Budsjett 2014 og økonomiplan

Transkript

1 Budsjett 2014 og økonomiplan Skaun kommunestyre Sak 88/13, møte ESA-sak: 13/952

2 Innhold 1 Rådmannens innledning Overordna målsettinger og strategier Befolkning Økonomiske forutsetninger Sentrale føringer statsbudsjettet Budsjettforutsetninger lagt til grunn for Frie inntekter og eiendomsskatt Eksterne finansutgifter/-inntekter Lønns- og prisstigning Pensjonsutgifter Momskompensasjon investeringer Tilskudd til ressurskrevende brukere Samhandlingsreformen Bruk og avsetninger til fond Skaun kirkelig fellesråd Disponible ressurser før tiltak Utfordringer, strategier og hovedprioriteringer Risikovurdering Kommunens tjenesteproduksjon (rammeområdene) Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Mål og resultat Kort beskrivelse av budsjettområdet Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2013 til Skoler inkl. SFO Mål Kort beskrivelse av området Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2013 til Barnehager Mål Kort beskrivelse av området Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak/endringer fra Barn, familie og helse Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer

3 5.4.4 Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra NAV Skaun Mål: Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer: Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2013 til Kultur, fritid og frivillighet Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2013 til Institusjonsbaserte tjenester Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2013 til Hjemmebaserte tjenester Mål Beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2013 til Teknisk kontor Mål Kort beskrivelse av enheten: Nøkkeltall og indikatorer: Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2013 til Driftskontoret Mål Beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2013 til Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B Fordeling netto driftsutgift til budsjettområdene Arena Budsjettversjonsrapport: Rådmannens budsjettnotat Investeringer Budsjettskjema 2A: Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 2B: Fordeling av investeringer i anleggsmidler på prosjekt Kommentarer investeringsbudsjettet Rådmannens anbefaling... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3

4 1 Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette frem notat vedr. budsjett for 2014 / økonomiplan Budsjettet og økonomiplanen er et resultat av arbeidet som er gjort så langt fra alle deler av organisasjonen, tillitsvalgte og politikere. Det er over flere år lagt ned en betydelig innsats for å få tilpasset aktivitetsnivået til inntektsnivået i Skaun. For 2014 ser vi at driftsnivået i all hovedsak balanseres opp mot inntektene, mens årene deretter gir større utfordringer som en følge av de store investeringene vi er i ferd med å iverksette som ny skole og flerbrukshall i Børsa, ny barnehage i Buvika og utvidelse av Buvik skole blant annet. Dette er mål som kommunestyret de siste 5 årene har arbeidet mot få orden på økonomien, skape handlingsrom og avsette midler på fond til egenandel til fremtidige investeringer. Det er gjort et godt og solid stykke arbeid, og det blir helt nødvendig fremover å holde trykket opp på omstillings- og endringsarbeidet for også for årene fremover å finne best mulig løsninger for Skaun-samfunnet ut fra de samlede ressursene vi rår over. I Skaun har vi hatt en god folketallsvekst over flere år i 2012 kom hele 202 nye innbyggere til kommunen I forslag til statsbudsjett for 2014 ser vi at vi får uttelling for folketallsveksten, ved høyere inntekter samtidig som veksten medfører økt utgiftsbehov. Også for 2014-budsjettet er det lagt opp til at kommunens tjenestenivå opprettholdes på dagens nivå for de fleste tjenestene, dvs. ingen reduksjoner/omstillinger som følge av budsjettarbeidet. Imidlertid styrkes barnehage og skole gjennom økte ressurser for å øke kapasiteten, samt at de styrkinger som er tilleggsbevilget til trivselslederprogrammet, SFO-ordningen på Jåren/Råbygda, sommerhjelp vaktmestertjenesten, støtte til næringsforeningen i Skaun, økning medfinansiering og samhandlingsreformen i forbindelse med økonomirapportene 1 og 2 i 2013 er videreført i Ut over dette foreslås en styrking av PP-tjenesten, samt bevilgning til områdeplanarbeidet for Børsa, Buvika og Venn. For å få et bilde på hvorvidt vi drifter effektivt og har gode eller dårlige tjenester har vi tilgang til ulike typer av styringsdata. Vi ser også i 2013 av sammenligningstall at vi drifter kommunen effektivt og innbyggerundersøkelsen og brukerundersøkelsene vi har gjennomført både i 2010, 2011, 2012 og 2013 viste i all hovedsak at våre innbyggere er fornøyde med de tjenestene våre mange dyktige medarbeidere hver dag yter. Det er svært viktig at vi fortsetter arbeidet med å bruke og utvikle kommunens helhetlige resultatstyringssystem for å sikre stabilitet, kontroll og kvalitet. Vi har nå startet arbeidet med å få etablert dagens internkontroll og kvalitetssystem elektronisk og helhetlig gjennom deltakelse i KS-nettverk. I september ble det gjennomført stortingsvalg, noe som gav en ny regjering som har bebudet endringer i offentlig sektor. Pr. i dag vet vi ikke tilstrekkelig til at vi kan justere/planlegge for nye/endrede krav, men vi ser jo at kommunestrukturspørsmålet på nytt er ytterligere aktualisert. Når det gjelder ny regjerings forslag til statsbudsjett i forhold til den forrige regjeringens fremlagte forslag ser vi at Skaun får en reduksjon på i underkant av en million. Pr. i dag har vi ikke hatt mulighet til å se hvilke områder/tjenester som er endret/redusert/fjernet, det vil vi måtte komme tilbake til i økonomirapporter for Men, det vi ser, uansett regjering, er at det fortsatt vil være behov for ytterligere tiltak for å skape samsvar mellom utgifter og inntekter, enten gjennom reduserte utgifter eller ved økte inntekter og dette behovet ser vi nå i økonomiplanperioden når de store nye investeringene i skole, barnehage og idretts-/flerbrukshall er gjennomført - og vil øke ytterligere dersom Skaun 4

5 kommune skal ha ambisjoner om å foreta investeringer i boliger til eldre/demente og yngre funksjonshemmede som boligbehovsanalysen peker på. Økonomien er fortsatt stram, og vil bli svært stram mot slutten av økonomiplanperioden når nyinvesteringene/nye låneopptak iverksettes. Det betyr at det i økonomiplanperioden vil være behov for økte inntekter, fortsatt omstilling eller reduksjon i driftsnivået. I tiltakslisten er det lagt inn årlige innsparingskrav i 2016 og 2017 for at vi skal komme i balanse i perioden. Budsjettprosessen for 2014 følger samme mal som for foregående år, der politisk nivå, administrasjon/enhetsledere og tillitsvalgte i fellesskap har arbeidet sammen for å få sluttført et realistisk budsjett i balanse. Rådmannen opplever denne arbeidsformen som svært verdifull og en viktig faktor i budsjettarbeidet. I tillegg til at vi får større kunnskap og forståelse for hverandres utfordringer skapes større forpliktelse overfor vårt felles styringsdokument for kommende økonomiplanperiode. Forslaget fremkommer som et resultat av det felles arbeid og innspill som er fremkommet gjennom strategikonferansene og formannskapet. Formannskapet er det politisk ansvarlig organ for budsjettarbeidet og vil fremme innstilling om budsjett 2014 / økonomiplan overfor kommunestyret. Kommunestyret behandler budsjett 2014 / økonomiplan i kommunestyremøte 12. desember

6 2 Overordna målsettinger og strategier Visjon Skaun kommune aktiv og attraktiv Overordnede mål Samfunn Skal være blant de beste bokommunene i Midt-Norge ved utgangen av planperioden Skal utvikle lokalsamfunn som legger til rette for aktiv deltagelse, positive helsevalg og en sunn livsstil Øke bo- og etableringslysten gjennom økt fokus på næring, miljø og kultur Tjenester Skape og utvikle tjenester i samspill med innbyggernes behov ut fra tilgjengelige ressurser Organisasjon Videreutvikle en fleksibel og endringsdyktig organisasjon gjennom motiverte, engasjerte og kreative medarbeidere Økonomi Legge økt vekt på økonomisk planlegging og styring for å oppnå handlefrihet og løse Suksessfaktorer prioriterte oppgaver (delmål) tilknyttet de overordnede mål 6

7 I Skaun er det besluttet at vi skal etablere og innføre et helhetlig resultatstyringssystem, med 2011 som første driftsår. Vi er ennå i en tidlig fase i dette arbeidet, og gjør kontinuerlige erfaringer både med hensyn til årshjulet, dialoger og styringsdokumenter. Resultatstyringssystemet bygger på vedtatte overordnede strategier og mål i kommuneplanens langsiktige del på fokusområdene/dimensjonene samfunn, tjenester, organisasjon og økonomi. I Skaun ønsker vi å utvikle et styringssystem som gir politikerne mulighet til å sette mål definere rammer og sikre resultater. Helhetlig styring for oss er tre ting. - Resultatfokusering Vi skal ha mindre fokus på tiltak og mer fokus på resultat, dvs. hva vi faktisk oppnår med de pengene vi bruker - Styring på flere dimensjoner enn bare økonomi Vi har tidligere i all hovedsak bare styrt etter over- og underskudd i budsjettet, lite på omfang og innhold i tjenestene det skal styres på dimensjonene samfunn, tjenestekvalitet, organisasjon og økonomi - Styringsdialog Vi skal etablere verktøy, prosesser og rutiner for å bestille mål og evaluere resultater både internt, mellom administrasjon og politikere, mellom organisasjonen og brukerne og med innbyggerne I mars 2013 vedtok kommunestyret ny samfunnsplan for Skaun kommune, med visjonen aktiv og attraktiv. Arbeidet med arealplanen vil komme til behandling i løpet av første kvartal Også i 2013 har vi gjennomført brukerundersøkelser på nær alle tjenesteområder i kommunen. Vi er nå i løpet av november 2013 i gang med å gjennomføre medarbeiderundersøkelsen blant alle medarbeidere i kommunen. Det er i tillegg etablert og gjennomført prosesser for å sikre dialog i oppfølgingen av undersøkelsene, som dialogkonferansene mellom brukere/brukerrepresentanter, politikere og kommunale medarbeidere, og disse oppsummeringene ble fremlagt til første strategikonferanse i kommunestyret Vi vil også for 2014 gjennomføre brukerundersøkelser for å få tilbakemeldinger på tjenestene. Ny innbyggerundersøkelse planlegges gjennomført siste år i denne valgperioden slik at nytt kommunestyre har ferske data å arbeide ut fra første år i ny kommunestyreperiode. Det er igangsatt arbeid med sektorplaner innen grunnskole, helse og mestring, og kultur der formålet er å konkretisere mål og tiltak i disse sektorplanene ut i fra samfunnsplanens overordnede målsettinger. 7

8 2.1 Befolkning Folketall i alt Netto bef.vekst Nettoinnflytting Fødselsoverskudd Innbyggere 0-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere 67 år og over Innbyggere år Innbyggere 80 år og over Tabellen over viser endringen i enkelte befolkningsvariabler i perioden er ikke tatt med, da det per i dag ikke finnes endelig statistikk på de ulike elementene. Fram til 2008 bestod befolkningsveksten hovedsakelig av fødselsoverskudd, mens det fra og med 2009 hovedsakelig er netto innflytting til kommunen som er årsak til veksten. 3,5 % Årlig befolkningsvekst ,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % Norge 0,4 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,6 % 0,6 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,7 % 0,9 % 1,2 % 1,3 % 1,2 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % Skaun 0,7 % 0,7 % 0,4 % 1,1 % 1,2 % 0,2 % 0,1 % 0,2 % 0,5 % 0,4 % 0,4 % 1,0 % 1,4 % -0,2 1,2 % 1,4 % 1,1 % 1,9 % 1,8 % 2,9 % 2,0 % 2,7 % 2,9 % Grafen over viser den prosentvise befolkningsendringen i perioden Blå strek viser utviklingen i Norge, mens rød strek viser utviklingen i Skaun kommune. Som vi ser av grafen har perioden etter 2004 vært preget av en kraftig befolkningsvekst, og en vekst som er langt høyere enn for gjennomsnittet i landet. I kun ett av årene i perioden har Skaun kommune hatt en befolkningsnedgang (2004). Folketallet i Skaun var i 1991 og i 2013 (tall per 1. januar). Veksten har vært spesielt sterk og vedvarende etter at ny E39 ble åpnet i Dette er svært positivt for Skaun-samfunnet, økt innbyggertall gir større muligheter for å gi et bredt og kvalitativt godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere men det gir og store utfordringer i å skape rom for nødvendige investeringer for å håndtere veksten. De siste årene har vært preget av stor byggeaktivitet, noe som tyder på at befolkningsveksten ikke vil avta de nærmeste årene. 8

9 Som tabellen under viser har Skaun en ung befolkning sammenlignet med både fylket og landet, og en lavere andel eldre enn fylket og landet. Hvis vi rangerer alle landets 428 kommuner, kommer Skaun på en 18. plass når det gjelder andelen innbyggere i aldersgruppen 0-17 år. Befolkningsstruktur Prosent Kommunen Fylket Landet Andel barn og unge 0-17 år 26,1 21,7 22,1 Andel eldre 80 år og over 3,5 4,2 4,4 2.2 Økonomiske forutsetninger Som en følge av stor økning i folketall har det vært gjennomført store investeringer de seneste årene, noe som sammen med høyt driftsnivå innen tjenesteproduksjon bidro til at vi hadde en økonomisk situasjon som i mange år har vært svært anstrengt, og som medførte at vi en periode i 2010 stod innmeldt i ROBEK-registeret. Skaun kommune har i 2009 og 2010 gjennomført en reduksjon i driftsnivået, samtidig som vi solgte våre B-aksjer i TrønderEnergi for å betale ned på en svært høy lånegjeld. Dette sammen med fortsatt lave renter har bidratt til at vi har klarte å få balanse mellom inntekter og utgifter, og vi ble utmeldt av Robek-registeret Imidlertid økte vi opp driftsnivået på flere områder både i 2011 og 2012 gledelig økning i barnetallet bidro til at nye barnehageavdelinger ble etablert. I tillegg har kommunestyret styrket ressurstilgangen betydelig til barnevern og sosialhjelp begge årene. Vi har hatt betydelig trykk på arbeidet med å få kontroll over den økonomiske situasjonen pr. i dag har vi kontroll - men det vil kreve disiplin og utholdenhet både fra politikere, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte å fortsette det krevende og nødvendige effektiviserings- og omstillingsarbeidet. Spesielt i kommuner med vekst er dette helt nødvendig, og en forutsetning dersom vi skal skape handlingsrom til å håndtere endrede oppgaver, krav og investeringer Sentrale føringer statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet er styrende for hvilke inntekter kommunen har til rådighet i kommende år. Det spesielle i år et at det er avtroppende regjering som først har lagt fram forslag til statsbudsjett for Etter dette har den nye regjeringen lagt fram en tilleggsproposisjon i Stortinget om sitt forslag til endringer i det tidligere framlagte budsjettet. Kommunesektorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør om lag 80 % av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. Sammenlignet med regjeringen Stoltenberg II sitt forslag til budsjett, er det i all hovedsak noen mindre endringer, som den nye regjeringen har lagt fram når det gjelder konsekvenser for kommuneøkonomien. Blant annet vil den nye regjeringen øremerke midler til kommunalt rusarbeid, noe som finansieres ved en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. Ordningen med lovpålagt gratis frukt og grønt foreslås avviklet fra høsten Kommunene får redusert sitt rammetilskudd tilsvarende. Maksprisen for en barnehageplass foreslås økt for første gang på mange år, samtidig som kravet til likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager økes. 9

10 3 Budsjettforutsetninger lagt til grunn for 2014 Budsjettet for 2014 baserer seg på de forutsetninger som er lagt til grunn i forslag til statsbudsjettet som ble fremlagt 14. oktober 2013, samt de lokale forutsetninger som følger av gjeldende budsjett og økonomiplan og politiske vedtak i inneværende budsjettår. Kommunal Rapport legger hvert år frem en rangering av kommunene i Norge, og denne tar utgangspunkt i innrapporterte Kostra-tall. For Skaun kommunes del viser den at vi har en kostnadseffektiv drift. Kommunebarometeret 2013 Skaun År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt , , , ,7 Samlet karakter og plassering per sektor Skaun kommune Samlet karakter Endring siste år Grunnskole (20 % vekt) 3,9 4,6 4,2 5,1 - Pleie og omsorg (20) 5,3 4,4 5,1 5,4 + Barnevern (10) 4,8 4,7 4,0 3,4 + Barnehage (10) 2,8 3,5 3,8 4,0 - Helse (7,5) 4,7 3,7 3,5 3,8 + Sosialhjelp (5) 4,0 3,8 3,8 3,4 + Kultur (2,5) 1,7 1,9 2,1 2,6 - Økonomi (10) 6,0 6,0 5,7 3,3 Enhetskostnader (5) 4,7 5,5 5,7 5,7 - Nærmiljø og klima (2,5) 4,4 6,0 6,0 6,0 - Saksbehandling (2,5) 5,0 4,5 3,7 3,1 + Vann og avløp (2,5) 5,0 5,3 5,6 6,0 - Brukerperspektiv (2,5) 6,0 6,0 4,5 3,4 10

11 Plassering nasjonalt Plass fylke Plass kommunegruppe Grunnskole (20 % vekt) Pleie og omsorg (20) Barnevern (10) Barnehage (10) Helse (7,5) Sosialhjelp (5) Kultur (2,5) Økonomi (10) Enhetskostnader (5) Nærmiljø og klima (2,5) Saksbehandling (2,5) Vann og avløp (2,5) Brukerperspektiv (2,5) Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. "Karakterboka" til Skaun er nesten uten dårlige plasseringer, med unntak av barnehage og kultur. Så jevnt bra nøkkeltall gjør at kommunen slår andre som har større variasjoner i tallene. 3.1 Frie inntekter og eiendomsskatt Frie inntekter er summen av skatt og rammetilskudd, og vedtas gjennom statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevning, skjønn, overgangsordninger etc. og distriktstilskuddet. Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) er et element som skjermer kommunene mot brå nedgang i rammetilskudd, og omfatter endringer i kostnadsnøkler og de politiske elementene. Endringer i skatt og skjønnstilskudd omfattes ikke. Befolkningstall pr som legges til grunn for utgiftsutjevningen, mens folketallet pr ligger til grunn for innbyggertilskuddet i forslaget til statsbudsjett. Denne korrigeres når befolkningstallene pr er klare. Skattens andel av kommunens samlede inntekter. Dette gjøres ved å redusere den kommunale skattøren mot en tilsvarende økning i inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Reduksjonen i skattøren og økt inntektsutjevning er ment å skulle gi en jevnere inntektsfordeling mellom kommunene, og for Skaun kommune slår dette positivt ut i og med at vi ligger under snitt i skatteinntekter. I skjønnstilskudd for 2014 har Skaun fått til sammen kr , herav kr fra Fylkesmannens basismodell, og kr som en kompensasjon for endringer i inntektssystemet. Pga. den sterke befolkningsveksten har Skaun fått et veksttilskudd på kr i I statsbudsjettet for 2014 framkommer de frie inntektene for Skaun kommune slik: 11

12 Tilskuddselement Beløp - Innbyggertilskudd før omfordeling Omfordeling: Utgiftsutjevning Inntektsgarantitilskudd (INGAR) -445 Særskilte tilskudd 357 Regionpolitiske tilskudd: Skjønnstilskudd Veksttilskudd 828 Sum rammetilskudd eks. inntektsutjevning Inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatteinntekter Sum skatt og rammetilskudd Over potten for søknadsskjønnet, som Fylkesmannen disponerer, har vi for 2014 søkt på følgende prosjekt: Prosjektnavn Søknadsbeløp Helhetlig ledelse med elektronisk styringsverktøy Ekstraordinære planleggingsutfordringer knytta til stor befolkningsvekst Forebygging i folkehelseperspektiv Sum søknadsbeløp Fylkesmannen har pr ikke ferdigbehandlet søknadene. Eiendomsskatt: Det er i sist vedtatte økonomiplan forutsatt en opptrapping av eiendomsskatten på verk og bruk fra 6 promille i 2013 til maksimalsatsen 7 promille i Videre er det forutsatt gjeninnføring av eiendomsskatt på boliger og andre eiendommer med 4 promille fra og med Dette gir anslagsvis 9,1 mill. kr i merinntekt i Andre generelle statstilskudd: I denne inntekta på kr inngår ulike kompensasjonsordninger for rente- og avdragsutgifter. Kr gjelder kompensasjon skolebygg for hhv. utbygging av skolebygga for 6-åringene samt utbygging av ungdomskolen. Kr gjelder kompensasjon for utbygging av Rossvollheimen. Tabellen under viser budsjetteringa for de frie inntektene : Regnskap Oppr.bud Rev.bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd SUM FRIE INNTEKTER

13 3.2 Eksterne finansutgifter/-inntekter Salgssummen fra salget av B-aksjene i 2010 ble brukt til å nedbetale på gjelda. Totalt ble det nedbetalt ekstraordinært avdrag på om lag 122 mill. kr. Gjeldsutviklingen de 5 siste år framgår av tabellen under. Gjeld/År Investeringer Formidlingslån Sum gjeld I kostraindikatoren under er lånegjelda uttrykt i kr. pr. innbygger. Skaun har, etter innfrielse av lån ved bruk av salgssummen kommunen fikk ved salg av B-aksjene i Trønder energi, kommet ned på et greit nivå, etter at kommunen lå på topp i Netto lånegjeld i kr. pr. innbygger (i 1000 kr) Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Grunnlag for beregningen av rente for 2014 er følgende prognose for lån til investeringer: Beløp i kr. Lån pr Innbetalt avdrag Låneopptak 2013 ØR 2/ Prognose samla lån Beregningsforutsetningene for renteutgiftene i 2014: Lånebeløp Rentefot Renteutgift Fastrente Husbanken 13,1 mill kr. 3,20 % Fastrentelån KLP/Kommunekreditt 16,7 mill kr. 3,75 % Lånesum flytende rente 232,7 mill kr 4,5 % Renter nye lån 4,5 % Sum I tillegg er det budsjettert med ei renteutgift på formidlingslån med kr , som til sammen gir ei renteutgift i 2014 på kr Når det gjelder avdrag er den beregnet ut fra den veide levetiden for anleggsmidlene, og er beregnet til kr Økte renter og avdrag kommer som en driftskonsekvens på de nye investeringsprosjektene som foreslås, og der finansieringa skjer ved bruk av lån. På lånekalkulatoren i Arena er 4,5 % rente benyttet, og avdragstida er tilpasset avskrivningstida for anleggsmiddelet, som gir ei avdragstid i snitt på om lag 30 år. Målsetningene med finansforvaltningen er (pkt. 1.1 i Finansreglementet): 13

14 1. Opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for å ta høyde for svingningene i finansmarkedene. 2. Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 2,1 %- poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko. Videre er det i finansreglementet pkt. 4.8 fastlagt at midlene som tas ut fra fondet skal være opptjent og regnskapsført som bufferfond før anvendelse ved at oppnådd avkastning i regnskapsåret disponeres ved årsoppgjør iht. målsetningene budsjettert uttak i regnskapsåret budsjetteres som uttak fra bufferfondet i forbindelse med ordinær budsjettprosess Denne budsjettdisposisjonen (handlingsregelen) er håndtert ved at det er budsjettert med en gevinst på 5,1 %, som utgjør kr , og denne gevinsten er satt av til bufferfond og inflasjonsjusteringsfond med kr på hver av de to fonda. Til bruk i driftsbudsjettet er det budsjettert med kr ved bruk av bufferfondet. Rammen til driftsformål blir da ikke avhengig av utviklingen på finansmarkedet, da allerede opptjent gevinst benyttes i driftsbudsjettet. Renteinntektene og gevinst finansplasseringene, utgjør til sammen kr og fordeler seg slik: - Utbytte TrønderEnergi kr Renter Formidlingslån kr Renter bankinnskudd/diverse renteinntekter kr Gevinst finansplasseringer kr Utbytte i TrønderEnergi er redusert til det halve sammenliga med utbetalt utbytte i 2013, hvor Skaun fikk utbetalt kr Tabellen under oppsummerer netto finansinntekter/-utgifter: Regnskap Oppr.bud Rev.bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter,oa finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag sosiallån Avdrag på lån Sosiale utlån NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Lønns- og prisstigning I konsekvensjustert budsjett er det lagt inn ny tarifflønn etter de sentrale og lokale lønnsforhandlingene i Kommunal deflator for 2014 er anslått til 3,1 %, herav en lønnsvekst på 3,5 %. 14

15 I likhet med den praksis som har vært vanlig over flere år, har kommunen ikke praktisert en ordning med en generell økning av driftsutgiftene i tråd med prisstigningen. Intensjonen er likevel at enhetene skal oppdatere budsjettgrunnlaget med nye kjente priser på ulike løpende avtaler og engasjement. Øvrige årlige prisstigninger forutsettes inndekket gjennom kontinuerlige effektiviseringstiltak. Lønnsveksten i statsbudsjettet er fastlagt til 3,5 %. Ut fra dette er det avsatt en lønnsreserve på kr i budsjettet for Pensjonsutgifter KLP operer med følgende beregnet premie for de forskjellige ordningene i 2014: - Fellesordningen 24,7 % - Sykepleieordningen 23,0 % Folkevalgtordningen i sin gjeldende form er avviklet. Kommunen vil måtte ta stilling til valg av modell og tidlig i 2014, og konsekvensene på premien vil bli avklart i den forbindelse. Pensjonspremien i Statens Pensjonskasse er på 12,25 %. Arbeidstakers andel er på 2 % både for KLP og Statens pensjonskasse. Pensjonsutgiftene for disse premiesatsene er lagt inn i budsjettet på hver enkelt enhet. Etter reglene for føring av pensjonsutgifter skal det også beregnes en pensjonskostnad. Differansen mellom pensjonspremien og pensjonskostnaden er det såkalte premieavviket. Dette er ført under fellesutgiftene. Premieavviket skal utgiftsføres over 10 år fra I tillegg kommer tidligere års premieavvik som utgift. I økonomiplanen er det tatt hensyn til utgiftsføringa av premieavviket fra tidligere år og fra Oppsummert er pensjonskostnadene i 2014 og utviklinga : Pensjonspremie KLP Premieavvik Amortisering tidligere års premieavvik Tilbakeføring overskudd KLP Sum utgifter KLP Utgifter Statens pensjonskasse Sum pensjonsutgifter Utgiftene til pensjon har økt kraftig fra 2012 til Dette er en tendens som fortsetter inn i I løpet av de siste to år øker pensjonsutgiftene med i overkant av 8,4 mill. kr. 3.5 Momskompensasjon investeringer Fra og med 2014 skal all momskompensasjon knyttet til investeringsprosjekter inntektsføres i investeringsregnskapet. For 2014 utgjør dette 21,1 mill. kr. Faktisk mottatt kompensasjon vil være avhengig av framdrifta i de ulike investeringsprosjektene. Eventuelle avvik her vil uansett ikke påvirke driftsbudsjettet. 15

16 3.6 Tilskudd til ressurskrevende brukere Innslagspunktet er kr og kompensasjonsgraden er 77,5 %. Dette betyr at kommunen får refundert 77,5 % av lønnsutgiftene som overstiger kr for den enkelte bruker som omfattes av ordninga. Øvrige kostnader til drift kompenseres ikke. Skaun har 5 brukere i hjemmetjenesten, som faller innenfor ordningen. 3.7 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble innført 1. januar 2012 og de overordende målsettingene med reformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Dette innebærer: a) en sterkere prioritering av folkehelse og forebyggende arbeid b) å behandle flere pasienter i kommunen i stedet for på sykehus For å nå disse målene er det opprettet følgende økonomiske virkemidler: a) Betaling for utskrivningsklare pasienter, som innebærer at kommunen må betale en døgnpris for utskrivningsklare pasienter i sykehus. I 2013 er døgnprisen på kr pr døgn. b) Kommunal medfinansiering, som går ut på at kommunen betaler 20 % av DRGkostnadene for somatiske pasienter fra egen kommune som innlegges i sykehus, med unntak av blant annet fødsler og kirurgiske inngrep. c) Tilskudd til øyeblikkelig hjelp-tilbud, som innebærer at kommunale øyeblikkelig hjelptilbud gis tilskudd etter innbyggertall og estimert forbruk. Skaun kommune mottok kr ,- som rammeoverføring i forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen i Av dette var kr ,- knyttet til medfinansiering og kr ,- til utskrivningsklare pasienter. I 2013 er ikke overføringen spesifisert, men Skaun kommune har, etter tilleggsbevilgning i ØR 2/13 på kr ,- et budsjett på kr ,- til medfinansiering. Denne budsjettramma er videreført i Når det gjelder utskrivningsklare pasienter er det budsjettert med kr ,-, mens forbruket så langt er kr ,-. Dette viser at utskrivningsklare pasienter ikke er noe problem i Skaun kommune, på lik linje med de fleste av landets kommuner. Når det gjelder kommunal medfinansiering, er dette et område som er noe mer komplekst. Å forebygge unødvendige innleggelser i sykehus, krever kjennskap til årsakene til innleggelse og et tett samarbeid med de som har innleggelsesrett. Dette er et arbeid som er tidkrevende og hvor det faglige ansvaret ligger på siden av det kommunale ansvaret. Noen av akuttinnleggelsene i sykehus kan erstattes av en mer effektiv utnyttelse av det kommunale øyeblikkelig hjelp-tilbudet ved Orkdal sjukehus, og dette er et område som det arbeides med. I forbindelse med etableringen av SiO Øyeblikkelig hjelp sengepost med 7 senger ved Orkdal sjukehus, har Skaun kommune mottatt kr ,- i tilskudd for 2013 som tilsvarer kommunens egenadel. Den kommunale øyeblikkelig hjelp posten åpnet og er et samarbeid mellom 12 kommuner i Orkdalsregionen. Tilsvarende budsjettrammer er lagt inn i budsjettet for

17 3.8 Bruk og avsetninger til fond Ubundne disposisjonsfond I økonomiplanen for ble det lagt to forutsetninger for å bygge opp de ubundne disposisjonsfondene. Den første forutsetningen var at for å bedre den økonomiske handlefriheten og sikre seg mot underskudd, skulle vi skrittvis bygge inn et netto driftsresultat på 3 %, etter følgende opptrappingsplan: % kr % kr % kr Den andre forutsetningen var å foreta avsetninger iht. reglement og vedtak, dvs. å bygge opp igjen de fondene som ble tømt fram mot Med bakgrunn i overskudd i 2009 og 2010 er oppbyggingen av disse fondene gjennomført. Tabellen under er fra Kostra og viser utviklingen i netto driftsresultat for Skaun og sammenligningsgruppene. Denne kostraindikatoren viser at målsettinga om et netto driftsresultat på 3 % ble oppnådd i 2009, og har siden holdt seg over dette nivået. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Skaun 3,1 9,8 7,0 3,6 Kostragruppe 7 2,0 2,4 2,2 2,5 Sør-Trøndelag 4,4 4,2 3,0 4,2 Landet 2,7 2,2 1,8 2,6 I tabellen under er det lagd et estimat for beholdningen av disposisjonsfondene pr Pr Bruk/avsetning 2013 Estimat DRIFTSFONDET NÆRINGSUTVIKLINGSFONDET TAPSFOND FORDRINGER BUFFERFOND, FINANSFORVALTNING P-ANLEGG BØRSA RENTEREGULERINGSFOND FLYKTNINGETJENESTEN INFLASJONSJUSTERINGSFOND TIL FIN. AV INV.PROSJ. 327, DISP.FOND ROSSVOLLHEIMEN SKOLEUTBYGGINGSFOND DISP.FOND (PREMIEAVVIK) OVERSKUDDSFOND OVERSKUDDSFOND Sum DISPOSISJONSFOND I kolonnen som viser endringene i 2013, er det tatt hensyn til budsjettert bruk og avsetning i driftsbudsjett og investeringsbudsjett, samt årsoppgjørsdisponeringa kommunestyret gjorde ved behandlinga av regnskapet for Netto tilgang i 2013 er estimert til kr

18 Kostraindikatoren under viser størrelsen på disposisjonsfond uttrykt som % av brutto driftsinntekter. Pga. de gode driftsresultatene har vi hatt en god vekst i disposisjonsfondene. Dette har gitt en bedre handlefrihet og styrket egenkapitalen til kommunen. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Skaun 1,1 4,9 8,0 13,1 Kostragruppe 7 5,4 5,7 5,6 5,9 Sør-Trøndelag 2,6 3,7 3,4 3,9 Landet 4,6 4,6 4,5 4,9 I konsekvensjustert budsjett for 2014 er det gjort avsetninger på kr , fordelt slik: Driftsfondet kr Bufferfond finansforvaltning kr Inflasjonsjusteringsfond kr Avsetningen på kr utgjør om lag 3,0% av driftsinntektene i I konsekvensjustert budsjett er disp.fond p-anlegget budsjettert til bruk i 2014 med 1 032, og da er fondet i sin helhet brukt. Bundne driftsfond Bruk/avsetning i økonomiplanperioden Saldo pr (estimat) "Udekket underskudd tidl.år" Plansaksbehandling Byggesaksbehandling Kart og oppmåling Slam Vann Avløp Feiing SUM For sjølkostfondene er bruk og avsetning satt opp i samsvar med prognosen for fondene. Forutsetningene for prognosene er at investeringsprosjektene gjennomføres slik det framgår av investeringsbudsjettet, og at tidsfristene for bruk av fond overholdes. Tabellen under oppsummerer hovedtallene for avsetningene: Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Dekning tidl års merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk tidl års mindreforbruk Bruk ubundne avsetninger Bruk bundne avsetninger NETTO AVSETNINGER Skaun kirkelig fellesråd. I sitt budsjettforslag søker fellesrådet Skaun kommune om ei bevilgning på kr Søknaden er kr høyere enn overføringen til fellesrådet for Fellesrådet grunngir økningen med ønske om: 18

19 - Økt stillingsressurs på sekretærstillingen fra 20 % til 100 %. - Økte utgifter til nye koralbøker og salmebøker ifm. med ny lovpålagt gudstjenestereform - Vedlikehold av kirkene. - Lønnstigning på 3,7 % og prisstigning på 3%. I budsjettforslaget er det foreslått en økning i bevilgningen begrenset til kompensasjon for lønnsog prisstigning på 3,5 % (kommunal deflator). Foreslått bevilgning for 2014 er kr For øvrig følger Skaun kirkelig fellesråd budsjett som vedlegg Disponible ressurser før tiltak Med bakgrunn i forutsetningene som er gjennomgått under foregående punkter viser tabellen under en oversikt over rommet for nye tiltak det enkelte år i økonomiplanperioden før evt. tiltak/investeringer tas inn i forbindelse med budsjettbehandlingen for Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Overført investbudsjett TIL FORDELING DRIFT Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk (-) Tabellen over viser kommunens handlingsfrihet, før nye drifts- og investeringstiltak er lagt inn. Eiendomsskatt på boliger fra og med 2014 er lagt inn i tabellen, tilsvarende 9,1 mill. kr. I kapittel 5.13 er det redegjort for de ulike nye tiltakene som er foreslått for å komme i balanse. 19

20 4 Utfordringer, strategier og hovedprioriteringer Som en lavinntektskommune, vil det alltid være en utfordring for Skaun kommune å balansere driften mellom økning i aktivitetsnivå og inntektsnivå. Det gir oss utfordringer i å balansere de inntekter vi har opp mot et utgiftsnivå vi er i stand til å håndtere og oversikten over kommunens frie inntekter sammenlignet med øvrige kommuner viser at dette er spesielt viktig og utfordrende for en kommune som Skaun. Mye takket være god budsjettdisiplin, og fokus på riktig tjenestetilbud, har vi i dag relativt bra handlingsfrihet. Imidlertid er det vesentlig å ta med når vi skal balansere et budsjett for 2014 at Skaun kommune har økt driftsnivået på flere viktige områder inneværende budsjettår. Både innenfor områder som barnehage, skole og teknisk er driftsbudsjettet økt i Vi har også hatt større utgifter til våre forpliktelser i samhandlingsreformen enn budsjettert. Til sammen er det gitt tilleggsbevilgninger, i forbindelse med behandlingen av ØR 1 og 2, på rundt 6,9 mill. kr. Tilleggsbevilgningene er i all hovedsak finansiert ved økt bruk av driftsfond, økt utbytte fra Trønderenergi, samt økte skatteinntekter. Omtrent halvparten av tilleggsbevilgningene er videreført i driftsbudsjettet for 2014, og dette knytter seg hovedsakelig til tiltak innenfor skole, barnehage og samhandlingsreformen. I tillegg noen mindre tilleggsbevilgninger. I kommende økonomiplanperiode vil de største utfordringene knyttet til økonomi, komme i slutten av perioden. Dagens driftsnivå vil kunne videreføres i 2014 og 2015, uten de store tiltakene, men når effekten av de store investeringene slår inn i driftsbudsjettet fra og med 2016 må det settes inn ytterligere tiltak for å komme i balanse. Vi nyter fortsatt godt av svært lav rente. Den lave renten har bidratt til bedret økonomisk resultat de siste årene, og det at de varslede renteøkningene lar vente på seg bidrar også positivt til kommunens økonomiske situasjon. Imidlertid er dette markedet svært usikkert, og det er nødvendig å ta høyde for mulig høyere nivå. Lavt rentenivå og god økonomidisiplin både blant politikere og ansatte de siste årene har bidratt til at vi har fylt opp igjen de fondene vi måtte saldere driften med frem mot For å unngå at finansiering av investeringer skal ta for stor andel av driftsbudsjettet gjennom økte renter og avdrag, bør vi årlig sette av midler på fond for å ha egenkapital til fremtidige investeringer slik at vi ikke må fullfinansiere alle investeringer med lån. Det økonomiske målet om å avsette 3 % av kommunens totale inntekter til driftsfond er videreført i hele planperioden. Dette utgjør en årlig avsetning på rundt 13 mill. kr. Dette er midler som skal ta høyde for evt. endringer som oppstår i løpet av året og som vi vet vil oppstå samt å sette av til egenkapital til fremtidige investeringer for å redusere behovet for låneopptak. Rådmannen har i det framlagte forslaget til økonomiplan redusert avsetningen i de to siste årene fra 3% til 2%. Dette for å komme i budsjettmessig balanse i perioden. Økning i behov og folketall viser tydelig hvor viktig det er å holde trykket oppe med å få etablert og holde vedlike en sunn økonomi med handlingsrom. I fremlagte forslag for budsjett for 2014 er eiendomsskatt for boliger medtatt (sats 4 promille), og eiendomsskatten for verker og bruk er satt til 4 promille. I økonomiplanen er det lagt inn en økning til 5 promille fra og med Tiltross for merinntekter på eiendomsskatt i størrelsesorden 8-9 mill. kr, er ikke dette nok for å komme i balanse fra og med