Passivhus Aktiv Læring PAL

Transkript

1 Passivhus Aktiv Læring PAL Notat av Erik Wang, daglig leder i Byggopp, Opplæringskontoret for Bygg- og Anleggsteknikk i Trøndelag og seniorrådgiver Per Erik Sørås, enhet for regional utvikling i Sør-Trøndelag fylkeskommune Norske myndigheter har et mål om å energieffektivisere bygningsmassen med mål om reduksjon av energiforbruket 20 prosent sammenlignet med forbruket i I denne sammenhengen ønskes en utvikling mot bygging av såkalte passivhus, som er en viktig milepæl i arbeidet mot å utvikle nullenergihus. Et viktig aspekt for å nå et slik mål vil nå være å sikre at det finnes nok kompetente bygningsarbeidere som kan sikre en kvalitetsmessig gjennomføring av byggeprosjektene. En ønsker derfor å bidra til å sikre at byggfagutdanningen på videregående skole gir tilstrekkelig kompetanse. Basert på erfaringene en har gjort med byggfagutdanningen i Aust-Agder i et samarbeid med Husbanken, pågår det nå et arbeid for å utvikle en lignende tilnærming i Sør-Trøndelag, «PassivHus-Aktiv læring, PAL». Blakstadmodellen ble presentert for fagnettverket for bygg- og anleggsteknikk på en fagdag 27. oktober. Dette vakte begeistring og flere av skolene ga uttrykk for at de ønsket å se på mulighetene for lignende arbeidsmåter. I etterkant av dette har en arbeidsgruppe bestående av: Birger Jensen fra Husbanken avdeling midt Norge, Per Erik Sørås fra regional utvikling i Sør-Trøndelag fylkeskommune, Stein Borgersen avdelingsleder ved Charlottenlund vgs og Erik Wang koordinator for fagnettverket i Bygg- og Anleggsteknikk. Wang er til daglig leder for BYGGOPP, opplæringskontoret for Bygg- og Anleggsteknikk Trøndelag. Denne gruppen har arbeidet med et forprosjekt. Målet har vært å få til 2 4 skoleprosjekt som kan settes inn i en større ramme. Husbanken har hatt en sentral rolle når det gjelder kontakten med kommunene som sitter med nøkkelen til skoleprosjektene. Arbeidet har nå kommet så langt at forprosjektet bør gå over i et prosjekt med fylkeskommunen som eier. Det bør også etableres en referansegruppe bestående av personer fra fylkeskommunen, husbanken, videregående skole, ingeniørutdanningen, bransjeorganisasjoner og FOU miljøet. Den overordnete innfallsvinkelen er todelt: 1. Utvikle en læringsplattform for å bedre opplæringen av spesielt elever i Bygg- og Anleggsteknikk, men også for elever i andre utdanningsprogram og studenter basert på praktisk gjennomføring av en byggeprosess. 2. Øke kapasitet/kompetanse for bygging av hus som har lavt energiforbruk, passivhus. 1

2 En forbedret læringsplattform har som siktemål å gi en bedre faglig fordyping når det gjelder teknologisk utvikling og energieffektive bygninger. Plattformen vil også fokusere på organisering av byggeprosessen og involvering av fagarbeidere. Den andre innfallsvinkelen knytter seg til et ønske om å bygge bedre hus med lavt energiforbruk. En begrensing i dag er opplæring av gode fagfolk, og hvor en gjennom bruk av en tilnærming som beskrives her kan bedre opplæringen. I dette legger en også inn at en må utvikle opplæringspakker for lærere, som også kan tas i bruk ifm. videreutdanning innen byggenæringa mer generelt. Vi tenker da på ingeniørutdanning og teknisk fagskole. Det er et mål å utarbeide verktøy rundt denne modellen basert på tilknytningen til det sterke FoU miljøet i regionen. Bygningsteknisk utvikling, realfagsutdanning, læring/formidling og byggeplassorganisering er sterkt forankret i dette, og gir grunnlag for en slik tilnærming. De generelle verktøyene kan så tas i bruk over hele landet. Skoleprosjektene, som går ut på at videregående skoler bygger små passivhus for kommunene, utgjør en viktig del av læringsarenaen, og bidrar til bygging av boliger for boligsosiale formål. Vi ser for oss følgende prosjektrammer: Utvikle «PAL» for hele fylket, og etter hvert landet, dvs et tilbud som forskjellige VGS kan ta tak i ut i fra sine forutsetninger. Initiativet for hvert enkelt konkret prosjekt må knyttes til de enkelte VGS og lokalmiljøet de opererer i. Det innebærer at det utvikles en pakkeløsning som består av følgende elementer: o En overordnet beskrivelse av modellen som VGS kan bruke for planlegging, markedsføring mot elever og for å starte dialog med byggherrer (hovedsakelig kommuner) o En opplæringspakke rettet mot lærerkollegiet o En opplæringspakke rettet mot elevene innen byggteknikk, anleggsteknikk, klima, energi og miljø og elektro. o En pakke rettet mot studiespesialisering, inkludert både lærere og elever o En pakke rettet mot samarbeidsmuligheter med universiteter og høyskoler, spesielt relatert til involvering av studenter o En pakke rettet mot F&U o En pakke rettet mot byggebransjen, videreutdanning mm o En pakke rettet mot prosjektorganisering, evt. involvering av entreprenører el o En pakke rettet mot byggeiere, inklusive finansiering o En pakke rettet mot næringsutvikling, nye produkter og tjenester relatert til ENØK 2

3 Utarbeidelse av pakkene vil ta 2-3 år, hvor en starter arbeidet i 2012 under hatten: «PassivHus-Aktiv læring, PAL» Første fase av prosjektet starter som et samarbeid med Husbanken, hvor en bla tar utgangspunkt i et opplæringsprogram som Husbanken har fått utviklet for formidling av bygging av passivhus, som vil bli ferdigstilt i mai/juni Husbanken i Sør-Trøndelag har i tillegg et lokalt samarbeid med Sintef hvor Sintef skal tilby en omfattende kompetansepakke fordelt på tre områder: - Planlegging og rådgiving - Koordineringsrolle - Faglig opplæringsprogram for lærere og elever, evt. også for lokale byggmestre og entreprenører. Denne kompetansepakken fra SINTEF Byggforsk er allerede finansiert, og vil gi prosjektet en svært god start. Det gjenstår å avklare innholdet i denne kompetanse i samråd med de som er målgruppene. Det må også avklares hvordan og hvem som skal ivareta kontinuitet og videre arbeid med denne pakken når SINTEF`s oppgave avsluttes. Å avklare og sikre denne kontinuiteten vil være en av oppgavene i prosjektet. Basert på dette ønsker en i denne første fasen å konsentrere seg om følgende elementer/pakker: 1. En overordnet beskrivelse av modellen som VGS kan bruke for planlegging, markedsføring mot elever og for å starte dialog med byggherrer (hovedsakelig kommuner) 2. En opplæringspakke rettet mot lærerkollegiet 3. En opplæringspakke rettet mot elevene innen byggfag Byggteknikk, anleggsteknikk, klima energi og miljø og elektro. 4. En pakke rettet mot prosjektorganisering, evt involvering av entreprenører el 5. En pakke rettet mot byggeiere, inklusive finansiering Pakke Beskrivelse Utfordringer Overordnet beskrivelse En må utvikle en beskrivelse av modellen som kan brukes mot potensielle byggherrer, elever, byggenæring mfl. Vi kan tenke oss en brosjyre som kan brukes for eksempel som markedsføring for å komme i dialog med byggherrer samt lokkemat mot elevmiljøet. Må beskrive alle aspekter på et tilstrekkelig detaljert nivå Skal kommunisere både mot elever og støttespillere. Det kan bety flere innfallsvinkler 3

4 Opplæringspakke mot lærere Opplæringspakke mot elevene Pakke mot prosjektorganisering Pakke mot byggeiere En slik pakke må ta for seg minst 2 aspekter: Hvordan komme seg i gang, relatert til overordnet beskrivelse, men utvidet til en kokebok mht videre fremdrift Lærerkollegiet må oppdateres mht hvordan bygge passivhusteknisk/faglig opplæring. Gjerne nettbasert. En pakke som skal hjelpe lærerne i gang ovenfor elevene. For eksempel en slags lærebok-internettbasert? Prosjektorganisering. Her kan entreprenører ha en rolle og fungere som ledere, eller delta ved milepæler. Ansvarsproblematikk Beskrivelse av avgrensinger. Ansvar. Finansiering mv som angår eierne. Kontraktsforhold-jus Den faglige opplæringen skal gjennomføres av et lærerkollegium som er spredt i rom og tid. Det kan være en nettbasert opplæring som suppleres med samlinger. Hva kommer i tillegg til det vanlige fagstoffet som brukes? Diskutere med bransjeaktører Juridiske avklaringer Utarbeiding av pakkene har en nær sammenheng med, og vil være en forutsetning for en vellykket gjennomføring av de lokale skoleprosjektene. I første omgang gjelder dette prosjektet i Åfjord, hvor Åfjord vgs skal bygge 4 små passivhus for kommunen. Arkitekt er engasjert, og grunnarbeidene har startet. Et tilsvarende prosjekt i Malvik kommune, hvor Malvik vgs og Charlottenlund vgs er aktuelle for å bygge 6 små hus, ligger relativt nært fram i tid. Sør-Trøndelag Fylkeskommune, STFK, som eier og driver av VGS har en sentral rolle med å utvikle og forankre PAL prosjektet i skolen. STFK vil ta et særskilt ansvar for gjennomføring av pakkene 2 og 3. Dette arbeidet er derfor ikke inkludert i budsjettet for denne første fasen. BYGGOPP er fra før engasjert av STFK i rollen som koordinator for fagnettverket i Bygg- og Anleggsteknikk. Nettverket omfatter både opplæring i skoler og i bedrifter. Hovedoppgaven for fagnettverket er etterutdanning for lærere og instruktører i utdanningsprogrammet. I PAL prosjektet vil BYGGOPP i tillegg ta ansvar for pakkene 1, 4 og 5 som er beskrevet ovenfor, samt koordinering og prosjektledelse. Dette inkluderer også bistand i forbindelse med igangsetting av byggeprosjekter og samarbeid mellom byggherrer og vg skole. Vi refererer her til første fase i prosjektet som vil vare ett år, dvs ett skoleår fra sommeren 2012 til sommeren Basert på erfaringene fra denne fasen vil en så vurdere den videre prosessen med å implementere resten av prosjektet. 4

5 Det er viktig å se PAL prosjektet i sammenheng med andre prosjekt og flere perspektiv. I videregående opplæring står man overfor en revidering av reformen Kunnskapsløftet som kom i Det er stort frafall særlig i skoledelen. Det er behov for å sette kunnskap inn i en tydeligere sammenheng. Samtidig er det en oppgave å trekke inn miljøperspektivet som et gjennomgående perspektiv. Det blir samtidig viktig å skape motivasjon gjennom praksisnær og oppdatert opplæring som også integrerer fellesfagene. PAL - prosjektet gir mulighet til å imøtekomme alle disse utfordringene, og det er derfor det er riktig å benevne dette som en læringsplattform. Gjennom å jobbe med noen av de mest krevende måter å bygge på, vil elever som deltar i dette komme ut som attraktive, kompetente og motiverte søkere til læreplass. Det vil etter all sannsynlighet også ha en betydelig virkning på status og rekruttering til utdanningsprogrammet. Søkningen har falt i de siste årene og dette er en stor utfordring for næringen. Modellen med skoleprosjekt kan foregå i både små store kommuner, og kan derfor bidra til rekruttering i hele fylket og i alle deler av landet. I alle deler av utdanningssystemet fra ungdomsskole, videregående skole (inkludert studieforberedende program) ingeniørutdanning og arkitektutdanning er det et ønske om mer praksis og praksisrettet undervisning. PAL-prosjektet legger opp til en opplæringsarena og en plattform som kan knytte utdanning på flere nivå tettere sammen og bidra til dette. Skoleprosjektene og formidlingen av dem gjennom fotomontasjer og film kan også tenkes brukt i det nye arbeidslivsfaget i ungdomsskolen. Det kan også være lettere å få til besøk fra ungdomsskolen på disse byggeplassene, hvor det er lettere å kontrollere sikkerheten enn på større byggeprosjekt Innføringen av en passivhusstandard for bygging av boliger og andre bygg ligger nært fram i tid. Det haster derfor med å øke kompetansen i alle ledd dersom vi skal klare dette kravet, og uten at dette fører til byggefeil som vil bety store kostnader. Kompetente fagarbeidere er en svært viktig forutsetning for å lykkes med dette. Arbeidet med å få til dette bør starte i skolen. I tillegg til byggeprosjektene som dreier seg om små passivhus i form av nybygg vil det være interessant å se på rehabiliterings prosjekt som har en målsetting om å komme opp mot et passivhus krav. Det er den eksisterende bygningsmassen som utgjør den store utfordringen når det gjelder å få ned energi bruken i boliger og andre bygg. Det er viktig å finne prosjekter som har et passelig omfang i forhold til skolenes kapasitet. Prosjektbeskrivelse PAL-fase 1 I henhold til beskrivelsen over vil BYGGOPP ta en overordnet prosjektledelse for oppstart og gjennomføring av første fase av implementeringen av PAL. 5

6 BYGGOPP vil være prosjektleder for PAL som omfatter følgende oppgaver: En overordnet beskrivelse av modellen som VGS kan bruke for planlegging, markedsføring mot elever og for å starte dialog med byggherrer (hovedsakelig kommuner) En pakke rettet mot prosjektorganisering, evt. involvering av entreprenører el En pakke rettet mot byggeiere, inklusive finansiering Markedsføring og igangsetting av byggeprosjekter. Dialog med kommuner mfl. I tillegg vil BYGGOPP også lede gjennomføringen av følgende oppgaver, hvor STFK vil være ansvarlig for ressurstilgang: En opplæringspakke rettet mot lærerkollegiet En opplæringspakke rettet mot elever innen utdanningsprogrammet Bygg- og Anleggsteknikk og i hovedsak programområdene byggteknikk og anleggsteknikk, klima energi og miljø og elektro. Aktivitetsplan fase 1:(omfatter skoleåret , med forberedende fase våren 2012) 8. mai møte i Åfjord med Åfjord vg skole, Rissa vg skole, Fosen vg skole, Åfjord kommune, Eggen arkitekter, SINTEF, Husbanken. Målet er å avklare deltakelse fra de andre videregående skolene på Fosen når det gjelder deltakelse i skoleprosjektet i Åfjord. Dette gjelder skoler med elektro, og Klima energi og miljø, dvs. rør og ventilasjon. Det gjelder også en viss deltakelse for vg 1 elever som kommer fra disse skolene og hvor mange skal gå vg 2 i Åfjord. Ultimo mai, møte med nøkkelpersoner - representanter fra skoler som har bygg og anleggsteknikk - Nøkkelpersoner fra kommunene i Åfjord, Malvik, Trondheim og evt. Røros og Hitra - Sør-Trøndelag fylkeskommune - Eggen arkitekter - SINTEF Byggforsk - HIST - Bransjeforeninger - Fellesforbundet - Arkitektforeningen - Lavenergiprogrammet Dette markerer starten på PAL- prosjektet i Trøndelag og vil være en milepæl når det gjelder å samle personer og bransjer/organisasjoner som vil være en forutsetning for å lykkes med arbeidet og målsettingene i prosjektet. 6

7 April/mai: Bistå prosjektet i Åfjord i forhold til en planleggingsfase og forberede prosjektet som starter til høsten. Avklare kompetansebehov for lærere og elever i forhold til det konkrete prosjektet i Åfjord. Aktuelle deltakere/ ressurser: faglærere ved skolen, arkitekt, SINTEF Byggforsk, HIST, Teknisk avdeling i kommunen, lokale entreprenører/byggmestre, representanter fra fylkeskommunen. April/mai: Dialog med Sintef Byggforsk ang kompetansepakkene som de utvikler for Husbanken. Aktuelle deltakere/ressurser: SINTEF Byggforsk, Husbanken,HIST, utvalgte lærere og fagpersoner fra skoler, arkitekt, representanter fra kommune representanter fra entreprenør/byggmestre, Lavenergiprogrammet, Enova. Trekke inn faglærere fra de to andre videregående skolene på Fosen med VG 1 Bygg- og Anleggsteknikk, slik at de blir en del av prosjektet i Åfjord. Avklare muligheten for deltakelse fra de samme skolene direkte inn i prosjektet med fagene elektro, rør og ventilasjon. Juni: Presentasjon av SINTEF Byggforsk`s kompetansepakker Juni: Presentasjon av Husbankens opplæringsprogram for lavenergibygg Juni: Dialog og oppfølging av prosjektet i Malvik kommune. Avklaring ang. Arkitekt og prosjektledelse. Juni: Ekskursjon til Froland kommune og evt. Mandal for orientering om deres prosjekter og erfaringer. Aktuelle personer/ressurser: utvalgte faglærere, arkitekt, SINTEF Byggforsk, HIST, representanter fra kommuner, entreprenører/byggmestre. August: Start Åfjord-prosjektet. Opplæring for lærere og elever parallelt med innledende byggearbeid ved hjelp av SINTEF-pakken og Husbankens opplæringsprogram. Etablering av nettsted for prosjektet September: Samling/ oppstartkonferanse for Malvik-prosjektet. Aktuelle deltakere og ressurspersoner: Representanter for Malvik kommune, faglærere og ledelse fra 7

8 Malvik vgs og Charlottenlund vgs, Husbanken, Arkitekt, SINTEF Byggforsk, HIST, Fylkeskommunen. August desember opplæring for lærere og elever ved alle skoler som har mulighet, ved bruk av SINTEF-pakken og Husbankens opplæringsprogram. Oktober: Samling for andre aktuelle kommuner som vurderer å sette i gang tilsvarende prosjekter som i Åfjord og Malvik. Aktuelle deltakere/ressurspersoner: Representanter fra kommunene i Malvik og Åfjord, Nøkkelpersoner fra de to skolene. Husbanken, SINTEF Byggforsk, HIST, Lavenergiprogrammet, Enova. November: Start grunnarbeider i Malvik-prosjektet På forhånd må det avklares om det går an å trekke inn videregående skole med anleggskompetanse i dette prosjektet. November: Samling i fagnettverket for Bygg og Anleggsteknikk for alle lærere, samt noen fra elektro for en oppdatering om PAL og strategi for videre arbeid når det gjelder å få til flere prosjekt. Presentasjon av veileder for samarbeidet skole, kommune og bransje/næringsliv. Desember: Produksjon av brosjyre / folder for informasjon til potensielle nye deltakere og samarbeidspartnere. Også til andre fylker. September mars 2013 Oppfølging av prosjektet i Åfjord. Faste møter med alle involverte, oppfølging, justering av opplæringsprogrammet Mars 2013: Samling. Status PAL-prosjektet med alle involverte og noen andre inviterte. April 2013 Oppstartsamling for Malvik-prosjektet for alle involverte. Mai/juni 2013 Avrunding fase 1 i PAL- prosjektet. Forberedelse, avklaring og finansiering av fase 2. Oppfølging av prosjektene i Åfjord og Malvik. Avklaring nye prosjekt. Avklaring når det gjelder SINTEF Byggforsk`s rolle i videreføring av denne kompetansepakken og kontinuitet i opplæringstilbudet. 8