#Enhverdagibilder 24 Instagram inntar hverdagen. Svakt resultat fra SiT 07 Portrett: Tony Sylvester 32

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 12. MARS - 9. APRIL 2013 #Enhverdagibilder 24 Instagram inntar hverdagen Svakt resultat fra SiT 07 Portrett: Tony Sylvester 32

2 2 INNHOLD Nettlause søvner Dette med eksistens har lenge plaga tenåringane og filosofane. Såleis er me heldige som er fødde inn i denne tidsalderen, som har eit greitt svar på det heile: Eg twitrar, altså er eg. Aktualiteten denne gongen handlar om moderne biletetenester. Studentar flest har stor sans for denne nye sosialiteten. Me særingane har lenge stått imot. Sjølv fekk eg ikkje Facebook før knapt to år sidan. Ville eg veta kva folk styrte med, tok eg berre turen innom naboen og drakk kaffi. No er naboen for oppteken med å instagramme fersk bakst til at ho har tid til meg lenger. Det for seint å stengje buret når fuglen har forsvunne, sa. Litt vemodig er det nok, men sosiale media er her for å bli. Nordmenn flest elskar det, fordi det gjev vårt sjenerte folkeslag høve til å verke sosiale og utåtvende. Det er noko utruleg ved at ein kan sitje i Noreg og halde ein livande prat med ein ukrainsk biologistudent. Facebook og andre knyter folk saman på måtar som FN berre kunne drøymt om. Visste du for resten at Under Dusken er på Twitter (@ UnderDusken) og Facebook? Det vil nok ta litt tid før me blir heilt vande med denne nye, sosiale kvardagen. Alltid på nett, men gjer det med vett, som det heitte i barneskolen. Det manglar ikkje på åtvaringar om kva me ikkje bør putte på Facebook eller Instagram. Somme postar bilete på fylla, og somme postar Nickelback-videoar. Og du har ingen garantiar for at slikt nokon sinne blir gløymt, sidan ting blir arkivert og kopiert over heile fjøla. Kanskje løyser problemet på seg sjølv. Nett no ser eg at dei fleste på Facebook skriv om kva dei har ete eller kor mykje dei har trent. Ingen syner dei svake sidene, til dømes den store ostekaka frå fredag. Det me ikkje likar, talar me ikkje om, akkurat slik det var før. Nokon burde twitre om dette. leder 08 Digital eksamen på vei? Ny rapport viser hvordan NTNU kan gjennomføre eksamen på pc. 03 Nyhetskommentar: Kvinners stemmerett 05 Siden sist 07 Nyhet: Beskjedent overskudd i SiT 08 Nyhet: Digitalisering av eksamen 10 Nyhet: HiST satser på undervisning 11 Nyhet: Byggstudenter vant pris for hytte 12 Forskning: Regjeringen satser på unge forskere 13 Forskning: Samler inn penger til ME-forskning 14 Internasjonalt: Danmark strammer inn studiestøtten 16 Dagsorden: Hvor skadelig er dopinganklager i idretten? 20 Debatt 21 6 på Campus 22 Kronikk 24 Helse og seksualitet 26 Aktualitet: Bildedelingstjenester 32 Portrett: Tony Sylvester 36 Småreportasje: Rocky Horror Picture Show 38 Sidespor: På gjensnødde skispor 39 Anslag 40 Kulturkommentar: Myten om likestilling 41 Kulturprofil: Ida Jenshus 42 Kultur: Nysatsning for Kakao musikk 43 Kultur: Plikter og rettigheter 43 Kultur: Ny leder for Samfundet 44 Kultur: Minimalen kortfilmfestival 46 Kulturtegn: Kulturens subtile klasseskiller 49 Anmeldelser 52 Kulturkalenderen 53 Kalendernyhet: Debatt om bistand Singsakerbakken 2E, 7030 Trondheim Tlf: E-post: ud@underdusken.no annonse@underdusken.no Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Emil Henry Flakk tlf: GJENGSJEF Benedicte Midthaug Torsvik tlf: NESTLEDER Anniken Strandskogen Hofgaard tlf: NYHETSREDAKTØR Marie Sigstad tlf: REPORTASJEREDAKTØR Line Brox tlf: KULTURREDAKTØR Kristoffer Myklebust Svendsen tlf: GRAFISK ANSVARLIG Joakim C. Stoltz tlf: FOTOREDAKTØR Anette Morvik Robberstad tlf: SALGSKOORDINATOR Kristin Mürer Stemland tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Ida Annie Lyche tlf: ØKONOMI- og distribusjons ansvarlig Erland Årstøl tlf: ILLUSTRASJONSSJEF Simen August Askeland tlf: JOURNALISTER Weronica Heggvik, Marianne Rotihaug, Vilde Sødem-Karlsen, Johannes Jakobsen, Kyrre Sandve Ryeng, Egil Lillehaug, Heidi Elisabeth Larsen, Synne Lerhol, Hege Sjøvik, Fredrik Schjefstad, Amund Rolfsen, Andrew Mukuria, Emil Øversveen, Emil Henry Flakk, Ida Lyche, Sarai Folkestad Ida Johanne Jønsberg, Marte Ingebrigtsen, Kristian Auran, Silje Vollan og Helene Mariussen. FOTOGRAFER Adrian Nielsen, Kristine Kolstad, Eivind Sandodden Kise, Mads Oftedal Schwencke, Tora Alexandersen, Silje Krager, Helene Mariussen, Ida Kristine Holm og César Mondragón. ILLUSTRATØRER Simen August Askeland, Kristoffer Wigen, Mari Synnøve Opheim Gjertsen, Kanutte Torsteinsdottir Næss, Ida Lise Letnes og Håvard Karlsen. GRAFISKE MEDARBEIDERE Kristina Jakobsen (Nyhet), Peter Andreas Voigt (Reportasje) og Sandra Larsson (Kultur) ANNONSE OG MARKEDSFØRING Nadan Dervoz, Kristin Holseth, Stine Høiby, Synne Marie Sollie, Kristina Kleppestø, Kristin Ødegaard og Kristin Mürer Stemland KORREKTUR Markus Tobiassen, Line Hammeren, Bjørn Grimsmo, Krista Lien Indrehus og Anders Havdal Tangenes OMSLAG Helene Mariussen og Tora Alexandersen I could let these dream killers kill my self-esteem, or use my arrogance as the steam to power my dreams Kanye West f facebook.com/underdusken twitter.com/underdusken l Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr Sertifikat nr. 1638

3 Nyhet 3 Illustrasjon: Ida Lise Letnes Bruk stemmene deres, jenter Norge var det første selvstendige landet i verden som ga kvinner stemmerett, og det er nå 100 år siden kvinner fikk stemmerett på linje med menn. Hvorfor bruker ikke unge kvinner stemmeretten sin i dag? kommentar Weronica Heggvik Journalist Den 8. mars 1910 ble den internasjonale kvinnedagen vedtatt av over 100 kvinner fra 17 land. Da kjempet de i hovedsak om kvinners stemmerett, noe kvinner i Norge fikk på linje med menn i Men til tross for dette var det bare halvparten av kvinner mellom 18 og 21 år som stemte ved forrige valg. Det er synd at jenter ikke bruker retten som kvinner fra det forrige århundre har kjempet for. Vi bør stemme. Ikke bare for å bidra til å gjøre samfunnet bedre, men også for å takke kvinnene som kjempet for retten vi har i dag. Aktivisten Gina Krog gjorde en stor innsats ved å etablere Norsk Kvinnesaksforening i 1884, en forening som siden har kjempet for kvinners Det er forståelig at kvinner som jobber hardt for andre kvinners rettigheter blir skuffet når disse ikke blir brukt. rettigheter. Leder Torild Skard sa tidligere i år til Aftenposten at valgtallene var nedslående. Det er forståelig at kvinner som jobber hardt for andre kvinners rettigheter blir skuffet når rettighetene ikke blir brukt. Skard legger til at dette er et nederlag for skoleverket om ungdommene ikke ser poenget i å stemme. Vi må vise Gina Krog og de andre kvinnene som jobbet for dette at de ikke jobbet forgjeves. Når vi har muligheten til å stemme for å påvirke og bedre samfunnet vi lever i, ligger det et stort ansvar i det å stemme. Hver eneste stemme betyr noe. Hvis vi vil ha de samme rettighetene som menn, må vi bruke rettighetene vi allerede har. Stemmeretten er noe av det viktigste vi har, og vi bruker stemmene våre til viktige avgjørelser om blant annet hvor vi jobber, hvor vi bor og hvordan vi lever. Hadde ikke vi kvinner hatt stemmerett, hadde valget om blant annet abort, jobbmuligheter og vår levemåte vært opp til menn. Hvem er de beste til å fortelle hva som er best for oss? Jo, det er oss selv. Vi må stemme for å få politikerne til å forstå hva vi vil, og vi må stemme hvis vi vil gjøre en forskjell i hverdagen. Kvinnedagen feires her i Trondheim hvert eneste år, men i år markeres i tillegg hundreårsdagen for kvinners stemmerett. Siden det er valgår i år, er dette et perfekt år for kvinner å feire det faktum at stemmeretten har vært blant oss i 100 år, nettopp ved å stemme. Ta fatt i stemmeseddelen og stem i vei. Dette er viktig for politikken og kvinners skyld. Stemmer du ikke, har du heller ikke rett til å klage.

4 TRONDHEIM STAVANGER DOVRE Fra 49,- OSLO KRISTIANSAND Oslo - Dovre - Trondheim Oslo Olavsgård Gardermoen Hamar Brumundal Moelv Lillehammer Øyer Fåvang Ringebu Vinstra Kvam Otta Dovre Dombås Oppdal Berkåk Lundamo Melhus Klett Heimdal/Tiller Trondheim Oslo - Kristiansand - Stavanger Oslo Sjølyst Lysaker Høvik Drammen Fokserød Torp lufthavn Skjelsvik Kragerø Risør Fiansvingen Arendal Grimstad Lillesand Dyreparken Håneskrysset Bjørndalssletta Kristiansand Søgne Mandal Vigeland Lyngdal Kvinesdal Flekkefjord Moi Egersund Vikeså Ålgård Kongeparken Sandnes Stavanger Fast holdeplass fra Oslo Fast holdeplass mot Oslo Gratis trådløst internett og strøm ombord God benplass og justerbare seter Alternative seteløsninger WC og 220 volt For bestilling og ruteinformasjon: Mulighet for kjøp av billetter på bussen på de faste holdeplassene med kort/kontant

5 5 Siden SIST: Vil ikke innføre utskriftskvote Under Dusken skrev i forrige nummer at hver student ved NTNU skriver ut i gjennomsnitt 1700 ark i året. Det ble foreslått å innføre en kvoteordning for å begrense overforbruket, slik praksisen er ved de fleste andre universitet og høyskoler i landet. Studenttinget vedtok imidlertid i et møte 27. februar at de er imot en slik utskriftsbegrensning. Eivind Rindal i Studenttinget mener en kvoteordning er unødvendig og at det er nok å fortsette som før, med dobbeltsidig utskrift og informasjon om miljøkonsekvenser. Dette er ikke en så alvorlig utfordring som man vil ha det til, sier han til Dusken.no. Ny leder av Samfundet etter to dramatiske valg UD FOR 75 år siden Krigen mot krigen er et falsum, og obs. den eneste måte til å undgå ufred er å la være å slåss. Hvorfor gav man ikke like godt fredsprisen til den britiske våbenindustri?...under Colbiørnsens innlegg truet lyset med å bli borte for alvor, og på galleri observerte man Trondheim Elektrisitetsverk og frue i rask marsj mot utgangen. Andre boller og ny leder i SiT Ny konsernstyreleder i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) er Lars-Erik Alstad Aas. Han forteller at SiT vil bygge flere studentboliger, i tillegg til at de vil videreføre påbegynte prosjekter. Vi har jobbet en del med kafé-prosjektet Andre Boller. Med dette ønsker vi å heve kvaliteten i kafeene slik at flere benytter tilbudet. Vi jobber også aktivt for å styrke idrettstilbudet i framtiden, sier han til Dusken.no. Alstad Aas har tidligere erfaring fra studentpolitikken, fra Studenttinget og Velferdstinget. Han tar over vervet etter Amund Aarvelta 1. april. Øyvind Lunke er valgt til den nye lederen av Studentersamfundet etter et ekstraordinært ledervalg onsdag 6. mars. Han fikk 154 av 278 stemmer og vant med klar margin. Lunke har tidligere erfaring fra Klubbstyret og UKA-09 og -11. Ved det første ledervalget 20. februar fikk ingen av kandidatene flertall, og ingen ny leder ble valgt. Ingen av kandidatene stilte til gjenvalg, men onsdag kunne man likvel stemme på intet mindre enn fire kandidater. Max Hallqvist var den eneste forhåndspåmeldte kandidaten, men etter hvert ble Øyvind Lunke, Benedicte Midthaug Torsvik og Eivind Rindal foreslått. Nåværende leder Linn Christin Haugen opplevde valget som veldig spennende. Det er gøy å se så stort engasjement og så mange kandidater, selv om det er slitsomt. Om du ser på kveldens valg sammen med det for to uker siden, er det nok det mest dramatiske ledervalget noensinne, sier hun til Dusken.no. Øyvind Lunke tar over ledervervet fra Haugen den 17. mai. 25 år siden Etter denne lille samtalen konkluderer Ruud med at jeg vel ikke ønsker flere nummer av Stopp Innvandringen, noe jeg bekrefter. Så kommenterer han at jeg ringer fra Trondheim: «Dere har vel fått SOS-Rasisme i Trondheim nå? Du vet, det er jo dere som får all publisiteten, dere har jo massemedia på deres side». 10 år siden Flere studenter har ønsket en studentpub, og for styret i SiT kafé og Veldferdstinget var det enstemmig aksept for forslaget da muligheten dukket opp. I desember i fjor ble de kontaktet av SiT Eiendom med tilbud om å benytte lokalene i Lucasbygget på Nedre Singsaker. Arbeidstittelen er «Kafé Lucas», og målet er å være klare til utesesongen i mai, sier administrerende direktør Kjell Erik Ronæss i SiT kafe. Foto: Silje Krager

6

7 7 Store tap grunna Akademika Bøker på campus gav SiT eit tap tilsvarande tre budsjett for psykososial helse. Studere fransk i Frankrike? Bli fransklærer eller oversetter? Årsstudium i fransk i Caen - gir undervisningskompetanse i fransk. Søknadsfrist: 15. april 2013 Årsstudium i oversettelse i Paris - krever minimum bachelor i fransk. Søknadsfrist: 2. mai 2013 Begge kursene gir 60 studiepoeng og er godkjent av Lånekassen. STUDENTVELFERD Tekst: FOTO: Emil Flakk emilhenry@underdusken.no Christina Undrum Andersen (arkiv) Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) fekk eit årsresultat på knappe 5.3 millionar kroner for Omsetninga var på 408 millionar kroner. Administrerande direktør Knut Solberg i SiT meiner at resultatet i stort monn kjem av tapa til Akademika, som samskipnaden eig 40 prosent av. Bokhandlarkjeden har gjeve eit tap på 21 millionar kroner, dertil kjem 5 millionar i form av nedskriving av «goodwill». Solberg vektlegg at det elles har vore eit godt år for SiT. Tapet har ikkje gått utover normal drift. Det har vore mykje aktivitet, og mellom anna reisebyrået Via Egencia har gått særs bra, seier han. Vil prioritere andre ting enn bøker Pensumbøker finst mange andre stader i dag, medan mange av tilboda til SiT er unike, seier leiar Alexandra Løvland for Velferdstinget. Ho trekkjer fram det psykososiale helsetilbodet til SiT. Det er ikkje sannsynleg at nokon vil drive lågterskeltilbod for studentar utanom dei, seier ho. Det psykososiale helsetilbodet til studentane har tidlegare slite med lang kø. Velferdstinget auka løyvinga frå kroner til kroner for 2013, som inkluderer ein 100 prosent psykologstilling. Løvland vedgår at tapet frå Akademika tilsvarar tre-fire slike løyvingar. SiT opplever stadig auke i folk som nyttar det psykososiale helsetilbodet. Om ventelista er lang, forsvinn hovudfunksjonen. Poenget er å hjelpe studentane så fort som mogleg, slik at dei til dømes kan rekkje å stå til eksamen, seier ho. Ventar på bot og betring Løvland meiner at eit lågt overskot ikkje nødvendigvis er problematisk. Det er positivt og syner måtehald frå SiT. Det er ikkje meininga at dei skal gå massivt i overskot. Målet er å få til mest og best mogleg studentvelferd i Trondheim, seier ho. Ho er klår over tapet til Akademika, men vektlegg at fleire grep har vorte gjort. Bokkjeden har mellom anna sparka 25 tilsette, mange av dei i Trondheim. Eg har tillit til at dei gjer det rette, og det vil ta litt tid før me ser eventuelle forbetringar. Skulle det likevel ikkje bli betre, må SiT vurdere å trekkje seg ut, seier ho. Går ikkje utover bustadbygging SiT har i stor grad ansvaret for bygging av studentbustader. Ei undersøking frå 2012 syner at SiT hadde ein dekningsgrad på 14,89 prosent, som er eit stykke unna målet på 20 prosent. Solberg vektlegg at det er skilnad på drift av studentvelferden og bustadsbygging. Dette kjem ikkje til å gå utover bygging av nye bustader. Dette er ein separat rekneskap og går utanom driftoverskotet til SiT, seier han. UD

8 8 N TOPPSAK Baner vei for digital eksamen Nylig fikk NTNU en rapport om mulighetene for en digitalisering av eksamen. BI har allerede startet med en slik prosess, og nå kan det se ut til at andre studiesteder følger etter. Tid for modernisering: Prorektor for utdanning og læringskvalitet Berit Kjeldstad ved NTNU håper at studentene skal kunne ta med sine egne pc-er på eksamen i framtiden. EKSAMEN Tekst: FOTO: Kyrre Sandve Ryeng kyrryen@underdusken.no Adrian Nielsen I rapporten fra en prosjektgruppe ledet av Fundator AS foreslås det tre måter å digitalisere eksamen på. Den første går ut på at man skriver eksamenen på pc før man printer den ut og leverer den på papir. Det andre alternativet går ut på at man får utdelt oppgaven på papir mens man leverer den digitalt, mens den tredje løsningen baserer seg på at både utlevering av oppgave, innlevering av besvarelse og sensur foregår digitalt. Nærmer seg digitalisering Prorektor for utdanning og læringskvalitet Berit Kjeldstad ved NTNU påpeker at hun foretrekker det siste alternativet. Målet er en fullstendig digitalisering, men det er en lang vei dit, sier hun. Tidligere har universitetet hatt suksess med tilrettelagt eksamen hvor man skriver på pc, printer ut besvarelsen og leverer den på papir. Dette karakteriserer vi som digital eksamen i sin simpleste form. I dag omfatter dette om lag 90 studenter, men det er det eneste vi har kapasitet til nå, sier hun. Kjeldstad innrømmer at det å tyde studentenes håndskrift kan være en stor utfordring når en sensor skal lese en besvarelse. Sett fra mitt ståsted er pc et framskritt som skriveredskap, men det er dyrt, sier hun. Prosessen vil ta tid Før en digitalisering kan bli igangsatt, må universitetet finne ut av om det skal utvikles en egen programvare som blokkerer lagret innhold på pc-en på eksamen, eller om man skal tillate hjelpemidler. Kjeldstad viser til at det ikke er noe engasjement fra myndighetenes side om en nasjonal løsning i dag, og hun spår at dette vil forsinke NTNUs prosess. Nå etterlyser hun fagmiljø som vil ta del i prosessen. Jeg tror ikke vi vil få en fullstendig digitalisering før om tidligst fem år, sier hun. I rapporten står det at BI har planer Høyere utdanningsinstitusjoner kan ikke tro at papireksamen er framtiden. Gina Helstad Leder for Studentparlamentet om å bruke om lag 40 til 50 millioner kroner på å digitalisere eksamen. Kjeldstad forklarer at NTNU ikke har en spesiell kontakt med BI angående digitaliseringen, men at universitetet ønsker å lære av erfaringene som blir gjort. Den mest framtidsrettede løsningen er at studentene tar med seg sitt eget utstyr, men det er mye som må utredes før vi kan få det på plass, sier hun. Prisen er ikke alt Kjeldstad påpeker at utviklingskostnadene ved digitalisering vil koste mer enn å avholde eksamen slik man gjør i dag, men at utgiftene vil jevnes ut til slutt. Samtidig mener hun det er viktig å ta hensyn til at mange studenter bruker pc som arbeidsredskap til daglig i studiet. Vi skal ikke bare tenke på kostnadene, men også på at eksamen skal være mest mulig lik de arbeidsformene som studentene vanligvis bruker, sier hun. Ifølge Kjeldstad ligger noe av utfordringen i at NTNU har flere studenter enn mange andre

9 9 Lagt fram: Rapporten belyser kompleksiteten ved å digitalisere eksamen. Det kan ta fem år før digitaliseringen er gjennomført. kommentar Marie Sigstad Nyhetsredaktør En utrolig lang reise utdanningsinstitusjoner. Hadde det vært snakk om 500 studenter, ville det vært mulig å gjennomføre en digitalisering ganske raskt. Men når vi snakker om blir det vanskeligere, sier hun. Papireksamen er ikke framtiden Leder Gina Helstad for Studentparlamentet ved HiST forteller at de ønsker en utredning om de positive og negative sidene ved en digitalisering av eksamen. Hun mener at en fullstendig digitalisering vil gjøre det enklere å gi tilbakemeldinger, samtidig som man minimerer papirarbeidet med dagens system. Dette foretrekker våre følgere på Facebook 28,4% 33,3% Det brukes pc på samtlige eksamener på både ungdomsskole- og videregående nivå. Høyere utdanningsinstitusjoner kan ikke tro at papireksamen er framtiden, sier hun. Hun viser til at det finnes mange former for digital eksamen, men at det største potensialet ligger i vanlige skoleeksamener. Helstad ser for seg at eksamenene fortsatt skal holdes på høyskolen, men hun innrømmer at enkelte studier ikke har like stor nytte av en digitalisering som andre. Mattefagene har kanskje ikke en så stor nytte av digitalisering, men utover det tror jeg de fleste vil tjene på det. Der man i dag skriver lengre tekster på papir, vil det være naturlig å gå over til digital eksamen, sier hun. Studentene ønsker pc-en velkommen Statsvitenskapsstudent Erik Fløan ved NTNU sier at han ser positivt på en digitalisering av eksamen. Man kan skrive lengre og ryddigere. Personlig får jeg raskt vondt i hånden når jeg skriver med penn, sier han. Han forklarer at han aldri har hatt hjemmeeksamen, og at han ser for seg skoleeksamen med pc som det mest aktuelle alternativet til dagens form. De som sliter med lese- og skrivevansker vil nok ha mest nytte av digital eksamen, sier han. UD Hjemmeeksamen Skoleeksamen med PC Da jeg var ung og gikk på videregående, ble jeg delaktig i en stor omveltning i skolen kalt Kunnskapsløftet. Reformen gikk blant annet ut på å styrke IKT og digital kompetanse i skolen, og hver elev måtte ha egen pc. Til tross for litt oppstartsproblemer har regjeringen klart å reformere IKT i skolen med Kunnskapsløftet. I dag bruker elevene ved samtlige videregående skoler i Norge pc på eksamen. Seks år senere avlegger jeg eksamen ved universitetet, for hånd. En vanlig skoleeksamen uten hjelpemidler, slik som det alltid har vært. Til og med eksamen i informatikkfag er for hånd. Elever som nå går ut fra en videregående skole til et universitet, risikerer mest sannsynlig å ta et skritt tilbake i utviklingen. Grundige undersøkelser viser at pc på eksamen er noe å satse på, det er økonomisk på lang sikt og fullt gjennomførbart med dagens teknologi. Til tross for dette har regjeringen få mål og planer for høyere utdanning og digital utvikling, slik som Berit Kjeldstad ved NTNU også påpeker. Regjeringens manglende vilje til å satse på digitalisering på et høyere nivå stikker kjepper i hjulene for de som vil få fortgang i denne prosessen, i tillegg til at den digitale utviklingen fra videregående skole stagnerer. Høsten 2011 aksjonerte studenter og universiteter over hele landet med kampanjen «Pc på eksamen». Kampanjen viste at flertallet er for en digitalisering, men mens vi snakker varmt om pc-en er det lite som skjer. Regjeringen må ha vilje til også å reformere universitetene. Det er et paradoks at ting skjer veldig fort i teknologiens verden, men når det kommer til digitalisering av eksamen tar det så utrolig lang tid. 38,2% Tradisjonell skoleeksamen for hånd Illustrasjon: Joakim C. Stoltz

10 10 N NYHET 4 millioner til bedre undervisning Studentene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er middels fornøyd med faglærers undervisningsevne. Høgskolen har satt i gang et prosjekt for å bedre situasjonen. SAMARBEID: Rektor Trond Michael Andersen ved HiST og leder Gina Helstad ved Studentparlamentet går sammen for å forbedre undervisningen ved HiST. UNDERVISNING Tekst: FOTO: Vilde Sødem-Karlsen vildsode@underdusken.no Tora Alexandersen Rektor Trond Michael Andersen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har satt i gang et prosjekt som kalles Optimal Læring. Målet er at fagansatte skal få økt undervisningskompetansen sin. Vi håper på å bli ferdig med utforming av prosjektet i løpet av 2013, akkurat nå er det litt uklart hvordan det skal utføres. Vi ønsker å starte opp smått til høsten, men det virkelige startskuddet kommer likevel ikke før i begynnelsen av 2014, forteller han. Under utvikling Kurspakker, seminarer og kurskvelder for de ansatte er bare noe av det som Andersen tenker på. I tillegg til dette har han et ønske om å revolusjonere klasseromsundervisningen. Vi ønsker å bringe inn nye undervisningsformer, og bruker i dag mye tid på et prosjekt som kalles Massive Open Online Courses (MOOCS). Dette er gratis læringsmateriell som er rettet mot studentene, og inneholder blant annet videoer og oppgaver. Kursene utvikles rundt om i verden og er brukt av mange utdanningsinstitusjoner i for eksempel USA, forteller Andersen. Rektoren ved HiST har store ambisjoner for prosjektet, der planen er å endre strukturen i undervisningen. Vi må prøve noe nytt i klasserommet, kanskje vi kan være ambassadører for mer moderne undervisningsmetoder. Det er viktig at Norge henger med i de mer moderne undervisningsformene, mener han. Millionsatsing Andersen ønsker å bruke nærmere fire millioner kroner på Optimal Læring. Ved høgskolen er undervisningen helt grunnleggende. Siden det er vårt satsingsområde, så er vi nødt til å være gode på dette, sier han. Vi er flinke til å utdanne andre, men burde bruke mer tid på våre egne vegne. Trond Michael Andersen Rektor ved HiST Gjennom storsatsingen vil rektoren arbeidet tett sammen med ansatte og studenter ved HiST. Leder Gina Helsad i Studentparlamentet ved HiST synes prosjektet er veldig spennende. Vi har lagt fram et vedtak med fokus på hva vi synes er viktig. Vi ønsker med tiden å satse på at høgskolen skal bli et såkalt Senter for fremragende undervisning, siden undervisningen tross alt er kjernen i hverdagen vår, sier hun. Helstad er redd for at det ofte er forskningen ved mange universiteter og høgskoler som er førsteprioritet. Det er viktig at forskningen ikke overskygger undervisningen, sier hun. Investere i foreleserne Andersen påpeker at det er viktig å merke seg at studentene ikke er misfornøyde med forelesernes faglige dyktighet, men at utdanningssektoren samtidig burde ta kritikk for hvordan denne faglige dyktigheten blir lagt fram for studentene. Vår bransje tilbyr ikke en utviklingsplan for våre ansatte, sånn som veldig mange andre bransjer gjør. Som foreleser ved høgskoler og universiteter i dag kan du jobbe opp i mot 40 år uten å få noe oppfølging eller trening innenfor undervisning, forteller han. Han ønsker at faglærere skal se utvikling hos seg selv, ikke bare sine elever. Vi er flinke til å utdanne andre, men burde bruke mer tid på våre egne vegne. Vi er en av de viktigste sektorene i samfunnet i dag, og det er klart at vi må investere i våre egne, mener han. UD

11 11 UBEHANDLET NYBYGG: Hytta i Selbu har mange miljøvennlige løsninger som juryen satte pris på. En av dem er bruk av tre som ikke er overflatebehandlet. Hyttesuksess for byggstudenter Under byggebransjens årlige galla vant byggstudenter fra NTNU den prestisjetunge prisen «Årets Trebyggeri». LINJEFORENING Tekst: FOTO: Egil Lillehaug egillill@underdusken.no Lars Johnsgård Jensen Bygg- og miljøteknikks linjeforening, Hennes Majestet Aarhønen, stakk av med prisen under byggebransjens årlige feiring, Byggedagene. I tillegg til H. M. Aarhønens trehytte var Hadeland videregående skole og Åmli rådhus nominert. Godsbestyrer Lars Johnsgård Jensen i H. M. Aarhønen er ansvarlig for den daglige driften av hytta. Han har ledet byggingen i Roltdalen i Selbu og er veldig fornøyd med prisen. Det er fint å få respons på at ting vi har gjort er bra. At juryen trekker fram aspekter vi har fokusert på i sin begrunnelse, er morsomt. Det er overraskende at et så lite prosjekt kan vinne mot store prosjekter som er laget av folk med mye mer rutine, sier han. En inspirasjon for andre I juryens begrunnelse står det blant annet at «Prosjektets fokus på miljø og materialbruk viser en fremtidsrettet måte å tenke bygg på generelt, og fritidsboliger spesielt. Prosjektet viser veien fremover. Det fremstår som et forbilde og er et eksempel til inspirasjon for både utbyggere og kommunal forvaltning.». Per Skogstad satt i juryen og roser studentene for hytta. De viste nøysomhet, entusiasme og bruk av materialer fra nærliggende områder som gjorde at de skilte seg ut. Måten de har benyttet løsninger på som allerede finnes er positiv, sier han. Selvbygget miljøhytte Prisen deles ut for å stimulere til mer bygging med tre, som er et miljøvennlig materiale. Jensen forteller at de under byggingen har vært miljøbevisste. Nesten alle materialene er kortreiste, og vi har brukt veldig lite overflatebehandlig av trematerialene. Dessuten har vi minimert trerestene som har blitt til overs ved å lage møbler av dem. Vi har laget store fellesarealer og arealeffektive soveløsninger, slik at mange kan bruke hytta samtidig, sier han. Hytta har byggstudentene selv bygget, kun med hjelp av andre studenter. Arbeidet strekker seg helt tilbake til 2010, da de begynte med planleggingen av prosjektet. Arkitektstudenter har tegnet hytta, og den er prosjektert av studenter på sommerjobb i Multiconsult. Resten har gått på dugnad. Dette gjør at mange er knyttet til den. Det har vært en veldig morsom prosess. Å vinne denne prisen gir en fin slutt, sier Jensen. Til tross for suksessen har ikke alt gått på skinner. Da vi skulle begynne å bygge, regnet veiene bort slik at trailerne med materialer ikke kom fram. Vi måtte utsette byggestarten en uke. Det var så vidt vi rakk å ha den klar til overvintring, sier han. Hundreårsjubileum H. M. Aarhønen feiret hundreårsjubileum i januar. Åpningsfesten for jubileumsuka ble avholdt på åpningen av hytta. Leder Petter Martin Skjeldrum i H.M. Aarhønen er stolt av det nye samlingsstedet. Det er kjempestort at hytta stod klar til hundreårsjubileet. Det er morsomt at dugnadsarbeid gir så gode resultater. Hytta er nå booket de kommende ukene, så det virker som om dette blir en suksess, sier han. Jensen forteller at de lenge har ønsket seg en egen hytte for byggstudenter. Nå har de en som er åpen for alle medlemmer av H.M. Aarhønen, både de som fortsatt er aktive, og de som en gang var det. Vi var misunnelige på Solskinnshytta til Bergstuderendes Forening som de har hatt lenge, og hadde lyst på vår egen. Hytta skal brukes til turer og sosiale arrangementer, og vi håper at den kan hjelpe til å opprettholde det gode miljøet på linja, sier han. Han håper at prisen kan være en inspirasjon for andre studenter. Den kan være en motivasjon for andre som har en slik drøm. Vi har vist at dersom man bruker nettverket sitt og satser, er det mulig. Vi er jo bare vanlige byggstudenter, sier han. UD

12 12 N FORSKNING Lavere terskel for unge forskere Den nye forskningsmeldingen åpner for større muligheter for den yngre generasjonen. FORSKNINGSMELDINGEN Tekst: FOTO: Kjersti Litleskare Marie Sigstad ud@underdusken.no Anette Morvik Robberstad Regjeringen la fram forskningsmeldingen 2013 fredag 8. mars. De ønsker i meldingen å styrke bindeleddet mellom utdanning og forskning. I tillegg vil de gjøre det lettere for unge forskere å få fast stilling gjennom innstegsstillinger. Satsing på unge forskere Pensjonering av mange av dagens professorer er et av problemene regjeringen vil ta tak i. For å få inn flere forskere fra den yngre generasjonen innfører de såkalte innstegsstillinger. Etter fullført doktorgrad vil forskere kunne sitte i en rekrutteringsstilling i en periode på fem til seks år, for så å bli vurdert til en mer langvarig posisjon. Stillingene blir en mellomting mellom fast og midlertidig jobb, hvor forskeren får mulighet til å vise fram at vedkommende er kvalifisert for en fast stilling, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Aftenposten. Leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet mener også at det er viktig å ta tak i stillingsproblemene ved norske utdanningsinstitusjoner, men sier at det ikke nødvendigvis er en fullstendig løsning når det gjelder forskere i midlertidige stillinger. Innstegsstillinger kan være positivt, men hvordan skal man samtidig få mindre bruk av midlertidighet, spør han. Aktuelt problem NTNU stiller seg svært positiv til regjeringens innføring av innstegsstillinger. Prorektor for forskning Kari Melby ved NTNU påpeker at mange av dagens professorer snart vil gå av, og at det da vil være behov for yngre forskere. Vi trenger å rekruttere de unge, talentfulle forskerne som også kan undervise framtidas generasjoner, sier hun. Hun mener at dette er noe hele nasjonen vil trenge, og at handling nå må til. Vi er klare til å bidra for skape de resultatene vi og resten av verden er helt avhengige av, sier hun. Utdanning og forskning knyttes sammen Et sterkere bindeledd mellom forskning og utdanning er et annet tema forskningsmeldingen fokuserer på. Aaslestad mener det er positivt at Jeg er i tvil om hvor forpliktende tiltakene vil bli. Petter Aaslestad Leder i Forskerforbundet regjeringen prioriterer forskningens rolle i utdanningen. Det er positivt at høyere utdanning og forskning settes i sammenheng, sier Aaslestad. Han er likevel skeptisk til hvorvidt ideene beskrevet i forskningsmeldingen faktisk vil bli til konkrete tiltak. Jeg er i tvil om hvor forpliktende tiltakene vil bli, sier han. Leder Simon Utseth Sandvåg i Studenttinget mener også det er positivt at regjeringen legger vekt på å knytte utdanning og forskning tettere sammen. Han påpeker viktigheten av en studentaktiv forskning. Studenter skal ta del i forskningsmiljøet, sier han. For lite konkret I forskningsmeldingen kommer det også fram at regjeringen vil legge opp til tiårige langtidsplaner for forskning. Venstres leder Trine Skei Grande mener det er positivt at regjeringen endelig åpner opp for langtidsplaner, men hun mener at regjeringen kunne vært langt mer konkret på dette området. De rødgrønne har gjennom de siste årene systematisk bygget ned langsiktige ordninger på forskningsområdet. Det være seg nedleggelse av Forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen, opphør av tidfesting av forskningsmålet og brudd på den vedtatte opptrappingsplanen for rekrutteringsstillinger. Det gjør at min tiltro til at de skal levere på langsiktighet i kroner og øre, nå er minimal, sier hun i en pressemelding. Skei Grande er positiv til innstegsstillinger og at forskningsmeldingen inneholder tiltak som gjør studentene mer delaktige i forskningen. Dette er positive momenter, men det er verdt å minne om at også dette er forslag som ble fremmet under behandlingen av den forrige forskningsmeldingen i At regjeringen ikke har tatt initiativ på disse områdene før nå, er for meg en gåte, sier hun. Dusken.no (Arkivfoto)

13 13 STUDENT OG ME-RAMMET: Sondre Munthe-Kaas måtte sette mastergraden på vent på grunn av ME. Nå engasjerer han seg i arbeidet med å samle inn penger til forskningen. ME-forskning på lavbudsjett Leger på Haukeland sykehus har nådd et gjennombrudd i forskningen på kronisk utmattelsessyndrom (ME). Nå samler foreningen Meandyou inn midler slik at forskningen kan fortsette. FORSKNING Tekst: BILDE: Johannes Jakobsen jojak@underdusken.no Eivind Sandodden Kise For noen år tilbake behandlet leger ved kreftavdelingen på Haukeland sykehus en pasient med både ME og kreft. Etter behandlingen fortalte pasienten at symptomene på ME var forsvunnet og N FAKTA OM: Kronisk utmattelsessyndrom (ME) Rundt syke i Norge. Kvinner rammes oftere enn menn. Typiske symptomer er utmattelse, hodepine og smerter i muskler og ledd. Norsk forskning viser at det kan være en autoimmun sykdom. helsen var drastisk forbedret. Legene Olav Mella og Øystein Fluge fant ut at det var medisinen Rituximab som hadde den positive effekten. Denne medisinen brukes til å behandle kreft og autoimmune sykdommer, som lupus og leddgikt. I andre fase av forskningen testet de medisinen på rundt 30 ME-pasienter. Medisinen hadde en positiv effekt på to tredjedeler av deltakerne. Dette er et stort gjennombrudd for forskningen på sykdommen, siden behandling av ME-pasienter aldri har gitt så gode resultater. Knapt budsjett For å bekrefte forskningsresultatene jobber Fluge og Mella nå med fase tre, hvor de skal teste medisinen på 140 ME-pasienter. De økonomiske midlene har imidlertid latt vente på seg. De har mottatt fire millioner fra regjeringen, men mangler fortsatt syv millioner kroner. Budsjettet på elleve millioner er knapt og krever at enkelte må jobbe dugnad. Jeg tror mange ikke er helt klar over hvor hemmet livet til pasienter med ME er. Mange pasienter har en elendig livskvalitet. Det som er mest oppmuntrende er å se at vi faktisk kan snu livene til pasientene, sier Mella til TV2. Samler inn penger Lege Maria Gjerpe har hatt ME over lang tid og deltok som pilotpasient for tredje fase av forskningen. Hun er i dag helt frisk og har nå opprettet foreningen Meandyou for å samle inn penger til kampen mot sykdommen. Foreningen er frivillig drevet og vi har hovedsakelig to mål. Vi ønsker å samle inn midler til forskningen og å informere om sykdommen. Vi mottar støtte gjennom privatdonasjoner og gjennom å engasjere bedrifter. På kort tid har vi samlet inn rundt kroner, sier hun. Gjerpe oppfordrer både syke og friske studenter i Trondheim til å involvere seg i innsamlingen. Dette er en måte å vise samfunnsengasjement på. Folk som er friske må hjelpe de syke. Nå er jeg frisk og derfor hjelper jeg de som er er syke nå. Vi ønsker at studentene skal gjøre det samme. Vi gir penger til forskning, så denne innsamlingen burde være interessant for studenter, sier hun. Umulig å studere En som har engasjert seg er samfunnsøkonomistudenten Sondre Munthe-Kaas. Han ble selv rammet av ME i fjor sommer og måtte sette mastergraden på vent. Han leder nå Trondheimsavdelingen for Meandyou. Han mener det er viktig å få samlet inn pengene så fort som mulig. Vi ønsker å forbedre livene til folk som har en helt forferdelig livskvalitet nå. Sykdommen er så invalidiserende at studier og jobb blir helt eller delvis umulig, selv for oss som er såkalt mildt rammet. Livene våre står på vent, sier han. Samfunnslønnsomt Han ønsker ikke å spekulere i hvorfor den økonomiske støtten fra regjeringen har vært lav, men mener at fra et samfunnsøkonomisk perspektiv har de alt å tjene på å få disse pasientene friske. Hvis resultatene fra fase to reproduseres i fase tre, er forskningen selvfinansierende. Hvis de som i dag er syke i tillegg kommer ut i jobb igjen, forsvinner de ut av Nav-systemet. Det vil staten spare på, det er rett og slett en investering, sier Munthe-Kaas. Meandyou har som mål å samle inn pengene på 90 dager. UD

14 14 INTERNAsjonalt N Studenter spiller utdanningsblues Den rødgrønne regjeringen i Danmark ønsker nå å kutte i utdanningsstøtten for å få studentene raskere ut i arbeidslivet og redusere offentlige utgifter. Danske studenter er bekymret over utviklingen. UTDANNINGSSTØTTE Tekst: FOTO: Peder Moan Hasselknippe pedhassel@underdusken.no Nicky Bonne/PRESSE Gjennomsnittsalderen for en gjennomført kandidat (tilsvarende mastergrad) i Danmark er 29 år. Dette skyldes at danske studenter i snitt starter på studiene sine 2 år etter fullført videregående og at de bruker 6,1 år på å fullføre den 5-årige graden. Det er denne sene gjennomføringen som regjeringen, anført av utdanningsminister Morten Østergaard, vil til livs. Det viktigste i reformen er at de unge skal komme tidligere i gang med og raskere gjennomføre utdannelsen sin. I bytte mot å motta gratis utdanning på høyeste nivå og få verdens mest generøse utdanningsstøtte, ber vi til gjengjeld studentene om å ta større ansvar for framdriften i studiene, sier Østergaard til Danmarks Radio. Sammen med dette skal kutt i Statens Uddannelsesstøtte (SU) redusere utgiftene med to milliarder danske kroner innen Det vesentlige bidraget er at flere blir fortere ferdig, mens resten av pengene sparer vi ved å målrette SU-systemet, sier han. Fare for frivilligheten Som et ledd i dette reduserer myndighetene den maksimalt tillatte forsinkelsen i utdanningsløpet før bortfall av utdanningsstøtte fra tolv til seks måneder. Sosiologistudent Andreas Kjær (23) ved Universitetet i Aalborg er kritisk til tiltakene. Studenter skaper mange verdier og mye nytte for samfunnet under utdanning, og dette virker det som at regjeringen overser. Samtidig er det nok få studenter som utsetter studieløpet sitt for «sjov», sier han. Sosiologistudenten trekker fram blant annet sykdom og svangerskap som forklaringer, samtidig som at han påpeker at enkelte forsinkelser er fordelaktige. Det er også mange som «forsinker» studiene sine for å ha frivillig arbeid, ta ekstra kurs og praksis, som gir kvalifikasjoner som arbeidslivet ser etter. Jeg tror studentene er bevisste på at utdannelse alene er mindre verdt enn utdannelse i interaksjon med samfunnet utenfor universitetsveggene, sier Kjær. Det er antropologistudent Mathias Bruhn Lohmann (23) ved Universitetet i København enig i. Det er sørgelig om reformen reduserer studentenes mulighet til å opparbeide seg kompetanse utenfor studiene. STRAMMER INN: Utdanningsminister Morten Østergaard ber studentene om å ta større ansvar for framtiden i studiene sine. Jeg frykter at studenter vil droppe sabbatsår, praksisopphold og studieprosjekter, fordi man ikke har råd til å miste SU-en, sier han. Sosial segregering Et annet tiltak er at regjeringen skal begrense antall år med SU-utbetaling fra seks til fem år for dem som starter på utdanningen sin etter to år etter fullført videregående skole. Vår vurdering er at mange flere vil starte innenfor to år. De som ikke gjør det må fullføre på normert tid, eller om å søke sluttlån der de vil få støtte som de må betale tilbake etter å ha fullført utdanningen, sier utdanningsminister Østergaard. I tillegg til en reduksjon av støtten til hjemmeboende studenter skal en nedjustering av veksten i SU en stå for halvparten av innsparingen på to milliarder. N FAKTA OM: Statens Uddannelsesstøtte (SU) Tilsvarer Statens Lånekasse i Norge. Utgjorde om lag 19 milliarder danske kroner i Størst andel av bruttonasjonalprodukt i verden. Ønskes redusert med to millarder innen Reformen trer i kraft i perioden 1. juli, 2014, til Kilde: Minestriet for Forskning, Innovation og Videregående Uddannelser

15 15 Regjeringens støttekutt bekymrer Kjær. Jeg frykter at det vil bli vanskeligere for ressurssvake studenter å gjennomføre studiet og at færre samfunnslag vil være representert i den høyt utdannede eliten på sikt. På grunnskole- og videregående nivå har vi allerede en tilsvarende utvikling der ulike sosiale lag har adgang til skoler av forskjellig kvalitet på grunn av penger, sier han. Den danske utdanningsministeren mener at det ikke er noen grunn til å frykte sosial ulikhet. Det er faktisk studentene ved Universitetet i Aalborg som gjennomfører utdanningen sin hurtigst, selv om det er det universitetet hvor flest studenter kommer fra ikke-akademiske hjem. Alle i Danmark skal kunne ta utdannelse, uansett sosial bakgrunn og økonomiske forhold, sier Østergaard. Urolige for virkningene Ettersom både Bruhn Lohmann og Kjær er på sitt siste semester på bachelornivå, blir de ikke påvirket av reformen som trer i kraft til neste år. Likevel er de urolige for virkningene av den. Jeg har både venner og familie som blir rammet av reformen, men min største bekymring er ikke for den enkelte person. Jeg er mer urolig for at samfunnet går i retning av at kompetanse og egenskaper blir et spørsmål om tall og konkurranse, ikke kvalitet, sier Bruhn Lohmann. Han mener at løsningen heller er å åpne opp for at engasjement utenfor studiene skal gi studiepoeng, og samtidig gjøre det lettere å overføre studiepoeng fra et studium til et annet. Jeg tror på et mer praktisk og utadvendt universitetssystem som vil gi studentene kompetanse som i høyere grad passer med behovene i arbeidsmarkedet, sier han. UD

16 16 N DAGSORDEN Dæhlie under granskning Otto Ulseth har gått i bresjen for å forsvare norske langrennsløpere mot SVTs påståtte avsløringer om utstrakt bloddoping på 90-tallet. Har svenskene avslørt baksiden av norsk naivitet? Tekst: Fredrik Schjefstad Illustrasjon: Simen August Askeland Intervju med Otto Ulseth Forfatter, journalist og fotballtrener I programmet «Uppdrag Granskning» fra SVT påstår skaperne at det er flere enn dem som ble avslørt for bloddoping som drev med det. Hvorfor kommer disse påstandene nå? De slår inn åpne dører. Mye av dette er tidligere dokumentert og mange er blitt avslørt. Internasjonalt var det flere som hadde høye blodverdier på 90-tallet og fram til Dette har vært allment kjent og de fleste av disse langrennsløperne er tatt. I den påfølgende debatten var Dæhlies erkerival Vladimir Smirinov ydmyk overfor hans høye blodverdier, selv om han påstår at han ikke har dopet seg med vilje. Ville ikke norske utøvere og du som talsmann vunnet tillit ved å vise den samme ydmykheten? Jeg har ingen formening om Smirre og hans situasjon, men det er helt urimelig at en ærlig person skal være ydmyk. Jeg ser på det som helt meningsløst at man skal akseptere og godta slike påstander. Man kan ikke erklære seg delvis skyldig. Både den norske og svenske langrennsporten har sitt på det rene. Norsk idrett har jo sine svin på skogen, det er klart, men jeg har forøvrig ingen indikasjoner på eller kunnskap om at norsk vinteridrett er eller har vært utsatt for doping i realiteten. Uppdrag Granskning så på det høye blodnivågjennomsnittet hos utøverne, og påstår at norske og svenske utøvere hadde uvanlig høye blodverdier. I debatten var du den mest aktive og forsvarte norske langrennsløpere. Hvorfor er du så skråsikker på at disse ikke var dopet? Fordi alt indikerer at finner, russere, estere og italienere var dopet. Gjennomsnittsverdiene i det norske og det svenske laget var på det samme nivået som de er på i dag. Det er ingen beviser for deres påstander, og dokumentarskaperne trekker kjappe konklusjoner i henhold til de svake kildene de har i grunn. De baserer sine påstander på et hult grunnlag, rett og slett. Er blodtestene fra Dæhlie og co på 90-tallet offentliggjort? Testene er det, men nivået burde også blitt offentliggjort, og da på lagnivå med et snitt på blodverdiene. Da får vi bevist at gjennomsnittsverdien de siste 15 årene ikke har endret seg når det gjelder norske langrennsløpere. Jeg tror derimot ikke at utgivelse av individuelle verdier skal offentliggjøres uten spesiell tillatelse fra dem det gjelder. Det var mange skiløpere som ble tatt for doping på 90-tallet og tidlig tallet internasjonalt. Er norske utøvere fra en bedre moralsk kultur når det gjelder bruken av doping? Historisk sett, når det gjelder norske idrettsutøvere som er tatt for doping, så har de vært trent i utlandet. Jeg kan nesten bekrefte at 100 prosent av norske dopingtatte utøvere trente i utenlandske miljøer. Dette gjelder for eksempel norske syklister i Europa og friidrettsutøvere i USA. Dette forteller ikke at nordmenn har bedre moral enn andre, men holdningen i det norske miljøet er preget av åpenhet og et sterkt anti-doping arbeid. Mye av dette skyldes det norske samfunnets karaktertrekk, og at vi sannsynligvis er mindre korrupte enn andre. Hvordan har utviklingen i anti-dopingarbeidet påvirket idretten i senere tid? I særdeles positiv retning. Idretter som sykling og friidrett er langt renere nå enn noen gang før, det samme gjelder langrenn som var mye verre for 15 til 20 år siden. Det vi ser er at mens blodverdiene hos de norske og svenske langrennsløperne har holdt seg stabilt, er det en betraktelig nedgang i gjennomsnittsverdiene hos andre nasjoner. Er nordmenn ekstra naive overfor sine ikoner, og derfor tilbøyelige til å vende det døve øret til? Nordmenn er generelt sett naive, men det synes jeg er udelt positivt. Vi har en åpenhet i samfunnet som vi skal beholde. Dører er åpne på landsbygda, vi stoler på hverandre og viser tillit. Det er ubetinget positivt og verneverdig. Vi skal ha tiltro til hverandre. Hva tror du er motivet bak den svenske dokumentaren og de påståtte avsløringene? Jeg ser to motiver her. Den ene er at selve kilden, tidligere trener Kari- Pekka Kyrö ved det finske langrennslandslaget, gjerne vil slå tilbake etter den finske dopingskandalen i Det andre er at journalistene gjerne vil profilere seg selv, gjøre seg bemerket og få omtale. Dette har blir gjort på helt gale premisser, på bekostning av andre. UD

17 17

18 18 Debatt Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Ida Annie Lyche på: Frist: onsdag 3. April Digital eksamen Illustrasjon: Simen August Askeland eksamen Martin Fredheim nestleder Studentparlamentet ved HiST Digital eksamen handler om mye mer enn å skrive selve eksamenen på pc. Høyere utdanning må starte å tenke moderne om eksamensgjennomførelse. Pc på eksamen har vært en kampsak for studentpolitikere over hele landet. I fjor lanserte studentdemokratiene på de store universitetene, Studenttinget NTNU inkludert, en kampanje for pc på eksamen. Dette er en viktig sak. Pc på eksamen gjør det enklere for studenter å strukturere teksten sin og legge vekt på faglighet framfor rettskriving og innføring. Manglende satsting på digital eksamen gjør høyere utdanning til en bakstreversk sektor i samfunnet. Både ungdomskolen og videregående skole tar i dag i bruk IKT-baserte læringsplattformer i stor skala. Når disse elevene en gang blir studenter er de ikke lenger vant med å skrive på papir. Dette er heller ikke en arbeidsform som venter studenter når de skal ut i arbeidslivet. Så hvorfor skal vi da tviholde på papirbaserte eksamener i høyere utdanning? Fordelene med digital eksamen er mange. Foruten muligheter for bedre tilrettelegging og enklere eksamensgjennomførelse er potensialet for pengebesparelser fra institusjonenes side absolutt til stede. Universitetet i Århus i Danmark har gjort 90 prosent av sine eksamener digitale. Her har man spart inn 8,6 årsverk og 6,2 millioner danske kroner på overgangen fra papirbasert til heldigital eksamen. Mindre tid i hvert ledd, effektivisering og bedre logistikk får mye av æren. Dette er penger som kunne vært brukt til andre formål, som å heve pedagogisk kompetanse. Digital eksamen er en mer rettferdig vurderingsform enn dagens utbredte papireksamen. Besvarelsene er utseendemessig like, og man reduserer sjansen for at sensor påvirkes av ikke-faglige faktorer som for eksempel slurvete håndskrift. Digitalisering betyr at eksamenen stilles, skrives, leveres, administreres, kommenteres, bedømmes og arkiveres digitalt. Hele prosessen gjøres uten papir, og dette muliggjør en fantastisk effektivisering. Begrunnelse på sensurering av eksamen kan gjøres med noen enkle tastetrykk, og man unngår søknader, forsendelser og papirmølla som er et stort irritasjonsmoment for mange studenter i dag. Institusjonene har også problemer med å etterleve frister og håndtere den omfattende logistikken knyttet til eksamensbegrunnelser og klager. Alt dette kan gjøres enklere med innføring av digital eksamen. Samtidig er det naivt å tro at overgang til digitale eksamensløsninger vil føre til umiddelbar frigjøring av midler til for eksempel undervisning. Pilotprosjekter, infrastruktur og behov for ekstra personale vil i første omgang kreve tid og penger. Flere pilotprosjekter i Norge har imidlertid vist hvordan digitale eksamensløp kan føre til store kostnadskutt. 14. februar vedtok Studentparlamentet ved HiST at vi ønsker en arbeidsgruppe for som skal klargjøre et pilotprosjekt og vurdere mulighetene for innføring av digital eksamen ved HiST. Dette vil gjøre studentenes eksamensgjennomføring bedre. Flere forteller meg at det at vi lever i 2013 ikke er et argument i seg selv. Jeg er uenig og jeg mener høyere utdanning bør komme seg ut av sin umoderne og gammeldagse måte å tenke eksamen på.

19 Menneske må ha noko å vente seg, det lever ikkje utan. Olav Duun ( ) Studentkvitter Under Dusken følger Trondheims studentliv på Twitter. Følg oss på twitter.com/ underdusken 6 på 1. Hvorfor tror du studenter dropper ut? CAMPUS 2. Hvilke personlige egenskaper tror du spiller inn? Når to mennesker kan bli så single, tenk hvor sammen alle vi andre kan bli! #toneaksel Det er når du hører «Jeg er gravid» du håper på at dama di faktisk har vært Marius Svenungen 1. året Maskin Christine Solberg 1. året teknisk kybernetikk Tore Sirevaag 2. året petroliumsfag «Jeg har ikke Facebook-konto, jeg.» - Folk som trenger mer oppmerksomhet enn gjennomsnittlige Facebook-brukere. Det er mye Rette bukseben, stripete sokker, allværsjakke og joggesko som ikke matcher noe. Studerer du #Gløshaugen 1. Det er nok fordi det er veldig mye å gjøre. Det er ganske vanskelige fag. 2. Du blir ikke noe bedre av å ikke klare å stå opp om morgenen, uten at noen ber deg om det. Noen har også bare valgt feil studiet. Florian Saberniak Datateknikk, 1. år 1. Flere blir kanskje overrasket over det høye nivået. Det er vanskelig å vite hva man kommer til. 2. Viljestyrke har mye å si. Det er viktig med tålmodighet, det er lett å gå lei. Eirin Johannessen 2. året biologi 1. Kanskje man har valgt feil. Selv har jeg byttet fra data da jeg merket at det ikke var noe for meg. 2. Det er kanskje bare for vanskelig med siv. ing. Camilla Østervold 2. året fysikk og mattematikk Jeg trodde at kritikk av møtet var et eget punkt. stiller ikke for å vinne. Nei, det viktigste er jo å delta for den fyren. By all means. Take your time. #Ledervalg På plass I m only here for the tweets. at 2 ern aldri er like bra. I anledning kvinnedagen foreslår jeg at vi går inn for å avskaffe ironisk Hvorfor kunne ikke alt dette byggebråket på #Dragvoll blitt gjort om #NTNU 1. Man merker vel at det er feil studie. Kanskje er det for vanskelig. Om man i tillegg mangler motivasjon eller har feil grunner i utgangspunktet blir det nok vanskelig å gjennomføre. 2. Man må kunne stå på og se ting i større perspektiv. I tillegg kreves det at man jobber hardt, klarer å konsentrere seg og ikke minst være 1. Noen mangler motivasjon, for andre er det nok anderledes enn man hadde trodd. Det krever mye jobbing, mange er nok ikke klar over fullt hvor mye. 2. Man må være hardtarbeidende, ha motivasjon og brenne for studiet man har valgt. 1. Noen har kanskje for høye forventninger eller så er de usikre etter vidregående. Mange opplever nok press og ender opp med å velge noe tilfeldig. 2. Jeg tror at de som har klare ambisjoner fra de er små, fortsetter og når målet sitt. Noen føler at de må fullføre det de starter på. Usikkerhet fører ofte til anger.

20 20 M KRONIKK Ja til ulv i norske skoger! Illustrasjon: Simen August Askeland ULVEDEBATTEN Siri Martinsen NOAH-aktivist Marlén Næss Eriksen Leder av NOAH Ulvedebatten raser i Norge, for i år skal Stortinget komme til et nytt ulveforlik. Ulvene selv tas det lite hensyn til i debatten om deres rett til å leve. Ulvedebatten tydeliggjør en holdning som gjennomsyrer samfunnet på mange områder at naturen skal tilrettelegges for menneskelig aktivitet. Når en art som naturlig forekommer i norsk fauna skal utryddes av hensyn til jaktinteresser og kjøttindustri, da ser man en ekstrem versjon av denne holdningen. For det er nettopp det ulvedebatten i dag handler om utryddelse. Rovdyrmotstanderne har gått fra å ønske en svært begrenset og overkontrollert ulvebestand, til åpent å uttrykke et ønske om utrydding. Senterpartiet har uttalt at de ønsker «fri jakt» på ulv, Norges Bondelags primære standpunkt er at det ikke skal forekomme ulv i norsk fauna, og også enkeltpolitikere fra andre partier uttaler at ulv ikke «trengs» i Norge. Norsk Skogeierforbund mener all ulv må fjernes fra norske skoger, basert på argumenter som at ulven skremmer lokalbefolkninger og ødelegger elgjakta. Sist, men ikke minst, nedsatte Miljøverndepartementet et ulvesoneutvalg som forberedelse til ulveforliket. Utvalgets rapport fokuserer på utnyttelse av jaktressurser og konsekvenser for landbruket, og utvalgets flertall foreslår blant annet å innskrenke ulvesonen, regne inn de svensk-norske grenseflokkene i norsk bestandsmål, innføre fellingstillatelse uten søknad utenfor ulvesonen og merke begge alfadyrene i hver flokk med radiosender. Med andre ord deres formål er ikke å verne den truede arten. Hovedargumentet for ulvemotstanderne er altså fortsatt husdyrhold og jaktinteresser; og såkalte menneskelige påkjenninger ved at ulven lever i naturen. Ved å ta en titt på statistikken ser man lett at påstanden om at ulven må utryddes grunnet landbrukshensyn ikke holder mål. I 2010 utgjorde sauer erstattet som tatt av ulv 4,9 prosent av totalt antall sauer erstattet, og cirka 1 prosent av det totale antallet dyr forulykket på beite. Argumentet om at ulven utgjør en trussel mot mennesker som ferdes i utmarka er også overdimensjonert tross alt har ingen mennesker blitt drept av vill ulv i Skandinavia siden Oppsummert tas det mer hensyn til kommersielle interesser og jaktinteresser, enn til ulvens rett til eksistens. Politikerne satser på en ressurskrevende kjøttindustri, framfor et mer miljø- og dyrevennlig vegetabilsk basert landbruk hvor dyr verken må lide for å ende opp på en tallerken eller for å gjøre plass til beiteområder. Det finnes også mange ulike svar på hvorfor det er viktig å ta vare på den norske ulvebestanden. Eksempler er Norges internasjonale ansvar for å bevare truede arter, og å ikke la kommersielle hensyn veie mer enn dyrevern. Et annet svar er at ulven jo forekommer naturlig i nordisk fauna, og at vi har manglende kunnskap om hvordan det å utrydde et rovdyr kan skade økosystemet det er en del av. Man ser at også andre arter kan bli skadelidende av et unaturlig lite antall store rovdyr. Det finnes også grunner til å verne om ulven av hensyn til mennesker. Flertallet av den norske befolkning, også i Distrikts-Norge, oppga i 2010 at de ønsker ville bestander av alle de fire store rovdyrene, som minst er på dagens nivå. Mange mennesker ønsker en natur som ikke er overkontrollert og «striglet» etter jaktinteressenes ønsker. Ulvens rett til eksistens er hovedårsaken til at NOAH for dyrs rettigheter engasjerer seg i ulvedebatten. Ulvenes egne interesser og behov ser ut til å falle for menneskenes trang til å legge under seg stadig mer av naturen. NOAH mener at makt ikke gir rett tvert imot gir nettopp denne makta oss en plikt om å ta vare på de dyra vi deler våre skoger med. Det er ulvenes grunnleggende ønsker om å få leve i frihet det forhandles om for ulvene er det en kamp på liv og død. NOAH står i denne kampen på ulvenes side, og sier ja til ulv i norske skoger!

21 Da jeg var sju år, fikk jeg 48 kroner av pappa for å ikke grine hos tannlegen. Nå får jeg 480 kroner i avslag! Kampanjetilbud til alle studenter. Vi gir over 50 % rabatt på undersøkelsen for alle studenter. Din pris blir kr. 450,- for undersøkelse med to røntgenbilder og enkel tannrens. ( ordinært kr. 930,-). Ved ytteligere oppfølging får du 10 % på alle tjenester. Referer til dette tilbudet når du bestiller time. Vi gleder oss til å ta i mot deg! Ansvarlig tannlege: Arnt Einar Andersen MNTF -Fordi mennesker skal smile Besøksadresse: Trondheim Torg Kongens gate Trondheim Telefon: SMS: Send Ring til 2007 resepsjonen@tannklinikken.net Åpningstider: Man. - tors.: 07:00 19:00 Fredag: 07:00 16:00 Studere på Svalbard? Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi Søknadsfrist: 15. april Mer info: Foto: Nils Petter Dale

22 22 H helse og Seksualitet

23 23 Har du spørsmål? Er det noe du lurer på innenfor temaet seksualitet og helse? Send en e-post til Ingrid Anna Teigen er fjerdeårsstudent på medisin og tidligere underviser i Medisinerstudentenes seksualopplysning (MSO). Alle spørsmål blir behandlet konfidensielt og vi trykker ikke navn i avisen, med mindre du vil det selv. Innsenderen som får spørsmålet sitt på trykk belønnes med en gave som kan gjøre sexlivet mer interessant fra nettbutikken Ceciliekjensli.no. Om du går inn på nettsiden, kan du se gjennom produktene og sende inn et ønske angående premie sammen med spørsmålet ditt. Stillheten etterpå Livet etter bruddet. Tekst: ILLUS: Ingrid Anna Teigen ingrite@underdusken.no Kanutte Torsteinsdottir Næss Det siste året har jeg vært sammen med en gutt. I desember hadde vi en stor krangel, og jeg innså etter hvert at forholdet var over. Det som kompliserer ting er at vi vanker i samme omgangskrets og ser hverandre opptil to-tre ganger i uka. Han ser ikke på meg, sier ikke hei dersom vi tilfeldigvis møtes og det er total isfront. Jeg skjønner at vi ikke kan være venner, men trodde det var mulig å opprettholde et minimum av høflighet når vi er samme sted. Han var min første kjæreste og det gjør vondt når det virker som at ingenting av det som skjedde det siste året betydde noe for han. I tillegg er kjærlighetssorgen ganske uutholdelig innimellom. Mange har nok opplevd overgangen fra å være kjærester til å bare skulle være venner eller bekjente som vanskelig. Man går fra å kunne dele samtlige opplevelser og følelser med én person, til å plutselig skulle unngå vedkommende. I tillegg har man i de fleste tilfeller ikke bare mistet kjæresten sin, men også bestevennen sin, og ensomheten etterpå kan være vond å forholde seg til. Sjokktilstand Kjærlighetssorg er summen av de negative følelsene som oppstår når den man er glad i, går fra eller avviser en. Det trenger ikke bare være tristhet, men også sinne, skam, sjalusi og aggresjon. Fortvilelsen og sorgen fører også gjerne til at man tenker mye negativt om seg selv. Dette blir forsterket dersom man går rundt og idealiserer eksen, og sammenlikner seg med den andre. Når bruddet kommer som et sjokk, for eksempel etter en krangel, slik du beskriver, kan det ta lang tid å forsone seg med det. Dersom man uforutsett blir dumpet har man heller ikke fått gå igjennom den samme avkoblingsfasen som partneren, som sikkert har vurdert dette en stund. Man opplever en brå endring av følelser, mens den andre allerede har gjort sin vurdering. Har det best som ungkar? Kjærlighetssorg er vanskelig, men den har en funksjon. I et forhold blir man avhengige av hverandre. Man har gjort en innsats for å skaffe seg denne partneren, og som regel gjort sitt ytterste for at forholdet skal fungere. Å oppleve kjærlighetssorg hjelper oss å frigjøre oss fra dette båndet til ekspartneren, slik at vi etterhvert kan gå videre i livet. Akkurat nå kan det føles som om en drøm har blitt knust, og klisjeer om at det finnes mange andre, kan være vanskelige å kjøpe. Likevel er det lurt å huske på at det nok var en grunn til at det gikk som det gjorde, og at du heldigvis kom deg ut av et forhold som ikke var riktig for deg. Kok det ned Det er forståelig at du er lei deg for at han gir uttrykk for at han ikke bryr seg om det dere hadde sammen, men hans unngåelsesatferd er kanskje en måte å beskytte seg selv på, mot krenkelse og ubehagelige følelser. Uansett hva det kommer av, kan du ikke kontrollere hans oppførsel, men du kan hindre den fra å få kontroll over deg. Forsøk å forsone deg med at dette mest sannsynlig ikke var «mannen i ditt liv». Det gjør ting litt enklere, fordi saken da koker ned til å kunne omgås eks-kjæresten din på en ok måte. Man må ikke møtes ansikt til ansikt for å skvære opp eller si viktige ting til hverandre. Ofte kan skriftlig kommunikasjon, som for eksempel en e-post, som er skrevet på en åpen og ikke-konfronterende måte være lettere å forholde seg til. Det gjelder spesielt hvis en har lett for å aktivere negative, automatiske følelser og tanker i situasjonen, ettersom ens stolthet også blir mindre satt på prøve. Skriv en e-post hvor du forklarer hva som er vanskelig og hvorfor, og hva du ser for deg at vil være den smidigste måten dere kan løse dette på. Spør så hva han tenker. Hvordan ser et bestescenario ut for han framover? En slik e-post vil på ingen måte svekke din verdighet, snarere tvert imot. Du tar da et konstruktivt initiativ til forsoning og løsning. Unngå isolasjon Å skulle omgås med felles venner er en utfordring mange sikkert kjenner seg igjen i. Ubehaget kan bli så stort at det føles bedre å isolere seg, men det er å gjøre seg selv en stor bjørnetjeneste. Den følelsesmessige bearbeidingen av det at man har satset, men at det likevel ikke ble helt rett, vil bli lettere hvis man får støtte av venner. Ikke la deg skremme vekk fra å ta kontakt og lage avtaler med vennene dine, i frykt for at eksen din også vil være tilstede. Om han virkelig ikke ønsker noen form for kontakt kan du bestemme deg for å avslutte saken for din del, og kanskje tenke at det er helt greit at det kun er du som sier hei når dere møtes. For å skrive denne teksten har jeg rådført meg med en eldre og erfaren lege. Takk for tips og råd til deg det gjelder!

24 24 Reportasje

25 25 Knips, klikk, øyeblikk Duckface, mat, pupp og party. #Instamood, #Instagood og #Instadaily. Daglig deles det flere millioner bilder på de sosiale fotomediene Snapchat og Instagram. Hva gjør disse bildedelingstjenestene så interessante? TEKST: Heidi Elisabeth Larsen og Helene Mariussen FOTO: Helene Mariussen og Tora Alexandersen

26 26 R AKTUALITET DU ÅPNER ISTAGRAM og det første du ser er dagens tredje måltid publisert av den irriterende jenta som alltid rekker opp hånda i forelesningssalen. Du sukker oppgitt og tenker: «Det ser ikke godt ut engang. Hvorfor følger jeg henne?» På kort tid har det oppstått en revolusjonerende gren innen sosiale medier. Bildedelingstjenester øker stadig i popularitet, og applikasjonene Instagram og Snapchat har flest brukere. Begge bildetjenestene deler bilder, men likheten stopper også der. Instagram er et felles fotogalleri hvor folk legger ut bilder fra hverdagslivet. Noen brukere velger også å spesialisere seg på temaer som mote, interiør, natur eller mat. Snapchat er derimot en direktemeldingstjeneste, hvor bildene man deler med en eller flere utvalgte venner, forsvinner etter noen få sekunder. IDENTITETSUTTRYKK. Berit Skog er ekspert på sosiale medier og er professor ved NTNU. Hun forteller at motiver på Instagram varierer i langt større grad enn bilder som formidles via Snapchat. Instagram brukes gjerne til å fronte en livsstil, ved å dele bilder av for eksempel personer, klær, natur, interiør, reisemål eller ferieaktiviteter. Snapchat preges derimot av andre typer bilder som nakenbilder, seksualiserte bilder, grimaser og ansiktsuttrykk, sier hun. Som Snapchat selv presiserer på sine nettsider, handler ikke alt om fancy ferier, sushimiddager og vakre soloppganger, slik bilder på Instagram ofte gjør. Førsteamanuensis og mediesosiolog Jan Frode Haugseth ved NTNU kommer snart ut med boken «Sosiale medier i samfunnet». Han er ikke i tvil om hvorfor bildedelingstjenester har blitt så populære. Sosiale medier gjør digital sosial samhandling enklere, og man kan dele ting på godt og vondt. I forhold til tidligere digitale medier skaper også sosiale medier en direkte kobling til personen som deler bildene, forteller Haugseth. Han forklarer videre at sosiale fotomedier kan bidra til å skape en enda sterkere tilknytning til senderens identitet gjennom det visuelle. De flasher sin rikdom og ekstravagante livsstil på en egen hashtag BERIT SKOG Professor og ekspert i sosiale medier Bildet blir budskapet, noe som gjør at det også deles mye mer informasjon enn ved en vanlig statusoppdatering. Instagram har også et estetisk potensial som mangler i mange andre sosiale medier, sier Haugseth. LIKES. Det siste bildet du har delt på Instagram har bare fått tre «likes». Det er 40 minutter siden du la ut bildet, og selvtilliten din synker brått. «Hvorfor har jeg ikke fått flere «likes»? Hva om jeg legger til hashtagene #Instadaily eller #Bigboobsforyou?» På mange sosiale fotomedier er det mulig å like bilder som publiseres i form av å trykke på en «like-knapp». STILMARKERING: Berit Skog mener mange bruker Instagram til å vise fram sin stilvalg. En «like» kan gi følelsen av å være godkjent av et større fellesskap: Man føler seg verdsatt. Dette er spesielt omdiskutert i forbindelse med Facebook, da det hevdes at flesteparten av de som opplever få «likes», ofte føler seg ekskludert. Fenomenet er et sentralt faktum på Instagram, og mange bruker såkalte hashtags for at flere skal se og like bildene som deles. På Instagram ser man ofte bruk av enkle hashtags som «girl», «smile» eller «like4like» for å få flere til å like bildet. TENDENSER. Hashtag- og «like»-kulturen skaper ulike tendenser i bildedeling på Instagram. Et kjent eksempel er hashtagen #rkoi som står for Rich Kids on Instagram, hvor ungdommer fra svært velstående familier i USA deler bilder som viser hvor rike de er. De flasher sin rikdom og ekstravagante livsstil på en egen hashtag. Her deles det bilder av biler, smykker, klokker og yachter, altså kjente merkevareprodukter som symboliserer høy økonomisk kapital, sier Skog. Hun forteller videre om instagrambilder hvor det helles ut dyr champagne, som symboliserer at man er så rik at det spiller ingen rolle om man sløser med penger. Hvorfor være ekstremt rik, ha flotte biler og smykker når ingen ser det, spør Skog ironisk. #SUKSESS PÅ INSTAGRAM. For mange har Instagram blitt mer enn bare en hobby hvor man deler bilder av dyre biler og kaffe latte. Det finnes flere brukere som har gjort det stort og skapt en karriere gjennom fotomediet. For den norske fotografen Marianne Hope har Instagram betydd svært mye. Hun har vært aktiv bruker på Instagram siden april 2011, og har i dag over femti tusen følgere på

27 27 sin profil. Det har gitt henne en karriere innen mobil fotografi. Jeg var i utgangspunktet på jakt etter en applikasjon med morsomme vintage-rammer og -filtre for bildene jeg tok med telefonen min. Det tok meg flere måneder før jeg oppdaget at Instagram også var en fantastisk inspirerende og sosial plattform for dem Instagram har gitt mange mennesker en ny mening med livet. MARIANNE HOPE Fotograf som er interessert i design og fotografi, forteller Hope. Hun mener stort engasjement og fokus på bildekvalitet har bidratt til hennes store suksess på bildedelings-appen. Jeg har brukt mye tid på å lære meg optimal og kreativ bearbeiding av bilder og prøver stadig å fornye meg. Når bildene mine først begynte å komme på den såkalte «populærsiden», tok det ikke lang tid før jeg fikk mange følgere, sier hun. Hope dro stor nytte av sine mange følgere, og har takket være sin bruk av Instagram gründet et firma kalt SeeMyCity, hvor konseptet er å vise fram og markedsføre byer gjennom vakre mobilbilder og sosiale medier. Vi ønsker å inspirere befolkningen i de ulike byene, samt resten av verden, til å legge merke til omgivelsene STOR PÅ INSTAGRAM: Marianne Foto: Marianne Hope R Sosiale BILDETJENESTER: Instagram ble utviklet av Kevin Systrom og Mike Krieger, og ble lansert i oktober Navnet Instagram er en kombinasjon av «instant», som betyr øyeblikkelig, og «telegram», som tidligere ble sendt over telelinjene til andre. Instagram har i dag over 100 millioner registrerte brukere. Snapchat ble utviklet av Evan Spiegel og ble lansert i september Applikasjonen er en direktemeldingstjeneste, hvor man kun deler bilder med en eller flere utvalgte venner. Mottakeren på Snapchat kan kun se bildene som sendes mellom 1-10 sekunder før de forsvinner. Snapchat er verdens mest populære bildedelingstjeneste for øyeblikket, med plass foran Instagram på topplistene i både itunes app store og Google play. Hashtag er et ord eller en frase som markeres med symbolet «#» og brukes til å kategorisere bildene. En følger på Instagram er en bruker som kan se og kommentere på bildene til den brukeren som følges.

28 28 AKTUALITET R man befinner seg i. Dette gjør vi ved å oppmuntre og lære folk til å ta mobilbilder, og deretter dele dem på ulike sosiale medier som Instagram, Facebook, Twitter og Flickr, sier Hope. #INSTABADMOOD. Da Instagram i desember i fjor lanserte sine nye retningslinjer for applikasjonen, ble det bråk. Ifølge de nye retningslinjene hadde Instagram rett til å selge bildene som ble delt, uten å gi noen form for dispensasjon eller kreditering til brukerne. Dette skapte store reaksjoner, og bare timer senere hadde magasinet Wierd lagt ut artikkelen «How to Download Your Instagram Photos and Kill Your Account». Hope tok det hele med knakende ro. Jeg trodde aldri på at Instagram hadde intensjoner om å selge bildene mine. Ingen kan bygge en lønnsom bedrift basert på noe sånt. Jeg er av den formening at Instagram trenger oss mer enn vi trenger dem, så jeg var aldri virkelig bekymret. Det tok jo heller ikke lang tid før det ble allment kjent at Instagram ikke hadde som mål å selge bildene våre, forklarer hun. Hope tror sosiale fotomedier vil påvirke fotoindustrien positivt, så lenge man bruker applikasjonen riktig. Bildedelingstjenester har gitt mange muligheter for amatørfotografer og artister, og skapt en ny sjanger innen fotografi, nemlig mobil fotografi. Applikasjonene er lette å bruke, fulle av inspirasjon og har mange flinke og kreative fotografer. For meg er Instagram en kreativ lekeplass, hvor jeg lærer og inspireres av andre. Det er et slags 24-7 fotogalleri, sier en begeistret Hope. Videre forteller hun at Instagram har gitt henne mange nye venner og hjulpet flere hun kjenner ut av depresjon. Instagram har gitt mange mennesker en ny mening med livet. Jeg kjenner til og med noen som har funnet kjærligheten på tvers av landegrensene via applikasjonen. Det synes jeg er fantastisk, sier Hope. SELVOPPTATTHET. Du sjekker Instagram. Nok et bilde av trutmunnen til hun i kollektivet klistra mot skjermen. «Herregud, for en selvdigger» tenker du og himler med øynene. Jeg bruker Snapchat for å sende korte beskjeder eller noe humoristisk, og tar for meste bilder av meg selv. BENEDICTE HEXEBERG HAMMERSTAD Ingeniørstudent, NTNU Flere mener at Instagram og Snapchat har blitt en arena for å få oppmerksom og vise seg fram. Kan man assosiere bruken av Instagram og Snapchat med egoisme? Det er klart mange muligheter for narsissisme i sosiale medier, men jeg syns ikke vi kan bruke dette ordet om generell bruk, sier mediesosiolog Haugseth. Han påpeker videre at alle på ulike tider i livet har behov for anerkjennelse eller støtte fra et større fellesskap. Instagram eller Snapchat er blant mange unge en helt ordinær og morsom praksis. Slik kan Instagram eller Snapchat gi en trygghetsfølelse for noen, mener han. Haugseth synes det er flott at man deler så mye forskjellig på sosiale medier og håper mangfoldet varer. Jeg har ikke lyst til at sosiale medier skal bli en arena hvor alt man deler er lenket til aviser eller kjedelige dokumenter. Da blir sosiale medier som vanlige medier, og mangfoldet man i utgangspunktet hadde, forsvinner. Men selvfølgelig bør man alltid tenke nøye over hva man publiserer, sier han. VIL SJOKKERE. Det popper opp et varsel på smarttelefonen din. Du har mottatt et bilde på Snapchat og åpner det. «Å herregud, ikke enda et bilde av tissen til Tore», tenker du og ler. Haugseth mener mange ønsker å sjokkere ved å overgå det forrige bildet som ble sendt på chatten. Selv har han ikke brukt Snapchat så mye, men får inntrykk av at mediet gjerne brukes til bilder som er litt på kanten. Det at bildene skal forsvinne etter kort tid, gjør det hele mer spennende, sier Haugseth. Han trekker på smilebåndet og legger raskt til; Og kanskje litt «harry». Selv om mange deler bilder på sosiale fotomedier, mener Haugseth likevel at det foregår en refleksjonsprosess i samfunnet, hvor folk blir mer kritiske til hvordan de bruker slike medier. Det er mange debatter om hva man bør dele og ikke, som gjør folk mer skeptiske. Man deler nok ikke like mye som man gjorde for tre-fire år siden, sier han. FALSK TRYGGHET. Du har akkurat mottatt Tores sjokkerende bilde på Snapchat. En utspekulert tanke dukker opp i hodet ditt. Tre sekunder senere får Tore DELER BILDER: Student Benedicte H. Hammerstad.

29 29 beskjed om at du har tatt screenshot av bildet han sendte. Han river seg panisk i håret og tenker «Hæ!? Kan man lagre bildene som sendes på Snapchat? Og jeg som sendte bilde av...» At det kan bli problematisk med bildedeling på sosiale medier, er ikke til å legge skjul på. Bilder som sendes via Snapchat skal som tidligere nevnt bli slettet etter få sekunder i utgangspunktet, men dette har vist seg å være mer komplisert enn som så. Selv om bildene på Snapchat egentlig skal forsvinne, finnes det mange metoder for å lagre bildene. Det er for eksempel mulig å ta dumpbilder av skjermen eller bruke et annet kamera for å avbilde telefonen, sier ekspert Skog. I tillegg er det utviklet egne applikasjoner som kan lagre bildene på Snapchat uten at du får beskjed om det. Det vil alltid være en viss risiko ved å sende bilder via internett, fortsetter Skog. Hun påpeker videre at terskelen er lavere for å sende GLAD I SOSIALE MEDIER: Jan Frode Haugseth, førsteamanuensis og mediesosiolog ved NTNU. Det at bildene skal forsvinne etter kort tid gjør det hele mer spennende. JAN FRODE HAUGSETH Førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU pikante eller drøye bilder når bildene i utgangspunktet bare skal vises i noen få sekunder. Bruken av Snapchat kan altså resultere i at det som var ment for privatlivet, plutselig blir tilgjengelig for alle. De som bruker Snapchat bør være obs på at bilder kjapt kan finne veien til ulike nettsider. Dersom man formidler bilder som man ikke ønsker at allmenheten skal få tilgang til, er dette noe man antakeligvis bør slutte med, sier Skog. GRIMASER ELLER SELVPORTRETT? Ingeniørstudent Benedicte Hexeberg Hammerstad (21) ved NTNU er en av Instagram og Snapchats mange brukere. Hun begynte å bruke Instagram våren 2012, og lastet ned Snapchat høsten samme året. Hammerstad bruker bildetjenestene på forskjellige måter, og forklarer at hun er mye mer nøye på hva hun deler på Instagram enn hva hun sender på Snapchat. Jeg bruker Snapchat for å sende korte beskjeder eller noe humoristisk, og tar for det meste bilder av meg selv, sier hun og ler. Hennes vaner på Instagram er noe annerledes. Her

30 30 AKTUALITET R legger hun sjelden ut selvportretter, da hun mener det er «kleint» hvis det blir for mange av dem. På Instagram deler jeg for det meste bilder av noe jeg ønsker å vise fram, det kan være alt fra nye innkjøp til god mat eller konsertbilder, sier Hammerstad. Hun tror det er den enkle kommunikasjonsformen til Instagram og Snapchat som har gjort applikasjonene så populære. Å dele et bilde på Instagram eller sende en snapchat er veldig enkelt, og noe man kan gjøre hvor og når som helst. Hvis man er koblet opp til trådløst internett blir det også mye billigere enn å bruke penger på å sende en melding eller ringe, sier Hammerstad. Selv har hun ingenting negativt å si om bildedelingstjenestene, og mener de er helt harmløse bare man bruker dem fornuftig. Så lenge man tenker seg litt om før man deler noe og ikke sender «drøye» bilder på Snapchat, er det nok ingen grunn til bekymring, sier Hammerstad og smiler. #INSTAFUTURE. Mediesosolog Haugseth påpeker at Instagram og Snapchat vil ha en utfordring med å holde seg i konkurransen mot de store sosiale mediene. Han tror ikke at fotomediene vil bli like utbredt som Facebook og Twitter. Men, det vil nok alltid være et marked for å dele bilder, sier han. Ekspert Skog mener det er rimelig å anta at sosiale fotomedier vil fortsette å være populære fordi de representerer den visuelle kulturen som ellers står sterkt i samfunnet. Jeg mener det relativt raskt vil komme nye fotomedier som ivaretar og videreutvikler eksisterende konsepter. Fotomedier er godt tilpasset en kjapp og tidsdyktig visuell kulturform, sier hun. UD

31 Vil du vinne en ipad? Enten det er den nydeligste pastasalat eller en sliten skive med sjokade - vi ønsker å se matpakka di! Slik gjør du for å være med i konkurransen: 1. på Instagram 2. Last opp ditt bilde, og merk det med #matpakkami 3. Vips, nå er du med i konkurransen om gavekort på 500 kroner fra Lyche, og trekningen om en Ipad i mai Det vil bli trukket delvinnere mars og april som vinner gavekort til Lyche pålydende 500 kr. Ipad-vinneren kåres medio mai, ved en avstemmingskonkurranse Vinnere kontaktes via instagram; du kan ikke ha på private mode under trekningsperioden. Dusken.no forbeholder seg retten til å bruke de innsendte bildene, og å offentliggjøre vinnerbildet på facebook og Dusken.no. Bildene blir kreditert. Opphavsrett til bildene er innsenders ansvar å sørge for. Maks 5 bidrag per person. Frivillige fra Dusken.no og de øvrige studentmediene kan legge ut bidrag, men ikke være med i selve trekningen. Dusken.no Trondheimstudentens nettavis

32 32 R Portrett

33 33 Vannmannen Turbonegers vokalist drikker vann før han går på scena, men spyr likevel under showene. TEKST: Line Brox FOTO: César Mondragón R HVEM ER: Tony Sylvester Født juni 1973, i London Tidligere vokalist i det britiske bandet «Dukes of nothing» Tidligere president for Turbonegers fanklubb «Turbojugend» i London, og var bandets pressekontakt i England. Tok over som vokalist for Hans- Erik Dyvik Husby i Turboneger sommeren Et rabalder av gitarer og trommer fyller lokalene bak Samfundets storsal. Lydprøven er en halvtime forsinket. Vi blir ført ned til Samfundets svetteluktende ganger backstage, og det ventes i spenning på møtet med Turbonegers vokalist Tony Sylvester. Dere får 15 minutter, forteller turnémanageren. En time var håpet. En skuffet journalist leter febrilsk gjennom sine førti spørsmål, før den mest britiske aksent ljomer i gangen utenfor og den fullvoksne mannen den tilhører entrer rommet. «GET IT ON». Sylvester virker særdeles rolig. Han er verken svett eller illeluktende, som man skulle tro enhver punkrocker i sine gode tredve ville være etter årevis med musikerkarriere bak seg. Han ser ikke veldig full ut av faenskap der han sitter i blå strikkegenser med en imsdalflaske i hånden. Den største frustrasjonen han har nå er iveren etter å entre scenen. Det som irriterer meg nå, er ventinga. Den siste timen før et show er alltid plagsom. Nå vil jeg bare ut der og spille! Før showet starter må artisten gjennom en hel del ritualer. Sminken skal på, settlisten skal sees gjennom og pressen skal ha sitt. Grunnet dårlig tid, foreslår en ivrig journalist å legge sminken på den skjeggete mannen. Nei, ikke vondt ment, men det blir bare feil å gjøre det med mindre hender enn disse gigantene. Han viser fram hendene sine. Ikke vanskelig å forstå hva han mener. Sminken må gjøres av en huleboer. Det skal ikke være pent, heller skrekkslagent. SERIØS SOLIST. Med godt over et år bak seg som vokalist i Turboneger, er Sylvester blitt varm i skjorta. I motsetning til bandets turbulente historie, er det ikke dermed sagt at han tar jobben useriøst. Med vannflasken godt plantet i nevene virker dopen og alkoholen langt ute av syne for skjeggemannen. Det er vanskelig nok fra før å stå på en scene. Du kan ikke være i et band om du har problemer med sånne ting ellers i livet. Ikke at jeg ville blitt avhengig av sånne ting uansett, men karrieren holder meg helt klart unna det. Bare å gjøre dette full, er vanskelig. Du virker ikke påvirket av noe som helst? Neineinei. Det er jeg ikke. Han rister på hodet og vifter med hendene for å avslå spørsmålet. Når jeg står på scena må jeg bare konsentrere meg om stemmen min. Stemmen er et veldig sensitivt instrument. Før et show må jeg legge meg tidlig og gjøre mange pusteøvelser. HØY PÅ SEG SELV. Når Sylvester forteller om øvelsene og det harde arbeidet knyttet til bandet, Jeg puster på en måte som gjør at jeg blir ganske fjollete uansett. TONY SYLVESTER skulle man ikke tro at dette er samme mannen som rister på den tatoverte magen sin mens han synger låta «Fuck the world». Som andre beryktede stjerner i bransjen er det som sagt ikke rusmidler som trengs for å sette rockefoten i denne mannen. Å synge har en slags fysisk effekt på kroppen. Jeg puster på en måte som gjør at jeg blir ganske fjollete uansett. Det gir en slags helt egen ekstase. Bokstavelig talt blir vokalisten høy på seg selv. Du virker veldig ordentlig. Er alt du sier sant? Ja. Det er sant. Veldig, veldig sant. Han ser nærmest ironisk ut idet han sier det og humrer i det trivlige skjegget. Han merker hvordan det hele virker sarkastisk og svarer raskt: Jeg ville ikke sagt dette om jeg løy, ville jeg? Han ler en latter som får det til å riste i trebenkene og som er koselig nok til å smelte enhver snøkjerring i stormen utenfor.

34 34 PORTRETT R SPY(DIG). På tross av at pusteøvelsene gjør vokalisten god og sceneglad, kan de også gå pinlig utover opptredenen om man skal forstå Sylvester rett. Det er faktisk ganske vanlig at jeg spyr litt på scenen. Han forteller om spyingen med slående ro, men den lave stemmen insinuerer at dette er et tema han vanligvis ikke buldrer ut med. Det er en av de dårlige effektene fra pusteøvelsene. Javel? Ja. Det er ikke masse spy, men nok til at jeg kjenner det i halsen og må svelge det. Under Turbonegers første show på nyåret, var det en stund siden Sylvester sist hadde gjort øvelsene, noe som uforventet gikk utover en av låtene de spilte. Det gikk dårligere enn det vanligvis pleier. Hele munnen min ble full av spy, og på et punkt måtte jeg slutte å synge. Mikrofonen begynte å lukte og da var det gjort. Selv lo han av hele seansen. De andre i bandet forstod ikke hva som hadde skjedd og lurte på hvorfor han hadde glemt teksten så plutselig. «Jeg glemte ikke teksten, jeg kastet opp», svarte jeg. Det er sånne ting som skjer innimellom på scena. Det skjer ikke så ofte at jeg griser meg til, heldigvis. SYLVESTERS VISDOM. Fra spy til alvor. Artister flest deler gledelig sine vise ord og livserfaringer videre til resten av verden. Sylvester tror ikke noe særlig på annet enn det han driver med. Det er noe med den fysiske effekten rockemusikk har på folk. Frekvensene som treffer deg rett i brystet og kicket det gir deg. Du får ikke det samme kicket av å lese en god bok, gå på kino eller noe annet. Du kan bare få det derfra. «The Duke of Nothing» ser ikke ut til å komme på noe spesifikt utenom dette som han ønsker andre bør bli klokere på. Jeg liker egentlig ikke å gi råd til folk. En av de største problemene nå til dags er at alle har noe de skulle sagt om noe de synes er veldig viktig. Bare man skal ut å spise og sjekker ut steder på internett, renner det over av folk som skal få utløp for sine meninger. Så rådet ditt er å ikke gå på internett? Ja, nettopp! Mange har blitt for ivrige til å gi andre råd, så de bryr seg ikke lenger om det de sier egentlig spiller noen rolle for andre. Problemet er at om man skal tro på det gode folk skriver, må man også tro på det dårlige. Derfor lønner det seg egentlig bare å holde seg unna. Han scroller opp og ned på mobilskjermen sin mens han forteller og gjør trolig det han nettopp frarådet andre å gjøre: Sjekker internett. ALLE SKAL FÅ. På turné rundt om i verden og med London som hjemby har ikke Sylvester god tid til å dyrke kjærligheten, som for øyeblikket bor i Detroit. Samtidig vil fanskaren ha sitt. Er det slitsomt med alle groupisene? Groupies? De ser jeg ikke noe til. Vi er en type band der alle er veldig fysiske med masse kyssing og klemming uansett. Det blir også en del av måten vi oppfører oss på overfor fans. Det er sikkert noen som vil ha mer intime møter med oss i bandet, men konsertene i seg selv er jo intimt mellom oss og publikum uansett. Så de får noe. Han ler høyt og snurrer rundt på flasken før han nok en gang slår den i bordplata for å understreke hva han nettopp sa. DEN NIHILISTISKE ARMÉ. Sylvester virker med generelt tilfreds i vokalistrollen og har ingen planer om å forlate nordmennene i bandet på en stund framover. Han føler med andre ord ikke at alderen er noen hindring for å fortsette som vokalist i bransjen. I «The Nihilistic Army», en av sangene på den nyeste plata, stiller vi det samme spørsmålet om alder. Låta handler om hele tåpeligheten rundt punkrock og nihilisme. Når du når tredve- førtiårsalderen blir man kanskje fristet til å innta en holdning der du ikke lenger bryr deg så mye. I sangteksten har de byttet ut tittelen fra de klassiske punklinjene «I don t want to go to work today, my boss is a jerk» til «my secretary is a jerk». Sylvesters innstilling til alderen er noe mer useriøs enn hans seriøse fokus på musikken. Jeg tror alle har en iboende dumhet i seg. Teksten i låta beskriver at vi alle er i samme båt, men vi er eldre enn de unge punkerne. Man må jo bare ta seg sammen og le litt av seg selv. Ikke uvanlig er det at suksessfulle musikere fortsetter i bransjen til de står på scena med stokk og pipestemme. Sylvester har også planer om å utleve karrieren til siste åndedrag. Om tjue år står jeg fortsatt på scena. Med et hjerteinfarkt, legger han til og ler rått. UD

35 35

36 36 R Småreportasje Eit frisinna Samfund Blonder, netting og paljetta fylte Storsalen på syninga av kultfilmen The Rocky Horror Picture Show. Kan nokon lime på meg augevippene og finne nokre sikkerheitsnåler slik at ting held seg på plass, spør Trygve Bærland, hovudrolleinnehavaren i framsyninga. Det er hektisk bak scena i Storsalen nokre timar før showet startar. UTVASKA KJØNNSROLLER. Fjærboa, glitrande undertøy, strømpehaldarar og nylon er standardantrekket for dei spente skodespelarane. Om få timar skal dei spele ut scener frå The Rocky Horror Picture Show, medan filmen rullar på storskjerm. I rundt 20 år har det vore ein tradisjon å vise fram filmen på Studentersamfundet. Instruktør og tidlegare medlem i Kulturutvalet, Jørgen Aarnes, er spent før kveldens visning. Vi har ein tradisjon å halde vedlike, vi har øvd mykje og er spente på korleis det kjem til å gå, fortel han. I tillegg framhevar han at det er artig at framsyninga i år treff på kvinnedagen. Det er perfekt at showet treff på kvinnedagen, for dette er verkeleg eit show der dei tradisjonelle kjønnsrollene ikkje eksisterar, fortel han før han blir avbroten av skodespelarar som treng assistanse med alt frå å krølle naturleg langt hår eller parykkar, til stramming av korsett. I KVINNERS SKO. Det nærmar seg showstart og Storsalen er fylt til randen av forventningsfulle, halvnakne kvinner og menn. Grunnane til at folk har teke turen er like ulike som kjønnsrollemønstra denne kvelden. Vi har rett og slett tatt turen fordi det er 8. mars TEKST: Marianne Rotihaug FOTO: Mads Oftedal Schwencke Eg er jomfru på dette med strømpehaldarar. DELTAKAR og dette er vår måte å vise at vi bokstavleg talt kan vere i kvinners sko, fortel deltakarane Snorre og Fredrik. Dei er ikledd nettingstrømper, strømpehaldarar, korsett og parykk. God stemning og hela i taket er forventningane deira til kvelden. For andre var det moglegheita til å kle seg ut som gjorde utslaget for at dei møtte opp. Eg har prøvd strømpehaldarane i skjul fleire dagar denne veka, fortel Bergljot. Ho og venninnene har gleda seg til å kle seg ut og jentene er iført blonder og netting frå topp til tå. Ein annan herremann, iført svart korsett og nylonstrømper, fortel at det har vore ein draum i lang tid å gå med strømpehaldarar. Eg er jomfru på dette med strømpehaldarar og eg må seie det var ein draum dei fyrste fem minutta, men no innser eg kva kvinner har måtta kjempe mot, fortel han. SHOWSTART. Etter taktfast klapping dempast lysa i salen og konferansieren kjem på scena til stor applaus frå publikum. Dette skal bli ein fantastisk kveld og dersom nokon skulle bli bekymra for eigen legning er nødutgangane på sidene, informerer konfransieren. Stemninga er satt. Filmen rullast i gang og på scena kjem den fyrste skodespelaren. Ei ung kvinne dansar rundt i salen iført standardkostymet for kvelden: Korsett, strømper og fjærboa. Så byrjar filmen si eigentlege handling og publikum blar opp i blekka dei har fått som inneheld manus og utrop dei skal spele med undervegs. Denne blir godt nytta i løpet av filmen sin gang. Det er bryllup på lerretet og publikum må delta. Finn fram posen med ris, det er no det skjer, ropast det frå ei dame på andre rad i kvadranten. Store mengder riskorn fyk gjennom lufta i Storsalen. Alle er på førehand blitt oppfordra til å ta med ulike rekvisita, for å skape stemning undervegs i showet. Nettopp stemning blir det når det både fyk vatn, toalettpapir, brødskiver, spelekort og papirfly gjennom manesjen utover kvelden. Golvet blir dekt av ein grisete miks av alt av rekvisittar. Etterkvart er det ingen som ser rart på kvarandre når dei har toalettpapir under skoa, ris i håret og våte flekkar på korsettet. Heller ikkje brødsmular i ølglasa øydelegg stemninga i Storsalen. UHELDIG OG UØNSKT OPPHALD. Under ei regnfull scene i filmen der sjåarane sit med aviser på hovudet, skjer det som ikkje skal skje. Filmen stoppar og uroa sprer seg raskt når dei besøkande skjøner at dette ikkje er ein del av showet. Deltakarane buar og ropar ut kva dei meiner om den mørklagte skjermen.

37 37 Få på filmen da. Dette er ein av dei beste scenene, ropast det frå bakerste rad. Teknikken har svikta og dei ansvarlege spring rundt i salen for å lokalisere problema. Det er så heitt på Studentersamfundet i kveld at sikringane har roke, fortel arrangørane over høgtalarane. Det roar gemytta, og publikum tar det vidare med eit smil. Dei nyttar pausen til å posere for eigne kamera og fyller ølglasa til randen. Denne kvelden er alle vener på Samfundet, og kostymene beundrast om kvarandre. På tross av dette er det noko prestisje knytta til kven som liknar mest på karakterane i filmen. Han har klart å få på seg damesko, men han har ikkje hanskar. Det har eg, kviskrast det i ein liten gjeng, medan dei flirer og ler. Etter om lag 20 minutt med øldrikking og mingling startar filmen igjen der den slutta. Publikum klappar og jublar. Ein romantisk song startar og deltakarane hevar lighterar over hovudet og syng med av full hals. GIRA PUBLIKUM. Publikum er om mogleg meir oppglødd enn dei var før den uønskte pausen. Folk har gjort eit djupdykk i halvliterane og blir meir direkte i tilbakemeldingane på filmen. Få han vekk frå skjermen. Dette er kjedeleg, ropar ein mann midt i salen. Publikum vil ha meir aktivitet og under ein av songane hiv mange av vitjarane seg med i dansen som utspeler seg på skjermen og scena. Når ein trudde publikum ikkje kunne bli meir ekstatiske, toppar stemninga seg. Hovudkarakteren Frank kjem inn med ei svart kappe over skuldrane og ein svart parykk godt planta på hovudet. Han går taktfast fram på scena medan musikk og song fyller rommet. Han tek av seg kappa og viser fram det vesle han har av kostyme, og jubelen når nye høgder. Her er det berre det mest naudsynte som er tildekt, noko som fell i smak. Herlighet, det kostymet skulle eg gitt mykje for å ha i kveld, fortel en mann i skinnkorsett til venninna si og alle i umiddelbar nærleik. Naken hud er kveldens suksessoppskrift og gir applaus frå eit meir eller mindre ekshibisjonistisk publikum. NÆRKONTAKT. Skodespelarane har øvd intensivt dei to siste vekene. Miminga og dansinga er identisk med det som skjer på lerretet, og mange av publikumarane prøvar å kopiere det gjennom heile showet. Nokre av dei besøkande får ein eller fleire skodespelarar i fanget saman med eit kyss planta på munnen, frivillig eller ikkje. I retur får scena respons frå engasjerte sjåarar som har augo klistra til blekka dei fekk utdelt. Anten det gjeld å kaste brødskiver gjennom lufta eller syngje med på mange av allsongane i musikalen er aktiviteten så stor at dei halvnakne deltakarane løyser svetten. Lukta av øl og svette kroppar heng over det dekorerte publikumet, men ingen ser ut til å bry seg. DEN SISTE DANS. Eit forrykande fellesnummer avsluttar showet, der kostyma er mindre og kortare enn dei var tidlegare på kvelden. Suksessoppskrifta fungerer igjen og publikum reiser seg for ein ståande applaus. Dei ni som har vore på scena denne kvelden inviterer publikumarane fram til scena for å riste laus ein siste gong. Dei tar oppfordringa på strak arm og held festen gåande utover i dei små timar på Studentersamfundet. UD

38 38 R SIDESPOR sidespor På gjensnødde skispor Jeg husker da folkesjela rant som svette ned fra skiløperens furete panne. TEKST: Amund Rolfsen ILLUSTRASJON: Mari Synnøve Opheim Gjertsen JEG HUSKER DE ÅRENE da snøen aldri smelta. Da skiløperen var en inngrodd gubbe i alderen Fra et enda mer inngrodd sted, der de ikke fikk vei eller elektrisitet før utpå 90-tallet. Da skiløperen måtte gå på ski for å gå på ski. Som samen Apmut Anderson Ahrrman som på 1880-tallet gikk ti mil for å delta på et 220 mil langt renn i Jokkmok i Sverige. Han endte på tredjeplass, og gikk så de ti milene hjem igjen. Ved hjemkomst fikk han nyss om et bjørnebesøk i familiegårdens fjøs. Etter en forfølgelsesjakt på fem mil hadde dyret fortært sin siste sau, og falt etter et velplassert børseskudd. Skiskytingen var alltid bedre med levende mål. JEG HUSKER DA TRENING var gammel-eriks verk. Da den som var best på ski, var den beste på ski, og ikke den som trente mest. Da forutsetningen for et friskt legeme lå i det daglige virke. Da en arbeidsdag var på 36 timer og en skulle jobbe i skogen. Det var da gutta med kvae på ryggen var ryggraden i skiidretten. De som i tillegg til arbeidet i skogen snek til seg litt trening. De som tjuvtrente. Jeg husker den gamle skiløper som etter mørkets frembrudd snek seg ned til den lokale innsjøen, tjoret en robåt til en robust gran, og fossrodde i timesvis uten å bevege båten en centimeter. Eller han som startet «treningsturen» da han så en rev raske rundt i vinterlandskapet. Raskt var skiene spent på og turen var ikke over før skistaven sto støtt i den røde pelsen. Det viktigste var ikke å unngå å trene, men å unngå å framstå som en som trente. JEG HUSKER DA FESTEN ofte var viktigere enn selve rennet.da legene underveis i en femmil beordret løperne til en cognac som medisin og styrkedrikk. Da det trønderske skiesset Johan «Sainnen» Evjen gikk med skjorte og slips. Under løpet var de to øverste knappene alltid åpne og slipset hang slapt ned fra halsen. Ved målgang kneppet han igjen knappene, strammet slipset, spurte hvor festen var, og gikk sporenstreks dit. Ofte med nok karsk i sekken til andre slitne menn. JEG HUSKER DA SPRINT var 15-kilometer. Da ingen startet samtidig. Aldri. Det var mann mot skog mot klokka, og til slutt mot de andre løperne. Jeg husker vi sto spent bak grankvistene og speidet ned i løypa. «Nå må han komme». Hvis vi skulle være så heldige å få tv-bilder så var det flere minutter av de samme grankvistene før vår mann kom. Radioen var uansett foretrukne medium. Med Bjørge Lillelien og den gamle skihelten Håkon Brusveen som rapportør ute fra løypa. Lillelien satt spent inne på stadioen og avventet passeringstider fra Brusveen, som selv ofte måtte klatre opp i trær for å få sendt sine signaler. I tillegg hadde de sine klare favoritter. Brusveen hørtes ofte motiverende og heiende, mens sekunderingene ble kringkastet til det norske folk rundt radioapparatene. NÅ. NÅ HUSKER JEG IKKE HVEM som vant i VM. I hvert fall ikke hvem som gikk og ikke vant. Hvem var det egentlig som vant lagsprinten? Hva er lagsprint? To og to på lag der du ser løperne hele veien. Ingen som forsvinner ut i skogen. Ingen som ikke kommer tilbake igjen. Men vi fikk vårt sårt trengte snev av fordums storhet. På løpet som skal skille skiløperne fra alle andre forfengelige fjoller. Femmila. Det var en svenske som måtte gjøre det med en sliteseier som slo et slag for individuellstart. Johan Olson var sliten, hadde ikke ord, og kunne ha hamlet opp med mang en gammel milsluker. Tre av fem mil alene ga oss håp. Håp om å gjøre skiidretten til den karakterbyggende brysthårsfremmende idretten den skal være.

39 Kultur 39 JOURNALISTENS ANBEFALING 41 Amund Rolfsen Kulturjournalist Konsert: Monstereo. Café Løkka Konsertkonseptet «På en torsdag» har lenge vært en av de aller beste arenaene i byen for å oppleve ny musikk. Det er gratis, og unge band og artister får en unik mulighet til å tilegne seg konserterfaring. Torsdag før påske står bergensbandet Monstereo på plakaten. De slapp nylig debutplata Spacesuits, on!, og spiller riffbasert rock med lange jampartier i et kryssningspunkt mellom psykedelisk rock og postrock. Det eksperimentelle kommer klart best fram i et live-format, der utforskning og jamming står i hovedsetet. Monstereo har fortsatt et stykke igjen til toppen, men potensialet er stort nok til at en gratis konsert skal være vanskelig å takke nei til. Konsert: Dungen. Verkstedhallen. Lørdag Kakao Musikks nye konsertserie «I godt selskap» ble lansert et par uker tilbake, og selve rosinen i konsertpølsa er svenske Dungen. De spiller progressiv, psykedelisk rock med innslag av svensk folkemusikk. Til tross for at de synger på svensk, har de blitt internasjonalt anerkjente, og albumene Ta det Lungt fra 2004 og 4 fra 2008 står igjen som svært gode søknader til en over middels konsertopplevelse. I tillegg er gitarist Reine Fiske snart klar med et samarbeidsalbum med trondhjemsheltene i Motorpsycho. Plate: Angelica s Elegy - Gold Celeste Trondheimsbandet slapp i begynnelsen av mars sitt debutalbum Gold Celeste. En perle av et album som lukter av sløv sommerkveld. Med et lydbildet som dannes av slørete gitarer, og lag på lag av drømmende synth-teksturer. Dette er ingen ukjent formel, men med særegen vokal og låtskriving av ypperste klasse står dette fram som vårens beste norske utgivelse. UD Kulturprofil: Ida Jenshus Kulturløft setter spor Kulturutredningen, som ble lagt fram i går, viser at de statlige bevilgningene til kultur er fordoblet fra fem til ti milliarder kroner de siste åtte årene. I tillegg kommer veksten i de kommunale BI setter kultureksport på dagsorden Hvert år arrangeres Kultur- og næringsdagen på Handelshøyskolen BI i Oslo. I år er temaet kultureksport, og Music Norway er invitert til å bidra. Jonas Vebner, leder for Music Norways Berlinkontor, skal holde foredrag. bevilgningene, som ifølge regjeringen også er på fem milliarder. Men det er verdt å merke seg at 844 millioner av de statlige kronene skal kompensere for at frivillige organisasjoner fikk økte I et panel som består av Nærings- og handelsminister Trond Giske, Nils Klevjer Aas fra Norsk filminstitutt, Tuva Ørbeck Sørheim fra Kagge forlag, og Einar Idsøe Eidsvåg i Oslo World Music Festival, deltar også Leif Holst Foto: Mads Oftedal Schwencke momsutgifter fra og med Det er altså oppretting av en gammel skjevhet mer enn et reelt løft for frivilligheten. Adresseavisen 5. Mars Jensen, styreleder i Music Norway og generalsekretær i Produsentforeningen. Konferansen er åpen for aktører fra næringslivet og kulturlivet. Mer informasjon om arrangementet finnes på BIs hjemmesider. Music Norway ( ) Illustrasjonsfoto: Anette Morvik Robberstad

40 40 K KulturKOMMENTAR Illustrasjon: Ida Lise Letnes Myten om likestilling Selv om stemmeretten fyller 100 år, blir kvinner fortsatt hetset og bedt om å holde munn når vi uttaler oss offentlig. Ida Lyche i hjel med et baseballtre. Dø, kan du ikke bare dø.», er et eksempel på en hatmail som Titti Schultz programleder for det svenske programmet «RIX FM» mottok. Kulturjournalist kommentar I 2013 mener mange at norske kvinner og menn er likestilte. Hun har like muligheter og forutsetninger. Det tradisjonelle samfunnet med hjemmeværende kvinner er for det meste gått av moten. Men til tross for at pappapermisjon og kjønnskvotering har utjevnet forskjellene, har vi fortsatt lang vei å gå. Vi er ikke likestilte før det er like mange kvinner som menn i de store institusjonene. Det finnes selvsagt flere mektige kvinner i Norge. Siv Jensen, Erna Solberg, Liv Signe Navarsete, Grete Faremo, Kristin Skogen Lund og Nina Jensen er alle gode eksempler. Kvinner er sterkt representert i den offentlige sektor, der trygt og stabilt arbeidsmiljø er normen, men ifølge regjeringen har kvinner kun 35 prosent av lederjobbene i næringslivet. Samtidig har flest kvinner deltidsjobber fordi de der kan være mer fleksible med hensyn til barn. Kvinner er sterkere representert enn noen gang, men diskrimineringen er ikke over. Senest den 6. februar sendte SVT en dokumentar som tar for seg kvinnehat på nett hvor svenske journalister, forfattere og programledere leser opp mail og kommentarer de har fått tilsendt anonymt. «Det du behøver er å knulles Sterke kvinner hetses og loves ydmykelse og mishandling. Dette er et kvinnehat som bunner i frykt for det ukjente, og fordommer mot kvinner. Det handler ikke nødvendigvis om at kvinnen burde være hjemme og passe på barna, det handler mer om menns forventinger om at kvinner skal være underlegne. Mannen skal bestemme. Det er dette mannsforsker Jørgen Lorentzen mener kvinnehatet handler om: makt. «Kvinner har tradisjonelt blitt sett på som sexobjekter, og for mange menn er kvinners seksualitet truende. Dette har ført til at når man skal ramme kvinner, blir kritikken eller sjikanen ofte en kombinasjon av hvordan hun ser ut, og at hun ikke får nok sex, eller at hun skal straffes», sier Lorentzen i et intervju med Dagsavisen. Det finnes selvsagt også menn som blir sjikanert, men da er det oftest fordi de har radikale meninger. Menn blir ikke sjikanert bare på grunn av at de er menn. Kvinner kan derimot ikke uttale seg i det offentlige ordskiftet uten å få en nedsettende tilbakemelding. Lorentzen forteller videre at menn som sjikanerer kan komme fra alle samfunnslag, og at det ikke kun er den arbeidsløse og hjemmesittende mannen som tar igjen for å ha mistet jobben. Dersom dette er mannen i 2013, kritiserende og feig, er jeg enig med feminist Camille Paglia: «Menn vandrer jorden i søken etter tilfredsstillelse. De forakter alt og blir aldri fornøyd. Det er ingenting i den forpinte tilværelsen for kvinner å misunne.» Ifølge Paglia er kvinner og menn ulike i utgangspunktet. Kvinner kan aldri oppnå det samme som menn, fordi vi er fundamentalt forskjellige. Vi kan derimot hevde oss på vår egen måte. Når Harald Eia og hans medforfattere av Dagbladet-kronikken «Feminine menn i verdens lykkeligste land» forteller om kvinnedominans, er det vanskelig å forstå kritikken. Vektskålen har tippet; kvinner dominerer en liten del av samfunnet. Dette er en seier i kvinnekampen, et symptom på en positiv tendens, ikke en negativ trend. Så lenge menn fortsatt dominerer lederjobbene, og kvinner mottar trusler om vold og møter fordommer i arbeidslivet, kan ikke Norge kalles et likestilt samfunn. Helsesektoren trenger samfunnsvitere! Søk på master i Health Economics, Policy and Management innen 15. april For mer informasjon se: programmes/healthecon-master Eller kontakt oss på: heled-studieinfo@helsam.uio.no

41 41 KULTURPROFIL Uten sikkerhetsnett Hva skjedde med musikken, spør Ida Jenshus på sitt siste album. I skrivestuen hennes lever den i alle fall i beste velgående. Tekst: FOTO: Emil Øversveen emilover@underdusken.no Mads Oftedal Schwencke I en skrivestue på Bakklandet sitter Ida Jenshus på en trommestol. Hun er bokstavelig talt omgitt av instrumenter, eller verktøy, som hun selv kaller det. Kofferter med effektpedaler, høyttalerutstyr og gitarer flyter omkring i den lille sokkelleiligheten. For tiden turnerer Jenshus Norge rundt, men man får inntrykk av at det ville sett slik ut her uansett. Man må være glad i å turnere for å leve dette livet. Mange spør om jeg ikke blir sliten av å være så lenge borte, men for meg er det omvendt. Om jeg går hjemme for lenge, føles det som om det er noe som mangler, sier hun. Reality-verden En artikkel om Ida Jenshus kan fort virke som en oppramsing av prestasjoner. Siden gjennombruddet i 2007 har hun gitt ut tre kritikerroste plater, og i 2008 reddet hun til og med en gammel dame fra en potensiell storbrann. To Spellemannspriser står på utstilling i hylla, og på en kommode står en gullplate bak skrutrekkere og solderingsjern. Jenshus synes det er hyggelig med priser, men presiserer at det ikke er derfor hun lager musikk. Gleden ved å skape er den største gevinsten for meg. Å jobbe ut fra et mål om å vinne priser blir feil, men jeg jobber hardt for at det jeg gir ut skal holde en viss kvalitet. Man kan ikke ta for gitt at folk skal like det man holder på med. Å holde på med musikk er ikke bare en hobby for meg, det er hele livet. Jeg har ikke noe sikkerhetsnett, eller en plan jeg kan falle tilbake på, sier hun. Som artist er Jenshus ikke redd for å mene noe om dagens musikkindustri. Et høydepunkt på Jenshus nyeste album er den drøyt åtte minutter-lange «Marie (What Happened to the Music?)», som handler om en ung artist som mister fokuset på musikken ved å stille opp i media for oppmerksomhet. Vi lever i en reality-verden, hvor folk gjør alt for å bli sett. Jeg kan ikke si hva som er rett og galt for andre, men jeg blir skremt og trist av hva folk går med på å gjøre, når de egentlig har så mye mer å komme med. Det handler snart mer om å vise det man ikke kan enn det man kan. Drivkraft å utforske Under samtalen snakker Jenshus varmt om Hank Williams og Steve Earle, mens en staut Gram Parsons smiler fra et magasin på sofaen. Sangeren blir ofte omtalt som Norges nye country-dronning, men selv er hun ikke helt enig i beskrivelsen. Jeg tenker ikke så mye sjanger når jeg går i studio. Det handler mer om å gi låten den rette drakten. For meg er det en drivkraft å utforske lydbilder. Om jeg føler at jeg sitter fast i et spor, pleier jeg å skaffe meg et nytt instrument eller noen nye pedaler som gjør meg inspirert til å lage noe nytt. Inntil veggen står en rød synthesizer, et nylig eksempel på denne utforskningen. Jenshus begynte nylig å spille tangenter på scenen, og for henne har dette vært en måte å gå i barndommen på. Jeg spilte mye tangenter da jeg var liten, men hatet å gå i lære. Det blir en egen nerve over å gjøre ting man er uvant med. Jeg er veldig glad i slike utfordringer. Tilbake til øyeblikket I den siste lp-platen hennes følger det med et lite hefte med tegninger og fotografier relatert til sangene på plata. Jenshus forteller at hun ofte forsøker å fange et øyeblikk i sangene sine. Jeg har ingen oppskrift på hvordan jeg skriver låter. Som regel starter det med at noe påvirker meg, og skaper en stemning som må utrykkes. Det kan være en strofe jeg synger inn på Iphonen når jeg våkner om natta, eller en tekstlinje jeg plutselig kommer på. Etter hvert legger jeg inn alt jeg har, og velger ut det jeg har lyst til å jobbe videre med. Ifølge Jenshus kan arbeidet beskrives som en foredlingsprosess. Hun bruker mer tid på låtskrivingen nå enn tidligere, men er opptatt av å bevare det spontane. Jeg vil ikke miste meg selv underveis fordi alt skal perfeksjoneres. Hvis ekteskapet mellom tekst og melodi føles falskt, har man tråkket feil et eller annet sted. Hvis det skjer, går jeg tilbake til den første skissen igjen. Svaret på hva jeg vil si ligger i det øyeblikket. UD

42 42 K Kultur Et steg framover Musikkfellesskapet Kakao Musikk lanserer denne våren konsertkonseptet «I godt selskap». Fra 8. mars til 18. mai arrangeres åtte dobbeltkonserter i forskjellige lokaler i Trondheim. Tekst: FOTO: Konserter Sarai Folkestad sarafolk@underdusken.no Kristine Kolstad Pål Rees, Øyvind Ramsøy-Halle og Ola Kristian Schiefloe fra Kakao Musikk forteller at de med den nye konsertserien ønsker å gi en helhetlig konsertopplevelse, en pakke bundet sammen av artistkombinasjonen og konsertlokalet. Sjangerspredningen mellom de ulike arrangementene er stor, men artistene som spiller samme kveld, tilhører ofte samme eller nærtliggende sjangere. Artistene i en dobbeltkonsert representerer gjerne ytterpunktene i en sjanger sier Pål Rees Med for eksempel hardcore-kveld på Fru Lundegreens, Dungen og Jonas Alaska på Verkstedhallen, Mungolian Jetset og MIO på Diskoteket, og Kakao All Star DJ Team og Lindstrøm+Ole Torjus på Brukbar og Supa, er det en klar sammenheng mellom konsertlokalet og musikken kvelden dedikeres til, sier Schiefloe. Schiefloe mener at dobbeltkonsertene vil gjøre det mulig for mange å oppdage nye band. Som publikummer vet man at man går til en konsert med en artistkombinasjon som passer musikksmaken, uten nødvendigvis å kjenne til artistene fra før. Slik oppdages nye band, forteller Schiefloe. Trenger penger Kakao Musikk har i to år arrangert gratiskonserter på Café Løkka under konserkonseptet «På en torsdag». Etter ett år med torsdagskonserter begynte andre utesteder i Trondheim å vise interesse for musikkfelleskapet, og Kakao Musikk mottok forespørsler om å arrangere konserter for andre lokaler. Slik ble ideen bak «I godt selskap» til, og nå, et år senere, er konsertkonseptet en realitet. Vi ville ikke knytte oss til ett nytt utested, men ønsket å vise det store mangfoldet av Trondheims konsertlokaler, sier Pål Rees. Kakao Musikk startet opp i 2009 som et plateselskap som skulle fremme ny trøndersk musikk, men Schiefloe forteller at de økonomiske utfordringene i musikkbransjen fort ble åpenbare. Etter to år med gratiskonserter på Café Løkka, er musikkfelleskapet nå avhengige av at publikum betaler inngangspenger for konsertene i den nye satsningen. - Vi håper folk kommer og hører på konsertene. Vi jobber på dugnad og ønsker å gjøre noe fint for Trondheim, men nå er det opp til publikum, sier Rees. UD

43 43 Øyvind Lunke ny leder for Samfundet Takketale: Øyvind Lunke på storsalens talerstol. Etter det ekstraordinære ledervalget onsdag 6. mars, fikk Øyvind Lunke 154 av 278 stemmer, og er dermed ny leder for Studentersamfundet. Tekst: FOTO: SAMFUNDET Kristoffer Myklebust Svendsen Andrew K. Mukuria Silje Krager Eneste forhåndsmeldte kandidat var Max Hallquist, men i løpet av den dramatiske valgkvelden ble det benket ytterligere tre kandidater. Øyvind Lunke, Eivind Rindal og Benedicte Midthaug Torsvik ble i tur benket til å stille som kandidater til ledervervet, og under valgthrilleren stilte hele fire kandidater til valg. Eivind Rindal benket seg selv. Bedt om å trekke seg Rindal, som har lang erfaring fra Studenttinget og Velferdstinget, benket seg selv for statuere et eksempel. Jeg følte at valget utviklet seg i en K FAKTA OM: LEDERVALG Totalt 278 stemmer ble avlagt under årets ekstraordinære ledervalg. Eivind Rindal mottok 22 stemmer, Benedicte Midthaug Torsvik mottok 39 stemmer, Max Hallqvist fikk 54 stemmer og Øyvind Lunke mottok hele 154 stemmer. Statistikk: Dusken.no retning som ble mer og mer parodisk. Når den som til slutt vinner ble benket i andre runde, mener jeg det har utviklet seg en kultur som ikke er god, sier Rindal. Rindal var også skuffet over en manglende plan for de politiske møtene på Samfundet. Ingen av kandidatene så ut til å ha en klar plan for hvilke politiske møter de ønsket. En ting er at 70-tallet er over, men det finnes mange debatter som bør tas, sier han. Omvalg Dette er det andre valget som holdes for å avgjøre hvem som blir samfundets neste leder. Den 20. februar stilte Alexander Skre og Rasmus Schanke til ledervalg, men ingen av disse kandidatene fikk flertall. Rasmus Schanke mottok 131 stemmer av 265 stemmer, og fikk dermed 49,4 prosent oppslutning, etter at 33 stemte blankt. Samfundet måtte dermed innkalle til ekstraordinært ledervalg. Benking Nåvårende leder av Samfundet, Linn Christin Haugen, mener trenden med å bli benket til ledervalg er noe som har oppstått de siste årene. Grunnen kan være at terskelen for å stille er veldig høy, og at man trenger et lite dytt for å ta steget. Mange ser på det å stille til valg i storsalen som en skummel greie. Det kan føles bedre når man vet at man hvertfall har én som heier på seg, sier hun. Den 17. mai gir Linn Christin Haugen fra seg vervet sitt til Lunke. UD Noen investeringer er klokere enn andre NTNU har nå opptak til over 100 masterprogram Søknadsfrist 15. april

44 44 K Kultur Jussi Hiltunens All Hallows Week Liv Mari Mortensens En forestilling En minimaraton av Fire dager i året er Novas lokaler reservert de kortere produksjonene. Minimalen kortfilmfestival er en arena med et alternativt filmtilbud. kortfilm Tekst: FOTO: Kristian Grendahl Auran kristianauran@gmail.com Ida Kristine Holm Kortfilm er bare fantastisk å se på! Anja Melsom har akkurat kommet ut av kinosal 3, hvor hun har sett et utvalg kritikkerroste internasjonale kortfilmer. Hun ser ut til i være i ekstase. Fra onsdag 27. februar til søndag 3. mars var store deler av Nova Kino gjort om til festivalområde. Minimalen, kortfilmfestivalen som i år ble arrangert for 25. gang, hadde en jubileumsplakat med over 200 visninger av både nasjonale og internasjonale kortfilmer. Jeg blir overrasket hver gang jeg ser gode kortfilmer, ofte ser jeg noen som er mer gjennomførte enn langfilmer, sier hun. Kanskje har det noe å gjøre med tiden de har til rådighet. Ikke vet jeg, men det jeg er sikker på er at en bra kortfilm gir deg en god følelse når du går ut av kinosalen. Filmene er vanvittig publikumsvennlige, og det er rart at det ikke går mer kortfilm på kino enn det gjør i dag, sier hun. Lærerikt Målet i år blir å feire Minimalens 25 års-jubileum på en god måte. Derfor er vi stolte av å kunne annonsere over 200 visninger. Vi vil løfte fram internasjonale kortfilmer, men spesielt se mot spennende produksjoner i Norden, sier festivaldirektør Per Fikse. I en fullsatt kinosal på Nova presenterte han årets program. Det var uten tvil et spennende og rikt innhold arrangørene stablet sammen for årets festival. En av høydepunktene var en workshop med genierklærte Cordell Barker, hvor filmskaperen delte både kunnskap og erfaringer fra tidligere arbeid. Barker er blant annet mannen bak kortfilmer som The Cat Came Back og Runaway. Som sagt vil vi feire jubileet godt, derfor er vi ambisiøse. Det er også den riktige veien å gå for å øke oppmerkomheten rundt kortfilm både i Trondheim og Norge, sier han. Festivalen var også tilpasset studentenes lommebøker, med rabattordning for de på lånekassebudsjett. Sanja Melsom mente dette passet bra for kulturinteresserte studenter. Hvis jeg skal trekke fram noe av det positive ved Minimalen, må det være at de har tatt hensyn til Trondheim som studentby. Med 100 kroners studentrabatt på festivalpass, hjelper dette veldig for oss som må leve på studielån, sier Melsom. Kortfilm som inspirasjon I fire dager gikk publikum inn og ut av kinosalene på Nova. Om det var for å se to minutter med finske katter som formerer seg, eller å overvære en gruppe nordlandske barn som lekeslåss med blod og innvoller fra en fisk, har festivalen underholdt de fleste filmentusiaster. Mangfoldet av de ulike typene kortfilm var stort. Fikse fortalte engasjert om kortfilmens fordeler sammenliknet med lengre produksjoner. Vi vil vise at kortfilmer ikke bare trenger å være mystiske og vanskelige å forstå. Du må huske på at langfilmer ofte bruker kortfilm som inspirasjon. Tenk deg at en vanlig langfilm som varer halvannen time bruker ti

45 45 Engasjert i kortfilm: Per Fikse ønsker å promotere kortfilm i Trondheim. Gullsaksen: Kenneth Karlstad ble vinner i klassen Ettminuttsfilm. kortfilmer prosent av potensialet i en film. Hvis du sammenligner en kortfilm med en langfilm, som ofte bare har to minutter til rådighet, kan du selv tenke deg hvor man utnytter potensialet best, sier Fikse. Selv om kortfilm langt ifra er en ny ting, mener han at velfortjent ros og oppmerksomhet ofte er fraværende. Dette er synd, og nettopp derfor blir Minimalen en ekstremt viktig festival, sier han. Noen bedre enn andre Mot slutten av festivalen var det duket for prisutdeling. Her ble kortfilmene delt inn i ulike klasser, og rangert av juryer og publikum. En av de gjeveste prisene var i klassen Ettminuttsfilm. Her må regissør eller produsent være norsk, og filmen må ikke overstige ett minutt. Årets vinner ble Kenneth Karlstad for sin musikkvideo Death by Unga Bunga - Feel Alright. Dette er en forkortet versjon av kultfilmen Natural Born Killers med barn i hovedrollene. Noe overrasket og litt anstrengt viste Karlstad fram vandreprisen Den Gyldne Saksen, som et bevis på sin triumf. Vi lagde en musikkvideo, som jeg tilfeldig meldte på i kategorien Ettminuttsfilm på Minimalen. Plutselig vant vi. Jeg ville prøve å lage en film uten fyrverkeri eller hipstere som drikker melk, forklarer Karlstad. Andre priser som er verdt å nevne, er vinneren av den internasjonale publikumsprisen: The Chief (Il Capo) av Yuri Ancarani; beste nordiske film: All Hallows Week av Jussi Hiltunen og til slutt beste norske forfilm: En fortelling, av Liv Marie Mortensen. Beste norske forfilm vil i en måned bli vist på Trondheim Kino før større filmvisninger. UD

46 46 K Kulturtegn Kulturens subtile klasseskiller I Norge har vi lik rett til utdanning, og noenlunde samme tilgang til informasjon, men fortsatt får ulikhetene i kulturelle preferanser enkelte til å føle seg utenfor. KLASSEreise Tekst: ILLUS: Ida Johanne Jønsberg idajons@underdusken.no Kristoffer Wigen I en kronikk i bloggen MadDam fra februar i år skildrer statsviter Malin Lenita Vik sitt møte med klassesamfunnet som student på 2000-tallet. Hun skriver om referanser hun ikke forsto, filmer hun aldri hadde sett og bøker hun ikke hadde lest. En historie om mangel på kulturell kapital i et akademisk miljø på Blindern. Hun gjenreiser spørsmålet om klasseinndeling i vårt tilsynelatende klasseløse samfunn, hvor lagdelingen i hovedsak gir seg utslag i kulturelle preferanser. Men hvis disse klassene i hovedsak gir seg utslag i kulturelle preferanser og medievaner, er dette merkbare forskjeller som gir utslag i det daglige liv? Likhetsskolen Psykologiprofessor Ingunn Hagen ved NTNU har forsket på sammenhengen mellom utdanning, arbeid og medievaner blant foreldre. Hun mener det ikke finnes noen markant trend som tilsier at vi lever i et samfunn preget av klasseforskjeller. I studiene som ble utført kunne vi ikke finne store forskjeller på medievaner blant arbeidere og folk med høyere utdanning. De ser for eksempel på Dagsrevyen i samme grad, sier Hagen. Hun sier at det i utgangspunktet ikke er noen forskjell mellom barn av arbeidere og akademikere. I andre studier ser vi alltid at det er en liten prosentandel som for eksempel ikke har like god tilgang til internett som de andre, men her kommer skolen inn og utjevner forskjellene, sier hun. Torbjørn Røe Isaksen hevder derimot i Morgenbladet at skolen slett ikke har denne funksjonen. Den norske likhetsskolen forsterker sosiale forskjeller i stedet for å minke dem, sier han. Fra et ideologisk perspektiv skal den utjevne, men på et sosialt nivå kan den framheve ulikheter. Gruppedynamikk, kjøpepress og popularitet er fenomener som trer tydeligere fram i en skolekontekst. Vi drukner i muligheter I mediesosiologien har det man kaller informasjonskløften blitt stadig mer aktuell. Mengden tilgjengelig teknologi er enorm, og kravene om å følge med i svingene har aldri vært høyere. Det vil være naturlig at det oppstår forskjeller. Forfatter Toril Aalberg har skrevet boka Mediesosiologi, hvor hun definerer denne kløften som skillet mellom de som har nok kunnskaper til å utnytte tilgjengelige ressurser, og de som ikke har det. En av grunnene til at slike kløfter oppstår er informasjonsoverflod. Ingunn Hagen mener Viks situasjon ikke markerer en tendens som representerer et klasseskille. Med de økonomiske forutsetningene vi har her til lands, vil vi ikke oppleve den samme tendensen til klasseforskjeller som vi ser i andre europeiske land, hvor det er store forskjeller mellom fattig og rik, forklarer hun. Hun peker på at de fleste her til lands har samme tilgang på medier og kultur. De aller fleste i Norge har omtrent like forutsetninger for å tilegne seg informasjon, men folk har ulik kulturell kapital. Det er ofte mer snakk om informasjonsoverflod, hvor individet må velge bort tilbud, sier hun. Flerkanalsituasjonen nevnes som et eksempel på dagens medietilbud. Da NRK hadde monopol på tv-tilbudet her til lands, kunne man ta for gitt at folk så på de samme programmene, men i dag er situasjonen langt mer kaotisk, sier hun. Som allmennkringkaster har NRK vært nødt til å tilpasse seg konkurransesituasjonen. Når det gjelder programtilbudet for barn ser vi i særlig grad at NRK har måtte ta opp konkurransen med kommersielle alternativer som Disney, og dermed blitt mer lik dem i uttrykket. Man kan ikke lenger forvente at barn skal få med seg den samme informasjonen, sier hun. Medienes kulturinndeling I dagens mangfold av tilbud oppstår det fort en inndeling av hvilke medietilbud som er typisk høykulturelle og hvilke som er lavkultur. Psykologistipendiat Thomas Wold ved NTNU viser at forskjellige medier tillegges ulik verdi av mottakere. Vi ser helt klart sosioøkonomiske forskjeller når det gjelder medievaner og medievalg. Ulike miljøer som eksempelvis benytter seg av ulike medietilbud, tilegner seg ulik grad av kulturell kapital, sier han. For eksempel kan noe som minner om et klasseskille definere hva som anses for normalt i ulike hverdagssituasjoner. Å snakke om en såpeopera i en kontekst kan betegnes som vanlig, mens det i en helt annen sammenheng vil gjøre at man oppfattes som overfladisk. Den norske midten I en episode av NRK-programmet Trygdekontoret i mars hevder professor i medievitenskap Espen Ytreberg ved UiO at det helt klart eksisterer en klassifisering av mediekultur. Det er vanlig å snakke om høy- og lavkultur. Innen høykulturen må man virkelig streve hardt for å tilegne seg innhold, som pling-plong-musikk og modernistiske romaner med uendelige setninger og rar tegnsetting. Mens lavkulturen er blott og bar underholding, som Sputnik og Plumbo, sier han til NRK. Men i midten finner vi kultur som verken er høy- eller lavkultur: midtkulturen. Den er ikke så utilgjengelig som høykulturen, og er med andre ord en slags moderne folkelighet med en kombinasjon av informasjon og underholdning, fortsetter han. Denne utjevningen er ikke unik for Norge, men likevel fundamental for det norske sosialdemokratiet. Vi kan ikke si at middelkulturen er særnorsk, men samtidig står den av ulike grunner veldig sterkt her til lands, sier han.

47 47 Jakten på forskjeller Hvilken musikk vi hører på, om vi skal mislike fenomener som Justin Bieber eller Twilight, hvilke aviser vi leser og hvilke referanser vi bruker, forteller mye om hvem vi ønsker å være, hvem vi ser opp til og hva vi ser ned på. Flere kilder skal altså ha det til at klassesamfunnet ikke eksisterer. Kan det hende at forskjellene her til lands har blitt så små at vi vektlegger de subtile tegnene? Vi har sett tilfeller som sier at vi streber mot likhet, men samtidig liker å heve oss over andre gjennom våre kulturelle preferanser. Det er etablert en pseudoklasserangering med utgangspunkt i kulturell kapital framfor økonomisk velstand. UD

48 Vi leter etter deg som vil bli en lærer du selv gjerne skulle hatt Likestilling og mangfold i organisasjoner og samfunn Masterprogram i tverrfaglige kultur - og kjønnsstudier Har du lyst til å arbeide med problemstillinger knyttet til kjønn, kultur og samfunn? Vårt masterprogram gir deg kompetanse i å forstå samspillet mellom kategorier som kjønn, klasse, etnisitet/rase, seksualitet i forhold til organisasjoner, næringsliv og samfunn. Dette er kunnskap som blir mer og mer etterspurt både i offentlig og privat sektor. Vår master gjør deg kvalifisert til arbeid innenfor mange områder, som for eksempel undervisning, sosialt arbeid, informasjon, rådgiving, markedsføring, strategi- og utviklingsarbeid, administrasjon, ledelse og forskning. Les mer på Søk via Søknadsweb. Frist 15. april Kontakt: Institutt for tverrfaglige kulturstudier Lotte Sæther lotte.saether@ntnu.no Agnes Bolsø agnes.bolso@ntnu.no Nå har vi studentrabatt Institutt for tverrfaglige kulturstudier 50 % rabatt hos tannlegen Ta lærerutdanning som påbygning på heltid eller deltid: - praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning (FPPU) VI LETER ETTER DE GODE HODENE OVERALT Søknadsfrist 15. april D e t s k a p e n d e u n i v e r s i t e t 50 % Toppen Tannhelsesenter har åpnet på Toppen Helsesenter i Sirkus Shopping. Studenten skal selvsagt få et godt tilbud. Du får 50% rabatt på første time. Tilbudet inkluderer undersøkelse hos tannpleier/tannlege, 2 røntgenbilder og tannrens! Du betaler kun 490,- Bestill time på Studenter får også 10% rabatt på alle tjenester uavhengig av dette tilbudet. Sirkus Shopping, Falkenborgveien 9, 7044 Trondheim Åpent fra I Bestill time på Rosenborg Reklame TRTA0011

49 49 Stor og flat kjærlighet Film - victoria - sf norge - Norgespremiere tekst: marte ingebrigtsen maring@underdusken.no FOTO: Norsk Filmdistribusjon I filmatiseringen av Knut Hamsuns kjærlighetsroman Victoria har filmskaperne gått tradisjonelt til verks. Dette er norsk film. Fra den seige og platte introduksjonen, som mest av alt minner om åpninga av Sofies Verden fra 1999, kastes vi inn i norsk natur blant sunn, lykkelig ungdom som ikke kan å snakke. Kleinheten i den dirrende forelskelsen er knapt til å holde ut. På grunn av klasseforskjellen tvinges godseierdatter Victoria og møllersønn Johannes til å tiltale hverandre på høfligste vis. Og der hans keitethet i det formelle er troverdig, tror jeg ikke på at Victoria mestrer veltalenheten så dårlig, uansett hvor forelska hun er. Tidvis reddes teksten av godt spill. Tidvis krymper jeg meg i setet. Var det virkelig slik? Er det tidsepoken, sent 1800-tall, som gjør filmen så fremmed? Ja, mener mange kritikere. «Om filmatiseringen av Victoria viser én ting, så er det at Hamsun har gått ut på dato», sto det på forsiden til Nrk. no dagen før filmens premiere. Men er egentlig dette grunnen? Har den store, episke kjærlighetsfortellingen blitt uaktuell? Dagens unge nordmenn har ikke lenger mye til felles med Victoria og Johannes. Mens en klassereise i dag innebærer at man må late som man vet hva Klassekampen er i kantina på Blindern, var en reell overskridelse av klasse nærmest umulig på slutten av 1800-tallet. Johannes fikk lov til å studere i Kristiania, men da han kom tilbake fikk han fremdeles i oppgave å ro godseierdatteren til holmen og vente til hun skulle tilbake. Victoria portetterer den umulige kjærligheten på sitt sterkeste. Denne finnes kanskje ikke i Norge i dag. Men det betyr ikke at den ikke finnes overhodet. Det er klart det fremdeles finnes unge par som ikke kan få hverandre på grunn av uoverkommelige praktiske og sosiale hinder. Kanskje er det heller snakk om et krav om direkte identifikasjon som får kritikerne til å dømme Victoria som utdatert. Har vi blitt så blaserte at vi ikke evner å la oss bevege av noe hvis det ikke er noen reell fare for at også vi kunne blitt utsatt for det samme? En rekke populærkulturelle fenomener speiler dette. Hva er vampyrserier som Twilight og True Blood om ikke en regresjon inn i et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster og klassehierarki? Eller ta styrtrike Christian Greys traumer som får utløp i sadistisk fetisjisme. Mens vi identifiserer oss med protagonisten en uerfaren, nyutdannet litteraturviter representerer Christian Grey det uoppnåelige. Protagonistens erobring av kjærlighetsobjektet er praktisk talt en umulighet. I dag må altså forfattere og filmskapere konstruere sosial avstand for å skape konflikt. I Victoria og Johannes tid var dette en normalitet. Likevel er det ikke først og fremst avstanden som fremmedgjør oss fra Victoria. I filmen har hun blitt en platt karakter, hvis eksistens nesten utelukkende finnes i hennes relasjon til Johannes. Hun er et kjærlighetsobjekt og lite annet. Dette virker å være et annet topos for de de store, episke kjærlighetsfortellingene. Det er forelskelsen som utgjør protagonistens virkelige motspiller. I Victoria fungerer dette ganske fint. For Johannes utmerket portettert av Jakob Oftebro dyrker forelskelsen til Victoria av mer enn én grunn. Det er i avstanden til henne han skriver diktene og romanene. Slik kan kanskje det platte i tittelkarakteren rettferdiggjøres til en viss grad. Selv om filmen lider under en dårlig, fremmedgjørende tekst og platte karakterer, klarer den å vekke store følelser. Den er en storslått, klassisk kjærlighetshistorie, av beste og verste sort. Victoria fikk meg til å grine som en unge. Det er ikke helt uten skam jeg tørker tårene.

50 50 K Anmeldelser Oversett spillkunst SPILL Metal Gear Rising: Revengeance - Xbox 360 tekst: Aleksander hauge alekhaug@underdusken.no La meg raskt påpeke et poeng angående Metal Gear Rising: Et samarbeid mellom Platinum Games og Kojima Productions gir et schizofrent produkt. På den ene siden prøver spillet å tviholde på den gamle, dype stemningen som produsent Hideo Kojima har utviklet gjennom 25 år. På den andre siden prøver man å sprite det hele opp med actionsekvenser som gjør at man ikke har tid til å sette pris på de kunstneriske kvalitetene Kojima ofte har med i sine spill. Det overrasker meg at ingen før meg har påpekt det moralske aspektet ved dette spillet. Som kjent har Kojima et kjærlighetsforhold til film. Dette blir derfor et utgangspunkt for alle hans spill. Nå skal det nevnes at den ferske Kenji Saito fra Platinum Games står som regissør, men jeg tviler på at noen forandringer i spillet ble gjort uten Kojimas samtykke, spesielt handlingsaspektet. Kojimas spill har nesten mer filmscener enn spilling. Dette er et virkemiddel han har tatt med seg fra spillefilmen, noe som også gjør hans spill enestående. Et annet virkemiddel er fokuset på karakterutvikling i løpet av spillets gang. Dette er også svært tilstede i Metal Gear Rising. Hovedkarakteren Raiden gjennomgår en slags åpenbaring i handlingsforløpet. Fra spillets start sliter karakteren med å rettferdiggjøre mordene han begår. Raiden mener selv at han bruker sitt sverd som et redskap for rettferdighet, noe antagonisten Sam mener er å vri sannheten. Raiden tar dette til seg, og den videre handlingen tar utgangspunkt i å spille på Raidens samvittighet i forbindelse med de utallige mordene han gjør. Anmeldere karakteriserer Raidens personlighet som banal og ensidig. Jeg velger derimot å se det som en av spillseriens dypeste karakterer. At andre ikke har valgt å fokusere på dette vitner om produsentenes evner til å skape en sømløs karakterutvikling. Et annet aspekt er de utallige intertekstuelle referansene. Dette er et kjent grep fra Kojimas side, noe som gjør ham til tv-spillets Tarantino. Ikke bare finnes det referanser til tidligere spill, men også til gamle filmer, bøker og myter. Det er virkelig synd at ikke alle får disse referansene med seg. Likevel har jeg en oppfording til alle som har spilt spillet før: Gjør det igjen. Metal Gear Rising: Revengance er et mesterverk, det er en synd at mange undervurderer dets kunstneriske kvaliteter. Brått var eg her berre teater Skuggar - Trøndelag Teater tekst: Hanna malene lindberg malelind@underdusken.no FOTO: Boya Bøckman Idet vi sitter godt til rette i salen, møtes vi med sart musikk og svaiende bjørketrær. En eldre herre sitter på en benk bak til høyre på scenen. Foran det hele svever seks hvite, eggeformede kokonger. Du får tid til å riste av deg et Trondheim med blest og regn, det er her du skal være nå. De Utvalgte, en fri scenisk gruppe stiftet i 1993, kommer til Trøndelag Teater med sin tolkning av Jon Fosses Skuggar. En oppsetning hvor videoprojiserte barn spiller hovedrollen. Forestillingen har lite drivende handling; de menneskelige relasjonene står i sentrum. De seks «kokongene» henger i varierende dybde i forgrunn av scenen og fungerer som lerret for barneansiktene som representerer Mor, Far, Kvinne, Jente, Kamerat og Mann. Ved at ansiktene flyttes fra kokong til kokong skapes det en dynamikk i det stillestående, at barna ikke er fysisk til stede virker uvesentlig. De eldre aktørene på scenen er barnas motsetninger og agerer kun ved fysisk nærhet og distanse. Som et slags skyggespill til teksten minner de oss ubønnhørlig om forgjengeligheten vi alle må forholde oss til. Sjeldent har jeg sett et stykke av Jon Fosse med så mye latter og så stort alvor. Det er sørgmodig og nokså paradoksalt å være vitne til barnas dialog om levd liv og forhold som i vår virkelighet er for store for dem. Repetisjonene til Fosse er noe vi er kjent med, og får sin plass. Det er noe barnlig i dette med å gjenta igjen og igjen. «Eg er redd». Dette er et punkt vi stadig vender tilbake til: Ingen vet hvor de er, de enes stadig om å gå. Men det blir bare snakk. Scenografien til De Utvalgte er et kapittel for seg selv. Video som virkemiddel er noe jeg møter med skepsis, ofte blir dette et bakteppe som konkurrerer med skuespillerne. I Skuggar møter vi derimot et projisert bakteppe som sammen med musikken understøtter teksten og fyller rommet uten å distrahere. Det kan virke underlig at Jon Fosses tekst ligger så godt i de unge munnene. Men stemmene og ansiktene har alle sterk egenart og udiskutabel troverdighet. Teksten virker overraskende naturlig. I over en time settes verden på pause, en tid hvor tanken er viktigere enn handlingen, og når barneansiktene forsvinner ett etter ett fra de hvite kokongene, sitter du igjen med et ønske om at det hele kunne vart en stund til.

51 51 Hertugen er død, lenge leve Hertugen Konsert Turboneger - samfundet tekst: Bård jahnsen bajahn@underdusken.no FOTO: César Mondragón Når band gjennomgår utskiftninger er det som regel alltid knyttet til en viss skepsis fra fansen, spesielt når frontmann og vokalist skal erstattes. Men da Hank von Helvete byttet ut mikrofonen med scientologi i 2010, tok Turbojugend imot den nye vokalisten Tony Sylvester, eller «The Duke of Nothing», med åpne armer. Kanskje ikke så rart, med tanke på at han var president i londonkapittelet av fanklubben. For ikke å snakke om at han er en vaskeekte hertug, moteblogger og klesmodell. Den halvfeite skjeggemannen viste i Storsalen at han er en verdig etterfølger til Hank. Selv om gutta begynner å bli eldre, var det fullt kjør fra første sang. En hitkavalkade og et par låter fra siste skive Sexual Harassment, sørget for at stemningen var på topp gjennom hele konserten. Turbojugend hadde møtt opp mannsterke, kledd i denim, matroshatter og det jeg håper var svette. Vaktene var tydeligvis også fans, for de lot publikum ta av mer enn jeg noen gang har sett på Samfundet. Crowdsurfing og tilløp til moshpit i Storsalen er sikkert ikke veldig trygt, men av og til må man bare rope «Fuck the World». Tony Sylvester har ikke like ren klang i stemmen som Hank, men han tilfører de gamle låtene som «Sailor Man» og «Get It On» en energi og røffhet som passer bandet godt. Sangene fra Sexual Harassment er også fengende, om enn kanskje litt mer velpolerte, men tiden vil vise om de kommer til å få samme kultstatus som klassikerne fra Ass Cobra og Scandinavian Leather. Turboneger anno 2013 låter tidvis mer som partyrock enn den harde deathpunken de utgir seg selv for å være, uten at dette nødvendigvis er negativt. Bandet er godt samspilt, og Knut «Euroboy» Schreiners riff og gitarsoloer er av såpass høy kvalitet at det er mer nærliggende å sammenlikne dem med Wolfmother enn Sex Pistols. Å se Thomas Seltzer som «Happy Tom» er en utrolig kontrast til den seriøse programlederen av Trygdekontoret, men på mange måter er de to sider av samme sak. Både Trygdekontoret og Turboneger sloss mot «The Man», om enn på litt forskjellige måter. Når «Happy Tom» får publikum til å danne en «wall of death» på Storsalens gulv under encoren «I Got Erection», er konserten komplett for min del. Turboneger leverte partyrock av dimensjoner, og fikk selv vaktene på Samfundet til å glemme reglene. Forglemmelig flink PLate Moddi - Set the house on fire tekst: amund rolfsen ud@underdusken.no foto: Propeller Recordings For å sette premissene for Pål Moddi Knutsens andre album, Set the House on Fire, kan ett spørsmål stilles. Hva forventer vi av Norges koseligste spillemann, som støtt rusler barfot nede i fjæresteinene på Senja, mens englehåret flagrer i den stive kulingen? Trygghet. Vi forventer at Moddi skal fortsette i sitt skjøre trygge univers, med harmonirikdom som er umulig å mislike. Problemet er at Set the House on Fire aldri blir mer enn helt greit. Dermed blir plata det sikkerstikket et andrealbum alt for ofte kan være. Misforstå ikke. For et sikkerstikk er ikke utelukkende negativt. For det er, som på Moddis debut Floriography, gode låter også her. Harmoniene stemmer, og strykere, trekkspill og kassegitar mikset med den særegne, nesten barnlige vokalen, som minner om James Mercer fra the Shins, skaper slør av vellyd. Dette kommer spesielt til uttrykk på tredjespor «Spider Run Free». På albumets beste spor «Run to the Water» får Moddi hjelp av Kari Kamrud Jahnsen, og duetten bringer vokalharmoniene til et sjeldent vakkert nivå. Særlig når de får stå alene uten instrumentering. En annen styrke ligger i nettopp vokalen, som passer godt inn langt framme i miksen. Noe som er nødvendig med Moddis skjøre stemme. Likevel ligger det noe uforløst over hele albumet. Potensialet ligger der, men det virker som Moddis ønske om å være Jónsi fra Sigur Rós blir for sterkt. Vi har hørt det før. De baleariske strykerne som ligger over trekkspill-teksturene. Det bygges opp mot et ørlite klimaks i flere av låtene, som aldri blir den forløsende orgasmen Sigur Rós mestrer så godt. Spesielt låta «One Minute More» lider av dette. Melodiene er gjennomgående for enkle, og innpakningen blir dessverre forutsigbar. Lyrisk holder Moddi seg i det etter ten ksom me. Det hele er sentrert rund hjemlengsel, og beskrivelsen av det unge menneskets sårbarhet. Han bruker seg selv, og lar tekstene stå som en beskrivelse av å ikke få det til. «The ink wouldn t dry and the snow didn t melt so I set the house on fire to explain how I felt», fra sistespor «The Northern Line» viser akkurat dette. Det handler om forandring og utvikling. Derfor er det synd at utviklingen i det musikalske ikke kommer fram. Det hele blir for uinteressant. Låtene burde vært lengre, de kunne utforsket lydbildet, og lagt på lett perkusjon. Med enkle grep kunne Set the House on Fire blitt andreplata Moddi kunne vokst med. Dessverre holder han seg på stedet hvil. Med harmonisk ettertenksomhet bringer Moddi intet nytt under solen.

52 52 K Kulturkalender Foto: Warner Music Norway/Nina Djærff Kulturkalenderen 12. Mars - 9. April / Knudsen edru 22 TIRSDAG 12. MARS: Samfundet: Klokken 19.00: I Edgar Kafé ruller tirsdagsquizen videre. Drikk te og briljér med den mer eller mindre nyttige kunnskapen du har tilegnet deg på skolen. Ila Brainnstasjon: Klokken 19.00: Børst støv av lattermusklene, humor på stående fot med Improstatas improshow på Ila. ONSDAG 13. MARS: Olavshallen: Klokken 19.30: The Brass Brothers, møringene fra serien Julefergå, møter den australske multimusikeren James Morrison. Ila Brainnstasjon: Klokken 20.00: Om du tror du er morsom, kan du bevise det på Trondheim Stand Ups Open mic-kveld TORSDAG 14. MARS: Samfundet: Klokken 19.00: På Selskapssiden kan du lære deg alt du trenger om foto, som er verdt å lære bort på en ettermiddag. FREDAG 15. MARS: Samfundet: Klokken 19.00: Edgars musikkquiz klokker som vanlig inn helga. Kjøp en øl og flott deg med kunnskap. Klokken 23.59: Bandet Lysfabrikken har en visjon om å produsere god stemning på et samlebånd preget av musikalsk glede og dansbarhet. Se om det stemmer på Knaus. Blæst: Klokken 22.00: Hardtslående Rock & Roll fra bandet Mercury Motors på den svette bula ved vannkanten. Fotofagskolen: Klokken 19.00: Studenter og profesjonelle fotografer stiller ut sine verker på Fotofest på Trondheims fotografskole nummer én. LØRDAG 16. MARS: Samfundet: Klokken 19.00: Samfundsmøtet denne kvelden handler om dataspill som sport. Få med deg diskusjon om E-sport i Storsalen. Klokken 22.00: De unge, fremadstormende musikerne Synne Sanden og Christoffer Øien spiller melankolsk, akustisk pop på Klubben. Klokken 22.00: Kle deg i din grønneste skrud og drikk mørkt øl mens du hører på irske toner fra Dirty Old Band. St. Patricks day markeres i Klubben. Klokken 23.59: La deg forføre av elektropop fra oslobandet Mmm. Knaus åpner dørene for drømmende musikk som kan minne om Kate Bush. Byscenen: Klokken 22.00: Stein Torleif Bjella, mannen med de vonde visene, spiller sammen med det svenske fyrverkeriet Foto: Hilary Perkins Daniel Norgren. Trøndelag Teater: Klokken 18.00: Bør Børson Jr. Johan Falkbergets satire om handelsmannen fra Olderdalen, premierer. SØNDAG 17 MARS: Samfundet: Klokken 19.00: Søndagsfilmen denne gangen er en stumfilmkonsert med Have I Told You About my Arctic Childhood i Storsalen. MANDAG 18 MARS: Bær & Bar: Klokken 21.00: Quiz er åpenbart i vinden: Filmquiz på Solsiden. 7 Foto: Europafilm 13 TIRSDAG 19 MARS: Samfundet: Klokken 19.00: Tror du at du kan alt? Bevis det på Edgar: Tirsdagsquiz! Klokken 20.00: IMPROscmimpro spretter ut av Samfundets Interne Teaters kreative tankesmie, og underholder på Klubben. ONSDAG 20. MARS: Brukbar: Klokken 22.00: Kenneth Kapstad og Tomas Jarmyr, to av trondheims mest kredible trommeslagere, utfyller hverandre i et live-set. Gløshaugen: Klokken 18.00: Cinema Politica viser den Oscar-nominerte dokumentaren «Darwin s Nightmare», om internasjonal våpenhandel og dens innvirkning på menneskene som bor ved Victoria-sjøen. Diskusjon etter filmen ved John Osei-Tutu, førsteamanuensis i histore. Auditorium H1 i Hovedbygningen, gratis inngang. TORSDAG 21. MARS: Samfundet: Klokken 20.00: Filmklubben inviterer på filmquiz i Klubben. Brukbar: Klokken 20.00: Hovefestivalen inviterer regionale artister til å delta i en showcase hvor enkelte får muligheten til å spille på festivalen i Arendal. Få med deg konserter hvor trønderske band gir alt. FREDAG 22. MARS: Samfundet: Klokken 19.00: Hva er vel en fredag uten musikkquiz? Om du er av den

53 53 Foto: Ben Fredericson tørste sorten kan du akkompagnere kunnskapene med en pilsner, Storsalen. Olavshallen: Klokken 19.30: Ole Paus og Trondheimssolistene gir deg visesang med klassisk musikk. LØRDAG 23. MARS: Torget Klokken 13.00: Bli med på historisk byvandring med startskudd på Torget. SØNDAG 24. MARS: Nidarosdomen: Klokken 14.00: Se Nidarosdomen fra en ny vinkel. Omvisning fra stillaset i vestveggen FREDAG 29. MARS: Samfundet: Klokken 20.00: Filmklubben inviterer igjen til filmquiz. LØRDAG 30. MARS: Torget: Klokken 13.00: Bli med på en byvandring gjennom Trondheims gater og opplev byens historie fra middelalder til dagens høyteknologiske samfunn. TIRSDAG 2. APRIL: Samfundet: Klokken 19.00: Café nordsør arrangerer debattmøte. Mer informasjon finnes på Samfundets hjemmesider. FREDAG 5. APRIL: Samfundet: Klokken 20.00: Musikkquizen ruller videre i Storsalen. Klokken 22.00: De etter hvert så durkdrevne indierockerne i...and You Will Know Us by the Trail of Dead, bråker i Storsalen igjen for første gang på nesten seks år. Klokken 23.59: Kristopher Schau er tilbake med en av de hundre bandene han spiller i. The Terrifieds kan fort bli interessant. LØRDAG 6. APRIL: Samfundet: Klokken 15.00: Har du en gammel bukse, jakke, eller brosje du ikke lenger trenger? Bytt det med nygamle plagg i Bibiloteket. Klokken 21.00: Studentersamfundet og NTNUI arrangerer temafest med den beskjedne tittelen: «Gudenes natteliv». Klokken 23.59: The Sweetest Thrill består av to av Bergens mest lovende undergrunnsmusikere. Konserten på Knaus blir høylydt, eller høglydt som de sier på Vestlandet. LØRDAG 7. APRIL: Samfundet: Klokken 19.00: Søndagsfilmen Castaway on the Moon, er en kjærlighetskomedie om to mennesker som ikke riktig føler seg hjemme i verden. TIRSDAG 9. APRIL: Ta med deg en krone-is ut i solveggen og les et nytt Under Dusken. 5 Improvisert moro på Samfundet Samfundets Interne Teater opererer også i spontanteaterets verden TEATER Tekst: FOTO: Silje Vollan silvoll@underdusken.no Fotogjengen, foto.samfundet.no Tirsdag 19. mars tar improvisasjonsteatergruppen Improschmimpro over Klubben på Samfundet. Skuespillerne, som dannet tropp under UKA-11, har tidligere opptrådt både på Antikvariatet og Klubben. Nå gjester de Samfundet på nytt. Gjengen fra Samfundets Interne Teater har blitt et dynamisk kompani med opptredener gjennom flere år. Deres opptredener er en kombinasjon av teater, stand-up og revy, og alt er selvfølgelig improvisert på stedet. Omtalen av tidligere show har vært utelukkende positiv, og ved de jevnlige opptredene på Antikvariatet er det rift om plassene. Martin Glosli Bergland i Improschmimpro forteller at publikum kan forvente seg et show der skuespillerne setter seg selv på prøve for å gjøre forestillingen mer spennende og utfordrende. Forestillingen vil skille seg fra lignende typer show ved at vi kjører et slags nytt konsept som vil gjøre det litt kleinere. Det vil være innslag av straff for skuespillerne i det som vil være et konkurransepreget show, sier han. Gruppen som også har med seg egen musiker til Klubben, ser fram til forestillingen. Det skal bli godt å være tilbake på Samfundet igjen, hvor vi har opptrått så mange ganger tidligere. Det blir litt som å være på hjemmebane, sier Bergland.

54 Spit (frå proto-germansk *spiwanan, «[å] spy») Demokratiet har sine feil. det beste er mysantropi Spitdvergen kommenterer (sånn som i Blabladet men uten poeng) Spitposten... at SP registrerer:...at meninger er på plass....at bedre sent enn aldri....at vi tok over ledervalget....at fitteblekkas coup d etat gikk det imidlertid litt dårligere med....at det ble forholdsvis lunken stemning....at Rindal laget farse av seg selv....at nå vet vi hva Sesam lager kjøttet av....at Facebook benka Rindal....at mens resten ble holdt på pinebenken....at Spitposten har begynt på den store klassereisen....at vi håper med det at Dan Børge Akerø vil ha oss med i den store klassekampen....at en hytte er kommet med i nyhetene....at men til ingen nytte....at det ble et hønsehus...at vi har en Aarhøne å plukke med dem...at radioen dukka opp på på fitte. no....at noe som er overraskende, siden vi trodde de var rævhøl....at slik sett mer naturlig at de dukker opp på pirum.no....at HiST satser på pedagogikk....at mens DMMH satser på sikkerhetsarbeid....at innføring i pedo-go-pikk....at paven gir seg....at popin ain t easy....at han skal bli med i det Mamas and the Papas....at det kommer til å komme hvit røyk fra bandbussen....at paving the way for popemobilen....at alterguttene spiser pavlova til dessert....at men det kan vise seg å være en kardinalfeil....at aldri spis ostekake i vatikanet....at vi har noen ideer for ME-kur....at men vi har ikke hatt ork....at norsk idrett har sine svin på skogen....at et falmende miljø trengte en vitamininnsprøyting....at eller i det minste en innsprøyting....at Turboneger var på Samfundet....at koselig det, men vi savner Hank von «5 om dagen og et glass melk før jeg legger meg.» Spitposten taler imot husfascismen Spitdvergen ble onsdag nektet å stille som lederkandidat på Samfundet. Saken har blitt omtalt som «et justismord uten like i Trondheim siden Fritz Moensaken.» Spitposten, Trondheims frie organ, har bestemt seg for å publisere et intervju med Spitdvergen, slik at angrende syndere kan se hva de gikk glipp av. Først av alt, hvilket dyr ville du vært? - Kraken. Jeg vil volde verden stor skade, og har en fascinasjon med å spise lasteskip. Hvordan relaterer det til hvilken del av et fly du er? Jeg er han fulle mannen som gjør at flyet må reise tilbake til Værnes. Hvordan takler du stress? Whisky og youporn.com. Jeg er en enkel mann. Hva er de viktigste punktene på ditt program? - Det er ingen hemmelighet at Pirum må gå. Jeg har også tanker om en del fusjoner vil bedre driften. Integrering av LØK er en viktig ingrediens i at KSG skal være et velsmakende produkt. Jeg har også planer for å klone Dag Herrem og erstatte FS-styret med disse klonene, slik at det ikke lenger framstår som at han kommer med soloutspill hele tiden. Dristige valg, min god mann. Hvordan skal du gi Samfundet en mer tydelig politisk profil? - FS kan reise på studietur til Nord-Korea. Deretter erklærer vi krig mot UKA. Det sies kanskje at vi er avhengige av UKA økonomisk, men du vet hva de sier: «Mo money, mo problems.» Senere fredsarbeid kan også gi verdifulle bånd med ISFiT. Hva skal du gjøre med alkoholkulturen på Huset? Vi skal legge ned Bodegaen, først som sist. Jeg er også opptatt av Samfundet skal vise fram mangfoldet i vår by, og vil oppfordre flere til å bli avhengig av andre stoffer enn alkohol. Det er altfor lite PCP på Huset. Kloke ord. Hvordan vil du revitalisere Samfundsmøtene? Jeg vil invitere til geiter, monstertrucks og gjørmebryting, med Slavoj Zizek som konferansier. Med dette ønsker jeg å skape debatt om Vestens forfall etter at Fitteblekka ble lansert. SP Spitdvergens nye nakenkalender kan nå kjøpes i Edgar.

55 Spitdvergen presenterer sitt styre SP lanserer speider- & sexspalte Skribenten er ingen ringere enn pave Benedict XVI! Følg med i neste utgave for mer.