Norges Vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo. Merknader til saksnummer Sira-Kvina revisjon av konsesjonsvilkår.

Transkript

1 Norges Vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Merknader til saksnummer Sira-Kvina revisjon av konsesjonsvilkår. Utarbeidet av Åna Sira Elveeierlag

2 INNHOLD Forord... 4 Sammendrag... 5 Tiltaksanalyse... 6 Merknader til saksnummer Kalking... 8 Laksetrapp, Logsfossen... 8 Gyteforhold... 8 Minstevannføring... 9 Jevn vannføring Fiskesperre Utbedring av fiskeplasser Severdigheter og kulturminner Klekkeri Laksetrapp opp til Lundevannet Undersøkelse av øvre deler av vassdraget Oppsyn av Åna-Sira Opprettholdelse av Fagrådet for Åna-Sira Lokale handlingsplanen for Åna-Sira Kalking Dagens situasjon: Plan: Fremdriftsplan: Laksetrapp Dagens situasjon: Plan: Fremdriftsplan: Gyteforhold Dagens situasjon: Plan: Fremdriftsplan: Minstevannføring Dagens situasjon: Plan: Fremdriftsplan: Jevn vannføring Dagens situasjon: Plan: Fremdriftsplan: Fiskesperre Dagens situasjon: Plan: Fremdriftsplan:

3 Utbedring av fiskeplasser Dagens situasjon: Plan: Fremdriftsplan: Severdigheter og kulturminner Dagens situasjon: Plan: Fremdriftsplan: Klekkeri Dagens situasjon: Plan: Fremdriftsplan: Laksetrapp opp til Lundevannet Dagens situasjon: Plan: Fremdriftsplan: Undersøkelse av øvre deler av vassdraget Dagens situasjon: Plan: Fremdriftsplan: Oppsyn i Åna-Sira Dagens situasjon: Plan: Fremdriftsplan: Historikk Elveeierlaget Vedlegg

4 Forord Åna-Sira Elveeierlag består av alle grunneiere i elva. Alt arbeidet blir gjort på frivillig basis. Vi sitter på lokalkunnskap samt den historiske kunnskapen, da de fleste i elveeierlaget har bodd i Åna-Sira over flere generasjoner. Åna-Sira har en unik plassering geografisk sett, elvestrømmen treffer rett på Siragrunnen ute i havet. Sira-grunnene er det første punktet laksen treffer i sin ferd mot en elv å gyte i. Havstrømmen frakter laksen til Nordsjøen, herfra går ferden mot Skagen for så å svinge opp til Ferder, før den snur rett vest over mot Sira-grunnene, den første smaken av ferskvann laksen treffer på kommer fra Åna-Sira. Det har vist seg at laksen ikke er så stedbunden som vi tidligere har trodd, derfor vil det fra naturens side alltid forekomme en betydelig feilvandring. Dette har Åna-Sira alltid hatt en fordel av og gjør at det er særdeles viktig å ta så godt vare på denne elven som mulig. Det har alltid vært fisket og fanget laks i Åna-Sira, selv i perioden fra tallet når de fleste sørlandselver var fisketomme pga sur nedbør. Laksen er vår felles arv som vi har et felles ansvar for å ta vare på. Laksen er en resurs ikke bare for de lokale, men for hele landet samt turister som reiser hit for å ta del i den glede og utfordring det er å fiske laks. Åna-Sira Elveeierlag har jobbet med de få ressursene vi har og det kan vær veldig krevende når en har en sterk kraftleverandør som sin motpart. Tilgang på informasjon, dokumentasjon og ressurser er veldig krevende. Konsesjonen tar ikke for seg det økonomiske aspektet av saken, men vi mener det er viktig å ha dette i minne. Åna-Sira er en liten plass som har nylig fått seg en lokal Joker butikk, aksjonæren består av de lokale beboerne og en del hytte folk. Butikken er en felles dugnad som alle får glede av. Det er ingen hemmelighet at sommer månedene med hyttefolket og gjennomgangsturismen er hovedinntekten til den lokale butikken. En kraftig økning i antall fisketurister hadde hatt store positive ringvirkninger på lokal samfunnet. Butikken vil få en høyere omsetning, utleiemarkedet av hytter/rom ville økt i etterspørsel og det ville blitt større behov for å campe med bobil/telt, en liten campingplass vil nok dukke opp straks forholdene i elva er gunstige. Åna-Sira har de siste årene hatt rundt ulike personer som har kjøpt kort, de fleste kjøper uke/helgekort. Sammenligner vi oss med andre elver i fylket/landsdelen, regner vi med å få ca 50 ulike personer som kjøper fiske kort hver helg når elven har kommet opp på det nivået Den lokale handlingsplanen for Åna-Sira har som mål. Dette vil bli et betydelig økonomisk bidrag til hele Åna-Sira og elveeierlaget. Vår henstilling til revisjonen inneholder de punkter vi mener bør være med samt den plan vi jobber ut fra, som skal vise hvor viktig våre punkter er for totalpakken elva til slutt blir. 4

5 Sammendrag Åna-Sira Elveeierlag har jobbet systematisk med en tiltaksanalyse gjennom Fagrådet for Åna-Sira og ved hjelp av dypere analyser fra, Terrateknikk, UniMiljø, NVE og SINTEF, alle ansett som seriøse og kunnskapsrike konsulent organisasjoner/bedrifter. Våre begrunnelser for vedtak tar utgangspunkt i de anbefalinger som kommer fra disse rapportene. Samt de pålegg som ligger i EU direktivet og hovedmål for revisjonen utgitt av departementet. Tiltaksanalysen har ført til utarbeidelsen av Den lokale handlingsplanen for Åna-Sira, der det blir utdypet de 13 påleggene vi mener revisjonen må ta hensyn til. Dette gjelder følgende pålegg: 1) Kalking 2) Laksetrapp, Logsfossen 3) Gyteforhold 4) Minste vannføring 5) Jevn vannføring 6) Fiskesperre 7) Utbedring av fiskeplasser 8) Severdigheter og kulturminner 9) Klekkeri 10) Laksetrapp opp til Lundevannet 11) Undersøkelse av øver deler av vassdraget 12) Oppsyn av Åna-Sira 13) Opprettholdelse av Fagrådet for Åna-Sira Alle punktene blir utdyper i Merknader til saksnummer De blir også mer detaljer utdypet i handlingsplanen med konkrete tiltak og bilder. I Den lokale tiltaksplanen for Åna-Sira. 5

6 Tiltaksanalyse Det er blitt utført 2 store uavhengige tiltaksanalyser i Åna-Sira som vi basere vår argumentasjon på. Kalkingsplan for lakseførende strekning av Sireåna i Vest Agder Rapport L.NR: Vedlegg I Og Driftsplan for Siraelva, 30. September 2014 Vedlegg II Samt det er opprettet et Fagråd for Siravassdraget, som jobber for å fremme elven sine interesser. Dette rådet består av grunneiere, foreninger med interesser i elva, politikere, fagfolk, næringslivets representanter fra oppdrettsnæringen, politikere og representanter fra kraftselskapet. EU direktivet som henviser til å ta spesielt hensyn og ansvar for atlanterhavslaksen og ål (rødliste, truet art) veier tungt i diskusjonen om minstevannføring og jevn vannføring. Det er blitt lagt opp til at dette direktivet blir fulgt for å ta det ansvaret vi har for bevaringen av svært truede arter. Norge er i en særstilling hva angår disse artene og det skal veie tungt i disse diskusjonene. I tillegg bruker vi de retningslinjer og pålegg som ble gitt ved de tidligere konsesjonen av 1963 og 2007 som base for vår videre analyse. Vi tar som forutsetning at disse pålegg og retningslinjer blir videreført og utbedret. Samt at naturforvaltingen og vanndirektivet blir etterfulgt. Alt arbeidet og erfaringen fra de nevnte postene ligger til grunne for alle analyser som tilslutt utgjør Den lokale handlingsplanen for Åna-Sira. Tiltaksplanen tar for seg helheten og de store linjene i vassdraget. En del av arbeidet med den lokale tiltaksplanen er alt i gangsatt. Laksetrappen i Logsfossen er planlagt å bli utbedret i løpet av sesongen Kalkningsstasjonen er planlagt å bli innkjøpt og monter sesongen 2016, med driftsstart i løpet av sesongen Alle midler til kalk og innkjøp av kalkingsmølle er på plass. 6

7 Merknader til saksnummer Sira-Kvina revisjon av konsesjonsvilkår. Elveeierlaget i Åna-Sira består av oppsitterne på Vest-Agder side og Stavanger Kommune på Rogalands siden. 100% av elveeieren er representert i elveeierlaget. Denne henvendelsen gjelder nåværende og tidligere anadrom strekning i vassdraget. Elveeierlaget har gjennom arbeidet med vanndirektivet og deretter Fagrådet for Siravassdraget i lengre tid arbeidet for bedre forhold for laks og ål i vassdraget. Det opprinnelige elveløpet er tilnærmet tørrlagt og det er ingen trygg utvandringsmuligheter for ålen som skal ned fra Lundevannet. Elveeierlagets mål er å få laksen tilbake til de gyteområder i og ovenfor Langhølen som den før kraftutbyggingen vandret naturlig til. Dernest er målet en like sterk og selvrekrutterende stamme som det fra naturens side var tidligere. NVE-rapport 49/2013 har gitt Åna-Sira prioritet 1.1, dvs at det er forventet høy avkastning på de anbefalt tiltakene fra NVE s side, minstevannføring og jevn driftsvannføring. (Vedlegg III) I rapporten kan vi lese følgende: Hovedformålet med prosjektet er å utarbeide en oversikt over hvilke vassdrag eller vassdragsavsnitt der de samfunnsmessige gevinstene av mulige miljøforbedringer antas å overstige de samfunnsmessige kostnadene i form av redusert fornybar og regulerbar kraftproduksjon. De vanligste avbøtende tiltakene for å sikre levedyktige fiskebestander i regulerte vassdrag er minstevannføring, magasinrestriksjoner og habitatforbedrende tiltak. I analysen av miljøverdier og påvirkning er det att utgangspunkt i nasjonalt viktige og prioriterte miljøtemaer i samsvar med OEDs retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår: a) Fisk og fiske b) Øvrige naturmangfold c) Landskap og friluftsliv (inkl. Reiseliv) Gjennomgangen av vassdragene omfatter følgende 4 trinn: 1) Vurdering av miljøverdi og påvirkning. 2) Mulighet for miljøforbedringer og aktuelle tiltak. 3) Produksjonsberegninger (anslått krafttap som følge av miljøforbedrende tiltak) 4) Samlet vurdering og prioritering. Kategori 1.1 har Høy prioritet Forklaring: Vassdrag med stort potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt lite eller moderat krafttap i forhold til forventet miljøgevinst. Med NVEs begrunnelse som utgangspunkt har vi satt opp følgende punkter som vi mener har særdeles høy verdi for vassdraget som helhet. Punktene blir også utdypet med bilder i Den lokale handlingsplanen i neste kapittel. 7

8 Kalking Det er laget en plan for kalking av Åna-Sira. Sira-Kvina har lovet i Fagrådet 2015/16 å finansiere kalkningsmøllen og fylkesmannen finansiere kalken gjennom kalkingsmidlene, det er alt lagt inn for budsjett året Kalkingsmøllen blir kjøpt inn i løpet av 2016 og montert i løpet av sesongen Sira-Kvina har lovet i Fagrådet at alt skal vært på plass og klart i løpet av Vi ber om at Sira-Kvina blir pålagt å sette av midler til vedlikehold av kalkningsmølla, og til videre analyser av vannkvaliteten i Åna-Sira og høyre oppover i vassdraget. Det er viktig med kontinuerlige undersøkelser for å kartlegg utviklingen i vannkvaliteten. Målet er å opprettholde en ph-verdi som gir grunnlag for reproduksjon i elva og opprettholde dette over tid. Laksetrapp, Logsfossen Laksetrappen som står i dag ble bygget for mer enn 10 år siden. Den fungere ikke tilfredsstillende. Utbedringer er under planlegging og må bli utført i løpet av året Laksetrappen vil alltid få hard medfart og en må påregne kostnader på vedlikehold. Vi ber om at Sira-Kvina blir pålagt å sette av midler som elveeierlaget kan søke om for å utbedre laksetrappen. Det ligger til grunne i konsesjonen at Sira- Kvina har ansvaret for å sette av midler som skal brukes til å få laksen opp til Helvedesfossen, dette ansvaret må opprettholdes. Dette er et pålegg som står i konsesjonen som ikke er blitt oppfylt i løpet av de 50 årene som har gått. Målet er å få en laksetrapp som er velfungerende over lang tid. Gyteforhold De fleste gamle gode gyteforholdene er borte pga omlegging av elveløpet, det eneste område som under dagens forhold er egnet som gyteområder, er de 2 hølen under Helvedesfossen. En må påregnes påfyll av gytegrus med ca 2-3 års mellomrom, og etter hver storflom. Vi ber om at Sira-Kvina må sette av midler som elveeierlaget i samarbeid med Sira-Kvina kan bruke for å rette opp forholdene på gyteplassene etter flom eller normal erosjon. Elveeierlaget er kjent med at Sira-Kvina ønsker å senke Langhølen, dette er et tiltak vi er sterkt imot. Begrunnelsen er at det da vil bli mindre vannlekkasjen i laksetrappen, dette vil ikke bli tilfellet, da vannlekkasjen ikke bare er i den øverste meteren av steinura, men helt ned til bunnen av innløpshølen, ca 3-4 meter. Målet med konsesjonen er å opprette de skader som er blitt gjort ikke gjøre større inngrep, bildene i tiltaksplanen viser de store områdene som vil bli tørrlagt. De viktigste oppvekstområdene for yngel og gyteplassene i Langhølen er på rundt en meters dybde og vil bli tørrlagte ved et slikt inngrep. Langhølen er allerede blitt senket med 3-4 meter, en ytterlige senkning på 1,3 meter er ikke til det beste for faunaen i elva. Målet er å få bygget opp gyteområdene slik at elva blir selvproduserende og vedlikeholde disse over tid. 8

9 Minstevannføring Åna-Sira har i dag kun vann i elva pga en lekkasje i demningen. Denne lekkasjen har Sira-Kvina gjentatte ganger prøvd å tette, lykkes de med det, vil elva ha ingen vannføring, med de katastrofale følger det vil få for alt liv i og rundt elva. Hovedmålet med revisjonen er å bedre de miljøforhold i elven som har fått store negative virkninger som følge av reguleringen. Revisjonen skal gi mulighet til å sette nye vilkår for å rette opp skader og ulemper for allmenne interesser som har oppstått som følge av reguleringen. Minstevannføringen er helt avgjørende for at fisk (laks, sjøørret, ørret og ål) kan vandre opp og ned vassdraget. Uten en minstevannføring vil ikke dette være mulig. Ålen som er står på rødliste over arter som det skal ta særlig hensyn til har i dag ingen adgang til havet fra Lundevannet, tidligere vandret ålen fritt og uhindret ned vassdraget. Revisjon må følge EU direktivet som stadfester at det skal ta særs hensyn til Nord atlantisk laks og særlig ål, ved revisjon av regulerte vassdrag. Det må bygges et utløp for nedvandrende fisk (ål og anadrom fiske), dette utløpet bør bygges sammen med minstevannføringen og laksetrappen. Det vil da også være enkelt å bygge en gate som hindrer ålen å komme inn i turbinen, noe som er et stort problem i dag. Ansatte på Sira-Kvina forteller oss at under vedlikehold må det alltid fjernes store mengder ål. NINA rapport 974 (vedlagt) Status for ål i Siravassdraget, omtaler forholdene og status for ål i detalj. Å sikre utvandring av fisk er også pålegg fra forrige konsesjonen som ikke er blitt oppfylt i denne 50 års perioden. Revisjonen omhandler om to store vassdrag som nå henger sammen, Sira og Kvina. Kvina har en minstevannføring på 3 kubikk per/sek, som nå blir oppjustert til 5 kubikk per/sek. Det vil være helt naturlig at Åna-Sira får samme betingelser med en minste vannføring på 5 kubikk per/sek, dette er helt i trå med det NVE anbefaler. Dette vil gi større og bedre gyteområder over større områder i hele elven. Antall gode fiskeplasser vil øke dramatisk og få stor innvirkning på interessen for elva som sportsfiskeelv. De aller fleste av de aktive fiskerne er tilreisende, og denne andelen forventes å øke jevnt og trutt med de gode fangstresultatene en forventer at en utbedring av minstevannføring vil føre med seg. Økonomisk tap for kraftselskapet skal også vei tungt i denne sammenhengen. Vi mener da at det er viktig å forholde seg til faktisk tap, ikke simulert tap. Lundevannet har aldri vært tappet ned så lavt at turbinene ikke kan kjøres pga vann mangel. De eneste gangene dette har skjedd er når de skal utføre reparasjoner og har bevisst tappet ned magasinet. Uten om dette har ikke vannstanden vært kritisk lav i Lundevannet sett fra produksjonsmessig stå sted. Vi mener det da blir helt grunnleggende feil å kostnadsføre vann en ikke bruker. Satt litt på spissen kan en da også kostnadsføre solskinns dager. I følge beregninger til NVE utgjør en minstevannføring på ca 5 kubikk per/sek ca 5% av total vannmengde, godt innenfor det målet som NVE har satt som kan forsvare de kostnadene dette har mot de gevinstene dette medfører seg. Ser en på andre bransjer er det helt naturlig å ikke utnytte resursene 100%. Innen fiske må en montere rømningsmulighet for alt under en angitt minstemål og for å unngå fangst av andre arter. F.eks må rekefiskere ha spesiell rister for å ikke fange spesielle 9

10 fiske arter som breiflabb i noten, dette har medført at fangstene er blitt redusert med ca 30%. Dette blir gjort for å ikke påføre økosystemet for store skader. På lik linje blir det innført minstevannføring i elvene for å bevare økosystemet best mulig under de gitt reguleringsforhold og for å opprettholde friluftsliv og naturopplevelser. Vi mener det også er viktig å legge til grunne de prognoser som Metrologisk Institutt kommer med. Det er forventet en økning i nedbørsmengdene i fremtiden, med mildere og våtere vintrer og våtere vår/sommer. Dette vil gi en hyppigere påfylling av vannmagasinene, som igjen vil minske prosentsatsen en minstevannføring vil utgjøre. Målet er å få en minstevannføring på ca 5 kubikk per/sek for å øke mulig gyteplasser, fiske plasser og den totale naturopplevelsen, da spesielt oppe med den gamle laksetrappen fra 1880-tallet som vi anser som et kulturminne. Vi ber om at Sira-Kvina blir pålagt en minstevannføring på ca. 5 kubikk per/sek etter pålegg fra NVE. Jevn vannføring Jevn vannføring i elva og ut fjorden er helt avgjørende for å få en så tilnærmet normal lakseoppgang i elva som mulig. Laksen er avhengig av å kjenne lukten av ferskvann og motstanden fra strømmen for å vandre opp i elven. En jevn vannføring vil også medføre at yngelen får mulighet til å vokse opp nedfor Logsfossen, dette vil gi en dramatisk økning i oppvekst areal for lakseyngelen. Dette vil medføre mulighet for gyting lengre ned i elven, samt utsetting av lakseyngel nedfor Logsfossen. Forholdene slik de er i elven i dag, med flere dager og lange perioder med full stans, etterfulgt av perioder med kraftig vannføring er ikke heldig for fiskens velstand, fiskemulighetene eller den totale friluftsliv opplevelsen av elven og fjorden. Ferdsel og opphold ved og i elven blir sterkt påvirket av slik ujevn vannføring. Bading i elven er forbundet med veldig stor risiko. Å bade i stille vann er normalt ikke forbundet med risiko, men her er det direkte livsfarlig, vannstanden og strømmen øker kraftig uten varsel på få sekunder. Dette kan få fatale konsekvenser i fremtiden. Folk vil ha mer respekt for en elv med normal og jevn vannføring, og dette vil redusere muligheten for ulykker betraktelig. I samtaler med ansatte i Sira-Kvina blir vi fortalt at det er fult mulig å ha en jevn kjøring i Åna-Sira, de plutselige og kraftige økningene i kraftproduksjon en ser i Åna- Sira i dag kan lett fordeles over hele vassdraget på alle de andre kraftstasjonen, dermed blir ikke variasjonen på vannmengde så stor på noen av elvestrekkningene i hele vassdraget. Teknisk er dette ikke noe problem for Sira-Kvina. De ekstremt kraftige økningene i vannføringen vi har i dag har store konsekvenser for ferdsel i hele fjorden. Er en ute på sjøen og fisker kan man for eksempel ikke returnere inn gjennom fjordåpningen ved slik vann kjøring. Småbåter må da enten ta turen til Flekkefjord eller Jøssingfjord, dette er lange og farlige strekninger å reise med småbåter, været endres fort og kan gi veldig farlige situasjoner. Ferdsel med småbåter for å fiske med garn og teiner eller etter fisk er blitt umuliggjort med dagens regulering. Revisjonen er ment til å rette opp i slike forhold som dette, der allmennheten har måttet lide unødvendig mye av reguleringen. En fordeling av 10

11 kraftproduksjonen over hele vassdraget er å foretrekke for å ikke forringe allmenn ferdsel på sjøen med småbåter. Sira-Kvina skriver i sin rapport Jevnere vannføring i vassdraget vil ikke ha noen effekt på laksestammen. Tvert imot vil det hindre oppgang av laks i restvannføringsvassdraget. Lokkeflom i kombinasjon av stenging av kraftverket er svært effektivt for å få laksen opp i vassdraget. Elveeierlaget stiller seg så kritisk til en slik sterk og udokumentert påstand at vi ser oss nødt til å kommentere den. Sira-Kvina har hatt en fisketeller på laksetrappen for å telle antall fisk som kommer opp laksetrappen når de slipper vann og stenger kraftverket. Og det har hatt god effekt, men de nevner ikke at grunnen til at dette har god effekt er at der nesten ikke er vann i laksetrappen og at lokkeflommen gjør at trappen fungere mye bedre. Det antallet fisk som går opp i lokkeflommen er en gode indikasjoner på hvor mye fisk som kunne gått opp hver dag, med den jevn minstevannføring og en fungerende laksetrapp gjennom hele oppgangsperioden og ikke bare i lokkeflommen, 1-2 dager. All oppvandring av laks i alle elver er helt avhengig av vannføring og da spesielt en jevn vannføring. Lokkeflommen har en positiv effekt under gjeldeneforhold for å få laksen opp laksetrappen, men dette er en kortvarig effekt på 2 dager. Straks vannstanden synker begynner laksen å vandre for å finne gode plasser å stå, med dagens ekstremt lave vannføring finner den bare slike plasser i fossene. Fra vannstanden synker går det bare et par dager før mesteparten av laksen står i fossene og her står den trygt. Det er ingen mulighet å fiske på dem i fossene, så effekten for sportsfiskere er veldig liten og begrenser seg til de få heldige som er der når lokkeflommen går. Ved gyting i elven vil en lokkeflom ha store negative effekter på elven, når vannstanden stiger raskt vil yngelen trekke lengre ut på breddene. Når vannstanden synker igjen, og det skjer veldig fort, vil store deler av yngelbestanden bli strandet i små pytter eller på land, begge deler medfører den sikre død. Selv om lokkeflommer har gunstige korttidseffekt anser vi den langsiktige effekten som minimal eller direkte ødeleggende, så vi fraråder lokkeflommer fra den dag vassdraget blir kalket. Målet er å få en jevn vannføring og en fordeling av kraftproduksjonen over hele vassdraget for å unngå de store variasjonen og kraftige økningen en har i dag. Dette for å bøte på de store konsekvensene reguleringen har hatt på allmennheten, fiske, ferdsel på fjorden/sjøen og de arter da særlig laks og ål som har fått sin habitat og livssyklus sterkt kritisk redusert. Vi ber om at Sira-Kvina blir pålagt en jevn vannføring i Åna-Sira. Fiskesperre Lundevannet har i dag ingen fiskesperre i innløpet til kraftstasjonen. All ål som skal vandre ned Åna-Sira har ingen andre muligheter for å komme ned til sjøen enn å svømme inn i turbinene med de katastrofale konsekvensene dette har. All fornuft sier at en ferdsel gjennom turbinene er forbundet med en sikker død. Ansatte ved Sira- Kvina bekrefter at de må fjerne store mengder ål under vedlikehold. 11

12 Utløpet fra turbinene munner ut i Turbinhølen, her er det heller ingen fiskesperre. Dermed vil laksen svømme inn i tunnelene så langt de kommer og stå der. Det er ikke mulig å utøve sportsfiske på fisken som står i tunnelene. Tunnelene har en enorm negativ effekt på Turbinhølen og er med på å forringe sportsfiske i veldig stor grad. Det forkommer også ferdsel med båt inn i tunnelene, selv om dette medfører ekstrem stor livsfare for de som gjør dette, har Sira-Kvina ikke vist noen interesse for å få på plass en fiske sperre. Elveeierlaget har ved flere anledninger meldt fra om dette både til Sira-Kvina og til Lensmannskontoret i Flekkefjord, uten at noen foretar seg noe. Slik ferdsel er forbundet med stor fare og må forhindres om en ikke ønsker fatale konsekvenser. Ferdselen inn i tunnelene er forbundet med tyvfiske, tunnelene blir brukt som gjemmested. Fiskesperre blir brukt på flere elver og er ikke en stor og komplisert sak og montere, det står mer på vilje enn evner. Fiske sperre er dessuten et pålegg som ble gitt i den forrige konsesjonen men som Sira-Kvina ikke har fulgt opp. Målet er å få på plass fiskesperrer på innløp og utløp til kraftstasjonene. Vi ber om at Sira-Kvina blir pålagt å montere dette så snart som mulig og at dette arbeid får høy prioritering i det videre arbeidet. Utbedring av fiskeplasser Elveeierlaget har utarbeidet planer for utbedring og utbygging av fiskestier. Ferdsel langs elven kan enkelte steder være farlig og en må sikre ustabile steinmasser. Målet er å få en formidabel økning i antall fiskeplasser og å sikre ferdsel langs elven. Vi ber om at Sira-Kvina blir pålagt å sette av midler som elveeierlaget kan søke om for å foreta nødvendige utbedringer. Severdigheter og kulturminner Åna-Sira hadde en av de første laksetrappene i landet. Restene av denne trappen er godt intakt den dag i dag og vi anser den som et kulturminne. Elveeierlaget ønsker å få undersøkt mulighetene for en delvis rekonstruksjon av trappen slik turister og besøkende kan ta del i den historien som utspant seg her for ca 150 år siden. Det presiseres at dette ikke er noen av de trappene som har noen funksjon i elven, den ligger ved Helvedesfossen og vil kun ha en attraksjonsverdi. Målet er å få en delvis restaurert laksetrapp som kan fungere som en turist attraksjon i Åna-Sira på lik linje som de populære gjettegrytene lengre ute i fjorden. Klekkeri Åna-Sira er svært sårbar for en storflom, slik vi opplevde vinteren Dette må vi nok dessverre bare venne oss til og leve med. Det vil nok medføre at et klekkeri vil være en fornuftig vei å gå. Med en jevn vannføring vil også arealet for 12

13 yngelproduksjon få en betydelig økning, da vi kan begynne å sette ut yngel i hele vassdraget. Oppvekst områdene til yngelen vil utgjøre så store områder at reproduksjonen i elven vil kunne dekke all ledig kapasitet. Utsetting fra et klekkeri vil da få store positive konsekvenser. Elveeierlaget ønsker å engasjere UniMiljø for å utrede muligheten og konsekvensene av å bruke områdene nedenfor Losfossen til yngleoppvekstområde. UniMiljø vil kunne gi oss de faglige svar på mulighetene dette vil kunne gi Åna-Sira. Under konsesjonen av 1963 og 2007 ble Sira-Kvina pålagt å drive med utsetting og kultivering av vassdraget, dette har ikke blitt fulgt opp. Vi ser nødvendigheten av at dette blir værende som et pålegg under kommende konsesjon. Målet er å få en utredning og senere bygge et klekkeri for Åna-Sira. Vi ber om at Sira-Kvina blir pålagt til å sette av midler til dette formålet. Laksetrapp opp til Lundevannet Elveeierlaget ønsker å få utredet en reintroduksjon av laksen og sjøørret i hele vassdraget. Vi stiller oss kritisk til den utregningen som er lagt til grunne for laksetrappen opp til Lundevannet. Vår lokalkunnskap av fossene viser hvor høyt laksen kommer i dag under de forhold som råder nå. Det trengs en laksetrapp på ca en høydemeter i Helvedesfossen, da vil laksen kunne vandre på egenhånd opp til demningen. Ved innføring av en minstevannføring må det bygges et utløp for vannet i Lundevannet, i sammenheng med dette utløpet kan det bygges en laksetrapp som da må ha en stigning på va 5 meter. En helt overkommelig oppgave som byggeteknisk ikke er spesielt krevende. Da snakker vi om total høyde for laksetrappene på ca 6 meter, legger vi til grunne ,- per høyde meter kommer vi opp i ca 2 millioner, langt under de 25 millionen Vannregion Agder referer til i sin analyse av Vannområde Sira Kvina av (Vedlagt). I rapporten gis det utrykk for at vurderingen er gjort fra veien av og ikke nede langs elven, de har tatt høyde for at laksetrappen må gå fra Helvedsfossen og helt opp til Lundevannet, en lengde på ca meter og en høydeforskjell på ca meter. Dette mener vi er helt feil. En ny vurdering med gjennomgang av elven med hjelp og veiledning av elveeirelaget vil vise at en reintroduksjon av laks og sjøørret er en langt mindre krevende oppgave enn det denne rapport har gitt uttrykk for. Målet er å få en grundig og ny utredning for laksetrappen opp til Lundevannet. Vi ber om at Sira-Kvina blir pålagt å sette av midler til dette. Undersøkelse av øvre deler av vassdraget Elveeierlaget ønsker å få utredet en reintroduksjon av laksen og sjøørret i hele vassdraget. Dette medfører at vannkvaliteten må komme under kontroll. Elveeierlaget ønsker å få utredet muligheten for å få vannkvaliteten i hele eller deler av vassdraget tilbake til nivåer som muliggjør reproduksjon av laks og sjøørret. Samt en kartlegging av vandringsmønsteret på laks som kommer opp fra laksetrappene, vi må kartlegge 13

14 hvor laksen tar veien. Dette gjør ved å merke laks med sendere for så å følge og kartlegge vandringsmønsteret. Lund, Flekkefjord og Sokndal kommune har alle politisk vedtak om å få utredet og reintrodusert anadrom fisk i hele vassdraget. Målet er å få en plan for hvordan vannkvaliteten kan utbedres og en kartlegging av vandringsmønsteret til laksen gjennom Lundevatnet og Sirdalsvannet. Vi ber om at Sira-Kvina blir pålagt å sette av midler til dette formålet. Oppsyn av Åna-Sira Elveeierlaget står for oppsynet for Åna-Sira og utarbeiding av fangstrapport og fiskekort. Vi står også for utarbeiding av diverse brosjyrer og skilting på flere språk for å gi interesserte fisker den beste informasjonen og opplevelsen av Åna-Sira. Vi ber om at Sira-Kvina støtter elveeierlaget med kr ,- årlig for dette arbeidet. Opprettholdelse av Fagrådet for Åna-Sira Elveeierlaget mener det er veldig viktig at Fagrådet blir opprett holdt i den stand det er i dag. Vi ber om at Sira-Kvina årlig må bidra med midler i størrelsesorden kr ,- alt etter aktivitet til Fagrådet. Vi ber om at Sira-Kvina blir pålagt å støtte Fagrådet med kr ,-. 14

15 Lokale handlingsplanen for Åna-Sira Kalking Dagens situasjon: Surt vann (Rapport L nr , Nina) 2010 ph 5,3 Siste 10 år viser en stigende trend. ph under 5,8 vil føre til at all lakserogn vil dø, ideelt skal den ligge på over ph 6,2 Plan: Kalking av lekkvannet fra demningen. I følge rapport fra NINA er kostnadene estimert til ca ,- i året for kalken. Det vil bli montert en kalkingsstasjon på Vest-Agder siden av demningen. Den vil bli dimensjonert for å tåle en normal vinter flom. Åna-Sira elveeier lag skal står for driften, middelene til kalk kommer fra fylkesmannen, selve kalkningsstasjonen vil Sira-Kvina levere. Fremdriftsplan: Fylkesmannen har fått klakingsmidlene inn i budsjettet. Åna-Sira elveeier lag har fått på plass folk som skal drifte anlegget. Sira-Kvina har ikke fått på plass kalkningsstasjonen pr dags dato. Avtale er at denne skal være i drift i løpet av sesongen Lekkvannet under demningen. Kalkningsstasjonen vil stå oppe på veien, midt i bilde. 15

16 Laksetrapp Dagens situasjon: Det renner for lite vann i laksetrappen til at den fungere optimalt. Det er for stor lekkasje av vann i steinura, 60-70% av vannet renner her. Laksetrappen må renses for stein, vinterens storflom har ført til at store steiner har skilt seg i laksetrappen. Plan: Tette lekkasjen til Steinura. UNI-Miljø er blitt engasjert av Sira-Kvina til å komme med tiltak. Det vil bli lagt en duk på elvebunnen og fylt på med masse. Detter er blitt gjort med stor suksess andre steder. Sira-Kvina må være behjelpelig med å få fjernet de største steinene, normal årlig rengjøring vil bli gjort av elveeier laget. Fremdriftsplan: Avventer rapport fra UNI-Miljø, en forventer at arbeidet vil bli gjort i løpet av Rensing av laksetrappen må bli gjort før sesongstart Innløpet til laksetrappen, mye av vanner renner inn i steinura til høyre. 16

17 Mesteparten av vannet renner i steinura, Laksetrappen er blitt blokkert av store steiner i løpet av vinteren

18 Gyteforhold Dagens situasjon: 2 områder peker seg ut som gode gyteområder. Strekket i øvre Langhølen og området under fossene øverst i elva. Øvre deler av Langhølen har gode gytebunn med fin gytegrus., i tillegg er Langhølen utmerket egnet som oppvest område for lakseyngelen. Langhølen er ansett som det beste gyteområdet i elva. Under dagens forhold vil ikke Langhølen fungere som gyteplass pga av vann mengden i elva er for liten. For at lakserognen skal leve må den ha en bestem vannhastighet, denne er ikke tilfredstillene under dagens forhold i Langhølen. Ved en økning av vannmengden til 5 kubikk vil forholden være utmerket. Områden under fossen trenger på fyll av gytegrus da denne er blitt vasket ut etter vinterens stor flom. Det vil bli nødvending med påfyll av gytegrus ca annen hvert år. Plan: Påfyll av gytegrus der det trengs. Øke vannmengden i elva med ca 3-5 kubikk. Fremdriftsplan: Utlegging av gytegrus gjennom Fortsette arbeide for en minstevannføring. Elveeierlaget jobber for at økt minstevannføring kommer med under konsesjonsbehandlingen. Øvre deler av elva, under fossene. 18

19 Øvre deler av elva, høl nummer 2 under fossene. Øvre deler av Langhølen. 19

20 Minstevannføring Dagens situasjon: Åna-Sira får i dag lekk vann fra demmingen i Lundevannet, dette utgjør ca 0,8 kubikk (NINA ) Sira-Kvina har ved flere anledninger prøvd å tette denne lekkasjen. Det er veldig usikkert hvor lenge Åna-Sira får glede av dette lekkvannet. I tillegg er det 2 mindre bekker som gir litt vann under perioder med vått vær eller flom, mengden utgjør ca 0,1 kubikk Plan: Åna-Sira elveeierlag ønsker å få med i konsesjonen at det blir innført en minstevannføring i elva, slik som det er oppover i hele vassdraget. Alle elvestrekker oppover i vassdraget har minstevannføring, dette må også komme på plass i Åna-Sira. UNI-Miljø, Terra Teknikk og NINA sier alle at en vannmengde på opp til 5 kubikk hadde vært passende for denne elva. Da hadde gyteområdene i Langhølen blitt perfekte og elva hadde fått et gyteområde som ville vært % større enn det som er i dag. Øvre deler av Langhølen hadde blitt et veldig flott fiske område, i dag har dette område ingen verdi som fiskeplass, pga hølen er helt stillestående og laksen kan ikke stå i slikt vann. Ved en minstevannføring på opp til 5 kubikk ville hele dette strekket på ca meter blitt en av de beste fiskeplassene i elva. En minstevannføring vil føre til tapt kraftinntekter ifølge de beregninger som NVE viser til. Lunde vannet er i dag demmet opp 4,5 meter. Ingen som bor i Åna-Sira har noen gang opplevd at Lundevannet har vært i nærheten av å være så lavt noen gang. Det har skjedd ved et par anledninger at Sira-Kvina har tappet ned vannet for å utføre reparasjoner på demninger osv, men av naturlige svingninger har Lundevannet aldri vært så lavt. En minstevannføring som har utløp 2 meter over innløpet til kraftverket vil da aldri føre til tapte inntekter for kraftverket, fordi vannet aldri har vært så lavt noen gang. Om man tar med at Lundevannet nå får tilført store mengder vann gjennom tunnelen fra Kvina og at Metrologisk Institutt fremhever at vi bare vil fortsette å få varmere og våtere vintrer, og våtere sommer, er det en større fare for flom i Lundevannet enn at Lundevannet synker til 3 meter undre normalen. Vi vil fremheve at det samfunnsmessige fortjenesten ved å ha en topp lakseelv på Sørlandet, oppveier de kostnadene dette medfører. Spesielt når krafttapet ikke er et reelt tap men en illustrasjon med tall. Det blir på en måte som om kraftverket skal kostnadsføre solskinnsdager. Fremdriftsplan: Fremme krav om minstevannføring til konsesjonsbehandlingen som blir behandlet Fortsette å søke støtte og forståelse for at vi har et nasjonalt og internasjonalt ansvar for å legger forholdene til rette for lakseførende elver. 20

21 Lundevannet blir regulert opp til 4,5 meter Nedslagsfeltet er store deler av både Rogaland og Vest- Agder fylke. Et av Norges største kraftverk ligger i dette vassdraget, Tonstad kraftverk. 21

22 Helt øverst i Langhølen ligger fine områder som kunne vært veldig bra for gyting og fiske, men som ikke er egnet til noen av delene i dag. Slike sandbanker midt i elva er normalt veldig gode standplasser for laksen, men i stille vann som her har det ingen effekt. 22

23 Øvre delen av Langhølen, her ser vi et område på ca meter som i dag er helt ubrukelig til laksefiske, men som med en minstevannføring på 3-5 kubikk ville blitt et helt fantastisk område å fiske laks på. Erfaringer fra andre elver sier oss at dette ville nok blitt det strekke en ville tatt mest laks på i elva. Ved en økning i vannmassene ville dette område fått et enorm verdi for elva, både som fiskeplass og som gyteområde. 23

24 Jevn vannføring Dagens situasjon: Ujevn vannføring og dager med full stans i kraftverket. Gjennom hele sommeren 2015 var det fullstans hver søndag og kraftig reduksjon i resten av uken og full stans nesten hver natt. En slik ujevn vannføring fører til at laksen vandrer opp og ned fjorden. Ved stans av kraftverket opphører elven å eksistere og blir en del av havet. Laksen trekker ut og annen fisk kommer inn, spesielt maneter kan være et problem. De siste års ekstrem oppblomstring av maneter fører til at det har ligget en suppe av maneter langs elvebunnen, dette er ikke bra for livet i elven og påvirker det lokale insektlivet, som også er et viktig næringsgrunnlag for yngel i elven. For de som er tilreisende er det veldig frustrerende å ikke vite når elva er elv eller en fjord. Sommeren 2015 mottok elveeierlaget flere klager på folk som hadde reist langt for å fiske, bare for å oppleve at elva forsvant under fiske eller at den var en fjord, pga kraftstasjonen var stengt. Det ble utrykt sterk missnøye fra de som kjøpte sesongkort da turbinene var avslått hver natt og hver søndag gjennom hele sesongen. Sesongen ble dermed kun halvparten av hva den skulle ha blitt, dermed ønsket de også refusjon av betalingen for sesongkortet. Ferdsel og lek langs elven blir også sterkt påvirket av de stadig raske endringer i vannføring. Dette kan være veldig farlig og alvorlig for de som ikke er så kjent langs elva. For eksempel er ferdsel med robåt umulig når Sira-Kvina øker vannmengden kraftig, noe de gjør uten varsel, for så å senke vannføringen 1-2 timer siden. Hvert år er besøkene på diverse hytter ute og bader i elva, uten å vite hvilken livsfare de utsetter seg for. Dette er en stor belastning for de som er fastboende i område og en frykter hvilke fatale konsekvenser dette en gang vil få. Med en jevn vannføring som standard vil det være lettere å for nye folk å forstå at dette er en elv og ikke en fjord. Plan: Åna-Sira elveeierlag ønsker å jobbe aktivt for å øke forståelsen og viktigheten av hvor viktig en jevn vannføring er for elven og fiske. Med en jevn vannføring vil alle som kommer for å fiske i elven ha glede av å fiske her, de trenger ikke å frykte at elven plutselig opphører. Sportsfiske er en veldig populær fritidsaktivitet og brukes som en viktig god avkobling til en ellers hektisk hverdag. Da kan frustrasjonen bli stor om man møter en elv uten vann etter å ha kjørt i 2 timer. En jevn vannføring vil fører til at vi får en jevn oppgang av laks gjennom hele sesongen. Åna-Sira er 100% regulert men vi har en fordel av å kunne tilby fiske uavhengig av vannstand i deler av vassdraget gjennom hele sesongen om vi har en jevn vannføring. Med tiden vil alt vannet i vassdraget få en ph-verdi som gjør det mulig for laksen å gyte i hele elven. Med en jevn vannføring vil vi få tilbake de gamle gyteområdene nedenfor Turbinhølen. Dette var veldig viktige gyteområder før og kan bli det igjen 24

25 om vi får en jevn vannføring. Dette kan være med på å doble antall gytelaks i vassdraget og igjen ha en meget stor effekt på den totale laksebestanden i elva. Åna-Sira elveeierlag ønsker å få innsyn og forståelse i kraftproduksjonen hos kraftverkene langs hele vassdraget. Vi blir fortalt at det teknisk sett og praktisk ikke er noe problem å flytte denne ujevne kraftproduksjonen vi i dag har nederst i vassdraget høyere opp i vassdraget. Åpenhet om dette temaet blir viktig å få belyst i fremtiden. Fremdriftsplan: Elveeierlaget vil fortsette med å dokumentere forholdene i elven og argumentere for at en jevn vannføring er svært viktig for elven og at kostnadene vil være langt mindre enn de samfunnsmessige gevinstene vil være. Vi vil argumentere for at den ujevne kjøringen som i dag skjer i nedre deler av vassdraget teknisk og praktisk sett lett kan la seg gjøre høyre opp i vassdraget og dermed unngår vi de ekstremt store påvirkningene dette har for vassdraget i dag. Vannføring i elva er stoppet opp, laksefisket er ikke lengre mulig på tradisjonell måte. 25

26 Vannføring er i ferd med å stoppe opp, da gjelder det å stå på før fiske opphører. Ved en jevn vannføring blir hele vassdraget omgjort til et eldorado for laksefiskere. 26

27 Fiskesperre Dagens situasjon: Det er 3 store turbintunneler som munner ut i Turbinhølen. Laksen svømmer uhindret inn i tunnelene, laksen søker mot den sterkeste strømmen og svømmer inn i turbintunellene. Ved en plutselig og kraftig økning fører dette til fiske død. Det er heller ikke mulig å fiske på laksen som har svømt inn i tunellene. Tunnelene blir også brukt som gjemmeplass under tyvfiske. I Åna-Sira er det et problemer med tyvfiske i Turbinhølen, det blir satt garn og mens de venter på at fisken går i garnet gjemmer de seg i tunellene. Dette kan få fatale konsekvenser om vannet skrues på når noe gjemmer seg inne i tunellene eller når de trekker garnet. Disse forholden er blitt meldt fra om til Sira-Kvina og politiet i Flekkefjord. Plan: Åna-Sira elveeierlag ønsker og har påpekt nødvendigheten av en fiskesperre ved flere anledninger. Elveeierlaget jobber for at dette kommer med under konsesjonsbehandlingen. Fremdriftsplan: Sira-Kvina vil ikke gjøre noe med tunnelene med mindre det kommer pålegg om det. Turbinhølen med de store tunnelene øverst til høyre. 27

28 Utbedring av fiskeplasser Dagens situasjon: Elva har 6 høler i selve elva og nedre del/sonen som er mest egnet og tillatt å fiske fra båt. Øverst i elven har vi fossene, rett under dem har vi en god høle, den holder normalt godt med laks, adkomsten kan være noe krevende, spesielt undre vått/regnsvær. Ned forbi fosshølene har midtpartiet, vanskelig adkomst pga store og spisse steiner, noen høler er godt egnet for laksefiske. Lengre nede kommer vi til øver del av Langhølen. Her står det normalt fisk i fossen, adkomsten ned til hølen er krevende pga av utstabil steinmasse. Langhølen holder normalt laks gjennom store deler av sesongen. Adkomsten er også her litt utfordrende, går gjennom tett vegetasjon og løs steinmasse. Underlanghølen har vi laksetrappen, den kommer opp fra Turbinhølen, Turbinhølen har turbintunnelene med alt vannet fra kraftstasjonen. Det er i denne hølen mesteparten av fisken blir tatt. Hølen har en meget godt fiskeplass med god adkomst. De områdene som holder mest laks er ikke tilgjengelige for fiske på grunn av fjell og steinrøysa gjør ferdsel umulig. Ned forbi Turbinhølen har vi broene, her har vi fine fiskeplasser på begge sider av elven. Det beste område ligger på øst siden av elva og er dessverre ikke fiskbart pga av at adkomsten ikke er mulig. Bratt fjell gjør adkomsten umulig. Nedre sonen som er tilgjengelig for båtfiske har god adkomst til alle gode fiskeplasser, både fra land og fra båt. Plan: Hølen under fossene må få en tryggere adkomst ned til elva og ferdsel langs fjellet bør sikres. Adkomsten ned til elva vil bli tryggest om det bygges en trapp. Trappa går fra veien og ned til selve hølen, trappen bør lages av heltømmer og sikres med tau. Steinura er utstabil og må sikres, det mest hensiktmessige og rimeligste alternativ er nok bruk av netting slik vi ser langs bilveien når fjellsider sikres mot steinras. Ferdsel langs fjellet sikres lett med et tau som henger langs fjellet som en kan holde i og å feste bjelker en kan gå på langs fjellet. 28

29 Her bør det sikres med tau en kan holde i og bjelker en kan gå på. Hølen er så pass god at en må forvente mye ferdsel her. Her bør det bygges en trapp av tømmer og sikre steinrøysa med netting. 29

30 Midtre deler av elva trenger stort sett å få en trygg og enklere adkomst ned til elva. Adkomsten ned til elva sikres lettest med å bygge trapper og hogge ned litt skog. 30

31 Øvre deler av Langhølen. Her trengs det en enklere adkomst ned til elven og det må sikres mot ustabile steiner. Ryddig av sti og etablering av enkle trapper må til. Øvre deler av Langhølen med usikre steinmasser. 31

32 Store deler av Langhølen har flere partier med usikre steinmasser, disse må sikres med f. eks. netting. Noen steder langs Langhølen er der greit å bygge stein brygger langs elven som man kan gå på. Rydding av trær som er felt av bever eller sterk vind må en regne med å gjøre hver år. Samt rydding i elva av felte trær av samme årsak. 32

33 Langhølen trenger å få en oppgradering av stiene ned til elven samt steinlegging av sti ut til fiskeplassene. 33

34 Turbinhølen. Midt i bilde litt til venstre blir meste parten av fisken tatt, adkomst og fiskeplassen trenger ingen oppgradering. Fjellpartiet til venstre for laksetrappen er et område som holder bra med fisk, men som ikke lar seg fiske pga av umulig adkomst. 34

35 Elveeierlaget ønsker å lage slike fiskestier langs fjellet i Turbinhølen, da med plan ikke netting, slik at det bli solid og øker adkomsten til områder med mye fisk. Samme type sti ønsker vi å få anlagt langs fjellet over riksveibrua. Med disse fiskestien vil vi øke fiskeplassene/muligheten med mange hundre prosent. 35

36 Fremdriftsplan: Elveeierlaget har vært i dialog med Sira-Kvina om sikringen av den løse steinmassen som er et resultat av anleggsvein opp til demningen. I løpet av 2016 vil vi legge frem et forslag til utbedring og søke om midler for å få utrettet dette. Utbedringer av fiskestier langs elva og adkomst ned til elva ved hjelp av trapper er kartlagt og arbeide med å utbedre dette vil begynne i Målet er å få alt dette på plass innen 3 år. I Turbinhølen har vi et mer ambisiøst prosjekt med bygging av fiskestier langs fjelsiden. Dette vil øke fiskemulighetene i Turbinhølen og vil løfte hele fiske opplevelsen enormt. Vi forventer at fangstresultatet i Turbinhølen vil doble seg med denne fiskestien. Det vil bli sendt en søknad til Soknedal kommune om tillatelse om å bygge en slik fiskesti langs fjellet. Hølen mellom broene har et tilnærmet likt område på østsiden, der har vi like store forventninger til samme type fiskesti. Her er det litt mer komplisert å finne ut hvem som eier fjellet, dette jobber vi med og vi vil i løpet av 2016 sende søknad til Flekkefjord kommune om tillatelse om å bygge tilsvarende fiskesti. De fleste av disse forbedringstiltakene vil elveeierlaget stå for selv, med god hjelp fra en god dugnadsgjeng. Elveeierlaget vil søke om midler til å få gjennomført disse tiltakene. Selve arbeidet vil vi stort sett stå for selv. Estimert kostnad på dette prosjektet er opp mot ,-, da er ikke sikringen av steinmassen tatt med, dette regner vi med at Sira-Kvina tar seg av. Med disse utbedringen vil elva få 4 gang flere kvalitetsfiskeplasser enn i dag, dette vil føre til betraktelig økning i fiskefangsten. 36

37 Severdigheter og kulturminner Dagens situasjon: Anå-Sira hadde den første laksetrappen i landet med tilhørende klekkeri. Dessverre ble store deler av dette ødelagt da anleggsveien opp til Lundevannet ble anlagt. Nedre deler av laksetrappen er fremdeles inntakt og har stått i mot vinterflommer siden Plan: Åna-Sira elveeierlag ønsker får deler av laksetrappen og klekkeriet bygget opp igjen slik det var på 1880-tallet. Vi tror dette vil ha stor effekt på turfolk og turister. Vi ser hvor populære turene ut til gjettegryten er og mener at laksetrappene kan ha samme effekt. Dette vil ha en stor samfunnsmessig gevinst i form av tur glede og bevaring av gamle kulturminner. Fremdriftsplan: Det vil bli sendt et brev til Flekkefjord kommune i løpet av 2016 der vi vil informere om våre ønsker og be kommune komme med innspill og syn på saken. Restene etter laksetrappen fra 1800-tallet. Dette er et glemt kulturminne som i ønsker skal bli opp rustet slik at allmenheten kan ta glede i denne kulturskatten. 37

38 Slik så laksetrappen ut i sine glansdager, i dag er naturlig nok mesteparten av tømmeret vekke, men resten er stort sett inntakt, med unntak av det strekke som ble brukt som anleggsvei. Det ble fylt opp med steinmasse. En opprustning av lasketrappen vil ha stor verdi som kulturminne, ikke minst turister vil ha stor glede av å se hvordan laksen ble hjulpet opp disse digre fossefallene. 38

39 Klekkeri Dagens situasjon: Åna-Sira hadde et av de første klekkeriene i Norge. I dag har ikke elva klekkeri Plan: Åna-Sira elveeierlag ønsker få utredet behovet for et klekkeri ved bruk av UniMiljø. Fremdriftsplan: Det vil bli tatt kontakt med UniMiljø etter at konsesjonen er ferdigbehandlet og vedtatt. Laksetrapp opp til Lundevannet Dagens situasjon: Det er per i dag ingen slik laksetrapp. Plan: Åna-Sira elveeierlag ønsker få utredet muligheten for gjeninnføring av anadrom fisk i hele vassdraget. Vi stiller oss litt kritisk til de planen og kostnadsanalysen som er blitt gjort. Lokal kunnskap om laksen vandrigshindring er ikke lagt til grunne når disse rapportene er blitt utarbeidet. Observasjonen som ligger til grunner er gjort fra veien av, ikke nede med elven. Dette har ført til at en har lagt til grunne for at fisken ikke kommer seg opp Helvedesfossen, og det stemmer ikke helt. Det er et lite stykke i fossen laksen trenger hjelp, dette utgjør kun en høyde meter, ellers kan laksen vandre på egenhånd opp til demningen, her trenger den hjelp med de ca 5 høyde meterne over demmingen. Fremdriftsplan: Det vil etter konsesjonsbehandlingen bli tatt opp i Fagrådet for Åna-Sira om ønske for utredningen av muligheten for å realisere laksetrappen opp til Lundevannet. 39

40 Den røde pilen viser hvor laksen stopper opp i dag, streken indikere en tenkt laksetrapp på ca 5 meter, med en høydemeter i stigning. Over demmingen trengs en lakse trapp på ca 5 høyde meter, den kan bygges i sammenheng med kanalen for minstevannføring. 40

41 Undersøkelse av øvre deler av vassdraget Dagens situasjon: Det er gjort undersøkelse på vannkvaliteten og mulig utberdringsmetoder. Plan: Åna-Sira elveeierlag ønsker å fortsette denne utredningen med å bedre vannkvaliteten. Samtidig ønsker vi å få kartlagt vandringsmønsteret til laksen gjennom Lundevannet, med merking og utslipp av laks. UniMiljø vil ta seg av denne delen. Fremdriftsplan: Det vil bli tatt initiativ til dette etter fremleggelsen av konsesjonsbehandlingen. Oppsyn i Åna-Sira Dagens situasjon: Åna-Sira Elveeierlag står for oppsyn, kortsalg og informasjon til allmenheten. Plan: Åna-Sira elveeierlag fortsetter med dette som normalt. Vi ønsker å be om tilskudd fra Sira-Kvina til å intensivere oppsynet og informasjonen ut til allmenheten. Fremdriftsplan: Dette vil bli lagt ved som eget punkt i merknader til konsesjonsbehandlingen. 41