0500 Hoset - et eventyr av de sjeldne
|
|
- Sølvi Engen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hans Olav Løkken Stjørdal Hoset - et eventyr av de sjeldne Rett nok hadde jeg hørt om Hosetnåla, samt skrevet litt vedrørende ulike hendelser tilknyttet Hosetgrenda på Ytteråsen i Lånke, men tirsdag den 1. april 2014 var første gangen jeg fikk inngående kjennskap til området gjennom en befaring av en kultursti som slynger seg vel en kilometer på eiendommene til John Einar Moum og Kjell Peder Moum. Her fortelles opphavet til rike kulturminner fra svunnen tid og fram til begynnelsen av krigen. Kulturminnene er kvalitetssikret gjennom fagfolk. Kulturstien er et viktig bidrag for skoleklasser, turvandrere og alle som har interesse av å vite mer om dette området som inneholder historie som gjenspeiler blant annet en meget tidlig bosetting og jernutvinning. Prosjektgruppen, har sammen med grunneierne, bestått av arkeolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Stockholm Linn Eikje, rådgiver Mette Wanvik fra Stjørdal kommune og Lars Forseth, spesialrådgiver/arkeolog ved Nord-Trøndelag fylkeskommune. Fra en befaring i april 2014 F.v: John Einar Moum, Kjell Peder Moum, Per Malvin Moum, Mette Wanvik, Lars Forseth og Linn Eikje Av det som nå følger, er mesteparten av teksten utarbeid av fagfolkene i prosjektgruppen, tekst som befinner seg på de relaterte skiltene du vil møte langs naturstien. Enkelte tilleggsopplysninger har Torbjørn Aasvang vært behjelpelig med. Tekstene er gjengitt med prosjektets tillatelse. Bildene er tatt av undertegnede. Skiltene langs kulturstien har egne bilder og illustrasjoner som du kan glede deg til å se. 1. Hoset På gården Hoset finnes en av Stjørdal kommunes tetteste konsentrasjoner av kulturminner fra jernalderen. Det kan virke underlig at vi finner en så stor samling kulturminner på et sted som i dag ikke oppfattes som sentralt. Men hva som regnes som viktige funksjoner i et samfunn har endret seg over tid. Samtidig har nettopp Hosets beliggenhet utenfor det største utbyggingspresset vært med på å bevare disse kulturminnene, slik at vi har en fantastisk kulisse for en historisk vandring.
2 Den viktigste kilden til kunnskapen vår om Hoset er et prosjekt som fant sted på slutten av og begynnelsen av 1970-tallet i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Prosjektet het «Det nordiske ødegårdsprosjektet», og var et tverrfaglig samarbeid mellom arkeologer, historikere, botanikere, geologer og geografer. Målet var å finne ut hvorfor og hvordan gårdsbosetningen ble etablert i de ulike landene. Hoset var en av flere gårder i Norge som ble undersøkt. Det ble funnet spor etter de ulike ervervsformene som har vært bedrevet gjennom historien (jordbruk, jernvinne og utmarksbeite). Kulturminnene forteller om et allsidig bruk av området over en tidsperiode på flere tusen år. Langs stien vil du kunne lese om de undersøkelsene som ble gjort på Hoset, og om hva de ulike kulturminner er. Du kan lese om fortidens jordbruk, begravelser, ferdsel og jernutvinning, og om Hoset under andre verdenskrig. For å få mest mulig ut av skiltene anbefaler vi at du følger stien mot klokken.
3 2. Grav og gravskikk På Hoset kjenner vi til 48 gravminner. Hvordan man har behandlet og gravlagt sine døde har endret seg gjennom den tiden det har bodd folk der. Den mest synlige variasjonen er gravens form og størrelse. Også hvordan den døde er behandlet, og mengde og type gravgaver, er forskjellig. Kjell Peder Moum, mor Inga Eline og John Einar Moum ønsker velkommen På Hoset er fem av gravene arkeologisk undersøkt. Selve gravleggingen hadde fått liten plass i gravene. De to eldste gravhaugene som er undersøkt, er fra ca. 200 e.kr. I begge gravene var den døde brent, det var få gravgaver, og graven var dekket av en liten steinrøys. Restene av den døde og gavene var lagt i et lite kammer, eller kun et lag av kull i røysa kunne vise hvor begravelsen hadde vært. Når du følger stien videre vil du passere den yngste graven som er undersøkt. Denne graven er fra vikingtiden. Hvorfor er det så stor forskjell mellom graver? Hvordan den døde ble behandlet, og hva denne fikk med seg i graven var knyttet til forestillinger om hva som kom etter døden. Tanken var nok at det som ble lagt i graven, var tilgjengelig for den døde i et liv etterpå. Men det fantes også andre grunner til å gi den døde en stor haug eller mange gaver. Den dødes slekt kunne på denne måten demonstrere sin status og posisjon i samfunnet, sin rikdom, eller hvilken arbeidskraft de disponerte over. 3. Vikingkvinnen på Hoset Den yngste graven vi kjenner på Hoset er en kvinnegrav fra vikingtiden. Denne graven inneholdt et irsk korsformet bronsebeslag eller smykke, to Hosetnåla som ble funnet i 1962
4 skålspenner av bronse, en jernring, tekstilfragmenter og brente bein. Graven ble oppdaget da man skulle sprenge tomt for ei hytte. Fordypningen etter den påfølgende gravingen kan du se som en forsenkning i terrenget. Det irske beslaget i funnet er formet som en Valknute. Valknuten er et gammelt vergesymbol i mange kulturer. I Norge brukes den i dag som severdighetssymbol på skilt. Du kan også se en trekantformet gravhaug (noen ganger kalt stjerneformet). Denne typen grav finnes over et tidsrom fra før-romersk jernalder til vikingtiden i Trøndelag. Hosetnåla, ble som så mange andre kulturminner funnet ved en tilfeldighet i 1962 da Karl "Kalle" Bentzen holdt på med en hyttetomt, noen få meter til venstre fra der skiltet står i dag. Kalle Bentzen 4. Veien, tunet og graven; Å se og bli sett. Når man i fortiden valgte bosted, var lokaliseringen vesentlig, slik det også er i dag. Hoset lå fint til i forhold til flere viktige ressurser, som god jord og mulighet for å la ge jern. Et annet slikt gode er den gamle ferdselsveien fra Ytteråsen ned Leksdalen til fjorden. Veien forbinder fjord og fjell, og gjorde Hoset til et sentralt sted ut fra datidens kriterier. Det er vanskelig å anslå veiens alder nøyaktig. Vi vet imidlertid at det har vært vanlig å plassere gravhauger langs ferdselsveier i jernalderen - det har vært viktig å se og bli sett. Derfor vet vi at veien er eldre enn gravene. En annen vanlig plassering av gravhauger har vært ved gårdstunet, eller steder på eiendommen med utsikt til tunet. «Ødegårdsprosjektet» lyktes ikke i å finne spor etter selve bosetningen på Hoset. Man antok at denne må ha ligget litt opp fra dalbunnen, i sørvendt helning, der jorden er lettere å drive og frosten ikke får samme tak som lengre ned. En forklaring på de manglende resultater kan være at bosetningen lå tett opp til dagens bosetning, og at sporene derfor er gått tapt, eller ikke er tilgjengelige for oss nå. I jernalderen var retten til jorda vesentlig, da dette var en av de viktigste ressursene. Gravene kan ha fungert som et bevis på eiendoms- og bruksrett til en gård eller et område. Det finnes eksempler på at man hadde felles gravsteder for flere gårder eller for en hel bygd, hvor det ligger flere hundre graver samlet i ett felt. Vanligst er det at gravene ligger i mindre grupper, fra noen få og opp til 20. På Hoset ligger gravene i grupper fra to til fem. Du kan da se hvordan gravhaugene ligger langs veien på begge sider. Torbjørn Aasvang har kvalitetssikret teksten 5. Jernvinneanlegget på Hoset - en av de første undersøkelser av sitt slag Prosessen med å fremstille jern begynner med at myrmalmen må graves opp fra myra og tørkes. Deretter blir malmen brent på bål for å fjerne planterester og vann. Til sist må jernet skilles fra slagget. Dette skjer i en vedfyrt ovn. Spor etter jernvinneanlegg kan være vanskelig å få øye på. Ofte er det funn av slagg-klumper i bekker som er første tegnet på at man befinner seg ved et slikt anlegg. Sånn er det også på Hoset. Utgravingen i forbindelse med «Ødegårdsprosjektet» i 1973 og 1974 er den første arkeologiske utgravingen av et jernvinneanlegg i Trøndelag. Slagghaugen ble gravd ut først.
5 Året etter søkte man etter blestergropa til ovnen. Utgravingene her kom til å få stor betydning for senere utgravinger av jernvinneanlegg i Trøndelag. Anlegget på Hoset tilhører den eldste typen jernvinneanlegg i Norge; rosett-anleggene. Disse var vanlig i Trøndelag, hvor de var i bruk fra ca. 300 f. kr til ca. 500 e. kr. Rosett-anleggene består av en sjaktovn i midten, omgitt av flere groper. Et anlegg kan ha fra en til åtte ovner. Jernfremstilling var trolig et sesongarbeid, hvor man fant malmen på våren og fremstilte jernet på høsten. Størrelsen på jernfremstillingsanleggene og slagghaugene viser at jernfremstillingen har krevd større arbeidskraft enn det man hadde på den enkelte gården. Et anlegg på fire ovner har sysselsatt cirka ti mann. Slagghaugen på Hoset hadde en utstrekning på 45 kvadratmeter, og det sammenpressede slagget utgjorde 10 kubikk. Virksomheten ved større anlegg må derfor ha vært organisert, enten av en leder i samfunnet, eller som et samarbeid mellom flere gårder. På disse jernvinneanleggene produserte man også mer jern enn man selv hadde bruk for. Jernet som var til overs ble brukt i handel med andre. 6. Hoset under 2. verdenskrig forsyninger til Hegra festning Da major Hans Reidar Holtermann, leirkommandant på Øyanmoen, den 10. april 1940 fikk beskjed om å overgi personell og materiell til tyskerne, tok han sine 50 mann og forflyttet seg til Hegra festning. I løpet av de neste dagene samlet det seg mange frivillige, og den 14. april var styrken på fortet 200 mann og en kvinne. På sitt meste var det 250 mann på Hegra festning. Styrken på Hegra Festning var avhengig av forsyninger, spesielt matvarer, parafin og ammunisjon. I løpet av de neste to dagene ble det etablert en forsyningsrute over skogen fra Hoset og Elvran. Varer ble sendt opp til Nordre Elvran, hvor kjørere med hest brakte varene videre opp til Hoset. Sverre og Peder Moum deltok i dette arbeidet. På Hoset ble forsyningene
6 hentet av skipatruljer fra skitroppen på Hegra festning. Ytterligere to Moum-brødre, Magne og Paul, gjorde tjeneste i skitroppen, lommekjente som de var i området. Skipatruljene besto av tre til fem mann. To patruljer gikk ut tett etter hverandre, som et sikkerhetstiltak. Skituren tok rundt seks timer hver vei og foregikk vanligvis om natten. Etter seks timers skitur i mørket var det godt for skipatruljen å få hvile ut, tørke sine klær og spise litt på kjøkkenet hos Rakel Moum på Hoset, før de returnerte med forsyningene. Forsyningslinjen over Hoset ble kortvarig, det samme ble mobiliseringen på Hegra festning. Den 27. april besatte tyskerne Leksdalen. Dagen etter sendte de en større styrke til Hoset, hvor de brant ned et seterhus og et vedskjul. Seterhuset hadde fungert som forsyningslager. Fire mann ble samtidig tatt til fange og sendt til Trondheim. 30. april plasserte tyskerne vakter i hytter som lå langs forsyningslinja mellom Hoset og Hegra, slik at skipatruljene ikke lenger kunne komme seg frem uhindret. Den 5. mai kapitulerer styrken på Hegra Festning. Se forøvrig Stjørdalens krønike, bind 13, side 135: Da krigen kom til Hosetgrenda. Kjell Peder Moum, Øyvind Moum og John Einar Moum 7. Jordbruk i et marginalområde På Hoset kan man se sporene av to åkerreiner. Denne ble undersøkt av «Ødegårdsprosjektet». Sporene etter utgravingen vises som en fordypning på tvers av åkerreina. Åkerreiner og åkerhakk oppstår når man stadig pløyer jorda i skrånende terreng. I øvre kant vil man da grave seg ned i et hakk, mens nedre kant vil få en oppsamling av transportert masse, en åkerrein. Området blir gradvis flatere og får form av en terrasse. Andre synlige spor etter jordbruk i fortiden kan være rydningsrøyser. Dette er samlinger av stein som er ryddet vekk i hauger slik at jorden skal bli lettere å pløye. Åkerreina på Hoset er
7 datert til ca. 550 e. kr.. På denne tiden benyttet man redskaper som hakke, spade og ard for å dyrke jorda. Arden regnes som den første plogen. Arden har en pigg som går ned i jorda og et feste for trekkdyr. Når dyret trekker arden, lager piggen en fure i jorda som man kan så i. Folket på Hoset dyrket i all hovedsak korn, som ble bruk til grøt, brød og øl. I Trøndelag finner vi de første sporene etter jordbruk langs kysten og i bygdene langs fjorden. Herfra sprer jordbruket seg oppover dalene, nordover og østover. I begynnelsen var det trolig vanligst å kombinere åkerbruk med andre ervervsformer som husdyrhold, jakt og fiske. Spor etter beitedrift finner vi fra steinalder på Hoset. Det vil si at man holdt husdyr her flere tusen år før man begynte å dyrke jorda. Også jernutvinning, som du kan lese om langs stien, har man holdt på med før man begynte med jordbruk. Representanter fra familien Moum, lørdag den 22. august 2015 Bakerst f.v: Torbjørn Teigen, Tove Moum og Øyvind Moum I midten f.v: May Britt Teigen m/sunniva Teigen, Kjell Peder Moum, Inga Eline Moum, John Einar Moum og Anne Mali Moum m/ingrid Størseth Foran f.v: Vebjørn Teigen, Sverre Teigen og Kristin Størseth Kulturstien ble åpnet av Mette Wanvik lørdag den 29. august 2015, i nærvær av nærmere 100 mennesker som virkelig satte pris på initiativet og arbeidet familien Moum hadde lagt ned.
Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle
Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17
Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er
KULTURHISTORISK REGISTRERING
TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I TINN KOMMUNE SKINNARBU MORK-SAMEIGET GNR. 130, BNR. 66 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Gardsnummer:
Månedsevaluering fra Perlå januar 2011
Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Det var en gang tre bjørner som bodde i et koselig lite hus langt inne i skogen Hei hei alle sammen! Nytt år og nye spennende ting som skjer på Perlå Vi vil først
Hjartdal kommune Løkjestul
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2015 Hei alle sammen! Da er vi i gang med nytt barnehageår og vi har fått syv nye barn hos oss. Tilvenningen har gått bra men vi har enda noen morgener som er litt
Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget
Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget er svakt hellende. De øverste 200 m av grøfta vil passere
Kvikkbilde 8 x 6- transkripsjonen av samtalen
Kvikkbilde 8 x 6- transkripsjonen av samtalen Filmen er tatt opp på 6. trinn på Fosslia skole i Stjørdal. Det er første gangen klassen har denne aktiviteten. Etter en kort introduksjon av aktiviteten (se
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E
SKIEN PÅ TUR LANGS ÅRHUS KULTURSTI
SKIEN PÅ TUR LANGS ÅRHUS KULTURSTI ÅRHUS KULTURSTI er en 4,5 km lang sti eller vei der en vandrer langs et rikt jordbruksområde og kulturlandskap med mye historie. Stien starter ved Århus gård, 3 km nordvest
Drangedal kommune Dale sør
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING
Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø
JEG ER FRA AFGHANISTAN. Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn
JEG ER FRA AFGHANISTAN Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn Shirins brev om Afghanistan Hei! Jeg heter Shirin Gol. Vet du hva navnet betyr på mitt språk? Shirin betyr søt, og Gol betyr blomst. Så
VELKOMMEN TIL INNTAKSSAMTALE.
Til.. VELKOMMEN TIL INNTAKSSAMTALE. Vi er svært glad for at du er interessert i å bli frivillig i Kirkens SOS Trøndelag. Det er bruk for flere medarbeidere! Søknadsskjema og Inntakssamtale Vi følger en
Skien kommune Griniveien
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:
Brurholmen i Auneviksbukta
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N Brurholmen i Auneviksbukta -------------------------------------------------- Lyngdal kommune
MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI
MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI 2016 BASE 3 TIDSROM: APRIL, MAI, JUNI Hovedmål Barna skal få erfaring med at vi skaper noe sammen gjennom samarbeid og fellesskap. Barna skal få anledning,
MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN.
MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN. Februar er den store karnevals tiden, og det er det også på Soltun. En morsom dag for store og små. Vi er imponert over alle de flotte kostymene. Vi tilbragte dagen
Bø kommune Torstveit Lia skogen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:
Skolene adopterer Oslos elver læringssted for bl.a. historie og kulturminner et prosjekt i regi av Oslo Elveforum
Skolene adopterer Oslos elver læringssted for bl.a. historie og kulturminner et prosjekt i regi av Oslo Elveforum Ved Trine Johnsen 15. Oktober 2009 19.10.2009 Oslo Elveforum 1 19.10.2009 Oslo Elveforum
Tinn kommune Flisterminal Atrå
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:
STATISTIKK FRA A TIL Å
STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1
Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr
Når tallene varierer.
Når tallene varierer. Innføring i algebra med støtte i konkreter Astrid Bondø Ny GIV, februar/mars 2013 Når tallene varierer Det første variable skritt! Treff 10 Hesteveddeløp Rød og sort (Et Ess i Ermet,
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2016. Hei alle sammen! Mai måned har gått fort, men i barnehagen har vi kost oss og lært mye. Vi har forsket videre på havet sammen, vi har holdt på med 17. mai forberedelser,
Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø
Må nedsbrev september 2016 - Solbuen
Må nedsbrev september 2016 - Solbuen Da er vi godt i gang med et nytt barnehageår og vi ønsker dere velkommen til Solbuen I tiden fremover har vi stort fokus å styrke og utvikle gruppefølelsen. Dette er
Her vise hvor grensen på 17/35 skal gå (ifølge oppmåling fra Fonnakart) Målingene er gjort ut fra synlige grensemerker på Terje Eikevik sin parsell.
Opprusting og omlegging av traktor veg over 17/1 og 17/3 til sjøeiendom pa 17/1 SAK 12/812 Viser til søknad og godkjenning på omlegging og opprustning av traktorvegen fra 17/1 over 17/3 og frem til 17/1
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MARS 2016 Hei alle sammen! Da er mars måned forbi og vi har hatt en koselig og lærerik måned i barnehagen. Vi har forsket på påsken sammen og vi har brukt mye tid på å lage
Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).
Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården
BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen
ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536
Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området
Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området Dette skrivet er et vedlegg til «Melding om mulige rettigheter» som jeg leverte Finnmarkskommisjonen tidligere i år. Ved hjelp av intervjuer og befaring
MUNKELIV Ruiner fra middelalderen i Bergen Et byprogram av Barnas Kulturhus
MUNKELIV Ruiner fra middelalderen i Bergen Et byprogram av Barnas Kulturhus Klosteret på Nordnes i dag: - hus, vei, fortau og en asfaltert plass. Den gang da: - et kloster, stier, hager og marker. Munkeliv
Ask barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.
Ask barnehage Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke
Gårdsliv midt i byen
De store hornene har gitt geiten Valentin høy status selv om han er en av de yngste i flokken. Gårdsliv midt i byen I storbyer som Oslo er det ikke alltid like lett å få kontakt med andre dyr enn hund
Periodeplan for revene for april og mai 2015
Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med
Storm har 2 tur dager og en utedag. Og Tornado har to turer /utedager i uken.
Velkommen til et nytt barnehage år på Løveklippen. I år er vi delt i to grupper: Storm som er 5 åringene, førskolebarna. Og Tornado Som er 3 og 4 åringene. Disse er igjen delt inn i primærgrupper. 3 og
Gamle setre på Krokskogen
Kopiert fra gammel hjemmeside: Gamle setre på Krokskogen Holekalenderen for 1997 har som tema: Gamle setre på Krokskogen. Kalenderen inneholder fotografier av 12 gamle Hole-setre på Krokskogen. Til hvert
SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/1329 SNR gnr. 32 bnr. 1 Dag Præsterud
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/1329 SNR gnr. 32 bnr. 1 Dag Præsterud OPPFØRING AV KÅRBOLIG SØKNAD OM DISPENSASJON GNR. 32 BNR. 1 RÅDMANNENS FORSLAG: Med hjemmel i plan- og
MÅNEDSPLAN FOR ANDANTE NOVEMBER 2013
MÅNEDSPLAN FOR ANDANTE NOVEMBER 2013 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Matte/motorikk Språk Hjerteprogram Kreativitet Natur/miljø 44 1. 45 4. Blå gruppe har Gul ut å leke rød: hinderløype 46 11.
1942 Litt om familien Hoås under krigen
Hans Olav Løkken Stjørdal www.historiefortelleren.no 1942 Litt om familien Hoås under krigen Petra Gulli Hoås, gift med Kjeld-Enok Vollestad - og bosatt på Løten, forteller om sin far, Johan Hoås, som
Høyt oppe i det gule tårnet i
Gravene på Fure Anja Sveinsdatter Melvær På gården Fure i Stryn blir det i 1991 gjort et stort gravfunn fra vikingtid i en frem til da ukjent gravhaug. I løpet av et par uker avdekkes det våpen, smykker
Tilsyn med brukeromtaler på www.expert.no
Expert AS Postboks 43 1481 HAGAN Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 16/1402-1 30.06.2016 Saksbehandler: Eli Bævre Dir.tlf: 46 81 80 63 Tilsyn med brukeromtaler på www.expert.no 1. Innledning Forbrukerombudet
HMS-kort statistikk 2016
HMS-kort statistikk 2016 Sammendrag Arbeidskraften på byggeplassene er svært internasjonal og relativt ung. Det har vært store endringer i sammensetningen av arbeidskraften i perioden 2011-2016. Andelen
FORBØNN. Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan plasseres etter ledd 8 Forbønn.
FORBØNN ORDNING FOR Forbønn for borgerlig inngått ekteskap I løpet av handlingen kan det gis rom for medvirkning av ulike slag. Det kan være medvirkning fra festfølget ved enkelte av de liturgiske ledd,
EVALUERING SØLJE JANUAR 2011:
EVALUERING SØLJE JANUAR 2011: Så har vi tatt fatt på et nytt år og vi er allerede i 2011. Tiden går så utrolig fort og barna blir bare større og større. De mestrer mer og mer ting og vi ser stadig progresjon
Ungen: Fordi læreren bare snakker om ting som hendte før jeg ble født! Hvorfor gjentar historien seg? Fordi vi ikke hører etter første gang.
Forhistorie Historie handler om alt som har skjedd i verden. Det vi gjorde i går, er allerede historie i dag. Men i denne boka skal vi gå lenger tilbake enn som så vi skal gå tusenvis, for ikke å si millioner
Behandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling. Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark.
Behandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark. Gutt på 17 år Målperson Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark
Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første
Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER
Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har
FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L OG IS K R E G I ST R E R IN G, DY N GVO L L FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27,
REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011
ÅS KOMMUNE REFLEKSJONSPROTOKOLL for MARS 2011 Sagaskogen barnehage Sagalund / Tusenbein Innledning Sagalund er blant barnehagene som satser på det fysiske miljøet. Miljøet som den tredje pedagog er stått
INTRODUKSJON TIL FORESTILLINGEN MELLOM HIMMEL OG JORD
INTRODUKSJON TIL FORESTILLINGEN MELLOM HIMMEL OG JORD Undulaten til Fanny er blitt veldig syk, og veterinæren sider at den ikke kan leve lenger. Etterpå blir det en begravelse i hagen. En liten eske går
Klokkeland Kapittel 1
Klokkeland Kapittel 1 Jonathan hadde aldri vært sikker på noe særlig her i livet, men én ting visste han. Den store, litt gammeldagse klokka som stod på kommoden på den andre siden av soverommet hans,
Det historiske gårdslandskapet Kontinuitet eller diskontinuitet?
Det historiske gårdslandskapet Kontinuitet eller diskontinuitet? Eller om hvordan fylkeskommunens kulturminneforvaltning kan ha spennende kulturhistoriske konsekvenser Det historiske gårdslandskapet Kontinuitet
Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)
Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...
Mobbeplan. Bukkspranget gårds og naturbarnehage
Mobbeplan Bukkspranget gårds og naturbarnehage Innhold Mobbeplan... 2 Bukkspranget gårds- og naturbarnehage... 2 Hva er likeverdig behandling?... 3 Likeverd og makt... 4 I hjemmet og barnehagen... 5 Handlingsplan:
Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Steinalderen Oppgaver til tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det tre, bær eller frukt? tre jordbær? bær bær frukt 2 tre gran? bær tre frukt 3 tre eple? bær frukt frukt 4 tre pære? bær frukt
Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
Informasjon til alle barn og voksne
Informasjon til alle barn og voksne ADVENT I VISTESTØLEN Julehøytiden nærmere seg og vi er begynt å glede oss. I adventstiden vil vi at barna skal få oppleve gleden ved å delta aktivt i juleforberedelsene
OBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni 2015. 19. august 2015
Notat om bystyrets behandling av boligbyggingssaker 1. Hvordan stemmer partiene i boligbyggingssaker? Vår gjennomgang viser at fra kommunevalget i 2011 og fram til i dag (juni 2015), så har bystyret behandlet
Samarbeider med lokalsamfunn, myndigheter og bedrifter verden over I Norge; kontor i Oslo, to fagavdelinger (hav- og landmiljø, samt klima og energi)
Samarbeider med lokalsamfunn, myndigheter og bedrifter verden over I Norge; kontor i Oslo, to fagavdelinger (hav- og landmiljø, samt klima og energi) http://www.wwf.no/ "Lov om Udryddelse af Rovdyr og
VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS
VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS "Mangfold, mestring, læring" Polarsirkelen videregående skole "STOR I NORD" VELKOMMEN SOM ELEV VED POLARSIRKELEN VGS Vi takker deg for at du har søkt skoleplass ved skolen vår,
Notodden kommune Meheia hyttefelt
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Meheia hyttefelt Figur 1. Utsikt fra område C, Meheia hyttefelt RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Navn på sak: Meheia
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JUNI 2011 Hei alle sammen! Så er juni måned også overstått og dette var den siste måneden hvor alle på Sølje var samlet sammen. Dette er vemodig synes vi og at tiden i sammen
Velkommen til Vikingskipshuset!
Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som
Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:
SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer
SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november
PRIMTALL FRA A TIL Å
PRIMTALL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til primtall P - 2 2 Grunnleggende om primtall P - 2 3 Hvordan finne et primtall P - 5 Innledning til primtall
Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.
Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....
- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.
"Hvem har rett?" - Været 1. Om lyn - Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. - Man bør stå under et tre når det lyner, slik
Gåsevegg. Verdal kommunestyre 26.08.2013
Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gås i Trondheimsfjorden I Trondheimsfjorden kan du treffe på flere arter av gås. I tillegg til kortnebbgåsa, er vi i ferd
Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen
Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme
Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:
Areal og omkrets Mange elever forklarer areal ved å si at det er det samme som lengde gange bredde. Disse elevene refererer til en lært formel for areal uten at vi vet om de skjønner at areal er et mål
Møteprotokoll. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Møteprotokoll Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.08.2009 Tid: 17.00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra
Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre
Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/8181-28 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Fylkesveg 17, del 2 Sprova - Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling Namdalseid
Høringsuttalelse til miljødirektoratet vedrørende planer om mudring av Borg Havn.
Side 1 av 35 Fra: Per Arnold Wiig[pawiig@icloud.com] Dato: 10.09.2015 22:36:01 Til: Henriette Givskud; Erik Høygaard Kopi: Per Arnold Wiig Tittel: ny frist på høringsuttalelser 10/9/2014 gitt av dere.
VEDTAK NR 42/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 6. september 2012.
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 07.09.2012 Ref. nr.: 12/15927 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 42/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.
Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken
GRØNNSTEIN-GLØTT. Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager, Åsvang. avd. Grønnstein September 2015.
GRØNNSTEIN-GLØTT Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager, Åsvang. avd. Grønnstein September 2015. Siden sist: Vi har kommet godt i gang med barnehageåret, og det har begynt 9 nye barn på Grønnstein
MAT1030 Diskret matematikk. Kompleksitetsteori. Forelesning 29: Kompleksitetsteori. Dag Normann KAPITTEL 13: Kompleksitetsteori. 7.
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 29: Dag Normann KAPITTEL 13: Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 7. mai 2008 MAT1030 Diskret matematikk 7. mai 2008 2 Meldinger: Det blir hovedsaklig tavleregning
Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262
Saknr. 14/4245-1 Saksbehandler: Kristin Bjerkli Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram
Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud
Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.
Forelesning 9 mandag den 15. september
Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi
OSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas
OSLO KULTURNATT 201 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE Kjersti Tubaas. september 2016 Bakgrunn I forbindelse med Oslo Kulturnatt 201 ble det gjennomført en publikumsundersøkelse. Respondentene ble rekruttert på de
RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES
RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller
Spøkelsene på Frostøy III
Hilde hagerup Spøkelsene på Frostøy III Den kalde vinden Om forfatteren: Hilde Hagerup skriver bøker for barn, ungdom og voksne. Hun har fått flere priser og er oversatt til en rekke språk. Hun bor på
Tyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
"Tjærebrenning i Troms".
"Tjærebrenning i Troms". "Det brennes ennå en del tjære omkring i landet, etter den gamle og velprøvde metoden. Her bringer "Skogeieren" en reportasje fra Dividalen i Troms. Jordskiftelandmåler Kristian
Tema: Musikk og lyd Spurvene FEBRUAR 2016 Mål: Bli kjent med ulike form for lyd og ulike musikksjangre
Tema: Musikk og lyd Spurvene FEBRUAR 2016 Mål: Bli kjent med ulike form for lyd og ulike musikksjangre Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke nr 5 (1-5) Bakedag Musikksamling med lokal musiker, Erik
Status for Solberg skole i dag:
Vedrørende plassmangel og vedtatt flytting av elever ved Solberg skole. Viser til budsjettvedtak i desember 2015 og den påfølgende «knipen» vi mener Ås kommunestyre har satt Solberg skole og dets elever
Resonnerende oppgaver
Resonnerende oppgaver Oppgavene på de påfølgende sidene inneholder flere påstander eller opplysninger. Opplysningene bygger på eller utfyller hverandre, og de stiller visse krav eller betingelser. Når
Høringsbrev - unntak fra fylkesbinding ved generasjonsskifte
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/840-13. november 2013 Høringsbrev - unntak fra fylkesbinding ved generasjonsskifte 1. Innledning Departementet foreslår i dette høringsbrevet å åpne for unntak fra
Velkommen til. «Yrkesfagløftet i Finnmark»! Vil si noe om mine Forventninger til skole og opplæringsbedrift. Sett fra Krøderen Elektro sin side.
Velkommen til «Yrkesfagløftet i Finnmark»! Vil si noe om mine Forventninger til skole og opplæringsbedrift. Sett fra Krøderen Elektro sin side. - Vegard Jelstad, daglig leder, Krøderen Elektro AS - 1 barn
Hefte med problemløsingsoppgaver. Ukas nøtt 2008/2009. Tallev Omtveit Nordre Modum ungdomsskole
Hefte med problemløsingsoppgaver Ukas nøtt 2008/2009 Tallev Omtveit Nordre Modum ungdomsskole 1 Ukas nøtt uke 35 Sett hvert av tallene fra 1-9 i trekanten under, slik at summen langs hver av de tre linjene
NOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag 2.11. Torsdag 1.11. Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag 8.11. Mandag 5.
Månedsplan for TREKANTEN NOVEMBER. Torsdag 1.11 Fredag 2.11 Mandag 5.11 Tirsdag 6.11 Onsdag 7.11 Torsdag 8.11 Fredag 9.11 Viten- fabrikken Vi går kl 10.00 Mandag 12.11 Tirsdag 13.11 Onsdag14.11 Torsdag
Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer
Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Kjære kompis! Skrevet i Bergens Avisen (BA) Kjære kompis! (1) Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen
RAPPORT ETTER STØYMÅLING I RISØR SENTRUM.
Kastellveien 4 4841 Arendal Risør kommune Arendal 30.08.11 v. administrasjonen. RAPPORT ETTER STØYMÅLING I RISØR SENTRUM. Stikkord: Uteliv, sentrum, støy, søvnproblemer, forstyrrelser. Formål: Støymålingene