STØYUTREDNING HEISTADMOEN SØF. Futura 531/ /UTVIKLING ØST

Transkript

1 STØYUTREDNING HEISTADMOEN SØF Grunnlagsdokument utslippssøknad Futura 531/ /UTVIKLING ØST

2

3

4

5 INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD... V SAMMENDRAG DEFINISJONER MÅLE- OG BEREGNINGSENHETER ORD OG UTTRYKK GRUNNLAG FOR STØYVURDERINGENE AKTIVITET LETTE VÅPEN TUNGE VÅPEN OG DETONASJONER BEREGNINGSVERKTØY OG DIGITALT GRUNNLAG MILSTØY ARCVIEW/ARCGIS VERSJON AKTUELLE GRENSEVERDIER FOR STØY REGELVERK FOR STØY I SKYTE- OG ØVINGSFELT RETNINGSLINJE FOR STØY I AREALPLANLEGGING, T SKYTE- OG ØVINGSFELT MED KONSESJONSKRAV TIL STØY KOMMENTARER TIL EKSISTERENDE REGELVERK STØYPLAGE OG SØVNFORSTYRRELSER OMREGNET EKVIVALENT LYDNIVÅ MAKSIMALNIVÅ PÅ NATT SOM STØYGRENSE SPESIELLE HENDELSER SOM OPPTRER SJELDEN OPPSUMMERING OG ANBEFALING AV GRENSEVERDIER FOR SKYTE OG ØVINGSFELT RESULTATER AV STØYKARTLEGGING MAKSIMALE STØYNIVÅER OM NATTEN OMREGNET EKVIVALENTNIVÅ STØYAVBØTENDE TILTAK VED MOTTAKER VED KILDE... 9 R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad v

6 6. ANBEFALING AV GRENSESETTING FOR HEISTADMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT KOMMENTARER TIL GRENSESETTINGEN VURDERING AV USIKKERHET BEREGNINGSMODELL KILDEDATA FORSLAG TIL STØYOPPFØLGINGSPROGRAM OPPGAVEN FORSLAG TIL PROGRAM REFERANSER VEDLEGG R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad vi

7 SAMMENDRAG Dennerapportener utarbeideti forbindelsemedsøknadom tillatelsetil virksomhetetter forurensningsloven Heistadmoenskyte- og øvelsesfelt, og er mentå gånoedypereinn bak resultatenesomer presenterti søknadenskapittel6 [2]. Den utrededeaktivitetenomfatter støy fra letteog tungevåpensamtsprengninger/detonasjoner. Utredningenhartatt utgangspunkt i innrapportertetall for og erkvalitetssikretav Forsvaret.Det er ingentingsomtyderpåat denfremtidigeaktivitetenvil hastoreendringerfra dette. Resultateneavstøyberegningene ersynliggjortsomomregnetekvivalentstøynivå(l Rden, også omtaltsomsumstøy)ogmaksimalnivåer pånatt.det omregnedekvivalentnivået er sammenlignetmedgrensenfor etableringavnyeboligeromkringandrestøykilderangitt i støyretningslinjent-1442.maksimalnivåenepånatter sammenlignet opp imot grenserfor søvnkvalitetog oppvåkning. Resultateneavberegningeneviserat detikkeer noenhelårsboliger,men3 fritidsboliger, somliggerinnenforstøykotenfor anbefal t grensepål Rden 55 db. Detteergrensenfor etableringavny bebyggelsefra samferdselskildene (gulstøysone). For aktivitetsomforegårpånatt, viserberegningeneat detikkeer noenhelårsboliger, men2 fritidsboliger,somliggeri grenseområdet hvor støyindusertesøvnforstyrrelser kan oppståi forbindelsermedaktivitetmedlettevåpeni skytefeltet. Støyfra tungevåpenvil mestsannsynligikkeføretil søvnforstyrrelser, pågrunnavliten aktivitetoglavtstøynivå. Detonasjoner fra håndgranaterogmarkørladninger kangi støynivåeroppmot L CE 95dB vednærmestebebyggelse. Dettekansammenlignesmedensannsynlighet for oppvåkning påomtrent13%. Virksomhetensøkerom støygrensenegitt i Tabell1, mensøkerom fritak for støygrensene ovenforfritidsboliger.virksomhetensøkerogsåom fritak inntil 15netterperår til å kunne gjennomføredetonasjonersomkangi støynivåeroppmot L CE = 90-95dB vednærmeste bebyggelsemedstøyømfintligbruksformål. Tabell 1: Omsøktegrenseverdierfor støy, utendørsinnfallende lydtrykknivå, beregningshøyde4 meter. Kilde Ekvivalent støynivå Maksimalt støynivåom natten Målestørrelse Nivå Målestørrelse Nivå Lettevåpen L AImax * 75dB Tungevåpen, L Rden * 55dB detonasjoner L CE ** 85dB * Virksomhetensøkerom unntakfor eksisterendefritidsbebyggelse. ** Virksomhetensøkerom unntakfra dissegrenseneinntil 15netterperår. Oppdragsgiverfor arbeidethar værtforsvarsbyggutvikling øst ved Are Vestli. Rapportener utarbeidetavforsvarsbyggfuturavedøysteinvaldem. R StøyutredningHeistadmoenSØF.Grunnlagsdokument utslippssøknad 1

8 1. DEFINISJONER Nedenfor er det gitt en oversikt over de viktigste begrepene som brukes i denne rapporten MÅLE- OG BEREGNINGSENHETER A-veiing A-filteret er et standardisert veiefilter for analyse av støy. A-filteret etterligner ørets følsomhet ved ulike frekvensbånd. Menneskets øre er mest følsomt i området rundt 1000 Hz og minst følsomt ved lave frekvenser. A-veiing er vanlig å benytte for angivelse av lydnivå fra de fleste støykilder. A-veiing brukes normalt i sammenheng med støy fra lette våpen og kjørestøy. C-veiing C-filteret er et standardisert veiefilter for analyse av støy. C-filteret etterligner ørets følsomhet ved ulike frekvensområder ved høye lydnivåer (> 80 db). C-veiing brukes for høye momentane støynivåer med betydelig bassinnhold, for eksempel i forbindelse med tunge våpen og sprengninger. Maksimalnivå Høyeste registrerte lydtrykknivå i løpet av en måleperiode, L max. Måleperioden er i henhold til definisjonen av implse, fast og slow (se også beskrivelse av impulse, fast og slow). Impulse Tidskonstant på 35 ms ved måling av svært kortvarige lydsignal. Angis som L I Fast Tidskonstant på 125 ms, som er vanlig på mange forskjellige kilder. Angis som L F. Slow Tidskonstant på 1 s som brukes for å bestemme gjennomsnittsnivåer ved kontinuerlig fluktuerende lyd. Angis som L S. Dose-responskurver Kurver som gir sammenhengen mellom plagegrad ved ulike lydnivåer. Disse kurvene er kildeavhengige. Ekvivalentnivå Angir det energimidlede støynivået for en angitt tidsperiode. Dette tilsvarer et konstant lydnivå i et tidsrom T som gir samme lydenergi som den aktuelle lyden som varierer med tiden. Angis som L ekv. L den [db] A-veiet årsekvivalent lydnivå for lette våpen med 5 db ekstra vekt på kveldsaktivitet (19-23) og 10 db ekstra vekt på nattaktivitet (23-07). L Rden [db] Omregnet årsekvivalent lydnivå, som angir total støybelastning for en person eller et område. Fremkommer ved å addere bidrag fra ulike støykilder etter korreksjoner fra dose-responskurver. Beregnes iht. NS- ISO ORD OG UTTRYKK Støykote En linje gjennom steder med samme støynivå, på tilsvarende måte som høydekoter beskriver steder med samme høyde. Lette våpen Våpen med kulediameter opp til 20 mm. Tunge våpen Våpen med kulediameter fra og med 20 mm. Bebyggelse med Boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler, barnehager. støyfølsomt Lydkravene i byggteknisk forskrift gjelder imidlertid også for andre typer bruksformål: bygninger med støyfølsomt bruk som kontorer og overnattingssteder. (Samme definisjon som i retningslinjen T-1442/2012). R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 2

9 2. GRUNNLAG FOR STØYVURDERINGENE Forsvarsbygg ønsker å etablere rammevilkår for Forsvaret slik at deres treningsbehov blir oppfylt, og samtidig forhindre ytterligere utbygging som kan føre til fremtidige støyplager. Med bakgrunn i aktivitetsnivået i Heistadmoen skyte- og øvingsfelt (HSØF) siden 2009, har ikke behovet til Forsvaret endret seg i betydelig grad og alt tyder på at aktivitetsnivået vil forbli det samme i fremtiden. Utredningsoppgaven i forbindelse med utslippssøknad for HSØF er gitt på oppdrag fra Forsvarsbygg utvikling øst ved prosjektleder Are Vestli. Oppgaven omfatter en gjennomgang av aktiviteten i skytefeltet som genererer støy utenfor skytefeltets grense. Dette omfatter en vurdering av støy fra lette våpen, tunge våpen og sprengninger/detonasjoner. Informasjon som omhandler aktivitetsomfang er basert på en kontinuerlig dialog med Forsvaret ved blant annet Major Ola Konglevoll (HV-03 stab, RSF) og Forsvarsbygg utvikling. Beregningsgrunnlaget er lagt ved i vedlegg [A] som tabell, og plasseringen av aktiviteten er synliggjort i kart i vedlegg [B] AKTIVITET Beskrivelsen av anlegget er beskrevet i kapittel 3 i utslippssøknaden til Heistadmoen [2]. Utdrag fra kapittelet er gjengitt under: Heistadmoen og Hengsvann SØF ses på som en felles kapasitet for HV-03 og resten av Forsvaret. Heistadmoen SØF skal dekke en årlig grunnleggende opplæring på en rekke håndvåpen, mens det på Hengsvann er anledning for å benytte avdelingsvåpen og tyngre våpen. Treningen og øvingen foregår hele året, med både innsats- og forsterkningsstyrker fra hele HV-region 1. Treningen varierer i lengde, omfang og kompleksitet. Heimevernet har som mål å utvikle og oppgradere flere baneanlegg, både for å kunne tilby en moderne utdanning for sine soldater og befal og samtidig fange opp behov fra andre våpengrener lokalisert i Sør-Norge. Søknaden må sikre at Heistadmoen SØF er tjenlig for Forsvarets utdannings- og treningsbehov. Det må være mulig å gjennomføre utdanning, trening og øving fra enkeltmanns- til avdelingsnivå i lys og i mørke. Og det må også være mulig å gjennomføre aktiviteter både tørt og skarpt. Nattskyting vil tidvis være en nødvendig del av slike øvelser, men som oftest bare deler av natten. Aktiviteten i feltet foregår hovedsakelig på dagtid. I tillegg foregår det skyting 3-4 kvelder i uka og noe aktivitet på natt. Etter gjennomført trening, rapporteres forbrukt ammunisjon inn til Forsvarets Forskningsinstitutt sin miljødatabase, TEAMS. Det er innrapporteringen fra årene som danner grunnlaget til støyberegningene. Ammunisjonsforbruket er kvalitetssikret av Forsvaret og en total oversikt over aktiviteten ligger vedlagt i vedlegg [A] LETTE VÅPEN Skyting med lette våpen foregår på alle baner bortsett fra håndgranatbanen E14. Aktivitetsmengden er godt fordelt over alle banene, men med noe større aktivitet på A-banene lengst mot sør. I tillegg benyttes hele feltet til trening med løsammunisjon. Denne feltaktiviteten er hovedsakelig delt inn i 3 områder som benyttes hyppig på dagtid og som kan benyttes om natten. Feltet for øvrig kan også benyttes med løsammunisjon, men da kun på dag- og kveldstid. R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 3

10 TUNGE VÅPEN OG DETONASJONER Tunge våpen og detonasjoner skjer i svært liten grad i Heistadmoen skyte- og øvingsfelt. Aktivitet med tunge våpen er begrenset til øvingssystemer på våpen som GUR (granatutskytningsrør) (40 mm) og M72 med innlegg (21 mm). Detonasjonene som skjer i feltet består av markørladninger på opptil 100 g TNT som settes av i øvingsområdene med hyppig bruk, se kart i vedlegg [B]. I tillegg kastes det håndgranater på bane E BEREGNINGSVERKTØY OG DIGITALT GRUNNLAG MILSTØY 2.5 Alle beregningene er gjort med Milstøy versjon 2.5. Milstøy er et beregningsverktøy som er utviklet for å beregne lyd fra militær aktivitet. Beregningsmetoden er basert på rapporten NT ACOU 099, Shooting ranges. Prediction of noise [4]. Beregningsmodellen i NT ACOU099 er i utgangspunktet laget for lette våpen, men benyttes også for aktivitet med grovere kaliber med den usikkerheten som dette medfører. I beregningene er det benyttet en terrengmodell som er basert på 1 meters høydekoter. Ut i fra disse høydekotene er det laget et terrenggrid med oppløsning 5 x 5 m. Alle beregningene er gjennomført med en ruteoppløsning på 50 x 50 m. For støykartene er det satt en mottakerhøyde på 4 m, som samsvarer med anbefalingene i T ARCVIEW/ARCGIS VERSJON 10 Støyutbredelsen er visualisert i kart produsert med ArcView/ArcGIS v.10. Det digitale kartgrunnlaget er basert på grunnkart fra Norge Digitalt etter Forsvarets avtale med Statens Kartverk. 3. AKTUELLE GRENSEVERDIER FOR STØY Gjennom arbeidet med å framskaffe maler for søknad om utslippstillatelse og tillatelse til forurensning har det vært en dialog med Miljødirektoratet om å regulere støy etter omregnet ekvivalent støynivå (L Rden ), samt maksimalnivå (L AImax ) på natt. Grenseverdiene er beregnet ut ifra en plagegrad som harmoniserer med grensene satt for samferdselskildene (veg, bane, fly) i støyretningslinjen T-1442, samt ut fra grad av søvnforstyrrelser fra aktivitet på natt REGELVERK FOR STØY I SKYTE- OG ØVINGSFELT Det finnes i skrivende stund ikke noe regelverk som omhandler støy fra skyte- og øvingsfelt. Det er imidlertid naturlig å nevne retningslinjen T-1442 som har støygrenser for etablering av nye skytebaner, samt grenser som gjelder andre skyte- og øvingsfelt som har tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven RETNINGSLINJE FOR STØY I AREALPLANLEGGING, T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), er en retningslinje som angir grenseverdier for støy i forhold til kommunens arealplanlegging. Retningslinjen kommer til anvendelse ved etablering av ny aktivitet eller aktivitet som medfører en vesentlig endring/økning i støybelastningen. Den legges normalt til grunn i enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 4

11 Støysonene i T-1442 er inndelt i to grupper, der gul støysone er en vurderingssone, mens rød støysone er anbefalt å være en byggeforbudssone. Retningslinjen gjelder blant annet for skytebaner (lette våpen) og for veitrafikk. Grenseverdiene gitt i Tabell 1 fra T-1442 er gjengitt under. Tabell 2: Kriterier for soneinndeling, gjengitt ifra retningslinjen T SKYTE- OG ØVINGSFELT MED KONSESJONSKRAV TIL STØY Utdrag av konsesjonen for Regionfelt Østlandet, Rødsmoen, Rena Leir. o Maksimalkrav for tunge våpen og sprengninger: Inntil 100 smell over L CE 90 db maksimalt tillatt lydnivå L CE 100 db Flere enn 100 smell over L CE 90 db maksimalt tillatt lydnivå L CE 95 db o Årsmidlet ekvivalentnivå for tunge våpen og sprengninger L Cden = 55 db o Omregnet ekvivalent støynivå, eksklusivt tunge våpen L Rden = 55 db. Konsesjonen for Leksdal skyte- og øvingsfelt ble godkjent i 2006 av Fylkesmannen i Nord Trøndelag. Dette er et skytefelt der den aller meste av skyteaktiviteten forgår med håndvåpen. Feltet har ikke skyting med artilleri eller sprengninger over 10 kg TNT. Konsesjonen har følgende grenser for utendørsstøy o Tunge våpen og sprengninger Ekvivalent- og maksimalnivå: Krav vurderes etter bruk. Disse er ikke fastsatt ennå. o Lette våpen Ekvivalentnivå: krav vurderes etter bruk. Disse er ikke fastsatt ennå. Maksimalnivå: L AImax = 70 db (dag), 65 db (kveld), 50 db (natt) o Omregnet årsekvivalent lydnivå, ekskludert tunge våpen. R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 5

12 Ekvivalentnivå: L Rden = 55 db I tillegg gis det begrensninger på aktiviteten. Det skal ikke være aktivitet i feltet ved helligdager. Skyting med lette våpen skal hovedsakelig skje på dagtid ( ) og det skal ikke forekomme nattaktivitet. Det kan foregå skyting med håndvåpen inntil 12 helger i året og inntil 30 kvelder (mandag til fredag, ) i året. Sprengning og skyting med tunge våpen kan kun skje på dagtid i ukedager. Det er i tillegg krav om særlig varsling i forhold til aktivitet knyttet til tunge våpen og sprengninger. Konsesjonen for Ramnesodden skyte- og øvingsfelt er til behandling hos Fylkesmannen i Nordland. Vilkårene der er sammenlignbare med de som er satt for Leksdal, men det jobbes i skrivende stund med en revisjon av tillatelsen. I den forbindelse benyttes den samme begrunnelsen for anbefalte/omsøkte grenser som i denne rapporten KOMMENTARER TIL EKSISTERENDE REGELVERK Støyretningslinjen T-1442 Støygrensene for skytebaner er i utgangspunktet utarbeidet for sivile skytebaner, med begrenset bruk og da med aktivitet i hovedsak på kveldstid og i helger. Ettersom støyretningslinjen T-1442 kun omfatter lette våpen på skytebaner er den ikke direkte anvendbar for skytefelt der en både har skyting utenfor faste standplasser og aktivitet for våpen med kaliber større enn 20 mm. Videre gjelder T-1442 i utgangspunktet når det etableres ny støyende aktivitet. Ettersom dette er en søknad i forhold til eksisterende virksomhet og et skytefelt med både lette og tunge våpen, anses grenseverdiene i retningslinjen å være uforholdsmessig strenge i forhold til aktiviteten i Heistadmoen SØF. I den videre omtalen av grenseverdiene i T-1442, er det grensene for samferdselskildene veg, bane og fly det sammenlignes med. Konsesjonen for Regionfelt Østlandet, Rødsmoen, Rena Leir Denne konsesjonen ble utarbeidet i forbindelse med en nyetablering av et skyte- og øvingsfelt. Det ble stilt strenge krav til grenseverdier for støy og begrensninger på aktiviteten. Heistadmoen er et skyte- og øvingsfelt med eksisterende aktivitet og kan derfor ikke uten videre sammenlignes med disse grenseverdiene. Feltet (RØ) har flere krav enn hva som er tatt med her, da kun de mest aktuelle grensene er tatt med STØYPLAGE OG SØVNFORSTYRRELSER Støy er en miljøulempe det er ønskelig å begrense. Støy fra skyte- og øvingsfelt kan føre til støyplage, søvnforstyrrelser og negative helseeffekter. Støy kan måles og beregnes på ulike måter, og det er viktig å finne riktige måleenheter som korrelerer med opplevd støyplage, søvnforstyrrelser og risiko for oppvåkninger om natten. Nedenfor er gitt en oppsummering av målestørrelser og sammenheng mellom støynivå og støyplage, samt søvnforstyrrelser. For mer inngående detaljer om hvordan anbefalte støynivåer for søknaden om utslippstillatelse er satt, og hvordan korreksjonene er gjort, se eget notat [1] OMREGNET EKVIVALENT LYDNIVÅ For å gi et bilde av all aktivitet i et skyte- og øvingsfelt er det hensiktsmessig å summere støy fra de forskjellige kildene til et felles ekvivalent støynivå og synliggjøres i et støysonekart. Støykrav i form av omregnet ekvivalent lydnivå (L Rden ) er foreslått som enhet. Støyparameteren er årsmidlet R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 6

13 og er en sammenstilling av støy fra flere kilder. For å kunne sammenligne støy fra ulike kilder er det nødvendig å korrigere for at forskjellige kilder har ulik plagegrad ved samme støynivå. Korreksjonene (omregningene) for impulslyd og lavfrekvent lyd er gjort iht. standarden NS-ISO Beskrivelse, måling og vurdering av miljøstøy. Grenseverdiene på de ulike støykotene som er synliggjort, er beregnet ut ifra en plagegrad som harmoniserer med samferdselskildene (veg, bane og fly) i T Gjennomsnittlig plagegrad Grensesettingen i T-1442 er hovedsakelig satt slik at støyømfintlig bebyggelse innenfor en gitt støysone har den samme gjennomsnittlige plagegraden, uavhengig av hvilken kilde som genererer støyen. For gul støysone er anbefalt støygrense for veitrafikkstøy satt til L den = 55 db, som gir en gjennomsnittlig plagegrad (GP) på 25 %. Dette tilsvarer at en gjennomsnittsbefolkning vil oppleve støyen som litt plagsom og 7 % vil føle seg sterkt plaget ([6] side 188). Rød støysone tilsvarer omtrent en gjennomsnittlig plagegrad på 40 %. ([6] side 306) MAKSIMALNIVÅ PÅ NATT SOM STØYGRENSE Søvn er en naturlig hviletilstand som er avgjørende for at vi skal fungere godt både fysisk og psykisk. Søvnen foregår i sykliske mønstre av forskjellige søvnstadier og kan forstyrres av støyende hendelser. Antall hendelser i løpet av natten har en viss innvirkning på hvor høye lydnivåer som samsvarer med sannsynligheten for oppvåkning. Ved flere enn 10 hendelser på natt har antall hendelser liten påvirkning i forhold til sannsynligheten for oppvåkning. Da er det støynivået, og ikke antall hendelser som er avgjørende for graden av søvnforstyrrelse. Grenseverdiene for støy om natten i T-1442 forutsetter også at det er minst 10 hendelser på natt SPESIELLE HENDELSER SOM OPPTRER SJELDEN I de fleste skyte- og øvingsfelt er det spesielle øvelser som foregår over lengre perioder, inkludert på tidspunkter det normalt ikke er aktivitet. Dette er oftest begrenset til et begrenset antall dager, og dette antallet kan variere fra felt til felt. Det finnes svært lite dokumentasjon på helseeffekter av støyhendelser som ikke er regelmessige, og som er av begrenset varighet. Slike hendelser er det vanskelig å sette støygrenser for i omgivelsene rundt feltene, utover at de ikke skal gi støynivåer som kan gi direkte skader, som hørselsskader. Det viktigste ved spesielle hendelser er å varsle berørte naboer i god tid, informere om tidsperioden støyen vil pågå, og hvem som er ansvarshavende/kontaktperson ved akutte henvendelser. I helt spesielle tilfeller kan det være aktuelt å tilby alternative overnattingssteder for de mest berørte naboer, tilsvarende som det av og til må gjøres ved bygge- og anleggsstøy OPPSUMMERING OG ANBEFALING AV GRENSEVERDIER FOR SKYTE OG ØVINGSFELT Om natten er det søvnforstyrrelser og oppvåkninger som representerer den største helsebelastningen, og dette bør ivaretas gjennom grenser for maksimalt støynivå. Tabell 3 angir Forsvarsbygg sitt generelle forslag til støygrenser for skyte- og øvingsfelt, angitt som intervaller. Det er anbefalt grenser for både den totale støybelastningen, gitt ved omregnet ekvivalent støynivå L Rden, og for maksimalt støynivå. Det laveste nivået i intervallet bør tilstrebes. R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 7

14 Dette er et nivå som for andre samfunnsaktører tilsvarer plagegradnivå og risiko for søvnforstyrrelser som aksepteres ved bygging av nye anlegg og nye boliger. [1] Utslippstillatelser gjelder imidlertid oftest ved eksisterende anlegg og eksisterende bygg i nærområdet, og det kan være situasjoner der ambisjonsnivået om å overholde den laveste verdien i støyintervallet ikke kan overholdes. Vår anbefaling er at det høyeste nivået på intervallene gitt i Tabell 3 ikke overskrides for bygninger med støyømfintlig bruk. Tabell 3: Forsvarsbyggs generelle anbefaling av utendørs støygrenser ved støyømfintlig bebyggelse fra skyte- og øvingsfelt. Innfallende lydtrykknivå, beregningshøyde 4 meter. Kilde Ekvivalent støynivå Maksimalt støynivå om natten Målestørrelse Nivå Målestørrelse Nivå Lette våpen L AImax db Tunge våpen, L Rden db detonasjoner L CE db 4. RESULTATER AV STØYKARTLEGGING Resultatene av støyberegningene er delt inn i maksimalnivå fra enkelthendelser på natt og ekvivalentnivå fra alle hendelser MAKSIMALE STØYNIVÅER OM NATTEN Med maksimalnivå, menes de umiddelbare høyeste støynivåene som kan registreres ved en aktivitet. Maksimalnivåene fra detonasjoner vil generelt gi de høyeste nivåene, mens aktivitet med lette våpen vil være mer hyppig. Skyting med lette våpen om natten i Heistadmoen skyte- og øvingsfelt er begrenset til de skytebanene som har belysning om natten, samt feltaktivitet med løsammunisjon, som er begrenset til mindre områder sentralt inne i skytefeltet. Resultatet er synliggjort i vedlegg [C]. Det ligger 2 fritidsboliger innenfor støykoten L AImax = 75 db. Disse er plassert ved Dokka, sør for feltet og har et støynivå på mellom L AImax 75 og 80 db. Omfanget av tunge våpen er svært lite i Heistadmoen skyte- og øvingsfelt og begrenser seg til våpentyper med maksimalnivåer mellom L CE 70 og 80 db ved nærmeste bebyggelse. Av all aktivitet i Heistadmoen er det detonasjoner fra håndgranater på bane E14 og markørladninger i felt som gir de høyeste støynivåene. Disse aktivitetene er svært begrenset i omfang, men kan gi støynivåer opp mot L CE db ved nærmeste bebyggelse, se vedlegg [D] OMREGNET EKVIVALENTNIVÅ Ulike støykilder gir ulik plagegrad ved det samme støynivået, da toleransen for støy er avhengig av hvilken kilde som produserer støyen. For å summere støy fra ulike kilder, og sammenligne resultatet opp mot støyplage, må derfor hvert bidrag korrigeres for kildetype. Dette gjøres etter den internasjonale standarden NS-ISO For ikke å blande de ulike ekvivalentnivåene benyttes ordet «omregnet» for støynivåer som er kildekorrigert. For mer informasjon om kildekorreksjon, se notat av Forsvarsbygg fra 2013 [1]. R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 8

15 Resultatet av omregnet ekvivalentnivå fra alle kildene er vist i vedlegg [E]. Det ligger 3 fritidsboliger innenfor støykoten L Rden = 55 db. Disse er plassert ved Dokka, sør for feltet og har et støynivå på mellom L Rden 55 og 60 db. Kartet for omregnet ekvivalent støynivå dimensjoneres hovedsakelig av bidraget fra lette våpen, se vedlegg [F]. Feltområdene, hvor det både skytes med løsammunisjon og detoneres ladninger opptil 100 gram TNT, dimensjonerer utstrekningen mot øst. På grunn av den lave aktivitetsmengden av tunge våpen og deres lave støynivå, bidrar ikke disse aktivitetene i særlig grad til utbredelsen av ekvivalentnivået. 5. STØYAVBØTENDE TILTAK 5.1. VED MOTTAKER For samferdselskilder er det vanlig med lokale støyavbøtende tiltak hos mottaker. Dette kan være bygningsmessige tiltak eller lokale skjermer for å redusere innendørs støy og støy ved uteplass. Dette er kilder som en har god kontroll på, i forhold til plasseringen til støykilden. Militær aktivitet foregår ofte på stor avstand mellom kilden og bebyggelsen, noe som fører til at støyen hovedsakelig kommer ovenfra, slik at forskjeller mellom stille side og støyutsatt side blir minimal. Støytiltak ved mottaker fra militær aktivitet er derfor kostnadskrevende i forhold til effekten av tiltakene, da en kun får støyreduksjon ved det enkelte bygg. Videre viser erfaringer fra tiltak på bolig i forhold til flystøy, der en også ofte har innfall fra lyden på flere sider, at den støyreduserende effekten som oppnås er relativt liten i forhold til kostnadene. [4] 5.2. VED KILDE Tiltak ved kilde er å foretrekke der det er mulig, da det gir effekt for all bebyggelse, både innendørs og utendørs. Det er enklere å foreta tiltak på høyfrekvent lyd (eksempelvis lette våpen) enn på lavfrekvent lyd (eksempelvis tunge våpen og sprengninger). Det har tidligere vært vanlig å bruke voller og standplassbygg for å skjerme for støy fra skytebaner. For at voller skal være effektive må avstanden mellom skytter og vollen være kort. Ved store avstander mellom støykilde (skytter) og tiltak (voll) vil den støydempende effekten være begrenset. Alternative tiltak kan være å plassere nye baner på et gunstig sted i forhold til støyømfintlig bebyggelse, som lengst mulig unna eller på steder med gunstig topografi. I Heistadmoen skyte- og øvingsfelt eksisterer det noen voller som i hovedsak er kulefangere. Disse er etablert med hensyn til sikkerhet og oppfanging av prosjektiler og har ikke støydempende effekt. Av standplassbygg, er dette kun etablert på bane 5, som befinner seg relativt sentralt i skytefeltet. R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 9

16 6. ANBEFALING AV GRENSESETTING FOR HEISTADMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT Det søkes om støygrenser for Heistadmoen skyte- og øvingsfelt som angitt i Tabell 4. Disse grensene gir tilsvarende plagegrad fra støy og risiko for søvnforstyrrelser som aksepteres ved bygging av nye anlegg og nye boliger omkring andre samfunnsaktører som vegtrafikk, tog og fly. Tabell 4 angir anbefalte støygrenser ved nærmeste bebyggelse med støyømfintlig bruksformål 1. Støyplage fra skytefelt samsvarer generelt best med beregninger av den totale støybelastningen, her gitt som omregnet ekvivalent støynivå L Rden. Om natten er det søvnforstyrrelser og oppvåkninger som representerer den største helsebelastningen, og dette er her ivaretatt gjennom grenser for maksimalt støynivå om natten. Tabell 4: Omsøkte støygrenser for Heistadmoen skyte- og øvingsfelt, utendørs innfallende lydtrykknivå, beregningshøyde 4 meter. Kilde Ekvivalent støynivå Maksimalt støynivå om natten Målestørrelse Nivå Målestørrelse Nivå Lette våpen L AImax * 75 db Tunge våpen, L Rden * 55 db detonasjoner L CE ** 85 db * Virksomheten søker om unntak for eksisterende fritidsbebyggelse. ** Virksomheten søker om unntak fra disse grensene inntil 15 netter per år KOMMENTARER TIL GRENSESETTINGEN Det ligger 3 fritidsboliger innenfor nattgrensen L AImax = 75 db for lette våpen, (vedlegg [C]), og grensen for ekvivalentnivå L Rden = 55 db (vedlegg [E]). Fritidsbebyggelse er sidestilt med helårsboliger i støyretningslinjen T-1442, men bruken av slik bebyggelse oftest skjer i helger når det er lite støyende virksomhet fra Forsvaret. I motsetning til helårsboliger, er det også mulighet for hytteeiere å velge å benytte fritidsboligene i de tidsperiodene hvor det er lite aktivitet i skytefeltet. Bruk av markørladninger under øvelse kan gi støynivåer opp mot L CE 95 db ved nærmeste bebyggelse med støyømfintlig bruksformål. Det søkes derfor om unntak fra nattgrensene inntil 15 netter per år. Grenseverdiene i Tabell 4 er satt ut ifra en grense som samsvarer med innendørsnivå for ny bebyggelse, og med en fasadedempning hvor soveromsvinduet står på gløtt. Denne fasadedempningen er vurdert til å være representativt for fritidsboliger så vel som helårsboliger. Dette er fordi et vindu på gløtt vil være hovedkilden til innendørs støynivå, både for et godt isolert hus og en mindre isolert fritidsbolig. 1 Bebyggelse med støyømfintlig bruksmål er definert som boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 10

17 7. VURDERING AV USIKKERHET I takt med utvikling og forbedring av modeller for beregning av støy, er det vanlige å bruke beregninger framfor målinger ved kartlegging av støybelastningen fra blant annet skytebaner. Da meteorologiske forhold har stor betydning for støyutbredelse gir beregninger store fordeler da vind- og værforhold kan simuleres uten uønskete variasjoner. TA-2115, veilederen til T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, kommenterer dette forholdet: Det stilles bestemte krav til utførelse av målinger, jfr. måleprosedyrer nedenfor. Det er særlig kravene til meteorologiske forhold som er vanskelig å tilfredsstille, og det er derfor mer hensiktsmessig å utføre beregninger. Beregninger gir vanligvis like nøyaktige resultater som målinger og er vesentlig billigere, samt at de gir bedre grunnlag for lik vurdering av støyen ved ulike skytebaner. Forsvarsbygg har lang erfaring med beregninger av støy fra skytebaner og bruker beregningsprogrammet Milstøy til dette. Programmet er spesialutviklet for beregning av militær aktivitet. For understøttelse og bekreftelse av beregningsresultat benyttes målinger som supplement i enkelte tilfeller. Støymålinger vil kun gi et øyeblikksbilde av støy i den aktuelle posisjonen, med den aktuelle meteorologien og egner seg derfor ikke for kartlegging av støy i et større område. Værforhold har svært stor innvirkning på støyutbredelsen, og i medvindforhold kan lyden bære langt og høres mange kilometere unna. I motvindforhold avtar lyden mye raskere. Vindhastighet har også noe å si, da mye vind kan føre til turbulens i atmosfæren. En annen viktig parameter for lydutbredelse er temperaturgradienten i atmosfæren. Det vil si hvordan temperaturen endres som funksjon av høyden over bakken. Normalt avtar temperaturen med høyden og lyden brer seg vekk fra bakken. Dersom temperaturen øker med høyden (inversjonsforhold), vil lyden bre seg mot bakken og forsterkes lokalt. I løpet av en måleserie kan både vindretning, vindhastighet og temperaturgradienten endres lokalt i løpet av kort tid. Dette kan føre til relativt store variasjoner i resultatet til tross for at kilden er uforandret BEREGNINGSMODELL Milstøy er utviklet i et samarbeid mellom SINTEF i Trondheim, Forsvarsbygg og Forsvarets Bygnings- og Etablissementstjeneste (Danmark) som et spesialverktøy for beregning av militære støykilder. Beregningsmetoden som benyttes i Milstøy er Nordtest Metoden.[4] Dette er en metode som er tilpasset lydenergien fra lette våpen innenfor frekvensområdet 31.5 Hz og 8 khz[4]. Ved beregninger av tunge våpen og sprengninger kan det være betydelig energibidrag utenfor det frekvensområdet som metoden legger til grunn. Milstøy som beregningsmodell er utviklet for å håndtere beregninger ved lavere frekvenser enn det som er beregningsmetoden har godkjent, men dette medføre en viss usikkerhet i resultatene. Alle beregninger i denne rapporten er gjennomført i frekvensområdet 12.5 Hz til 10 khz. Beregningene gjennomføres med standard meteorologi, som tilsvarer svak medvind i alle retninger og inversjonsforhold. R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 11

18 Det er forventet at resultatene fra beregningsmetoden ikke vil avvike mer enn 3 db fra et gjennomsnitt av et større antall uavhengige målinger gjennomført under gunstige meteorologiske forhold og der refleksjoner ikke påvirker lydutbredelsen mellom støykilde og målepunkt (frittfelt). I tilfeller med skjerming/terrengformasjoner vil avviket forventet å være 5-6 db [4]. Dette er teoretiske verdier og en kan følgelig forvente å få et større avvik mellom beregnede og målte verdier under feltmålinger KILDEDATA Beregningene gjennomføres med utgangspunkt i kildedata som utgjør en database for militært materiell. Disse kildedataene er basert på nærmålinger av det aktuelle materiellet. Disse målingene gjøres under så kontrollerte forhold som mulig, men det vil aldri utelukke en viss variasjon i måleresultat grunnet forhold som for eksempel temperatur og vind. Kildedataene baseres derfor på gjennomsnitt av målingene. En annen utfordring er å opprettholde en oppdatert kildedatabase. Forsvaret fornyer stadig materiellet sitt noe som krever nye kildemålinger. For støyende aktivitet der vi ikke har kildedata, brukes det andre data som antas å ha tilnærmet lik eller høyere utgangsnivå. 8. FORSLAG TIL STØYOPPFØLGINGSPROGRAM 8.1. OPPGAVEN Hensikten med å utarbeide et støyoppfølgingsprogram for HSØF er å følge opp spesielt støyende aktiviteter i representative områder for støysensitiv bebyggelse. Støyoppfølgingsprogrammet kan brukes sammen med beregninger som rapporteringsgrunnlag til forurensningsmyndighetene. Etter hvert som man kommer i nærmere dialog med myndighetene vedr. krav i utslippstillatelsen og reguleringskrav, vil programmet kunne konkretiseres mer FORSLAG TIL PROGRAM Støyoppfølgingsprogrammet for HSØF skal følge opp spesielt støyende aktiviteter i representative områder for støysensitiv bebyggelse. Støyoppfølgingsprogrammet skal brukes sammen med beregninger som rapporteringsgrunnlag til forurensningsmyndigheten. Nedenfor er det gitt forslag til hvordan grenseverdiene i tillatelsen for HSØF skal følges opp. - Forsvaret skal rapportere på antall skudd pr ammunisjonstype pr bane. Forsvarsbygg kontrollerer innrapportert ammunisjonsforbruk opp mot grunnlaget for tillatelsen (Vedlegg [A]). - Det skal rapporteres antall netter hvor det har vært skarpskyting som definert i søknad. - Det skal rapporteres hvilke rutiner som benyttes for varsling av støyende hendelser og håndtering av klager. - Ved avvik fra tillatelsen skal det gjøres vurderinger, og ved behov beregninger, som viser konsekvensen av avviket. - Vilkårene skal følges opp gjennom året for å regulere aktivitet og unngå avvik. R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 12

19 REFERANSER [1] Forsvarsbygg. (2014) Rev3 Grenseverdier for støyplage og søvnforstyrrelser [2] Forsvarsbygg. (2014) Heistadmoen skyte- og øvingsfelt (HSØF). Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. [3] Miljøverdepartementet. (2012) T-1442/2012: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging [4] NGI. (2004) Bodø airbase Aircraft noise and induced building vibration [5] Nordtest Method. (2002) Shooting ranges: Prediction of noise. NT ACOU 099 (2) [6] Statens forurensningstilsyn. (2005) TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen) R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 13

20 VEDLEGG Vedlegg er gitt i egen vedleggsrapport. Under følger en oversikt over de vedleggene en finner i rapporten. [A] Oversikt over støyende aktiviteter i Heistadmoen skyte- og øvingsfelt. Ammunisjon og våpentyper [B] Oversiktskart over baner og områder med feltaktivitet. [C] Støysonekart som viser maksimalt støynivå fra lette våpen om natten [D] Støysonekart som viser maksimalt støynivå fra detonasjoner på dagtid og inntil 15 netter per år. [E] Støysonekart som viser omregnet ekvivalentnivå fra alle kilder i Heistadmoen skyte- og øvingsfelt. [F] Støysonekart som viser bidraget fra hver enkelt kilde til det totale støybildet av omregnet ekvivalentnivået. R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 14

21 Skytebaner [A] Oversikt over støyende aktiviteter i Heistadmoen skyte- og øvingsfelt. Ammunisjon og våpentyper Område Standplass Skyteretning Ammunisjon Våpen Antall skudd A1 2 A2 2 A3 2 B4 B5 B5A 2 B6 2 C8 C9 273 grader 271 grader 271 grader 270 grader 285 grader 284 grader 302 grader 273 grader 265 grader 4,6 mm MP ,56 mm HK ,62 mm AG3/HK mm MP P Kaliber.12 Hagle 150 5,56 HK ,62 mm AG3/HK mm MP P Kaliber.22 Rifle ,6 mm MP ,56 mm HK ,62 mm AG3/HK mm MP P ,56 mm HK ,62 mm AG3/HK mm MP P mm GUR øving 100 5,56 mm HK ,62 mm AG3/HK ,56 mm HK ,62 mm AG3/HK mm MP P ,56 mm HK ,62 mm AG3/HK mm MP P ,62 mm AG3/HK mm P MP mm GUR øving 500 5,56 mm HK ,62 mm MG mm MP5 500 P Nattskyting kan forekomme inntil 15 ganger i året. R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 15

22 Skytebaner Område Standplass Skyteretning Ammunisjon Våpen Antall skudd Øvingsområde 5,56 mm HK ,62 mm AG3/HK D grader 9 mm MP P mm M72 innlegg mm GUR øving 80 5,56 mm HK ,62 mm AG3/HK D grader 9 mm MP P kaliber.12 Hagle mm GUR øving 100 5,56 mm HK ,62 mm AG3/HK D11A 267 grader 9 mm MP P mm M72 innlegg mm GUR øving 200 5,56 mm HK ,62 mm AG3/HK E grader MP mm P E14 Rundtstrålende Håndgranat 400 AG3 7,62 mm 2A løsammunisjon g TNT Markørladning 133 AG3 9A/8AB 3A/4A/Leir Øvrig Mot senter av området 7,62 mm løsammunisjon g TNT Markørladning 133 7,62 mm AG3 løsammunisjon g TNT Markørladning 133 7,62 mm AG3 løsammunisjon R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 16

23 [B] Oversiktskart over baner og områder med feltaktivitet. R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 17

24 [C] Støysonekart som viser maksimalt støynivå fra lette våpen om natten. R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 18

25 [D] Støysonekart som viser maksimalt støynivå fra detonasjoner på dagtid og inntil 15 netter per år. R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 19

26 [E] Støysonekart som viser omregnet ekvivalentnivå, L Rden, og inkluderer alle kilder i Heistadmoen skyte- og øvingsfelt. R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 20

27 [F] Støysonekart som viser bidraget fra hver enkelt kilde til det totale støybildet av omregnet ekvivalentnivå. Bidrag fra øvingsområdene er også synliggjort spesielt, se nederst i aktivitetstabellen i [A]. R Støyutredning Heistadmoen SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad 21

28 Forsvarsbygg Futura