Krisesenteret i Stavanger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Krisesenteret i Stavanger"

Transkript

1 Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2011

2 ÅRSBERETNING 2011 Krisesenteret i Stavanger har i 2011 fokusert mye på profesjonalisering samt tilpasning til kommunale rutiner gås i møte med et nytt journalsystem som alle ansatte er opplært i, HMS rutiner tilpasset Stavanger Kommunes oppbygging, samt stadig bedre rutiner for registrering av beboere, dagbrukere og krisetelefoner. En av de mer markante endringene i tallene for Krisesenteret i 2011, er økningen i antall dagbrukere. Dette vet vi har en viss sammenheng med bedre rutiner for registrering av de som benytter seg av Krisesenterets samtaletilbud, men det er i tillegg mye som tyder på at økningen i 2011 i stor grad er reell. Denne økningen er på mange måter både ønsket og forventet. Årsaken er at vi dette året har fokusert mye på å utvikle dagtilbudet vårt, slik at brukerne våre får et best mulig tilbud uten at de trenger å benytte seg av botilbudet.

3 2011 i tall Kvinnelige beboere Mannlige beboere Barn Overnattingsdøgn kvinnelige beboere Overnattingsdøgn mannlige beboere Dagbrukerbesøk Telefonhenvendelser Krisetelefoner Finansierende kommuner Beboere med utenlands opprinnelse 80% 72,4% 64% 72% Vi hadde i fjor en viss nedgang i antall kvinnelige beboere (122 mot 146 i 2010), samt en forholdsvis kraftig nedgang i antall overnattingsdøgn. Disse tallene sett sammen med en tilsvarende oppgang i dagbrukere, kan ses i sammenheng med at vi ønsker å kunne tilby flere hjelp uten at det er nødvendig å bo på huset. Der det ikke er et akutt beskyttelsesbehov, er det et mål for oss å kunne tilby hjelp og oppfølging uten boopphold på senteret. Dette er så klart en fordel med tanke på tidvise kapasitetsproblemer på senteret, men spesielt grunnet at vi ikke ønsker at barna på senteret skal bli for institusjonaliserte. Krisesenteret er et akuttilbud, vi ønsker av den grunn ikke at barna skal knytte seg for sterkt til senteret og de ansatte før de flytter ut. Vi ser også at barn som har hatt det utrygt, mister den naturlige skepsisen til fremmede voksne. Vi ønsker å begrense uheldige

4 konsekvenser for barns tilknytning og mener at det er i barnas beste interesse å holde oppholdet på en akuttinstitusjon til kortest mulig. Etter en nedgang i fjor ser vi også at prosentandelen utenlandske kvinner har gått opp igjen. Over 70 prosent med utenlandsk opprinnelse er en betydelig prosentandel. Vi vet at kvinner med minoritetsbakgrunn i større grad benytter seg av tilbudet på senteret, ofte fordi de ikke har det samme nettverket som etnisk norske kvinner. Der norske kvinner gjerne benytter seg av egen familie og vennekrets, ser vi at minoritetskvinner enten ikke har et slikt nettverk, eller at familie ikke har aksept for kvinnens valg å gå fra partner. Vi ser imidlertid også at veldig mange utenlandske kvinner på senteret har norske menn. Mens 72 prosent av beboerne hadde utenlandske foreldre, gjaldt dette kun 48 prosent av overgriperne. Dette er et mønster som vi har opplevd som rimelig stabilt de siste årene. Den store andelen kvinner fra andre land kan medføre utfordringer i forhold flere faktorer, spesielt verdt å nevne på Krisesenteret er kulturforskjeller og språk. Store kulturforskjeller kan eksempelvis gi utslag i at flere kvinner ikke har den samme individualistiske kulturen vi kan sies å ha her i Norge, og derfor har enda større problemer med å bryte ut av et voldelig forhold enn eksempelvis norske kvinner. På Krisesenteret i Stavanger har vi egen koordinator med spesialisering på minoritetskvinner og kulturforståelse. Språklig sett har vi av og til også utfordringer. Tallene fra 2011 viser at det ble benyttet tolk i 11 av 120 tilfeller, noe som klart kan forbedres i løpet av Det må likevel tas med i betraktning at der det blir spurt om tolk kan være i situasjoner der et annet språk ikke er et problem, enten fordi de har snakket norsk eller et annet nordisk språk forståelig for nordmenn, eller fordi vi har hatt ansatte som behersket deres morsmål. Kvinnene på Krisesenteret I 2011 hadde vi 122 kvinner boende på senteret. De utgjorde også mesteparten av de 424 dagbrukerne (86 prosent). Det er altså fremdeles en stor overvekt av kvinner som benytter seg av krisesentertilbudet, en trend vi ikke har noen indikasjon eller forventninger om skal endre seg i nærmeste fremtid. Det er et viktig mål for Krisesenteret i Stavanger å fortsette å gi disse kvinnene best mulig tilbud på senteret, og at kvaliteten på tilbudet ikke skal gå ned som følge av en økning av menn eller andre satsninger på spesifikke beboergrupper. Barna på Krisesenteret I fjor var det 93 barn som hadde boopphold på Krisesenteret. Barna er en særskilt sårbar gruppe som må ivaretas, barn kan ikke forventes å ordne opp selv. En viktig del i arbeidet vårt med barn er at vi som voksne lytter til barna og tar dem på alvor. Barna blir vurdert og henvist videre der det er nødvendig. Det er viktig for oss på senteret å aktivisere barna og skape et tillitsforhold til dem. Det er spesielt den første tida på senteret som kan være traumatisk for barn, og vi ønsker i størst mulig grad å gjøre denne overgangen trygg for dem. Alle ansatte har tidligere hatt tilbud om kursing i arbeid med barn, og det er ansatt koordinatorer som arbeider spesielt med barna og deres behov. Disse har alle spesialisert kursing i å arbeide med barn. Vi jobber i 2012 med å utforme en egen handlingsplan for arbeidet med barn. Vi har i løpet av fjoråret oppgradert barna på senteret til selvstendige brukere i vårt journalsystem og gitt dem egne primærkontakter, for å bedre synliggjøre barna og deres behov. Hva vi legger vekt på: Vi ønsker å møte barna der de er Vi har fokus på barnas opplevelse og å la barna fortelle sin historie Vi anerkjenner barnas følelser og prøver å hjelpe dem med å sette ord på disse Å forstå at de ikke er alene med problemene kan ofte hjelpe Menn på Krisesenteret 2011 bar med seg nok en økning i antallet menn på senteret, både som beboere og dagbrukere. Også i 2011 er erfaringene at mennene på Krisesenteret har svært ulik bakgrunn, de representerer alle aldersgrupper, sosial bakgrunn, etnisitet og har ulike problemer som fører til den første kontakten med Krisesenteret. Det forventes at vold i nære relasjoner fremdeles er et svært tabu emne, gjerne i enda større grad for menn enn kvinner. Undersøkelser gjort av NKVTS viser også at menn har en svært høy terskel for hva de selv definerer som uakseptabel vold. Og det er altså mye som tyder på at det er behov for tilbudet til menn i alle deler av befolkningen. På Krisesenteret fokuserer vi derfor i 2012 store deler av informasjonsbudsjettet på å få ut informasjonen til menn i alle tilknyttede kommuner, for å få ut informasjon om hva vi kan hjelpe med. I 2011 har vi også opplevd å ha menn med barn på senteret, noe som viste seg å være ekstra utfordrende med tanke på lite egnede lokaler, blant annet vanskelig tilgang med vogn og flere menn på senteret på samme tidspunkt.

5

6 Aldersgrupper Beboere Overgripere Dagbrukere Under 18 0% 9% % 1% 14% % 8% 23% % 24% 27% % 34% 20% % 21% 7% 60-4% 2% 1% Som illustrasjonen under viser, følger aldersfordelingen på beboere og deres overgripere en kurve som ligner på normalfordelt over kategoriene, men med en viss forskyvning opp i aldre når det gjelder overgripere. Det gjennomgående er altså at overgriperne er noe eldre enn beboerne. Ved å sammenligne tallene på dagbrukere og beboere, finner vi en liten tendens til at det er færre av de yngste og de eldste som beboere, og flere av de som er dagbrukere. (Merk: Det er ikke oppgitt alder på overgriper i enkelte tilfeller, noe som her resulterer i at det mangler 10 % av overgriperne i denne fremstillingen) Overgriperne og årsak til henvendelse Som det fremgår av dette diagrammet, er det i over halvparten av tilfellene overgrep fra ektefelle eller samboer som gjør at beboerne våre oppsøker oss (56 %). Tar vi med overgrep fra tidligere ektefelle/samboer (18 %) og kjæreste (2 %), er det altså i hele 76 % av tilfellene snakk om vold fra tidligere eller nåværende partner blant de som benytter seg av krisesenterets botilbud. Av dette diagrammet ser vi også at det i de aller fleste av tilfellene er snakk om overgrep over tid, i 66 % av tilfellene er det overgrep som har vart i over ett år. Dette styrker en oppfatning av at volden som våre beboere er utsatt for er ofte til en viss grad systematisk, i den forstand at det er snakk om flere overgrep over tid. Sett sammen med forrige diagram kan vi slutte at mishandling i parforhold er den type vold som best kan beskrive flertallet av de som benytter seg av krisesentertilbudet. At Krisesenteret er et lavterskeltilbud som alle kan benytte seg av ved behov, uten henvisning, er noe vi på Krisesenteret er svært opptatt av å gjøre kjent blant alle innbyggere i kommunene. Vi ser positivt på at ¼ av våre beboere oppsøker senteret på eget initiativ, og at 11 % av henvendelsene kommer med hjelp fra familie/venn/bekjent. Ellers ser vi at det er politi og barnevern som står for flesteparten av henvendelsene til Krisesenteret. Vi har et godt samarbeid med både politi og barnevern som vi opplever som godt informerte om tilbudet vi har og benytter seg av oss. Av denne oversikten ser vi at det er fysisk og psykisk vold, samt trusler, som er til stede som årsak for henvendelse hos et kart flertall av krisesenterets beboere. Samtale om tilbud Dagbrukerstatistikken for 2011 viser en markant økning i antall dagbrukere, noe som har vært et langvarig satsningsområde for Krisesenteret og vi er veldig fornøyde med. Der det ikke er et akutt beskyttelsesbehov kan brukerne likevel ha godt utbytte av samtaletilbudet vårt på senteret. Vi setter fokus på å møte brukerne der de er og fokuserer på at alle vet best hva som er de rette valgene i sine egne liv, og veileder dem til å finne de valgene som er rett for dem. Ved å gi brukerne den hjelpen de trenger uten langvarig boopphold, hjelper det også på det varige kapasitetsproblemet på senteret. Bistand på senteret Som det fremgår av tabellen under er det også samtalen som er den form for bistand både dagbrukere og beboere benytter seg av. Alle som er brukere av våre tilbud får veiledning i form av samtale. Årsaken til at prosentdelen likevel ikke er fulle 100 % kan være tidligere dagbrukere som kommer innom for å få direkte praktisk hjelp uten at en samtale er bistand i den forstand. Etter oppholdet På Krisesenteret i Stavanger er vi opptatt av at alle våre brukere skal ha noe å dra til. Gjennom oppholdet her ønsker vi å kunne veilede brukerne våre til å ta valgene som er kloke og rette for vedkommende. Av figuren under ser vi at mange drar videre til annen bolig etter endt opphold, noe vi også bistår brukerne våre i å finne. En del får også reise hjem til egen bolig etter at overgriper har byttet bolig. Det er imidlertid fremdeles 21 % av alle beboerne på senteret som drar tilbake til overgriper. Vi vet at mange av våre beboere velger å reise hjem av ulike grunner og etter ulik lengde på oppholdet. Men vi ser på det som at beboeren ofte da føler det er det alternativet som er best, eventuelt at det er det som føles som det eneste relevante alternativet for dem. Det å skape andre alternativer enn å leve i et voldelig hjem er absolutt en av de viktigste oppgavene for oss som arbeider på senteret og vi fokuserer videre mye på å få ned denne prosentandelen. Krisesenterets målsetninger I Krisesenterets virksomhet møter man mange utfordringer, og i virksomhetsplanen blir det formulert spesifikke mål på utvalgte satsningsområder. Satsningsområdene for 2011 er delt opp i marginaliserte grupper, barn, menn, reetablering i kommunene og dagtilbudet. Måloppnåelse på satsningsområdene Et av de videreførte målene for Krisesenteret har vært å nå bedre ut til marginaliserte grupper i samfunnet. Vi ønsker å nå ut til alle som kan ha utbytte av tilbudene våre, men det finnes utfordringer i å nå enkelte grupper. De vi har hatt en spesiell satsing på å nå, er eldre, funksjonshemmede og homofile. Vold mot eldre er et skjult problem i dagens samfunn, som har spesielle behov og i liten grad når frem til de aktuelle hjelpeinstanser. Volden som rammer eldre blir blant annet blir tatt opp i den nyeste utgaven av regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Vi hadde i fjor erfaringer med eldre brukere av begge kjønn, som levde med vold fra sine barn. Krisesenteret ønsker at eldre som er utsatt for vold skal få kunnskap om de hjelpetilbudene som finnes, da dette er en gruppe med spesielle behov som i mindre grad når frem til de hjelpetilbudene som finnes. Krisesenteret i Stavanger har sendt ut brosjyrer og tilpasset informasjon til de instansene i kommunen som møter ulike

7 grupper av eldre i sitt virke. Dette følges opp og distribueres til de andre samarbeidskommunene i Et annet tiltak når det gjelder marginaliserte brukere, er kompetanseheving hos de ansatte. Mer om det finnes under punktet kompetanseplan. Praktisk tilrettelegging skal inn i planer for nytt bygg, da vi har en del utfordringer når det kommer til utformingen på senteret. Eksempelvis kan ikke rullestolbrukere benytte seg av tilbudet inne på selve senteret. Dette kan også fort medføre store økonomiske utfordringer. Krisesenteret brukte på leiligheter fra Stavanger Housing i fjor. Dette punktet tas videre da vi fremdeles venter på avgjørelse angående nye krisesenterlokaler. Et annet av hovedmålene til Krisesenteret, er å sikre et godt krisesentertilbud til menn. Dette er fremdeles med som et hovedmål, da tilbudet til menn er mindre kjent blant folk, er et forholdsvis nytt område for ansatte, og det er mye som tilsier at den volden som rammer menn kan være kvalitativt annerledes enn den som rammer kvinner. Det er fremdeles ikke mye forskning på dette området, men NKVTS har gjennomført en undersøkelse som blant annet indikerer at menn har en annen terskel på hva de opplever som vold. Som i 2010 har mennene vi har hatt på Krisesenteret representert svært variert problematikk og bakgrunn. Vi har i 2010 hatt samarbeid og kurs med ATV og krisesentrene i Helse Vest, i regi av RVTS. Dette er et tiltak for å kunne øke kompetansen hos de ansatte. Krisesenterets ansatte har deltatt i evaluering av krisesenterets tilbud for menn. Brosjyre med tilpasset informasjon om tilbudet til menn er under utarbeiding. Reetablering i kommunene var også et av Krisesenterets stasningsområde i Hovedmålet er å oppnå en bedre oppfølging i reetableringsfasen. Et ledd i å oppnå dette er aktivitetstilbud på senteret etter utflytting. Krisesenterets torsdagskafé er et tilbud som arrangeres annen hver torsdag, og er et samlepunkt for tidligere brukere, samt nåværende beboere. Dette tilbudet blir veldig verdsatt av de som benytter det og er noe vi prioriterer å fortsette med. I 2011 begynte vi også med yoga èn gang i uken, som et tiltak for både ansatte og beboere. Oppfølging av brukere Samarbeid med andre instanser For å kunne gi brukerne våre et best mulig tilbud, er det er forutsetning at vi samarbeider med en rekke instanser. En viktig del av jobben på Krisesenteret er å kartlegge brukernes behov og eventuelt henvise videre. Vi henviser i veldig stor grad til NAV og advokat, og samarbeider godt med politi og barnevern hvor vi inkluderer hverandre i sakene der det er relevant. NAV gjør en helt essensiell jobb i å kunne gi brukerne en økonomisk trygghet til å kunne klare seg på egen hånd. Mange av brukerne våre har behov for advokat, og i 2011 gikk også Stiftelsen Krisesenterets årlige Krisepris, som tildeles enkeltpersoner, institusjoner eller organisasjoner som gjør en ekstra innsats for kvinner og menn som lever med vold i nære relasjoner, til familieadvokatene Gjellesvik, Tendenes og Langeland. Disse advokatene fikk prisen på grunn av deres enorme ekstrainnsats for kvinner som lever med vold i nære relasjoner, og tar seg i tillegg tid til å blant annet drive med kompetanseheving for Krisesenteret. Samarbeidet vårt med politiet er også helt sentralt for oss, spesielt når det gjelder trygging og sikkerhet rundt våre brukere. For mennesker som har levd med vold kan det også være nødvendig med psykologisk oppfølging, som Krisesenteret også kan bistå m ed å henvise til. Alternativ til Vold Stavanger er den instansen vi som oftest kobler inn der det er nødvendig. Vi har et godt samarbeid med ATV som tidligere har hjulpet oss med kursing, og i 2011 bidro de med opplæring på samling med andre krisesentre i Helse Vest. Selv om mange Krisesentre er ulike med tanke på drifting og annet, deler vi mange av de samme utfordringer. Samlinger av dette slaget er derfor veldig nyttig for oss. Krisesenteret i Stavanger opplever et nært og fruktbart samarbeid med de fleste instanser som kan være relevante for oss og brukerne, noe som gjør det mulig for oss å kunne gi våre brukere den individuelle tilpasningen vi ønsker. I tillegg til overnevnte vil vi nevne Flyktningseksjonen, Legevakt,Voldtekstmottak, Livskrisehjelpen, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Albertine og Rogalandsprosjektet mot tvangsekteskap. Ressursgruppen mot menneskehandel er et nettverk som vi også deltar aktivt i som Krisesenter. På Krisesenteret i Stavanger ønsker vi også å ha en god oppfølging av våre brukere. Dette er også et av Krisesentrenes ansvarsområder som går ut fra Lov om Krisesentertilbud. Våre brukere har oppfølging av sin primærkontakt etter utflytting, dersom det er ønskelig fra brukerens side. Noen kommer tilbake til senteret på uformelle besøk, noen kommer innom for å benytte seg av samtaletilbudet, andre kommer innom for praktisk hjelp og annet. Vi legger opp til at tidligere beboere skal føle seg velkomne til å komme tilbake på besøk dersom de har behov for det. Tiden på Krisesenteret er for mange en tung tid, da er en opprivende livsfase vi treffer dem i. Derfor er det noen som foretrekker ikke å oppsøke oss noe videre etter utflytting, mens andre gjerne har et behov for det. Spesielt ser vi også at det knyttes sterke bånd mellom beboere som har opphold på likt på senteret. Vi ønsker å legge til rette for at disse forholdene kan fortsette etter endt forhold, da vi vet at de kan finne styrke i å møte mennesker som gjennomgår like utfordringer.

8 Utadrettet vikrsomhet Den utadrettede virksomheten er en viktig del av Krisesenterets arbeid for å spre kunnskap om vold i nære relasjoner og tilbudet vårt. Hovedmålet med virksomheten er å spre denne kunnskapen om konsekvensene av vold i nære relasjoner hos samarbeidspartnere og i samfunnet generelt. Økt kunnskap om konsekvensene av vold er viktig for kunne avdekke volden og få verktøy for å kunne avdekke og forhindre denne. Krisesenteret har hatt en rekke foredrag og lignende som faller inn under her. Vi har samarbeidet med Amnesty International om et opplegg for kvinnene på Stavanger Asylmottak om menneskerettigheter og kvinners rettigheter. Vi har, som tidligere år, drevet med undervisning på barnevernspedagogutdanningen. I tillegg har vi vært hos en rekke foreninger og lag, deriblant Sanitetskvinnene og Inner Circle. Vi har også hatt foredrag i Speider og Barnehage, samt for barnevern i Hjelmeland og Forsand. I tillegg har studentene hos oss besøkt Helsesøstrene i Sandnes med informasjon om Krisesenteret. Kompetanseheving Som nevnt har de ansatte på senteret ulik bakgrunn og erfaring, som gjør at vi har er spesielt vidt spekter av kompetanse på Krisesenteret. Vi ønsker å kommunisere godt med hver enkelt ansatt på hvilke områder de selv ønsker kursing, for å sikre kompetente og sikre medarbeidere som opplever mestring i arbeidshverdagen. Vi har fremdeles månedlige personalmøter med et faglig innhold for å holde de ansatte oppdatert på relevante fagområder og sikre at alle ansatte har fått all relevant informasjon. Ansatte i større stillinger har også hatt veiledning i regi av RVTS. Boligsituasjon Dessverre har det vært lite forbedringer med tanke på boligsituasjonen i Stavanger og samarbeidskommunene. Det er fremdeles svært utfordrende å skaffe leiligheter til kvinnene på senteret. Mye av de ansattes tid går på å hjelpe kvinnene å komme seg inn på det private leiemarkedet. Det private leiemarkedet preges fremdeles av svært høye priser og det er utfordrende å finne leiligheter innenfor den bostøtterammen som gis av NAV. Den største utfordringen er også fremdeles minoritetskvinnene, da det krever ekstra mye ressurser å bistå de på grunn av blant annet manglende språkforståelse og arbeid. Krisesenterets viktige ansatte De ansatte på Krisesenteret er den aller viktigste ressursen vi har. Vi har ansatte i alle aldre med en variert utdannings- og erfaringsbakgrunn. Vi opplever å ha hatt en veldig god integrering av yngre, nyutdannede ansatte samtidig som vi har bevart mye av erfaringen gjennom ansatte som har jobbet på senteret i opptil tyve år. Vi går nå inn i en periode hvor de fleste av de som har vært her fra før Krisesenterlova og kommunal drift går inn i pensjonistenes rekker. Vi vil takke dem for den fantastiske jobben de har gjort og ønsker dem en flott og fortjent pensjonisttilværelse. Også i 2011 hadde vi en svært lav turnover og et lavt sykefravær. Sykefraværet var lavt hele året og i desember hadde vi null i fravær. Vi har også hatt et høyt aktivitetstempo hele året, med det økende antallet dagbrukere og menn. Det er fremdeles ganske mange med relativt små stillinger på senteret, men vi jobber aktivt med å bygge opp stillinger til alle ansatte som måtte ønske det, i tråd med Stavanger Kommunes heltidsprosjekt. HMS 2011 har vært et år hvor det har skjedd mye innen HMS på Krisesenteret. Vi har tilpasset våre retningslinjer og prosedyrer slik at det passer inn i kommunens rammeverk, delt opp i en kvalitetssikringsdel og en ren HMS del. Vi har også brukt året på å sørge for at alle våre ansatte er oppdatert på alle av senterets HMS reguleringer. Det har også vært viktig å sørge for at alle våre ansatte føler seg komfortable med bruken av journalsystemet Socio, og sørge for at vi nå kanaliserer all informasjon om brukere gjennom dette systemet. Dette har vært svært viktig for oss for at vi nå kan være sikre på at all personinformasjon er korrekt håndtert etter loven. Det at vi nå har et godt fungerende journalsystem er også viktig for oss fordi vi nå også kan være en enda sikrere kilde for opplysninger, spesielt med tanke på å kunne bistå politiet med innhenting av bevis. Vi har gode erfaringer med å ha studenter i praksis på Krisesenteret. Studenter fra ulike utdanningsløp hospiterer på senteret, noe vi mener er viktig også for å få opp kompetansen om Krisesenteret og fagområdene vi jobber med inn i ulike yrkesgrupper som kan møte problematikken i sitt daglige virke. I 2011 har vi hatt studenter innen politiyrket, barnevern, sosionom, familieterapeut og kognitiv terapi. De største stillingene på senteret er organisert i fire fagteam: barn, psykiatri/rus, flerkulturell forståelse og voksne med etnisk norsk bakgrunn. Hvert team har sin fagkoordinator som har hovedansvar for å holde senteret oppdatert på sitt fagområde og gi veiledning til de andre ansatte. Stavanger kommune driver Krisesenteret for egne innbyggere, samt innbyggere i følgende kommuner: Bjerkreim, Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Sokndal, Strand og Time.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

KRISESENTERET I STAVANGER ÅRSMELDING 2010

KRISESENTERET I STAVANGER ÅRSMELDING 2010 KRISESENTERET I STAVANGER ÅRSMELDING 2010 Lars Monsen Årsberetning 2010 Året som ligger bak oss har vært preget av en del oppfølging av tiltak satt i kraft i 2009, men samtidig også veldig mye nytt. Krisesenteret

Detaljer

Brukerne av Krisesenteret

Brukerne av Krisesenteret Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2014 Årsmelding 2014 I august 2014 flyttet Krisesenteret inn i nye lokaler. Prosjektet har vært en ubetinget suksess, fullført på tid og innen kostnadsrammene. Krisesenteret

Detaljer

Krisesenteret i Stavanger

Krisesenteret i Stavanger Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2012 Årsmelding 2012 I året som gikk hadde Krisesenteret en økning på 30 40 prosent i de fleste kategorier, bortsatt fra antall dagbrukere som hadde en nedgang. Det

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

ÅRSBERETNING 2012. Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter

ÅRSBERETNING 2012. Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter ÅRSBERETNING 2012 Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter Innholdsfortegnelse 1. ORGANISASJON 3 1.1 Organisasjonsform... 3 2.1. Styrerepresentanter... 3 2.2. Avdelingens formål... 3 2.3. Medlemskap

Detaljer

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Vår flotte stue: Bilder fra hagen : Vertskommunemodell: Samarbeid mellom 8 kommuner: Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Tvedestrand, Grimstad, Froland

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 Saksframlegg KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Sandra Lien og Elisabeth Nørgaard

Sandra Lien og Elisabeth Nørgaard 2006/25 Rapporter Reports Sandra Lien og Elisabeth Nørgaard Rapportering fra krisesentrene 2005 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske

Detaljer

Krisesenteret i Hønefoss

Krisesenteret i Hønefoss Krisesenteret i Hønefoss Kart Kontaktinformasjon Hov Allè 32, 3515 Hønefoss Postboks 1193, 3503 Hønefoss Telefon: 32 17 06 90 Fax: 32 17 06 98 Hjemmeside: www.krisesenteret.info Mail: post@krisesenteret.info

Detaljer

Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk

Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk 1 Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk Wenche Jonassen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat nr. 1/2004 2 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er

Detaljer

Krisesenterstatistikk 2004

Krisesenterstatistikk 2004 1 Krisesenterstatistikk 2004 Wenche Jonassen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat nr. 1/2005 2 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er et selskap under

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Grimstad 13.01.2008 Høringssvar forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Stine Sofies Stiftelse

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

Krisesenteret i Salten - ressursbehov og utfordringer

Krisesenteret i Salten - ressursbehov og utfordringer Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.12.2012 75323/2012 2012/8828 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/2 Eldrerådet 28.01.2013 13/2 Råd for funksjonshemmede 29.01.2013 Ruspolitisk

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

INNLEDNING Krise- og incestsenteret har gjennom 30 år arbeidet for kvinner og barn som lever med vold i familien.

INNLEDNING Krise- og incestsenteret har gjennom 30 år arbeidet for kvinner og barn som lever med vold i familien. Sandveien 15, 1613 Fredrikstad. Tlf: 69 95 55 60. Faks: 69 95 55 71. krisesenteret.fredrikstad@blaakors.no www.blaakors.no/krisesenteret INNLEDNING Krise- og incestsenteret har gjennom 30 år arbeidet for

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Rapport fra tilsyn med krisesentertilbudet i Oslo kommune

Rapport fra tilsyn med krisesentertilbudet i Oslo kommune Sosial- og familieavdelingen Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 0037 OSLO www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre i

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Ansvarlig utgiver: Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK). Denne brosjyren kan bestilles kostnadsfritt

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid.

Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid. Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid. Lovpålagt tilbud: Krisesentertilbudet er et lovpålagt tilbud, jf. Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova). Formålet med loven er å

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn 2012 med krisesentertilbudet i Bærum kommune Kommunens adresse: Bærum kommune 1304 SANDVIKA Tidspunkt for tilsynet: 22.11.2012 Kontaktperson i virksomheten:

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Organisasjon. Styrets sammensetning. Ny styringsmodell

Organisasjon. Styrets sammensetning. Ny styringsmodell Årsrapport 2010 Organisasjon Romerike Krisesenter, RKS, har i 30 år vært en frivillig medlemsorganisasjon, partpolitisk og livssynsnøytralt uavhengig. Organisasjonen var bygget opp etter prinsippet flat

Detaljer

INNHOLD... 1 SAMMENDRAG... 4 FORORD... 6 1. INNLEDNING... 9

INNHOLD... 1 SAMMENDRAG... 4 FORORD... 6 1. INNLEDNING... 9 Innhold INNHOLD... 1 SAMMENDRAG... 4 FORORD... 6 1. INNLEDNING... 9 1.1. Formål og historie... 9 1.2. Endringer i statistikkføringen i 2008... 9 1.3. Begrepsavklaringer... 10 1.3.1. Krisetelefonhenvendelser...

Detaljer

Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet

Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Barne-og familiedepartementet Samlivs-og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Nordfold 14.01.09 Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Høringsuttalelse fra (KUN) (tidligere Kvinneuniversitetet

Detaljer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 21 1 kommuner i Helse Stavangers område 16/3-211 Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker

Detaljer

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Et vedlegg til Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon mellom Helse Stavanger og kommunene i Helse Stavanger foretaksområde

Detaljer

SAMMENDRAG... 1 FORORD... 5 1. INNLEDNING... 7

SAMMENDRAG... 1 FORORD... 5 1. INNLEDNING... 7 Innhold SAMMENDRAG... 1 FORORD... 5 1. INNLEDNING... 7 1.1. Formål og historie... 7 1.2. Begrepsavklaringer... 7 1.2.1. Krisetelefonhenvendelser... 7 1.2.2. Dagbrukere og dagsbesøk... 7 1.2.3. Beboere

Detaljer

Årsrapport 2011 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarkedet i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 175 2,1 874 20 Delvis ledige 1 676 0,7 198 13 Arbeidssøkere på tiltak 689 0,3-108 -14 Kvinner av

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Frokostseminar

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Foredrag på Rusfaglig forum Bergen 15. juni 2012 Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Bostedsløshet noen fakta En bostedsløs person

Detaljer

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplanen er forankret i vedtekter for SMSO Rogaland 2: 2 Formål Senterets formål er å gi hjelp til selvhjelp til menn og kvinner som har vært incestutsatt/utsatt

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS

BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS UTFORDRINGEN IDAG 3 829 flyktninger venter på bosted Kommunene har gjort en stor innsats i bosettingsarbeidet

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 7 065 2,8 1 588 29 Delvis ledige 1 775 0,7 218 14 Arbeidssøkere på tiltak 659 0,3-146 -18 Kvinner av Helt ledige 2 782 2,4 512 23

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap.

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 10 / 2015 Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 840 post 61) Innhold Innledning... 3 1. Formål... 3 2. Søknad... 3 3. Krav

Detaljer

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

1. Hvor tilbys tjenesten? o Rogaland o Buskerud o Lindesnes-regionen o Oslo o I et fengsel SIDESKIFT

1. Hvor tilbys tjenesten? o Rogaland o Buskerud o Lindesnes-regionen o Oslo o I et fengsel SIDESKIFT Tegnforklaring: o = ett svaralternativ = flere svaralternativ mulig = nytt skjermbilde tekst i gult = forklaring på routing - = nedtrekksmeny der ett forhåndsdefinert svaralternativ kan velges = fritekstfelt

Detaljer

HØRING - forslag om lovfesting av krisesentertilbudet (Ref nr. 200804147)

HØRING - forslag om lovfesting av krisesentertilbudet (Ref nr. 200804147) 1 Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Barne- og likestillingsdepartementet Oslo 14.01.2009 Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036, Dep 0030 Oslo HØRING - forslag om lovfesting av

Detaljer

ÅRSMELDING 2014 GUDBRANDSDAL KRISESENTER IKS

ÅRSMELDING 2014 GUDBRANDSDAL KRISESENTER IKS ÅRSMELDING 2014 GUDBRANDSDAL KRISESENTER IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. ORGANISASJON s. 3 1.1. Gudbrandsdal Krisesenter s. 3 1.2. Representantskap 2012-2016 s. 3 1.3. Styret 2012-2016 s. 4 1.4. Personalet

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Krisesenter Vest IKS

Krisesenter Vest IKS Krisesenter Vest IKS Vi er her for deg Årsmelding 2015 Innhold Styreleder har ordet... 3 Innledning... 4 Drift... 4 Ansatte... 4 Taushetsplikt og opplysningsplikt... 5 Formål... 5 Visjon... 5 Imøtekommenhet...

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

Følgende saker skal behandles:

Følgende saker skal behandles: Det innkalles til Representantskapsmøte for Krise- og incestsenteret i Follo IKS Fredag 18.september 2015. tidspunkt og sted er ikke avklart. Følgende saker skal behandles: Sak 04/15 Sak 05/15 Økonomiplan

Detaljer

LOV OM KOMMUNALE KRISESENTERTILBUD KRISESENTERLOVEN

LOV OM KOMMUNALE KRISESENTERTILBUD KRISESENTERLOVEN LOV OM KOMMUNALE KRISESENTERTILBUD KRISESENTERLOVEN Et sammendrag laget av: Miriam Rasch, daglig leder for Krisesenteret i Hønefoss. 1 Innholdsfortegnelse Merknader til de enkelte paragrafene... 4 Til

Detaljer

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Oppbygning Krisesenteret i Stavanger Vold som krise Arbeid med fokus på psykososial støtte

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar Handlingplan vold mot kvinner til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 06/38124 1 Bakgrunn Trondheim

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 1 Metodeutprøving: Bosetting av enslige mindreårige flyktninger på folkehøgskole i Skånland kommune 10 enslige mindreårige flyktninger skulle

Detaljer

Virksomheten ved Moss folkebibliotek

Virksomheten ved Moss folkebibliotek Virksomheten ved Moss folkebibliotek Rapport fra praksisperioden 04.01.16 05.02.16 Siv Astri Nilsen Fjørtoft Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen Presentasjon Risør Kommune 08.05.14 Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen ALTERNATIV TIL VOLD - ARENDAL Statlig ønske om Alternativ til Vold kontor i alle fylker (2005) - 11 kontorer i 2014. ATV-Arendal

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013.

Medarbeiderundersøkelsen 2013. Dato: 18.11.2013 Saksbehandler: Monica Holmen Skjeldrum/ Karin Ask-Henriksen Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: HR- avdelingen Medarbeiderundersøkelsen 2013. Møte Saksnr.

Detaljer

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR?

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? 06.11.2015 HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? Ellen Sletten Minoritetsrådgiver IMDi 1 KUBEN Åpnet august 2013 42000 m2 beliggende på Økern i Oslo + BiKuben Nær 2000 elever og studenter, 350 ansatte, 1500

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Innholdsfortegnelse:

Innholdsfortegnelse: 1 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning...3 1.1 Formål...3 1.2 Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter...3 1.3 Historikk...3 2. Organisasjon... 4-6 2.1 Eierkommuner og vertskommune...4 2.2 Styrende organer...4

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Årsrapport 2010. Værnesregionen barneverntjeneste

Årsrapport 2010. Værnesregionen barneverntjeneste Årsrapport Årsrapporten gir en oversikt over aktivitet i og en status på økonomi og bemanning. Virksomhetsområde er en fellestjeneste for kommunene Selbu, Tydal, Meråker, Frosta og Stjørdal. Tjenesten

Detaljer