Sikre løsninger for fremtiden. Støykartlegging. Heistadmoen Skyte- og øvingsfelt Revidert rapport

Transkript

1 Sikre løsninger for fremtiden Støykartlegging Heistadmoen Skyte- og øvingsfelt Revidert rapport Lene R. Mathisen Futura rapportnummer: 101/2010

2

3

4 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innleiing Skildring av skytefeltet Berekningsgrunnlag Aktivitet Skotmengder Forskrifter og grenseverdiar T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Berekningsverktøy og digitalt kartgrunnlag Milstøy ArcView/ArcGIS versjon Resultat Lette våpen Tunge våpen Referansar Vedlegg...II A. Kart...II B. Generelt om lyd og definisjonar... V - 2 -

5 1 Innleiing Det er på oppdrag frå Forsvarsbygg Utleie SØF, ved Per Siem, gjennomført ei støykartlegging av Heistadmoen skyte- og øvingsfelt (SØF) i Kongsberg Kommune. Støyberekningane er gjennomført på bakgrunn av innmeldt ammunisjonsforbruk i 2008 (data levert av TEAMS). Det vart gjennomført ei befaring i skytefeltet saman med Tore Bjørhusdal, driftsleiar ved Heistadmoen (FLO/P/Base Viken/RSF/EBA-avd SØ felt). Skytefeltet vart sist støykartlagt i 2003 av Forsvarsbygg Rådgivning. Hensikta med å støykartlegga Heistadmoen skyte- og øvingsfelt er å synleggjera den aktiviteten som føregår i feltet per i dag og skal i tillegg ta høgde for forventa aktivitetsprognose for dei neste åra. Denne rapporten er revidert i samsvar med avtale inngått i møte med Kongsberg kommune, Endringane er relatert til aktiviteten ved bane 14, der det tidlegare vart gjort ei vurdering av skyting med skarp AG3 ammunisjon. I møte med brukar framkom det at dette var feil ammunisjonstype. Feilen er i denne rapporten retta opp og nye berekningar er gjennomført med korrekt ammunisjonstype (korthaldsammunisjon). 3

6 2 Skildring av skytefeltet Heistadmoen SØF ligg i Kongsberg kommune og vart etablert i Skytefeltet er omkransa av spreidd og til dels tettbygde områder. Saggrenda bustadområde ligg om lag 2 km nord for skytefeltsgrensene (i luftlinje). Hovudbrukar av skytefeltet er HV-03, men området er mykje brukt av andre besøkande avdelingar. Feltet er i bruk heile året. Skyteretninga er hovudsakleg mot vest, der ein forventar relativt god terrengdemping frå Kisgruveåsen vest av skytebanane. Heistadmoen Leir Figur 1. Oversikt over Heistadmoen SØF. Raude prikkar angir skytebanar, medan den grøne syner plasseringa av handgranatbana (E14)

7 3 Berekningsgrunnlag 3.1 Aktivitet Aktiviteten i feltet inkluderar skyting med lette og tunge våpen på skytebanar, handgranatar og skyting med lausammunisjon i øvingsområdet. Det er HV-03 som er hovudbrukar av feltet, men store delar av aktiviteten er knyta opp mot andre avdelingar. Tabell 3-1 gir ei oversikt over banar der det føregår aktivitet. Tabell 3-1. Oversikt over banar og hovudskyteretning. Koordinata er gitt i UTM 32, skyteretninga er gitt i grader relativt til nord. Bane Koordinat høyre Koordinat venstre Skyteretning A-1 50m A-2 30m A-3 30m B-4 220m B-5 200m B-5a 30m B-6 30m C-8 300m C-9 FILM * 264 D m D-11a 250m D-11b 150m D-11c 150m E-13 30m * 271 E-14 HG * * Øving * * Dette er ein filmskytebane der skudd vert avfyrt frå berre ein skyttar om gongen. 2 Dette er ein framrykksbane. Koordinatane syner til bakerste linje på banen. 3 Nærstridsløype. Bakerste punkt lagt inn. Kun ein skyttar om gongen. 4 Øvingsområdet dekker store delar av skytefeltet. Kjeldene er lagt inn som individuelle punkt som skyt mot eit felles punkt. Fellespunktet er satt inn i tabellen. 5

8 3.2 Skotmengder Tabell 3-2. Oversikt over innmeldt ammunisjonsforbruk for Heistadmoen skyte-og øvingsfelt i 2008 Våpen Ammunisjon Mengde 7.62mm blyfri Lette våpen (< 20mm) AG3 7.62mm bly mm blå mm laus MG3 7.62mm HK mm HK mm Hagle Cal Pistol, Glock 9mm MP5 9mm TOTALT Tunge våpen (>20mm) Sprengingar GUR øving 40mm 325 M72, øving 21mm 150 Handgranat * 700 Handgranat, øving * 200 TOTALT Skotmengdene i tabell 3-2 er basert på innmeldt forbruk i 2008 og kvalitetssikra av skytefeltsadministrasjonen ved Tore Bjørhusdal. Skotmengdene er lagt inn med ein margin på +20% i samsvar med ein års prognose for bruken av feltet. Det vil mest sannsynleg bli ein auka bruk av 5.56mm ammunisjon og reduksjon i forbruk av 7.62mm ammunisjon ettersom denne etter kvart skal erstattast av det nye NATO våpenet, HK 416. Det føregår aktivitet i feltet heile året og aktiviteten er døgnfordelt på følgande måte: dag 85%, kveld 10% og natt 5%. Dette er lagt til grunn for berekning av ekvivalentnivået over året (L DEN ) for lette våpen. Samanlikna med ammunisjonsforbruket innrapportert i samband med 2003 kartlegginga er grunnlaget for denne analysen auka med om lag skot for lette våpen. Dette gjenspeglar til dels ei auke i forbruk og tek i tillegg høgde for variasjonar (20%) i aktiviteten dei neste 5 åra

9 4 Forskrifter og grenseverdiar For skyting frå skytebaner er det T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging som gjeld i samband med nybygg og ny støyande aktivitet. 4.1 T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Planretningslinjer [1] for støyutsette områder innan arealplanlegging, T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging blei vedteke T-1442 omhandlar óg støykjelder som jernbane, fly, skytebane, industri osv. I retningslinja heiter det: Denne retningslinja skal legges til grunn av kommunene og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinja anbefaler at anleggseier beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sona er hovedregelen at kommunen skal unngå bygging av støyømfintlige bygninger, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor nye bygninger kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinja vert skytebaner definert som faste sivile og militære anlegg for skyting med våpen med kaliber mindre enn 20mm, samt jegerbaner (leirduebaner og liknande). Det er i tabell 4-3 gitt aktuelle grenseverdiar for skytebanar frå tabell 1 i retningslinja. Grenseverdiane gjeld for etablering av ny bebyggelse. Tabell 4-3. Kriteria for soneinndeling. Alle tall i dba, frittfeltverdiar utdrag frå tabell 1 i T-1442 Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl Skytebaner 30 L den 60 L AImax Aktivitet bør ikke foregå 35 L den 70 L AImax Aktivitet bør ikke foregå For skytebaner med avgrensa aktivitet kan grenseverdiane for maksimalstøy i gul og raud sone hevast som følgjande: o aktivitet inntil 3 dagar eller kveldar pr uke og mindre enn skot pr år: grenseverdien for maksimalstøy kan hevast med 5 db, til 65 db L AImax i gul sone og 75 db L AImax i rød sone. o aktivitet inntil 2 dagar eller kveldar pr uke og mindre enn skot pr år: grenseverdien for maksimalstøy kan hevast med 10 db, til 70 db L AImax i gul sone og 80 db L AImax i raud sone. 7

10 5 Berekningsverktøy og digitalt kartgrunnlag 5.1 Milstøy 2.3 Alle berekningane er gjort med Milstøy versjon 2.3.5/ Milstøy er eit berekningsverktøy som er spesialutvikla for å berekne lyd frå militær aktivitet. Berekningsmetoden er basert på rapporten NT ACOU 099, Shooting ranges. Prediction of noise [2]. I berekningane er det nytta 5 meters høgdekoter som grunnlag for terrengmodellen. Frå desse data er det laga eit terrenggrid med oppløysing 5 x 5 m. Alle flateberekningane er gjort med ei oppløysing på 100 x 100 m ruter. 5.2 ArcView/ArcGIS versjon 9.2 Støyutbreiinga er visualisert i kart produsert i ArcView/ArcGIS v Det digitale kartgrunnlaget er i N50 format etter Forsvaret sin avtale med Statens Kartverk. 8

11 6 Resultat 6.1 Lette våpen På bakgrunn av retningslinja for støy i arealplanlegging, T-1442, er det gjort ei kartlegging av støyen frå lette våpen i Heistadmoen skyte- og øvingsfelt. Kartlegginga er basert på berekningar med berekningsprogrammet MILSTØY 2.5. Resulterande gul og raud støysone er vist i vedlegg A, kart 1. Skytefeltet har ikkje tidlegare vore kartlagt etter T Det er dei maksimale støynivåa som dimensjonerar for gul og raud sone i Heistadmoen skytefelt på bakgrunn av det årlege ammunisjonsforbruket. Store delar av dei bustadane som er dekka av gul sone er lokalisert nord for skytefeltet, rundt Saggrenda. Det er i hovudsak støy frå bane D11 som er dimensjonerande i dette området. Dei aktivitetane som dimensjonerar for gul sone er gitt i tabell 6-4. Det er i hovudsak skyting med AG3 som er dimensjonerande for dei lette våpna. Tabell 6-4. Oversikt over dei banane og våpna som dimensjonerar for støyen i ulike retningar. RETNING BANE VÅPEN/AMMUNISJON Nord/NV D11a/c AG3/MG3, skarp Sør/SV A1/A3 AG3, skarp Aust B6 AG3, skarp Vest B6 AG3, skarp Samanlikna med støykartlegginga frå 2003, er 60dB sona noko større i vurderinga basert på 2008 grunnlaget. Dette gjeld særleg området mot Saggrenda og kan skyldast at det ikkje blei gjort berekningar for AG3 ved handgranatbana i Nye berekningar for bane E 14, handvåpen, viser at ved å berekne for korthaldsammunisjon vil ikkje denne bana lenger vere dimensjonerande for støyen i nordaustleg retning. Resulterande støysone mot nordaust er no redusert samanlikna med tidlegare T-1442 kartlegging. 6.2 Tunge våpen I tillegg til lette våpen er det og gjort ei vurdering av tunge våpen og sprengingar. Det vert i hovudsak nytta lette våpen ved Heistadmoen skytefelt, men det er ein handgranatbane og bruk av 40mm granatutskytingsrøyr (øvingssystem). Av desse er det handgranatbana som vil vere dimensjonerande for støyen frå tunge våpen. Handgranatbanen (E14) ligg heilt nord i skytefeltet. Kartlegginga av støyen frå denne bana er vist i vedlegg A, kart 2. 9

12 7 Referansar 1. Miljøverndepartementet. (2005). T-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. stoy-i-arealplanlegging.html?id= Anon, Nordtest Method. Shooting ranges. Prediction of noise. NT ACOU nd ed. Approved

13 Vedlegg A. Kart Kart 1: Kartlegging av støy frå lette våpen etter T-1442 Kart 2: Kartlegging av støy frå handgranatbane, E14. II

14 Kart 1. Støysonekart i samsvar med T-1442

15 Kart 2. Støykotekart for handgranatbane, E14. IV

16 B. Generelt om lyd og definisjonar Lyd og db Hørbar lyd er små variasjoner i lufttrykket. Det menneskelige øret kan oppfatte trykkvariasjoner over et veldig stort område fra 20 mikro pascal (høreterskelen) til over 100 pascal (smerteterskelen). Forholdet mellom disse to er 5 millioner, og det vil være upraktisk å arbeide med en slik skala. Hørselen responderer nærmest logaritmisk på lyd har en valgt å innføre en logaritmisk skala til beskrivelsen av lydtrykket i forhold til høreterskelen. Denne skalaen kalles db. Det menneskelige øret kan registrere en forskjell på 1 db, mens en forskjell på 3 db er den minste endringen som en kan huske fra gang til gang. En økning på 8-10 db oppleves som en dobling av lydnivået. Til høyre er det vist db-nivåer for forskjellige typiske enkelthendelser. Støy Støy kan beskrives som lyd, som på et gitt tidspunkt og en gitt hendelse er uønsket. Frekvensveiing Lydens innhold kan karakteriseres ved frekvenser dype toner (bass) er lavfrekvent mens lyse toner (diskant) er høyfrekvent. Menneskeøret er mindre følsomt ved lave og meget høye frekvenser. Dette justeres ved at lave og høye frekvensene er dempet (veiet) mer enn mellomregisteret der db A-filter C-filter øret er mer følsomt. A-veiing Etterligner ørets følsomhet for frekvenser. De laveste frekvensene som øret ikke oppfatter så godt dempes. Se figur under. C-veiing Etterligner ørets følsomhet ved høye lydnivåer (> 80 db), der de laveste frekvensene dempes mindre enn for A-veiing. Se figur under

17 Lette våpen Våpen med kulediameter opp til og med 20 mm. Tunge våpen Våpen med kulediameter over 20 mm. Ekvivalentnivå Det gjennomsnittlige lydnivået over en tidsperiode. Maksimalnivå Høyeste observerte lydtrykknivå i løpet av en måleperiode. Støysonekart Støykote Kart som viser lydutbredelse fra en eller flere støykilder Frekvens En linje gjennom punkter med samme lydnivå SEL Sound Exposure Level (lydeksponeringsnivå). Støyskjermer En støyskjerm vil i vesentlig grad bidra til å redusere lydnivået for midlere og høyere frekvenser. Vegetasjon Tett skog mellom kilde og mottaker kan bidra til å redusere støynivået. I beste fall kan en regne med 5-10 dba reduksjon for de mest vanlige støykildene når lyden går gjennom minst 100m tett skog. Hekker, små skogholt og trerekker vil ha liten målbar innflytelse på støynivået. Men de kan likevel i noen grad påvirke menneskets subjektive vurdering av støyforholdene. LAI Lydens styrke i veiekurve A, med tidskonstanten Impuls (35 ms). LADEN A-veid årsekvivalent lydtrykknivå med døgnvekting. Det gis + 5 db for aktivitet i kveldsperioden, (kl.18-22) og +10dB for aktivitet om natta (kl ) DEN = day, evening, night. LCE Lydens styrke med veiekurve C og tidskonstanten slow (1 sek) LCDN C-veid årsekvivalent lydtrykknivå med døgnvekting. Det gis + 10 db for aktivitet om natta (kl ). DN = day, night. VI

18

19 Forsvarsbygg Futura Forsvarsbygg Futura er et av Norges ledende flerfaglige rådgivermiljøer. Sikre løsninger for fremtiden Forsvarsbygg Futura har ca 60 medarbeidere med høy faglig kompetanse. Nye tider Nye utfordringer Nye løsninger Vi omsatte i 2007 for 76 millioner kroner primært for kunder innen Forsvaret og det offentlige. Vi leverer unik rådgivning innen kjerneområdene: Miljø Beskyttelse og Sikring Juridiske tjenester Forskning og Utvikling Hva gjør oss unike? Vi gjør kunnskap om til fremtid! Vår styrke er evnen til kompetanse- og produktutvikling gjennom vårt eget forsknings- og utviklingsmiljø Unik erfaring og kunnskap fra forsvarssektoren Vi besitter en kompetanse som ikke er tilgjengelig i markedet Vi legger også stor vekt på nær dialog med kunder og samarbeidspartnere Derfor får våre kunder løsninger som gjør det mulig å møte morgendagens utfordringer! VIII

20 Besøksadresse: Grev Wedels plass 5 Postadresse: Pb 405 Sentrum, 0103 Oslo Sentralbord: