KRISESENTERET I STAVANGER ÅRSMELDING 2010

Transkript

1 KRISESENTERET I STAVANGER ÅRSMELDING 2010 Lars Monsen

2 Årsberetning 2010 Året som ligger bak oss har vært preget av en del oppfølging av tiltak satt i kraft i 2009, men samtidig også veldig mye nytt. Krisesenteret i Stavanger har markert sitt 30 års jubileum i Mye har skjedd på disse årene, gjerne spesielt av samfunnets holdninger til den volden som rammer i nære relasjoner. Det er et offentlig ansvar å bidra til å forhindre vold i nære relasjoner. En flott måte å markere Krisesenterets 30 år i Stavanger, er at vi per 1. januar 2010 gikk over til å bli en kommunal virksomhet. Alle av Krisesenterets ansatte ble tilbudt ansettelse i Stavanger Kommune for å sikre erfaring og kompetanse i driften. Vi har gode erfaringer med samarbeidet med kommunen og er nå veldig glade for å være en kommunal virksomhet. Det gir også en viktig signaleffekt at krisesenterets målsetninger er et kommunalt ansvar. Stavanger Kommune drifter nå Krisesenteret og har samarbeidsavtaler med 17 andre kommuner. Vi har to stormøter i løpet av året hvor alle samarbeidskommunene er representert og det er opprettet samarbeidsutvalg hvor det sitter representanter fra fire kommuner, som hver representerer de andre kommunene. Det er fire møter i samarbeidsutvalget per år. Krisesenteret i Stavanger opplever fremdeles en ganske betydelig økning i antall brukere. Samtidig ser vi at mye av problematikken hos beboerne blir mer komplisert og de har ofte behov for å bli lengre på senteret. Også i året som gikk går utviklingen i retning av økt pågang og nye brukergrupper. En konsekvens av dette er at det stilles stadig høyere krav til bemanningen og kapasiteten på senteret. Denne utfordringen fortsetter vi å møte med omfattende kursing og kompetanseheving hos de ansatte, både internt gjennom månedlige personalmøter og gjennom kurs innen fagområder de ansatte selv opplever som viktige å få økt kompetanse på har også vært preget av større fravær, og vi har blant annet opplevd alvorlig sykdom hos noen av våre ansatte. Daglig leder Monica Velde Monsen gikk ut i svangerskapspermisjon i slutten av året og vi ønsker henne tillykke med den lille jenta. Nestleder Hilde Sunde Hjelm har i hennes fravær overtatt oppgavene til daglig leder, mens Laila Ravndal fungerer som nestleder. Ansattstaben vår består av kvinner og menn i alle aldre med ulik bakgrunn og erfaring. For Krisesenteret i Stavanger er denne kombinasjonen uvurderlig. Vi ser verdien av at seniorene i staben og de yngre nyutdannede

3 arbeider sammen og sikrer videreføring av viktig erfaring har også vært historisk i den forstand at krisesenteret nå har fått sine første fast ansatte menn. Utfordringene i året som gikk har gikk oss enda bedre ballast i årene fremover og vi ser at med en flott stab, gode samarbeidspartnere og engasjement og trivsel møter vi disse utfordringene på best mulig måte. Målsetninger for Krisesenteret i Stavanger Krisesenteret i Stavanger sin hovedmålsetning går nå ut fra Lov om Kommunale Krisesentertilbud: Krisesenteret skal sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. På Krisesenteret ønsker vi å gi et tilbud til fysisk, psykisk og seksuelt mishandlede kvinner, menn og deres barn, her innunder også individer utsatt for tvangsekteskap eller menneskehandel. Krisesenteret fungerer som et trygt midlertidig bosted, hvor kvinner og menn får bistand til å ordne praktiske utfordringer så som økonomi, nytt bosted og barnepass, råd og veiledning i forhold til foreldrerollen, samt individuelle samtaler. Vi legger ekstra vekt på å gi et godt tilpasset tilbud til barn og ungdom som oppholder seg på senteret. Som et ledd i arbeidet mot vold i nære relasjoner arbeider Krisesenteret utadrettet for å bedre kunnskap om konsekvenser av vold hos både samarbeidspartnere og i samfunnet generelt. Måloppnåelse på satsningsområdene Da Krisesenteret ble en kommunal virksomhet ble det utformet en virksomhetsplan med mål for I driften av Krisesenteret i Stavanger møter man ulike utfordringer. I den forbindelse har det blitt formulert noen mål på konkrete satsningsområder. - Nå bedre ut til marginaliserte grupper I 2010 har vi hatt annonse i blader/magasiner som når ut til funksjonshemmede. Vi har også opplevd å ha vår første bruker med en såpass stor grad bevegelseshemning at vi ikke kunne ha henne boende i de ordinære lokalene. Løsningen var å ha henne med barn i en tilpasset leilighet som Krisesenteret leide av Stavanger Housing. Erfaringen har pekt på en del utfordringer som oppstår når bygningsmassen ikke er universelt utformet og dermed ekskluderer enkelte grupper som kan ha behov for tilbudet. Eksempelvis hvor krevende det er å ha nok bemanning til å kunne gi et godt og likeverdig tilbud når vi har brukere som er i nok et fysisk adskilt lokale, samt den økonomiske belastningen ved å leie tilpasset leilighet.

4 I samarbeid med Landsforeningen for Lesbiske og Homofile i Rogaland er det sendt ut informasjon til medlemmer gjennom deres interne e-post lister. Vi venter enda på avgjørelse om nytt bygg hvor vi kan tilrettelegge for funksjonshemmede - Gi et godt krisesentertilbud til menn I løpet av fjoråret har vi hatt ni mannlige beboere med forskjellig problematikk. De mannlige brukerne har hatt svært sprikende situasjoner og kjennetegn, unge og eldre, enslige og par, med ulike former for voldsproblematikk og tvangsekteskap. Disse brukerne har blant annet blitt hjulpet i forhold til anmeldelse av vold, samtaletilbud og oppfølging av psykiske reaksjoner. Vi har samarbeidet med Alternativ til Vold og hatt psykologspesialist til å kurse og dele erfaringer for å heve kompetansen blant de ansatte på Krisesenteret. Etter 2010 vil vi evaluere erfaringene og sette nye/følge opp mål i forhold til arbeidet med menn. Vi vil involvere hele personalet i dette arbeidet og har startet med en individuell vurdering av erfaringer rundt dette arbeidet. I tillegg skal det lages en brosjyre som henvender seg til menn og formidler hva vi kan hjelpe med. - Bedre oppfølging i reetableringsfasen Det er et uttalt mål for Krisesenteret i Stavanger og få til en bedre oppfølging i reetableringsfasen. Tiltak implementert i 2010 har blant annet vært å få etablert en samtalegruppe i form av en kafèkveld annenhver uke. Vi har hatt et godt og stadig økende besøk på kafèen av både beboere og dagbrukere. Vår erfaring med dette tilbudet er at det blir satt veldig pris på av de som velger å anvende det, samt at behovet for det blir større etter hvert som informasjonen om det når frem til målgruppen. Det er også arrangert tur på sensommeren hvor deltakerne i gruppen er invitert. Av andre tiltak er oppfølgingsansvar tildelt en av Krisesenterets ansatte. Vedkommende skal danne en gruppe som vil tilby besøk til beboere som har flyttet ut og trenger videre oppfølgning. Vi har deltatt på noen ansvarsgruppemøter og har hatt god erfaring med dette. Dette målet tar vi med videre i Gjøre dagtilbudet bedre kjent blant samarbeidspartnere Et siktemål med kafètilbudet etter å ha etablert dette i 2010, er å videreutvikle det i løpet av 2011 med besøk av samarbeidspartnere. Vi har informert per telefon til henvendelser fra hjelpeapparatet.

5 Krisesenteret har også deltatt på nettverksmøte i regi av Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). I 2010 har Krisesenteret i Stavanger initiert og fullført et prosjekt hvor vi søkte å kartlegge psykiatritilbudene i samarbeidskommunene. Vi har besøkt tilbudene som eksisterer i tilnærmet alle av samarbeidskommunene. Gjennom disse besøkene har vi fått informert om senteret samtidig som vi har fått informasjon om tilbudet i kommunene. - Nå bedre ut til skolene med informasjon om symptomer på det å være voldsutsatt barn/ ungdom På Krisesenteret vet vi at langt flere barn og unge enn vi liker å tro lever med vold. Barn er svært lojale og kan ikke ventes å ordne opp i egne problemer. Avdekking av denne volden er alles ansvar og vi mener å kunne bidra til å avdekke flere slike situasjoner med å nå ut til skolene med informasjon om symptomer og tiltak som kan iverksettes. Derfor har vi i 2010 arbeidet med å lage informasjonsmateriell til skoler i form av brosjyrer. Krisesenteret har også inngått en samarbeidsavtale med Kreftforeningen og skal ut å informere i skolen. Lars Monsen

6 2010 i tall Antall kvinnelige beboere Antall mannlige beboere Antall barn Antall netter kvinnelige beboere Antall netter mannlige beboere Dagbrukerbesøk Antall telefonhenvendelser Antall krisetelefoner Antall finansierende kommuner Antall beboere med utenlandsk opprinnelse 80 % 72,4 % 64 % Flere beboere og økende andel etnisk norske Antall beboere på Krisesenteret i Stavanger har hatt en markant økning de siste årene. Det samme gjelder antall netter brukerne har vært her. Økningen har vært forholdsvis jevn over indikatorer som kjønn og alder. I Stavanger har Krisesenteret ligget på toppen i landet hva gjelder andel minoritetskvinner som beboere. Denne andelen har gått en del ned siden 2008, fra 80 til 64 prosent. I arbeidet med minoritetskvinner er de daglige utfordringer vi møter på krisesenteret først og fremst knyttet til språk og kommunikasjon, samt manglende kunnskap om hvordan det norske samfunnet fungerer. En ser ofte at det går mer tid til å følge opp minoritetskvinner fordi de trenger mer oppfølging i form av følge til NAV, bank, lege med mer. I året som gikk har vi altså hatt en økende andel av etnisk norske kvinner. I en del av disse tilfellene ser vi at det er oftere tilleggsproblematikk i form av rus og psykiatri. Kvinnene som kommer til Krisesenteret er fremdeles ofte kvinner som trenger et nettverk rundt seg. Av alle tilfellene i fjor ble psykisk vold oppgitt som en av årsakene til henvendelsen i 87 prosent av sakene. Dette er med på å illustrere at de som oppsøker Krisesenteret ofte har veldig mye å bearbeide og har en jobb i å bygge seg selv opp og skape seg et eget nettverk.

7 Lars Monsen

8 Økningen i andel beboere gjelder også barna på senteret. Barna er og blir et veldig viktig satsningsområde for oss, da det er svært viktig på best mulig måte å skape trygge rammer rundt oppholdet. Vi ønsker at barna som er i kontakt med Krisesenteret skal oppleve trygghet Vi ønsker å se hvert enkelt barn og det behovet det har Vi vil gi barna hjelp til å bearbeide opplevelse og erfaringer Krisesenteret ønsker i sitt arbeid å gi barna et best mulig opphold. Vi vurderer og henviser dem videre dersom nødvendig. Under oppholdet på senteret vil vi gjennom lek og daglige aktiviteter prøve å skape en relasjon og et tillitsforhold til dem. Vi voksne skal lytte og ta barna på alvor. Vi vil på best mulig måte hjelpe dem gjennom den første, og ofte traumatiske, tiden her på senteret. Antall overnattingsdøgn barn 2482 Opphold barn i alder: 0-5 år 72 Opphold barn i alder: 6-12 år 32 Opphold barn i alder:13-17 år 10 Opphold barn i alder: 18 år eller eldre 2 Hjemmeboende barn i alder: 0-5 år 11 Hjemmeboende barn i alder: 6-12 år 10 Hjemmeboende barn i alder: år 4 Hjemmeboende barn i alder: 18 år eller eldre 5 På Krisesenteret har vi nå fått på plass avtaler på barnehage og skoletilbud til barna når de er på senteret. Vi vet hvor viktig det er å beholde mest mulig av rutiner og hverdagsliv i den tiden de oppholder seg på senteret, men der det ikke er mulig å fortsette i de aktivitetene de allerede er i (grunnet sikkerhet eller avstand), er det utrolig viktig å kunne gi barna skolegangen de har krav på. Tilbudet består en barnehage, en barneskole og en ungdomsskole som står klar til å ta i mot barna som ikke kan gå på egen skole eller barnehage. I barnehagen stiller Krisesenteret med eget personal i følge med barna. I 2010 har vi også gjennomført et prosjekt om barn og ernæring. Det viser seg stadig her på Krisesenteret at foreldre velger enkle løsninger når det kommer til mat og drikke til barna. Dette kan komme av ulike årsaker: Mor kan være sliten og orker ikke å lage mat som tar tid, det kan være økonomiske forhold, eller det kan være lettere å gi ungene det de ønsker. Disse enkle løsningene går ofte i mat og drikke som inneholder mye usunt fett og sukker. Vi vil derfor prøve å gi mer hjelp til å opprettholde et mer variert og sunt kosthold i forhold til barna sine. Ved at foreldre og barn som regel spiser sammen og da det samme, vil et sunnere kosthold også ha virkninger på mor. Et bedre kosthold kan hjelpe henne bedre å takle morsrollen og situasjonen etter omstendighetene.

9 Vi har hatt en miljøarbeider ansatt på kjøkkenet på Krisesenteret fra 1. oktober og ut året. Hennes arbeidsoppgaver har vært: - Å lage mat til mødre og barn - Hjelpe og veilede mødrene i hvilken mat og drikke som er bra og som kroppen trenger - Denne situasjonen vil også innebære samtaler med mødrene og barna Menn på Krisesenteret Lars Monsen Hva vi legger vekt på: Vi ønsker å møte barna der de er Vi har fokus på barnas opplevelse og å la barna fortelle sin historie Vi anerkjenner barnas følelser og prøver å hjelpe dem å sette ord på disse. Å forstå at de ikke er alene med problemene kan ofte hjelpe Vi ser dem og er trygge voksne

10 I foregående år har vi til sammen hatt ni menn boende. Vi vet at det er masse utfordringer knyttet til menn som opplever vold i nære relasjoner. Det er et område som det må forskes mer på og er belastet med enda større tabuer enn den volden som rammer kvinner. For driften av senteret gir det oss også utfordringer knyttet til å ha adskilte tilbud til menn og kvinner. Mennene vi har hatt på senteret har hatt svært ulik bakgrunn og alder og viser oss at det er minst like stor spennvidde i voldsproblematikken mennene opplever. Samtalen som tilbud Statistikken for 2010 viser også at det har vært en økning i antall dagbrukere. Dette er positivt og har vært et stasningsområde for Krisesenteret. Det er mange som ikke nødvendigvis trenger å benytte seg av det midlertidige botilbudet til Krisesenteret, men likevel kan ha stort utbytte av samtaletilbudet. Krisesenteret fokuserer på å møte brukerne der de er og legger vekt på at alle vet hva som er best i sitt eget liv. Vi har også gjennomført kursing i 2010 på å samtale med brukerne.

11 Samarbeid med andre instanser Krisesenteret i Stavanger samarbeider i svært stor grad med flere instanser. Dette er en forutsetning for å kunne gi våre brukere et best mulig tilbud. I 2010 har hele 44 prosent av beboerne på senteret blitt henvist fra politi eller barnevern. Dette er viktige samarbeidspartnere og på Krisesenteret opplever vi stadig bedre dialog, vi har en klar forståelse av fordelingen av arbeidsoppgaver og kan gi et mer helhetlig tilbud til våre brukere. Samarbeid mellom instanser gir oss en god arena for kunnskapsutveksling. Vi har stadig hatt bruk for råd og veiledning i forhold til sikkerhet av familievoldskoordinator Kjell Vignes ved Rogaland Politidistrikt. Vi ser at politiet blir stadig flinkere til å ta familievoldssaker på alvor og et godt samarbeid med politiet er viktig for brukerne av Krisesenteret. For mennesker som har levd med vold er det ofte nødvendig med traumebehandling eller psykologisk oppfølging. Krisesenteret henviser derfor til Alternativ til Vold som vi er så heldige å ha i Stavanger. Vi har også samarbeidet med ATV i forhold til kursing når det gjelder arbeidet med voldsutsatte menn. Av andre viktige samarbeidspartnere vil vi trekke frem NAV kontorene. Det er viktig å presisere hvor viktig arbeid NAV-kontorene gjør i forhold til å kunne gi beboerne våre en økonomisk frihet til å klare seg på egenhånd. Vi opplever et nært samarbeid med flere instanser som gjør det mulig for oss å kunne henvise videre og gi våre brukere den individuelle tilpasningen vi ønsker. Dette gjelder samarbeid med bistandsadvokater, Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger (SEIF), Livskrisehjelpen, Voldtektsmottaket, Albertine og Rogalandsprosjektet mot Tvangsekteskap. I Stavanger har vi nå også endelig fått et eget barnehus som vi ser fram til et godt samarbeid med. Vi vil også trekke frem samarbeidet med flyktningseksjonene i samarbeidskommunene og spesielt samarbeidet vi har med flyktningseksjonen om en leilighet i Stavanger som har blitt brukt av felles brukere. Et prosjekt som ble initiert og avsluttet i 2010 er kartleggingen av psykiatriske tilbud i samarbeidskommunene. Ansatte ved Krisesenteret har reist rundt til samarbeidskommunene og besøkt de ulike tilbudene som finnes. Gjennom denne prosessen har vi fått økt kompetanse om tilbudene som finnes og samtidig fått spredt informasjon omkrisesenteret og tilbudet vi har. Ved å oppsøke instansene personlig har vi søkt å etablere en relasjon som i større grad inviterer til fremtidig samarbeid.

12 Lars Monsen

13 Økonomiske rammebetingelser Stavanger Kommune drifter Krisesenteret i samarbeidsavtaler med 17 andre finansierende kommuner: Sola, Randaberg, Sandnes, Klepp, Time, Hå, Lund, Eigersund, Sokndal, Hjelmeland, Bjerkreim, Rennesøy, Finnøy, Kvitsøy, Strand, Forsand og Gjesdal. Også i 2010 har staten bidratt 80 prosent av midlene direkte til Krisesenteret mens 20 prosent dekkes av kommunene. Som følge av stor pågang og fordi krisesenteret skal gi tilbud til menn ble det søkt om økt statlig tilskudd til styrking av bemanningen i 2010, dette ble godkjent. Fra 2011 vil midler fra staten legges til i rammetilskuddet. Krisesenterhusene Krisesenteret i Stavanger består nå av tre hus. Til sammen betyr det at vi har 10 soverom til kvinner og to til menn. Vi har også fire stuer, seks bad, fire kjøkken, et ungdomsrom og et lekerom. Vi har også innredet det ene vaktkontoret til å fungere som et samtalerom for barn. Vi har et veldig bra uteområde med stor hage og lekeplass. Men ingen av husene er i spesielt bra stand byggteknisk. Det å ha tre hus vanskeliggjør oppfølgingen av beboerne. Det ene huset fungerer mer som en overgangsbolig for kvinnene, men det er likevel store utfordringer knyttet til å ha en tilstrekkelig bra kontakt med beboerne. Det som vi også har direkte erfaring med etter forrige år er hvor vanskelig det blir når ingen av husene er tilrettelagt for rullestolbrukere. Løsningen vi valgte da denne utfordringen presenterte seg var å ta kontakt med Stavanger Housing, da det ikke var ønskelig å ha mor og to barn på hotell over lengre tid. Gjennom dem fikk vi da ordnet med en tilrettelagt leilighet for familien, men dette viste igjen hvor utfordrende det blir med flere hus med tanke på bemanning og oppfølging. Boligsituasjonen i samarbeidskommunene Det er fortsatt svært vanskelig for brukerne våre å få bolig. Spesielt utfordrende er dette i byene, da det er veldig dyrt på leiemarkedet. Det blir et stort problem når det er svært få leiligheter å oppdrive innen den bostøtterammen som gis av NAV. Det går mye ressurser til å skaffe beboerne våre leilighet. Spesielt ressurskrevende er det å skaffe leilighet til minoritetskvinner. Det oppleves spesielt vanskelig i disse tilfellene på grunn av en utenlandsk opprinnelse, manglende språkforståelse, mangel på arbeid og de er gjerne enslige med to-tre små barn.

14 De viktige ansatte Det har skjedd mange store endringer i ansattstaben og strukturene på denne de siste årene. Først gikk Krisesenteret i Stavanger i 2009 over fra en kombinasjon av frivillige og ansatte, til utelukkende fast ansatte. Året etter ble de ansatte tilbudt jobb i Stavanger Kommune i overgangen til å bli en kommunal virksomhet. De største stillingene er organisert i fire fagteam: barn, flerkulturell forståelse, psykiatri/rus og voksne med etnisk norsk bakgrunn. Hvert team har sin fagkoordinator som har hovedansvar for å holde senteret oppdatert på sitt fagområde og gi veiledning til de andre ansatte. Kompetanseheving Krisesenterets månedlige personalmøter er en viktig arena for å holde de ansatte oppdaterte innen relevante fagområder. Vi tilstreber en god kommunikasjon med de ansatte på hvilke områder de selv ønsker kursing. Slik vil sørge for at de ansatte opplever mestring og brukerne møter kompetente og sikre ansatte. Som nevnt ser vi at flere av våre brukere nå har tilleggsproblematikk som rus og psykiatriske problemer. For å trygge våre ansatte har dette vært et tema på møter i 2010 og vi har blant annet også hatt en innføring i terapeutisk mestring av aggresjon. Vi har også hatt grunnkurs i rusproblematikk i regi av Stiftelsen Bergensklinikkene, samt traume og krisehåndtering i regi av RVTS. Av andre kurs ansatte har etterlyst har vi i 2010 også fokusert mye på barn, både med samtaler med barn og de langsiktige konsekvensene av vold mot barn. Vi har også arrangert fagdag om barn som lever med vold i familien med Øyvind Aschjem ved ATV. Vi har også hatt deler av barneteamet på kurs i Barn med vonde hemmeligheter. Et annet viktig og etterlyst kurs i 2010 har vært om samtaler som virkemiddel til livsmestring. Vi har hatt fagansvarlig på todagers kurs i regi av FO og hun har videreformidlet en del om samtaler til resten av staben. Vi har også hatt deler av staben på kurs i voldsforebygging, bruk av tolk og tilrettelegging av helse- og omsorgstjenestene, bra mat og bedre helse, samt skolenekting. Medarbeiderundersøkelse Som året før gir medarbeiderundersøkelsen 2010 et bilde på ansatte som er svært fornøyde med arbeidsplassen sin. Svarprosentene på undersøkelsen var på 65 prosent. Resultatene for spørsmålene er basert på en poengskala på Ingen av indikatorene i undersøkelsen lå på under 80 poeng.

15 De ansatte på krisesenteret trives godt på jobb, medarbeiderundersøkelsen gir hele 97 poeng på denne indikatoren. Det som også er veldig positivt, er at alle også er svært stolte av jobben sin og føler seg trygge i sitt ansettelsesforhold. Det scores også spesielt høyt på at de ansatte føler ansvar for samlede resultater som kan gjenspeile et felles engasjement i hele staben. De eneste to indikatorene som ligger på under 85 poeng er medvirkning i arbeidsplanlegging og tilrettelegging på arbeidsplassen. Med et forholdsvis stort standardavvik på indikatoren om medvirkning (23), er det en noenlunde stor spredning i oppfatningen om hvor mye medvirkning de ansatte har på arbeidsplanleggingen. Når de ansatte har turnuser hvor noen jobber utelukkende ettermiddag eller natt, blir det utfordringer knyttet til at alle opplever like stor medvirkning i selve planleggingen. Dette er noe vi må ta med oss inn i personalmøtene hvor alle vaktlag er tilstede. At vi scorer noe lavere på tilrettelegging på arbeidsplassen er å forvente da bygningsmassen ikke er optimal. Krisesenterhusene er gamle, ikke universalt utformet og vi har en del utfordringer knyttet til kapasitet og avstand mellom husene. Vi kan på bakgrunn av de ansattes trivsel konstatere at det ikke virker som om dette går noe nevneverdig ut over denne. Lars Monsen

16 HMS I forbindelse med Stavanger Kommunes overtakelse av krisesenteret i januar hadde vi en befaring av kommunens HMS-avdeling. De påpekte en del saker vi har arbeidet med gjennom Blant annet var det her noe å utsette på personalets fasiliteter, som kan gjenspeiles i medarbeiderundersøkelsen ovenfor. En del har vi satt inn tiltak på, men i flere av sakene er det lite vi kan gjøre. Årsaker til dette er begrensninger i bygningsmassen, samt at krisesenterhusene er vernet. Vi har foretatt utbedringer i den grad det er mulig og ellers gjort det beste ut av det vi har. Vi venter fremdeles på avklaring i forhold til nytt hus og bedre fasiliteter. Det arbeides med å få HMS-permen oppdatert i kommunens systemer og Stavanger kommune har gode hjelpemidler i dette arbeidet. Vi er opptatt av gode trygge rutiner slik at personalet kan føle seg trygge i sin arbeidssituasjon. Krisesenteret har fått oppdatert utstyr i forhold til brannsikkerhet og kjøp inn oppdatert førstehjelpsutstyr. Vi har også inngått en avtale med Securitas hvor vi har alarmer med utrykning til nattevaktene. Utadrettet virksomhet Det er et uttalt mål for Krisesenteret å drive utadrettet virksomhet for å spre kunnskap om vold i nære relasjoner. Hovedmålet med denne virksomheten er å bedre kunnskap om konsekvenser av vold hos både samarbeidspartnere, og i samfunnet generelt. I forlengelsen av dette er siktemålet at flere skal vite om samfunnsproblemet og få verktøy for å avdekke og hindre volden.

17 Vi har i det foregående år hatt undervisning på barnevernsutdanningen og videreutdanning innen vold og traumatisk stress på Universitetet i Stavanger. Her har vi informert om vold i nære relasjoner, samt Krisesenterets oppbygging og organisering. I tillegg har vi vært ute i noen frivillige organisasjoner og lag og informert og problematikken og krisesenterets arbeid. Kommunene som kjøper tjenester av oss har vært på besøk og fått informasjon om senteret. Som nevnt har vi også reist rundt til kommunene og besøkt de instanser som driver med psykisk helsevern. På senteret har vi hatt besøk av andre krisesenter i forbindelse med våre erfaringer med krisesentertilbud for menn. Vi har også hatt besøk av barnevernstjenester fra andre deler av landet angående vårt samarbeid med barnevernet. Vi har i 2010 utformet og trykket brosjyrer rettet mot fagpersoner i skolevesenet og lignende med informasjon om vold mot barn og hvordan avdekke og håndtere dette. Vi har også utformet en rettet mot barn med vonde hemmeligheter og hvordan de kan dele disse med voksne. Spredningen av tilbudet til menn er et mål vi tar med oss inn i Krisesenteret i Stavanger er fornøyde med vårt første år som kommunal virksomhet og ser frem til å bli et enda bedre krisesenter i årene som kommer. Vi vil takke alle samarbeidspartnere og ser frem til like godt samarbeid fremover. For Krisesenteret i Stavanger, Hilde Sunde Hjelm Konstituert Daglig Leder