Sikre løsninger for fremtiden. Støykartlegging. Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt

Transkript

1 Sikre løsninger for fremtiden Støykartlegging Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt Lene R. Mathisen Futura rapportnummer: 85/2009

2 Forsvarsbygg Futura Miljø Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Norge Tlf: Denne siden: UGRADERT Dette dokumentet: UGRADERT iht. Sikkerhetsloven 11 og 12 jf Offentlighetsloven 5a DOKUMENTINFORMASJON Publ./Rapportnr: Futura rapport 85/2009 Prosjektnr: /55007 Doculivenr: Tittel: Støykartlegging, Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt Forfatter(e): Lene Røkke Mathisen Oppdragsgiver/kontaktperson(er): Utleie SØF v/per Siem Oppdragsgivers prosjektnr/ref.nr: /55007 Stikkord (norsk): Støykartlegging, Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt, T-1442 Key word (English): Noise mapping, Høybuktmoen shooting and training area, T-1442 Sammendrag: Det er på bakgrunn av retningslinja for støy i arealplanlegging, T-1442, gjennomført ei støykartlegging av Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt. Basert på innrapportert ammunisjonsforbruk i 2008 er det gjort berekningar for lette og tunge våpen. Utifrå resultata for lette våpen er det teikna opp støysonekart relatert til aktiviteten i skytefeltet. Berekningane syner at det er maksimalt støynivå som er dimensjonerande for raud og gul støysone etter T Resultata for lette og tunge våpen er framstilt i kartform som eige vedlegg i denne rapporten. Dato: Godkjent av: navn/tittel - ii -

3

4 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innleiing Skildring av skytefeltet Berekningsgrunnlag Aktivitet Skotmengder Forskrifter og grenseverdiar T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Berekningsverktøy og digitalt kartgrunnlag Milstøy ArcView/ArcGIS versjon Resultat Lette våpen Tunge våpen Referansar... 9 Vedlegg...II A. Kart...II B. Generelt om lyd og definisjonar... V - 2 -

5 1 Innleiing Det er på oppdrag frå Forsvarsbygg Utleie SØF, ved Per Siem, gjennomført ei støykartlegging av Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt (SØF) i Sør-Varanger Kommune. Støyberekningane er gjennomført på bakgrunn av innmeldt ammunisjonsforbruk til skytefeltsadministrasjonen i Det vart gjennomført ei befaring i skytefeltet saman med Jan Einar Mikalsen, SØFansvarleg for Markedsområdet Finnmark. Det har ikkje tidlegare vore gjennomført støykartlegging av skytefeltet. Hensikta med å støykartlegga Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt er å synleggjera den aktiviteten som føregår i feltet per i dag og skal i tillegg ta høgde for forventa aktivitetsprognose dei neste 5 åra. 2 Skildring av Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt tilhøyrer Garnison Sør-Varanger (GSV) og ligg i Sør- Varanger kommune, om lag 4km vest av Kirkenes. Forsvaret hadde tidlegare eigen terminal på flyplassen, men denne er no lagt ned. GSV er underlagt Hæren og består av følgjande kompani; grensekompani utdanning (GRKP/U), grensekompaniet (GRKP) og garnisonskompaniet (GAKP). I tillegg til sjølve leiren er GSV ansvarlege for å bemanne og drifte grensestasjonane Grense Jakobselv, Korpfjell, Elvenes, Svanvik, Skogfoss og Gjøkåsen. Grense Jakobselv, Korpfjell og Gjøkåsen har skytebanar som er i bruk. Grensestasjonstrukturen er i ferd med å omleggast og alle stasjonane skal leggast ned samstundes som det vert bygd opp to nye. Dei nye grensestasjonane vil ha innandørs skytebanar. Planane for dette arbeidet er godkjende og arbeidet er venta påbegynt i Grensestasjonen i Svanvik skal stå klar i Kart 1 gir ei oversikt over GSV leiren og skytebanane som er lokalisert like ved Kirkenes lufthamn, Høybuktmoen. 3

6 Kart 1. Oversikt over skytebaneanlegget ved GSV Høybuktmoen

7 Berekningsgrunnlag 2.1 Aktivitet Aktiviteten i feltet inkluderar skyting med lette og tunge våpen samt handgranatar på skytebanar. Det vert og gjennomført større detonasjonar på Høybuktmoen (demolering av gamle miner og liknande), men dette vert gjort i eigna tunnelar i fjellet og er difor ikkje vurdert i denne rapporten. Det er utdanningsdelen av grensekompaniet og garnisonskompaniet som er hovudbrukar av feltet. Ei oversikt over dei ulike banane er gitt i tabell 3-1. Tabell 3-1. Oversikt over banar og hovudskyteretning. Koordinata er gitt i UTM 33, skyteretninga er gitt i grader relativt til nord. Bane Koordinat høyre Koordinat venstre Skyteretning J / K / / L / / M / N / / O / / P / / R / / / / S / / / / U / / / X / / / Bane J er handgranatbane. Det er ikkje oppgitt skyteretning ettersom dette er ei sprengning og difor ikkje har nokon direktivitet.. 2 Bane M er skarpskyttarbane og har berre ein posisjon 3 Bane S er framrykksbane 4 Bane X er ein ildoverfallsbane, der tre faste posisjonar er lagt inn. Skot vert avfyrt mot same punkt frå dei ulike posisjonane. 5

8 2.2 Skotmengder Denne rapporten er basert på ammunisjonsmengder meldt inn i 2008 (sjå tabell 3-2). Rapporteringsrutinane er noko varierande og mengdene kan difor vere litt usikre. Det er lagt til om lag 10% på det innmeldte ammunisjonsforbruket for å ta høgde for variasjonar i aktivitet dei neste 5 åra, samt justere for eventuell underrapportering. Tabell 3-2. Oversikt over innmeldt ammunisjonsforbruk for Høybuktmoen skyte-og øvingsfelt i 2008 Våpen Ammunisjon Mengde AG3 7.62mm bly Lette våpen AG3 7.62mm blåplast MG3 7.62mm Glock 5 9mm * Sniper rifle 12.7mm ball 380 M72 øving 9mm innlegg * Tunge våpen/ sprengingar M72 skarp * 50 84mm * * Handgranat/sjokk * 85 TNT 0.5 5kg * Aktiviteten i feltet er ikkje jamt fordelt over heile døgnet, største delen av øvingsaktiviteten føregår på dagtid. Følgjande prosentvise døgnfordeling er meldt inn frå skytefeltadministrasjonen: Dag (07:00 19:00) = 89% Kveld (19:00 23:00) = 10% Natt (23:00 07:00) = 1% 5 Det er i denne rapporten antatt at 9mm ammunisjon i hovudsak er avfyrt med Glock

9 3 Forskrifter og grenseverdiar For skyting frå skytebaner er det T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging som gjeld i samband med nybygg og ny støyande aktivitet. 3.1 T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Planretningslinjer [1] for støyutsette områder innan arealplanlegging, T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging blei vedteke T-1442 omhandlar óg støykjelder som jernbane, fly, skytebane, industri osv. I retningslinja heiter det: Denne retningslinja skal legges til grunn av kommunene og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinja anbefaler at anleggseier beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sona er hovedregelen at kommunen skal unngå bygging av støyømfintlige bygninger, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor nye bygninger kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinja vert skytebaner definert som faste sivile og militære anlegg for skyting med våpen med kaliber mindre enn 20mm, samt jegerbaner (leirduebaner og liknande). Det er i tabell 4-3 gitt aktuelle grenseverdiar for skytebanar frå tabell 1 i retningslinja. Grenseverdiane gjeld for etablering av ny bebyggelse. Tabell 4-3. Kriteria for soneinndeling. Alle tall i dba, frittfeltverdiar utdrag frå tabell 1 i T-1442 Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl Skytebaner 30 L den 60 L AImax Aktivitet bør ikke foregå 35 L den 70 L AImax Aktivitet bør ikke foregå For skytebaner med avgrensa aktivitet kan grenseverdiane for maksimalstøy i gul og raud sone hevast som følgjande: o aktivitet inntil 3 dagar eller kveldar pr uke og mindre enn skot pr år: grenseverdien for maksimalstøy kan hevast med 5 db, til 65 db L AImax i gul sone og 75 db L AImax i rød sone. o aktivitet inntil 2 dagar eller kveldar pr uke og mindre enn skot pr år: grenseverdien for maksimalstøy kan hevast med 10 db, til 70 db L AImax i gul sone og 80 db L AImax i raud sone. 7

10 4 Berekningsverktøy og digitalt kartgrunnlag 4.1 Milstøy 2.3 Alle berekningane er gjennomført i Milstøy versjon Milstøy er eit berekningsverktøy som er spesialutvikla for å berekne lyd frå militær aktivitet. Berekningsmetoden er basert på rapporten NT ACOU 099, Shooting ranges. Prediction of noise [2]. I berekningane er det nytta 5 meters høgdekoter som grunnlag for terrengmodellen. Frå desse data er det laga eit terrenggrid med oppløysing 5 x 5 m. Alle flateberekningane er gjort med ei oppløysing på om lag 100 x 100 m ruter. 4.2 ArcView/ArcGIS versjon 9.3 Støyutbreiinga er visualisert i kart produsert i ArcView/ArcGIS v Det digitale kartgrunnlaget er FKB data frå Norge Digitalt. Støykotene vil etter kvart bli gjort tilgjengelege for kommunen i Norge Digitalt. 5 Resultat På bakgrunn av retningslinja for støy i arealplanlegging, T-1442, er det gjennomført ei støykartlegging av Høybuktmoen SØF. Det er gjennomført støyberekningar for både tunge og lette våpen i henhold til skytefeltinstruksen og det innmeldte ammunisjonsforbruket. Tala er kvalitetssikra av Lt. Stig Ronny Pedersen frå skytefeltadministrasjonen ved GSV. Feltet er ikkje tidlegare kartlagt etter T Lette våpen Resulterande gul og raud støysone for Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt er vist i vedlegg A, kart 2. T-1442 angir grenseverdiar for lette våpen. Det er gjort ei vurdering av kva som dimensjonerar for gul og raud sone. På Høybuktmoen er dette maksimalt støynivå (enkeltskot). Det vil seie at det er LAI max 60 db som angir konturane for gul sone og LAI max 70 db for raud sone. Støyen frå skytebanane er generelt godt skjerma mot aust av topografien, slik at ein får ein nordsør utbreiing av støyen. Mot nord er det MØR rifle (12.7mm) og AG3 ved bane X som dimensjonerar støyen. Mot sør er det AG3 ved bane R og MG3 ved bane N som dimensjonerar. 5.2 Tunge våpen Av tunge våpen er det særleg M72 (rakett) og handgranat som er dimensjonerande for den lavfrekvente støyutbreiinga (LC 1s). støykotene for desse er vist i vedlegg A, kart 3 og 4. 8

11 Referansar 1. Miljøverndepartementet. (2005). T-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. stoy-i-arealplanlegging.html?id= Anon, Nordtest Method. Shooting ranges. Prediction of noise. NT ACOU nd ed. Approved

12 Vedlegg A. Kart Kart 2: Kartlegging av støy frå lette våpen etter T-1442 Kart 3: Kartlegging av støy frå tunge våpen (M72 (skarp), bane K og handgranat, bane J). II

13 Kart 2. Kartlegging av støy frå lette våpen etter T-1442.

14 Kart 3. Kartlegging av støy frå tunge våpen (M72 (skarp), bane K og handgranat, bane J). IV

15 B. Generelt om lyd og definisjonar Lyd og db Hørbar lyd er små variasjoner i lufttrykket. Det menneskelige øret kan oppfatte trykkvariasjoner over et veldig stort område fra 20 mikro pascal (høreterskelen) til over 100 pascal (smerteterskelen). Forholdet mellom disse to er 5 millioner, og det vil være upraktisk å arbeide med en slik skala. Hørselen responderer nærmest logaritmisk på lyd har en valgt å innføre en logaritmisk skala til beskrivelsen av lydtrykket i forhold til høreterskelen. Denne skalaen kalles db. Det menneskelige øret kan registrere en forskjell på 1 db, mens en forskjell på 3 db er den minste endringen som en kan huske fra gang til gang. En økning på 8-10 db oppleves som en dobling av lydnivået. Til høyre er det vist db-nivåer for forskjellige typiske enkelthendelser. Støy Støy kan beskrives som lyd, som på et gitt tidspunkt og en gitt hendelse er uønsket. Frekvensveiing db A-veiing Lydens innhold kan karakteriseres ved frekvenser dype toner (bass) er lavfrekvent mens lyse toner (diskant) er høyfrekvent. Menneskeøret er mindre følsomt ved lave og meget høye frekvenser. Dette justeres ved at lave og høye frekvensene er dempet (veiet) mer enn mellomregisteret der øret er mer følsomt A-filter C-filter Etterligner ørets følsomhet for frekvenser. De laveste frekvensene som øret ikke oppfatter så godt dempes. Se figur under. C-veiing Etterligner ørets følsomhet ved høye lydnivåer (> 80 db), der de laveste frekvensene dempes mindre enn for A-veiing. Se figur under

16 Lette våpen Våpen med kulediameter opp til og med 20 mm. Tunge våpen Våpen med kulediameter over 20 mm. Ekvivalentnivå Det gjennomsnittlige lydnivået over en tidsperiode. Maksimalnivå Høyeste observerte lydtrykknivå i løpet av en måleperiode. Støysonekart Kart som viser lydutbredelse fra en eller flere støykilder Støykote En linje gjennom punkter med samme lydnivå SEL Sound Exposure Level (lydeksponeringsnivå). Støyskjermer En støyskjerm vil i vesentlig grad bidra til å redusere lydnivået for midlere og høyere frekvenser. Vegetasjon Tett skog mellom kilde og mottaker kan bidra til å redusere støynivået. I beste fall kan en regne med 5-10 dba reduksjon for de mest vanlige støykildene når lyden går gjennom minst 100m tett skog. Hekker, små skogholt og trerekker vil ha liten målbar innflytelse på støynivået. Men de kan likevel i noen grad påvirke menneskets subjektive vurdering av støyforholdene. LAI Lydens styrke i veiekurve A, med tidskonstanten Impuls (35 ms). LADEN A-veid årsekvivalent lydtrykknivå med døgnvekting. Det gis + 5 db for aktivitet i kveldsperioden, (kl.18-22) og +10dB for aktivitet om natta (kl ) DEN = day, evening, night. LCE Lydens styrke med veiekurve C og tidskonstanten slow (1 sek) LCDN C-veid årsekvivalent lydtrykknivå med døgnvekting. Det gis + 10 db for aktivitet om natta (kl ). DN = day, night. VI

17 Forsvarsbygg Futura Forsvarsbygg Futura er et av Norges ledende flerfaglige rådgivermiljøer. Sikre løsninger for fremtiden Forsvarsbygg Futura har ca 60 medarbeidere med høy faglig kompetanse. Nye tider Nye utfordringer Nye løsninger Vi omsatte i 2007 for 76 millioner kroner primært for kunder innen Forsvaret og det offentlige. Vi leverer unik rådgivning innen kjerneområdene: Miljø Beskyttelse og Sikring Juridiske tjenester Forskning og Utvikling Hva gjør oss unike? Vi gjør kunnskap om til fremtid! Vår styrke er evnen til kompetanse- og produktutvikling gjennom vårt eget forsknings- og utviklingsmiljø Unik erfaring og kunnskap fra forsvarssektoren Vi besitter en kompetanse som ikke er tilgjengelig i markedet Vi legger også stor vekt på nær dialog med kunder og samarbeidspartnere Derfor får våre kunder løsninger som gjør det mulig å møte morgendagens utfordringer!

18 Besøksadresse: Grev Wedels plass 5 VIII Postadresse: Sentralbord: Pb 405 Sentrum, 0103 Oslo