Budsjett 2015 og økonomiplan

Transkript

1 2015 og økonomiplan Skaun kommunestyre Sak xx/14, møte ESA-sak: 14/xxx

2 Innhold 1 Rådmannens innledning Overordna målsettinger og strategier Befolkning Økonomiske forutsetninger Sentrale føringer statsbudsjettet forutsetninger lagt til grunn for Frie inntekter og eiendomsskatt Eksterne finansutgifter/-inntekter Lønns- og prisstigning Pensjonsutgifter Tilskudd til ressurskrevende brukere Samhandlingsreformen Bruk og avsetninger til fond Skaun kirkelig fellesråd Disponible ressurser før og etter tiltak Utfordringer, strategier og hovedprioriteringer Risikovurdering Kommunens tjenesteproduksjon (rammeområdene) Sentraladministrasjonen og fellesutgifter Mål og resultat Kort beskrivelse av budsjettområdet Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2014 til Skoler inkl. SFO Mål Kort beskrivelse av området Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2014 til Barnehager Mål Kort beskrivelse av området Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak/endringer fra Barn, familie og helse Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten

3 5.4.5 Tiltak / endringer fra NAV Skaun Mål: Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer: Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2014 til Kultur, fritid og frivillighet Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2014 til Institusjonsbaserte tjenester Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2014 til Hjemmebaserte tjenester Mål Beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2014 til Teknisk kontor Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer: Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2014 til Driftskontoret Mål Beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2014 til skjema 1A Driftsbudsjettet skjema 1B Fordeling netto driftsutgift til budsjettområdene Arena versjonsrapport: Rådmannens budsjettnotat driftsbudsjettet Investeringer skjema 2A: Investeringsbudsjettet skjema 2B: Fordeling av investeringer i anleggsmidler på prosjekt Kommentarer investeringsbudsjettet Rådmannens anbefaling

4 1 Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette frem notat vedr. budsjett for 2015 / økonomiplan et og økonomiplanen er et resultat av arbeidet som er gjort så langt fra alle deler av organisasjonen, tillitsvalgte og politikere. Det er over flere år lagt ned en betydelig innsats for å få tilpasset aktivitetsnivået til inntektsnivået i Skaun. For 2015 ser vi at driftsnivået balanseres godt opp mot inntektene, mens årene deretter gir større utfordringer som en følge av de store investeringene vi er i ferd med å iverksette som ny skole og flerbrukshall i Børsa, ny 8 avdelings barnehage i Buvika, utvidelse av Buvik skole, nye omsorgsboliger og utvidelse av Skaun ungdomsskole blant annet. Dette er som sagt tidligere mål som kommunestyret de siste 5-6 årene har arbeidet mot få orden på økonomien, skape handlingsrom og avsette midler på fond til egenandel til fremtidige investeringer. Det er inspirerende å få lov til å se og følge utviklingene på disse prosjektene å se en nedslitt Børsa skole bli revet og så steg for steg bli bygd opp til en tidsriktig og moderne skole og flerbrukshall, til glede for både små og store i mange tiår fremover. Nettopp fordi vi nå er i gang med et svært omfattende investeringsprogram, spesielt på skole- og barnehagesiden, blir det også helt nødvendig å opprettholde trykket på endrings- og omstillingsarbeidet fremover. For året 2015 er situasjonen betydelig bedret i forhold til fjorårets bilde mange nye innbyggere og veksttilskudd gjør at førstkommende år skal være overkommelig deretter vil de økte låneopptakene til investeringene gi oss en noe strammere utfordring. I 2013 hadde vi høyeste veksttall for Skaun så langt, med 249 nye innbyggere I forslag til statsbudsjettet ser vi at vi får god uttelling for folketallsveksten gjennom veksttilskuddet samtidig som selvfølgelig vekst medfører økt utgiftsbehov når vi skal gi flere innbyggere tjenester. Det er lagt opp til samme tjenestenivå på de fleste områder som i 2014, dvs. ingen reduksjoner/omstillinger som følge av budsjettarbeidet. I 2014 ble to nye barnehageavdelinger opprettet midlertidig ved Ilhaugen barnehage, disse videreføres/overføres til ny Hammerdalen barnehage når den står ferdig fra 1. august Skolene styrkes ift. tidlig innsats, med klassedeling på 1. trinn når gruppa passerer 18 elever, i tillegg legges det opp til en styrking i forhold til barn og unge ved en ny helsesøsterstilling og ny stilling psykiatri/rus som kanaliseres gjennom hjemmetjenesten mot unge brukere. Vi har etablert et helhetlig resultatstyringssystem for å sikre stabilitet, kvalitet og kontroll med kommunens aktiviteter og ressursbruk. For å få et bilde på hvorvidt vi drifter effektivt og har gode eller dårlige tjenester benytter vi ulike typer av styringsdata. Vi ser også i 2014 av sammenligningstall at vi drifter kommunen effektivt og innbyggerundersøkelsen og brukerundersøkelsene vi har gjennomført årlig siden 2010 viser i all hovedsak at våre innbyggere er fornøyde med de tjenestene våre mange dyktige medarbeidere hver dag yter. Vi har de siste to årene arbeidet mye med kommunal planlegging, gjennom både arealplanarbeidet og områdeplaner for Børsa, Buvika og Venn. Videreføring av dette arbeidet vil gjøres også i En viktig oppgave for Skaun-samfunnet i de to kommende årene vil være å se på kommunestrukturen. 50 år etter siste kommunereform har nå Stortinget gitt alle landets kommuner i oppdrag å se på kommunestrukturen og også her i Skaun er vi oppfordret til i et fremtidsperspektiv å vurdere om vi er store nok til å håndtere flere og større oppgaver. 4

5 Kommunestyret har nedsatt ei prosjektgruppe bestående av formannskapsmedlemmene supplert med KrF s kommunestyrerepresentant som er i gang med å utarbeide prosjektplan for arbeidet. I dette arbeidet blir det særlig viktig å få motivert og engasjert kommunens innbyggere, både gjennom undersøkelser og dialoger, til å si noe om hvordan de ser for seg en fremtidig kommunestruktur. Fylkesmennene har fått et særskilt ansvar i å følge opp arbeidet i kommunene. Det er også varslet en ny gjennomgang av kommunenes inntektssystem i løpet av Dette i tillegg til evt. strukturendringer gjør forutsigbarhet i planleggingen utfordrende, men uavhengig av dette må vi til enhver tid skape samsvar mellom utgifter og inntekter, enten gjennom reduserte utgifter eller ved økte inntekter. I økonomiplanperioden ser vi at når de store nye investeringene i skoler, barnehager og idretts-/flerbrukshall er gjennomført vil økonomien strammes til. Det betyr at det i økonomiplanperioden vil være behov for økte inntekter, fortsatt omstilling eller reduksjon i driftsnivået. I tiltakslisten er det lagt inn årlige innsparingskrav i 2016, 2017 og 2018 for at vi skal komme i balanse i perioden. prosessen for 2015 følger samme mal som for foregående år, der politisk nivå, administrasjon/enhetsledere og tillitsvalgte i fellesskap har arbeidet sammen for å få sluttført et realistisk budsjett i balanse. Rådmannen opplever denne arbeidsformen som svært verdifull og en viktig faktor i budsjettarbeidet. I tillegg til at vi får større kunnskap og forståelse for hverandres utfordringer skapes større forpliktelse overfor vårt felles styringsdokument for kommende økonomiplanperiode. Forslaget fremkommer som et resultat av det felles arbeid og innspill som er fremkommet gjennom strategikonferansene og formannskapet. Formannskapet er det politisk ansvarlig organ for budsjettarbeidet og vil fremme innstilling om budsjett 2015 / økonomiplan overfor kommunestyret. Kommunestyret behandler budsjett 2015 / økonomiplan i kommunestyremøte 11. desember Det er gjort et godt og solid stykke arbeid, og det blir helt nødvendig fremover å holde trykket opp på omstillings- og endringsarbeidet for også for årene fremover å finne best mulig løsninger for Skaun-samfunnet ut fra de samlede ressursene vi rår over. 5

6 2 Overordna målsettinger og strategier Visjon Skaun kommune aktiv og attraktiv Overordnede mål Samfunn Skal være blant de beste bokommunene i Midt-Norge ved utgangen av planperioden Skal utvikle lokalsamfunn som legger til rette for aktiv deltagelse, positive helsevalg og en sunn livsstil Øke bo- og etableringslysten gjennom økt fokus på næring, miljø og kultur Tjenester Skape og utvikle tjenester i samspill med innbyggernes behov ut fra tilgjengelige ressurser Organisasjon Videreutvikle en fleksibel og endringsdyktig organisasjon gjennom motiverte, engasjerte og kreative medarbeidere Økonomi Legge økt vekt på økonomisk planlegging og styring for å oppnå handlefrihet og løse Suksessfaktorer prioriterte oppgaver (delmål) tilknyttet de overordnede mål 6

7 I Skaun er det besluttet at vi skal etablere og innføre et helhetlig resultatstyringssystem, med 2011 som første driftsår. Vi er ennå i en tidlig fase i dette arbeidet, og gjør kontinuerlige erfaringer både med hensyn til årshjulet, dialoger og styringsdokumenter. Resultatstyringssystemet bygger på vedtatte overordnede strategier og mål i kommuneplanens langsiktige del på fokusområdene/dimensjonene samfunn, tjenester, organisasjon og økonomi. I Skaun ønsker vi å utvikle et styringssystem som gir politikerne mulighet til å sette mål definere rammer og sikre resultater. Helhetlig styring for oss er tre ting. - Resultatfokusering Vi skal ha mindre fokus på tiltak og mer fokus på resultat, dvs. hva vi faktisk oppnår med de pengene vi bruker - Styring på flere dimensjoner enn bare økonomi Vi har tidligere i all hovedsak bare styrt etter over- og underskudd i budsjettet, lite på omfang og innhold i tjenestene det skal styres på dimensjonene samfunn, tjenestekvalitet, organisasjon og økonomi - Styringsdialog Vi skal etablere verktøy, prosesser og rutiner for å bestille mål og evaluere resultater både internt, mellom administrasjon og politikere, mellom organisasjonen og brukerne og med innbyggerne I mars 2013 vedtok kommunestyret ny samfunnsplan for Skaun kommune, med visjonen aktiv og attraktiv. Også i 2014 har vi gjennomført brukerundersøkelser på nær alle tjenesteområder i kommunen. Vi er nå i løpet av november 2014 i gang med å gjennomføre medarbeiderundersøkelsen blant alle medarbeidere i kommunen. Det er i tillegg etablert og gjennomført prosesser for å sikre dialog i oppfølgingen av undersøkelsene, som dialogkonferansene mellom brukere/brukerrepresentanter, politikere og kommunale medarbeidere. Vi vil også for 2015 gjennomføre brukerundersøkelser for å få tilbakemeldinger på tjenestene. Ny innbyggerundersøkelse planlegges gjennomført siste år i denne valgperioden slik at nytt kommunestyre har ferske data å arbeide ut fra første år i ny kommunestyreperiode. 7

8 2.1 Befolkning Folketall i alt Netto bef.vekst Nettoinnflytting Fødselsoverskudd Innbyggere 0-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere 67 år og over Innbyggere år Innbyggere 80 år og over Tabellen over viser endringen i enkelte befolkningsvariabler i perioden er ikke tatt med, da det per i dag ikke finnes endelig statistikk på de ulike elementene. Fram til 2008 var årsaken til befolkningsveksten jevnt fordelt mellom fødselsoverskudd og innflytting, mens det fra og med 2009 hovedsakelig er netto innflytting til kommunen som er årsak til veksten. Årlig befolkningsvekst ,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % Norge 0,4 0,6 0,6 0,6 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,7 0,6 0,5 0,6 0,6 0,6 0,7 0,9 1,2 1,3 1,2 1,3 1,3 1,8 1,2 Skaun 0,7 0,7 0,4 1,1 1,2 0,2 0,1 0,2 0,5 0,4 0,4 1,0 1,4-0,2 1,2 1,4 1,1 1,9 1,8 2,9 2,0 2,7 4,2 4,3 Grafen over viser den prosentvise befolkningsendringen i perioden Blå strek viser utviklingen i Norge, mens rød strek viser utviklingen i Skaun kommune. Som vi ser av grafen har perioden etter 2004 vært preget av en kraftig befolkningsvekst, og en vekst som er langt høyere enn for gjennomsnittet i landet. I kun ett av årene i perioden har Skaun kommune hatt en befolkningsnedgang (2004). Folketallet i Skaun var i 1991 og i 2014 (tall per 1. januar). Veksten har vært spesielt sterk og vedvarende etter at ny E39 ble åpnet i Dette er svært positivt for Skaun-samfunnet, økt innbyggertall gir større muligheter for å gi et bredt og kvalitativt godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere men det gir og store utfordringer i å skape rom for nødvendige investeringer for å håndtere veksten. De siste årene har vært preget av stor byggeaktivitet, noe som tyder på at befolkningsveksten ikke vil avta de nærmeste årene. 8

9 Som tabellen under viser har Skaun en ung befolkning sammenlignet med tilsvarende tall for hele landet, og en lavere andel eldre enn landet. Befolkningsstruktur Prosent Skaun Norge Andel barn og unge 0-17 år 26,3 21,9 Andel eldre 80 år og over 3,5 4,3 2.2 Økonomiske forutsetninger Kommunens økonomi var under stort press i tiden før Situasjonen var preget av befolkningsvekst, store investeringer, høyt driftsnivå innen tjenesteproduksjonen, høy lånegjeld, og lave inntekter. Kommunen var i en periode i 2010 innmeldt i ROBEK-registeret, da tidligere regnskapsmessig underskudd ikke var inndekket i henhold til vedtatt plan. En del viktige grep innenfor driften ble tatt for igjen å få balanse mellom inntekter og utgifter. Blant annet ble B-aksjene i Trønderenergi solgt. Inntektene fra salget ble brukt til å redusere lånegjelda. Fortsatt kraftig befolkningsvekst, og store investeringer gjør nå at vi igjen er tilbake på 2009-nivå når det gjelder lånegjeld. Imidlertid er forutsetningene for fortsatt drift en helt annen nå enn i Til tross for en styrking av enkelte tjenesteområder, har vi i dag god kontroll over drifta. Kommunen har også tjent på omlegginga av inntektssystemet som ble gjort i 2011 og framover, slik at inntektsgrunnlaget er langt bedre i dag. Gode regnskapsmessige resultater de siste årene, har gjort oss i stand til å bygge opp disposisjonsfondene, samtidig som et varig lavt rentenivå også bidrar positivt. Vi må fortsatt ha et betydelig trykk på arbeidet med å ha kontroll over den økonomiske situasjonen pr. i dag har vi kontroll - men det vil kreve disiplin og utholdenhet både fra politikere, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte å fortsette det krevende og nødvendige effektiviserings- og omstillingsarbeidet. Spesielt i kommuner med vekst er dette helt nødvendig, og en forutsetning dersom vi skal skape handlingsrom til å håndtere endrede oppgaver, krav og investeringer Sentrale føringer statsbudsjettet 2015 Statsbudsjettet er styrende for hvilke inntekter kommunen har til rådighet i kommende år. Det framlagte forslaget til statsbudsjett for 2015 er ennå ikke behandlet i Stortinget for Skaun kommune legger imidlertid til grunn de føringer som er gitt i det framlagte forslaget. Kommunesektorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør om lag 80 % av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. I forslaget til statsbudsjett, er det lagt opp til en økning i de frie inntektene på nivå med tidligere år. Det er fra regjeringens side lagt vekt på at økningen i de frie inntektene må dekke opp økte kostnader knyttet til befolkningsveksten, økte pensjonskostnader og en generell styrking av tjenestetilbudet. Videre er det lagt inn midler for å styrke blant annet helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt å styrke arbeidet innenfor rus og psykisk helse. Regjeringen legger også opp til å styrke kommuner med store investeringsbehov, gjennom å endre ordningen med veksttilskudd. 9

10 3 forutsetninger lagt til grunn for 2015 et for 2015 baserer seg på de forutsetninger som er lagt til grunn i forslag til statsbudsjettet som ble fremlagt 8. oktober 2014, samt de lokale forutsetninger som følger av gjeldende budsjett og økonomiplan og politiske vedtak i inneværende budsjettår. Kommunal Rapport legger hvert år frem en rangering av kommunene i Norge, og denne tar utgangspunkt i innrapporterte Kostra-tall. For Skaun kommunes del viser den at vi har en kostnadseffektiv drift. Kommunebarometeret 2014 Skaun 10

11 Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. Skaun har særlig gode økonomitall, det er sterkt i en kommune med lav korrigert inntekt. Eldreomsorg og enhetskostnader løfter også kommunen betydelig. Det er først og fremst barnehage som trekker ned, samt kultur og saksbehandling (lavt vektet). Vi kan også se på hvor stor andel av nøkkeltallene som er i bruk i årets barometer, som utvikler seg positivt og negativt. I Skaun er andelen nøkkeltall som er forbedret klart større enn andelen som har blitt dårligere. 3.1 Frie inntekter og eiendomsskatt Frie inntekter er summen av skatt og rammetilskudd, og vedtas gjennom statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevning, skjønn, overgangsordninger etc. og distriktstilskuddet. Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) er et element som skjermer kommunene mot brå nedgang i rammetilskudd, og omfatter endringer i kostnadsnøkler og de politiske elementene. Endringer i skatt og skjønnstilskudd omfattes ikke. Befolkningstall pr legges til grunn for utgiftsutjevningen, mens folketallet pr ligger til grunn for innbyggertilskuddet i forslaget til statsbudsjett. Denne korrigeres når befolkningstallene pr er klare. I skjønnstilskudd for 2015 har Skaun fått til sammen 2,8 mill. kr, herav 0,6 mill. kr fra Fylkesmannens basismodell, og 2,2 mill. kr som en kompensasjon for endringer i inntektssystemet. Pga. den sterke befolkningsveksten har Skaun fått et veksttilskudd på nærmere 5,9 mill. kr i

12 I statsbudsjettet for 2015 framkommer de frie inntektene for Skaun kommune slik: Innbyggertilskudd Omfordeling: Utgiftsutjevning Korreksjon for elever i statlige og private skoler Tilskudd med særskilt fordeling Inntektsgarantiordningen Regionalpolitiske tilskudd: Veksttilskudd Skjønnstilskudd Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Anslag skatteinntekter Sum frie inntekter Over potten for søknadsskjønnet, som Fylkesmannen disponerer, har vi for 2015 søkt på følgende prosjekt: Prosjektnavn Søknadsbeløp Redusere andelen bekymringsfullt fravær Helhetlig helsetilbud barn og unge Aktive eldre Helhetlig ledelse Lean-nettverk (samarbeid med andre kommuner) Sum søknadsbeløp Fylkesmannen har ennå ikke ferdigbehandlet søknadene. Eiendomsskatt: Eiendomsskatt på alle eiendommer i Skaun kommune ble innført fra og med Tidligere har det kun vært eiendomsskatt på verk og bruk. For boliger legges formuesgrunnlaget, som skatteetaten beregner, til grunn for utskriving av eiendomsskatten. For andre eiendommer er det taksten fra 2007 som er beregningsgrunnlaget. For 2014 var skattesatsen på 3,1 promille, noe som ga en total inntekt på i overkant av 10,0 mill. kr. For 2015 er det i budsjettet foreslått en skattesats på 4 promille, samt at formuesgrunnlaget fra ligningen 2013 brukes på boliger. På grunn av en økning av formuesgrunnlaget fra 2012 til 2013 på ca 6 prosent, samtidig som den obligatoriske reduksjonsfaktoren av formuesgrunnlaget settes til 20 % (33 % i 2014), øker eiendomsskatten på boliger med mellom 70 og 80 %. Eiendomsskatten på andre eiendommer øker med rundt 30 %. I 2015 budsjetteres det med en inntekt fra eiendomsskatten på 19,0 mill. kr. 12

13 Andre generelle statstilskudd: I denne inntekta på 2,45 mill. kr inngår ulike kompensasjonsordninger for rente- og avdragsutgifter. For Skaun kommune gjelder dette kompensasjon for skolebygg, sykehjemsutbygging og bygging av omsorgsboliger. Det budsjetteres med et lavere beløp enn i 2014 (0,2 mill. kr), på grunn av det generelle lave rentenivået. Tabellen under viser budsjetteringa for de frie inntektene : Regnskap Oppr. Rev. /økonomiplan Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Eksterne finansutgifter/-inntekter Gjeldsutviklingen siden 2008 framgår av tabellen under. Gjeld/År * Investeringer Formidlingslån Sum gjeld *2014: Foreløpige tall Ved utgangen av 2014 er samlet lånegjeld tilbake på samme nivå som I 2010 ble inntektene fra salget av B-aksjene i Trønderenergi, brukt til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Ved utgangen av økonomiplanperioden (2018) vil lånegjelda knyttet til investeringer være om lag 646,8 mill. kr. I kostraindikatoren under er lånegjelda uttrykt i kr. pr. innbygger. Skaun har, etter innfrielse av lån ved bruk av salgssummen kommunen fikk ved salg av B-aksjene i Trønder energi, kommet ned på et greit nivå, etter at kommunen lå på topp i Tall for 2014 er ennå ikke klare, men foreløpige beregninger viser at lånegjelda per innbygger i Skaun kommune vil ligge på et nivå rundt kroner per innbygger ved årets slutt. Netto lånegjeld i kr. pr. innbygger Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Grunnlaget for beregning av renteutgiftene for 2015 er en lånegjeld på 344,0 mill. kr ved utgangen av 2014, samt nye låneopptak på 192,7 mill. kr i Av den samlede lånegjelda er om lag 30 mill. kr lån til fast rente, mens det legges til grunn en budsjettrente på 4,0 % på den øvrige gjelda. I tillegg er det budsjettert med ei renteutgift på formidlingslån med 1,3 mill. kr, som til sammen gir ei renteutgift i 2015 på 22,2 mill. kr. Når det gjelder avdrag er den beregnet ut fra den veide levetiden for anleggsmidlene, og er beregnet til 12,6 mill. kr. i

14 Økte renter og avdrag kommer som en driftskonsekvens på de nye investeringsprosjektene som foreslås, og der finansieringa skjer ved bruk av lån. Målsetningene med finansforvaltningen er (pkt. 1.1 i Finansreglementet): 1. Opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for å ta høyde for svingningene i finansmarkedene. 2. Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 2,1 %- poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko. Videre er det i finansreglementet pkt. 4.8 fastlagt at midlene som tas ut fra fondet skal være opptjent og regnskapsført som bufferfond før anvendelse ved at oppnådd avkastning i regnskapsåret disponeres ved årsoppgjør iht. målsetningene budsjettert uttak i regnskapsåret budsjetteres som uttak fra bufferfondet i forbindelse med ordinær budsjettprosess Denne budsjettdisposisjonen (handlingsregelen) er håndtert ved at det er budsjettert med en gevinst på 5,1 %, som utgjør kr , og denne gevinsten er satt av til bufferfond og inflasjonsjusteringsfond med kr på hver av de to fonda. Til bruk i driftsbudsjettet er det budsjettert med kr ved bruk av bufferfondet. Rammen til driftsformål blir da ikke avhengig av utviklingen på finansmarkedet, da allerede opptjent gevinst benyttes i driftsbudsjettet. Renteinntektene og gevinst finansplasseringene, utgjør til sammen kr og fordeler seg slik: - Utbytte TrønderEnergi kr Renter Formidlingslån kr Renter bankinnskudd/ansvarlig lån Trønderenergi kr Gevinst finansplasseringer kr Tabellen under oppsummerer netto finansinntekter/-utgifter: Regnskap Oppr. Rev. /økonomiplan Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter Avdrag på lån Avdrag sosiale lån Sosiale utlån Netto finansinntekter/-utgifter Lønns- og prisstigning Kommunal deflator for 2015 er anslått til 3,0 %, herav en lønnsvekst på 3,3 %. I likhet med den praksis som har vært vanlig over flere år, har kommunen ikke praktisert en ordning med en generell økning av driftsutgiftene i tråd med prisstigningen. Intensjonen er likevel at enhetene skal oppdatere budsjettgrunnlaget med nye kjente priser på ulike løpende avtaler og engasjement. Øvrige årlige prisstigninger forutsettes inndekket gjennom kontinuerlige effektiviseringstiltak. 14

15 Lønnsveksten i statsbudsjettet er anslått til 3,3 %. Ut fra dette er det avsatt en lønnsreserve på 5,0 mill. kr i budsjettet for Pensjonsutgifter KLP operer med følgende beregnet premie for de forskjellige ordningene i 2015 (ekskl. 2% arbeidstakers andel): - Fellesordningen 17,72 % - Sykepleieordningen 18,36 % Pensjonspremien i Statens Pensjonskasse er på 12,25 %. Pensjonsutgiftene for disse premiesatsene er lagt inn i budsjettet på hver enkelt enhet. Etter reglene for føring av pensjonsutgifter skal det også beregnes en pensjonskostnad. Differansen mellom pensjonspremien og pensjonskostnaden er det såkalte premieavviket. Dette er ført under fellesutgiftene. Premieavviket skal utgiftsføres over 10 år fra I tillegg kommer tidligere års premieavvik som utgift. I økonomiplanen er det tatt hensyn til utgiftsføringa av premieavviket fra tidligere år og fra Oppsummert er pensjonskostnadene i 2015 og utviklinga : Pensjonspremie KLP Premieavvik Amortisering tidligere års premieavvik Tilbakeføring overskudd KLP Sum utgifter KLP Utgifter Statens pensjonskasse Sum pensjonsutgifter Utgiftene til pensjon fortsetter å øke kraftig år for år. Siden 2013 øker pensjonsutgiftene med i overkant av 10,8 mill. kr. For å fange opp pensjonskostnaden ved bruk av vikarer er det satt av 1,2 mill. kr for å kompensere enhetene for dette. 3.5 Tilskudd til ressurskrevende brukere Innslagspunktet er kr og kompensasjonsgraden er 80 %. Dette betyr at kommunen får refundert 80 % av lønnsutgiftene som overstiger kr for den enkelte bruker som omfattes av ordninga. Øvrige kostnader til drift kompenseres ikke. I 2014 fikk Skaun tilskudd for 6 brukere i hjemmetjenesten, som er innenfor ordningen. 15

16 3.6 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen som ble innført 1. januar 2012 inneholdt to hovedelementer; betaling for utskrivingsklare pasienter, og kommunal medfinansiering. Fra og med 2015 blir ordningen med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten avviklet. Både driftsbudsjettet og rammetilskuddet er justert i henhold til dette. I 2014 var det budsjettert med 6,8 mill. kr kommunal medfinansiering, og 0,2 mill. kr til utskrivingsklare pasienter. Den kommunale øyeblikkelig hjelp posten åpnet og er et samarbeid mellom 12 kommuner i Orkdalsregionen. Noen av akuttinnleggelsene i sykehus kan erstattes av en mer effektiv utnyttelse av det kommunale øyeblikkelig hjelp-tilbudet ved Orkdal sjukehus, og dette er et område som det arbeides med. I forbindelse med etableringen av SiO Øyeblikkelig hjelp sengepost med 7 senger ved Orkdal sjukehus, ble det budsjettert med kr i tilskudd for 2013, som tilsvarer kommunens egenandel. For 2015 er denne posten økt til kr , Bruk og avsetninger til fond Ubundne disposisjonsfond I økonomiplanen for ble det lagt to forutsetninger for å bygge opp de ubundne disposisjonsfondene. Den første forutsetningen var at for å bedre den økonomiske handlefriheten og sikre seg mot underskudd, skulle vi skrittvis bygge inn et netto driftsresultat på 3 %, etter følgende opptrappingsplan: % kr % kr % kr Den andre forutsetningen var å foreta avsetninger iht. reglement og vedtak, dvs. å bygge opp igjen de fondene som ble tømt fram mot Med bakgrunn i overskudd i 2009 og 2010 er oppbyggingen av disse fondene gjennomført. Tabellen under er fra Kostra og viser utviklingen i netto driftsresultat for Skaun og sammenligningsgruppene. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Skaun 3,1 9,8 7 3,6 6,1 Kostragruppe 7 2 2,4 2,2 2,5 2,2 Sør-Trøndelag 4,4 4,2 3 4,2 3,8 Landet 2,7 2,2 1,8 2,6 2,4 Tabellen viser at målet om et netto driftsresultat på 3 % ble nådd allerede i 2009, og har siden holdt seg godt over dette nivået. Mens de tre øvrige gruppene hadde en nedgang fra 2012 til 2013, hadde Skaun kommune en økning i resultatet også dette året. Tabellen under viser utviklingen i disposisjonsfondene i økonomiplanperioden med bakgrunn i det framlagte budsjettforslaget. 16

17 IB 2014 UB 2014 UB 2015 UB 2016 UB 2017 UB 2018 DRIFTSFONDET NÆRINGSUTVIKLINGSFONDET TAPSFOND FORDRINGER BUFFERFOND, FINANSFORVALTNING P-ANLEGG BØRSA RENTEREGULERINGSFOND FLYKTNINGETJENESTEN INFLASJONSJUSTERINGSFOND TIL FIN. AV INV.PROSJ DISP.FOND ROSSVOLLHEIMEN SKOLEUTBYGGINGSFOND DISP.FOND (PREMIEAVVIK) OVERSKUDDSFOND Kostraindikatoren under viser størrelsen på disposisjonsfond uttrykt som % av brutto driftsinntekter. Pga. de gode driftsresultatene har vi hatt en god vekst i disposisjonsfondene. Dette har gitt en bedre handlefrihet og styrket egenkapitalen til kommunen. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Skaun 1,1 4,9 8 13,1 14 Kostragruppe 7 5,4 5,7 5,6 5,9 6,2 Sør-Trøndelag 2,6 3,7 3,4 3,9 4,1 Landet 4,6 4,6 4,5 4,9 5,1 I budsjettet for 2015 er det gjort avsetninger på kr , fordelt slik: Driftsfondet kr Rentereguleringsfond kr Bufferfond finansforvaltning kr Inflasjonsjusteringsfond kr Avsetningen på kr utgjør om lag 3,0% av driftsinntektene i Bundne driftsfond Saldo "Udekket under- Bruk/avsetning i økonomiplanperioden (estimat) skudd tidl. år" Plansaksbehandling Byggesaksbehandling Kart og oppmåling Slam Vann Avløp Feiing Sum selvkostfond For sjølkostfondene er bruk og avsetning satt opp i samsvar med prognosen for fondene, basert på beregninger utført av Momentum. 17

18 Tabellen under oppsummerer hovedtallene for avsetningene: Regnskap Oppr. Rev. /økonomiplan Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk tidligere års mindreforbruk Bruk ubundne avsetninger Bruk bundne avsetninger Netto avsetninger Skaun kirkelig fellesråd. I sitt budsjettforslag søker fellesrådet Skaun kommune om ei bevilgning på kr Søknaden er kr høyere enn overføringen til fellesrådet for Fellesrådet grunngir økningen med ønske om: - Økt stillingsressurs på sekretærstillingen fra 20 % til 100 %. - Økte utgifter til nye koralbøker og salmebøker ifm. med ny lovpålagt gudstjenestereform - Vedlikehold av kirkene. - Lønnstigning på 3,5 % og prisstigning på 2,5%. I budsjettforslaget er det foreslått en økning i bevilgningen begrenset til kompensasjon for lønnsog prisstigning på 3,0 % (kommunal deflator). Foreslått bevilgning for 2015 er kr I tillegg er det foreslått en bevilgning på kr til vedlikehold i henhold til fellesrådets vedlikeholdsplan. For øvrig følger Skaun kirkelig fellesråds budsjett som vedlegg. 3.9 Disponible ressurser før og etter tiltak Regnskap /økonomiplan Konsekvensjustert budsjett - til fordeling drift Konsekvensjustert budsjett - fordelt til drift Konsekvensjustert budsjett - overskudd Totale kostnader fra investeringsbudsjettet Valgte driftstiltak Tabellen over viser kommunens handlingsfrihet etter at konsekvensjustert budsjett er ferdig. Da har kommunen et disponibelt overskudd på rundt 9,0 mill. kr i hvert av årene (linje 3). Videre viser tabellen effekten av rente- og avdragsutgifter som en følge av foreslått investeringsbudsjett, samt summen av de driftstiltak som er foreslått. Nederste linje viser at budsjettet for 2015 og hele økonomiplanperioden er i balanse. 18

19 4 Utfordringer, strategier og hovedprioriteringer Som en lavinntektskommune, vil det alltid være en utfordring for Skaun kommune å balansere driften mellom økning i aktivitetsnivå og inntektsnivå. Det gir oss utfordringer i å balansere de inntekter vi har opp mot et utgiftsnivå vi er i stand til å håndtere og oversikten over kommunens frie inntekter sammenlignet med øvrige kommuner viser at dette er spesielt viktig og utfordrende for en kommune som Skaun. Mye takket være god budsjettdisiplin, og fokus på riktig tjenestetilbud, har vi i dag relativt bra handlingsfrihet. I forslaget til statsbudsjett for 2015 er det foreslått en betydelig økning i veksttilskuddet i inntektssystemet, og beløper seg til om lag 5,8 mill. kr. for Imidlertid er det vesentlig å ta med når vi skal balansere et budsjett for 2015 at Skaun kommune har økt driftsnivået på flere viktige områder inneværende budsjettår. Innenfor mange områder har driftsbudsjettet økt i Vi har også hatt større utgifter til våre forpliktelser i samhandlingsreformen enn budsjettert. Til sammen er det foretatt revisjonstiltak på om lag 10,8 mill. kr. i forbindelse med behandlingen av ØR 1 og 2. I tllegg er det budsjettert til nye tiltak ved bruk av overskuddet 2013, med ca. 5,5 mill. kr til enhetene og ca. 2,4 mill. kr. til diverse tiltak. Tilleggsbevilgningene som er foretatt i løpet av året er i all hovedsak finansiert ved økt bruk av driftsfond, økte skatteinntekter samt redusert renteutgifter Det meste av revisjonstiltakene er engangsbevilgninger. Om lag 3 mill. kr. av revisjonstiltakene i 2014, har økt driftsnivået de kommende årene Helse og mestringsplanen for årene ble vedtatt I tråd med denne planen skal det overføres ressurser fra institusjon til forebyggende og rehabiliterende tjenester. Dette gjennomføres ved å omgjøre institusjonsplasser til omsorgshybler, og overføre 10 årsverk til andre tjenesteområder som hjemmesykepleie, ergo- og fysioterapitjeneste og skolehelsetjeneste. Det er etablert en arbeidsgruppe bestående av ledere, tillitsvalgte og verneombud ved Hjemmetjenesten og Rossvollheimen. Arbeidsgruppen skal se på fremdriften og gjennomføringen av omstillingsprosessen, og kommunens retningslinjer for omstilling og endring benyttes som mal for arbeidet. For å forhindre unødvendige innleggelser i sykehjem som følge av for lav bemanning i hjemmesykepleien, er det vurdert å være nødvendig å styrke denne tjenesten i De resterende tjenestene vil styrkes i tråd med omstillingsarbeidet i sektoren. Omstillingsarbeidet legger opp til en omfordeling av ressurser mellom enhetene, slik at for budsjettåret 2015 er det tatt ned 5,45 årsverk ved Rossvollheimen og tatt opp tilsvarende årsverk i Hjemmetjenesten. Årsverkene dekker økning av nattevakt, økt kvelds- og helgebemanning og en generell økning av drift. Resterende årsverk vil overføres fra budsjettåret I kommende økonomiplanperiode vil de største utfordringene knyttet til økonomi, komme i slutten av perioden. Dagens driftsnivå vil kunne videreføres i og 2015, uten de store tiltakene, men når effekten av de store investeringene slår inn i driftsbudsjettet fra og med 2016 må det settes inn ytterligere tiltak for å komme i balanse. Det er derfor foreslått et nedskjæringstiltak på enhetene, med 1% av driftsutgiftene i 2016 og 2% i 2017 og

20 Vi nyter fortsatt godt av svært lav rente. Den lave renten har bidratt til bedret økonomisk resultat de siste årene, og det at de varslede renteøkningene lar vente på seg bidrar også positivt til kommunens økonomiske situasjon. Imidlertid er dette markedet svært usikkert, og det er nødvendig å ta høyde for mulig høyere nivå. Lavt rentenivå og god økonomidisiplin både blant politikere og ansatte de siste årene har bidratt til at vi har fylt opp igjen de fondene vi måtte saldere driften med frem mot For å unngå at finansiering av investeringer skal ta for stor andel av driftsbudsjettet gjennom økte renter og avdrag, bør vi årlig sette av midler på fond for å ha egenkapital til fremtidige investeringer slik at vi ikke må fullfinansiere alle investeringer med lån. Det økonomiske målet om å avsette 3 % av kommunens totale inntekter til driftsfond er videreført i hele planperioden. Dette utgjør en årlig avsetning på rundt 15 mill. kr. Dette er midler som skal ta høyde for evt. endringer som oppstår i løpet av året og som vi vet vil oppstå samt å sette av til egenkapital til fremtidige investeringer for å redusere behovet for låneopptak. Økning i behov og folketall viser tydelig hvor viktig det er å holde trykket oppe med å få etablert og holde vedlike en sunn økonomi med handlingsrom. I fremlagte forslag for budsjett for 2015 er eiendomsskatt for boliger medtatt (sats 4 promille), og eiendomsskatten for verker og bruk er satt til 4 promille. Innen de fleste tjenesteområdene ligger vi på snitt eller under i ressursbruk, ut fra dette gjør kommunens medarbeidere en fantastisk flott innsats i lys av de jevnt over gode tilbakemeldingene i brukerundersøkelsene. Det er derfor viktig å definere nivå og bli enige om hvilke resultater som er oppnåelige ved fortsatt stram drift og i tillegg må vi hele tiden se på fordeling/omfordeling mellom enhetene og sektorene ut fra nivå og behov. Det er et krevende arbeide å til enhver tid finne riktig balanse i trykket på det endrings- og omstillingsarbeide vi igangsetter, samtidig som vi også skal ha forståelse for at medarbeidere i det daglige står i utfordrende situasjoner i å møte den enkelte innbyggers behov og ønsker. Her er det vesentlig at vi arbeider samlet, at vi har stor fokus på nærværsarbeide og at vi gjennom kompetansehevende tiltak og andre tiltak gjør den enkelte og organisasjonen i stand til å løse disse krevende oppgavene til beste for våre innbyggere. Samla investeringer i anleggsmidler er på 548,4,6 mill. kr i økonomiplanperioden. For å finansiere investeringene foreslås det låneopptak på til sammen 338,1 mill. kr, tilskudd+ diverse på 19,6 mill. kr., momskompensasjon 95,2 mill. kr,og bruk av ubundne drifts- og investeringsfond 95,5 mill. kr. De største investeringsprosjektene er Børsa skole, ny barnehage i Buvika,utbygging av Buvik skole og utbygging av Skaun ungdomsskole med til sammen 437,7 mill. kr. Med bakgrunn i det høye investeringsnivået i perioden, og kraftig økning i kapitalutgiftene, må det arbeides videre med omstillingstiltak i driften. Underdekningen i budsjettet fra 2015 og utover er dekt opp med en reduksjon i driftsutgiftene for enhetene med 1 % i 2016 og ytterligere 1 % fra og med Dette representerer en innsparing på henholdsvis 4,5 og 9 mill. kr. Skaun kommune deltar i flere interkommunale samarbeidstiltak, og her er det avsatt til budsjett 2015 med til sammen kr ,- for medlemsskapen i Trondheimsregionen og Orkdalsregionen 20

21 4.1 Risikovurdering Risikofaktor Skatteinngang Befolkningsutvikling Regjeringens politikk Pris- og lønnsvekst Renterisiko Ressurskrevende tjenester BPA (brukerstyrt personlig assistent) Arbeidsledighet Vurdering og kommentarer Skatteinntekter utgjør ca. 31,1 % av inntektsgrunnlaget. Lokale endringer kompenseres mot landsgjennomsnittet, men dette forutsetter at skattenivået i landet holder seg opp. Den nasjonale samlede skatteinngangen er derfor svært viktig for kommunens skatteinntekter, og vi er sårbare for endringer Kommunens innbyggertall virker direkte inn på inntektsoverføringene (skatt/ramme). Rammeoverføringene tar utgangspunkt i kjente befolkningstall pr. 1.juli, mens inntektsutjevningen innen skatt beregnes ut fra befolkningstall pr. 1. januar. I tillegg til inntektsoverføringene fra staten, er befolkningsvekst viktig for kommunens utvikling på mange andre områder. Veksttilskuddet er en følge av høy befolkningsvekst, over 1,7 % årlig. Lavere befolkningsvekst vil gi lavere veksttilskudd. Inntektsoverføringene fra staten bestemmes ut fra politiske prioriteringer og kan endres med skiftende regjeringer og den politiske dagsorden. Vi har valgt å legge til grunn de politiske signaler dagens regjering kommer med for hele planperioden, men en må være klar over at stortingsvalg kan bety endrede økonomiske rammebetingelser for kommunen Dersom pris- og lønnsvekst endrer takt, kan det slå mye ut på handlingsrommet, og det blir da avgjørende hvorvidt statens overføringer følger med tilsvarende Rentenivået har ligget lavt i hele 2009 og frem til nå i Prognoser om renteøkning har blitt utsatt som følge av økonomiske problemer utenfor Norge. I vår vurdering har vi lagt til grunn en rentekostnad på 4 %/4,0 % på nye investeringer, og signaler tyder på at dette skal være tilstrekkelig i alle fall i første del av perioden men vi må ta høyde for at dette kan endre seg gjennom bufferfond til rente. Økt låneopptak er fulgt med et forslag om økt avsetning til rentereguleringsfondet, for å innfri målsettingen om et fond på 2% av renteutsatte lån. Innenfor flere områder kan kommunen bli stilt overfor problemstillinger hvor kommunen har ansvar for å legge til rette ressurskrevende tjenester uten at det følger med ekstra finansiering. framlegget er basert på kjente forhold, og forutsetter i hovedsak at vi kan løse slike situasjoner innenfor den kostnadsramme som er lagt til grunn. Vi har i lang tid hatt lav ledighet, og vi legger til grunn at dette bildet kan videreføres i økonomiplanperioden selv om situasjonen i Europa/ny finanskrise kan få virkning for ledigheten her til lands på sikt. Kommunestruktur I regjeringsplattformen i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2013, het det at regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Det understrekes at større og mer robuste kommuner, vil få større oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Skaun kommune er nå i gang med utrednings-/vurderingsarbeidet ifbm kommunereformen. Dette arbeidet vil kreve stor innsats og ressurser både i 2015 og

22 5 Kommunens tjenesteproduksjon (rammeområdene) I kapitlet under følger en oversikt over hovedmål- og resultater innen rammeområdene, og i tillegg de aktuelle tiltakene som er lagt til grunn for det fremlagte budsjettforslaget. skjema 1B viser fordelingen til budsjettområdene, dvs. hva vi bruker på den kommunale tjenesteproduksjonen innen de ulike budsjettområdene/tjenesteområdene i økonomiplanperioden. Denne fordelingen fremkommer under kap. 5 Kommunens tjenesteproduksjon (rammeområdene) under overskriften Ramme for virksomheten. Tabellen under viser samlet sum i budsjettforslag i rådmannens budsjettnotat til fordeling til kommunal tjenesteproduksjon: Økonomifunksjonene kjøres på nytt økonomisystem, Visma Enterprise, fra I forbindelse med innføringen av det nye systemet ble det gjort endringer i kontoplanen. Dette innebærer at regnskapstallene 2012 på budsjettområdene, ikke er direkte sammenlignbare med budsjettallene fra Fellesutgifter som tidligere ble ført under budsjettområdene skole/sfo, barnehager og barn, familie og helse er fra 2013 ført under budsjettområdet sentraladministrasjon og fellesutgifter. Dette gjelder betydelige budsjettposter som samhandlingsreformen, tilskudd private barnehager, skoleskyss mv. et for barnehagedelen i oppvekstsentrene Venn, Viggja og Jåren Råbygda, er inntatt i budsjettområdet skole/sfo fra Dette må hensyntas ved sammenligning med regnskap Rammeområdene bygger på enhetenes budsjettkommentarer, der de i sine budsjettkommentarer har gitt en beskrivelse av enhetens mål og resultater, samt aktuelle tiltak for å nå målene. Beskrivelsene og tiltakene har utgangspunkt i enhetenes arbeid med innføring av resultatstyring, og vil gjenspeile de mål og resultater som etter hvert vil framkomme i Resultatstyringssystemet. I tillegg er tiltaksdelen for den enkelte enhet basert på den økonomiske utfordringen Skaun kommune sto overfor før konsekvensene av statsbudsjettet for 2015 var kjent. På grunn av knytningen opp mot resultatstyringssystemet, er rammeområdene her basert på enhetene, og samsvarer derfor ikke fullt ut med budsjettets rammeområder. Framstillingen vil være litt ulik, idet beskrivelsene knyttet til skoler og barnehager vil være på et mer overordnet nivå enn for de øvrige områdene som består av enkeltstående enheter. For mer utfyllende informasjon vises det til den enkelte enhets egen beskrivelse i vedlegg 1- kommentarer fra enhetene. Brukerundersøkelser. Både i 2011, 2012, 2013 og 2014 har vi gjennomført brukerundersøkelser på de fleste tjenesteområder det er utarbeidet undersøkelser på gjennom Bedrekommune.no. Mange norske kommuner benytter dette verktøyet, slik at vi i tillegg til å følge vår egen utvikling over tid også har mulighet til måle oss/speile oss mot andre kommuner. Systematiske gjennomføringer av brukerundersøkelser er ett verktøy vi benytter i resultatstyringssystemet vårt, sammen med økonomi, og formålet er å få mer balansert og objektiv styringsinformasjon som kan legges til grunn for utvikling og prioriteringer i Skaun kommune. I tabellen følger en oversikt over snitt totalt innen hver undersøkelse, en oversikt over alle brukerundersøkelsene er utsendt som grunnlagsdokument til strategikonferansene og 22