Rapport. Bodø Hovedflystasjon. Beregning av støy fra kortholdsbanen og planlagt håndgranatbane. Dato: 3. mars 2005 Divisjon Rådgivning

Transkript

1 Rapport Beregning av støy fra kortholdsbanen og planlagt håndgranatbane Dato: 3. mars 2005 Divisjon Rådgivning Kortholdsbanen Side 1

2 Tittel Støykartlegging av forsvarets skytebaner, skyte- og øvingsfelt. Dato: Oppdragstaker Kompetansesenter Miljø- og kulturminnevern Divisjon Rådgivning Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Oppdragsgiver Forsvarsdepartementet Myntegata 1 Pb 8126 Dep Oslo Emneord Støy Kartlegging Skytebaner Oppdragsreferanser Nils Ivar Nilsen Hege Christin Aamodt Tlf / Oppdragsreferanser Prosjekt: Handlingsplan for Forsvarets Miljøvernarbeid. Kartlegging av alle vesentlige støykilder i Forsvaret Sammendrag Forsvarsbygg (FB) Divisjon Rådgiving ved Kompetansesenter for Miljø- og Kulturminnevern (MIKU) har gjennomført støyberegninger og utarbeidet støykart for skyteaktiviteten ved kortholdsbanen inne på. Rapporten med støysonekart gir et bilde av lydutbredelsen fra Kortholdsbanen, Bodø Hovedflystasjon med dagens aktivitet og ønsket bane for håndgranat. Beregningene er basert på Nordtest metoden for skytebaner, som sikrer at støysituasjonen ikke undervurderes. Kun militær aktivitet er vurdert Støysonekartene vedlagt viser beregnet maksimalt og årsekvivalent lydnivå for alle lette våpen, og maksimalt lydnivå for sprengning av håndgranat. Vis det foregår skyting fra kortholdsbanen under avgang eller landing med fly vil flystøyen dominere lydbildet i bebygde områder. Rapporten er utarbeidet etter krav i de nye planretningslinjene med hensyn til gul og rød sone, og kan brukes i forbindelse med arealplanlegging i kommunen.. Summary Forsvarsbygg has calculated noise and developed noise zone maps for shooting activity at short distance field at. Due to today s level of activity, this report gives a picture of the emitted noise from the field. Calculations are based on the industry noise method, and only military shooting activity is taken into account. There are also computed maximum sound pressure from activity at an eventually hand grenade field. If is activity at the airport will noise from the airplane drown noise from shooting at the short distance field. The report is prepared after the guideline T Side 2

3 Innhold SAMMENDRAG... 2 SUMMARY... 2 INNHOLD INNLEDNING BAKGRUNN GENERELT OM LYD OG AKUSTISKE DEFINISJONER LYD AKUSTISKE DEFINISJONER BEREGNINGS- OG DIGITALT KARTGRUNNLAG MILSTØY II FORHOLD SOM HAR INNVIRKNING PÅ LYDUTBREDELSE FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER RETNINGSLINJE FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGING. T SKYTEBANEN OG OMRÅDET RUNDT BODØ HOVEDFLYSTASJON BEREGNINGSGRUNNLAG AKTIVITET SKUDDMENGDER, SKYTERETNINGER OG KOORDINATER RESULTATER MULIG STØYAVBØTENDE TILTAK KONKLUSJON REFERANSER STØYKART KART 1. MAKSIMALT LYDNIVÅ (L A,I ) FRA ALL AKTIVITET MED HÅNDVÅPEN KART 2. EKVIVALENT LYDNIVÅ (L A,DEN ) FRA ALLE AKTIVITET MED HÅNDVÅPEN KART 3. STØYSONEKART UTARBEIDET ETTER RETNINGSLINJEN T-1442, MED RØD OG GUL SONE KART 4. MAKSIMALT LYDNIVÅ (L C,E ) FRA PLANLAGT NY HÅNDGRANATBANE Side 3

4 1. Innledning Gjennom St. meld. nr.8 av 99/00 [1] er det fattet et nasjonalt mål om å redusere støyplagen i Norge med 25 % innen 2010 i forhold til Forsvarets miljøhandlingsplan [1] av 2003 gir Forsvarsbygg ansvaret for denne oppfølgingen, der kartlegging av vesentlige støykilder i Forsvarets virksomhet skal være utført innen utgangen av Videre vil Forsvarsbygg ivareta buffersoner rundt støykilder som skytebaner, skyte- og øvingsfelt og flyplasser. Dette gjøres ved å synliggjøre aktiviteten i de ulike feltene ved bruk av støysonekart. Rapporten kan bli benyttet til å vurdere sivil utvikling i nærområdet til og kan innarbeides i sivile utbyggingsplaner der det er viktig å ta hensyn til støy. Rapporten vil videre bli brukt i arbeidet med oppfølgningen av Forsvarets miljøhandlingsplan. 2. Bakgrunn Forsvarsbygg ved Kompetansesenter for Miljø- og Kulturminnevern har gjennomført støyberegninger for den militære aktiviteten ved Kortholdsbanen på. Rapporten er et ledd i arbeidet med å kartlegge alle skytebaner som Forsvaret benytter. Bakgrunnen for dette arbeidet er ønske om å få oversikt over støyutslippene fra egen sektor. Forsvarsdepartementet er oppdragsgiver for dette arbeidet gjennom prosjektet Handlingsplan for Forsvarets Miljøvernarbeid. Kartlegging av alle vesentlige støykilder i Forsvaret. Rapporten bygger på krav i de nye planretningslinjene for støy i arealbruk som forventes å bli implementert i Generelt om lyd og akustiske definisjoner 3.1. Lyd Lyd og db Hørbar lyd er små variasjoner i lufttrykket. Det menneskelige øret kan oppfatte trykkvariasjoner over et veldig stort område fra 20 mikropascal (høreterskelen) til over 100 pascal (smerteterskelen). Forholdet mellom disse to er 5 millioner, og det vil være upraktisk å arbeide med en slik skala. Siden hørselen responderer nærmest logaritmisk på lyd har en valgt å innføre en logaritmisk skala til beskrivelsen av lydtrykket i forhold til høreterskelen. Denne skalaen kalles desibel [db]. Det menneskelige øret kan registrere en forskjell på 1 db, mens en forskjell på 3 db er den minste endringen som en kan huske fra gang til gang. En økning på 8-10 db oppleves som en dobling av lydnivået. Figur 1viser db-nivåer for typiske enkelthendelser. Side 4

5 Støy Støy kan beskrives som lyd, som på et gitt tidspunkt og en gitt hendelse er uønsket. Frekvens Antall svingninger per sekund kalles lydens frekvens, og har enheten hertz [Hz]. Frekvensen bestemmer lydens tonehøyde. Frekvensveiing Lydens innhold karakteriseres ved frekvenser dype toner (bass) er lavfrekvent mens lyse toner (diskant) er høyfrekvent. Menneskeøret er mindre følsomt for lave og meget høye frekvenser. Dette justeres ved at lave og høye frekvensene er dempet (mindre vektlagt) mer enn mellomregisteret der øret er mer følsomt. A-veiing A-veiing etterligner ørets følsomhet ved normale lydnivåer. Ved A-veiing dempes lave frekvenser kraftig (basslyder) som øret ikke oppfatter så godt. Se figur 2. Figur 1. Eksempler på db nivåer fra enkelthendelser C-veiing Etterligner ørets følsomhet ved ulike frekvensområder, når lydnivået er høyt. De laveste frekvensene dempes mindre enn ved A-veiing. Se figur 2. Side 5

6 db Figur 2. Skjematisk bilde av frekvensveiefiltrene A og C. A-filter C-filter Lette våpen Våpen med kaliber mindre enn 20 mm. Normalt vil det si våpen med kaliber 12,7 mm og mindre. Tunge våpen Våpen med kulediameter fra 20 mm og oppover. Normalt vil det si våpen fra 30 mm kanon og større. Støyskjermer En støyskjerm vil i vesentlig grad bidra til å redusere lydnivået for midlere og høye frekvenser. Vegetasjon Tett skog mellom kilde og mottaker kan bidra til å redusere støynivået. I beste fall kan en regne med 5-10 dba reduksjon for de mest vanlige støykildene når lyden går gjennom minst 100 meter tett skog. Hekker, små skogholt og trerekker vil ha liten målbar innflytelse på støynivået. Men de kan likevel i noen grad påvirke menneskets subjektive vurdering av støyforholdene. Støykart Kart som viser lydutbredelse fra en eller flere støykilder. Støykote En linje gjennom punkter med samme lydnivå. Frekvens Side 6

7 3.2. Akustiske definisjoner Ekvivalentnivå Det gjennomsnittlige støynivået over en gitt tidsperiode, T. For å sammenligne de ulike støybidragenes energiinnhold, beregnes det en middelverdi, der støyhendelsene midles over en definert tidsperiode, f.eks. et sekund, et døgn eller et år. Maksimalnivå Høyeste observerte lydtrykknivå i løpet av en gitt måleperiode (f.eks. 35 ms, 125 ms eller 1 sekund). Det maksimale lydnivået er en relevant parameter til å beskrive støyen, spesielt om natta da maksimalnivået kan beskrive risikoen for oppvåkning. L A,I eller L AImax Lydens styrke med veiekurve A og tidskonstant Impuls (35 ms). L C,E Lydens styrke med veiekurve C og tidskonstanten slow (1 sek) L A,DEN A-veid årsekvivalent lydtrykknivå med døgnvekting. Det gis + 5 db for aktivitet i kveldsperioden, (kl.19-23) og +10 db for aktivitet om natta (kl ). DEN = day, evening, night. 4. Beregnings- og digitalt kartgrunnlag 4.1. Milstøy II Milstøy er et støybergningsprogram som beregner nivået på utbredelsen til støyen (lyden). Programmet er utviklet for å beregne støy fra militær aktivitet, som for eksempel støy fra militære skyte- og øvingsfelt og skytebaner. Programmet har mulighet til å beregne støy med en rekke forskjellige parametere. Som standard for støyberegningene i dette kartleggingsarbeidet blir det beregnet etter en Nordisk metode for beregning av ekstern industristøy [7] og Nordtest Metoden for skytestøy [8]. Denne metoden er anerkjent og fastsatt brukt av SFT. Metoden legger til grunn styringer med hensyn på temperatur, vind, luftfuktighet og bakketype. Dette er viktige parametere i forbindelse med lydutbredelse. For å få støyberegninger som en kan bruke i forhold til kommuneplanlegging, er disse parametrene satt slik at støyutbredelsen ikke undervurderes. Metoden har satt temperatur til + 15 C, luftfuktighet til 70 % fuktighet og en positiv temperaturgradient på 0,65 C/100 meter. Refleksjonslyd kan oppstå der lydbølgene treffer vertikale flater. Milstøy beregner ikke refleksjonslyd fra bygninger og terreng. Det beregnes refleksjonslyd fra støyvoller rundt skytebaner etter utforming av skjermene. Sluttproduktet fra en støyberegning er en digital kartfil med støykoter. Disse kotene er tatt inn i kartbehandlingsprogrammet ArcView 3.1. Side 7

8 For beregningene i denne rapporten er terrengmodellen DTED 30 benyttet, som betyr at terrengmodellen har en oppløsning på 30 x 30 meter. Variasjoner innenfor disse rutene i høyde vil ikke innvirke på beregningene. For Bjørndalen er det benyttet en oppløsning på 55 x 55 meter mellom beregningspunktene. Nordtest metoden i beregningen har standard markslag i nærområdet til standplass og nedslagsområdet satt til hard mark, mens det i området mellom blir beregnet med myk mark. Den støyreduserende effekten som skog og bygninger kan ha på utbredelsen av støysonene er det ikke tatt hensyn til i disse beregningene. Støyreduserende tiltak, slik som voller, skjermer og skytebanehus blir tatt hensynt til Forhold som har innvirkning på lydutbredelse Topografi og meteorologi har innvirkning på hvordan lyden brer seg i omgivelsene. Andre faktorer er markdemping og avstandsdemping. Myk mark (gress, snø) vil absorbere og virke mer støydempende enn harde flater som bart fjell og vannoverflater, som har en reflekterende og transporterende effekt. Vegetasjon med en viss tetthet og bredde vil kunne redusere støyen mellom kilde og mottaker. Sist er støykildens frekvensspekter og lydnivå sentrale i lydforplantningen til omgivelsene. Værforholdene betyr svært mye for lydutbredelsen. De viktigste faktorene er vindhastighet, vindretning og lufttemperatur. Endringer i disse parametrene fører til forsterkning, eller dempning av lyden. Ettersom værsituasjonen raskt kan endre seg, vil en kunne oppleve store endringer av lydnivået fra en skytebane innenfor samme dag. I enkelte perioder kan støyen fra sammen lydkilde være svært kraftig og i andre perioder knapt hørbart. 5. Forskrifter og grenseverdier 5.1. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T Nye planretningslinjer for støyutsatte områder innen arealplanlegging, T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging ble vedtatt Retningslinjen erstatter T-2/93 Retningslinjer for begrensning av støy fra skytebaner. T-1442 omhandler også støykilder som vei, jernbane, fly, industri osv. I retningslinjen heter det: Denne retningslinjen skal legges til grunn av kommunene og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I Retningslinjen defineres skytebaner som faste sivile og militære anlegg for skyting med våpen med kaliber mindre enn 20mm, samt jegerbaner (leirduebaner og lignende). Det er nedenfor gjengitt aktuelle grenseverdier i utgave per juli 2004 til SFT, tabell 2. Side 8

9 Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dba, frittfeltverdier utdrag fra tabell 1 i T Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl i natteperioden kl Skytebaner 30 L den 60 L AImax 50 L AImax 35 L den 70 L AImax 60 L AImax For skytebaner med begrenset aktivitet kan grenseverdiene for maksimalstøy i gul og rød sone heves som følgende: o aktivitet inntil 3 dager eller kvelder pr uke og mindre enn skudd pr år: grenseverdien for maksimalstøy kan heves med 5 db, til 65 db L AImax i gul sone og 75 db L AImax i rød sone. o aktivitet inntil 2 dager eller kvelder pr uke og mindre enn skudd pr år: grenseverdien for maksimalstøy kan heves med 10 db, til hhv 70 db L AImax og 80 db L AImax Skyte- og øvelsesfelt er foreløpig ikke en del av retningslinjen. 6. Skytebanen og området rundt 6.1. Kortholdsbanen ved ligger mellom Saltfjorden og flystripa i Bodø. Selve skytebanen er sprengt inn i en fjellkløft, med vegg på 11 til 18 meter mot flystripa, mens veggen varierer fra 0 til 22 meter ut mot Saltfjorden. Fjellveggen er lavest nær standplass. Rundt flyplassen er det tett bebygde områder, samtidig som det er stor flytrafikk, stor veitrafikk og noe næringsvirksomhet i området. Side 9

10 Bilde 1. Kortholdsbane ved (Foto: Laila Sidselrud FB) 7. Beregningsgrunnlag Befaring kortholdsbane Bodø hovedflystasjon Deltaker: Laila Sidselrud FB, Rådgivning fagkontor Luft- og støyforurensning. Grunnkart: N50 kartdata 2.0 fra Statens kartverk (Forsvarets avtale) Norges eiendommer. Støyberegningsprogrammet Milstøy II versjon og ArcView GIS 3.2a Skytebaneinstruks for kortholdsbane Bodø hovedflystasjon Utstedet av Brigader Kjell Nordby Skuddmengder for planlagt militær skyte- og øvingsaktivitet 2004 og døgnfordeling gitt av EBA koordinator Atle Hundeide under møte Side 10

11 7.1. Aktivitet All aktivitet på kortholdsbanen ved Bodø hovedflystasjon foregår på dagtid. Det er planlagt å bygge en håndgranat bane i nærheten av kortholdsbanen. Også denne vil kun ha aktivitet på dagtid Skuddmengder, skyteretninger og koordinater Tabell 3 viser koordinater og skyteretning for kortholdsbanen og planlagt håndgranatbane ved. Skuddmengder fordelt på forskjellige våpen er gitt i tabell 4. Informasjonen i tabell 3 og 4 er bruk i utarbeidelse av støysonekartene. Tabell 2 Oversikt over koordinater med skyteretning for skyteaktivitet ved. Koordinatene er gitt UTM sone 33 og skyteretningen i 360 grader hvor 0 grader er Nord. Bane Koordinater UTM sone 33 Skyteretning X Y grader Kortholdsbanen Planlagt håndgranatbane Tabell 3 Oversikt over våpen som benyttes og antall skudd ved. Bane Kortholdsbanen Planlagt håndgranatbane Våpen Våpenkode Milstøy Antall MP 5 9 mm KPISTM45s AG-3 7,62 mm AG3M75s Håndgranat HÅNDGR 1 Kortholdsbanen er sprengt inn i fjellet som bilde 1 viser. For å gi et mest mulig korrekt bilde av støyen fra banen, er høyden på fjellveggene lagt inn som voll med refleksjon Tabell 4 Oversikt over koordinater for høyden på fjellveggene som omkranser kortholdsbanen. Koordinatene er gitt UTM sone 33. Voll Til høyre for standplass Bak kulefanger Til venstre for standplass Koordinater UTM sone 33 Høyde på voll X Y [meter] Side 11

12 Koordinatene for vollene i tabell 5 er lagt inn i Milstøy slik at de danner en sammenhengende voll formet som en U. 8. Resultater Beregningsresultatene er fremstil som støykart og gir et bilde av lydutbredelsen ut fra dagens skyteaktivitet ved kortholdsbanen på Bodø hovedflystasjon. Det er i tillegg tatt med støykart som gir et bilde av det maksimale lydnivået ved planlagt håndgranatbane. Nedenfor er hvert kart gitt en kommentar. Kart 1. Kartet viser maksimal lydutbredelse (L A,I ) fra dagens aktivitet ved kortholdsbanen på Bodø hovedflystasjon. AG3 er dimensjonerende våpen. Av kartet ser en at støyen brer seg kraftig ut over Saltfjorden. Dette kommer av at fjellveggen er lavere mot Saltfjorden enn mot flystripen. Kart 2 Kartet viser ekvivalentnivå (L A,DEN ) for all skyting ved kortholdsbanen. Vi kan her se at ekvivalent støynivå ikke vil være til vesentlig belastning. Kart 3 Støysone kart som er utarbeidet etter den nye planretningslinjen T Maksimal nivåer fra skyting med AG3 dimensjonerer støysonene. Antall boliger og fridtidsboliger i de to sonene er gitt i tabell 5. Skjerming av fasader er ikke med i vurderingen av antall boliger i de ulike sonene. På grunn av dette vil det mest sannsynlig være noen flere boliger i opptellingen enn det er reelt. Tabell 5 Støyømfintlig bebyggelse innenfor gul og rød sone etter retningslinjen T-1442 Støysone Boliger Fritidsboliger Rød sone 56 2 Gul sone 88 8 Kart 4 Kartet viser maksimal lydutbredelse(l C,E ) for sprengninger ved eventuell ny håndgranatbane. Resultatene viser at denne plassering for en håndgranatbane vil gjøre at ingen boliger kommer innenfor 8.1. Mulig støyavbøtende tiltak Kortholdsbanen er plassert nær flystripa, og støy ved nærliggende boliger vil være dominert av flystøy samt støy fra en sterkt trafikkert vei. Støyavbøtende tiltak vil derfor være lite hensiktsmessig ved denne skytebanen. Hvis det skal utføres støyavbøtende tiltak ved kortholdsbanen må det bli å anlegge en støyvoll nord for skytebanen fra standplass og videre østover. Slik kortholdsbanen blir brukt i dag er det områdene øst og nordøst for banen som har størst utbredelse over bebygde områder En forlengelse av støyvoll til høyre for banen vil dempe lydnivåene for de som bor nordøst for banen. Side 12

13 9. Konklusjon Kortholdsbanene inne på ligger godt skjermet. Beregnede støynivåer vil mest sannsynlig være noe lavere da dempning fra bygninger i nærheten ikke er tatt med i støyvurderingene. Det samme gjelder for utbredelsen utover Saltstraumen, da vann blir regnet som en godt reflekterende flate. Støynivåene fra skyting på kortholdsbanen vil ved flyaktivitet i området bli overdøvet. 10. Referanser [1] Forsvarsdepartementet. Handlingsplan om Forsvarets miljøvernarbeid, FD 2002 [2] Miljøverndepartementet. St.meld. nr 8 ( ). Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.29. oktober [3] Miljøverndepartementet. Retningslinjer for begrensning av støy fra skytebaner behandling etter forurensningsloven og plan- og bygningsloven. Rundskriv T-2/93, 25 jan [4] Forslag til nye planretningslinjer for arealbruk i støyutsatte områder. Utkast. Juni Statens Forurensningstilsyn. [5] Sintef Notat 40-NO Utbyggingsprosjektet Østerdalen Støyplage. Sintef Tele og Data. [6] Utslippstillatelse for Regionfelt Østlandet og Rødsmoen øvingsområde, SFT [7] Technical Report no 32. Environmental Noise from Industrial Plants. General prediction Method. Lydteknisk Laboratorium Danmark Mars [8] Nordtest Method. Shooting ranged Prediction of noise. NT ACOU 099 Edition 2 Aprovd Side 13

14 Støykart Kart 1. Maksimalt lydnivå (L A,I ) fra all aktivitet med håndvåpen Kart 2. Ekvivalent lydnivå (L A,DEN ) fra alle aktivitet med håndvåpen Kart 3. Støysonekart utarbeidet etter retningslinjen T-1442, med rød og gul sone Kart 4. Maksimalt lydnivå (L C,E ) fra planlagt ny håndgranatbane Side 14

15 Side 1

16 Side 2

17 Side 1

18 Side 2