RAPPORT. Langeskogen, veitrafikkstøy OPPDRAGSNUMMER RIAKU SWECO NORGE AS. Sweco. repo001.docx

Transkript

1 Langeskogen, veitrafikkstøy OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS MATS ANDREAS GISKE (UTFØRENDE) KJELL OLAV AALMO (KS) repo001.docx Sweco

2

3 Sammendrag Sweco Norge AS er engasjert av Wahl Eiendom Boligutvikling AS for beregninger av støynivå fra veitrafikk (Lden) på uteareal og fasader for 51 rekkehus i Langeskogen, gnr.16, bnr.47, Bergen kommune. Bakgrunnen for oppdraget er at deler av tomten ligger i gul støysone. Denne rapporten er en andregangs revidert utgave og er laget på bakgrunn av nye høyder og plasseringer av boligbygg. Lydnivå ved fasade Støynivå (Lden) overskrider grenseverdi Lden = 55 db ved fasade for flere av de planlagte boligene jf. kommuneplanens arealdel(kpa) angående støy. Bestemmelsen kan tilfredsstilles ved å etablere gjennomgående boenheter der støyfølsomme rom (halvparten av soverom og minimum ett soverom) har vindu mot stille side (støyskjermet side. Byggingsplasseringene gir mulighet for at alle leiligheter kan få en «stille side». Lydforhold på utendørs oppholdsareal Lydnivå (Lden) fra veitrafikkstøy på utendørs oppholdsareal er beregnet til å være over anbefalt grenseverdi i T-1442 for deler av uteoppholdsareal uten skjermingstiltak. Det kan etableres en støyskjerm som vist i denne rapporten med høyde 2 meter over lokale høydekoter. Slik vil en også tilfredsstille alle uteoppholdsareal på bakkeplan. Takterrasser må ha tett rekkverk mot grunn for å gi tilfredsstillende lydnivå på uteplassen. 1 (9) repo001.docx MAG p:\171\ langeskogen vts endring 1 -medgått\08 rapporter\01 rapporter\ langeskogen vts endring 2_a.docx

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Underlag Situasjonsbeskrivelse Metoder og forutsetnigner 4 2 Forskrifter og retningslinjer Teknisk forskrift (TEK10) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Bestemmelser og retningslinjer i kommuneplan for Bergen kommune Utendørs oppholdsarealer for bolig Lydnivå på oppholdsarealer for bolig 6 3 Beregningsmetode Utendørs støynivå 6 4 Resultater Utendørs støynivå 6 5 Konklusjon 9 6 Referanser 9 Vedlegg 1 - Begreper 1 2 (14)

5 1 INNLEDNING Sweco Norge AS er engasjert av Wahl Eiendom Boligutvikling AS for beregninger av støynivå fra veitrafikk (Lden) på uteareal og fasader for 51 rekkehus i Langeskogen, gnr.16, bnr.47, Bergen kommune. Bakgrunnen for oppdraget er at deler av tomten ligger i gul støysone. Denne rapporten er en andregangs revidert utgave og er laget på bakgrunn av nye høyder og plasseringer av boligbygg. Med støynivå menes i denne rapporten A-veid tidsmidlet lydtrykknivå «Day-Evening- Night» (Lden), hvis ikke annet er spesifisert. Lydtrykk i kursiv er forklart i vedlegg UNDERLAG Beregningene er basert på tegninger mottatt per e-post av Ambjørg Reinsnos SITUASJONSBESKRIVELSE Det skal etableres ny boligbebyggelse i form av rekkehus. Området er vist i situasjonsplan i Figur 1. N O R D Figur 1. Situasjonsplan (ikke i målestokk) 3 (9) repo001.docx MAG p:\171\ langeskogen vts endring 1 -medgått\08 rapporter\01 rapporter\ langeskogen vts endring 2_a.docx

6 1.3 METODER OG FORUTSETNIGNER Trafikk Trafikkdata for E39 er hentet fra Nasjonal vegdatabank 1. Fremtidig trafikkmengden er prognosert til år 2034 i henhold til Støyretningslinjen T Veidirektoratet estimerer (basert på statistikk) at trafikken øker med 1,3 % hvert år fra 2013 til Døgnfordeling for veien er forutsatt vei for standard fylkesvei og riksvei 3, med 75 % av trafikk på dag, 15 % kveld og 10 % natt. Andre veier i nærområdet forutsettes å ha så liten trafikk - eller ligge så langt unna - at de ikke bidrar til støynivået. Trafikktall brukt i beregningene er oppsummert i Tabell 1. Vei ÅDT 2013 (kj/døgn) ÅDT 2034 (kj/døgn) Hastighet Km/t Andel tungtrafikk % Fv 287 Øvre Kråkenes Fv 556 Straumeveien Andre forutsetninger Eventuell støyskjerm må være tett og ha en flatevekt på minimum kg/m2 (for eksempel 22 mm kledningsbord) og den må etableres tett mot fundament. Den kan utføres som tre, glass eller i kombinasjon. Dersom det etableres en skjermingsløsning eller kombinasjon med jordvoller o.l. kan vollen synke noe sammen den første tiden etter den er laget. Dette bør tas hensyn til ved etablering av evt. støyvoll. 2 FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER 2.1 TEKNISK FORSKRIFT (TEK10) 4 (14) TEK, plan- og bygningslovens tekniske forskrift, viser til en egen standard NS som angir grenser for tillatelig støy som kommer utenfra og belaster nye boliger innendørs og på uteplasser. NS 8175 vurderer lydforhold i nye boliger etter fire lydklasser, A-D, der lydklasse C angir preakseptert grense i TEK. Støykravene i lydklasse C tilsvarer tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer. Den delen av NS 8175 som omhandler trafikkstøy er samordnet med Støyretningslinjen T-1442/2012. For de aktuelle byggene er disse preaksepterte grensene aktuelle:

7 Høyeste grenseverdi innendørs i oppholdsrom er L pa,24h = 30 db (A-veid tidsmidlet lydtrykknivå over døgnet) Støynivå på utendørs oppholdsareal skal ikke overstige nedre grenseverdi for gul sone i T-1442 i brukstid (Lden = 55 db). 2.2 RETNINGSLINJE FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGING (T- 1442) Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (Støyretningslinjen) T har anbefalte grenser for støynivå på uteplasser og utenfor støyømfintlige rom i nye boliger. Anbefalt støygrenser der veitrafikk er støykilden er vist i Tabell 2. Prognosetidspunktet bør legges år frem i tiden, for ikke å undervurdere støyen. Tabell 1. Anbefalte grenser for veitrafikkstøy ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt er frittfeltverdier. Støykilde Veitrafikk Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk (stue og soverom) Lden = 55 db 2.3 BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER I KOMMUNEPLAN FOR BERGEN KOMMUNE Bergen Kommune har i kommuneplanens arealdel, 2010, vedtatt Bestemmelser og retningslinjer Temaet støy bygger på MD s retningslinje T Eldre kommunedelplaner gjelder fortsatt, men grenseverdier for støy i kommuneplanens bestemmelser gjelder foran de eldre kommunedelplanene. Grenseverdier angående støy fra veitrafikk er her gjort rettslig bindende UTENDØRS OPPHOLDSAREALER FOR BOLIG I arealplanlegging og ved søknad om tiltak skal byggeområder disponeres og nye bygg plasseres slik at det oppnås gode private og felles utearealer. Alle boenheter skal ha tilgang til utendørs oppholdsarealer av tilstrekkelig størrelse og kvalitet i samsvar med følgende areal- og kvalitetskrav. Uteareal sammenlignes med dagens arealkrav fra KPA: Privatareal: For rekkehus gjelder: Minimum 75m 2 pr boenhet 5 (9) repo001.docx MAG p:\171\ langeskogen vts endring 1 -medgått\08 rapporter\01 rapporter\ langeskogen vts endring 2_a.docx

8 Fellesareal (minimumsareal beregnet pr boenhet ved 4 eller flere enheter): For annen type bebyggelse: 50 m LYDNIVÅ PÅ OPPHOLDSAREALER FOR BOLIG Grenseverdier angående lydnivåer i kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer er rettslig bindende: 3 BEREGNINGSMETODE 3.1 UTENDØRS STØYNIVÅ Uteareal ved skoler, barnehager og utendørs oppholdsareal for bolig (se arealkrav over) skal ikke ha lydnivå over Lden = 55 db. I gul støysone (Lden = db for veitrafikk) skal arealplanlegging og søknad om tiltak dokumentere at alle boenheter blir gjennomgående og får lavere lydnivå enn Lden = 55 db på stille side. Stille side skal også være skjermet i forhold til lydnivå fra andre lydkilder. Minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon, og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares. I rød støysone (over Lden = 65 db for vegtrafikk) kan det ikke bygges boliger eller gis tillatelse til nye boliger uten at området samtidig skjermes slik at lydnivået kommer under Lden = 65 db. Det må dokumenteres at luftkvalitet innendørs og på utendørs oppholdsareal blir tilfredsstillende, jf. nasjonale mål for lokal luftkvalitet. Beregningene for utendørs støynivå er gjort etter gjeldende metode 6, med dataprogrammet CadnaA (versjon ). Det beregnet støynivå for uteareal hvorav beregningshøyde er 1,5 m over lokal kotehøyde (tilsvarer ca. ørehøyde til en voksen person) for å dokumentere uteoppholdsareal og effekt av tiltak. 4 RESULTATER 4.1 UTENDØRS STØYNIVÅ Uteareal Beregnet støynivå på sørlig og vestlig del av uteoppholdsareal er over Lden = 55 db uten tiltak, jf Figur 2. 6 (14)

9 Øvre Kråkenes Rv 556 Figur 2. Beregningshøyde for uteareal (vist som «støysoner») er 1,5 m over lokal kotehøyde (tilsvarer ca ørehøyde for en voksen person). Høyeste lydnivå ved fasade er vist, uavhengig av etasje. Det kan etableres en støyskjerm på 2 meters høyde over lokale høydekoter. Da vil en også få tilfredsstillende støynivå på alle uteoppholdsareal på bakkeplan, jf. plassering og utstrekning på støyskjerm i Figur 3. Takterrasser må ha tett rekkverk mot fundament for å gi tilfredsstillende lydnivå på uteplassen. Rekkverk kan også utføres i glass. Østligliggende rekkehus vil ha privat uteareal på vestsiden skjermet av rekkehusene. 7 (9) repo001.docx MAG p:\171\ langeskogen vts endring 1 -medgått\08 rapporter\01 rapporter\ langeskogen vts endring 2_a.docx

10 Støyskjerm Figur 3. Beregning med 2 meter høy støyskjerm(markert med mørkeblått). Beregningshøyde for uteareal (vist som «støysoner») er 1,5 m over lokal kotehøyde (tilsvarer ca ørehøyde for en voksen person). Høyeste lydnivå på fade er vist, uavhengig av etasje. Fasader Beregnet støynivå ved mest utsatte fasader på boligene vil overstige grenseverdi Lden = 55 db, se Figur 2. Følgende punkter vil oppfylle kommeplanbestemmelser: - Gjennomgående boliger med en «stille side» (under Lden = 55 db) - Minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet skal ha vindu mot «stille side» - For oppholdsrom/soverom som kun får vindu mot støyutsatt side, må det være tilfredsstillende ventilering/kjøling. 8 (14)

11 5 KONKLUSJON Lydnivå ved fasade Støynivå (Lden) overskrider grenseverdi Lden = 55 db ved fasade for flere av de planlagte boligene jf. kommuneplanens arealdel(kpa) angående støy. Bestemmelsen kan tilfredsstilles ved gjennomgående boenheter der støyfølsomme rom (halvparten av soverom og minimum ett soverom) har vindu mot stille side (støyskjermet side. Byggingsplasseringene gir mulighet for at alle leiligheter kan få en «stille side». I seinere fase må det vurderes beregning av evt. fasade- og vindustiltak for å tilfredsstille grenseverdi til innendørs døgnmidlet lydtrykknivå for alle leiligheter i hht gjeldende regelverk (TEK10 v/klasse C i NS 8175). Lydforhold på utendørs oppholdsareal Lydnivå (Lden) fra veitrafikkstøy på utendørs oppholdsareal er beregnet til å være over anbefalt grenseverdi i T-1442 for deler av uteoppholdsareal uten skjermingstiltak. Det kan etableres en støyskjerm som vist i denne rapporten med høyde 2 meter over lokale høydekoter. Slik vil en også tilfredsstille alle uteoppholdsareal på bakkeplan. Takterrasser må ha tett rekkverk mot fundament for å gi tilfredsstillende lydnivå på uteplassen. 6 REFERANSER 1 NVDB Nasjonal vegdatabank, Statens vegvesen 2 T-1442: Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling 4 NS 8175 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge, Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010, Bergen Kommune, Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, (9) repo001.docx MAG p:\171\ langeskogen vts endring 1 -medgått\08 rapporter\01 rapporter\ langeskogen vts endring 2_a.docx

12

13 VEDLEGG 1 - BEGREPER BEGREP NOTASJON FORKLARING Døgnmidlet lydtrykknivå Lekv,24t Tidsmidlet lydtrykknivå for en 24-timers periode (døgn). Brukes nesten alltid med A-veiing (jf. veiekurve A), og angis da LA,ekv,døgn eller LA,ekv,24t. A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" Lden (LADEN) A-veid tidsmidlet lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). (Lden er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal Lden beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. Lydklasse (bygninger) Lydklassifisering av bygningstyper etter NS 8175, som definerer 4 klasser A-D slik at klasse A har de strengeste lydkravene og klasse D de svakeste. Kravene i teknisk forskrift (TEK) kan regnes å være oppfylt når grenseverdiene i lydklasse C er oppfylt. Etterklangstid T Angir den tiden (i sekund) som lydtrykknivået bruker på å falle 60 db etter at lydkilde slåes av. Et rom med lite absorpsjon har lang etterklangstid. Etterklangstiden kan variere for ulike frekvenser. 1 (2) repo001.docx MAG p:\171\ langeskogen vts endring 1 -medgått\08 rapporter\01 rapporter\ langeskogen vts endring 2_a.docx

14 BEGREP NOTASJON FORKLARING Maksimalt lydtrykknivå Lmax (LAmax) LAFmax Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. Lmax er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (Impulse, Fast, Slow) som skal brukes og hvilke topper som skal medtas. A-veid maksimalnivå med tidskonstant Fast 125 ms. A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser L5AF Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. Tidskonstant S (Slow) F (Fast) I (Impulse) Peak Standardiserte tidskonstanter (IEC 60651) som kan velges ved måling av lydtrykknivå. Ved konstant lydtrykk vil S, F og I gi samme lydtrykknivå. For kortvarige eller varierende lydforløp gir de fire tidskonstantene forskjellige nivåer. Hvilken konstant som skal brukes er vanligvis angitt i den aktuelle målestandarden. Tidskonstantene har ulik type definisjon, men har grovt sett reaksjonstid på henholdsvis 1000 ms (S), 125 ms (F), 35 ms (I) og 30 µs (Peak). Lydtrykknivå målt med f.eks Fast tidskonstant benevnes LF. Er i tillegg veiefilter-a innkoblet benevnes lydtrykknivået LAF. Tidsmidlet lydtrykknivå Lekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Kan brukes med A-veiing (jf. veiekurve A), og angis da for eksempel LA,ekv,16t (hvis tidsintervallet er 16 timer). 2 (14)