Budsjett 2013 og økonomiplan

Transkript

1 Budsjett 2013 og økonomiplan Rådmannens budsjettnotat Børsa ESA-sak: 12/766

2 Innhold 1 Rådmannens innledning Overordna målsettinger og strategier Befolkning Økonomiske forutsetninger Sentrale føringer statsbudsjettet Budsjettforutsetninger lagt til grunn for Frie inntekter og eiendomsskatt Eksterne finansutgifter/-inntekter Lønns- og prisstigning Pensjonsutgifter Momskompensasjon investeringer Tilskudd til ressurskrevende brukere Bruk og avsetninger til fond Skaun kirkelig fellesråd Disponible ressurser før tiltak Utfordringer, strategier og hovedprioriteringer Risikovurdering Kommunens tjenesteproduksjon (rammeområdene) Sentraladministrasjonen Mål og resultat Kort beskrivelse av budsjettområdet Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2012 til Skoler inkl. SFO Mål Kort beskrivelse av området Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2012 til Barnehager Mål Kort beskrivelse av området Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2012 til Barn, familie og helse Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer

3 5.4.4 Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2012 til NAV Skaun Mål: Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer: Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2012 til Kultur, fritid og frivillighet Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2012 til Institusjonsbaserte tjenester Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2012 til Hjemmebaserte tjenester Mål Beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2012 til Driftskontoret Mål Beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2012 til Teknisk kontor Mål Kort beskrivelse av enheten: Nøkkeltall og indikatorer: Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2012 til Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B Fordeling netto driftsutgift til budsjettområdene Arena budsjettversjon drift Investeringer Budsjettskjema 2A: Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 2B: Fordeling av investeringer i anleggsmidler på prosjekt Kommentarer investeringsbudsjettet Rådmannens anbefaling

4 1 Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette frem notat vedr. budsjett for 2013 / økonomiplan Budsjettet og økonomiplanen er et resultat av omstillingsarbeidet som er gjort så langt fra alle deler av organisasjonen, tillitsvalgte og politikere. Det er over flere år lagt ned en betydelig innsats for å få tilpasset aktivitetsnivået til inntektsnivået i Skaun inneværende år har det vært noe lavere aktivitet, men det er spesielt viktig fremover at omstillingsarbeid skal og må være et kontinuerlig arbeide med å finne best mulig løsninger for Skaun-samfunnet ut fra de samlede ressursene vi rår over. I Skaun har vi hatt en god folketallsvekst over flere år og i april 2012 passerte vi 7000 innbyggere De siste 4 kvartalene var folketallsveksten på hele 4,1 %, og selv om vi ser at veksten sannsynligvis fortsatt vil være høy er det ikke sannsynlig at den vil ligge så høyt over lengre tid. Den høye folketallsveksten medfører høyere inntekter, men også et økt utgiftsbehov. I budsjettnotatet er det lagt opp til at kommunens tjenestetilbud opprettholdes på dagens nivå dvs. ingen reduksjoner/omstillinger, og på områder som barnehage og skole styrkes gjennom økte ressurser. I tillegg videreføres styrkinger gjort i 2012 innen barnevern, sosialhjelp, næringsarbeide gjennom næringshage, tilskudd private barnehager, brann- og redning mv. Det er ikke gitt rom i forslaget for større vedlikeholdsarbeide på bygninger, samt fornyelse av nødvendig utstyr for vedlikehold/grøntanlegg, dette bør prioriteres i sterkere grad i de kommende årene. Vi ser også i 2012 av sammenligningstall at vi drifter kommunen effektivt og innbyggerundersøkelsen og brukerundersøkelsene vi har gjennomført både i 2010, 2011 og 2012 viste i all hovedsak at våre innbyggere er fornøyde med de tjenestene våre mange dyktige medarbeidere hver dag yter. Det er svært viktig at vi fortsetter arbeidet med å bruke og utvikle kommunens helhetlige resultatstyringssystem for å sikre stabilitet, kontroll og kvalitet. I det videre er et mål å få etablert dagens internkontroll og kvalitetssystem elektronisk og helhetlig. Det vil fortsatt være behov for ytterligere tiltak for å skape samsvar mellom utgifter og inntekter, enten gjennom reduserte utgifter eller ved økte inntekter og dette behovet synliggjøres i økonomiplanperioden når nye investeringer som ny barnehage i Buvika, ny skole i Børsa og utvidelse av Buvik skole er ferdig og vil forsterkes ytterligere dersom Skaun kommune skal ha ambisjoner om å foreta investeringer i boliger til eldre/demente og yngre funksjonshemmede. Økonomien er fortsatt stram, og vil bli svært stram mot slutten av økonomiplanperioden når nyinvesteringene/nye låneopptak iverksettes. Det betyr at det i økonomiplanperioden vil være behov for økte inntekter, fortsatt omstilling eller reduksjon i driftsnivået. I tiltakslisten er det lagt inn årlige innsparingskrav i 2015 og 2016 for at vi skal komme i balanse i perioden. Budsjettprosessen for 2013 følger samme mal som for foregående år, der politisk nivå, administrasjon/enhetsledere og tillitsvalgte i fellesskap har arbeidet sammen for å få sluttført et realistisk budsjett i balanse. Rådmannen opplever denne arbeidsformen som svært verdifull og en viktig faktor i budsjettarbeidet. I tillegg til at vi får større kunnskap og forståelse for hverandres utfordringer skapes større forpliktelse overfor vårt felles styringsdokument for kommende økonomiplanperiode. Forslaget fremkommer som et resultat av det felles arbeid og innspill som er fremkommet gjennom strategikonferansene og temamøter i formannskapet. Formannskapet er det politisk ansvarlig organ for budsjettarbeidet og vil fremme innstilling om budsjett 2013 / økonomiplan 4

5 overfor kommunestyret. Kommunestyret behandler budsjett 2013 / økonomiplan i kommunestyremøte 13. desember

6 2 Overordna målsettinger og strategier I Skaun er det besluttet at vi skal etablere og innføre et helhetlig resultatstyringssystem, med 2011 som første driftsår. Vi er ennå i en tidlig fase i dette arbeidet, og gjør kontinuerlige erfaringer både med hensyn til årshjulet, dialoger og styringsdokumenter. Resultatstyringssystemet bygger på vedtatte overordnede strategier og mål i kommuneplanens langsiktige del på fokusområdene/dimensjonene Samfunn Sikre trygghet, trivsel og tilhørighet for alle skauninger Øke busetting og sysselsetting gjennom å tilby attraktive buområder og næringsarealer Ta vare på- og videreutvikle lokal identitet gjennom å legge vekt på miljø, kultur og estetikk Tjenestekvalitet Skape- og utvikle tjenester i samspill med innbyggernes behov ut fra tilgjengelige ressurser Organisasjon Videreutvikle en fleksibel og endringsdyktig organisasjon gjennom motiverte, engasjerte og kreative medarbeidere Økonomi Legge økt vekt på økonomisk planlegging og styring for å oppnå handlefrihet til å løse prioriterte oppgaver I Skaun ønsker vi å utvikle et styringssystem som gir politikerne mulighet til å sette mål definere rammer og sikre resultater. Helhetlig styring for oss er tre ting. - Resultatfokusering Vi skal ha mindre fokus på tiltak og mer fokus på resultat, dvs. hva vi faktisk oppnår med de pengene vi bruker - Styring på flere dimensjoner enn bare økonomi Vi har tidligere i all hovedsak bare styrt etter over- og underskudd i budsjettet, lite på omfang og innhold i tjenestene det skal styres på dimensjonene samfunn, tjenestekvalitet, organisasjon og økonomi - Styringsdialog Vi skal etablere verktøy, prosesser og rutiner for å bestille mål og evaluere resultater både internt, mellom administrasjon og politikere, mellom organisasjonen og brukerne og med innbyggerne I 2012 har vi startet på arbeidet med å rullere kommuneplanen, og i kommunestyret ble forslag til ny/revidert samfunnsplan vedtatt lagt ut på høring. I løpet av første kvartal 2013 vil kommunestyret vedta ny kommuneplanens samfunnsdel samfunnsplanen, med nye overordnede mål og prioriteringer. Parallelt og i forlengelsen av dette arbeidet vil rullering av arealplanen pågå. Også i 2012 har vi gjennomført brukerundersøkelser på nær alle tjenesteområder i kommunen samt innbyggerundersøkelse. Vi er nå i løpet av november 2012 i gang med å gjennomføre medarbeiderundersøkelsen blant alle medarbeidere i kommunen. Det er i tillegg etablert og gjennomført prosesser for å sikre dialog i oppfølgingen av undersøkelsene, som dialogkonferansene mellom brukere/brukerrepresentanter, politikere og kommunale medarbeidere, og disse oppsummeringene ble fremlagt til første strategikonferanse i kommunestyret

7 Vi vil også for 2013 gjennomføre brukerundersøkelser for å få tilbakemeldinger på tjenestene. Ny innbyggerundersøkelse planlegges gjennomført siste år i denne valgperioden slik at nytt kommunestyre har ferske data å arbeide ut fra første år i ny kommunestyreperiode. 7

8 2.1 Befolkning år Folketall i alt Netto bef.vekst Netto innflytting Fødselsoverskudd Innbyggere 1-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere 67 år og over Innbyggere år Innbyggere 80 år og over Skaun kommune har hatt en god folketallsutvikling de siste årene, og vi ser at etter at ny E39 åpnet i 2005 har folketallet økt ytterligere. Dette er svært positivt for Skaun-samfunnet, økt innbyggertall gir større muligheter for å gi et bredt og kvalitativt godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere men det gir og store utfordringer i å skape rom for nødvendige investeringer for å håndtere veksten var folketallet mens det var på 7.063, som gir en befolkningsvekst på 122 personer første halvår. Av denne økningen er fødselsoverskuddet på 20 og nettoinnflyttinga på 102. Det har i løpet av 2011 og 2012 vært betydelig større byggeaktivitet enn de foregående årene etter finanskrisen, noe som etter all sannsynlighet vil gi positive utslag i ytterligere økt folketall i år og neste år/kommende årene. Skaun har en ung befolkning sammenlignet med både fylke og landet, og lavere andel eldre enn fylke og landet: Befolkningsstruktur Prosent Kommunen Fylket Landet Andel barn og unge 0-17 år 25,8 22,5 22,7 Andel eldre 80 år og over 3,8 4,4 4,5 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, vestlig Prosent 0,8 1,6 2,4 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, ikke-vestlig Prosent 1,7 4,8 7,2 8

9 Som det fremgår av tabellen under øker elevtallet i Skaun-skolene i de kommende årene, og estimert tjenestebehov og kapasitet fremlagt i grunnlagsdokument til strategikonferansene i 2012: Elevtall i Skaun pr tall fra Folkeregisteret, GSI 2007/ / / / / / / / / /17 Buvik skole Børsa skole Jåren/Råbygda Venn Viggja SUS Estimert tjenestebehov og kapasitet 2012 jfr. grunnlagsdokument, Strategikonferanse / Barnehager kommunale (2011) Buvik skole Børsa skole Jåren og Råbygda skole Venn skole Viggja Skaun ungdomsskole Behov Kapasitet (40) +58private (55) (117 pr.i dag) ( ) = Midlertidig kapasitet 2.2 Økonomiske forutsetninger Som en følge av stor økning i folketall har det vært gjennomført store investeringer de seneste årene, noe som sammen med høyt driftsnivå innen tjenesteproduksjon bidro til at vi hadde en økonomisk situasjon som i mange år har vært svært anstrengt, og som medførte at vi en periode i 2010 stod innmeldt i ROBEK-registeret. Skaun kommune har i 2009 og 2010 gjennomført en reduksjon i driftsnivået, samtidig som vi solgte våre B-aksjer i TrønderEnergi for å betale ned på en svært høy lånegjeld. Dette sammen med fortsatt lave renter har bidratt til at vi har klarte å få balanse mellom inntekter og utgifter, og vi ble utmeldt av Robek-registeret Imidlertid økte vi opp driftsnivået på flere områder både i 2011 og 2012 gledelig økning i barnetallet bidro til at nye barnehageavdelinger ble etablert. I tillegg har kommunestyret styrket ressurstilgangen betydelig til barnevern og sosialhjelp begge årene. Vi har hatt betydelig trykk på arbeidet med å få kontroll over den økonomiske situasjonen pr. i dag har vi kontroll - men det vil kreve disiplin og utholdenhet både fra politikere, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte å fortsette det krevende og nødvendige effektiviserings- og omstillingsarbeidet. Spesielt i kommuner med vekst er dette helt nødvendig, og en forutsetning dersom vi skal skape handlingsrom til å håndtere endrede oppgaver, krav og investeringer Sentrale føringer statsbudsjettet 2013 Statsbudsjettet er styrende for hvilke inntekter kommunen har til rådighet i kommende år, og med flertallsregjering kan vi anta at det blir små avvik mellom det fremlagte forslaget til statsbudsjett og det som vedtas i desember. 9

10 Kommunesektorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør om lag 80 % av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. Forslaget til statsbudsjettet vil for 2013 gi en stram kommuneøkonomi. Utgifter til lovpålagte tjenester og pensjonskostnadene vokser mer enn inntektene. Iflg. Kommunenes Sentralforbund må innbyggerne være forberedt på omlegginger eller kutt i tjenestetilbudet i mange kommuner. Befolkningsutvikling/folketallsvekst, økte pensjonskostnader og vedlikehold øker kostnadene mer enn veksten i frie inntekter, og det medfører at veksten i frie inntekter er for lav til bare å videreføre det eksisterende tilbudet, nye tilbud øker kommunenes utfordringer tilsvarende. En av de største endringer som er gjort på mange år er at de øremerkede tilskuddene til barnehageformål ble tatt inn som del av rammeoverføringen i I tillegg ble også midler til krisesentre og kvalifiseringstilskuddet innen sosialtjenesten innlemmet. Økt andel frie inntekter er ment å gi større rom for lokale prioriteringer for kommunene. Innlemminger 2013?, nytt øremerka tilskudd lærertetthet i ungdomsskolen, rusarbeid. Handlingsrom og forutsigbarhet er viktig for kommunene. Dette blir svært viktig i gjennomføringen av samhandlingsreformen, å sikre at kommunens kostnader dekkes fullt ut. 10

11 3 Budsjettforutsetninger lagt til grunn for 2013 Budsjettet for 2013 baserer seg på de forutsetninger som er lagt til grunn i forslag til statsbudsjettet som ble fremlagt 8. oktober 2012, samt de lokale forutsetninger som følger av gjeldende budsjett og økonomiplan og politiske vedtak i inneværende budsjettår. Kommunal Rapport legger hvert år frem en rangering av kommunene i Norge, og denne tar utgangspunkt i innrapporterte Kostra-tall. For Skaun kommunes del viser den at vi har en kostnadseffektiv drift. Kommunebarometeret 2012 Skaun Totaltabellen Uten korrigering for inntektsnivå Korrigert År Plass Endring Plass Endring inntekt Samlet karakter og plassering per sektor Skaun kommune Plassering Karakter Grunnskole (20) ,7 3,0 2,6 Pleie og omsorg (20) ,8 5,4 6,0 Barnevern (10) ,2 3,4 2,8 Barnehage (10) ,7 3,2 3,6 Helse (7,5) ,3 2,7 3,2 Sosialhjelp (5) ,8 2,4 1,8 Kultur (2,5) ,7 1,5 2,5 Nærmiljø og klima (2,5) ,0 6,0 6,0 Vann og avløp (2,5) ,3 5,6 6,0 Saksbehandling (2,5) ,0 3,0 1,9 Brukerperspektiv (2,5) ,0 4,7 3,6 Økonomi (10) ,4 5,1 2,0 Enhetskostnader (5) ,0 6,0 6,0 Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. "Karakterboka" til Skaun er nesten uten dårlige plasseringer, med unntak av sosialhjelp og kultur. Så jevnt bra nøkkeltall gjør at kommunen slår andre som har større variasjoner i tallene. Korrigert inntekt er beregnet til å være omtrent på landsgjennomsnittet; bedre enn tidligere. Det forklarer et marginalt fall på totaltabellen i forhold til i fjor. Samlet er dette meget bra. 3.1 Frie inntekter og eiendomsskatt Frie inntekter er summen av skatt og rammetilskudd, og vedtas gjennom statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevning, skjønn, overgangsordninger etc. og distriktstilskuddet. Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) er et element 11

12 som skjermer kommunene mot brå nedgang i rammetilskudd, og omfatter endringer i kostnadsnøkler og de politiske elementene. Endringer i skatt og skjønnstilskudd omfattes ikke. Befolkningstall pr som legges til grunn for utgiftsutjevningen, mens folketallet pr ligger til grunn for innbyggertilskuddet i forslaget til statsbudsjett. Denne korrigeres når befolkningstallene pr er klare. Skattens andel av kommunens samlede inntekter. Dette gjøres ved å redusere den kommunale skattøren mot en tilsvarende økning i inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Reduksjonen i skattøren og økt inntektsutjevning er ment å skulle gi en jevnere inntektsfordeling mellom kommunene, og for Skaun kommune slår dette positivt ut i og med at vi ligger under snitt i skatteinntekter. I skjønnstilskudd for 2013 har Skaun fått til sammen kr , herav kr som inntektssvak kommune (2012: kr ), og kr i basismodellen (2012: kr ). Pga. den sterke befolkningsveksten har Skaun fått et veksttilskudd på kr i I statsbudsjettet for 2013 framkommer de frie inntektene for Skaun kommune slik: Tilskuddselement Beløp - Innbyggertilskudd før omfordeling Omfordeling: Utgiftsutjevning Tilskudd med særskilt fordeling * 0 Korreksjon for elever i statlige og private skoler 495 Inntektsgarantitilskudd (INGAR) -434 Regionpolitiske tilskudd: Skjønnstilskudd Veksttilskudd 958 Sum rammetilskudd eks. inntektsutjevning Inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatteinntekter Sum skatt og rammetilskudd *Gjelder: Kompensasjon samhandlingsreformen, inndelingsstilskudd. Over potten for søknadsskjønnet, som Fylkesmannen disponerer, har vi for 2013 søkt på følgende prosjekt: Prosjektnavn Søknadsbeløp Helhetlig ledelse med elektronisk styringsverktøy Ekstraordinære planleggingsutfordringer knytta til stor befolkningsvekst Forebygging i folkehelseperspektiv Sum søknadsbeløp Fylkesmannen har pr ikke ferdigbehandlet søknadene. 12

13 Eiendomsskatt: I budsjett for 2010/økonomiplan ble det lagt til grunn at eiendomsskatt på boliger skulle opphøre fra og med budsjettåret Det er imidlertid forutsatt eiendomsskatt på verk og bruk, og med maks. opptrapping opp til maks. skattesats som er 7 promille. Promillesatsene som er forutsatt i budsjettet er 4 promille i 2012, 6 promille i 2013 og 7 promille i Andre generelle statstilskudd: I denne inntekta på kr inngår ulike kompensasjonsordninger for rente- og avdragsutgifter. Kr ,- gjelder kompensasjon skolebygg for hhv. utbygging av skolebygga for 6-åringene samt utbygging av ungdomskolen. Kr gjelder kompensasjon for utbygging av Rossvollheimen. Tabellen under viser budsjetteringa for de frie inntektene : Regnskap Oppr.bud Rev.bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd SUM FRIE INNTEKTER Eksterne finansutgifter/-inntekter Salgssummen fra salget av B-aksjene i 2010 ble brukt til å nedbetale på gjelda. Totalt ble det nedbetalt ekstraordinært avdrag på om lag 122 mill. kr. Gjeldsutviklingen de 4 siste år framgår av tabellen under. Gjeld/År Investeringer Formidlingslån Sum gjeld I kostraindikatoren under er lånegjelda uttrykt i kr. pr. innbygger. Skaun har, etter innfrielse av lån ved bruk av salgssummen kommunen fikk ved salg av B-aksjene i Trønder energi, kommet ned på et greit nivå, etter at kommunen lå på topp i Netto lånegjeld i kr. pr. innbygger (i 1000 kr) Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Grunnlag for beregningen av rente for 2013 er følgende prognose for lån til investeringer: Beløp i kr. Lån pr

14 Innbetalt avdrag Låneopptak 2011 ØR 2/ Prognose samla lån Beregningsforutsetningene for renteutgiftene i 2013: Lånebeløp Rentefot Renteutgift Fastrente Husbanken 15 mill kr. 3,20% Fastrentelån KLP/Kommunekreditt 17 mill kr 3,75% Lånesum flytende rente 237 mill kr 4,5% Sum I tillegg er det budsjettert med ei renteutgift på formidlingslån med kr , som til sammen gir ei renteutgift i 2013 på kr Når det gjelder avdrag er den beregnet ut fra den veide levetiden for anleggsmidlene, og er beregnet til kr Økte renter og avdrag kommer som en driftskonsekvens på de nye investeringsprosjektene som foreslås, og der finansieringa skjer ved bruk av lån. På lånekalkulatoren i Arena er 4,5 % rente benyttet, og avdragstida er tilpasset avskriviningstida for anleggsmiddelet, som gir ei avdragstid i snitt på om lag 30 år. Målsetningene med finansforvaltningen er (pkt. 1.1 i Finansreglementet): 1. Opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for å ta høyde for svingningene i finansmarkedene. 2. Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 2,1 %- poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko. Videre er det i finansreglementet pkt. 4.8 fastlagt at midlene som tas ut fra fondet skal være opptjent og regnskapsført som bufferfond før anvendelse ved at oppnådd avkastning i regnskapsåret disponeres ved årsoppgjør iht. målsetningene budsjettert uttak i regnskapsåret budsjetteres som uttak fra bufferfondet i forbindelse med ordinær budsjettprosess Denne budsjettdisposisjonen (handlingsregelen) er håndtert ved at det er budsjettert med en gevinst på 5,1 %, som utgjør kr , og denne gevinsten er satt av til bufferfond og inflasjonsjusteringsfond med kr på hver av de to fonda. Til bruk i driftsbudsjettet er det budsjettert med kr ved bruk av bufferfondet. Rammen til driftsformål blir da ikke avhengig av utviklingen på finansmarkedet, da allerede opptjent gevinst benyttes i driftsbudsjettet. Renteinntektene og gevinst finansplasseringene, utgjør til sammen kr og fordeler seg slik: - Utbytte TrønderEnergi kr Renter Formidlingslån kr Renter bankinnskudd/diverse renteinntekter kr Gevinst finansplasseringer kr

15 Utbytte i TrønderEnergi er redusert til det halve sammenliga med utbetalt utbytte i 2012, hvor Skaun fikk utbetalt kr Tabellen under oppsummerer netto finansinntekter/-utgifter: Regnskap Oppr.bud Rev.bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter,oa finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag sosiallån Avdrag på lån Sosiale utlån NETTO FINANSINNTEKTER/- UTGIFTER Lønns- og prisstigning I konsekvensjustert budsjett er lagt inn ny tarifflønn etter de sentrale lønnsforhandlingene i 2012 for kap. 4. De lokale lønnsforhandlingene ble sluttført Kommunal deflator for 2013 er anslått til 3,25 %, herav en lønnsvekst på 4,0 %. I likhet med den praksis som har vært vanlig over flere år, har kommunen ikke praktisert en ordning med en generell økning av driftsutgiftene i tråd med prisstigningen. Intensjonen er likevel at enhetene skal oppdatere budsjettgrunnlaget med nye kjente priser på ulike løpende avtaler og engasjement. Øvrige årlige prisstigninger forutsettes inndekket gjennom kontinuerlige effektiviseringstiltak. Lønnsveksten i statsbudsjettet er fastlagt til 4 %. Iht. KS sine beregninger er overhenget fra 2012 til 2013 er beregnet til 2,8 %. De lokale lønnsforhandlinger høsten 2012 hadde ei ramme på 1,2 %. Lønnsreguleringene fra dette oppgjøret er ikke lagt inn i lønnsgrunnlaget, men plassert på lønnsreserven for I tillegg er lagt inn på lønnsreserven ytterligere 1,2 % på årsbasis som ramme for mellomårsoppgjøret i 2013, definert som differansen mellom lønnsveksten på 4 % og overhenget på 2,8 %. Det er avsatt en lønnsreserve i budsjettet på 5 mill. kr. Merutgiften for de lokale forhandlingene utgjorde i alt kr på årsbasis. 3.4 Pensjonsutgifter KLP operer med følgende beregnet premie for de forskjellige ordningene i 2013: - Fellesordningen 17,8 % - Sykepleieordningen 19,1 % - Folkevalgtordningen 57,7 % Pensjonspremien i Statens Pensjonskasse er på 12 %. Arbeidstakers andel er på 2 % både for KLP og Statens pensjonskasse. 15

16 Pensjonsutgiftene for disse premiesatsene er lagt inn i budsjettet på hver enkelt enhet. Etter reglene for føring av pensjonsutgifter skal det også beregnes en pensjonskostnad. Differansen mellom pensjonspremien og pensjonskostnaden er det såkalte premieavviket. Dette er ført under budsjettområdet sentraladministrasjonen. Premiavviket skal utgiftsføres over 10 år fra I tillegg kommer tidligere års premieavvik som kommer som utgift. I økonomiplanen er det tatt hensyn til utgiftsføringa av premieavviket fra tidligere år og fra Oppsummert er pensjonskostnadene i 2013 og utviklinga : Pensjonspremie KLP Premieavvik Amortisering tidligere års premieavvik Tilbakeføring overskudd KLP Sum utgifter KLP Utgifter Statens pensjonskasse Sum pensjonsutgifter tilsammen Sum utgifter KLP har økt med kr fra Endringen har kommet på forhold vedr. premieavvik samt tilbakeføring overskudd fra KLP. Selve premien til KLP er lavere i 2013 enn i 2012, mens pensjonskostnaden altså har økt. 3.5 Momskompensasjon investeringer Momskompensasjon fra investeringene skal inntektsføres i driftsregnskapet. Fra 2010 til 2014 skal minimum 20 % pr år overføres til investeringsregnskapet, inntil man til 2014 skal inntektsføre hele momskompensasjonen i investeringsregnskapet. I 2013 skal minst 80 % av momskompensasjonen overføres fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. I budsjettet for 2013 er det ført kr. 3,9 millioner i momskompensasjon, og hele beløpet 100 % - er ført i investeringsbudsjettet. 3.6 Tilskudd til ressurskrevende brukere Innslagspunktet er kr og kompensasjonsgraden er 80 %. Dette betyr at kommunen får refundert 80 % av lønnsutgiftene som overstiger kr for den enkelte bruker som omfattes av ordninga. Øvrige kostnader til drift kompenseres ikke. Skaun har 6 brukere som faller innenfor ordningen, 5 i Hjemmetjenesten og 1 bruker på Rossvollheimen helse- og omsorgssenter. 3.7 Bruk og avsetninger til fond Ubundne disposisjonsfond I økonomiplanen for ble det lagt to forutsetninger for å bygge opp de ubundne disposisjonsfondene. Den første forutsetningen var at for å bedre den økonomiske handlefriheten 16

17 og sikre seg mot underskudd, skulle vi skrittvis bygge inn et netto driftsresultat på 3 %, etter følgende opptrappingsplan: % kr % kr % kr Den andre forutsetningen var å foreta avsetninger iht. reglement og vedtak, dvs. å bygge opp igjen de fondene som ble tømt fram mot Med bakgrunn i overskudd i 2009 og 2010 er oppbyggingen av disse fondene gjennomført. Tabellen under er fra Kostra og viser utviklingen i netto driftsresultat for Skaun og sammenligningsgruppene. Denne kostraindikatoren viser at målsettinga om et netto driftsresultat på 3 % allerede ble oppnådd i Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Skaun 3,1 9,8 7,0 Kostragruppe 7 2,0 2,4 2,2 Sør-Trøndelag 4,4 4,2 3,0 Landet 2,7 2,2 1,8 I tabellen under er det lagd et estimat for beholdningen av disposisjonsfondene pr Pr Endring nto Estimat Driftsfondet Næringsutviklingsfondet Tapsfond fordringer Bufferfond finansforvaltning P.anlegg Rentereguleringsfond Flyktningetjenesten Inflasjonsjusteringsfond Arealplanforvaltning 0 0 Disp.fond øremerket inv.prosjekt /2011 Disp.fond. Rossvollheimen Skoleutbyggingsfond Disp.fond. premieavvik Sum disposisjonsfond I kolonnen som viser endringene i 2012, er det tatt hensyn til budsjettert bruk og avsetning i driftsbudsjett og investeringsbudsjett, samt årsoppgjørsdisponeringa kommunestyret gjorde ved behandlinga av regnskapet for Netto tilgang i 2012 er estimert til kr Kostraindikatoren under viser størrelsen på disposisjonsfond uttrykt som % av brutto driftsinntekter. Pga. de gode driftsresultatene disse tre årene har vi hatt en god vekst i disposisjonsfondene. Dette har gitt en bedre handlefrihet og styrket egenkapitalen til kommunen. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter

18 Skaun 1,1 4,9 8,0 Kostragruppe 7 5,4 5,7 5,6 Sør-Trøndelag 2,6 3,7 3,4 Landet 4,6 4,6 4,5 I konsekvensjustert budsjett for 2013 er det gjort avsetninger på kr , fordelt slik: Driftsfondet kr Bufferfond finansforvaltning kr Inflasjonsjusteringsfond kr Avsetningen på kr utgjør om lag 3,0% av driftsinntektene i I konsekvensjustert budsjett er disp.fond p-anlegget budsjettert til bruk i 2013 og 2014 med til sammen 2.785, og da er fondet i sin helhet brukt. Bundne driftsfond Bruk avsetning Fond Saldo pr Plansaksbehandling Byggesaksbehandling Kart og oppmåling Feiing Slam Vann Avløp Sum For sjølkostfondene er bruk og avsetning satt opp i samsvar med prognosen for fondene. Forutsetningene for prognosene er at investeringsprosjektene gjennomføres slik det framgår av investeringsbudsjettet, og at tidsfristene for bruk av fond overholdes. Tabellen under oppsummerer hovedtallene for avsetningene: Regnskap Oppr.bud Rev.bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Dekning tidl års merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk tidl års mindreforbruk Bruk ubundne avsetninger Bruk bundne avsetninger NETTO AVSETNINGER

19 3.8 Skaun kirkelig fellesråd. I sitt budsjettforslag søker fellesrådet Skaun kommune om ei bevilgning på kr Søknaden er kr høyere enn overføringen til fellesrådet for Fellesrådet grunngir økningen med ønske om: - Ny stilling som diakon i 50 %. - Økt stillingsressurs på sekretærstillingen fra 20 % til 100 %. - Pga. ny gudstjenestereform økte utgifter til nye bøker til musikere/nye salmebøker til kirkene. - Vedlikehold av kirkene. - Lønnstigning på 3,7 %. I budsjettforslaget er det lagt inn kompensasjon for lønns- og prisstigning på budsjettert nivå 2012 (kr ) i henhold til kommunal deflator på 3,3%, som innebærer en økning på kr For øvrig følger Skaun kirkelig fellesråd budsjett som vedlegg. 3.9 Disponible ressurser før tiltak Med bakgrunn i forutsetningene som er gjennomgått under foregående punkter viser tabellen under en oversikt over rommet for nye tiltak det enkelte år i økonomiplanperioden før evt. tiltak/investeringer tas inn i forbindelse med budsjettbehandlingen for Regnskap Oppr.bud Rev.bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Overført investbudsjett TIL FORDELING DRIFT Sum fordelt til drift Merforbrukmindreforbruk Konsekvensjustert budsjett (dvs. opprettholde drifta på 2012-nivå + tilleggsbevilgninger gjort i ØR 1 og 2) har et positivt resultat alle årene

20 4 Utfordringer, strategier og hovedprioriteringer Den økonomiske situasjonen for Skaun kommune er stram, og det vil den fortsatt være fremover. Det gir oss utfordringer i å balansere de inntekter vi har opp mot et utgiftsnivå vi er i stand til å håndtere og oversikten over kommunens frie inntekter sammenlignet med øvrige kommuner viser at dette er spesielt viktig og utfordrende for en kommune som Skaun. Imidlertid er det vesentlig å ta med når vi skal balansere et budsjett for 2013 at Skaun kommune har økt driftsnivået på flere viktige områder inneværende budsjettår. Fra opprinnelig budsjett 2012 ble driftsbudsjettet økt med 13,2 millioner i forbindelse med økonomirapportene til områder som barnevern, sosialtjeneste, klassedelinger Børsa og Buvik skoler, Skaun ungdomsskole, næringsarbeid/deltakelse i Næringshagen i Orkdalsregionen, tilskudd til private barnehager, skoleskyss, brann- og redning, søknadsmidler div. prosjekter, etablering øyeblikkelig-hjelp-enhet, reguleringsplan Fv802 samt ekstraordinært vedlikehold skolene. Disse driftsøkningene er i all hovedsak videreført i budsjettforslaget for I tillegg foreslås det ytterligere økninger på skole og SFO for å imøtekomme økt elevtall dette utgjør i størrelsesorden 1,8 millioner. I tillegg har vi lagt til grunn at Skaun ungdomsskole får 3 nye årsverk gjennom øremerket tilskudd i Statsbudsjettet. For barnehagene foreslås å øke opp til samme driftsnivå som i 2011, dvs. at pålagt innsparing i 2012 kun ble gjort gjeldende for dette året. I forslag til Statsbudsjett for 2013 er øremerka tilskudd til rus innlemmet i rammetilskuddet. I rådmannens forslaget er det budsjettert med en hel stilling fordelt på sosialtjenesten og helsesøstertjenesten. Vi nyter fortsatt godt av svært lav rente. Den lave renten har bidratt til bedret økonomisk resultat de siste årene, og det at de varslede renteøkningene lar vente på seg bidrar også positivt til kommunens økonomiske situasjon. Imidlertid er dette markedet svært usikkert, og det er nødvendig å ta høyde for mulig høyere nivå. Lavt rentenivå og god økonomidisiplin både blant politikere og ansatte de siste årene har bidratt til at vi har fylt opp igjen de fondene vi måtte saldere driften med frem mot For å unngå at finansiering av investeringer skal ta for stor andel av driftsbudsjettet gjennom økte renter og avdrag, bør vi årlig sette av midler på fond for å ha egenkapital til fremtidige investeringer slik at vi ikke må fullfinansiere alle investeringer med lån. Vi ser i planperioden at når utbyggingene på barnehage og skole kommer i gang i 2014 og 2015 balanseres ikke driften uten at vi enten reduserer driften/effektiviserer/strukturendrer tilsvarende eller øker inntektene på annen måte. Det er i forslaget til budsjett lagt inn ca. 3 % netto driftsresultat, som tilsvarer 12 millioner. Dette er midler som skal ta høyde for evt. endringer som oppstår i løpet av året og som vi vet vil oppstå samt å sette av til egenkapital til fremtidige investeringer for å redusere behovet for låneopptak. Økning i behov og folketall viser tydelig hvor viktig det er å holde trykket oppe med å få etablert og holde vedlike en sunn økonomi med handlingsrom. I fremlagte forslag for budsjett for 2013 er ikke eiendomsskatt for boliger medtatt, men eiendomsskatten for verker og bruk er satt til 6 20

21 promille. I økonomiplanperiodens 2 siste år er eiendomsskatt for boliger medtatt for å bidra til finansieringen av utbyggingsprosjektene på barnehage og skole. Det er i budsjettforslaget lagt inn omstillings-/reduksjonstiltak tilsvarende 9 årsverk i økonomiplanperiodens to siste år for å balansere budsjettet. Innen de fleste tjenesteområdene ligger vi på snitt eller under i ressursbruk, ut fra dette gjør kommunens medarbeidere en fantastisk flott innsats i lys av de jevnt over gode tilbakemeldingene i brukerundersøkelsene. Det er derfor viktig å definere nivå og bli enige om hvilke resultater som er oppnåelige ved fortsatt stram drift og i tillegg må vi hele tiden se på fordeling/omfordeling mellom enhetene og sektorene ut fra nivå og behov. Det er et krevende arbeide å til enhver tid finne riktig balanse i trykket på det endrings- og omstillingsarbeide vi igangsetter, samtidig som vi også skal ha forståelse for at medarbeidere i det daglige står i utfordrende situasjoner i å møte den enkelte innbyggers behov og ønsker. Her er det vesentlig at vi arbeider samlet, at vi har stor fokus på nærværsarbeide og at vi gjennom kompetansehevende tiltak og andre tiltak gjør den enkelte og organisasjonen i stand til å løse disse krevende oppgavene til beste for våre innbyggere. Vi har i løpet av inneværende år kommet i gang med oppstart og gjennomføring av samhandlingsreformen. Skaun kommune er positiv til intensjonene i samhandlingsreformen, men det er en forutsetning at reformen fullfinansieres slik at ikke reformen går på bekostning av andre kommunale oppgaver. Pr. i dag omhandler samhandlingsreformen i stor grad medfinansieringsplikt ved sykehusinnleggelser samt mottak av utskrivningsklare pasienter fra dag 1. For 2013 legger vi også til grunn at overførte midler til samhandlingsreformen dekker kommunens faktiske kostnader, og først når regnskapet for 2012 er klart vil vi få full oversikt over om 1. år i reformen er fullfinansiert. Videre ser vi at utfordringer innen helse- og omsorgsområdet endrer seg over tid og blir stadig mer komplekse, eks.vis gjennom tilrettelegging og oppfølging innen demensomsorg og psykisk helse/rus, og dette igjen krever kontinuerlig endring og omstilling av tjenestene. I løpet av 2012 er det gjort et betydelig endringsarbeide innen pleie- og omsorg både ved Rossvollheimen og i Hjemmetjensten, og dette må videreføres inn i Ved Rossvollheimen har en startet et endrings-/omstillingsarbeide ved å omstille en del av driften fra 6 langtidsplasser til 2-3 korttidsplasser/samt å etablere et dagsenter for demente og et utredningsteam for demente. Hjemmetjenesten har hatt og tatt nye oppgaver bl.a. rundt utskrivningsklare pasienter. Sett i lys av fremtidige utfordringer, jfr. samhandlingsreformen med dreining mot mer forebygging, behandling og økt fokus mot de store utfordringene innen demensomsorgen blir det viktig å starte et endringsarbeide. Vi ser at de endringsprosesser som igangsettes som oftest tar lengre tid enn det som legges til grunn som premiss for vedtak. Større tiltak krever god forankring og bred deltakelse blant berørte både medarbeidere og brukere og dette fører til at vi må se større endringsprosesser i et lengre tidsperspektiv før vi kan forvente effektene. I investeringsbudsjettet er det i perioden lagt opp til en betydelig investeringsøkning, gjennom ny barnehage i Buvika, ny Børsa skole og utbygging Buvik skole. Dette utgjør til sammen 230 millioner i økonomiplanperioden. I tillegg foreslås årlige IKT-investeringer, samt investeringer innen vann- og avløpssektoren. Det foreslås også trafikksikkerhetstiltak i økonomiplanperioden på til sammen 2,6 millioner, samt ombygginger på Skaun ungdomsskole. Totalt utgjør investeringsveksten i kommende 4-årsperioden 275 millioner og dette er årsaken til at vi må igangsette effektiviserings-/omstillingstiltak evt. øke inntekter i driftsbudsjettet i 2015 og

22 Det vil bli krevende å gjennomføre disse omstillingstiltakene innen alle tjenesteområdene, og vi ser at dette er et arbeide vi må fortsette med i økonomiplanperioden. I perioden er det underdekning i budsjettet på henholdsvis 3 millioner, 7 millioner og 8 millioner. Det er utarbeidet et generelt reduksjonstiltak balansering av budsjettet som vi må konkretisere i løpet av Skaun kommune deltar i flere interkommunale samarbeidstiltak, og her er det avsatt til budsjett 2013 samme nivå som for Vi er medlemmer både i Trondheimsregionen og Orkdalsregionen. Det er betydelige ressurser i utredningsarbeide som er lagt ned i organisasjonen, spesielt i forbindelse med samarbeidet i Orkdalsregionen de to siste budsjettårene. I løpet av 2012 har kommunen tatt stilling til noen av prosjektene, og innen kort tid ta endelig stilling til de øvrige utredede områdene vi evt. skal samarbeide på innen kommunal tjenesteproduksjon. 4.1 Risikovurdering Risikofaktor Skatteinngang Befolkningsutvikling Regjeringens politikk Pris- og lønnsvekst Renterisiko Ressurskrevende tjenester Arbeidsledighet Vurdering og kommentarer Skatteinntekter utgjør ca. 31,7 % av inntektsgrunnlaget. Lokale endringer kompenseres mot landsgjennomsnittet, men dette forutsetter at skattenivået i landet holder seg opp. Den nasjonale samlede skatteinngangen er derfor svært viktig for kommunens skatteinntekter, og vi er sårbare for endringer Kommunens innbyggertall virker direkte inn på inntektsoverføringene (skatt/ramme). Rammeoverføringene tar utgangspunkt i kjente befolkningstall pr. 1.juli, mens inntektsutjevningen innen skatt beregnes ut fra befolkningstall pr. 1. januar. I tillegg til inntektsoverføringene fra staten, er befolkningsvekst viktig for kommunens utvikling på mange andre områder. Inntektsoverføringene fra staten bestemmes ut fra politiske prioriteringer og kan endres med skiftende regjeringer og den politiske dagsorden. Vi har valgt å legge til grunn de politiske signaler dagens regjering kommer med for hele planperioden, men en må være klar over at stortingsvalg kan bety regjeringsskifte og endrede økonomiske rammebetingelser for kommunen Dersom pris- og lønnsvekst endrer takt, kan det slå mye ut på handlingsrommet, og det blir da avgjørende hvorvidt statens overføringer følger med tilsvarende Rentenivået har ligget lavt i hele 2009 og frem til nå i Prognoser om renteøkning har blitt utsatt som følge av økonomiske problemer utenfor Norge. I vår vurdering har vi lagt til grunn en rentekostnad på 4 %/4,5 % på nye investeringer, og signaler tyder på at dette skal være tilstrekkelig i alle fall i første del av perioden men vi må ta høyde for at dette kan endre seg gjennom bufferfond til rente Innenfor flere områder kan kommunen bli stilt overfor problemstillinger hvor kommunen har ansvar for å legge til rette ressurskrevende tjenester uten at det følger med ekstra finansiering. Budsjettframlegget er basert på kjente forhold, og forutsetter i hovedsak at vi kan løse slike situasjoner innenfor den kostnadsramme som er lagt til grunn Vi har i lang tid hatt lav ledighet, og vi legger til grunn at dette bildet kan 22

23 videreføres i økonomiplanperioden selv om situasjonen i Europa/ny finanskrise kan få virkning for ledigheten her til lands på sikt. 23

24 5 Kommunens tjenesteproduksjon (rammeområdene) I kapitlet under følger en oversikt over hovedmål- og resultater innen rammeområdene, og i tillegg de aktuelle tiltakene som er lagt til grunn for det fremlagte budsjettforslaget. Budsjettskjema 1B viser fordelingen til budsjettområdene, dvs. hva vi bruker på den kommunale tjenesteproduksjonen innen de ulike budsjettområdene/tjenesteområdene i økonomiplanperioden. Denne fordelingen fremkommer under kap. 5 Kommunens tjenesteproduksjon (rammeområdene) under overskriften Ramme for virksomheten. Tabellen under viser samlet sum i fremlagte budsjettforslag til fordeling til kommunal tjenesteproduksjon: Regnskap Oppr.bud Rev.bud Budsjett Budsjett Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Rammeområdene bygger på enhetenes budsjettkommentarer, der de i sine budsjettkommentarer har gitt en beskrivelse av enhetens mål og resultater, samt aktuelle tiltak for å nå målene. Beskrivelsene og tiltakene har utgangspunkt i enhetenes arbeid med innføring av resultatstyring, og vil gjenspeile de mål og resultater som etter hvert vil framkomme i Resultatstyringssystemet. I tillegg er tiltaksdelen for den enkelte enhet basert på den økonomiske utfordringen Skaun kommune sto overfor før konsekvensene av statsbudsjettet for 2012 var kjent. På grunn av knytningen opp mot resultatstyringssystemet, er rammeområdene her basert på enhetene, og samsvarer derfor ikke fullt ut med budsjettets rammeområder. Framstillingen vil være litt ulik, idet beskrivelsene knyttet til skoler og barnehager vil være på et mer overordnet nivå enn for de øvrige områdene som består av enkeltstående enheter. For mer utfyllende informasjon vises det til den enkelte enhets egen beskrivelse i vedlegg 1- Budsjettkommentarer fra enhetene. Brukerundersøkelser. Både i 2010, 2011 og 2012 har vi gjennomført brukerundersøkelser på de fleste tjenesteområder det er utarbeidet undersøkelser på gjennom Bedrekommune.no. Mange norske kommuner benytter dette verktøyet, slik at vi i tillegg til å følge vår egen utvikling over tid også har mulighet til måle oss/speile oss mot andre kommuner. Systematiske gjennomføringer av brukerundersøkelser er ett verktøy vi benytter i resultatstyringssystemet vårt, sammen med økonomi, og formålet er å få mer balansert og objektiv styringsinformasjon som kan legges til grunn for utvikling og prioriteringer i Skaun kommune. I tabellen følger en oversikt over snitt totalt innen hver undersøkelse, en oversikt over alle brukerundersøkelsene er utsendt som grunnlagsdokument til strategikonferansene og Disse viser gjennomgående bra fornøydhet med de kommunale tjenestene, og det er viktig å balansere dette opp mot de samlede ressursene vi har tilgjengelig til enhver tid: 24

25 Skaun 2012 Landssnitt Skaun 2011 Skaun Barnehage 4,8 5,0 4,8 (4,9) 4,8 (4,9) Bibliotek 5,1 4,8 4,5 (4,6) Byggesaksbehandling 4,7 4,3 4,7 (4,5) 4,5 (4,0) Ergo- og fysioterapitjeneste 5,0 5,1 4,7 (5,0) 4,7 (4,8) Helsestasjon 5,1 4,8 4,8 (4,8) 4,6 (4,9) PLO Hjemmetjeneste 5,2 5,0 3,3 (3,3) 3,4 (3,3) PLO Institusjon beboere 5,5 5,2 3,8 (3,3) 3,4 (3,3) PLO Institusjon pårørende 4,7 4,6 3,4 (3,1) 3,3 (3,1) Psykisk helse 3,4 3,5 3,2 (3,2) 3,2 (3,3) SFO 4,4 4,6 4,4 (4,5) 4,6 (4,4) Sosialtjeneste Ikke gj.ført 2,7 3,0 (3,1) 2,8 (2,7) Vann og avløp 4,6 4,7 4,6 (4,6) 4,6 (4,6) Medarbeiderundersøkelse pågår nov.-12 5,0 (4,5) 4,4 (4,4) Innbyggerundersøkelsen 4,1 (4,1) 4,0 (4,1) Kulturskole-foreldre/foresatte 4,7 5,0 PLO bruker dagsenter 5,8 5,4 Utviklingshemmede-brukere 3,4 3,2 Årlige undersøkelsene innen grunnskoleområdet gjennomført (nasjonale prøver, elevundersøkels er). Fremgår for den enkelte skole (nasjonale prøver, elevundersøkel ser). 5.1 Sentraladministrasjonen Mål og resultat. Målene under for enhetene under sentraladministrasjonen, er knytta til de utvalgte indikatorene i Bedre Styring. Resultatindikatorer for økonomi og personalkontoret: Resultat 2011 Mål 2013 Årlig indikatorer: Nærmeste leder 3,6 4,0 Organisering av arbeidet 4,5 4,6 Månedlige indikatorer: Flyt i regnskapsbilag* 88,0 100,0 Riktig utbetalt lønn* 100,0 100,0 *Snittall for året sett under ett. Resultatindikatorer for servicekontoret: Resultat 2011 Mål 2013 Årlige indikatorer: Samarbeid og trivsel 4,9 5,0 Stolthet egen arbeidsplass 4,5 4,7 Nærmeste leder 4,8 4,8 Faglig og personlig utvikling 4,1 4,3 25