Vi skal si noe om: Snåsa kommune Planverk Hva har vi gjort Boligmarkedet Veien videre

Transkript

1

2

3 Vi skal si noe om: Snåsa kommune Planverk Hva har vi gjort Boligmarkedet Veien videre

4 Snåsa: 2154 innbyggere 2340 km2 Oversiktlig kommune med store avstander 2- språklig: Sør-samisk og norsk

5 Kommunale tjenester samlokalisert i 2 bygninger: Kommunehuset Sykeheimen / Familiesentralen Alle tjenester innen 300 meter Kort veg mellom tjenestene Oversiktlig Lett å ta kontakt

6

7

8 Kommunale planer: Boligsosial handlingsplan Plan for bosetting i kommunal regi Rehabiliteringsplan Strategiplan for Velferdsteknologi Interkommunal velferdsteknologiplan med Steinkjer, Verran og Inderøy

9 SNÅASEN TJIELTE SNÅSA KOMMUNE Foto: Olgeir Haug PLAN FOR REHABILITERING "Viehkehth jijtjemem viehkiehtidh" Hjælp meig å hjælp meig sjøl

10 Strategi på samfunnsnivå: Fokus på tilrettelegging av omgivelsene for fysisk og sosial aktivitet hos alle aldersgrupper og alle funksjonsnivå Skape treffpunkter som innbyr til samspill mellom mennesker på tvers av alder og funksjonsnivå f.eks. - Tilrettelagt badeplasser og fiskeplasser - Tilrettelagt turløyper og arbeider med aktivitetspark - Plan for benkeplassering i kommunen - «rullatoravstand» mellom benkene langs gangfelt - benk på toppen av alle bakker

11 Strategi på individnivå: Fokus flyttes fra pleiekultur til mestringskultur med kunnskap om trening og tilrettelegging Eks. Bygge opp kompetanse om tilrettelegging og trening nærmest bruker alle hjemmehjelper har fått opplæring som hjemmetrener Veiledning om «hjelpefella» «Hva er viktig for deg?»

12 Boligrådgivingsgruppa: Består av : Kontaktperson for Husbanken - Økonomisjef/NAV Ergoterapeut funksjonsvurdering og UU Ingeniør teknisk vurdering Driftsleder uteseksjonen teknisk vurdering Møter etter behov og sakstilgang

13 Henviser til ergoterapeut Alle tjenesteytere har ansvar for informere om tilrettelegging av bolig og henvise videre hvis behov Rutiner boligrådgiving Snåsning Samhandlingsarenaer: Brukers bolig Boligrådgivning: Snåsning med lite funksjonell bolig og funksjonsnedsettelse Ergoterapeut Husbanken kontaktperson Ingeniør Driftsleder uteseksjonen Mottar informasjon og veiledning om tilrettelegging og tilskuddsordninger Tar kontakt med kommunen for å få veiledning Mottar henvisning Søker om tilskudd Mottar søknad om tilskudd Kartlegging sammen med bruker: -funksjon hos bruker Vurdere bolig og uteområdet - funksjonalitet - teknisk tilstand saksfremlegg Vedtak om tilskudd Hjemmetjenestene Fastlegene Fysioterapeutene Servicekontor Hjelpemiddelsentralen Aktuelt med tilskudd i stedet for rampe/heis? Adm. behandling Fatter vedtak om tilskudd

14

15

16 Velferdsteknologi - mestringsteknologi: fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren.

17 Folkehelse og friskliv

18 Hverdagsrehabilitering: Starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter for deg nå? Det som er viktig å mestre i hverdagen: -å stelle seg selv, lage mat, gå på butikken, leke med barnebarn, hogge ved eller gå på kafe. Innsatsen er tverrfaglig: fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier Hjemmehjelpa blir hjemmetrener. -en intensiv innsats i oppstarten, gradvis mindre bistand når funksjon bedres. Den enkeltes hverdagsmestring vektlegges.

19 Mestring gir muligheter

20

21 Tilrettelegging av boliger : Alle ønsker å bo hjemme hele livet, - få ønsker å bo på sykeheim, hvis de kan unngå det. Er din bolig funksjonell? Hvis man som åring tar en vurdering av egen bolig; - kan gjøre nødvendige utbedringer selv - bedre økonomi - trygghet om egen fremtidig bosituasjon Å bygge om huset sitt når funksjonsfall har oppstått, er en svært belastende situasjon, - de fleste velger omsorgsbolig. Med en funksjonell bolig er muligheten stor for å bo i hjemmet sitt livet ut.

22 Tilrettelegging av boliger : Renovering av boliger er stor-industri. Det pusses opp, males og snekres. Men; - - Har man fokus på funksjon? - Får vi flere funksjonelle boliger? Bygger vi for nåtiden eller fremtiden

23 Tilrettelegging av boliger : Hvis 5 innbyggere hvert år tilrettelegger boligen sin, vil det over 10 år bli 50 tilrettelagte boliger. - dvs. at personer kan bo i egen bolig livet ut

24 Hva har vi gjort: kampanje: bygg smart * Fagkvelder invitert håndverkere og innbyggerne til 2 fagkvelder med tema ny plan og bygningslov - Fokus også på universell utforming Lokalavisa Snåsningen artikler og hjemme hos reportasjer Informasjonskvelder pensjonistlag, saniteten, demenskveld osv. Kompetanseheving hos hjemmetjenestene Utarbeidet nytt Kartleggingsskjema basert på Iplos Utarbeidet en enkel boligkartlegging

25

26

27

28 Tilrettelegging av boliger - Universell utforming Funksjonell bolig er forutsetning for å kunne bo hjemme så lenge man selv ønsker.

29 Hva har vi gjort: Holdninger til å planlegge egen alderdom - Hvordan tenker du deg at din alderdom skal være? Hvor funksjonell er din bolig? Har du vurdert hva du ev. må utbedre? Når har du tenkt å gjøre noe med det?

30 Hva har vi gjort: Brukerundersøkelse barn og unge Intervjuet foreldrene til barn og unge år med funksjonsnedsettelser 2016/17 Kartlagt behov for: Bolig Arbeid/dagtilbud/utdanning Generelt om fremtidig bistandsbehov Planlegger å fortsette med å intervjue foreldre når barnet blir 12 år

31 Mange bekker små - gir ei stor Å

32 Gevinst..? Med tilrettelagte bolig vil jeg: frihet og trygghet for den enkelte - Kunne bo hjemme så lenge jeg selv vil og kan Kunne ta i bruk teknologi som kan hjelpe meg i hverdagen Klarer selv det meste av de daglige gjøremål Trenger mindre bistand for å klare meg selv Lettere for hjemmetjenestene å gi bistand Bedre arbeidsforhold for hjemmetjenesten Mindre kostnad for kommunen?

33 Boligmarkedet på Snåsa Tradisjonelle husstander i forbindelse med gårder og eneboliger i byggefelt spredt over hele bygda. Det bygges få nye hus, de fleste bygger om eller ut eksisterende bolig. Boligmarkedet er «varmt» sentrale hus selges raskt. Slik har det vært i lengre tid. Økt behov for sentrumsnære boliger.

34 Kommunale omsorgsboliger: 40?? med varierende grad av bistandsmuligheter Snåsa mottakskommune for flyktninger Økt behov for sentrumsnære kommunale boliger - Byggeprosjekt som har vært tilskuddsberettiget: 12 boliger i kommunal regi 12 boliger av private med kommunal tildelingsrett

35 Eldre hjemmeboende Behovet for funksjonelle boliger er satt på dagsorden Husbankens funksjonsattest for boliger er brukt mye Etterspørsel etter funksjonelle sentrumsnære boliger har økt Private aktører er kommet «på banen»: Meiritomta - 24 mindre leiligheter Boligstiftelse 19 solgt på kort tid «Landbruksbygget» under renovering utførelse og omfang ennå usikkert, 2 leiligheter klar i januar 2018

36 Hva vil vi gjøre videre? Fortsette med det vi allerede gjør - Boligveiledning - prosess som må gå over tid.. - Arbeide videre med å øke kunnskap og bevissthet - Holdningsendring hos innbyggerne til å planlegge sin alderdom Øke kunnskap hos lokale entreprenører dialog Prosjekt «habilitering og rehabilitering» Rullere kommunal rehabiliteringsplan evaluere gamle tiltak og sette i gang nye Demensvennlig lokalsamfunn Trafikksikker kommune

37 Snåsa kommune 3.0 i framtida Kommune 1.0 -frem til 1970 Kommune ? Kommune 3.0 I framtida - Kommune er En myndighet En organisasjon Et lokalsamfunn Kommunen møter innbyggerne som undersåtter kunder Ressurssterke, aktive innbyggere Politikernes oppgave er Å avgjøre enkeltsaker Å styre organisasjonen Å lede lokalsamfunnet

38 Det er mange måter å være ressurssterk og aktiv på: Aktiv i eget liv Aktiv i egen familie Aktiv i egen skole - arbeidsplass Aktiv i eget nærmiljø Aktiv i lokalsamfunnet Aktiv i kommunens ledelse

39