Krisesenteret i Stavanger. Årsmelding 2016

Transkript

1 Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2016 Årsmelding 2014

2 Årsmelding 2016 Året som vi når har lagt bak oss ble et svært spennende år for Krisesenteret i Stavanger. Både i forhold til kvinner og dagbrukere har pågangen vært rekordstor. I tillegg til dette har krisesenteret hatt stort fokus på kompetansehevning, det har med andre ord vært et svært høyt aktivitetsnivå i Økningen i antall kvinner og barn fra 2014 til 2015 vedvarte og forsterket seg inn i foregående år. Mannlige beboere endte på et ganske likt nivå som året før. Den største økningen sto dagbrukeren for. Det har vært et uttalt mål å gjøre dette tilbudet bedre kjent for både innbyggere og annet hjelpeapparat. I tillegg er begge de desentraliserte samtaletilbudene på Strand og i Egersund i drift. Disse tiltakene ser nå ut til å ha fått ønsket effekt. Krisesenteret har drevet tilbud til menn i nye lokaler i Dette har gitt et mye bedre kvalitativt tilbud til både menn og deres barn enn det krisesenteret tidligere har kunnet tilby. Gruppen menn som oppsøkte krisesenteret hadde en noe annerledes profil enn året før, da det var færre antatte offer for menneskehandel, og større andel menn utsatt for vold i nære relasjoner. Dette medførte at antall døgn for menn gikk betydelig ned. Krisesenterets stab er svært stabil med både lav turnover og lavt sykefravær. I hele 2016 har krisesenteret drevet en omfattende kompetanseheving for alle ansatte inkludert vikarer både for å gi faglig påfyll, og også for å sikre at alle har kunnskap om aktuelt lovverk, interne prosedyrer og HMS.

3 Krisesenterets brukere Stavanger kommune driver krisesenteret i Stavanger for egne innbyggere og for innbyggerne i følgende kommuner; Bjerkreim, Egersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola og Time. Evaluering av krisesenterloven uttrykker tydelig at det er krisesenteret skal gi tilbud til alle som er i målgruppen uavhengig av kommunetilhørighet og oppholdsstatus. Dette innebærer at Krisesenteret i Stavanger mottar brukere fra hele landet, men prosentvis er det en stor andel som har tilhørighet i kommunene som samarbeider om tilbudet.

4 Kvinner på Krisesenteret Det var 207 kvinner som benyttet seg av krisesenterets botilbud i Dette er en økning på 29 prosent, og er det største antall kvinner krisesenteret i Stavanger har hatt boende i løpet av et år. Kvinnene bodde på senteret 21 dager i snitt, og krisesenteret ser at for de fleste fungerer botid på inntil 6 uker godt. Siden ingen omfangsundersøkelser viser økning av vold i nære relasjoner i samfunnet generelt er det nærliggende å tro at økningen skyldes at flere oppsøker hjelpeapparatet for å få bistand. Krisesenteret opplever at flere instanser har fokus på vold i nære relasjoner. spesialisthelsetjenesten, rusomsorgen og de ulike ruskonsulentene i kommunene fungerer godt. Som tidligere år erfarer krisesenteret at svært mange av kvinnene med minoritetsbakgrunn er familiegjenforent med voldsutøver. Mange av disse opplever det som en ekstra belastning at oppholdsgrunnlaget faller bort når de bryter med en partner som utsetter dem for vold. Krisesenteret søker i så stor grad som mulig å gi dem reelle muligheter i form av søknad på nytt oppholdsgrunnlag eller trygg retur til hjemland. I årsrapporten fra 2015 oppgav krisesenteret at beboerne var eldre enn foregående år, og denne tendensen vedvarte i 2016; det var økning både i aldersgruppen år og mer en dobling av beboere som hadde passert 60 år under oppholdet ved krisesenteret. I 2016, som i tidligere år, har ikke årsaken til kontakt med krisesenteret endret seg særlig. Litt over halvparten oppgir fysisk vold og nesten 80 prosent oppgir psykisk vold. Vi så en liten nedgang i 2016 i forhold til saker som omhandler æresrelatert vold og menneskehandel. Fortsatt har flertallet av krisesenterets beboere minoritetsbakgrunn, krisesenteret hadde beboere fra hele 43 ulike nasjoner, men oppgangen av etnisk norske som krisesenteret registrerte i 2015 vedvarte gjennom prosent av beboerne var etnisk norske. I denne gruppen ser Krisesenteret at en del har tilleggsutfordringer i form av alvorlig psykiatri og rusproblematikk. Krisesenteret i Stavanger har skjermingsmuligheter, og kan derfor gi disse et tilbud så lenge de ikke er til fare for seg selv eller andre. Krisesenteret opplever at samarbeidet med både

5 Menn på krisesenteret 26 menn benyttet seg av krisesenteret botilbud i 2016 i totalt 501 døgn. Nedgangen i antall menn er minimal, bare to menn mindre enn året før, mens antall døgn hadde en betydelig nedgang på over 1000 døgn. Dette skyldes i all hovedsak at færre av mennene var antatte ofre for menneskehandel, fire i 2016 mot elleve i På grunn av den uklare juridiske statusen har det vært vanskelig å overholde botiden i forhold til antatte ofre for menneskehandel. Stavanger kommune har satt inn tiltak for å bøte på dette, slik at i tillegg til en reell nedgang i antall ofre, har det også vært mulig å overholde botid på inntil seks uker også for denne gruppen. Blant de yngste mennene er ofte foreldre eller andre familiemedlemmer voldsutøvere. Generelt blant mennene som benyttet seg av botilbudet er 35 prosent utsatt for vold fra ektefelle/samboer eller tidligere ektefelle/samboer. Dette er svært annerledes tall enn hos kvinnene som benytter seg av krisesenterets botilbud der 65 % oppgir at voldsutøver er ektefelle/samboer eller tidligere ektefelle/samboer. Krisesenterets avdeling for menn fikk nye lokaler i Dette innebærer at kvaliteten på tilbudet har gått opp, særlig i forhold til sikkerhet og tilbud til barn som er med far på senteret, så som lekerom, lekserom og uteareal. Barn som kommer med far får tilsvarende aktivitetstilbud som barn som kommer med mor. Krisesenteret erfarer at de fleste av mennene er godt fornøyd med tilbudet, men kunne ønsket seg noe mer bemanning. Dette er noe krisesenteret vil arbeide med i inneværende år. Mennene som benytter seg av botilbudet er noe yngre enn kvinnene. 46 prosent av mennene er under 29 år, mens tilsvarende tall for kvinnene er 35 prosent. Vi ser også noe færre menn i de to eldste gruppene, åtte prosent er mellom 50-59, mens fire prosent er over 60 år. Halvparten av mennene oppgir psykisk vold som årsak for å oppsøke krisesenteret, mens 34 prosent oppgir fysisk vold. Hele 12 prosent av mennene oppgir æresrelatert vold som årsak, og 15 prosent er antatte ofre for menneskehandel.

6 Barna på krisesenteret I 2016 bodde 140 barn på krisesenteret. Dette var en oppgang fra året før. Rett i underkant av halvparten av barna var under fem år. Selv om vi har sett nedgang i tilhørighet i minoritetsbefolkningen hos de voksne beboerne, ser vi ikke samme tendens hos barna, kun 14 prosent av barna hadde foreldre der begge har etnisk norsk opprinnelse, mens for 71 prosent av barna hadde begge foreldrene minoritetsbakgrunn. 26 av barna hadde ved tidligere anledning bodd på krisesenter, enten i Stavanger eller andre steder i landet. God oppfølging av barn som bor ved senteret var et av satsningsområdene i Krisesenteret tilstreber at barn på krisesenteret skal ha så tilnærmet normal hverdag som mulig. Det legges derfor opp til vanlig døgnrytme, skole/barnehage på dagtid og organiserte aktiviteter så som fysisk aktivitet, kunst- og håndtverksgrupper, kino mm på ettermiddag/helg. Krisesenteret har som mål at flest mulig av barna skal fortsette med skole/barnehage, samt egne fritidsaktiviteter der det lar seg gjøre. 33 av barna kunne ikke fortsette på skole eller i barnehagen som følge av sikkerhetsutfordringer. 20 under skolealder hadde ikke barnehagetilbud før de kom til senteret, og syv fortsatte ikke i barnehage under oppholdet da det er begrenset mulighet å få hjelp til transport av barn som skal i barnehage. En del av barna hadde et kort avbrudd fra barnehage/ skole i begynnelsen av sitt opphold mens sikkerhet ble kartlagt. Krisesenteret har også i 2016 drevet barnegruppe for prosjektmidler fra Bufdir, slik at barna som har oppholdt seg på senteret har fått barnehage/ skoletilbud når de i kortere eller lengre perioder ikke har kunnet benytte seg av sitt vanlige tilbud. 62 barn har benyttet seg av dette tilbudet i En del av barna har også hatt anledning til å delta i sine fritidsaktiviteter under oppholdet på krisesenteret. Men mer enn 100 av barna deltok ikke i fritidsaktiviteter før de kom til krisesenteret. For en stor del av barna handler dette om at de er så små at de ikke har begynt med fritidsaktiviteter, men krisesenteret seg også at en del av barna lever med svært dårlige økonomiske forhold, og at foreldrene dermed velger bort fritidsaktiviteter grunnet ressurser. Krisesenteret er tydelige ved ankomst for beboere med barn at krisesenterets ansatte har meldeplikt til barnevernet dersom det er kunnskap om at barn lever med vold. I 28 prosent av sakene som involverte barn ble det meldt bekymring til barnevernstjenesten. I hele 59 % av sakene med barn var barnevernet allerede involvert i saken. Kun 13 % av barna bodde ved senteret uten at det ble var eller ble etablert kontakt med barnevernstjenesten.

7 Dagbrukere Krisesenteret hadde en stor økning i antall dagbrukere på nesten 70 % fra 2015 til En del av disse har også benyttet seg av botilbudet før eller etter at de benyttet seg av dagtilbudet til senteret. I forkant ofte for å få råd og veiledning i forhold hvordan de skal bryte ut av et voldelig forhold, og i etterkant både for å få hjelp til praktiske ting, men også for samtaler. De som kun benytter seg av samtaletilbudet får samme oppfølging i form av sikkerhetskartlegging, behov for hjelp til å koordinere tjenester, samtaler og gruppeaktiviteter som de som benytter seg av botilbudet. Krisesenteret har hatt fokus på dette tilbudet både overfor egne brukere, overfor samarbeidspartnere, og drifter også to desentraliserte samtaletilbud i Strand og Egersund. Det er trolig effekten av disse tiltakene samlet som utgjør hovedårsaken til den store økningen. Å kunne benytte seg av dagtilbudet gjør at hjelpen blir mindre intrusiv i hverdagslivet, samt at det gjør at krisesenterets ressurser kan benyttes til å nå flere. 65 av totalt 816 dagbrukerbesøk var menn. Trolig skyldes det lave tallet at dette tilbudet er for lite kjent i både hjelpeapparatet og i samfunnet generelt. Tidligere har krisesenteret opplevd at etnisk norske utgjør en betydelig del av dagbrukerne, noe krisesenteret har knyttet opp mot nettverk, språk og tilhørighet til arbeidslivet, og at de altså i større grad har kunnen ordne seg f. eks ny bolig på egenhånd. I 2016 utgjorde dagbrukerne med minoritetsbakgrunn 73 prosent, og var altså i større grad representert enn hos beboerne. Krisesenteret erfarer at dagbrukere i større grad enn beboere har tilknytning til arbeidslivet uavhengig av etnisitet (49 % mot 23 %).

8 Voldsutøverne I 2016 som tidligere år er ektefelle/samboer eller tidligere ektefelle/samboer oftest oppgitt som voldsutøver. Foreldre/steforeldre/andre familiemedlemmer utgjør 15 prosent. Som tidligere år er voldsutøver i snitt noe eldre enn krisesenterets brukere, f. eks er bare ti prosent under 30 år. 55 % av Voldsutøverne har minoritetsbakgrunn. Krisesenteret opplever hvert år at noen av beboerne reiser hjem igjen til voldsutøver. Dessverre ble det en ny oppgang i dette tallet i 2016, hvor 17 % valgte å reise tilbake. Krisesenteret har i flere år påpekt at det er nødvendig å se andel som reiser hjem til voldsutøver i sammenheng med oppholdsstatusen i riket.

9 Samarbeid Som tidligere år opplever krisesenteret at samarbeid både innad i Stavanger kommune og med samarbeidskommunene fungerer godt. Gode samarbeidsavtaler er med på å klargjøre og forenkle kommunikasjon. Krisesenteret erfarer at det fungerer best når samarbeidspartnere har faste kontaktpersoner som har kjennskap til krisesenterets arbeid. Krisesenteret har sammen med NAV Tasta og Eiganes prøvd ut en hospiteringsordning for NAV-ansatte som ønsker bedre kunnskap om vold i nære relasjoner og krisesenterets arbeid. Dette opplegget skal evalueres i begynnelsen av 2017, og vil forhåpentligvis være noe som kan videreføres for NAV-ansatte i alle kommunene som samarbeider med krisesentret. I samarbeid med barnevernstjenesten i Sandnes har Krisesenteret utarbeidet retningslinjer for samarbeidet mellom krisesenteret og barnevernstjenesten. Det er meningen at disse skal fungere som en slags mal for utvikling av tilsvarende rutiner med alle barnevernstjenestene i nedslagsfeltet. Dette arbeidet vil bli videreført i Også i 2016 er det verd å nevne at samarbeidet med politiet i Sør-vest politidistrikt fungerer svært godt. I 2016 drev krisesenteret med informasjonsarbeid opp mot operasjonssentralen etter deres ønske. Ledelsen ved krisesenteret var også på SARA-kurs (Spousal Assault Risk Assessment) sammen med to SARA-medarbeider fra politidistriktet. Videre ser vi at samarbeidet med politiet i forhold til trusselutsatte gjør at høyrisikosakene blir håndtert på best mulig måte for både beboerne og de ansatte.

10 Krisesenterets ansatte De ansatte ved krisesenteret utgjør en svært stabil personalgruppe. Det er svært lav turnover, og i 2016 var sykefraværet på 1,51 prosent. I hele 2016 ble det gjennomført en omfattende kompetansehevning blant de ansatte ved krisesenteret. Flere av satsningsområdene i 2016 falt innunder denne kompetansehevingen så som at alle ansatte skal være trygge på brannrutiner, fokus på avviksregistrering, unngå at de ansatte blir skadet på jobb og sikre at alle ansatte og vikarer er trygge på stillingsinnholdet sitt. De ansatte i brukerrettede stillinger har i all hovedsak treårig høgskoleutdanning, og mange har videreutdanning. Krisesenteret ønsket likevel å sikre at alle ansatte innehar all den kompetanse de behøver for å ivareta de brukerne som faller inn under senterets mandat. Med bakgrunn i veilederen til krisesenterloven fikk alle ansatte opplæring innenfor de områdene som veilederen legger føringer for; kunnskap om typiske reaksjoner på vold hos både barn og voksne, traumestabilisering, veiledning av mennesker i krise, kunnskap om lovverk, kunnskap om særlige sårbare grupper, traumebevisst omsorg, bruk av tolk, samt gjennomgang av interne prosedyrer og annet aktuelt regelverk. I slutten av året ble det gjennomfør en multiple choice-test for å sikre at alle ansatte hadde ervervet seg ønsket kunnskap samtlige ansatte bestod testen med glans.

11 Regnskap 2016

12 Vår saksbehandler: Vår dato: Vår referanse: Side: Siv Øiesvold av 2 Stavanger kommune postmottak@stavanger.kommune.no monica@stavanger.kommune.no UAVHENGIG REVISORS BERETNING VEDRØRENDE VERTSKOMMUNESAMARBEI- DET KRISESENTERET I STAVANGER Konklusjon Vi har revidert Stavanger kommunes regnskapsoppstilling for vertskommunesamarbeidet Krisesenteret i Stavanger. Regnskapsoppstillingen viser netto utgifter på kr Vi mener at den medfølgende regnskapsoppstillingen i det alt vesentlige gir en dekkende framstilling av Krisesenterets utgifter og inntekter for regnskapet som ble avsluttet Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av regnskapsoppstillingen. Vi er uavhengige av kommunen slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Ledelsens og de som har overordnet ansvar for styring og kontroll sitt ansvar for oppstillingen Ledelsen er ansvarlig for utarbeidelsen av regnskapsoppstillingen og for at den gir en dekkende framstilling i samsvar med de kravene i rammeverket som er relevante for utarbeidelsen av en slik regnskapsoppstilling, og for slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av en regnskapsoppstilling som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av regnskapsoppstillingen Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at regnskapsoppstillingen som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som gir uttrykk for vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som treffes av brukerne på grunnlag av denne regnskapsoppstillingen. Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. Vi gjør også følgende: Identifiserer og anslår risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapsoppstillingen, enten det Postadresse: Lagårdsveien STAVANGER Besøksadresse: Samme: E-postadresse: post@rogaland-revisjon.no Telefon: Telefaks: Bankkonto: Organisasjonsnr: NO MVA

13 Side: 2 av 2 skyldes misligheter eller utilsiktede feil, utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll. Opparbeider oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av enhetens interne kontroll. Evaluerer den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i regnskapsoppstillingen, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt regnskapsoppstillingen gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir en dekkende fremstilling. Vi kommuniserer med dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen. Stavanger, Rogaland Revisjon IKS Cicel T. Aarrestad Revisjonsdirektør/ statsautorisert revisor Krisesenteret ISA 805

14 Kai Hansen Trykkeri Foto: LFM