BOLIG+ Nye boligløsninger for eldre og folk flest Husbankens kunnskapingsmøte, 2. desember 2015 Trine Myrvold, forskningssjef NIBR

Transkript

1 BOLIG+ Nye boligløsninger for eldre og folk flest Husbankens kunnskapingsmøte, 2. desember 2015 Trine Myrvold, forskningssjef NIBR Basert på Lene Schmidts NIBR-rapport 2013:19

2 Problemstillinger Hvem er de eldre og hvilke boligønsker og behov har de? Hvilke erfaringer kan høstes fra nye boligløsninger? Hvilke løsninger kan en se for seg? Hva kan kommunene gjøre for å tilrettelegge for boliger til eldre?

3 Data og metode Casestudie av 4 utvalgte boligprosjekter Intervju, befaring, dokumentanalyser Ressursgruppe Arbeidsseminar og litteraturstudier Gjennomgang av erfaringer fra Sverige og Danmark

4 Hvem er de eldre, og hvilke boligønsker/behov har de? Ser her særlig på yngre eldre (ca år) Dagens eldre mer ressurssterke og kravstore Aktiv alderdom Bo hjemme så lenge som mulig Tilpasninger i egen bolig Flytte til mer egnet bolig

5 Er det interesse for nye boligløsninger? (Brevik og Schmidt 2005) 70-80% ønsker å kjøpe hjelp til tyngre husarbeid, vaktmestertjenester o.l % vil betale ekstra for felles oppholdsrom, trimrom mm. Fire av ti har faste planer om bofellesskap med venner, vurderer det eller kunne ønske det Interessen er større enn forventet og større enn tilbudet om slike boløsninger på markedet Vil du bo i eldrekollektiv?, svar: 58% ja, 31%nei, 11% vet ikke (Aftenposten 25. nov.2012) Forbehold om preferanser faktisk etterspørsel

6 Morgendagens omsorg (St. meld ) Skille bolig og tjenester: tjenester etter behov, uavhengig av boløsning Boliger integrert i nærmiljøet mindre institusjonspreg Boliger for eldre: Tradisjonelle egne boliger Omsorgsboliger Sykehjem Trygghetsboliger Nye boløsninger

7 Trygghetsboliger (St. meld. 29) Boliger med smarthusteknologi, resepsjon og hotellservice Vask av bolig og klær, matservering, vaktmester etter behov Tilrettelagt for flere nivåer av tjenester: universell utforming, fellesareal Gi trygghet, fellesskap, praktisk hjelp, aktiviteter, sosialt fellesskap Utsette eller forebygge innleggelse i sykehjem Regjeringen utreder om Husbankens tilskuddsordninger kan tilpasses trygghetsboliger

8 Nye boløsninger for yngre eldre Bofellesskap/kollektiv for eldre Samlokaliserte boliger for eldre eller aldersblandede grupper: Med fellesarealer, service, aktiviteter, etc. Basert på: Kjøp av tjenester (servicemodell), eller Egeninnsats hjelper hverandre (samvirkemodell) Utbyggerstyrt eller egenorganisert prosjekt

9 Hvilke erfaringer kan høstes? Casestudie 4 prosjekter Utbyggerstyrt Servicemodell Løren Torg, Oslo, Selvaag Pluss, Aldersintegrert Samvirkemodell Doyén, Eidsvoll, 50+ DES, Tårnåsen, 50+ Egenorganisert Skyttertunet, Kongsberg 50+

10 Servicemodellen: Selvaag Pluss Løren torg, Oslo, 108 borettslagsboliger med betjent resepsjon og felleslokaler

11 Løren Torg, Selvaag Pluss Aldersintegrert Separate leiligheter, med Fellesarealer, vertskap/resepsjon, lobby, gjesterom, treningsrom, møterom, selskapsrom og kjøkken Serviceavgift for PlussBasis: dekker resepsjon, fellesarealer, organisering av fellesaktiviteter + Tjenester kan kjøpes ekstra 9 Selvaag Pluss prosjekter i Norge: 4 i Oslo, 2 i Stavanger, 1 i Drammen, 1 i Kristiansand, 1 i Bergen

12 Løren Torg med felles gårdsrom

13 Løren torg, felleslokaler Serviceavgift 900kr/mnd ved innflytting i 2008

14 Fellesmiddager og treff. Hjelp fra vertskap eller naboer.

15 Samvirkemodellen, 27 boliger Doyén, med Samvirkemodell, felleslokaler, utbyggerstyrt, Doyèn boliger med felles lokaler, Eidsvoll, Eidsvoll 2010

16

17 Doyén, Eidsvoll To byggetrinn: boliger ( m2) for 50+ Fokus på praktiske løsninger, livsløpsstandard Fellesarealer: Trenings- og velværeavdeling Gjesterom, aktivitetsrom og hobbyrom Lounge, kjøkken og spisestue, bibliotek Aktivitetsgrupper Service og tilleggstjenester Mål: boliger som bidrar til å øke livskvaliteten gjennom vennskap, trygghet, aktiviteter, helse og trivsel Tre Doyén-prosjekter: i Eidsvoll, Drammen og Rælingen

18 Doyén: Egen spa- og treningsavdeling

19 Kornmoenga brl, utbyggerstyrt DES-prosjekt. 18 leiligheter med felles lokaler. Tårnåsen, Oppegård, 2012

20 DES Kornmoenga, Oppegård Kornmoenga: 18 boliger i større område (49 95 m2) Separate leiligheter med felles oppholds-/møterom. Felles leilighet for utleie til beboere Få fellesaktiviteter De eldres boligspareklubb (DES) etablert i 1972: klubber i 21 kommuner over hele landet: Mål: gi eldre mulighet til å ta ansvar for eget liv, i et fellesskap som prioriterer trygghet, tilhørighet og kvalitet Ved omsetning av boligenheter gjelder spesielle regler, - herunder maksimalpriser og forkjøpsrett

21 Felles oppholds/møterom, Kornmoenga, eies av Velforeningen

22 Skyttertunet seniortun, Kongsberg. Egenorganisert, samvirkemodell. 13 boliger og felleshus Blinken,

23 Omtankeboliger Dugnad til felles beste

24 Skyttertunet seniortun, Kongsberg 13 boliger (117 m2) + felleshus og hybel Én gründer fikk med seg fem par, gradvis utvidet til 13 par Samarbeid om alt dugnadspreg, foreløpig ikke kjøp av tjenester Felles middager av og til, felles trimaktiviteter og andre aktiviteter - egenorganisert Bofellesskap - for trygge, aktive nye eldre: «Omtankeboliger»

25 Felleshuset Blinken

26 Stue i egen bolig

27 Viktigste funn på tvers av case Fornøyde beboere, ingen har flytteplaner Friheten og valgmulighetene Trygghet og sosial kontakt viktigst (jvf.dk) Praktisk og mental/emosjonell støtte Felleslokaler og arrangementer knutepunkt for uformell kontakt ( overraskelsesmøter ) Mer fysisk og sosialt aktive Subjektiv opplevelse av bedre helse, bo hjemme lenger Kritikk av lite eldrevennlige bygn.tekn. løsninger

28 Muligheter Eldre som ressurs Potensial for nabohjelp (ikke hjemmehjelp!) Flere muligheter for å være fysisk aktiv Muligheter for hjelp og sosial kontakt også ved sviktende helse Betydningen av å være sosialt aktiv

29 Utfordringer i konseptet Hvordan inkludere nye beboere og sikre konseptet? Samvirkemodellen, avhengig av ildsjeler/ katalysator Hvordan få inn nye/yngre bærekraftig på sikt? Lite kunnskap - mulige motforestillinger: Bare for de rike eller ressurssterke? Konflikter? Bli invadert av naboen?

30 Hvilke løsninger kan en se for seg? Større behov for nye boligløsninger enn det som i dag er tilbudt på markedet Behov for større variasjon, service- og samvirkemodeller, for eldre eller for folk flest Boliger må ligge sentralt, gjerne nær tjenester, kulturtilbud, mv

31 Kommunens handlingsrom Tomtepolitikken: Aktiv tomtepolitikk kommunene etterlyser statlig støtte Selge tomter på vilkår Rettet salg av tomter til spesielle brukergrupper, eks. DES-klubber, boligbyggelag/seniorbofellesskap (eks. Lillestrøm) Kommunen som reguleringsmyndighet: Krav til livsløpsstandard i reguleringsbestemmelser, eks. Trondheim Områdeutvikling krav til eldresenter osv. på lik linje med krav til skoler/barnehager Eldrevennlig områdeplanlegging Healthy cities ; Aging in place

32 Kommunens handlingsrom Bruk av utbyggingsavtaler Antall boliger, største/minste boligstørrelse, krav til bygningers utforming, kommunal forkjøpsrett av boliger til markedspris Boligbyggeprogram som inkluderer alle grupper: Fra boligsosiale handlingsplaner til boligbyggeprogram. I dag: boliger for yngre eldre et ikke-tema Involvere helse- og sosialforvaltningen i boligplanlegging og utbygging

33 Kommunens gevinster ved nye boligløsninger Samlokalisering effektivisering av tjenestetilbudet Utsette behov for hjelp? Aktive eldre bedre helse redusert behov for off. tjenester, omsorgsboliger/sykehjem? Ja, ifølge beboerne Uvisst ikke vitenskapelig bevist Bolig og folkehelse som forskningsfelt

34 Erfaringer fra Danmark Ca 300 seniorbofellesskap: Et eksperiment som har lykkes Tilrettelagt bolig, trygghet og økt livskvalitet Trygghet for de pårørende Hjelp med småtjenester, men ikke hjemmehjelp Større kommunalt handlingsrom Aktiv tomtepolitikk: Kommunene sitter på tomtereserver Tomter regulert til bofellesskap «Rettet salg» til under markedspris Reguleringsplaner (detalj) utvikles av kommunen

35 Kommuner støtter etablering av bofellesskap, regulerer tomter. Roskilde. Foto: Munkesøgård, Roskilde Kommuner gir råd og veiledning eks. Roskilde:

36 Erfaringer fra Sverige Flere kollektivhus for eldre og folk flest, større mangfold av boligløsninger Krav om å bygge kollektivhus i regi av boligbyggelag, egen kollektivhuskø Trygghetsboliger boliger med felleslokaler og velferdsteknologi Linköpingmodellen helse- og sosialforvaltningen aktiv i boligplanlegging Normalisering av eldres boliger Sambruk av lokaler

37 Kollektivhuset Sjöfarten, Stockholm leiligheter, felles spiserom, stue osv.

38 Det här servicehuset er bra. Här kör de inte bare ut döda människor, Här kör de inn nyfödda också. Stolplyckan, Linköping.