Foto:Cold Respons 2012 STØYUTREDNING SETERMOEN SØF. Grunnlagsdokument utslippssøknad. Futura 245/ /UTVIKLING NORD

Transkript

1 Foto:Cold Respons 2012 STØYUTREDNING SETERMOEN SØF Grunnlagsdokument utslippssøknad Futura 245/ /UTVIKLING NORD

2

3 INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... I INNHOLD... II SAMMENDRAG DEFINISJONER MÅLE- OG BEREGNINGSENHETER ORD OG UTTRYKK UTREDNINGSOPPGAVEN GEOGRAFISK AVGRENSNING GRUNNLAG FOR STØYVURDERINGENE AKTIVITET LETTE VÅPEN TUNGE VÅPEN OG SPRENGNINGER STØY FRA KJØRETØY FLY- OG HELIKOPTERAKTIVITET BEREGNINGSVERKTØY OG DIGITALT GRUNNLAG MILSTØY ARCVIEW/ARCGIS VERSJON AKTUELLE GRENSEVERDIER FOR STØY REGELVERK FOR STØY I SKYTE- OG ØVINGSFELT RETNINGSLINJE FOR STØY I AREALPLANLEGGING, T SKYTE- OG ØVINGSFELT MED KONSESJONSKRAV TIL STØY KOMMENTARER TIL EKSISTERENDE REGELVERK STØYPLAGE OG SØVNFORSTYRRELSER OMREGNET EKVIVALENT LYDNIVÅ MAKSIMALNIVÅ PÅ NATT SOM STØYGRENSE SPESIELLE HENDELSER SOM OPPTRER SJELDEN OPPSUMMERING OG ANBEFALING AV GRENSEVERDIER FOR SKYTE OG ØVINGSFELT RESULTATER AV STØYKARTLEGGING - DAGENS SITUASJON (2008/2009) ARTILLERI ANDRE TUNGE VÅPEN OG SPRENGNINGER ii

4 5.3 LETTE VÅPEN: KJØRING MED STRIDSVOGN STØYAVBØTENDE TILTAK VED MOTTAKER VED KILDE ORGANISATORISKE TILTAK FREMTIDIG STØYSITUASJON OG SAMMENLIGNING MED DAGENS SITUASJON AKTIVITET SOM IKKE ER ENDRET FRA DAGENS SITUASJON OMREGNET EKVIVALENT LYDNIVÅ BIDRAG FRA LETTE VÅPEN BIDRAG FRA ARTILLERI MAKSIMALT STØYNIVÅ ARTILLERI LETTE VÅPEN ANBEFALING AV GRENSESETTING FOR SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT FORSLAG TIL REGULERING AV DRIFTSMØNSTER FORSLAG TIL REGULERING AV EKVIVALENTNIVÅ FORSLAG TIL GRENSESETTING FOR NATTAKTIVITET VURDERING AV USIKKERHET BEREGNINGSMODELL KILDEDATA SAMMENLIGNING AV BEREGNINGER OG MÅLINGER FORSLAG TIL STØYOPPFØLGINGSPROGRAM OPPGAVEN FORSLAG TIL PROGRAM REFERANSER VEDLEGG iii

5 SAMMENDRAG I forbindelse med søknad om utslippsøknad for Setermoen skyte- og øvelsesfelt er det utarbeidet en delrapport som omhandler støy. Den utredede aktiviteten omfatter støy fra lette og tunge våpen, sprengninger/detonasjoner og kjøretøy. Oppgaven er avgrenset geografisk til å omfatte aktiviteten som foregår innenfor skytfeltets grense. Utredningen har tatt utgangspunkt i både dagens aktivitet og fremtidig aktivitet. Dagens aktivitet er basert på innrapporterte tall for 2008/2009 og er kvalitetssikret av Forsvaret. Den fremtidige aktiviteten er basert på samme grunnlag, men der Forsvaret har justert tallene slik at de best mulig reflekterer forventet behov for feltet og tilhørende nødvendig utvikling av skyte- og øvingsfeltet. Det er den framtidige aktiviteten som Forsvarsbygg søker å få tillatelse til å gjennomføre. Beregningene for dagens aktivitet er tatt med som sammenligningsgrunnlag for å vurdere den framtidige aktiviteten. Setermoen skytefelt har bebyggelse i umiddelbar nærhet og dette medfører at støysonene har et stort influensområde over bebygde områder enn det man har for andre skytefelt/skytebaner. Resultatene er synliggjort som omregnet ekvivalent støynivå (L Rden, også omtalt som sumstøy) og maksimalnivåer på natt. Det omregnede ekvivalentnivået er sammenlignet med andre kilder i T-1442 og deres grad av støyplage. Maksimalnivåene på natt er sammenlignet opp imot grenser for søvnkvalitet og oppvåkning. Resultatene for omregnet ekvivalentnivå viser at det er beboere i Setermoen sentrum og Salangsdalen som har den største støybelastningen fra Setermoen skyte- og øvingsfelt. Setermoen sentrum har støynivåer som gir en gjennomsnittlig støyplage på mellom %. Det er i hovedsak aktiviteten med artilleri som er dimensjonerende. Maksimalnivåene for natt viser at det er beboere i Setermoen sentrum som har størst sannsynlighet for oppvåkning. Normal nattaktivitet vil sjelden overskride grense for økt risiko for oppvåkning. Resultatene viser at tiltak i form av nedleggelse av banen A10 og innbygging av KH2 gir en betydelig redusert støybelastning i Setermoen sentrum, ved at maksimale lydnivåer reduseres med inntil 15 db fra lette våpen. Inntil 15 netter per år har Forsvaret behov for å drive noe tyngre aktivitet på natt, som innebærer skyting med artilleri og stridsvogn på enkelte standplasser. En begrensningen av artilleristandplassene gir størst reduksjon av maksimalnivå i Setermoen sentrum og i Salangsdalen. Setermoen sentrum får en reduksjon på 5 10 db, mens Salangsdalen får stedvis en reduksjon på over 15 db. Denne aktiviteten innebærer at all bebyggelse innenfor om lag 3 km utenfor skytefeltet, inkludert hele Setermoen sentrum, vil kunne bli utsatt for støynivåer på om lag L CE = 95 db. Dette kan sammenlignes med en sannsynlighet for oppvåkning på omtrent 13 %. Det søkes om tillatelse til å fortsette den aktiviteten som drives i feltet per i dag, gitt i vedlegg [A]. Det søkes også om å drive aktivitet på natt som gir maksimalt støynivå på: Anbefalte utendørs støygrenser på natt, innfallende lydtrykknivå, beregningshøyde 4 meter. Kilde Maksimalt støynivå Målestørrelse Nivå Lette våpen L AImax 75 db Tunge våpen, detonasjoner L CE 85 db Militære kjøretøy L AFmax 80 db Virksomheten har imidlertid noe behov for å trene med materiell som ikke vil klare å overholde disse grensene, og søker derfor om tillatelse til å benytte tyngre våpen inntil 15 netter per år som kan gi støynivåer opp mot L CE = 105 db ved nærmeste bebyggelse med støyømfintlig bruksmål. Standplassene for artilleri vil da være begrenset til Eldhushøgda og Tverrveien, mens stridsvogn vil kunne benytte banene B1 og B3. Oppdragsgiver for arbeidet har vært Forsvarsbygg Utvikling Nord ved Cathrin Amundsen Strømseth og senere Øystein Løvli. Rapporten er utarbeidet av Forsvarsbygg Futura ved Hege Aamodt og senere Øystein Valdem. 2

6 1 DEFINISJONER Nedenfor er det gitt en oversikt over de viktigste begrepene som brukes i denne rapporten. 1.1 MÅLE- OG BEREGNINGSENHETER A-veiing A-filteret er et standardisert veiefilter for analyse av støy. A-filteret etterligner ørets følsomhet ved ulike frekvensbånd. Menneskets øre er mest følsomt i området rundt 1000Hz og minst følsomt ved lave frekvenser. A-veiing er vanlig å benytte for angivelse av lydnivå fra de fleste støykilder. A- veiing brukes normalt i sammenheng med støy fra lette våpen og kjørestøy. C-veiing Maksimalnivå C-filteret er et standardisert veiefilter for analyse av støy. C-filteret etterligner ørets følsomhet ved ulike frekvensområder ved høye lydnivåer (> 80 db). C-veiing brukes for høye momentane støynivåer med betydelig bassinnhold, for eksempel i forbindelse med tunge våpen og sprengninger. Høyeste registrerte lydtrykknivå i løpet av en måleperiode, L max. Måleperioden er i henhold til definisjonen av implse, fast og slow (se også beskrivelse av impulse, fast og slow). Impulse Tidskonstant på 35 ms ved måling av svært kortvarige lydsignal. Angis som L I Fast Tidskonstant på 125 ms, som er vanlig på mange forskjellige kilder. Angis som L F. Slow Tidskonstant på 1 s som brukes for å bestemme gjennomsnittsnivåer ved kontinuerlig fluktuerende lyd. Angis som L S. Dose-responskurver Ekvivalentnivå Kurver som gir sammenhengen mellom plagegrad ved ulike lydnivåer. Disse kurvene er kildeavhengige. Angir det energimidlede støynivået for en angitt tidsperiode. Dette tilsvarer et konstant lydnivå i et tidsrom T som gir samme lydenergi som den aktuelle lyden som varierer med tiden. Angis med nedsenket skrift L ekv. L den [db] A-veiet årsekvivalent lydnivå for lette våpen med 5 db ekstra vekt på kveldsaktivitet (19-23) og 10 db ekstra vekt på nattaktivitet (23-07). L Rden [db] Omregnet årsekvivalent lydnivå, som angir total støybelastning for en person eller et område. Fremkommer ved å addere ulike støykilder ved hjelp av dose-responskurver. Beregnes iht. NS-ISO Immisjonsnivå Lydtrykknivået angitt ved et mottakerpunkt. Eksempelvis en grenseverdi for støy ved nærmeste bebyggelse. 1.2 ORD OG UTTRYKK Støykote En linje gjennom steder med samme støynivå, på tilsvarende måte som høydekoter beskriver steder med samme høyde. Lette våpen Tunge våpen Bebyggelse med støyfølsomt bruksmål: Våpen med kulediameter opp til 20 mm. Våpen med kulediameter fra og med 20 mm. Boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler, barnehager. Lydkravene i byggteknisk forskrift gjelder imidlertid også for andre typer bygninger med støyfølsomt bruk som kontorer og overnattingssteder. (Samme definisjon som i retningslinjen T-1442/2012). 3

7 2 UTREDNINGSOPPGAVEN Utredningsoppgaven i forbindelse med utslippssøknad for Setermoen skyte- og øvingsfelt (SSØF) er gitt på oppdrag fra Utvikling Nord ved prosjektleder Cathrin Amundsen Strømseth og senere Øystein Løvli. Oppgaven omfatter en gjennomgang av aktiviteten i skytefeltet som genererer støy utenfor skytefeltets grense. Dette omfatter en vurdering av støy fra lette våpen, tunge våpen og sprengninger/detonasjoner, samt bruk av tunge kjøretøy i feltet. I tillegg gis det en beskrivelse av fly og helikopteraktiviteten med hensyn på støy. Se Figur 1 for oversikt over feltet og aktive baner og anlegg. 2.1 GEOGRAFISK AVGRENSNING Utredningsområdet for utslippssøknaden er angitt med de geografiske avgrensningene som skytefeltgrensen gir, se Figur 1. Dette ble avklart i møte Fylkesmannen i Troms (FMT) den 1. juli 2011 [5]. Både militær og sivil aktivitet inngår i grunnlaget for støyberegningene i denne rapporten. De områdene med tettest boligbebyggelse ligger i Setermoen sentrum rett nord for skytefeltet (merket i kartet som Bardu/Setermoen), med sentrumsbebyggelsen liggende helt inntil skytefeltgrensen. Dette er det området med den høyeste befolkningstettheten i Bardu kommune. Videre er det relativt spredt bebyggelse langs E6 vest av skytefeltet, med en fortetting ved Brandvoll og lenger sør mot Forset. Det er også noe fortettet bebyggelse rundt Fosshaug/Bardujord rett øst av skytefeltet. Forsvaret driver også med aktivitet utenfor skytefeltgrensen, som derfor ikke er en del av den omsøkte aktiviteten. Dette gjelder i hovedsak: Øvelsesområdet på Nesmoen (skyting med løsammunisjon) Kjøring i Setermoen sentrum i forbindelse med forflytning og logistikk Konsekvenser fra fly- og helikoptertrafikk i området uavhengig om det er en del av aktiviteten som foregår innenfor skytefeltets grenser. 4

8 Figur 1: Kartet viser oversikt over aktuelle skytebaner i Setermoen SØF og skytefeltgrensen som angir den geografiske avgrensningen for utredet aktivitet. 5

9 3 GRUNNLAG FOR STØYVURDERINGENE Siden dette arbeidet startet i 2004 er det gjennomført en rekke tiltak for å redusere støy fra Setermoen skyte- og øvingsfelt. Disse tiltakene er nærmere omtalt i kapittel 6. For å synliggjøre effekten av tiltakene er virksomhetsbeskrivelsen todelt, ved at det skilles mellom støykonsekvenser på omgivelsene fra dagens aktivitet og fra fremtidig aktivitetsbehov Informasjonen som omhandler dagens og fremtidig aktivitetsomfang er basert på en kontinuerlig dialog med Forsvaret ved blant annet Oblt. Terje Djupvik (sjef for Operasjonsstøtte), Forsvarsbygg Utvikling, samt informasjon hentet fra Helhetlig gjennomføringsplan for Setermoen skyte- og øvingsfelt [1]. 3.1 AKTIVITET Aktiviteten i feltet er både grunnleggende soldattrening, øvelser av både større og mindre karakter og oppsetning av avdelinger som skal ut i internasjonale operasjoner. Setermoen har en slik utforming og muligheter at feltet brukes mye i forbindelse med samtrening av ulike avdelinger, blant annet mellom hær og luft. Etter gjennomført trening, rapporteres forbrukt ammunisjon inn til Forsvarets Forsknings Institutt sin miljødatabase, TEAMS. Aktivitetsgrunnlaget som ligger til grunn for støyberegningene er basert på denne innrapporteringen. Situasjonen omtalt som dagens, er basert på grunnlaget fra en fullstendig støykartlegging for Setermoen skytefelt som ble utarbeidet i 2004 [2]. Dette aktivitetsgrunnlaget ble videre justert i 2009, basert på aktiviteten registrert i Beregningene og beskrivelsen av dagens støysituasjon er med andre ord basert på grunnlagsdata fra 2008/2009. Det er det fremtidige aktivitetsbehovet, eller prognosesituasjonen som det søkes om utslippstillatelse for. Dette behovet er beskrevet av Forsvaret og basert på et forventet aktivitetsbehov og øvingsmønster. En oppsummert oversikt over dagens og framtidig ammunisjonsforbruk er gitt i Tabell 1, mens en fullstendig oversikt over ammunisjonsmengder og våpentyper er å finne i vedlegg [A]. I 2013 er det også gjennomført en kvalitetssikring av grunnlaget. Endringene som er gjort er imidlertid mindre justeringer, hovedsakelig på aktiviteten med tunge våpen. Siden 2004 har aktivitetsgrunnlaget forandret seg lite. Aktivitetsmengden i feltet varierer fra år til år, men den omsøkte aktivitetsmengden er ment å kunne omfatte også de mest aktive årene LETTE VÅPEN Hoveddelen av skyting med lette våpen foregår på i A-feltet, da det er området for grunnleggende soldattrening, og i tørrøvingsfeltene Varden og Toftaker (kun løsammunisjon). Det foregår også skyting med lette våpen i B-feltet og Kobbryggdalen som en del av samvirketreningen for et moderne scenario. Dette området brukes i hovedsak for videregående utdanning av soldater og befal. Forsvaret er i en utfasing av AG3 som standard håndvåpen for hæren til HK416, som har et noe lavere kildenivå. 6

10 Tabell 1: Samlet oversikt over grunnlagsdata for eksisterende og fremtidig aktivitet som er den aktiviteten det søkes om. Støykilde Dagens aktivitet (Grunnlag fra 2008/2009) Fremtidig aktivitet (Prognose) Lette våpen (kaliber <20mm) utendørs, innendørs. Tunge våpen (kaliber >20mm) Detonasjoner nedslag fra tunge våpen flybomber håndgranater Markørladninger Ingeniørladninger Totalt TUNGE VÅPEN OG SPRENGNINGER Det skytes hovedsakelig med tunge våpen fra B-feltet. I tillegg benyttes en håndgranatbane (A4), samt noen andre standplasser i A-feltet til 40 mm GUR og M72. Den største kilden som benyttes i feltet er et mineryddingssystem MICLIC, som har en ladning på 850 kg TNT-ekvivalent. Artilleri Når det gjelder artilleri, benyttes dette fra flere spredte standplasser. De fleste av standplassene for artilleri ligger i nærheten av skytefeltgrensen, for å ha lang nok avstand inn mot nedslagsfeltene Kobbryggdalen (D1) og Liveltskardet (D2), samt ved B3. Standplassene ved Salangslia ligger langs veien inn i Liveltskardet. Denne veien går helt i kanten av skytefeltgrensen i vest og det ligger noe bebyggelse i umiddelbar nærhet. Aktivitetsmengden på de angitte standplassene er orientert i stigende rekkefølge, der disse 3 standplassene benyttes klart mest: Eldhushøgda Varden Neslia Andre standplasser som også benyttes er: Tverrveien, Salangslia, Mæhres bru, A8, Hamran, B1 og B4. Forsvaret skal kjøpe inn nye artillerivogner, Archer, som vil ha større mobilitet enn de eksisterende M109- vognene. Det er imidlertid ikke gjort en vurdering av andre standplasser enn hva som benyttes i dag. Det er heller ikke meldt om en fremtidig økning i antall granater sammenlignet med dagens nivå. Aktivitet fra jagerfly og helikopter All skyting og bombeslipp fra jagerfly og helikopter er tatt hensyn til i beregningene. Flybomber slippes i nedslagsfeltene Kobbryggdalen og Liveltskardet. Disse har en ladningsstørrelse på opp mot 430 kg TNTekvivalent. I tillegg benyttes det 20 mm maskinkanon fra jagerfly i Kobbryggdalen og MG3 fra helikopter på bane B1. Nattaktivitet 7

11 Hovedandelen av den tunge aktiviteten vil skje på dagtid, men behovet til Forsvaret innebærer også noe aktivitet på natt. Dette vil normalt være svært få netter i året og er ifølge Forsvaret begrenset til maksimalt 15 netter. Aktivitetsgrunnlaget for beregningene av disse nettene er oppsummert i Tabell 2. Tabell 2: Oversikt over de mest støyende våpensystemene og standplassene som kan benyttes inntil 15 netter per år. Våpensystem Artilleri 155 mm Leopard2 120 mm Standplasser Eldhushøgda Varden Tverrveien B1 B STØY FRA KJØRETØY Kjøring i feltet er en viktig del av utdanningen for soldatene på Setermoen. Dette omfatter alt fra kjøring med feltvogner og ATV til tyngre kjøretøy som panser- og stridsvogner. Det er kun kjøring med den tyngre beltegående stridsvognen (Leopard 2) som er vurdert i denne utredningen. Kjøreløypene for stridsvogner er i hovedsak konsentrert til B-feltet, Sørskogen. og Varden. Det er i helhetlig gjennomføringsplan planlagt en ytterligere satsing i dette området, med bygging av ny bypassvei fra Vardeveien til Eldhushøgda som første ledd i denne opprustningen av veinettet. Manøvreringsområdene for lettere kjøretøy er konsentrert rundt A-feltet (nordlige delen av skytefeltet) og en planlagt utbygging av veinettet i Bjørnfjellia FLY- OG HELIKOPTERAKTIVITET I Setermoen skytefelt foregår det samtrening mellom bakke og luft. Denne aktiviteten styres fra skytefeltet. I tillegg er Setermoen og området rundt en del av det generelle lavflygningsområdet som finnes i Norge. Den generelle lavflygningen styres ikke fra Setermoen, der det er grenser for minstehøyder over tettbebyggelse og støysensitiv næring som er definert i NOU 2001:15 Forsvarets områder for lavflygning [7]. Skillelinjen mellom fly- og helikopteraktiviteten som tilhører skytefeltet blir dermed vanskelig å definere, og det er derfor besluttet å holde selve flyvningen utenfor søknaden. Våpen benyttet fra fly og helikoptre er imidlertid inkludert, som omtalt i avsnitt BEREGNINGSVERKTØY OG DIGITALT GRUNNLAG MILSTØY 2.5 Alle beregningene er gjort med Milstøy versjon 2.5. Milstøy er et beregningsverktøy som er utviklet for å beregne lyd fra militær aktivitet. Beregningsmetoden er basert på rapporten NT ACOU 099, Shooting ranges. Prediction of noise [3]. Beregningsmodellen i NT ACOU099 er i utgangspunktet laget for lette våpen, men benyttes også for aktivitet med grovere kaliber med den usikkerheten som dette medfører. I beregningene er det benyttet 5 m høydekoter som grunnlag for terrengmodellen. Ut i fra disse dataene er det laget et terrenggrid med oppløsning 10 x 10 m. På grunn av det store arealet Setermoen skyte- og øvingsfelt dekker er alle flateberegningene er gjennomført med en ruteoppløsning på 100 x 100 m. For støykartene er det satt en mottakerhøyde på 4 m, som samsvarer med anbefalingene i T ARCVIEW/ARCGIS VERSJON 10 Støyutbredelsen er visualisert i kart produsert med ArcView/ArcGIS v.10. Det digitale kartgrunnlaget er basert på grunnkart fra Norge Digitalt etter Forsvarets avtale med Statens Kartverk. 8

12 4 AKTUELLE GRENSEVERDIER FOR STØY Gjennom arbeidet med å framskaffe maler for søknad og utslippstillatelse og tillatelse til forurensning har det vært en dialog med KLIF om å regulere støy etter omregnet ekvivalent støynivå (L Rden), samt maksimalnivå (L AImax) på natt. Grenseverdiene er beregnet ut ifra en plagegrad som harmoniserer med grensene satt for samferdselskildene i støyretningslinjen T-1442, samt ut fra grad av søvnforstyrrelser fra aktivitet på natt. 4.1 REGELVERK FOR STØY I SKYTE- OG ØVINGSFELT Det finnes i skrivende stund ikke noe regelverk som omhandler støy fra skyte- og øvingsfelt. Det er imidlertid naturlig å nevne retningslinjen T-1442 og grenser som gjelder andre skyte- og øvingsfelt med tillatelse til utslipp RETNINGSLINJE FOR STØY I AREALPLANLEGGING, T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), er en retningslinje som angir grenseverdier for støy i forhold til kommunens arealplanlegging. Retningslinjen kommer til anvendelse ved etablering av ny aktivitet eller aktivitet som medfører en vesentlig endring/økning i støybelastningen. Den legges normalt til grunn i enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. Støysonene i T-1442 er inndelt i to grupper, der gul støysone er en vurderingssone, mens rød støysone er anbefalt å være en byggeforbudssone. Retningslinjen gjelder blant annet for skytebaner (lette våpen) og for veitrafikk. Grenseverdiene gitt i Tabell 1 fra T-1442 er gjengitt under. Tabell 3: Kriterier for soneinndeling, gjengitt ifra retningslinjen T

13 4.1.2 SKYTE- OG ØVINGSFELT MED KONSESJONSKRAV TIL STØY Utdrag av konsesjonen for Regionfelt Østlandet, Rødsmoen, Rena Leir. o Maksimalkrav for tunge våpen og sprengninger: Inntil 100 smell over L CE 90 db maksimalt tillatt lydnivå L CE 100 db Flere enn 100 smell over L CE 90 db maksimalt tillatt lydnivå L CE 95 db o Årsmidlet ekvivalentnivå for tunge våpen og sprengninger L Cden = 55 db o Omregnet ekvivalent støynivå, eksklusivt tunge våpen L Rden = 55 db. Konsesjonen for Leksdal skyte- og øvingsfelt ble godkjent i 2006 av Fylkesmannen i Nord Trøndelag. Dette er et skytefelt der den aller meste av skyteaktiviteten forgår med håndvåpen. Feltet har ikke skyting med artilleri eller sprengninger over 10 kg TNT. Konsesjonen har følgende grenser for utendørsstøy o Tunge våpen og sprengninger Ekvivalent- og maksimalnivå: Krav vurderes etter bruk. Disse er ikke fastsatt ennå. o Lette våpen Ekvivalentnivå: krav vurderes etter bruk. Disse er ikke fastsatt ennå. Maksimalnivå: L AImax = 70 db (dag), 65 db (kveld), 50 db (natt) o Omregnet årsekvivalent lydnivå, ekskludert tunge våpen. Ekvivalentnivå: L Rden = 55 db I tillegg gis det begrensninger på aktiviteten. Det skal ikke være aktivitet i feltet ved helligdager. Skyting med lette våpen skal hovedsakelig skje på dagtid ( ) og det skal ikke forekomme nattaktivitet. Det kan foregå skyting med håndvåpen inntil 12 helger i året og inntil 30 kvelder (mandag til fredag, ) i året. Sprengning og skyting med tunge våpen kan kun skje på dagtid i ukedager. Det er i tillegg krav om særlig varsling i forhold til aktivitet knyttet til tunge våpen og sprengninger. Konsesjonen for Ramnesodden skyte- og øvingsfelt er til behandling hos Fylkesmannen i Nordland. Vilkårene der er sammenlignbare med de som er satt for Leksdal, men det jobbes i skrivende stund med en revisjon av tillatelsen. I den forbindelse benyttes den samme argumentasjonen i denne rapporten KOMMENTARER TIL EKSISTERENDE REGELVERK Støyretningslinjen T-1442 Støygrensene for skytebaner er i utgangspunktet utarbeidet for sivile skytebaner, med begrenset bruk og da med aktivitet i hovedsak på kveldstid og i helger. Ettersom støyretningslinjen T-1442 kun omfatter håndvåpen på skytebaner er den ikke direkte anvendbar for skytefelt der en både har skyting utenfor faste standplasser og aktivitet for våpen med kaliber større enn 20 mm. Videre gjelder T-1442 i utgangspunktet når det etableres ny støyende aktivitet. Ettersom dette er en søknad i forhold til eksisterende virksomhet anses grenseverdiene i retningslinjen å være uforholdsmessig strenge i forhold til aktiviteten i SSØF. Konsesjonen for Regionfelt Østlandet, Rødsmoen, Rena Leir Denne konsesjonen ble utarbeidet i forbindelse med en nyetablering av et skyte- og øvingsfelt. Det ble stilt strenge krav til grenseverdier for støy og begrensninger på aktiviteten. Setermoen er et skyte- og øvingsfelt med eksisterende aktivitet og kan derfor ikke uten videre sammenlignes med disse grenseverdiene. Feltet (RØ) har flere krav enn hva som er tatt med her, da kun de mest aktuelle grensene er tatt med. 10

14 4.2 STØYPLAGE OG SØVNFORSTYRRELSER Støy er en miljøulempe det er ønskelig å begrense. Støy fra skyte- og øvingsfelt kan føre til støyplage, søvnforstyrrelser og negative helseeffekter. Støy kan måles og beregnes på ulike måter, og det er viktig å finne riktige måleenheter som korrelerer med opplevd støyplage og med søvnforstyrrelser og risiko for oppvåkninger på nattetid. Nedenfor er gitt en oppsummering av målestørrelser og sammenheng med støyplage og søvnforstyrrelser. For mer inngående detaljer om hvordan anbefalte støynivåer for søknaden om utslippstillatelse er satt, og hvordan korreksjonene er gjort, se eget notat [9] OMREGNET EKVIVALENT LYDNIVÅ Støykrav i form av omregnet ekvivalent lydnivå (L Rden) er foreslått som støyparamer. Støyparameteren er årsmidlet og er en sammenstilling av støy fra flere kilder. For å kunne sammenligne støy fra ulike kilder er det nødvendig å korrigere for at forskjellige kilder har ulik plagegrad ved samme støynivå. Grenseverdiene på de ulike støykotene som er synliggjort, er beregnet ut ifra en plagegrad som harmoniserer med samferdselskildene i T Gjennomsnittlig plagegrad Intensjonen bak grensesettingen i T-1442 er at støyømfintlig bebyggelse innenfor en gitt støysone har den samme gjennomsnittlige plagegraden, uavhengig av hvilken kilde som genererer støyen. For gul støysone er anbefalt støygrense for veitrafikkstøy satt til L den = 55 db, som gir en gjennomsnittlig plagegrad (GP) på 25 %. Dette tilsvarer at en gjennomsnittsbefolkning vil oppleve støyen som litt plagsom og 7 % vil føle seg sterkt plaget ([8] side 188). Rød støysone tilsvarer omtrent en gjennomsnittlig plagegrad på 40 %. ([8] side 306) MAKSIMALNIVÅ PÅ NATT SOM STØYGRENSE Søvn er en naturlig hviletilstand som er avgjørende for at vi skal fungere godt både fysisk og psykisk. Søvnen foregår i sykliske mønstre av forskjellige søvnstadier og kan forstyrres av støyende hendelser. Undersøkelser viser også at det er en sammenheng mellom oppvåkning og støyplage. Antall hendelser i løpet av natten har en viss innvirkning på hvor høye lydnivåer som samsvarer med sannsynligheten for oppvåkning. Ved fler enn 10 hendelser på natt har antall hendelser liten påvirkning i forhold til sannsynligheten for oppvåkning. Grenseverdiene gitt i T-1442 forutsetter også at det er minst 10 hendelser på natt SPESIELLE HENDELSER SOM OPPTRER SJELDEN I de fleste skyte- og øvingsfelt er det spesielle øvelser som foregår over lengre perioder, inkludert på tidspunkter det normalt ikke er aktivitet. Dette er oftest begrenset til et maksimum antall dager, og dette antallet kan variere fra felt til felt. Det finnes svært lite dokumentasjon på helseeffekter av støyhendelser som ikke er regelmessige, og som er av begrenset varighet. Slike hendelser er det vanskelig å sette støygrenser for i omgivelsene rundt feltene, utover at de ikke skal gi støynivåer som kan gi direkte skader, som hørselsskader. Det viktigste ved spesielle hendelser er å varsle berørte naboer i god tid, informere om tidsperioden støyen vil pågå, og hvem som er ansvarshavende/kontaktperson ved akutte henvendelser. I helt spesielle tilfeller kan det være aktuelt å tilby alternative overnattingssteder for de mest berørte naboer, tilsvarende som det av og til må gjøres ved bygge- og anleggsstøy. 11

15 4.3 OPPSUMMERING OG ANBEFALING AV GRENSEVERDIER FOR SKYTE OG ØVINGSFELT For å gi et bilde av all aktivitet i et skyte- og øvingsfelt er det hensiktsmessig å benytte omregnet ekvivalent støynivå, slik at ulike støykilder kan settes sammen i støysonekart. Korreksjoner (omregninger) for impulslyd og lavfrekvent lyd er gjort iht. standarden NS-ISO Beskrivelse, måling og vurdering av miljøstøy. Om natten er det søvnforstyrrelser og oppvåkninger som representerer den største helsebelastningen, og dette bør ivaretas gjennom grenser for maksimalt støynivå. Kjøretøy i skyte- og øvingsfelt bør ha tilsvarende støygrenser som krav ved bygging av nye veganlegg. Tabell 4 angir anbefalte støygrenser for både den totale støybelastningen, gitt som omregnet ekvivalent støynivå L Rden og for maksimalt støynivå, med måleenhet avhengig av støykilden. [9] Tabell 4: Anbefalte utendørs støygrenser, innfallende lydtrykknivå, beregningshøyde 4 meter. Kilde Ekvivalent støynivå Maksimalt støynivå Målestørrelse Nivå Målestørrelse Nivå Lette våpen L AImax 75 db Tunge våpen, detonasjoner L Rden 55 db L CE 85 db Militære kjøretøy L AFmax 70 db Siden utslippstillatelser oftest gjelder eksisterende anlegg og eksisterende bygg i nærområdet kan det være situasjoner der den anbefalte generelle grensen ikke kan overholdes. Vår anbefaling er at grensene gitt i tabellen ovenfor, både for ekvivalent og maksimalt støynivå, ikke overskrides med mer enn 10 db for noen bygninger med støyømfintlig bruk. 12

16 5 RESULTATER AV STØYKARTLEGGING - DAGENS SITUASJON (2008/2009) Følgende beregningssituasjoner er synliggjort med støykotekart basert på innrapportert aktivitet i 2008/09, senere referert til som støykartlegging for dagens situasjon, se vedlegg [B]. Omregnet ekvivalent støynivå, L Rden, med bidrag fra: o artilleri o lette våpen o kjøretøy (stridsvogn) I tillegg er maksimalt støynivå fra kjøring med stridsvogn, L AFmax, tatt med som et eget kart, se vedlegg [C]. Over bebygde områder er støyutbredelsen størst i Setermoen sentrum og Salangsdalen/Forset, se støykart i vedlegg [B]. Ved å sammenligne bidraget fra artilleri og lette våpen med kartet som viser omregnede ekvivalentnivået for all aktivitet, ser en at det er aktiviteten med artilleri som bidrar mest. 5.1 ARTILLERI Støykotekartene som viser omregnet ekvivalent støynivå dimensjoneres i all hovedsak av aktiviteten med artilleri. For Setermoen sentrum, er det artilleri standplassene helt nordøst i feltet som gir størst bidrag. Detonasjonene fra nedslagene gir i tillegg et bidrag inne i nedslagsområdene Liveltskardet og Kobbryggdalen. Det er gjort en vurdering av de artilleristandplassene som er spesielt utfordrende med tanke på støy for omgivelsene. Støykotekartet viser at maksimalnivåer på L CE 105 db omfatter deler av Setermoen sentrum/nesmoen og Salangsdalen. De fleste standplassene kan gi støynivå omkring LCE = 100 db ved enkeltboliger, men for følgende standplasser er svært mange boliger med støyømfintlig bruksmål berørt. Artilleribrua Hamran/A8 Neslia Varden På grunn av topografien i feltet og markerte dalfører som Liveltskardet og Kobbryggdalen, blir lyden fra nedslagene i disse områdene kanalisert i dalenes retning og ut mot åpningene i nordvestlig retning. Fjellene gir en god skjerming i de andre retningene. Aktiviteten i B- feltet og A-feltene ligger mer åpen til og en får ikke en like stor skjermingseffekt fra terrenget. Spesielt gjelder dette Varden og A-feltet, noe som gir seg utslag i maksimalnivåer på L CE = 105 db ved Setermoen sentrum. 5.2 ANDRE TUNGE VÅPEN OG SPRENGNINGER Med andre tunge våpen og sprengninger, menes her dropp av flybomber og andre store ladninger som detoneres i nedslagsområdene i Liveltskardet og Kobbryggdalen, samt tung aktivitet i A- og B-feltet. Denne aktiviteten fører til at støykoten L Rden = 55 db nesten ikke går utenfor skytefeltgrensen. Unntaket er noe tung aktivitet i A-feltet som bidrar til at denne støykoten går over Nesmoen. Det største bidraget herfra er støy fra håndgranater på bane A4. Artilleri og tilhørende detonasjoner er ikke med i dette grunnlaget. 5.3 LETTE VÅPEN: Beregningene viser at koten L Rden = 55 db går hovedsakelig utenfor Setermoen sentrum. Mesteparten av sentrum har støynivåer mellom L Rden = 45 og 55 db. At sentrum berøres av skytestøy på dette nivået 13

17 skyldes at aktiviteten ved KH2 og A10 har en ugunstig beliggenhet i forhold til bebyggelsen. Koten L Rden = 55 db fra skyteaktiviteten ved Karlstadskogen holder seg stort sett innenfor skytefeltgrensen og all bebyggelse med støyømfintlig bruksmål på Bardujord befinner seg utenfor L Rden = 55 db. 5.4 KJØRING MED STRIDSVOGN Beregningene for kjøretøy er gjort med kilden Leopard 2 (stridsvogn). Kjøring med stridsvogn inne i feltet bidrar svært lite til den totale støyeksponeringen (gjennomsnittsnivået for året). Støykotene for maksimalnivåene fra stridsvogn har imidlertid en noe større utbredelse, se Tabell 5 for opptelling av antall bygninger med støyømfintlig bruksmål innenfor ulike støynivåer. Tabell 5: Opptelling av antall bygninger med støysensitivt bruksmål innenfor følgende nivåer av maksimalt støynivå. Intervallet er definert som fra og med den laveste grensen, opp mot den øverste grensen. L AFmax, stridsvogn F.o.m db F.o.m db Over 80 db Antall bygninger med støyømfintlig bruksmål I kapittel 4.3 er det anbefalt at koten L AFmax = 70 db fra kjøretøy blir benyttet som søknadsgrense. Koten ligger i all hovedsak innenfor skytefeltgrensen, men resultatet viser at det er 13 bygninger med støyømfintlig bruksmål som ligger innenfor denne støykoten. Disse ligger delvis innenfor skytefeltsgrensen ved Fosseng, svært nær traseen som benyttes inn mot Liveltskardet. Av disse bygningene er det 7 eneboliger og 6 fritidsbygg. Av de 2 som har over 80 db, er det en fritidsbolig og en enebolig. Støynivåene i Setermoen sentrum og resten av Salangsdalen ligger på L 5AFmax = db. 14

18 6 STØYAVBØTENDE TILTAK 6.1 VED MOTTAKER For samferdselskilder er det vanlig med lokale støyavbøtende tiltak hos mottaker. Dette kan være bygningsmessige tiltak eller lokale skjermer for å redusere innendørs støy og støy ved uteplass. Dette er kilder som en har god kontroll på, i forhold til plasseringen til støykilden. Biler kjører på vei, tog på skinner og fly i forhold til bestemte traseer. Militær aktivitet foregår ikke i et spesielt mønster. I tillegg er det ofte stor avstand mellom kilden og bebyggelsen, noe som fører til forskjeller mellom stille side og støyutsatt side blir minimal. Tung militær aktivitet har mye av sin energi i de lave frekvensene. Fra tidligere erfaringer blant annet på Rødsmoen og gjennom FoU i Forsvarsbygg sitt arbeid de siste årene, har det vist seg vanskelig å komme med tiltak som reduserer denne typen lavfrekvent støy. Tiltak ved mottaker er kostnadskrevende i forhold til effekten av tiltakene, da en kun får endringer ved det enkelte bygg. Det er teknisk svært vanskelig å redusere lave frekvenser ved tiltak på bygg. Videre viser erfaringer fra tiltak på bolig i forhold til flystøy, der en ofte har innfall fra lyden på flere sider, at det gir relativt liten støyreduksjon i forhold til kostnadene. [10] 6.2 VED KILDE Tiltak ved kilde er å foretrekke der det er mulig, da det gir effekt for all bebyggelse, samt så vel innendørs som utendørs. Det er enklere å foreta tiltak på høyfrekvent lyd (eksempelvis lette våpen) enn på lavfrekvent lyd (eksempelvis tunge våpen og sprengninger). Det har tidligere vært vanlig å bruke voller og standplassbygg for å skjerme for støy fra skytebaner. For at voller skal være effektive må avstanden mellom skytter og vollen ikke være for stor. I tillegg har øvelsesmønsteret til Forsvaret endret seg til i større grad å ha fleksible skytebaner, som for eksempel å kunne skyte 360. En slik bane er etablert på Setermoen (Karlstadskogen). Denne type bane er utfordrende å støydempe da avstanden mellom støykilde (skytter) og tiltak (voll) vanligvis er så stor at effekten av tiltaket er begrenset. Slike baner kan heller ikke benytte standplasshus. Alternative tiltak kan være å plassere banen på et gunstig sted i forhold til støyømfintlig bebyggelse, som lengst mulig unna eller på steder med gunstig topografi. Støyreduserende tiltak som allerede er satt i verk, eller som er planlagt, er: Lette våpen Innbygging av skytebane KH2. Nedlegging av skytebane A10. Nattskyting på bane A1 A5 forbys. Nattskyting (løsammunisjon) i øvingsområdet på Toftaker skal foregå sør for Sæterelva Tunge våpen Artilleristandplassen ved Toftaker er tatt ut av bruk. På Eldhushøgda er det ikke tillatt å skyte med artilleri på standplassene sørvest for Eldhushaugen. Det er ikke tillatt å skyte fra leirduebanen på Hamran. Standplass for artilleriskyting Hamran er A- 5 og A-8. All skyting ved A-5 skal ha minimum 400 meter til Setermoen landverksted. Skarpskyting med artilleri og Leopard 2 (120 mm) på natt er begrenset til inntil 15 netter per år. Disse sjeldne hendelsene er begrenset til Eldhushøgda og Tverrveien for artilleri, og Varden og B- banene for Leopard 2. De 15 nettene inkluderer også samvirkeøvelser med flere avdelinger og flystøtte. Plassering Plasseringen av fremtidig 360 på Karlstadskogen er plassert slik at den gir minst negative støykonsekvenser for Viken senter (flyttet fra K1 til K5). Disse tiltakene ligger inne i kartleggingen av framtidig støysituasjon. 15

19 6.3 ORGANISATORISKE TILTAK Organisatoriske tiltak innebærer tilpasninger av drift og driftsmønster for å redusere støybelastningen av Forsvarets aktivitet. Informasjon om støyende hendelser og spesielt støyende hendelser kveld, natt og/eller helligdager vil være svært viktig for å redusere belastningen for naboene. Nedfelt i skytefeltsinstruksen er det satt begrensninger i forhold til aktivitet, som også påvirker støybelastningen fra feltet. Disse begrensningene gjelder regulering av aktivitet i forholdt til tidspunkt/- perioder gjennom året. Nedenfor gjengis restriksjoner som også medfører redusert støybelastning i enkelte perioder som er nedfelt i skytefeltsinstruksens kap. 2.3 Restriksjoner i bruk av feltet. Perioder/tidspunkter skyting ikke er tillatt: 1. Palmesøndag tom 2. påskedag. Unntak: A-feltet og KH-2 (innendørsbane) 2. Skytefeltet er stengt fom Pinseaften tom 2. Pinsedag. 3. Omådet Liveltskardet / nedslagsfelt D2 kan stenges inntil 1 måned i april/ mai/ juni etter avtale mellom Skytefeltadministrasjonen og reindriftsagronomen. 4. Fra og med 24. desember til og med 2. januar. Unntak: A-feltet og KH-2 5. Søndager og helligdager mellom kl Ved begravelser i Setermoen kirke (baner/områder hvor aktivitet vil være sjenerende). Bakgrunnen for unntakene i A-feltet er satt for å ha mulighet til å bruke noen baner dersom det er tidsmessig nødvendig for å klargjøre avdelinger for oppdrag. Aktivitet i SSØF beskrives og varsles gjennom: Årsprogram Kvartalsprogram Ukesprogram Kvartals- og ukeprogrammer settes normalt opp på innfartsveiene i feltet, i leiren, Bardufoss Flystasjon, kommunehuset og sendes til alle Forsvarets avdelinger som sogner til feltet. Dette gir opplysninger om hvilke aktiviteter som foregår hvor og til hvilken tid. Nye digitale varslingsmuligheter vil kunne endre på denne praksisen. All aktivitet på natt, som medfører støynivåer over L AImax = 75 db fra lette våpen L CE = 85 db fra tunge våpen ved bebyggelse med støyømfintlig bruksmål, skal varsles på forhånd. (Dette er imidlertid begrenset til inntil 15 netter pr. år). 16

20 7 FREMTIDIG STØYSITUASJON OG SAMMENLIGNING MED DAGENS SITUASJON Det er gjort en sammenligning av dagens og fremtidig situasjonen for å vurdere konsekvensen av forventet utvikling i feltet relatert til støypåvirkningen i nærområdene. For å synliggjøre dette er det blant annet gjennomført en opptelling av antall støysensitiv bebyggelse innenfor de ulike støysonene. Opptellingen er gjort med analyseverktøyet ArcGIS 10, der bygningsinformasjon er hentet fra FKB data levert av Norge Digitalt. Framtidig støysituasjon er synliggjort med støykotekart av omregnet ekvivalent lydnivå og maksimalnivå på natt, se hhv. vedlegg [B] og vedlegg [C]. Støykartet fra omregnet ekvivalentnivå er videre understøttet av egne kart fra de enkelte kildene: 155 mm artilleri inkludert detonasjoner fra nedslag Detonasjoner fra andre tunge våpen og sprengninger Lette våpen Kjøring med stridsvogn For å synliggjøre effekten av tiltakene om å redusere støynivået på natt, er det gjort en sammenligning av maksimalt støynivå på dagtid og natt, for kildene lette våpen og artilleri. 7.1 AKTIVITET SOM IKKE ER ENDRET FRA DAGENS SITUASJON Kjøring med stridsvogn samt andre tunge våpen og sprengninger er ikke endret fra dagens situasjon. Disse kildene er derfor ikke omtalt ytterligere i dette kapittelet. Resultatet fra disse beregningene er omtalt i kapittel OMREGNET EKVIVALENT LYDNIVÅ Endringen i det omregnede ekvivalentnivået fra dagens til fremtidig støysituasjon er størst over Setermoen sentrum og skyldes at artilleristandplassene nære sentrum er flyttet lenger unna. Endringen i antall berørte er oppsummert i Tabell 6, som viser resultater i form av antall bygninger med støysensitivt bruksmål innenfor støykoter med 5 db intervall. I fremtidig situasjoner det en vesentlig reduksjon i antall boliger som utsettes for ekvivalent lydnivå over L Rden 65 db. Tabell 6 Opptelling av antall bygninger med støysensitivt bruksmål innenfor følgende nivåer av omregnet ekvivalent støynivå. Intervallet er definert som fra og med den laveste grensen, opp mot den øverste grensen. L Rden F.o.m db F.o.m db F.o.m db F.o.m db Over 75 db Dagens Fremtidig Endring i antall bygninger Koten L Rden = 55 db strekker seg over hele Setermoen sentrum. Tilsvarende har koten L Rden = 65 db mye mindre utbredelse. Allikevel er det fortsatt 79 bygninger med støysensitivt bruksmål som ligger innenfor. Aktiviteten på Karlstadskogen gir ikke bidrag i antall berørte bygninger med støyømfintlig bruksmål innenfor støykotene. 17

21 7.2.1 BIDRAG FRA LETTE VÅPEN Støyutbredelsen knyttet til lette våpen påvirker i all hovedsak bebyggelsen i områdene rundt Setermoen sentrum og Bardujord. Bidraget til det omregnede ekvivalentnivået er allikevel så lite at det kun er aktiviteten på skytebanene ved Karlstadskogen som er direkte synlig på kartet som viser omregnet ekvivalentnivå. Etableringen av stridsskytebanen og 360 banen på Kalstadskogen ved K4 og K5 vil gi mindre endringer sammenlignet med dagens aktivitet. Tabell 7 viser resultater i form av antall bygninger med støysensitivt bruksmål innenfor støykoter med 5 db intervall. Tabellen viser også en sammenligning med dagens situasjon og hvordan endringen i tiltak påvirker antall berørte. Resultatet viser at bidraget fra lette våpen til det omregnede ekvivalentnivået reduseres betydelig med nedleggingen av bane A10 og innbyggingen av KH2. I den fremtidige situasjonen er det kun 1 bolig med støyømfintlig bruksmål innenfor L Rden = 55 db. Tabell 7: Opptelling av antall bygninger med støysensitivt bruksmål innenfor følgende nivåer av omregnet ekvivalentnivå fra lette våpen. Intervallet er definert som fra og med den laveste grensen, opp mot den øverste grensen. L Rden, lette våpen F.o.m db F.o.m db F.o.m db F.o.m db Over 75 db Dagens Fremtidig Endring i antall bygninger BIDRAG FRA ARTILLERI Kartet som viser artilleri sitt bidrag til omregnet ekvivalentnivå er meget sammenfallende med det totale støykartet, og antall berørte boliger er sammenlignbart med Tabell 6. Spesielt er utbredelsen lik over Setermoen sentrum i nord og mot Salangsdalen i vest. 7.3 MAKSIMALT STØYNIVÅ Med maksimalnivå, menes de umiddelbare høyeste støynivåene som kan registreres ved en aktivitet. Fra Setermoen skyte- og øvingsfelt kan disse være ganske høye fra tunge våpen og sprengninger, selv på stor avstand. Maksimalnivåene fra aktivitet med lette våpen gir generelt lavere støynivåer, men vil være mer hyppig ARTILLERI Setermoen sentrum og Salangsdalen er hovedsakelig berørt av støy i forbindelse med artilleri og har maksimalnivåer i området L CE = db. Bruken av artilleristandplassene nærmest Setermoen sentrum og Salangsdalen brukes kun på dag og kveldstid (frem til 23:00). Dette medfører at en unngår de høyeste støynivåene på natt i Setermoen sentrum og Salangsdalen. Ved utvidet nattaktivitet, som kan forekomme opptil 15 netter i året, vil aktiviteten begrenses til artilleristandplassene på Eldhushøgda og Tverrveien, samt 120 mm stridsvogn på banene B1 og B3. Denne begrensningen på natt gir størst reduksjon av maksimalnivå i Setermoen sentrum og i Salangsdalen. Setermoen sentrum får en reduksjon på 5 10 db, mens Salangsdalen får stedvis en reduksjon på over 15 db. Det er også aktuelt at kun 120 mm stridsvogn blir benyttet på noen av disse 15 nettene. Dette vil redusere støynivået ytterligere 5 db over Setermoen sentrum til om lag L CE = 90 db, mens nivåene i Salangsdalen reduseres til under L CE = 75 db. 18

22 Tabell 8 viser en opptelling av antall bygninger med støyømfintlig bruksmål som utsettes for støy fra normal artilleri aktivitet på dagtid, sjeldne hendelser på natt (inntil 15 netter), samt differansen mellom disse. Den store økningen i intervallet L CE = db skyldes at det er tettere bebyggelse (Setermoen sentrum) nære skytefeltet enn noe lengre unna. Et støynivå på L CE = 95 db på natt innebærer at sannsynligheten for søvnendringer eller oppvåkninger er økt med nesten 50 % i forhold til netter uten støyende aktiviteter (fra 9 % til 13 %) [9]. Tabell 8: Opptelling av antall bygninger med støysensitivt bruksmål utsatt for støy fra artilleri. Endringen fra dagtid til natt illustrerer effekten av begrensningene til standplassene som benyttes. Intervallet er definert som fra og med den laveste grensen, opp mot den øverste grensen. L CE, artilleri F.o.m db F.o.m db F.o.m db Over 110 db Dagtid, normalsituasjon Natt, inntil 15 netter Endring i antall bygninger LETTE VÅPEN Som det fremkommer i kapittel 6.2 så er det gjennomført en rekke tiltak for å oppgradere de faste skytebanene på Setermoen. Disse tiltakene er tatt hensyn til i beregningen av den fremtidige situasjonen og gir betydelig redusert støybelastning i Setermoen sentrum, der maksimale lydnivåer reduseres med inntil 15 db. For å redusere maksimalnivåene i Setermoen sentrum på natt, er det satt begrensninger på hvor det kan øves med lette våpen. Nattskyting på bane A1 A5 forbys. Nattskyting (løsammunisjon) i øvingsområdet på Toftaker skal foregå sør for Sæterelva Tabell 9 viser effekten av tiltaket ved en opptelling av antall bygninger med støysensitivt bruksmål innenfor støykoter i intervaller på 10 db. Tabell 9: Opptelling av antall bygninger med støysensitivt bruksmål innenfor støynivåer av maksimalnivå fra lette våpen. Endringen fra dagtid til natt illustrerer effekten av begrensningene til standplassene som benyttes. Intervallet er definert som fra og med den laveste grensen, opp mot den øverste grensen. L AImax, lette våpen F.o.m db F.o.m db Over 85 db Dagtid, normalsituasjon Natt Endring i antall bygninger Av de 46 boligene/fritidsboligene med støy på natt innenfor intervallet L AImax db ligger 13 stykker nordvest for øvingsfeltet Varden, 1 stykk på grensen til skytefeltet ved Nesmoen, og 32 i området omkring Bardujord. De 3 bygningene innenfor intervallet L AImax db er fritidsboliger som ligger like ved banene D-2-1 og D-2-2 i Liveltskardet. 19

23 8 ANBEFALING AV GRENSESETTING FOR SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT Forsvarsbygg ønsker å etablere rammevilkår for Forsvaret slik at deres treningsbehov blir oppfylt, og samtidig forhindre ytterligere utbygging som kan føre til fremtidige støyplager. Med bakgrunn i aktivitetsnivået i SSØF siden 2004 har ikke behovet til Forsvaret endret seg i betydelig grad og aktivitetsnivået vil totalt sett fortsatt være det samme i fremtiden. 8.1 FORSLAG TIL REGULERING AV DRIFTSMØNSTER Med utgangspunkt i plagegrad og støysonegrenser basert på grenseverdier gitt i T 1442 for samferdselskildene, kan kotene for omregnet ekvivalentnivå, L Rden = 55 db og 65 db, i prinsippet benyttes som støygrenser. Det vil imidlertid være lite hensiktsmessig å benytte støykoter som grense i en utslippstillatelse for Setermoen skyte- og øvingsfelt. De delene av støykartet for omregnet ekvivalentnivå L Rden som strekker seg utenfor skytefeltet, dimensjoneres i all hovedsak av støy fra artilleri. All annen aktivitet genererer vesentlig mindre støysoner og vil være mindre plagsom. Støy fra artilleri er svært vanskelig å redusere, så det anbefales at aktiviteten begrenses til visse tidsrom som gir minst mulig støyplage. Ved å innføre aktivitetsbegrensning om natten, vil man sikre mindre grad av søvnforstyrrelser. Det vil altså si en regulering gjennom drift framfor immisjonsbaserte grenseverdier (grenseverdier for støy ved berørt bebyggelse). Vi mener at dette er den mest effektive måten å begrense støyen på. 8.2 FORSLAG TIL REGULERING AV EKVIVALENTNIVÅ Det anbefales at aktiviteten som drives i feltet, gitt i vedlegg [A], reguleres ved aktivitetskontroll. Det innebærer at kartene som viser utbredelsen av omregnet ekvivalentnivå blir en synliggjøring av konsekvensen av aktiviteten, heller enn å benytte en av kotene som absolutt støygrense. Det er ikke ønskelig at skuddmengdene per bane skal være absolutte, da dette setter store begrensninger på Forsvaret, i tillegg til at det ikke vil være praktisk gjennomførbart. Eksempel på dette er at internasjonale styrker også er bruker av feltet, som betyr at det vil være behov for å benytte andre ammunisjonstyper enn hva som er vanlig i Forsvaret. I tillegg vil andre våpensystemer dukke opp etter hvert som det utvikles nye. 8.3 FORSLAG TIL GRENSESETTING FOR NATTAKTIVITET Om natten er det søvnforstyrrelser og oppvåkninger som representerer den største helsebelastningen, og dette bør ivaretas gjennom grenser for maksimalt støynivå. Tabell 10 angir anbefalte støygrenser for maksimalt støynivå på natt, med måleenhet avhengig av støykilden. Tabell 10: Anbefalte utendørs støygrenser på natt, innfallende lydtrykknivå, beregningshøyde 4 meter. Kilde Maksimalt støynivå Målestørrelse Nivå Lette våpen L AImax 75 db Tunge våpen, detonasjoner L CE 85 db Militære kjøretøy L AFmax 80 db Virksomheten har imidlertid noe behov for å trene med materiell som ikke vil klare å overholde disse grensene, og søker derfor om tillatelse til å benytte tyngre våpen inntil 15 netter per år som kan gi støynivåer opp mot L CE = 105 db ved nærmeste bebyggelse med støyømfintlig bruksmål. Standplassene 20

24 for artilleri vil da være begrenset til Eldhushøgda og Tverrveien, mens stridsvogn vil kunne benytte banene B1 og B3. 21

25 9 VURDERING AV USIKKERHET I takt med utvikling og forbedring av modeller for beregning av støy, er det vanlige å bruke beregninger framfor målinger ved kartlegging av støybelastningen fra blant annet skytebaner. Da meteorologiske forhold har stor betydning for støyutbredelse gir beregninger store fordeler da vind- og værforhold kan simuleres uten uønskete variasjoner. TA-2115, veilederen til T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, kommenterer dette forholdet: Det stilles bestemte krav til utførelse av målinger, jfr. måleprosedyrer nedenfor. Det er særlig kravene til meteorologiske forhold som er vanskelig å tilfredsstille, og det er derfor mer hensiktsmessig å utføre beregninger. Beregninger gir vanligvis like nøyaktige resultater som målinger og er vesentlig billigere, samt at de gir bedre grunnlag for lik vurdering av støyen ved ulike skytebaner. Forsvarsbygg har lang erfaring med beregninger av støy fra skytebaner og bruker beregningsprogrammet Milstøy til dette. Programmet er spesialutviklet for beregning av militær aktivitet. For understøttelse og bekreftelse av beregningsresultat benyttes målinger som supplement i enkelte tilfeller. Støymålinger vil kun gi et øyeblikksbilde av støy i den aktuelle posisjonen, med den aktuelle meteorologien og egner seg derfor ikke for kartlegging av støy i et større område. Værforhold har svært stor innvirkning på støyutbredelsen, og i medvindforhold kan lyden bære langt og høres mange kilometere unna. I motvindforhold avtar lyden mye raskere. Vindhastighet har også noe å si, da mye vind kan føre til turbulens i atmosfæren. En annen viktig parameter for lydutbredelse er temperaturgradienten i atmosfæren. Det vil si hvordan temperaturen endres som funksjon av høyden over bakken. Normalt avtar temperaturen med høyden og lyden brer seg vekk fra bakken. Dersom temperaturen øker med høyden (inversjonsforhold), vil lyden bre seg mot bakken og forsterkes lokalt. I løpet av en måleserie kan både vindretning, vindhastighet og temperaturgradienten endres lokalt i løpet av kort tid. Dette kan føre til relativt store variasjoner i resultatet til tross for at kilden er uforandret. 9.1 BEREGNINGSMODELL Milstøy er utviklet i et samarbeid mellom SINTEF i Trondheim, Forsvarsbygg og Forsvarets Bygnings- og Etablissementstjeneste (Danmark) som et spesialverktøy for beregning av militære støykilder. Beregningene gjennomføres med standard meteorologi, som angir svak medvind i alle retninger og inversjonsforhold. Beregningsresultater legges til grunn i alle vurderinger av støykonsekvenser relatert til den militære aktiviteten i Setermoen da de gir et helhetlig bilde av støysituasjonen. Beregningsmetoden som benyttes i Milstøy er Nordtest Metoden.[3] Dette er en metode som er tilpasset lydenergien fra lette våpen innenfor frekvensområdet 31.5 Hz og 8 khz[3]. Ved beregninger av tunge våpen og sprengninger kan det være betydelig energibidrag utenfor det frekvensområdet som metoden legger til grunn. Milstøy som beregningsmodell er utviklet for å håndtere beregninger ved lavere frekvenser enn det som er beregningsmetoden har godkjent, men dette medføre en viss usikkerhet i resultatene. Alle beregninger i denne rapporten er gjennomført i frekvensområdet 12.5 Hz til 10 khz. Det er forventet at resultatene fra beregningsmetoden ikke vil avvike mer enn 3 db fra et gjennomsnitt av et større antall uavhengige målinger gjennomført under gunstige meteorologiske forhold og der refleksjoner ikke påvirker lydutbredelsen mellom støykilde og målepunkt (frittfelt). I tilfeller med skjerming/terrengformasjoner vil avviket forventet å være 5-6 db [3]. Dette er teoretiske verdier og en kan følgelig forvente å få et større avvik mellom beregnede og målte verdier under feltmålinger. 22

26 9.2 KILDEDATA Beregningene gjennomføres med utgangspunkt i kildedata som utgjør en database for militært materiell. Disse kildedataene er basert på nærmålinger av det aktuelle materiellet. Disse målingene gjøres under så kontrollerte forhold som mulig, men det vil aldri utelukke en viss variasjon i måleresultat grunnet forhold som for eksempel temperatur og vind. Kildedataene baseres derfor på gjennomsnitt av målingene. En annen utfordring er å opprettholde en oppdatert kildedatabase. Forsvaret fornyer stadig materiellet sitt noe som krever nye kildemålinger. I tillegg vil utenlandske øvende avdelinger i enkelte tilfeller benytte seg av våpen som kan avvike noe fra de som brukes i det norske Forsvaret. I et så stort skyte- og øvingsfelt som Setermoen vil det til enhver tid være flere øvende avdelinger, med sitt eget tilpassede materiell. For støyende aktivitet der vi ikke har kildedata, brukes det andre data som antas å ha tilnærmet lik eller høyere utgangsnivå. I andre tilfeller kan det være innkjøp av nytt materiell. Det er bestemt at Norge skal erstatte dagens artillerivogner (M109 AG3) med de nye Archer vognene. Disse har ikke kommet til Norge ennå og det har derfor ikke vært mulig å fremskaffe kildedata for disse i forbindelse med støykartleggingen av Setermoen. Beregningene i denne kartleggingen er således basert på kildedata fra dagens 155 mm artillerikanon. Det foreligger en viss usikkerhet hvor representativt dette er for Archer. Ny artillerikanon har samme kaliber som dagens M109 og en forventer ikke vesentlige forskjeller i lydnivå. 9.3 SAMMENLIGNING AV BEREGNINGER OG MÅLINGER Det ble gjennomført målinger av artilleriskyting under en øvelse i Setermoen SØF 6-7 sept I denne rapporten er det kun gjort en oppsummering av måleresultatene da det er utarbeidet en egen rapport fra målingene[6]. Målingene er å betrakte som orienterende og er representative under de rådene forholdene på måledagen. Resultatene er oppsummert i Tabell 11 og Tabell 12. Beregningene er gjennomført med ladning L7, maksimal ladning, mens det under målingene ble benyttet L4-5. Dette tilsvarer omtrent en halvering av drivladningen i artillerigranaten. Det er derfor antatt at det beregnes med en støykilde som er omtrent 3 db høyere enn hva som kan forventes i målingene, selv i medvind. På måledagen 6.sept var det ºC, gjennomsnittlig vindstyrke på 1-1,5 m/s og vind fra sør. Måledag 2, 7 sept. var det ºC, gjennomsnittlig vindstyrke rett under 3 m/s og en vindretning som varierte mellom nordøst og sørøst. Figur 2 viser plassering av kilde og målepunkter. Tabell 11 Resultater fra målinger av 155 mm artilleri på Setermoen 6. sept. og beregnede nivåer i de samme mottakerpunktene. Alle verdier er gitt som db L CE. Målepunkt Målt Gjennomsnitt (L CE) Maks (L CE) Min (L CE) Beregnet (L CE) Vindforhold Moan 82 db 91 db 70 db db 0-2 m/s sidevind Brannvoll 81 db 87 db 73 db db 0-2 m/s medvind Forseth 75 db 88 db 69 db db 0-2 m/s motvind 23

27 Tabell 12 Resultater fra målinger av 155mm artilleri på Setermoen 7 sept. og beregnede nivåer i de samme mottakerpunktene. Alle verdier er gitt som db L CE. Hamran Artilleribrua Kilde Målt (L CE) Beregnet (L CE) Målt Vindforhold (L CE) Beregnet (L CE) Vindforhold 3 4 m/s 3 4 m/s Steirud 84 db 108 db motvind 61 db 102 db motvind Sætervatnet 93 db 102 db 3 4 m/s medvind 99 db 111 db 3 4 m/s sidevind 3 4 m/s 3 4 m/s Motorsportbane 82 db 105 db sidevind <73 db 102 db motvind 3 4 m/s 3 4 m/s Skogveien 81 db 99 db medvind 84 db 103 db sidevind Resultatet viser at forskjellen mellom beregninger og målinger i medvind er på 2 15 db etter at det er korrigert for ladningsforskjeller. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til vindretningen under målingene i Tabell 12, da lokal topografi kan ha påvirket dette. I motvind er forskjellen mellom målingene og beregningene på db. Det må understrekes at alle beregningene er gjennomført med standard meteorologi, som i beregningsmetoden er medvindforhold. Avhengig av om det er medvind eller motvindforhold, vil man observeres store forskjeller i støynivåer. 24

28 Figur 2 Kartet viser oversikt over målepunkter og plassering av kilde (155 mm M09) under målinger 6-7 sept

29 10 FORSLAG TIL STØYOPPFØLGINGSPROGRAM 10.1 OPPGAVEN Hensikten med å utarbeide et støyoppfølgingsprogram for SSØF er å følge opp spesielt støyende aktiviteter i representative områder for støysensitiv bebyggelse. Støyoppfølgingsprogrammet kan brukes sammen med beregninger som rapporteringsgrunnlag til forurensningsmyndighetene. Etter hvert som man kommer i nærmere dialog med myndighetene vedr. krav i utslippstillatelsen og reguleringskrav, vil programmet kunne konkretiseres mer FORSLAG TIL PROGRAM Støyoppfølgingsprogrammet for SSØF skal følge opp spesielt støyende aktiviteter i representative områder for støysensitiv bebyggelse. Støyoppfølgingsprogrammet skal brukes sammen med beregninger som rapporteringsgrunnlag til forurensningsmyndigheten. Nedenfor er det gitt forslag til hvordan grenseverdiene i tillatelsen for SSØF skal følges opp for å kunne rapportere riktige nivåer til FM i Troms. - Forsvaret skal rapportere på antall skudd pr ammunisjonstype pr bane som Forsvarsbygg kontrollerer opp mot grunnlaget for tillatelsen (Vedlegg [A]). - Det skal rapporteres antall netter hvor det har vært skarpskyting som definert i søknad. - Det skal rapporteres hvilke rutiner som benyttes for håndtering av klager og varsling. - Ved avvik fra tillatelsen skal det gjøres vurderinger, og ved behov beregninger, som viser konsekvensen av avviket. - Vilkårene skal følges opp gjennom året for å regulere aktivitet og unngå avvik. 26

30 REFERANSER [1] Forsvarsbygg Utvikling Nord, Helhetlig gjennomføringsplan for Setermoen skyte- og øvingsfelt. Planrapport [2] Forsvarsbygg Divisjon Rådgiving, Setermoen skytefelt. Beregninger av støy fra Setermoen skytefelt. Kartleggingsrapport. [3] Anon, Nordtest Method. Shooting ranges. Prediction of noise. NT ACOU nd ed. Approved [4] Miljøverdepartementet, T-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Vedtatt [5] Møtereferat. Utslippsøknad for Setermoen SØF. Møte mellom Forsvaret, Forsvarsbygg og Fylkesmannen i Troms. 1.juli Statens hus, Tromsø [6] Forsvarsbygg Futura. Notat. N080512_Måleresultater fra artillerimålinger september [7] NOU 2001:15. Forsvarets områder for lavtflyging. [8] Statens forurensningstilsyn. (2005). Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (Støyretningslinjen). [9] Forsvarsbygg, Grenser for støyplage og søvnforstyrrelse [10] NGI, Bodø airbase Aircraft noise and induced building vibration 27

31 VEDLEGG Vedlegg er gitt i egen vedleggsrapport. Under følger en oversikt over de vedleggene en finner i rapporten. [A] Aktivitetsoversikt over Setermoen skyte- og øvingsfelt. Ammunisjon og våpentyper. [B] Støykotekart; omregnet ekvivalent støynivå. Alle kilder, dagens støysituasjon Alle kilder, fremtidig støysituasjon Bidrag fra artilleri, dagens støysituasjon Bidrag fra artilleri, fremtidig støysituasjon Bidrag fra lette våpen, dagens støysituasjon Bidrag fra lette våpen, fremtidig støysituasjon Bidrag fra kjøring med stridsvogn Bidrag fra tunge våpen med detonasjoner, ekskludert artilleri [C] Støysonekart; maksimalt støynivå Dagtid, lette våpen Natt, lette våpen Dagtid, artilleri (155 mm) med detonasjon fra nedslaget Inntil 15 netter per år, artilleri (155 mm) og Leopard (120 mm) fra begrenset antall standplasser Inntil 15 netter per år, Leopard (120 mm) fra begrenset antall standplasser Dagtid, andre tunge våpen med detonasjoner, ekskludert artilleri. Stridsvogn 28

32 Forsvarsbygg Futura