STØYGRUNNLAG. Forsvarsbygg utvikling FUTURA RAPPORT 616/2015. Vatne og Svartemyr skyte- og øvingsfelt. FUTURA ved Hrafn Mar Sveinsson

Transkript

1 STØYGRUNNLAG Vatne og Svartemyr skyte- og øvingsfelt Forsvarsbygg utvikling FUTURA RAPPORT 616/2015 FUTURA ved Hrafn Mar Sveinsson

2 ii

3 t J Fars va rsbygg Forsvarsbygg Futura Postboks 405 Sentmm 0103 Oslo Norge Tlf.: www. forsvars bygg.no Gradering denne siden alene (uten rapport og vedlegg): U GRADERT iht. sikkerhetsloven 11 og 12 jf. offentlighetslovej!l 13 DOKUMENTINFORMASJON Pubi./Rapportnr: Arkiv /Prosjekt: Futura rapport 616/ /2389 Tittel: Støygrunnlag- Vatne og Svartemyr SØF Oppdragsgiver /kontaktperson( er): Forfatter(e): Hrafn Mar Sveinsson Oppdragsgivers prosjektnr/ ref. nr: FB Utvikling Sør/ Are Vestli Stikkord (norsk): Støy, sh.)rt:e- og øvingsfelt, reguleringsplan Key word (English): Noise, shooting range, zoning plan Sammendrag: Forsvarsbygg arbeider med å få på plass rammebetingelser for alle sine større skyte- og øvingsfelt (SØF). Denne rapporten er en del av en konsekvensutredning for Vatne og Svartemyr SØF, og utgjør et grunnlag for å kunne ta inn hensynssoner for støy i kommunens plankart. Det er angitt to alternativer, og for hvert alternativ presenteres støysoner iht. retningslinjen T Sandnes kommune bør inkludere hensynssoner i sine overordnede planer, for eksempel som eget temakart i kommuneplanen, med tilhørende bestemmelser. Rød sone bør være en byggeforbudssone, og gul sone bør være en vurderingssone. Det er derfor viktig at det gjøres nøyaktige støyutredninger dersom det vurderes bygging av støyømflntlig bebyggelse i gul støysone. Det skal senere søkes om tillatelse til forurensende virksomhet for Vatne og Svartemyr SØF. Dette kan føre til endringer i aktivitet og drift av skytefeltet, som igjen kan føre til en endring av støysonene. Dato: Signatur: Hrafn Sveinsson/Rådgiver R2015_01 Futura_616 Støygrunnlag- Vatne og Svartemyr SØF iii

4 R2015_01 Futura_616 Støygrunnlag - Vatne og Svartemyr SØF iv

5 INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD... V 1 INNLEDNING BESKRIVELSE AV SKYTEFELTET HENSYNSSONER OG T TILLATELSER TIL FORURENSENDE VIRKSOMHET STØYRETNINGSLINJEN T GRENSEVERDIER I STØYRETNINGSLINJEN GRUNNLAG FOR STØYVURDERINGENE BEREGNINGSGRUNNLAG LETTE VÅPEN SPESIELLE HENDELSER (SOM OPPTRER SJELDENT) BEREGNINGSVERKTØY OG DIGITALT KARTGRUNNLAG MILSTØY ARCVIEW/ARCGIS RESULTATER AV STØYKARTLEGGING USIKKERHET BEREGNINGSMODELL KILDEDATA AVBØTENDE TILTAK VED MOTTAKER VED KILDE DEFINISJONER MÅLE- OG BEREGNINGSENHETER ORD OG UTTRYKK... 7 REFERANSER... 8 R2015_01 Futura_616 Støygrunnlag - Vatne og Svartemyr SØF v

6 VEDLEGG... 8 R2015_01 Futura_616 Støygrunnlag - Vatne og Svartemyr SØF vi

7 1 INNLEDNING Forsvarsbygg arbeider med å få på plass rammebetingelser for alle sine større skyte- og øvingsfelt. Denne rapporten er en del av en konsekvensutredning for Vatne og Svartemyr skyte- og øvingsfelt (SØF), og utgjør et grunnlag for å kunne ta inn hensynssoner for støy i kommunens plankart. Det skal også søkes om tillatelse til forurensning i forbindelse med arbeidet med rammebetingelser, noe som kan føre til endringer i aktivitet og drift av anlegget. Forsvarsbygg vil melde fra dersom det gjøres endringer som får konsekvenser for støykartene i denne rapporten. 1.1 BESKRIVELSE AV SKYTEFELTET Vatne og Svartemyr SØF ligger i Sandnes kommune og består av Vatne skytebane og Svartemyr SØF som ligger hhv. nordvest for og øst for Vatneleiren. Nærmeste boligfelt ligger i Sandbakk, noen hundre meter fra skytebanene i Vatnefjell og sørvest for Ulvanutane, omtrent en kilometer vest for Vatne. Vatne skytebane har per i dag tre aktive skytebaner mens det er tre aktive skytebaner i Svartemyr SØF og en filmskytebane i Vatneleiren. Det er Heimevernet og Sjøforsvaret som er hovedbrukerne av banene, samt sivile aktører som Gann skytterlag og Politiet. 1.2 HENSYNSSONER OG T-1442 Støyretningslinen T-1442 [1] med veileder [2] anbefaler at kommunene legger støysoner fra store anlegg inn i kommuneplankartet som hensynssoner etter plan- og bygningslovens Båndlegging av arealer som hensynssoner er et sterkt virkemiddel, som bør forbeholdes store støykilder som vanskelig kan skjermes og ikke kan flyttes uten store kostnader. Aktuelle kilder kan være flyplasser, veianlegg eller militære øvingsområder. Ved store virksomheter av denne typen er det vanligvis begrensede muligheter for å redusere støyen tilstrekkelig ved kilden. Veilederen til støyretningslinje T-1442 sier videre at ønsket om å unngå at store anlegg bygges inne med boliger er en viktig målsetning med støyretningslinjen. Dersom det ikke er påregnelig at virksomheten vil flyttes i overskuelig framtid, kan en konservering av arealbruken (dvs. hensynssoner) i støysonen rundt virksomheten være riktig. For de største varige støykildene anbefales det at kommunen legger støysonene inn på selve kommuneplankartet, som hensynssoner etter plan- og bygningslovens Støysonene kan tas inn i kommuneplanens arealdel. For å få rettsvirkninger etter 11-6, må sonene markeres på plankartet og gis tilhørende planbestemmelser. Støysonene vil gjelde i kombinasjon med arealformål etter 11-7 og TILLATELSER TIL FORURENSENDE VIRKSOMHET For eksisterende skytefelt ved eksisterende bebyggelse kan støy og forurensning reguleres gjennom tillatelser til forurensende virksomhet med hjemmel i forurensningsloven. I forurensningsforskriften er det ikke gitt noen anbefalte grenseverdier for støy fra skyte- og øvingsfelt. For Vatne og Svartemyr SØF tas det sikte på å utarbeide søknad om forurensende virksomhet med hjemmel i forurensningslovens bestemmelser. Vi vil fremheve at støyretningslinje T-1442 kommer til anvendelse ved nybygging, og har som hovedhensikt å forebygge støyplager gjennom riktig arealplanlegging. Grenseverdier gitt i en tillatelse til R2015_01 Futura_616 Støygrunnlag - Vatne og Svartemyr SØF 1

8 forurensende virksomhet vil derimot være en ramme for hvor mye forurensning som kan tillates fra et anlegg, med virkning for eksisterende bebyggelse. 2 STØYRETNINGSLINJEN T-1442 Det finnes per dags dato ikke noe regelverk som omhandler alle støykilder i skyte- og øvingsfelt. I T er regelverket begrenset til støy fra lette våpen (kaliber <20mm) og fra faste anlegg. Støy fra militære kjøretøy, eller støy fra skyteaktivitet som ikke foregår på en fast standplass er for eksempel ikke inkludert. Nedenfor er de mest relevante regelverkene knyttet til støy oppsummert. Plan- og bygningsloven gir rom for å fastlegge bindende bestemmelser til hensynssoner innenfor reguleringsplanområdet (som hovedregel er planområdet sammenfallende med skytefeltets yttergrense). Loven hjemler ikke mulighet for å avgrense hensynssoner med bestemmelser utenfor planområdet. I de fleste tilfeller har støy fra Forsvarets aktivitet en støyutbredelse som går langt ut over feltenes yttergrense. Det er derfor avgjørende at kommunene implementerer en hensiktsmessig hensynssone i sin overordnede arealplan og legger inn bestemmelser/retningslinjer for å forebygge fremtidig støyplage ved etablering av ny bebyggelse GRENSEVERDIER I STØYRETNINGSLINJEN Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) [1] er fastsatt med hjemmel i plan- og bygningsloven og angir grenseverdier for støy i kommunens arealplanlegging. Retningslinjen kommer til anvendelse ved etablering av ny aktivitet eller aktivitet som medfører en vesentlig endring/økning i støybelastningen. Den legges normalt til grunn i enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. Støysonene i T-1442 er inndelt i to grupper, der gul støysone er en vurderingssone, mens rød støysone er anbefalt å være en byggeforbudssone. Retningslinjen gjelder blant annet for skytebaner (med lette våpen) og for veitrafikk, bane, fly, industri m.m. Retningslinjen er ikke anvendbar for alle støykilder i skyte- og øvingsfelt. Dette gjelder blant annet tunge våpen og stridsvogner. Et utdrag fra grenseverdiene fra T-1442 er gjengitt i Tabell 1. Tabell 1: Utdrag fra grenseverdier for soneinndeling, gjengitt ifra retningslinjen T Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Utendørs (maksimalt) støynivå i nattperioden kl Støysone Utendørs støynivå Rød sone Utendørs (maksimalt) støynivå i nattperioden kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Flyplass L den 52 db L 5AS 80 db L den 62 db L 5AS 90 db Skytebaner L den 30 db L AImax 60 db Aktivitet bør ikke foregå L den 35 db L AImax 70 db Aktivitet bør ikke foregå På departementsnivå pågår revisjonsarbeid for T-1442 vedrørende «skytebaner». Forsvarsbygg har avgitt en grundig og godt dokumentert anbefaling om endringer av grenseverdier for henholdsvis gul og rød støysone. Etter Forsvarsbyggs mening er anbefalingene støyfaglig godt begrunnet. Anbefalte grenseverdier samsvarer i langt bedre grad med grenseverdier for andre støykilder. R2015_01 Futura_616 Støygrunnlag - Vatne og Svartemyr SØF 2

9 3 GRUNNLAG FOR STØYVURDERINGENE Denne rapporten er en del av en konsekvensutredning for Vatne og Svartemyr SØF, og utgjør et grunnlag for å kunne ta inn hensynssoner for støy i kommunens plankart. Følgende alternativer er vurdert: Alternativ 0 Dagens situasjon uten flytting av baner og aktivitet. Alternativ 1B Delt løsning med flytting av aktivitet til nye støydempede baner og til Jolifjell SØF Vatne og Svartemyr SØF er tidligere kartlagt iht. støyretningslinjen T-1442 [1] i Bruken har endret seg litt siden den gang, og i alternativ 1B vil både aktivitet og baner flyttes for å redusere støyen, samt at bedre støytiltak kommer på plass. 3.1 BEREGNINGSGRUNNLAG En oversikt over bane- og ammunisjonsbruken er blitt innhentet av Forsvarsbygg utvikling v/are Vestli. Tallene som presenteres av ammunisjonsforbruk er et beregningsgrunnlag som vil variere fra år til år, og må ikke ses på som en fast maksgrense LETTE VÅPEN Aktiviteten med lette våpen vil for begge alternativene fordele seg ganske jevnt mellom Vatne skytebane og Svartemyr SØF. Mens Forsvaret i hovedsak skyter på dagtid, vil den sivile skytingen i større grad foregå om kvelden på bane C i Vatne. Det vil ikke være skyting om natten ved Vatne og Svartemyr SØF. Aktiviteten for alternativ 0 og 1B er gjengitt i henholdsvis Tabell 2 og Tabell 3. Tabell 2: Sammendrag av aktivitet med lette våpen i Vatne og Svartemyr SØF for alt. 0. De øverste banene er i Svartemyr mens de nederste banene ligger i Vatne. Bane Retn. rel. nord P80 MP5 HK416 AG3 Rifle Felt A 180-gr. bane Felt D Pistolbane G Bane B Bane C Bane D Sum Tabell 3: Sammendrag av aktivitet med lette våpen i Vatne og Svartemyr SØF for alt. 1B. De øverste banene er i Svartemyr mens de nederste banene ligger i Vatne. KH1, KH2 og KH4 er nye baner. Bane Retn. rel. nord P80 MP5 MP7 HK416 AG3 Rifle KH KH KH3/Bane D KH Bane B Bane C Sum R2015_01 Futura_616 Støygrunnlag - Vatne og Svartemyr SØF 3

10 I alternativ 1B vil dagens baner i Svartemyr SØF bli lagt ned og flyttet til erstatningsbanene KH1 og KH2 i Svartemyr og KH4 i Vatne (kortholdsbaner). Erstatningsbanene er blitt grundig støyutredet og vil bli anlagt med minst 5 m høye støyvoller, noe bane C og bane D/KH3 i Vatne og vil få vest for baneløpet. I tillegg vil de eksisterende standplasshusene på bane B og C i Vatne bli utstyrte med støydempende fremstikk. Det er og blitt beregnet terrengrefleksjoner der det vil anlegges nye skytebaner og refleksjoner fra fremre baffel på bane B i Vatnefjell SPESIELLE HENDELSER (SOM OPPTRER SJELDENT) I de fleste skyte- og øvingsfelt er det spesielle øvelser som foregår over lengre perioder, inkludert tidspunkter det normalt ikke er aktivitet. Dette er oftest begrenset til et maksimum antall dager, og dette antallet kan variere fra felt til felt. Det finnes svært lite dokumentasjon på helseeffekter av støyhendelser som ikke er regelmessige, og som er av begrenset varighet. Slike hendelser er det vanskelig å sette støygrenser for i omgivelsene rundt feltene, utover at de ikke skal gi støynivåer som kan gi direkte skader, som hørselsskader. Det viktigste ved spesielle hendelser er å varsle berørte naboer i god tid, informere om tidsperioden støyen vil pågå og hvem som er ansvarshavende/kontaktperson ved akutte henvendelser. I helt spesielle tilfeller kan det være aktuelt å tilby alternative overnattingssteder for de mest berørte naboer, tilsvarende som det av og til må gjøres ved bygge- og anleggsstøy. I Svartemyr SØF er det sporadisk aktivitet på håndgranatbanen som varierer fra år til år, men begrenser seg til totalt to uker årlig. I tillegg settes det av og til opp en filmskytebane i Vatneleiren, som består av et telt med et lerret med en kulevoll bak. Der blir det vist interaktive øvelsesvideoer og det kan i forbindelse med disse måtte avfyres skudd dersom dette blir nødvendig. I løpet av en typisk økt vil det normalt ikke avfyres mer enn et skudd i timen og våpentypen kan variere fra gang til gang. Denne aktiviteten er ikke tatt med i beregningene av maksimalt støynivå, samt at skuddmengden er så liten at bidraget ikke vil påvirke det ekvivalente støynivået. 3.2 BEREGNINGSVERKTØY OG DIGITALT KARTGRUNNLAG MILSTØY 2.5 Alle beregningene er gjort med Milstøy versjon Milstøy er et beregningsverktøy som er spesialutviklet for å beregne støy fra militær aktivitet. Beregningsmetoden er basert på rapporten NT ACOU 099, Shooting ranges. Prediction of noise [3]. Som grunnlag for modellen av terrenget er det brukt 1 meters høydekoter der det er tilgjengelig. Det er ellers brukt høydekoter med den fineste tilgjengelige oppløsningen i kartløsningen. Ut ifra denne informasjonen er det laget et terrenggrid med oppløsning på 5 x 5 m. Alle flateberegninger er gjort med en oppløsning på 50 x 50 m og mottakerhøyde på 4 m. Den beregnede størrelsen er frittfelt lydnivå angitt i db, som danner grunnlaget for støysonekartene ARCVIEW/ARCGIS Støyen er visualisert i kart produsert i ArcView/ArcGIS versjon 10. Det digitale kartgrunnlaget er i Toporaster format etter Forsvaret sin avtale med Statens Kartverk. R2015_01 Futura_616 Støygrunnlag - Vatne og Svartemyr SØF 4

11 4 RESULTATER AV STØYKARTLEGGING Denne rapporten er en del av en konsekvensutredning for Vatne og Svartemyr SØF, og utgjør et grunnlag for å kunne ta inn hensynssoner for støy i kommunens plankart. Det presenteres to støysonekart i vedlegg [A], ett kart for alternativ 0 og ett kart for alternativ 1B: Alternativ 0 Dagens situasjon uten flytting av baner og aktivitet. Alternativ 1B Delt løsning med flytting av aktivitet til nye støydempede baner og til Jolifjell SØF Det er maksimalstøy som er dimensjonerende for støysonene i begge alternativene. I beregning av maksimalnivået er aktiviteten fra filmskytebanen og håndgranatbanen utelatt dette er sjeldne hendelser som det er mest hensiktsmessig å varsle berørte naboer om på forhånd. Det er alternativ 0 Dagens situasjon som er det dimensjonerende alternativet med støysoner som går utover det som er illustrert i alternativ 1B. Alternativ 0 har støysoner som dekker en stor del av Sandnes øst, hvorav rød støysone dekker områdene omkring Vatne, Vatnefjell og Svartemyr. I alternativ 1B vil skytingen som finner sted på støyutsatte baner i Svartemyr SØF flyttes til baner med gode støydempingstiltak, samt at det kommer støydempende tiltak på eksisterende skytebaner i Vatnefjell. Dette vil medføre at de resulterende støysonene holder seg til områdene i umiddelbar nærhet av skytefeltene, og at rød støysone stort sett holder seg innenfor Svartemyr SØF og Vatnefjell. Et vesentlig mindre område vil berøres av støysonene enn med dagens aktivitet. Alternativ 1B er den foretrukne løsningen og prosjekteringen av alternativet er påbegynt. Det er forventet at det oppgraderte baneanlegget skal være klart til bruk i løpet av Denne støykartleggingen synliggjør støysoner iht. T-1442 slik Forsvarsbygg er pålagt å gjøre. Det skal senere søkes om tillatelse til forurensende virksomhet for Vatne og Svartemyr SØF. Dette kan føre til endringer i aktivitet og drift av anlegget, som igjen kan føre til en endring av støysonene. Forsvarsbygg vil melde fra dersom det gjøres endringer som gir store forandringer i støykartene i denne rapporten. 5 USIKKERHET Dokumentasjon av lydutbredelse gjennomføres ved beregninger i henhold til godkjent beregningsmetode. Dette er forankret i støyretningslinje T-1442 med tilhørende veileder. Gjeldende beregningsmetode for skytebanestøy er Nordtest-metoden: Shooting ranges. Prediction of Noise. NT Acou 099. Edition 2 (2002). [3] 5.1 BEREGNINGSMODELL Milstøy er utviklet i et samarbeid mellom SINTEF i Trondheim, Forsvarsbygg og Forsvarets Bygningsog Etablissementstjeneste (Danmark) som et spesialverktøy for beregning av støy fra militære støykilder. Beregningene gjennomføres med meteorologi som tilsvarer svak medvind i alle retninger og inversjonsforhold 1. Beregningsresultater legges til grunn i alle vurderinger av støykonsekvenser relatert til den militære aktiviteten i Vatne og Svartemyr SØF da de gir et helhetlig bilde av støysituasjonen. 1 Inversjonsforhold betyr at temperaturen øker med høyden over bakken R2015_01 Futura_616 Støygrunnlag - Vatne og Svartemyr SØF 5

12 Beregningsmetoden som benyttes i Milstøy er Nordtest Metoden[3]. Dette er en metode som er tilpasset lydenergien fra lette våpen innenfor frekvensområdet 31.5 Hz og 8 khz. Ved beregninger av tunge våpen og sprengninger kan det være betydelig energibidrag utenfor det frekvensområdet som metoden legger til grunn. Slik beregningsmetoden er implementert i Milstøy, er den utviklet for å håndtere beregninger ved lavere frekvenser enn det beregningsmetoden er godkjent for. Dette medfører derfor en viss usikkerhet i resultatene. Alle beregninger i denne rapporten er gjennomført i frekvensområdet 12.5 Hz til 10 khz. 5.2 KILDEDATA Beregningene gjennomføres med utgangspunkt i kildedata som utgjør en database for militært materiell. Disse kildedataene er basert på et gjennomsnitt av nærmålinger av det aktuelle materiellet. Disse målingene gjøres under så kontrollerte forhold som mulig, men det vil kunne være en viss variasjon i måleresultat på grunn av for eksempel temperatur og vind. I alle målingene er det gjort lydopptak 2, som deretter benyttes for å finne SEL, L slow, L fast og L imp for det aktuelle materiellet. For kjøretøy er antakelsene som er gjort for å komme fram til L fast og L imp noe mer usikre enn for lette og tunge våpen. 6 AVBØTENDE TILTAK Det viktigste tiltaket for å forebygge støyplager er god planlegging. Dette kan gjøres ved å synliggjøre støy i hensynssoner, og hindre bygging med støyfølsom bruksformål nær etablerte skyte- og øvingsfelt. Nedenfor gis litt generell informasjon om muligheter for støyreduserende tiltak ved skyte- og øvingsfelt. Det er allerede blitt gjennomført en grundig vurdering av mulige tiltak ved de ulike skytebanene i Vatne og Svartemyr SØF, og en rekke av disse er planlagt gjennomførte i VED MOTTAKER Militær aktivitet foregår ofte i stor avstand fra bebyggelse. Dette vil sammen med mulige refleksjoner ofte gjøre skjermingseffekt av selve bygningen begrenset, særlig for mindre bygninger som eneboliger [2]. I disse tilfellene blir ofte forskjellen mellom stille side og støyutsatt side av et bygg liten. Dette gjør at støytiltak ved mottaker fra militær aktivitet ofte er kostnadskrevende i forhold til effekten av tiltakene. 6.2 VED KILDE Tiltak ved kilde er å foretrekke der det er mulig, da det gir effekt for all bebyggelse, både innendørs og utendørs. Det har tidligere vært vanlig å bruke voller og standplassbygg for å skjerme for støy fra skytebaner. For at voller skal være effektive må avstanden mellom skytter og vollen være kort. Ved store avstander mellom støykilde (skytter) og tiltak (voll) vil den støydempende effekten være begrenset. Alternative tiltak kan være å plassere nye baner på et gunstig sted i forhold til støyømfintlig bebyggelse, som lengst mulig unna eller på steder med gunstig topografi. 2 Måling av trykk som funksjon av tid R2015_01 Futura_616 Støygrunnlag - Vatne og Svartemyr SØF 6

13 7 DEFINISJONER Nedenfor er det gitt en oversikt over de viktigste begrepene som brukes i denne rapporten. 7.1 MÅLE- OG BEREGNINGSENHETER A-veiing Frekvensveiekurve A etterligner ørets følsomhet ved lave lydnivåer (under 80 db) og er mye brukt når lydens styrke skal bedømmes. Menneskets øre er mest følsomt for frekvenser omkring 1000 Hz. Følsomheten avtar gradvis mer og mer ned til omtrent 20 Hz hvor lyder ikke lenger høres. A-veiing brukes normalt i sammenheng med støy fra lette våpen og kjøretøy. C-veiing Ved høye lydnivåer (over 80 db) vil øret være mer følsomt for lavfrekvente lyder enn ved lave lydnivåer. For å etterligne ørets følsomhet ved høye lydnivåer inkluderer frekvensveiekurve C derfor mer lavfrekvent lyd enn A-veiekurven. C-veiing brukes for høye momentane støynivåer med betydelig bassinnhold, for eksempel i forbindelse med tunge våpen og sprengninger. Maksimalnivå Høyeste registrerte lydtrykknivå i løpet av en måleperiode, L max. Tidskonstantene slow, fast og impulse svarer til tidsperioder på hhv. 1 s, 125 ms og 35 ms og angis som hhv. L S, L F og L I. Ekvivalentnivå Angir det energimidlede støynivået for en angitt tidsperiode. Dette tilsvarer et konstant lydnivå i et tidsrom som gir samme lydenergi som den aktuelle lyden som varierer med tiden. Angis med nedsenket skrift som L ekv. L den [db] A-veiet årsekvivalent lydnivå for lette våpen med 5 db ekstra vekt på kveldsaktivitet (19-23) og 10 db ekstra vekt på nattaktivitet (23-07). L Rden [db] Omregnet årsekvivalent lydnivå, som angir total støybelastning for en person eller et område. Fremkommer ved å addere ulike støykilder ved hjelp av dose-responskurver. Beregnes iht. NS-ISO Dose-responskurver Kurver som gir sammenhengen mellom plagegrad ved ulike lydnivåer. Disse kurvene er Omregnet ekvivalent støynivå 7.2 ORD OG UTTRYKK Støykote/støysone Lette våpen Tunge våpen Bebyggelse med støyfølsomt bruksmål SØF kildeavhengige. Ekvivalent lydnivå som tar hensyn til forskjellige typer støykilder, for eksempel støy fra lette våpen, tunge våpen og kjøretøy. En støykote er en linje gjennom steder med samme støynivå, på tilsvarende måte som høydekoter beskriver steder med samme høyde. Støysonen er arealet innenfor støykoten. Våpen med kulediameter opp til 20 mm. Våpen med kulediameter fra og med 20 mm. Boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler, barnehager. Lydkravene i byggteknisk forskrift gjelder imidlertid også for andre typer bygninger med støyfølsomt bruk som kontorer og overnattingssteder. (Samme definisjon som i retningslinjen T-1442/2012). Skyte- og øvingsfelt R2015_01 Futura_616 Støygrunnlag - Vatne og Svartemyr SØF 7

14 REFERANSER [1] Miljøverndepartementet (2012). T-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging [2] Miljødirektoratet (2014): Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M-128) [3] Anon (2002): Nordtest Method. Shooting ranges. Prediction of noise. NT ACOU nd ed. VEDLEGG [A] Følgende støysonekart er inkludert: - Støysoner iht. T-1442 for alternativ 0 - Støysoner iht. T-1442 for alternativ 1B R2015_01 Futura_616 Støygrunnlag - Vatne og Svartemyr SØF 8

15

16 Forsvarsbygg Futura

17 UGRADERT iht sikkerhetsloven 11 og 12 jf offentleglova 13 Alt. 0: Støysoner iht. T-1442 Maksimalt støynivå UGRADERT iht sikkerhetsloven 11 og 12 jf offentleglova 13 LAImaks = 60 db LAImaks = 70 db VATNELEIREN Sandnes kommune MO Vest Grunnkart: Norge digitalt Futura svehra ± 1: Meter 1000 Meter

18 UGRADERT iht sikkerhetsloven 11 og 12 jf offentleglova 13 Alt. 1B: Støysoner iht. T-1442 Maksimalt støynivå UGRADERT iht sikkerhetsloven 11 og 12 jf offentleglova 13 LAImaks = 60 db LAImaks = 70 db VATNELEIREN Sandnes kommune MO Vest Grunnkart: Norge digitalt Futura svehra ± 1: Meter 1000 Meter