 2010 gjennomført en reduksjon i driftsnivået, samtidig som vi solgte våre B-aksjer i TrønderEnergi for å betale ned på en svært høy lånegjeld. Dette sammen med fortsatt lave renter har bidratt til at vi har klarte å få balanse mellom inntekter og utgifter, og vi ble utmeldt av Robek-registeret Imidlertid økte vi opp driftsnivået på flere områder både i 2011 og 2012 gledelig økning i barnetallet bidro til at nye barnehageavdelinger ble etablert. I tillegg har kommunestyret styrket ressurstilgangen betydelig til barnevern og sosialhjelp begge årene. Vi har hatt betydelig trykk på arbeidet med å få kontroll over den økonomiske situasjonen pr. i dag har vi kontroll - men det vil kreve disiplin og utholdenhet både fra politikere, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte å fortsette det krevende og nødvendige effektiviserings- og omstillingsarbeidet. Spesielt i kommuner med vekst er dette helt nødvendig, og en forutsetning dersom vi skal skape handlingsrom til å håndtere endrede oppgaver, krav og investeringer Sentrale føringer statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet er styrende for hvilke inntekter kommunen har til rådighet i kommende år. Det spesielle i år et at det er avtroppende regjering som først har lagt fram forslag til statsbudsjett for Etter dette har den nye regjeringen lagt fram en tilleggsproposisjon i Stortinget om sitt forslag til endringer i det tidligere framlagte budsjettet. Kommunesektorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør om lag 80 % av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. Sammenlignet med regjeringen Stoltenberg II sitt forslag til budsjett, er det i all hovedsak noen mindre endringer, som den nye regjeringen har lagt fram når det gjelder konsekvenser for kommuneøkonomien. Blant annet vil den nye regjeringen øremerke midler til kommunalt rusarbeid, noe som finansieres ved en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. Ordningen med lovpålagt gratis frukt og grønt foreslås avviklet fra høsten Kommunene får redusert sitt rammetilskudd tilsvarende. Maksprisen for en barnehageplass foreslås økt for første gang på mange år, samtidig som kravet til likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager økes. 9

10 3 Budsjettforutsetninger lagt til grunn for 2014 Budsjettet for 2014 baserer seg på de forutsetninger som er lagt til grunn i forslag til statsbudsjettet som ble fremlagt 14. oktober 2013, samt de lokale forutsetninger som følger av gjeldende budsjett og økonomiplan og politiske vedtak i inneværende budsjettår. Kommunal Rapport legger hvert år frem en rangering av kommunene i Norge, og denne tar utgangspunkt i innrapporterte Kostra-tall. For Skaun kommunes del viser den at vi har en kostnadseffektiv drift. Kommunebarometeret 2013 Skaun År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt , , , ,7 Samlet karakter og plassering per sektor Skaun kommune Samlet karakter Endring siste år Grunnskole (20 % vekt) 3,9 4,6 4,2 5,1 - Pleie og omsorg (20) 5,3 4,4 5,1 5,4 + Barnevern (10) 4,8 4,7 4,0 3,4 + Barnehage (10) 2,8 3,5 3,8 4,0 - Helse (7,5) 4,7 3,7 3,5 3,8 + Sosialhjelp (5) 4,0 3,8 3,8 3,4 + Kultur (2,5) 1,7 1,9 2,1 2,6 - Økonomi (10) 6,0 6,0 5,7 3,3 Enhetskostnader (5) 4,7 5,5 5,7 5,7 - Nærmiljø og klima (2,5) 4,4 6,0 6,0 6,0 - Saksbehandling (2,5) 5,0 4,5 3,7 3,1 + Vann og avløp (2,5) 5,0 5,3 5,6 6,0 - Brukerperspektiv (2,5) 6,0 6,0 4,5 3,4 10

11 Plassering nasjonalt Plass fylke Plass kommunegruppe Grunnskole (20 % vekt) Pleie og omsorg (20) Barnevern (10) Barnehage (10) Helse (7,5) Sosialhjelp (5) Kultur (2,5) Økonomi (10) Enhetskostnader (5) Nærmiljø og klima (2,5) Saksbehandling (2,5) Vann og avløp (2,5) Brukerperspektiv (2,5) Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. "Karakterboka" til Skaun er nesten uten dårlige plasseringer, med unntak av barnehage og kultur. Så jevnt bra nøkkeltall gjør at kommunen slår andre som har større variasjoner i tallene. 3.1 Frie inntekter og eiendomsskatt Frie inntekter er summen av skatt og rammetilskudd, og vedtas gjennom statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevning, skjønn, overgangsordninger etc. og distriktstilskuddet. Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) er et element som skjermer kommunene mot brå nedgang i rammetilskudd, og omfatter endringer i kostnadsnøkler og de politiske elementene. Endringer i skatt og skjønnstilskudd omfattes ikke. Befolkningstall pr som legges til grunn for utgiftsutjevningen, mens folketallet pr ligger til grunn for innbyggertilskuddet i forslaget til statsbudsjett. Denne korrigeres når befolkningstallene pr er klare. Skattens andel av kommunens samlede inntekter. Dette gjøres ved å redusere den kommunale skattøren mot en tilsvarende økning i inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Reduksjonen i skattøren og økt inntektsutjevning er ment å skulle gi en jevnere inntektsfordeling mellom kommunene, og for Skaun kommune slår dette positivt ut i og med at vi ligger under snitt i skatteinntekter. I skjønnstilskudd for 2014 har Skaun fått til sammen kr , herav kr fra Fylkesmannens basismodell, og kr som en kompensasjon for endringer i inntektssystemet. Pga. den sterke befolkningsveksten har Skaun fått et veksttilskudd på kr i I statsbudsjettet for 2014 framkommer de frie inntektene for Skaun kommune slik: 11

12 Tilskuddselement Beløp - Innbyggertilskudd før omfordeling Omfordeling: Utgiftsutjevning Inntektsgarantitilskudd (INGAR) -445 Særskilte tilskudd 357 Regionpolitiske tilskudd: Skjønnstilskudd Veksttilskudd 828 Sum rammetilskudd eks. inntektsutjevning Inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatteinntekter Sum skatt og rammetilskudd Over potten for søknadsskjønnet, som Fylkesmannen disponerer, har vi for 2014 søkt på følgende prosjekt: Prosjektnavn Søknadsbeløp Helhetlig ledelse med elektronisk styringsverktøy Ekstraordinære planleggingsutfordringer knytta til stor befolkningsvekst Forebygging i folkehelseperspektiv Sum søknadsbeløp Fylkesmannen har pr ikke ferdigbehandlet søknadene. Eiendomsskatt: Det er i sist vedtatte økonomiplan forutsatt en opptrapping av eiendomsskatten på verk og bruk fra 6 promille i 2013 til maksimalsatsen 7 promille i Videre er det forutsatt gjeninnføring av eiendomsskatt på boliger og andre eiendommer med 4 promille fra og med Dette gir anslagsvis 9,1 mill. kr i merinntekt i Andre generelle statstilskudd: I denne inntekta på kr inngår ulike kompensasjonsordninger for rente- og avdragsutgifter. Kr gjelder kompensasjon skolebygg for hhv. utbygging av skolebygga for 6-åringene samt utbygging av ungdomskolen. Kr gjelder kompensasjon for utbygging av Rossvollheimen. Tabellen under viser budsjetteringa for de frie inntektene : Regnskap Oppr.bud Rev.bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd SUM FRIE INNTEKTER

13 3.2 Eksterne finansutgifter/-inntekter Salgssummen fra salget av B-aksjene i 2010 ble brukt til å nedbetale på gjelda. Totalt ble det nedbetalt ekstraordinært avdrag på om lag 122 mill. kr. Gjeldsutviklingen de 5 siste år framgår av tabellen under. Gjeld/År Investeringer Formidlingslån Sum gjeld I kostraindikatoren under er lånegjelda uttrykt i kr. pr. innbygger. Skaun har, etter innfrielse av lån ved bruk av salgssummen kommunen fikk ved salg av B-aksjene i Trønder energi, kommet ned på et greit nivå, etter at kommunen lå på topp i Netto lånegjeld i kr. pr. innbygger (i 1000 kr) Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Grunnlag for beregningen av rente for 2014 er følgende prognose for lån til investeringer: Beløp i kr. Lån pr Innbetalt avdrag Låneopptak 2013 ØR 2/ Prognose samla lån Beregningsforutsetningene for renteutgiftene i 2014: Lånebeløp Rentefot Renteutgift Fastrente Husbanken 13,1 mill kr. 3,20 % Fastrentelån KLP/Kommunekreditt 16,7 mill kr. 3,75 % Lånesum flytende rente 232,7 mill kr 4,5 % Renter nye lån 4,5 % Sum I tillegg er det budsjettert med ei renteutgift på formidlingslån med kr , som til sammen gir ei renteutgift i 2014 på kr Når det gjelder avdrag er den beregnet ut fra den veide levetiden for anleggsmidlene, og er beregnet til kr Økte renter og avdrag kommer som en driftskonsekvens på de nye investeringsprosjektene som foreslås, og der finansieringa skjer ved bruk av lån. På lånekalkulatoren i Arena er 4,5 % rente benyttet, og avdragstida er tilpasset avskrivningstida for anleggsmiddelet, som gir ei avdragstid i snitt på om lag 30 år. Målsetningene med finansforvaltningen er (pkt. 1.1 i Finansreglementet): 13

14 1. Opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for å ta høyde for svingningene i finansmarkedene. 2. Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 2,1 %- poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko. Videre er det i finansreglementet pkt. 4.8 fastlagt at midlene som tas ut fra fondet skal være opptjent og regnskapsført som bufferfond før anvendelse ved at oppnådd avkastning i regnskapsåret disponeres ved årsoppgjør iht. målsetningene budsjettert uttak i regnskapsåret budsjetteres som uttak fra bufferfondet i forbindelse med ordinær budsjettprosess Denne budsjettdisposisjonen (handlingsregelen) er håndtert ved at det er budsjettert med en gevinst på 5,1 %, som utgjør kr , og denne gevinsten er satt av til bufferfond og inflasjonsjusteringsfond med kr på hver av de to fonda. Til bruk i driftsbudsjettet er det budsjettert med kr ved bruk av bufferfondet. Rammen til driftsformål blir da ikke avhengig av utviklingen på finansmarkedet, da allerede opptjent gevinst benyttes i driftsbudsjettet. Renteinntektene og gevinst finansplasseringene, utgjør til sammen kr og fordeler seg slik: - Utbytte TrønderEnergi kr Renter Formidlingslån kr Renter bankinnskudd/diverse renteinntekter kr Gevinst finansplasseringer kr Utbytte i TrønderEnergi er redusert til det halve sammenliga med utbetalt utbytte i 2013, hvor Skaun fikk utbetalt kr Tabellen under oppsummerer netto finansinntekter/-utgifter: Regnskap Oppr.bud Rev.bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter,oa finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag sosiallån Avdrag på lån Sosiale utlån NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Lønns- og prisstigning I konsekvensjustert budsjett er det lagt inn ny tarifflønn etter de sentrale og lokale lønnsforhandlingene i Kommunal deflator for 2014 er anslått til 3,1 %, herav en lønnsvekst på 3,5 %. 14

15 I likhet med den praksis som har vært vanlig over flere år, har kommunen ikke praktisert en ordning med en generell økning av driftsutgiftene i tråd med prisstigningen. Intensjonen er likevel at enhetene skal oppdatere budsjettgrunnlaget med nye kjente priser på ulike løpende avtaler og engasjement. Øvrige årlige prisstigninger forutsettes inndekket gjennom kontinuerlige effektiviseringstiltak. Lønnsveksten i statsbudsjettet er fastlagt til 3,5 %. Ut fra dette er det avsatt en lønnsreserve på kr i budsjettet for Pensjonsutgifter KLP operer med følgende beregnet premie for de forskjellige ordningene i 2014: - Fellesordningen 24,7 % - Sykepleieordningen 23,0 % Folkevalgtordningen i sin gjeldende form er avviklet. Kommunen vil måtte ta stilling til valg av modell og tidlig i 2014, og konsekvensene på premien vil bli avklart i den forbindelse. Pensjonspremien i Statens Pensjonskasse er på 12,25 %. Arbeidstakers andel er på 2 % både for KLP og Statens pensjonskasse. Pensjonsutgiftene for disse premiesatsene er lagt inn i budsjettet på hver enkelt enhet. Etter reglene for føring av pensjonsutgifter skal det også beregnes en pensjonskostnad. Differansen mellom pensjonspremien og pensjonskostnaden er det såkalte premieavviket. Dette er ført under fellesutgiftene. Premieavviket skal utgiftsføres over 10 år fra I tillegg kommer tidligere års premieavvik som utgift. I økonomiplanen er det tatt hensyn til utgiftsføringa av premieavviket fra tidligere år og fra Oppsummert er pensjonskostnadene i 2014 og utviklinga : Pensjonspremie KLP Premieavvik Amortisering tidligere års premieavvik Tilbakeføring overskudd KLP Sum utgifter KLP Utgifter Statens pensjonskasse Sum pensjonsutgifter Utgiftene til pensjon har økt kraftig fra 2012 til Dette er en tendens som fortsetter inn i I løpet av de siste to år øker pensjonsutgiftene med i overkant av 8,4 mill. kr. 3.5 Momskompensasjon investeringer Fra og med 2014 skal all momskompensasjon knyttet til investeringsprosjekter inntektsføres i investeringsregnskapet. For 2014 utgjør dette 21,1 mill. kr. Faktisk mottatt kompensasjon vil være avhengig av framdrifta i de ulike investeringsprosjektene. Eventuelle avvik her vil uansett ikke påvirke driftsbudsjettet. 15

16 3.6 Tilskudd til ressurskrevende brukere Innslagspunktet er kr og kompensasjonsgraden er 77,5 %. Dette betyr at kommunen får refundert 77,5 % av lønnsutgiftene som overstiger kr for den enkelte bruker som omfattes av ordninga. Øvrige kostnader til drift kompenseres ikke. Skaun har 5 brukere i hjemmetjenesten, som faller innenfor ordningen. 3.7 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble innført 1. januar 2012 og de overordende målsettingene med reformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Dette innebærer: a) en sterkere prioritering av folkehelse og forebyggende arbeid b) å behandle flere pasienter i kommunen i stedet for på sykehus For å nå disse målene er det opprettet følgende økonomiske virkemidler: a) Betaling for utskrivningsklare pasienter, som innebærer at kommunen må betale en døgnpris for utskrivningsklare pasienter i sykehus. I 2013 er døgnprisen på kr pr døgn. b) Kommunal medfinansiering, som går ut på at kommunen betaler 20 % av DRGkostnadene for somatiske pasienter fra egen kommune som innlegges i sykehus, med unntak av blant annet fødsler og kirurgiske inngrep. c) Tilskudd til øyeblikkelig hjelp-tilbud, som innebærer at kommunale øyeblikkelig hjelptilbud gis tilskudd etter innbyggertall og estimert forbruk. Skaun kommune mottok kr ,- som rammeoverføring i forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen i Av dette var kr ,- knyttet til medfinansiering og kr ,- til utskrivningsklare pasienter. I 2013 er ikke overføringen spesifisert, men Skaun kommune har, etter tilleggsbevilgning i ØR 2/13 på kr ,- et budsjett på kr ,- til medfinansiering. Denne budsjettramma er videreført i Når det gjelder utskrivningsklare pasienter er det budsjettert med kr ,-, mens forbruket så langt er kr ,-. Dette viser at utskrivningsklare pasienter ikke er noe problem i Skaun kommune, på lik linje med de fleste av landets kommuner. Når det gjelder kommunal medfinansiering, er dette et område som er noe mer komplekst. Å forebygge unødvendige innleggelser i sykehus, krever kjennskap til årsakene til innleggelse og et tett samarbeid med de som har innleggelsesrett. Dette er et arbeid som er tidkrevende og hvor det faglige ansvaret ligger på siden av det kommunale ansvaret. Noen av akuttinnleggelsene i sykehus kan erstattes av en mer effektiv utnyttelse av det kommunale øyeblikkelig hjelp-tilbudet ved Orkdal sjukehus, og dette er et område som det arbeides med. I forbindelse med etableringen av SiO Øyeblikkelig hjelp sengepost med 7 senger ved Orkdal sjukehus, har Skaun kommune mottatt kr ,- i tilskudd for 2013 som tilsvarer kommunens egenadel. Den kommunale øyeblikkelig hjelp posten åpnet og er et samarbeid mellom 12 kommuner i Orkdalsregionen. Tilsvarende budsjettrammer er lagt inn i budsjettet for

17 3.8 Bruk og avsetninger til fond Ubundne disposisjonsfond I økonomiplanen for ble det lagt to forutsetninger for å bygge opp de ubundne disposisjonsfondene. Den første forutsetningen var at for å bedre den økonomiske handlefriheten og sikre seg mot underskudd, skulle vi skrittvis bygge inn et netto driftsresultat på 3 %, etter følgende opptrappingsplan: % kr % kr % kr Den andre forutsetningen var å foreta avsetninger iht. reglement og vedtak, dvs. å bygge opp igjen de fondene som ble tømt fram mot Med bakgrunn i overskudd i 2009 og 2010 er oppbyggingen av disse fondene gjennomført. Tabellen under er fra Kostra og viser utviklingen i netto driftsresultat for Skaun og sammenligningsgruppene. Denne kostraindikatoren viser at målsettinga om et netto driftsresultat på 3 % ble oppnådd i 2009, og har siden holdt seg over dette nivået. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Skaun 3,1 9,8 7,0 3,6 Kostragruppe 7 2,0 2,4 2,2 2,5 Sør-Trøndelag 4,4 4,2 3,0 4,2 Landet 2,7 2,2 1,8 2,6 I tabellen under er det lagd et estimat for beholdningen av disposisjonsfondene pr Pr Bruk/avsetning 2013 Estimat DRIFTSFONDET NÆRINGSUTVIKLINGSFONDET TAPSFOND FORDRINGER BUFFERFOND, FINANSFORVALTNING P-ANLEGG BØRSA RENTEREGULERINGSFOND FLYKTNINGETJENESTEN INFLASJONSJUSTERINGSFOND TIL FIN. AV INV.PROSJ. 327, DISP.FOND ROSSVOLLHEIMEN SKOLEUTBYGGINGSFOND DISP.FOND (PREMIEAVVIK) OVERSKUDDSFOND OVERSKUDDSFOND Sum DISPOSISJONSFOND I kolonnen som viser endringene i 2013, er det tatt hensyn til budsjettert bruk og avsetning i driftsbudsjett og investeringsbudsjett, samt årsoppgjørsdisponeringa kommunestyret gjorde ved behandlinga av regnskapet for Netto tilgang i 2013 er estimert til kr

18 Kostraindikatoren under viser størrelsen på disposisjonsfond uttrykt som % av brutto driftsinntekter. Pga. de gode driftsresultatene har vi hatt en god vekst i disposisjonsfondene. Dette har gitt en bedre handlefrihet og styrket egenkapitalen til kommunen. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Skaun 1,1 4,9 8,0 13,1 Kostragruppe 7 5,4 5,7 5,6 5,9 Sør-Trøndelag 2,6 3,7 3,4 3,9 Landet 4,6 4,6 4,5 4,9 I konsekvensjustert budsjett for 2014 er det gjort avsetninger på kr , fordelt slik: Driftsfondet kr Bufferfond finansforvaltning kr Inflasjonsjusteringsfond kr Avsetningen på kr utgjør om lag 3,0% av driftsinntektene i I konsekvensjustert budsjett er disp.fond p-anlegget budsjettert til bruk i 2014 med 1 032, og da er fondet i sin helhet brukt. Bundne driftsfond Bruk/avsetning i økonomiplanperioden Saldo pr (estimat) "Udekket underskudd tidl.år" Plansaksbehandling Byggesaksbehandling Kart og oppmåling Slam Vann Avløp Feiing SUM For sjølkostfondene er bruk og avsetning satt opp i samsvar med prognosen for fondene. Forutsetningene for prognosene er at investeringsprosjektene gjennomføres slik det framgår av investeringsbudsjettet, og at tidsfristene for bruk av fond overholdes. Tabellen under oppsummerer hovedtallene for avsetningene: Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Dekning tidl års merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk tidl års mindreforbruk Bruk ubundne avsetninger Bruk bundne avsetninger NETTO AVSETNINGER Skaun kirkelig fellesråd. I sitt budsjettforslag søker fellesrådet Skaun kommune om ei bevilgning på kr Søknaden er kr høyere enn overføringen til fellesrådet for Fellesrådet grunngir økningen med ønske om: 18

19 - Økt stillingsressurs på sekretærstillingen fra 20 % til 100 %. - Økte utgifter til nye koralbøker og salmebøker ifm. med ny lovpålagt gudstjenestereform - Vedlikehold av kirkene. - Lønnstigning på 3,7 % og prisstigning på 3%. I budsjettforslaget er det foreslått en økning i bevilgningen begrenset til kompensasjon for lønnsog prisstigning på 3,5 % (kommunal deflator). Foreslått bevilgning for 2014 er kr For øvrig følger Skaun kirkelig fellesråd budsjett som vedlegg Disponible ressurser før tiltak Med bakgrunn i forutsetningene som er gjennomgått under foregående punkter viser tabellen under en oversikt over rommet for nye tiltak det enkelte år i økonomiplanperioden før evt. tiltak/investeringer tas inn i forbindelse med budsjettbehandlingen for Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Overført investbudsjett TIL FORDELING DRIFT Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk (-) Tabellen over viser kommunens handlingsfrihet, før nye drifts- og investeringstiltak er lagt inn. Eiendomsskatt på boliger fra og med 2014 er lagt inn i tabellen, tilsvarende 9,1 mill. kr. I kapittel 5.13 er det redegjort for de ulike nye tiltakene som er foreslått for å komme i balanse. 19

20 4 Utfordringer, strategier og hovedprioriteringer Som en lavinntektskommune, vil det alltid være en utfordring for Skaun kommune å balansere driften mellom økning i aktivitetsnivå og inntektsnivå. Det gir oss utfordringer i å balansere de inntekter vi har opp mot et utgiftsnivå vi er i stand til å håndtere og oversikten over kommunens frie inntekter sammenlignet med øvrige kommuner viser at dette er spesielt viktig og utfordrende for en kommune som Skaun. Mye takket være god budsjettdisiplin, og fokus på riktig tjenestetilbud, har vi i dag relativt bra handlingsfrihet. Imidlertid er det vesentlig å ta med når vi skal balansere et budsjett for 2014 at Skaun kommune har økt driftsnivået på flere viktige områder inneværende budsjettår. Både innenfor områder som barnehage, skole og teknisk er driftsbudsjettet økt i Vi har også hatt større utgifter til våre forpliktelser i samhandlingsreformen enn budsjettert. Til sammen er det gitt tilleggsbevilgninger, i forbindelse med behandlingen av ØR 1 og 2, på rundt 6,9 mill. kr. Tilleggsbevilgningene er i all hovedsak finansiert ved økt bruk av driftsfond, økt utbytte fra Trønderenergi, samt økte skatteinntekter. Omtrent halvparten av tilleggsbevilgningene er videreført i driftsbudsjettet for 2014, og dette knytter seg hovedsakelig til tiltak innenfor skole, barnehage og samhandlingsreformen. I tillegg noen mindre tilleggsbevilgninger. I kommende økonomiplanperiode vil de største utfordringene knyttet til økonomi, komme i slutten av perioden. Dagens driftsnivå vil kunne videreføres i 2014 og 2015, uten de store tiltakene, men når effekten av de store investeringene slår inn i driftsbudsjettet fra og med 2016 må det settes inn ytterligere tiltak for å komme i balanse. Vi nyter fortsatt godt av svært lav rente. Den lave renten har bidratt til bedret økonomisk resultat de siste årene, og det at de varslede renteøkningene lar vente på seg bidrar også positivt til kommunens økonomiske situasjon. Imidlertid er dette markedet svært usikkert, og det er nødvendig å ta høyde for mulig høyere nivå. Lavt rentenivå og god økonomidisiplin både blant politikere og ansatte de siste årene har bidratt til at vi har fylt opp igjen de fondene vi måtte saldere driften med frem mot For å unngå at finansiering av investeringer skal ta for stor andel av driftsbudsjettet gjennom økte renter og avdrag, bør vi årlig sette av midler på fond for å ha egenkapital til fremtidige investeringer slik at vi ikke må fullfinansiere alle investeringer med lån. Det økonomiske målet om å avsette 3 % av kommunens totale inntekter til driftsfond er videreført i hele planperioden. Dette utgjør en årlig avsetning på rundt 13 mill. kr. Dette er midler som skal ta høyde for evt. endringer som oppstår i løpet av året og som vi vet vil oppstå samt å sette av til egenkapital til fremtidige investeringer for å redusere behovet for låneopptak. Rådmannen har i det framlagte forslaget til økonomiplan redusert avsetningen i de to siste årene fra 3% til 2%. Dette for å komme i budsjettmessig balanse i perioden. Økning i behov og folketall viser tydelig hvor viktig det er å holde trykket oppe med å få etablert og holde vedlike en sunn økonomi med handlingsrom. I fremlagte forslag for budsjett for 2014 er eiendomsskatt for boliger medtatt (sats 4 promille), og eiendomsskatten for verker og bruk er satt til 4 promille. I økonomiplanen er det lagt inn en økning til 5 promille fra og med Tiltross for merinntekter på eiendomsskatt i størrelsesorden 8-9 mill. kr, er ikke dette nok for å komme i balanse fra og med

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015 2018

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015 2018 2015 og økonomiplan 2015 2018 Skaun kommunestyre Sak xx/14, møte 11.12.14. ESA-sak: 14/xxx Innhold 1 Rådmannens innledning... 4 2 Overordna målsettinger og strategier... 6 2.1 Befolkning... 8 2.2 Økonomiske

Detaljer

Innkalling til møte i Skaun eldreråd 22.11.2013 kl. 09:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Skaun eldreråd 22.11.2013 kl. 09:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Skaun eldreråd 22.11.2013 kl. 09:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. ORIENTERINGER: Prosjekt Hverdagsrehabilitering og forebyggende hjemmebesøk til alle 75 79 åringer v/ Toril

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Driftsbudsjettet: Hovedtallene i budsjettskjema 1A vedtas iht. pkt. 3.2 i økonomirapporten.

Driftsbudsjettet: Hovedtallene i budsjettskjema 1A vedtas iht. pkt. 3.2 i økonomirapporten. Arkivsaksnr.:12/1635 SAKEN GJELDER: ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Økonomirapporten for 2 tertial tas til orientering. Driftsbudsjettet: Hovedtallene i budsjettskjema 1A

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Innkalling til møte i Skaun eldreråd 04.12.2015 kl. 09:00-11:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Skaun eldreråd 04.12.2015 kl. 09:00-11:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Skaun eldreråd 04.12.2015 kl. 09:00-11:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. ORIENTERINGER: Helse- og mestringsboliger Brukerstyrt personlig assistanse Buvik skole universell utforming

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/6788-1 Saksbehandler: Per G. Holthe Saksframlegg Budsjettsaldering 1. halvår 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

FORMANNSKAP BUDSJETT- OG ØKONOMIPLANSTATUS

FORMANNSKAP BUDSJETT- OG ØKONOMIPLANSTATUS BUDSJETT- OG ØKONOMIPLANSTATUS 2017-20 Forutsetninger KÅB 2017: Skatt og rammetilskudd er basert på prognosemodell fra KS, etter kommuneproposisjonen 2016 er fremlagt. *Deflator 2,5 % for 2017 Frie inntekter

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100 HVALER KOMMUNE Rådmannen NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: 14.08.2012 Gradering: Klassering: 100 Til: Alle deltakere på kommunestyrets budsjettkonferanse 2012 Fra: Rådmannen

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Service - Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Statsbudsjettkonferanse 7. oktober 2016 Service Statsbudsjettets virkning for Holmestrand Oppstillingen nedenfor viser at Holmestrand

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016 Arkiv: 210 Arkivsaksnr: 2016/1835-3 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Innhold Prosess for budsjettarbeid 2016 Generelt om rådmannens forslag Budsjettmål i henhold til KST sak 17/15 Budsjettforslaget Foreslåtte tiltak

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 118 881 119 482-601 257 148 46,2 % 1 775 45,3

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

Budsjett 2011/ Økonomiplan 2011 2014. Vedtatt av Skaun kommunestyre 08.12.2010, sak 88/10

Budsjett 2011/ Økonomiplan 2011 2014. Vedtatt av Skaun kommunestyre 08.12.2010, sak 88/10 2011/ Økonomiplan 2011 2014 Vedtatt av Skaun kommunestyre 08.12.2010, sak 88/10 Innhold 1 Skaun kommunestyrets vedtak til budsjett 2011 og økonomiplan 2011-14.... 4 2 Overordna målsettinger og strategier...

Detaljer

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

Årsbudsjett 2017 Økonomiplan Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Side 1

Årsbudsjett 2017 Økonomiplan Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Side 1 Årsbudsjett 2017 Økonomiplan 2018-2020 Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2018-2020 Side 1 Innledning Netto driftsresultat for 2017 er budsjettert til kr 2 740 813. Budsjettert mindreforbruk er 3 471 717

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Økonomisk rapport pr , Drift. Saksnr. 16/4407 Journalnr /16 Arkiv 153 Dato:

Økonomisk rapport pr , Drift. Saksnr. 16/4407 Journalnr /16 Arkiv 153 Dato: Økonomisk rapport pr. 31.10.2016, Drift Saksnr. 16/4407 Journalnr. 17730/16 Arkiv 153 Dato: 07.12.2016 Innledende Rådmannen legger «Økonomisk rapport pr. 31.10.2016 - Drift» fram for vedtak i formannskap

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

Økonomirapport 2-2015

Økonomirapport 2-2015 Økonomirapport 2-2015 Vedtatt i kommunestyret XX.XX.XX - ESA sak 15/2169 Innholdsfortegnelse 1 ØKONOMIRAPPORT 2/15... 4 Innledning... 4 2 DRIFTSBUDSJETTET... 4 2.1 Skatter/rammetilskudd og øvrige tilskudd...

Detaljer

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Stein Rismyhr Telefon: 33 15 52 22 Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 10/6196 Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

ORIENTERINGER: Prosjektet Aktive eldre v/enhetsleder Line Kirksæther, aktivitør Guri Berg Rørvik og sykepleier Torill Rise.

ORIENTERINGER: Prosjektet Aktive eldre v/enhetsleder Line Kirksæther, aktivitør Guri Berg Rørvik og sykepleier Torill Rise. ORIENTERINGER: Prosjektet Aktive eldre v/enhetsleder Line Kirksæther, aktivitør Guri Berg Rørvik og sykepleier Torill Rise. Sak 5/14 MELDINGER - RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE 21.11.2014 Meldingene ble referert

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer