Krisesenteret i Stavanger. Årsmelding 2017

Transkript

1 Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2017 Årsmelding 2014

2 Årsmelding 2017 Krisesenteret i Stavanger har i 2017 hatt en nedgang i kvinnelige beboere, stabilt antall mannlige, og en mindre nedgang i barn som beboere. I tillegg ser vi at vi har hatt en relativt stor økning i dagbrukerbesøk, med rekordantallet 1069 (mot 816 året før). Dagbrukerøkningen har vært stor de siste årene, og er mer en fordoblet på de siste to årene. Økning i dagbrukere er en trend som merkes også nasjonalt. Årsaken til nedgangen i kvinnelige beboere er det vanskelig å si noe sikkert om, det kan være snakk om naturlige svingninger var et rekordår i antall kvinnelige beboere, og det var gjerne naturlig med en viss nedgang i Krisesenteret velger likevel å satse på informasjon om tilbudet i 2018, særlig rettet mot samarbeidskommunene og øvrige deler av hjelpeapparatet. Dette for å sikre at de som har behov for tilbudet får den nødvendige informasjonen for å kunne benytte seg av det. Krisesentertall 2017 Kvinner 153 Menn 25 Barn 126 Overnattingsdøgn kvinner 3714 Overnattingsdøgn menn 316 Overnattingsdøgn barn 3367 Dagbrukere 1069 Total overnattingsdøgn 7397 Utenlandske beboere 60 %

3 Krisesenterets brukere Krisesenteret i Stavanger driver krisesenter for 18 kommuner i Sør-Rogaland, og tar i mot alle som lever med vold i nære relasjoner, tvangsekteskap eller er utsatt for menneskehandel. Brukerne av krisesenteret er i alle aldre og samfunnslag og har opplevd ulike typer vold. Som i tidligere år erfarer Krisesenteret at mange brukere har en sammensatt problematikk og har behov for koordinert hjelp i flere deler av hjelpeapparatet. Flere av beboerne har annen etnisk opprinnelse enn norsk, og historisk få er tilknyttet arbeidslivet. Denne tendensen til at brukerne på krisesenteret har en sammensatt problematikk, lite eller ingen nettverk og trenger hjelp fra en rekke ulike instanser, er ytterligere forsterket i Krisesenterets ansatte har derfor i de fleste tilfeller en koordinerende funksjon i hjelpen som ytes. Krisesenteret har en botid på 6 uker, som er regulert i samarbeidsavtaler med kommunene som benytter seg av senteret. Botiden er satt på bakgrunn av kapasiteten til senteret og at krisesenteropphold skal være et akutt, midlertidig botilbud. Det fremheves derfor at botiden er inntil seks uker, da det oftest er hensiktsmessig med kortest mulig opphold.

4 Kvinner på Krisesenteret Nedgangen i kvinnelige brukere fra året før kan være et resultat av naturlige svingninger, da 2016 var et rekordår i antall kvinnelige beboere. Men krisesenteret ser også at denne nedgangen nok har en sammenheng med at det ikke lenger er store asylmottak i regionen som bruker oss, samt at det har vært en nedgang i antall menneskehandelsaker. Det kan heller ikke utelukkes at en oppgang i arbeidsmarkedet kan ha en innvirkning på konfliktfylte samlivsbrudd, da økonomiske nedgangstider også viste seg igjen blant brukere av krisesenteret. Året før var det flere som rapporterte at partnerens arbeidsledighet gjorde krisesenteroppholdet nødvendig.

5 Beboerne på Krisesenteret var jevnt over yngre i 2017 enn foregående år, 43 prosent av de voksne beboerne var under 30 år. Krisesenteret ser en nedgang i andelen beboere over 60, noe som kan være bekymringsfullt. Forskning viser at vold mot eldre er en av de de mest skjulte formene for vold, at de eldre har en stor motstand mot innblanding utenfra, samt at de opplever at hjelpeapparatet er utilgjengelig for dem. Krisesenteret i Stavanger vil fortsette å ha fokus på vold mot eldre i all utadrettet virksomhet. Rett over 65 prosent av beboerne oppga at voldsutøver var nåværende eller tidligere partner. Dette er veldig stabile tall over de siste årene. Årsakene til henvendelsene er veldig stabile, men vi ser en liten økning i andelen som rapporterer å ha vært utsatt for fysisk vold, rett under 60 prosent av sakene. Dette samsvarer med krisesenterets erfaring med at flere av beboerne er særlig trusselutsatt. Psykisk vold blir oppgitt som en årsak til henvendelsen i 80 prosent av sakene, noe som er svært jevnt med tidligere år. Økonomisk vold er nå fremhevet som en egen kategori vold i krisesenterstatistikken, og 9 prosent av krisesenterets beboere oppgir økonomisk vold som en del av årsaken til oppholdet. Den økonomiske volden er ofte en del av voldsbildet, og krisesenteret antar at det ikke blir avdekket alle tilfeller av økonomisk vold blant krisesenterets brukere. Flere kvinner sliter med reetablering etter endt krisesenteropphold fordi de har blitt holdt fra å ha en selvstendig økonomi, og kan ha problemer med å betjene store forbrukslån.

6 Selv om andelen kvinner med minoritetsbakgrunn er gått noe ned, er det fremdeles svært mange av krisesenterets beboere som har en annen etnisk opprinnelse enn norsk (60 prosent). Det er stor variasjon i sakene til minoritetskvinnene, men mange har annen problematikk knyttet til språk, opphold, rettigheter og plikter som følger med en eventuell flyktningstatus, samt en mangel på privat og profesjonelt nettverk i en sårbar livssituasjon.

7 Vold i nære relasjoner og sammensatt hjelpebehov Beboerne på Krisesenteret er ikke en ensartet gruppe, men består av kvinner og menn i alle aldre og alle samfunnslag. Det er likevel en klar tendens til at brukergruppen som benytter seg av krisesenterets botilbud har lite ressurser å benytte seg av og har sammensatte problemer som krever koordinert hjelp på tvers av ulike hjelpeinstanser. Dette stiller høye krav til krisesenterets ansattes kompetanse og kjennskap til ulike hjelpetiltak. Kun 17 prosent av krisesenterets beboere er tilknyttet arbeidslivet gjennom hel- eller deltidsarbeid. Dette er historisk lavt for Krisesenteret i Stavanger. I tillegg er kategorien som har stønad, trygd eller pensjon rekordhøy, dette gjaldt nesten halvparten av beboerne i Dette ses i sammenheng med at flere av brukerne er økonomisk avhengig av voldsutøver, de har ofte lite eller fraværende nettverk og trenger mye hjelp med reetablering. Hele 40 prosent av beboerne hadde hatt kontakt med NAV før oppholdet, og 40 prosent av beboerne fikk hjelp til kontakt med NAV under oppholdet. I tillegg har nærmere 1 av 5 hatt kontakt med psykisk helsevern. At brukerne av krisesenteret har behov for koordinert hjelp, kommer også frem i statistikken over hvilke instanser som er kontaktet under oppholdet. De instansene det opprettes kontakt med oftest er politi, helsetjenester, barnevern, advokat og boligkontor, i tillegg til NAV. 66 prosent av krisesenterets beboere får hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, og halvparten av beboerne har hatt behov for å ha med seg en krisesenteransatt i møte med andre tjenester.

8 Menn på krisesenteret Det var 26 mannlige beboere på Krisesenteret i fjor, samme antallet som året før. Det er vanskelig å konkludere på om dette betyr at dette er et naturlig nivå å ligge på, eller om vi har mer å gå på hva angår informasjon til menn og gjøre tjenestene mer tilgjengelig for menn. Flere menn oppgir fremdeles at de ikke visste at det fantes et slikt tilbud til menn, noe som indikerer at det fremdeles er informasjonsarbeid å gjøre. Krisesenteret erfarer at tilbudet er blitt bedre kjent i øvrig hjelpeapparat, og mange av de mannlige beboerne er henvist til krisesenteret av politiet. Foruten politi, er det NAV som henviser flest menn av offentlige instanser. 44 prosent av mannlige beboere i 2017 rapporterte å være utsatt for vold fra nåværende eller tidligere partner. 33 prosent av mennene var utsatt for vold fra foreldre, dette var i hovedsak unge menn på år. Fire barn kom til krisesenteret i følge med far. Halvparten av mennene som bodde på krisesenteret i 2017 hadde en annen etnisk opprinnelse enn norsk. 22 prosent var tilknyttet arbeidslivet gjennom hel- eller deltidsarbeid, 28 prosent var under utdanning, mens 39 prosent fikk en form for stønad/trygd/pensjon. Forskrift om fysisk sikring av krisesentertilbud kom i Denne slår fast at krisesenter skal ha døgnbemanning når botilbudet blir anvendt, og som en direkte følge av dette er det bemannet opp på krisesenteret for menn.

9 Barna på krisesenteret I 2017 var det 126 barn som bodde på krisesenteret, i følge med mor eller far. Det har tidligere år vært en sterk overvekt av barna på krisesenter som er under 5 år. I 2017 var alderen på barna mer normalfordelt, se tabell. Arbeidet med barna er nedfelt i en egen handlingsplan, hvor det der tydeliggjort at barna er selvstendige brukere og skal ha egen primærkontakt og oppfølging av barnefaglig utdannede ansatte. I 86 prosent av sakene er voldsutøver barnets far. Det er imidlertid oftest at denne volden er rettet mot barnets mor. Voksne beboere har opplyst fysisk vold mot barn i 2 prosent av sakene, psykisk vold i 2 prosent av sakene, og seksuell vold mot barn i 1 prosent av sakene. På krisesenteret brukes begrepet «å leve med vold», som inkluderer både å bli direkte utsatt for vold og det å oppleve vold mellom omsorgspersoner. Forskning viser at dette er like skadelig for barna. Å ta inn på et krisesenter for barn innebærer ofte en omfattende endring i barnets liv, men det betyr for de fleste et opphør av å leve med vold og mange opplever det som en lettelse å komme på krisesenteret. Det er viktig at barna får lov til å fortsette med sin vanlige hverdag så langt det er mulig. 18 prosent av barna fortsatte ikke i skole/barnehage under oppholdet, det skyldtes da i hovedsak barnets sikkerhet eller avstand til skole/ barnehage. Der barnet ikke har et eget tilbud eller ikke har mulighet til å gå på sitt tilbud, kan barnet delta i krisesenterets barnehagetilbud 3 dager i uken. Dette tilbudet utvides til skoletilbud dersom det er barn i skolealder som er forhindret i å gå på skolen, noe som planlegges og koordineres av spesialpedagog på krisesenteret.

10 Kun 10 prosent av barna som bodde på krisesenteret i 2017 deltok til vanlig i organiserte fritidsaktiviteter, men alle fortsatte i disse som normalt under oppholdet. At svært få av barna til vanlig har organiserte fritidsaktiviteter, ses i sammenheng med at foreldrene ofte har lav sosioøkonomisk status. 16 prosent av barna som bodde på krisesenteret reiste tilbake til voldsutøver etter endt opphold. Krisesenteret må i disse tilfellene melde bekymring til barnevernet, da det vil falle inn under meldeplikten dersom barn må leve med vold. Meldeplikten er noe krisesenterets ansatte er tydelige med alle brukere av tjenesten. Det ble meldt bekymring til barnevernstjenesten i 21 prosent av sakene i Barneverntjenesten er ofte involvert i saken enten før oppholdet (52 prosent av barna hadde allerede kontakt), og det blir ofte etablert kontakt med barnevern under oppholdet (23 prosent av barna).

11 Dagbrukere på Krisesenteret 2017 var et nytt rekordår i antall dagbrukere på senteret med 1069 dagsbesøk. Dette forteller oss at flere har nytte av å benytte seg av samtaletilbudet på senteret uten å nødvendigvis måtte benytte seg av det akutte botilbudet. Men det forteller oss også at det har vært en økning i saker som krever mer oppfølging, da en stor andel av dagbrukere er tidligere beboere. Krisesenteret er ansvarlig for oppfølging i reetableringsfasen, og en utfordrende reetablering krever mer oppfølging. Dagbrukertallene kan ses i sammenheng med at stadig flere av brukerne på krisesenteret har sammensatte problemer. I og med at flere av krisesenterets beboere har svært lite nettverk, er flere avhengige av noe oppfølging fra krisesenterets side i en periode etter oppholdet. 126 av dagsbesøkene i 2017 var menn, noe som utgjør cirka 12 prosent. Det er lite som skiller mennene fra kvinnene i hvilken bistand de mottar. De aller fleste mottar enesamtaler og systematisk kartlegging av hjelpeog beskyttelsesbehov, noe som er rutine i enhver dagbrukersamtale. Utenom dette er de største kategoriene hjelp til å ta kontakt med andre tjenester og deltakelse i møter med andre tjenester. Flere deltar også på sosiale aktiviteter i regi av krisesentertilbudet.

12 Ansatte på Krisesenteret De ansatte på krisesenteret er en tverrfaglig sammensatt gruppe med høy kompetanse på vold i nære relasjoner. Som tidligere år er ansattstaben svært stabil. Det var som tidligere år lavt sykefravær, i 2017 var dette på 2,8 prosent. Med mange ulike utfordringer i arbeidshverdagen er det viktig med faglig oppdatering. I 2017 var det faglederne på krisesenteret som startet på en videreutdanning i samspill og tilknytning hos barn. Kompetanseplanen på krisesenteret blir ivaretatt gjennom ekstern kursing, i tillegg til månedlige personalmøter med informasjon og faglig påfyll.

13 Måloppnåelse på satsningsområder Informasjon om tilbudet Krisesenteret hadde i 2017 spesielt fokus på sårbare grupper som gjerne behøver tilpasset informasjon for at de skal oppfatte at et hjelpetilbud også gjelder dem. Krisesenteret hadde samarbeidsmøte med FRI- og ble enige om å lage plakater om krisesentertilbudet rettet mot personer med ulike kjønnsuttrykk og seksuell legning. I tillegg ble alle de ansatte kurset i samtaler med denne gruppen, og det ble satt opp klistermerker på samtalerommene som viste at en trygt kan snakke om ulike seksuelle legninger og kjønnsuttrykk med de ansatte. Krisesenteret valgte også å sette inn annonser om krisesenterets tilbud i to av magasinene som er rettet mot funksjonshemmede, og foreldre med barn som er funksjonshemmet. Krisesenteret hadde også eldre

14 som fokusgruppe, og hadde flere foredrag rettet mot ansatte som arbeider med eldre i regionen. Barn og høysikkerhet På bakgrunn av at det har vært en jevn økning i høysikkerhetssaker siden 2012, vil Krisesenteret se nærmere på hvordan det oppleves for barn å leve med særlige sikkerhetstiltak. Dette innebærer å utarbeide en kunnskapsoversikt over eksisterende forskning på feltet, og å undersøke mulighetene for å innhente erfaringer fra brukere. Krisesenterets leder og en av faglederne gikk gjennom relevant forskning om barn som lever med kode 6 eller særskilte sikkerhetstiltak det viste seg at det fantes svært lite forskning på området, og det ble besluttet at vi skulle forsøke å snakke med barn og ungdom som leve med kode 6. Gjennom politiet fikk vi lokalisert noen barn det var mulig å snakke med, samt noen unge mennesker som har levd med kode 6 fra de var barn/ ungdom av. Dette arbeidet har tatt noe tid, og dette målet fortsetter inn i Nettverksbygging for kvinner og menn Krisesenteret har i planperioden opprettet en nettverksgruppe for kvinner som har benyttet seg av krisesenterets tilbud. Gruppen har hatt nettverksbygging som hovedfokus. Gruppen har vært lokalisert utenfor senteret, og har fungert svært godt med mange besøkende. Krisesenteret har forsøkt å få tak i nok mannlige brukere til å opprette en tilsvarende gruppe, men interessen har vært liten. Krisesenteret vil i 2018 se på muligheten for å finne en annen måte å rekruttere menn til gruppe. Samarbeid med eierkommunene Krisesenteret har deltatt på en rekke aktiviteter som kurs, samlinger, møter mm hos samarbeidskommunene i Krisesenteret besøkte 14 av kommunene i en eller annen anledning i 2017, og ønsker å fortsette med denne typen utadrettet virksomhet, da vi ser svært positive effekter i form av bedre samarbeid mellom krisesenteret og de ansatte i alle 18 kommunene som krisesenteret dekker.

15 Prosjekter Desentralisert samtaletilbud Som et direkte resultat av evalueringen av krisesenterlova, besluttet Krisesenteret i Stavanger å opprette et desentralisert samtaletilbud i Dalane og Ryfylke i Bakgrunnen for dette var at krisesenteret dekker et stort geografisk område, og det var et ønske om å gjøre samtaletilbudet mer tilgjengelig for innbyggere i geografisk fjerne kommuner. Dette prosjektet har utviklet seg til at en krisesenteransatt er tilgjengelig for samtale på et kontor i NAVs lokaler i Eigersund og Strand annenhver onsdag. Oppslutningen om samtaletilbudet har variert og vært noe større i Strand enn i Egersund. Etter en evaluering av prosjektet og en vurdering av ressursbruk, er det besluttet å fortsette med tilbudet en periode til. Brukerne av samtaletilbudet uttrykker at de er fornøyde med å ha et slikt lavterskeltilbud nærmere hjemmet, samtidig som krisesenteret opplever det som nyttig for samarbeidet med kommunene, NAV og andre offentlige tjenester. Erasmus Mundus Krisesenteret er en samarbeidspartner til Universitetet i Stavanger i Erasmus Mundus-programmet. Dette er en europeisk master i sosialt arbeid med studenter fra

16 flere land. Krisesenteret tar i mot cirka 20 studenter i en tre ukers periode hvor studentene får opplæring i vold i nære relasjoner og innsikt i krisesenterdrift. Barnegruppe Krisesenteret i Stavanger tilbyr barnegruppe til alle barn på krisesenteret som ikke har et annet tilbud (barnehage eller skole), tre dager i uka. Dette har tidligere blitt driftet med aktivitetstilskudd fra Bufdir, men er vurdert å være så positivt for krisesentertilbudet at det er blitt implementert som en del av den vanlige driften. Uten tilskuddet fra Bufdir har krisesenteret vært nødt å redusere tilbudet fra fire til tre dager i uka, fra 12 til 15. Dette utvides dersom det er barn på senteret som må ha skolegang på senteret. Formålet med å starte barnegruppe er å gi barna et bedre tilbud mens de bor ved senteret. Barnegruppen skal gi barna en bedre hverdag, og på sikt bedre deres mestring til å danne relasjoner, regulere egen atferd og øke deres sosial kompetanse. Barna har ofte med seg ubearbeidede traumer i bagasjen. Krisesenterets mål er å skape økt livskvalitet for barna og gjøre dem bedre rustet til å møte hverdagen igjen etter endt opphold. Vi har fokus på å gi barna pedagogisk ivaretakelse gjennom traumebevisst omsorg, og bruke aktiviteter til bearbeiding av traumer. Tilbudet er blitt tilrettelagt utfra barnas alder, forutsetninger og funksjonsnivå. Foreldrene på krisesenteret får også mulighet til å planlegge andre avtaler og aktiviteter i tidsrommet det er barnegruppe. Ved å samle avtaler i dette tidsrommet gjør det ressursmessig lettere for krisesenteret å organisere barnepass der det er nødvendig. Nettverksbygging for kvinner etter endt krisesenteropphold Krisesenteret ser at en stor andel av brukerne har svært lite profesjonelt eller privat nettverk. Dette er en faktor som kan gjøre reetablering vanskelig og øke sårbarheten for å bli utsatt for ny vold. Krisesenteret følger opp flere i lengre periode etter utflytting. Det er et behov for å styrke nettverket til kvinnene for å gjøre dem bedre i stand til å stå i en ny hverdag og få bedre livskvalitet. Et tiltak er å etablere et møtested for kvinnene etter endt opphold. Da krisesenterets beboere er en sårbar gruppe med behov for beskyttelse, har krisesenteret besluttet å etablere en ukentlig «kafètur» med kvinner som har flyttet ut fra senteret. Gruppen ledes av en krisesenteransatt og formålet med gruppen er å være et sosialt møtested for kvinner med krisesenterbakgrunn. Krisesenteret har også etablert samarbeid med Røde Kors sitt «EVA-prosjekt» og er i startfasen med å starte opp et prosjekt med Norske Sanitetskvinner: «Ressursvenn». Begge disse prosjektene går på å koble kvinner sammen med en frivillig ressursperson som kan være til støtte og praktisk hjelp i hverdagen og kan være i tillegg til den profesjonelle oppfølgingen fra hjelpeapparatet.

17 Regnskap 2017 ANSVAR GRUPPEART Regnskap 2017 ALLE KRISESENTERET LØNN OG SOSIALE UTGIFTER KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD KJØP AV TJEN. SOM ERSTATTER KOMM.TJ.PROD OVERFØRINGER FINANSUTGIFTER SALGSINNTEKTER OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE OVERFØRINGER UTEN KRAV TIL MOTYTELSE FINANSINNTEKTER REFLEKSJONS LEILIGHET KJØP AV TJEN. SOM ERSTATTER KOMM.TJ.PROD

18 Vår saksbehandler: Vår dato: Vår referanse: Side: Siv Øiesvold av 2 Stavanger kommune postmottak@stavanger.kommune.no monica@stavanger.kommune.no UAVHENGIG REVISORS BERETNING VEDRØRENDE VERTSKOMMUNESAMARBEI- DET KRISESENTERET I STAVANGER Stavanger kommunes regnskapsoppstilling for vertskommunesamarbeidet Krisesenteret i Stavanger. Regnskapsoppstillingen viser netto utgifter på kr Avsetning til bundet fond er totalt kr og sum avsatt er gaver donert til senteret. Vi mener at den medfølgende regnskapsoppstillingen i det alt vesentlige gir en dekkende framstilling av Krisesenterets utgifter pr Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av regnskapsoppstillingen. Vi er uavhengige av kommunen slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Ledelsens og de som har overordnet ansvar for styring og kontroll sitt ansvar for oppstillingen Ledelsen er ansvarlig for utarbeidelsen av regnskapsoppstillingen og for at den gir en dekkende framstilling i samsvar med de kravene i rammeverket som er relevante for utarbeidelsen av en slik regnskapsoppstilling, og for slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av en regnskapsoppstilling som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av regnskapsoppstillingen Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at regnskapsoppstillingen som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som gir uttrykk for vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som treffes av brukerne på grunnlag av denne regnskapsoppstillingen. Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. Vi gjør også følgende: Postadresse: Lagårdsveien STAVANGER Besøksadresse: Samme: E-postadresse: post@rogaland-revisjon.no Telefon: Telefaks: Bankkonto: Organisasjonsnr: NO MVA

19 Side: 2 av 2 Identifiserer og anslår risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapsoppstillingen, enten detskyldes misligheter eller utilsiktede feil, utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll. Opparbeider oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av enhetens interne kontroll. Evaluerer den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i regnskapsoppstillingen, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt regnskapsoppstillingen gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir en dekkende fremstilling. Vi kommuniserer med dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen. Stavanger, Rogaland Revisjon IKS Rune Haukaas Statsautorisert revisor/ Oppdrags- og fagansvarlig revisor 2017 Krisesenteret ISA 805 Revisjonsberetning

20 Kai Hansen Trykkeri Foto: Andreas Viste & Lars Foss Monsen