Vi er her for deg, og vi bryr oss. Leirvik Trykkeri

Transkript

1 2012 Årsmelding Krisesenter Avdeling vest IKS Stord Vi er her for deg, og vi bryr oss Leirvik Trykkeri

2 Årsmelding 2012 Årsmeldingen er utarbeidet av avdelingsleder ved Krisesenter vest IKS avdeling Stord, og inneholder opplysninger om Krisesenter Vest IKS avdeling Stord sitt tilbud drift og statistikk for Rapporten sendes til samarbeidspartnere og andre interesserte. Historie: Krisesenteret på Stord ble etablert i 1981 og var i forste omgang en nødtelefon. Etter hvert kom behovet for et hus og de fikk leie av kommunen. Tilbudet ble bygd opp av kvinnegruppe som sa behovet for et tilbud til kvinner som var utsatt for vold i nære relasjoner. Tilbudet var drevet av frivillige vakter. Noen år seinere ble det ansatt en dagarbeider og de øvrige vaktene fikk en symbolsk lønn. I 2010 korn Krisesenterlova som påla alle kommuner å ha et tilbud til sine innbyggere som var utsatt for vold i nære relasjoner. Formålet er å sikre et godt og helhetlig tilbud gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av hjelpeapparatet. Det er også et krav i loven at de som jobber på krisesenter skal ha kompetanse til å ivareta de spesielle behovene brukerne har. Krisesenter vest IKS ble opprettet I. Januar 2011 og er et interkommunalt selskap bestående av 17 eier kommuner. Stord, Bømlo. Kvinnherad, Fitjar. Tysnes, Haugesund, Karmøy. Tysvær, Vindafjord, Sveio, Etne, Bokn. Utsira, Odda. Ullensvang, Sauda. Suldal. Krisesenter vest IKS drifter to døgnbemanna sentre som er lokalisert i Haugesund og på Stord. Tilbudet til menn (e,..1enleilighet) er lokalisert i Haug.esund. I 2012 fikk Krisesenter vest IKS egen nettside. Adressen er: krisesentervest.no 2 Krisesenter vest IKS, Avd. Stord

3 Haugesund Avis Nettavisen Info Stord Nav Info politisk møte Kvinnherad Info Kvinnherad Nav Bladet Sunnhordland Politisk møte Bømlo Bømlo Nytt Avis Fitjar Nav Fitjar Helsestasjon Info utvalgsmøte for oppvekst og omsorg Tysnes Voksenopplæringen Stord Ledergruppen Helse og sosial Bømlo Utvalgsmøte Helse og Sosial Fitjar Stord Legevakt Bømlo asylmottak Heiane asylmottak Vi har kinoreklame som vises på Stord, Bømlo, Husnes, Karmøy, Etne og Odda. Kompetanseheving Vi har et bredt spekter av kompetanse og erfaring blant de ansatte. Vi har faste personalmøter som brukes til veiledning og faglige tema. Vi har også fellespersonalmøter med faglig innhold med avdelingen i Haugesund. Foruten dette har vi deltatt på: Vold og overgrep i nære relasjoner Rosa seminar 13,14,27.03 Hms kurs Drift Representantskapet består av likelydende antall medlemmer som det er eierkommuner. Representantskapets leder: Liv Kafi Eskeland Stord «Nest leder: Odd Henry Dahle Haugesund Styret i 2012 har bestått av: Elin Frønsdal Haugesund Leder Morten Sørensen Karmøy Nestleder Else Berit Helle Stord Styremedlem Nina Iren Nesheim Odda Styremedlem Kjell Magnar Mellesdal Bømlo Styremedlem Ragnhild Bjerkvik Haugesund I. vara Leif Kongestøl Kvinnherad Vara Torbjørn Reisæter Ullensvang Vara Formål Senterets formål er å hjelpe kvinner, barn og menn som har vært utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Visjon Vi skal være en trygg og kjent plass med faglig kompetanse og omsorg som grunnelementer. Vi skal være en plass som det øvrige hjelpeapparatet erkjenner og verdsetter Fagdag Bergen krisesenter/ Rvts Imøtekommenhet KLP seminar Kompetanseutvikling for Krisesenter i regi av Bufdir Krisesenteret skal være åpen og tilgjengelig for kvinner, barn og menn som er utsatt for vold og trusler om vold i nære relasjoner. Krisesenteret er et lavterskel tilbud hvor alle kan ta kontakt uten henvisning fra hjelpeapparatet. Vi skal møte alle med respekt uavhengig av kultur, livssyn og sosial status. 10 Krisesenter vest IKS, Avd. Stord Krisesenter vest IKS, Avd. Stord 3

4 Overord net må I Krisesenter Vest IKS skal gjennom informasjon, støtte, veiledning og videreformidling til hjelpeapparatet sørge for at kvinner, barn og menn utsatt for vold opplever å bli ivaretatt. Krisesenter vest IKS skal gjennom nær kontakt med samarbeidspartnere synligjøre vår kompetanse og bidra til økt kompetanse om vold i nære relasjoner. Huset Krisesenteret på Stord leier hus av Stord Kommune. Vi har 4 soverom med til sammen 10 sengeplasser. Vi har kjøkken, lekerom, stue og tv stue. Deler av huset er kontorer og vaktsoverom. Uteområdet er lite, ikke inngjerdet eller tilrettelagt for barn. Huset er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Tilbud Krisesenteret er et døgnåpent lavterskeltilbud til kvinner, barn og menn. Det trengs ingen henvisning. Ansatte Et midlertidig bo tilbud i trygge omgivelser Støtte og praktisk hjelp Råd og veiledning Hjelp til bearbeiding Oppfølging etter opphold Dagtilbud Informasjon om rettigheter og mulig_heter Formidle kontakt med offentlige instanser De ansatte er den viktigste ressursen som krisesenteret har. Senteret har 10 ansatte (5 årsverk). Vi har ansatte i forskjellig alder og ulik faglig bakgrunn. De som er ansatt har fagkompetanse som: lærere. barnevernspedagog. psykiatrisk sykepleier. ergoterapeut og hjelpepleier. Vi har et svært lavt sykefravær. De ansatte har valgt verneombud og tillitsvalgt Det viser seg igjen ved at det har vært en nedgang i antall som velger å reise tilbake til overgriper. ( 29 % i 2011, 20% i 2012) Senteret har også opplevd økning i antall barn. De fleste kvinnene som har bodd her har hatt flere barn enn tidligere. Vi har og hatt en markant oppgang av dagbrukere. Dette er kvinner som kommer til samtale og rådlrivning. Det er ikke alle som har behov for å bo på senteret. Årsak til økningen kan ses i sammenheng med at flere har behov for oppfølging i re-etableringsfasen. Krisesenteret sitt tilbud er i året som er gått blitt presentert rundt om i de forskjellige kommunene i tillegg til at vi har fått ny kino reklame og nettside noe som har bidratt til økt kjennskap til senteret. Gjennomsnittlig alder kvinner: 33 år Gjennomsnittlig alder barn: 4,5 år Antall telefonhenvendelser: 73 kvinner, 5 menn, 887 hjelpeapparatet Det har bodd 14 forskjellig nasjonaliteter på senteret De tleste kvinnene har opplevd vold over tid. I 79% av tilfellene er det vold som har foregått i over et år. 62,5% av de som korn til senteret var gift eller samboende med voldsutøver. 46% kom hit på eget og venners/familie initiativ. De øvrige er henvist fra hjelpeapparatet. 58% av kvinnene er pa krisesenteret for første gang. 50% av kvinnene etablerte seg i egen bolig uten voldsutøver. Informasjonsvirksomhet, kontakt med media Den utadrettede virksomheten er en viktig del av Krisesenterets arbeid for å spre kunnskap om vold i nære relasjoner og for å synliggjøre tilbudet vart. Målet er å bidra til at så mange som mulig både i hjelpeapparatet. politikere og samfunnet for øvrig får kunnskap om vold og dens konsekvenser samt vise hvilken hjelp som finnes. 4 Krisesenter vest IKS, Avd. Stord Krisesenter vest IKS, Avd. Stord 9

5 Fysisk miljø Krisesenteret har ikke et uteområde som er egnet for lek rundt huset. Videre setter også risikovurderingen rundt den enkelte kvinne og barn begrensninger for barna sin bevegelsesfrihet utendørs. Dette fører til at mange av barna oppholder seg innendørs på krisesenteret store deler av tiden. Dette byr på utfordringer da fellesarealet inne på krisesenteret består av kjøkken, stue, tv-stue og et lite lekerom. Krisesenteret har særlig opplevd dette som utfordrende i de perioder det har opphold seg flere kvinner med barn samtidig på krisesenteret. Oppfølging i etterkant av utflytting Krisesenteret har fokus på at krisesenteret ikke er et sted å bo over tid, særlig når kvinnene har barn med seg. I forbindelse med utflytting ønsker krisesenteret å opprettholde kontakten med kvinnene og barna. Dette særlig den første tiden. I forbindelse med bemanning på krisesenteret blir dette ofte vanskelig da personalet må være på krisesenteret. Statistikk Kvinnelige beboere Barn Total antall beboere Overnattingsdøgn kvinner Overnattingsdøgn barn Total overnattiongsdøgn Dagbrukere Antall utenlanske 67% 63% Telefonhenvendelser kvinner 73 Telefonhenvendelser menn 5 Telefonhenvendelser hj. app. 887 Besøk nettside 197 (pers) I 2012 har senteret hatt beboere hele året. Gjennomsnittlig botid har vært 29 dager. Mange av kvinnene av utenlandsk opprinnelse har behov for lengre botid. De trenger tettere oppfølging og veiledning. De fleste av dem er i behov for hjelp fra Nav i forhold til økonomi. Utleiemarkedet for bolig er ofte vanskelig å komme inn på. Mange ønsker å bo sentralt eller hvor det er nærhet til butikk, skole, gode buss forbindelser etc. Det tar tid å få ordnet med økonomi og bolig. At kvinnene bor lengre hos oss er også et tegn på at de klarer å stå i det valget de har tatt, og vi får bedre mulighet til å gi støtte og praktisk bistand. Krisesenter vest IKS er medlem med tariffavtale i KS bedrift. Sentrene er tilknyttet Haugaland HMS senter og er en IA bedrift Alle ansatte er forsikret i IF og tilmeldt KLP Taushetsplikt og opplysningsplikt Alle som jobber på krisesenteret har selvsagt taushetsplikt. Eventuelle opplysninger om beboere blir makulert ved utreise. Beboere har rett til å være anonyme. Krisesenteret melder bekymring til barneverntjenesten uten hinder av taushetsplikten når det foreligger forhold som nevnt i Barneloven 4-6 annet ledd og Lov om kommunale krisesentertilbud 6. Beboere Kvinner som kommer til senteret tar del i et bofellesskap sammen med andre kvinner og barn. Lengden på oppholdet varierer ut fra hvilke problem og behov de har. Noen trenger kun nocn dager og andre kan trenge flere uker. Vi har en rnålsetting at oppholdet ikke skal vare lengre enn 3 måneder. Når kvinnene kommer kartlegger vi problem og behov og prøver å finne løsninger og iverksette tiltak i samarbeid med kvinnen. Vi gir hjelp til selvhjelp på kvinnenes premisser. Det er gratis å bo på senteret, men de betaler litt for maten. I forhold til kultur. mattradisjon og feiring av ulike høytider blir tiltak i bofellesskapet planlagt og tilrettelagt så langt som det er mulig. Kvinner utsatt for menneskehandel, tvangsekteskap og kjønnslemlesting er også i vår målgruppe Minoritetskvinner Utenlandske kvinner bor lengre og trenger mer oppfølging enn norske kvinner. Det har ofte sammenheng med at de mangler familie og nettverk, har liten kjennskap til det norske samfunn og hvilke muligheter og rettigheter de har samt språkproblem. For mange kvinner innebærer det å komme på krisesenteret å miste sin familie og nettverk fordi det ikke er aksept for kvinnenes valg å bryte med sin partner. De opplever ofte å bli presset av familie i hjemland. De beskyldes for å bringe skam og vanære over familien. For å imøtekomme minoritetskvinnenes behov for hjelp er det nødvendig med et nært samarbeid mellom det øvrige hjelpeapparatet og krisesenteret. 8 Krisesenter vest IKS, Avd. Stord Krisesenter vest IKS, Avd. Stord 5

6 Dagbruker Kvinner som benytter seg av dagfilbudet er ofte kvinner som tidligere har bodd her og som trenger oppfølging i re-etableringsfasen. De opplever seg ofte isolerte og livssituasjonen er uavklart. Mange av disse er utenlandske og har ingen nettverk. De har behov for veiledning, støttesamtaler og hjelp i forhold til praktiske gjøremål. Andre kvinner som benytter seg av dagtilbudet trenger å drøfte vanskelig livssituasjon eller hendelse, har faste støttesamtaler eller ønsker råd og veiledning. Dette blir gjort gjennom å bistå mor som omsorgsperson gjennom mellom annet kunnskap om hjelpeapparatet. Videre blir samtaler og annet tilbud internt på krisesenteret utført med bakgrunn i det enkelte barn sine behov. Personalet ved krisesenteret bruker videre mye tid samen med barna og kvinnene i hverdagen på krisesenteret. Dette blir gjort gjennom blant annet å være fysisk til stede med beboerne i hverdagen. Kontakt Barn på krisesenteret Krisesenteret hadde i barn boende sammen med sine mødre. oppholdene var av varierende lengde, med et gjennomsnitt på 23 overnattingsdøgn per barn. Nedenfor viser en oversikt over utviklingen de tre siste årene Antall barn boende på krisesenteret Overnattingsdøgn Ikke reg 4,5 år (totalt) Gjennomsnitt overnattingsdøgn (pr barn) Gjennomsnittsalder 23 Ikke reg med hjelpeapparatet Krisesenteret skal jf. Krisesenterlova 4, 1.1edd sørge for at også barna får en helhetlig oppfølgning fra krisesenteret og andre deler av hjelpeapparatet. Krisesenteret har i 2012 vært ute hos deler av hjelpeapparatet i de forskjellige kommunene for å sette fokus på mellom annet samarbeidet rundt barna og kvinnene som er i kontakt med krisesenteret. Dette er et arbeid som vi vil fortsette med i Krisesenteret er bevisst behovet for et godt samarbeid rundt barna, dette for å være i stand til å kunne gi barna det tilbudet de har krav på. Krisesenteret har et jevnt samarbeid med andre i hjelpeapparatet rundt barna, som for eksempel barnevernfienesten, skole og politiet. Aktiviteter Tallene viser en økning på 12 barn fra 2011 til Den lave gjennomsnittsalderen i 2012 har videre bydd på en del utfordringer knyttet til for eksempel lite fellesareal, manglende uteområde og bemanningen på krisesenteret. Tilbudet til barn ved krisesenteret Krisesenteret sitt tilbud til barn blir utført med bakgrunn i Krisesenterlova, og loven nevner spesifikt barna som kommer i kontakt med krisesentertilbudet. Kommunen scerskilte anna skal sørgje for behov, regelverk å ta vare på barn på ein god måte som er tilpassa og skal også sørgje for (krisesenterlova at barn får oppfylt dei rettane Krisesenteret legger opp til forskjellige aktiviteter for barna sammen med personalet og kvinnene. Aktivitetene har fokus på glede og mestringsopplevelser. Krisesenteret har i 2012 vært på kino, skøytebanen, teater, biblioteket og andre aktiviteter i nærområdet. Videre ligger krisesenteret til rette for forskjellige aktiviteter på krisesenteret. Krisesenteret ønsker videre å kunne tilby flere aktiviteter til barna, men bemanningssituasjonen legger begrensninger på dette. Krisesenteret ønske i 2013 å knytte til seg organisasjoner som kan være en støtte i denne sammenheng. Videre tilbringer mange av barna mye tid på krisesenteret, dette ofte med bakgrunn i manglende barnehageplass. deira dei har etter 3, 2.1edd). Skole og barnehage Det er bred enighet om at barn som opplever vold i hjemmet befinner seg i en uholdbar situasjon, en situasjon som innebærer stor risiko for at de blir utrygge og for redusert helse og livskvalitet. Det er videre bred enighet om at å leve i en familie der det forekommer vold mellom voksne tilsvarer det at barnet selv blir direkte utsatt for vold. Krisesenteret har fokus på at krisesenteret skal være et trygt og godt sted også for barna. Videre skal krisesenteret ha fokus på at de barna som kommer i kontakt med krisesenteret skal bli sett ut fra det enkelte barnet sine individuelle behov. Mange av barna som bor på krisesenteret oppholder seg ikke lenger i kommunen der de har skoleplass eller barnehageplass. Krisesenteret ønsker å bistå i at barna får fortsette på en skole eller barnehage der de er kjent. Grunnet risikovurdering og geografiske avstander er ikke alltid dette mulig. Dersom det blir vurdert at oppholdet på krisesenteret vil strekke seg over tid bistår krisesenteret i å opprette kontakt med skole i nærheten. Dersom barn i førskolealder ikke går i barnehage, eller ikke kan fortsette i barnehagen de tilhører har ikke krisesenteret et tilbud til disse barna. Dette er noe krisesenteret vil forsøke å finne en løsning på i Krisesenter Krisesenter vest IKS, Avd. Stord vest IKS, Avd. Stord 7