Krisesenter Vest IKS

Transkript

1 Krisesenter Vest IKS Vi er her for deg Årsmelding 2016

2 Innhold Styreleder har ordet... 3 Innledning... 3 Drift... 3 Ansatte... 4 Sykefravær... 4 Taushetsplikt og opplysningsplikt... 4 Formål... 4 Visjon... 4 Imøtekommenhet... 5 Overordnet mål... 5 Krisesenterets tilbud... 5 Krisesenteret og hjelpeapparatet... 6 Barn i kontakt med krisesentertilbudet... 7 Oppfølgingen av barn... 7 Gode opplevelser innenfor trygge rammer... 7 Samarbeid og synliggjøring... 8 Kompetanseheving... 8 Informasjonsvirksomhet... 9 Statistikk...10 Totalt døgnbrukere i perioden Hvordan ble beboeren henvist til krisesenteret?...13 Hvor flyttet beboer etter opphold?...14 Kommuner 2016:...14 Nasjoner Avstand fra eierkommuner til avdelingene...15 Oppsummering...15 Gaver...17

3 Styreleder har ordet Styret oppleves som engasjert og aktivt i forhold til den daglige driften ved krisesenteret. Samtlige styremedlemmer kommer med gode og konstruktive innspill på styremøtene Styret har en kompetanse som er adekvat i forhold til mandat og målsetting for krisesenteret. Samarbeidsklima i styret er godt og er preget av åpenhet og rom for diskusjoner rundet de problemstillinger som blir drøftet. Slik styreleder ser det yter Krisesenter vest IKS gode tjenester til brukerne og oppfyller forpliktelsene sine til alle eierkommuner Elin Frønsdal (signert) styreleder Innledning Krisesenter Vest IKS ble opprettet 1.januar 2011 og er et interkommunalt selskap bestående av følgende samarbeidskommuner: Haugesund, Stord, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Sveio, Etne, Bokn, Utsira, Fitjar, Bømlo, Kvinnherad, Tysnes, Odda, Ullensvang, Sauda, Suldal Årsrapporten er utarbeidet av daglig leder og inneholder opplysninger om Krisesenter vest IKS, oppbygging, målsetting og framtidsutsikter. Den viser videre: driftsmåte, utdrag av statistikk for 2016, samt årsregnskap og revisjonsberetning. Rapporten inneholder også oppsummering fra barnekoordinator. Rapporten er i første omgang et arbeidsdokument for videre drift og sendes til samarbeidspartnere og andre interesserte. Drift Krisesenter vest IKS har 17 eierkommuner. Representantskapet består av likelydende antall medlemmer som det er eierkommuner. Representantskapets leder: Ole Bernt Thorbjørnsen - Haugesund « nestleder: Harry Herstad - Stord Styret,2016: Elin Frønsdal Haugesund Leder (2 år) Morten Sørensen Karmøy Nestleder (1 år) Nina Iren Nesheim Odda Styremedlem (1 år)

4 Else Berit Helle Stord Styremedlem (2.år) Kjell-Magnar Mellesdal Bømlo Styremedlem (1.år) Grethe Jæger Anglevik Suldal 1 vara (1.år) Monica Høyer Høyland Kvinnherad Vara (1. år) Torbjørn Reisæther Ullensvang Vara (1.år) Det ble avholdt 5 styremøter og 27 saker ble behandlet. Ansatte Krisesenter vest IKS drifter to senter med døgnbemanning, et i Haugesund og et på Stord. Det er 20 ansatte fordelt på 11,4 årsverk Sykefravær Krisesenter vest IKS har en stabil personalgruppe med lavt sykefravær. Sykefravær 1-3 dager 1,5%, 4-16 dager 1% og mer enn 16 dager 3,9%. Fravær har ikke vært arbeidsrelatert Krisesentrene har ansatte med kompetanse på mishandlingsproblematikk, fagpersonell med spesiell kompetanse innen områdene: barn og unge, pedagogikk, psykisk helse, sosialt arbeid, vernepleie og flerkulturell forståelse. Krisesenter vest IKS er medlem, med tariffavtale i KS bedrift og Fagforbundet. Krisesenter vest IKS er medlem av Krisesentersekretariatet Vi har International sos som bedriftshelsetjeneste, og er en IA- bedrift. Alle ansatte er forsikret i IF, og tilmeldt KLP. Ansatte har valgt verneombud og tillitsvalgt. Sentrene har hatt felles personalmøter med fokus på faglig innhold. Ansatte har hatt felles personaltur til København. Daglig leder har jevnlige møter med faglederne Taushetsplikt og opplysningsplikt Alle som jobber på krisesenteret har taushetsplikt i hht. Lov om kommunale krisesentertilbud 5 og Forvaltningsloven e. Eventuelle opplysninger om beboere blir dersom beboeren ønsker det makulert ved utreise. Beboerne har rett til å være anonyme. Krisesenteret melder bekymring til barnevernet uten hinder av taushetsplikten når det foreligger forhold som nevnt i Lov om kommunale krisesentertilbud 6. Formål Senterets formål er å hjelpe kvinner, barn og menn som har vært utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Visjon Kompetansesenter - vold i nære relasjoner. Bistand og beskyttelse

5 Vi skal være en trygg og kjent plass med faglig kompetanse og omsorg som grunnelementer. Vi skal være en plass som det øvrige hjelpeapparatet erkjenner og verdsetter. Imøtekommenhet Krisesenteret skal være åpen og tilgjengelig for kvinner, barn og menn som er utsatt for vold og trusler om vold i nære relasjoner. Krisesenteret er et lavterskel tilbud hvor alle kan ta kontakt uten henvisning fra hjelpeapparatet. Vi skal møte alle med respekt uavhengig av kultur, livssyn og sosial status. Overordnet mål Krisesenter Vest IKS skal gjennom informasjon, støtte, veiledning og videreformidling til hjelpeapparatet sørge for at kvinner, barn og menn utsatt for vold opplever å bli ivaretatt. Krisesenter vest IKS skal gjennom nær kontakt med sine samarbeidspartnere synligjøre vår kompetanse og bidra til økt kompetanse om vold i nære relasjoner. Krisesenterets tilbud Krisesenteret er et døgnåpent lavterskeltilbud til kvinner, barn og menn. Det trengs ingen henvisning. Et midlertidig botilbud i trygge omgivelser Støtte og praktisk hjelp Råd og veiledning Hjelp til bearbeiding Oppfølging etter opphold Dagtilbud Informasjon om rettigheter og muligheter Formidle kontakt med offentlige instanser

6 Krisesenteret og hjelpeapparatet Lov om kommunale krisesentertilbud 4 pålegger kommunen å sørge for at kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold, får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av hjelpeapparatet. Krisesenteret gir midlertidig botilbud, samtaler på senteret eller på telefon, uten timebestilling. Hjelpetilbudet er det samme til beboere og dagbrukere. Både ansatte og brukere av krisesenteret er avhengig av et gode samarbeidspartnere i det offentlige hjelpeapparatet og det er i løpet av årene opparbeidet god kontakt med personer som har kunnskap og interesse for mishandlingsproblematikken. Våre samarbeidspartnere er Nav Rådgivningskontor for kriminalitetsofre Barneverntjeneste Familievernkontor Politi Familievoldskoordinator Advokat Lege/legevakt Skole/barnehage

7 Barn i kontakt med krisesentertilbudet Krisesentertilbudet skal jf. Lov om kommunale krisesentertilbud 3,2.ledd sørge for å gi et tilbud til alle barn som er tilpasset deres særlige behov, og sørge for at barna får oppfylt sine retter etter annet regelverk. I forbindelse med dette har krisesentertilbudet også i 2016 hatt fokus på utadrettet virksomhet og informasjon om barn som lever med vold og deres behov for en samordnet oppfølging. Videre har krisesentertilbudet hatt fokus på barna sine særlige behov i videreutvikling av rutiner, implementering av fagsystemet Jobpulz og gjennom kompetanseheving internt. Krisesentertilbudet har fokus på å være et trygt sted, og at barna skal oppleve trygghet, forutsigbarhet og å bli sett av de ansatte. Det ansatte som arbeider kveld og helg har ekstra fokus på å være tilgjengelige i fellesarealet sammen med beboerne og barna. Gjennom dette arbeider de ansatte med å opparbeide trygghet og tillitt hos barna. Gjennom kartlegging av sikkerhet og hjelpebehov knytt til det enkelte barn og beboer gir vi råd til beboer knyttet til blant annet hvordan å ivareta det enkelte barn sin sikkerhet. Begge avdelingene har videre ansatt barnekoordinatorer som har ekstra fokus på oppfølgingen av barn og videreutviklingen av tilbudet til barn. Oppfølgingen av barn Ved innkomst blir barna vist rundt ved krisesentertilbudet og får informasjon om krisesentertilbudet tilpasset sin alder og utvikling. Videre blir det gjennomført en kartlegging rundt barna sin sikkerhet og hjelpebehov. Barna får på lik linje med beboerne tildelt en primærkontakt ved krisesentertilbudet. I samråd med beboer avtaler primærkontakt samtaler med barna tilpasset deres alder og utvikling. Krisesentertilbudet vurderer dette som en viktig del av arbeidet knyttet til barn. Primærkontakten gjennomfører videre spontane og planlagte samtaler med barnet videre gjennom oppholdet. Krisesentertilbudet legger vekt på at beboer sin omsorgsevne kan være svekket ved innkomst, og at beboer ofte trenger tid, støtte og avlasting for å bygge den opp igjen. Gjennom veiledning arbeider vi for å styrke beboerne med mer kunnskap og forståelse rundt hva barnet gjennomgår. Initiativet til veiledningssamtaler tas både av beboerne selv, av barnekoordinator og andre ansatte ved krisesentertilbudet. Dersom det blir vurdert at beboer har behov for veiledning utover det krisesentertilbudet har mulighet til blir beboer satt i kontakt med andre deler av tjenesteapparatet. Gode opplevelser innenfor trygge rammer Krisesentertilbudet legger vekt på å skape gode opplevelser for alle barna som kommer i kontakt med krisesentertilbudet. Dette gjelder både barn som bor ved våre avdelinger, og barn som tidligere har vert i kontakt med krisesentertilbudet. Dette blir gjort gjennom å tilrettelegge for forskjellige aktiviteter ved avdelingene og andre aktiviteter i nærmiljøet dersom dette er gjennomførbart knyttet til sikkerhetsvurderingen rundt det enkelte barn. Vi arrangerer også juleverksteder og andre møtepunkter for barn og beboere ved krisesentertilbudet samt inviterer inn familier som tidligere har bodd her. Dette som ledd i krisesentertilbudet sin oppfølging i reetableringsfasen, og for at barn som har blitt kjent ved krisesentertilbudet skal få muligheten til å treffes.

8 Krisesentertilbudet har videre et samarbeid med Røde kors og deres tiltak Ferie for Alle. Røde Kors inviterer også ved høytider og ferier til forskjellige aktiviteter for barn og foreldre. Gjennom Gjensidigestiftelsens juleaksjon kunne krisesentertilbudet også i år kjøpe inn julegaver, julemat, diverse aktivitetsmateriell osv. Krisesentertilbudet har også andre givere som bidrar til å skape gode opplevelser for barn ved krisesentertilbudet. Avdeling Stord fikk i 2016 pusset opp kjelleren. I forbindelse med dette har en nå en stor kjellerstue med god plass til lek og andre aktiviteter. Den har også en TV-krok som kan nyttes av barn og ungdom. Avdeling Stord har med dette fått et mer egnet inneareal, og bedre plass i de periodene hvor det er mange beboere og barn. Samarbeid og synliggjøring Krisesentertilbudet arbeider aktivt med informasjonsvirksomhet ut mot eierkommunene. Dette være hjelpeinstanser og andre som møter barn gjennom sitt arbeid. Videre er krisesentertilbudet representert i konsultasjonsteam mot vold og seksuelle overgrep i Kvinnherad og Hardanger, og ressursteam lokalisert på Stord. Kompetanseheving Tidlig inn Stord RVTS - Bømlo; Tvangsekteskap Tidlig innsats mot radikalisering og valdelig ekstremisme, Bømlo Vestlandskonferansen arrangert av Bergen krisesenter Ks bedrift, Tariffkonferanse Utlendingsrett, Fagdag arrangert av Bergen krisesenter September konferansen, Bergen Nasjonal krisesenterkonferanse, Oslo Lederutviklingsprogram KS bedrift Yrkesetikk kommunikasjon & krisestøtte. John Grimsby

9 Informasjonsvirksomhet Krisesentrene skal påvirke samfunnet til å endre sitt syn på vold mot kvinner. Ved å drive informasjonsarbeid og følge opp saker i media. Det er overfor hjelpeapparatet også viktig å gi informasjon om vår virksomhet En viktig del av informasjonsvirksomheten er å dele ut brosjyrer og informasjonsmateriell til hjelpeapparatet i kommunene. I 2016 har vi hatt følgende informasjonsarbeid: Breidablikk voksenopplæring, Haugesund Kirurgisk poliklinikk, Helse Fonna Kiwanis Haugesund Nav Karmøy Politiet Karmøy Kopervik videregående skole Stord videregående skole Høyskolen i Sandnes VID Barnevern Karmøy

10 Statistikk Beboere Kvinner Barn Menn

11 Overnattingsdøgn I 2016 har vi hatt en liten nedgang i antall beboere. De som har bodd har derimot hatt lengre opphold Beboerdøgn fordelt på kommuner over 100 døgn Karmøy Etne Haugesund Stord Vindafjord Tysvær Sveio Fitjar I 2016 har 13 av våre eierkommuner nyttet seg av krisesenteret sitt botilbud. 8 av de kommunene har hatt over 100 døgn

12 Dagbrukerbesøk Vi har opplevde en stor økning i antall dagbrukere. Medvirkende årsak til dette er at vi har vært bevisst på å informere om tilbudet til våre samarbeidspartnere i hjelpeapparatet. Et økt fokus på vold i nære relasjoner i samfunnet gir også resultater. De som benytter seg av dagtilbudet er kvinner og menn som ønsker å rådføre seg omkring sin livssituasjon, er i behov for støttesamtaler og bistand til å kontakte andre deler av hjelpeapparatet og advokat. Krisesenteret følger opp beboere i reetableringsfasen og blir ofte dagbrukere etter endt opphold Totalt døgnbrukere i perioden Beboere Beboere Beboere Krisesenter vest IKS har siden oppstarten i 2011 gitt et døgntilbud til 794 kvinner, barn og menn.

13 Besøk nettside Personer Sidehenvisning Vi opplever at våre brukere finner informasjon om tilbudet via vår nettside og facebookside Hvordan ble beboeren henvist til krisesenteret? Haugesund Stord Eget 27% 50% intitiativ,familie,venner Lege/legevakt 10% - Nav - 6% Politi 19% 17% Barnevern 12% 23% Familievernkontor - _ Flyktninginstans - _ Helsestasjon 2% _ Andre(skole, adv. annet k.s) 20% 12%

14 Våre brukere kommer i stor grad i kontakt med tilbudet på eget eller nettverkets initiativ. Deretter er det politi og barnevern som er de største henvisende. Vi opplever at flere brukere tilbakemelder at de allerede er i kontakt med Nav i forbindelse med arbeid og økonomi. Hvor flyttet beboer etter opphold? Haugesund Stord Tilbake til 13% 12% mishandler Til egen 50% 56% leilighet Til 13% familie/venner Institusjon 7% 6% Vet ikke - - Annet - 12% krisesenter Annet 17% 12% Vi har hatt en økning i antall døgn. Situasjonen til beboerne er ofte vanskelig og problemstillingene sammensatt. Det bidrar gjerne til at flere instanser er inne i saken. Dette medfører at det tar lang tid. For beboerne kan det bidra til at de får god tid til å stå i valget, får støtte på krisesenteret i prosessen, for økt selvbilde, og klarer å etablere seg i egen bolig uten voldsutøver Kommuner 2016: Sveio Haugesund Stord Vindafjord Tysvær Odda Karmøy Fitjar Tysnes Bømlo Kvinnherad Etne Suldal Bergen Beboerne kommer fra 13 eierkommuner Nasjoner 2016 Filippinene Norge Ukraina Nigeria Thailand Eritrea Jordan Egypt Hvite Russland Polen Burma Marokko Romania Etiopia Irak Island Litauen Dom.Republikk Tyskland Frankrike 20 nasjoner

15 Avstand fra eierkommuner til avdelingene Haugesund- Stord- Stord 55 km Haugesund 55 km Karmøy 13 km Karmøy 68 km Sveio 17 km Sveio 38 km Kvinnherad 98 km Kvinnherad 49 km Bømlo 66 km Bømlo 28 km Tysvær 24 km Tysvær 64 km Vindafjord 49 km Vindafjord 75 km Etne 60 km Etne 87 km Fitjar 75 km Fitjar 27 km Tysnes 89 km Tysnes 35 km Bokn 39 km Bokn 84 km Utsira 4 km Utsira 58 km Odda 132 km Odda 97 km Ullensvang 163 km Ullensvang 127 km Sauda 111 km Sauda 138 km Suldal 86 km Suldal 113 km Oppsummering fra daglig leder 2016 har vært et travelt år. Vi opplever en god økning i antall dagbrukere. Der ser vi kommer av at vi har hatt et særlig fokus på å synliggjøre dagtilbudet til våre samarbeidspartnere og andre i hjelpeapparatet. Terskel for å komme som dagbruker er lavere enn å benytte seg av det akutte botilbudet. De som benytter seg av dagtilbudet er de som kommer for råd og veiledning omkring sin livssituasjon og for å få hjelp til å komme i kontakt med det øvrige hjelpeapparatet. Vi tar også et ansvar for å følge opp beboere etter at de har flyttet ut og disse får tilbud om dagsamtaler i reetableringsfasen. Vi har hatt en svak nedgang i antall døgnbrukere, men en økning i antall døgn. Vi opplever at sakene er sammensatte og kompliserte og at det tar tid for å avklare situasjonen i hjelpeapparatet omkring barn, økonomi, bolig, skifte og evt straffesak. Som oftest er brukerne i behov for kontakt med advokat, familievern og Nav

16 I 2016 har vi hatt et fokus på å utarbeide en handlingsplan med den hensikt å systematisere de oppgavene vi skal gjøre for å nå våre mål. Den skal bidra til at krisesenteret samarbeider med statlige og kommunale instanser for å bekjempe vold i nære relasjoner og gi et helhetlig tilbud og identifisere forbedringsmuligheter. Tiltaksplanen er knyttet til forebyggende og holdningsskapende arbeid, markedsføring og informasjonsarbeid, samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av hjelpeapparatet samt samhandling med kommunale voldskoordinatorene. I arbeidet med handlingsplan har vi endret visjonen vår til: Kompetansesenter- vold i nære relasjoner. Bistand og beskyttelse Vi har arrangert fagdag for eierkommunene hvor de kommunale voldskoordinatorene var invitert til kick off av samarbeidet som vi ønsker å etablere med våre kommuner. Hensikten med voldskoordinatorer i kommunene er å sikre et godt samarbeid med krisesenteret. Det er voldskoordinatorene som har best kjennskap til sin kommune og som kan se hvor de trenger krisesenterets kompetanse. I løpet av året skal alle kommunene få besøk av krisesenteret. Årsplan for dette er utarbeidet. Mange av våre eierkommuner har startet BTI (Bedre tverrfaglig innsats) og vi ser det som naturlig at krisesenteret er en del av dette arbeidet. Vi er også deltaker i utarbeidelse av handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i de kommunene som ønsker det Vi ser at mye utstrakt virksomhet til våre kommuner generer kontakt med brukere som enten får et døgn eller dagtilbud har vært undertegnedes første år som daglig leder. Det har i 2016 vært viktig å ha fokus på hvordan man ønsker å videreutvikle tilbudet. Vi har ledig stilling og lønnsmidler fra forrige daglig leder som vi har villet bruke tid på se hvordan vi ville utnytte videre. Dette viser igjen på overskuddet på lønnsmidler. I tillegg har vi en som har gått over i pensjon som ikke er dekket inn. Vi har lite innleie ved sykdom fordi det har vært lite tilgang på ekstravakter. Vi har dette året gjort erfaringer på at det er sårbart og medfører slitasje på personalet å ha minimumsbemanning når en har hatt en slik øke som dagbrukere og lange døgnopphold har gitt. Dagbrukere generer ofte mye arbeid og samhandling med det øvrige hjelpeapparatet. Ved å ha et økt fokus på samhandling ut i kommunene vil det få innvirkning på bemanningen og kompetansen økes ved å omgjøre en miljøarbeiderstilling til miljøterapeut og opprette en ny 50% miljøterapeutstilling. Vi vil også knytte til oss ekstravakter som kan bistå når arbeidsbelastningen blir stor. Krisesenteret får en bedre tverrfaglig sammensetning av kompetanse og blir en ressurs for eierkommunene. Vi har også god real kompetanse fra medarbeidere som har vært tilknyttet krisesenteret i mange år. Ved overgang til pensjon blir disse stillingene lyst ut som miljøterapeuter. I 2017 vil vi fortsette å ha god kontakt med våre eierkommuner, ha fokus på informasjonsvirksomhet, undervisning og kompetanseheving. Vi har etablert kontakt med ekstern veileder som skal veilede hele personalgruppen Vi vil jobbe målrettet i henhold til Krisesenter vest IKS sin handlingsplan, og ha fokus på et godt HMS arbeid.

17 Gaver Gaver til Krisesenteret er øremerket tiltak for beboerne. I 2016 mottok krisesentrene gaver fra følgende: Frimurerlosjen Desirees Lappeteknikk Kiwanis Kaia Inner wheel Stord Soroptimistene Haugesund Sveio Helselag Rebekka losjen Ruth Karmøy Røde kors + gaver fra private givere Tusen takk til alle sammen. Britt Helen Aasbø Daglig leder Elin Frønsdal Styreleder Regnskap

18