Krisesenteret i Stavanger. Årsmelding 2015

Transkript

1 Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2015 Årsmelding 2014

2 Krisesenteret har en svært stabil ansattstab, med lite utskiftninger og svært lavt sykefravær. Krisesenteret har oppmerksomhet på å ivareta sine ansatte gjennom å gi faglig påfyll og tilpassede arbeidsoppgaver. Hovedtendensen i senterstatistikken for 2015 er en økning i antall kvinnelige beboere og barn fra det foregående året. Antall overnattingsdøgn for mannlige beboere ble også fordoblet. Krisesenteret overtok i slutten av året nye lokaler som skal gi et botilbud for menn utsatt for vold i nære relasjoner. Disse lokalene gir et kvalitativt bedre botilbud grunnet nyoppussede og bedre tilpassede lokaler. Ikke minst vil nye lokaler legge til rette for at barn som kommer til Krisesenteret i følge med far, får et tilbud som er kvalitativt mer jevnbyrdig med tilbudet til barn som kommer i følge med mor. Nye lokaler inneholder blant annet lekerom og muligheter for lekserom. Bemanningsplan for lokalene utarbeides i Sett i forhold til årene før 2014, virker det som om antallet brukere er «normalisert» etter en nedgang i Som i landet for øvrig, er krisesenterstatistikken forholdsvis stabil. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn ved Krisesenteret 26. november. Tilsynet omfattet lov om kommunale krisesentertilbud 3 om individuell tilrettelegging av tilbudet, samt 8 om internkontroll. Temaet for tilsynet var tilrettelegging av barn og unge sitt tilbud på krisesenter og ivaretakelse av deres særskilte behov. Tilsynet ble utført uten noen merknader eller avvik.

3 Beboere på krisesenteret Kvinner Menn Barn Krisesenteret i Stavanger driver krisesentertilbud for innbyggerne i 18 kommuner i Sør-Rogaland som samarbeider om tilbudet. Evalueringen av krisesenterloven har slått fast at det er fritt krisesentervalg i Norge. Dette betyr at Krisesenteret gir et tilbud til alle som er i målgruppen, uavhengig av kommunetilhørighet. Krisesenteret erfarer likevel at det er mer utfordrende å hjelpe innbyggere fra andre kommuner videre etter endt opphold, særlig der det er behov for å koble på annet hjelpeapparat i en kommune det ikke foreligger samarbeidsavtale med. Krisesenteret i Stavanger oppfordrer derfor mennesker til å benytte krisesentertilbudet som er nærmest dem, men avviser ingen som oppsøker tilbudet. Prosentmessig har imidlertid andelen beboere fra de ulike kommunene samsvart godt med prosentandelen innbyggere i de aktuelle kommunene (se figur). Tabellen var enda jevnere fordelt da Krisesenteret gjorde denne sammenligningen for to år siden. Krisesenteret arbeider gjennom samarbeidskommunene og øvrig hjelpeapparat med å spre informasjon om tilbudet. Krisesenteret oppfordrer kommunene til å bruke senterets tjenester, i tillegg til at Krisesenteret gjerne bistår med kurs og kompetansedeling i kommunene Beboere i prosent Innbyggere i prosent Stavanger Sandnes/Randaberg/ Sola/Rennesøy Time/Klepp/Hå Gjesdal/Bjerkreim/ Egersund/Sokndal/ Lund Finnøy/Kvitsøy/Strand/ Forsand/Hjelmeland Andre Stavanger Sandnes/Randaberg/ Sola/Rennesøy Time/Klepp/Hå Gjesdal/Bjerkreim/ Egersund/Sokndal/ Lund Finnøy/Kvitsøy/Strand/ Forsand/Hjelmeland Andre

4 Kvinner på Krisesenteret Det var 161 kvinner som benyttet seg av Krisesenterets botilbud i Det er en oppgang fra året før, og nærmere nivået fra Kvinnene var også eldre enn i Aldersgruppen år økte med 10 prosent. Årsakene til kontakt med Krisesenteret endrer seg lite prosentmessig fra år til år. Over halvparten rapporterer å være utsatt for fysisk vold, mens psykisk vold rapporteres om i cirka 80 prosent av sakene. Inkludert i psykisk vold er ekstrem kontroll, begrensning av bevegelsesfrihet og trakassering/ verbalt misbruk. Det er stort sett snakk om vold som har vart over tid, kun tre kvinner sier at det er snakk om engangstilfelle. I fjor som tidligere år var det en relativt høy andel av minoritetskvinner som benyttet seg av botilbudet. 67 prosent hadde en annen etnisk opprinnelse enn norsk. Krisesenteret ser at disse kvinnene i stor grad mangler eget nettverk og har ingen andre alternativer enn Krisesenteret. Krisesenteret opplever likevel noe økning i andelen norske kvinner, og håper denne tendensen kan tyde på at også norske kvinner med eget nettverk finner krisesentertilbudet relevant. Kommunen ønsker å nå frem med hjelpetilbud til voldsutsatte tidligere, slik at volden ikke har fått eskalere og skadene av volden har blitt omfattende.

5 Opphold Minoritetskvinnene som benytter seg av krisesenterets botilbud har ofte behov for bistand på ulike områder. Krisesenteret har mye fokus på kulturforståelse i møte med kollektivistiske kulturer, hvor det å forlate en voldelig ektemann av og til ikke er sosialt akseptabelt, og mye av kvinnenes egenverdi er knyttet tett opp til familien. Krisesenteret erfarer at et overveldende flertall av kvinnene med minoritetsbakgrunn har uavklart opphold/juridisk status. Mange er økonomisk avhengig av ektemannen, og svært ofte er kvinnens opphold avhengig av å være gift. De er altså familiegjenforent med voldsutøver. Krisesenteret har på bakgrunn av denne erfaringen startet å kartlegge hvor stor prosentandel dette gjelder, da mye av arbeidet med disse kvinnene er knyttet til oppholdet i riket. Det er etter Krisesenterets oppfatning også helt nødvendig å se på kvinnenes oppholdsstatus før man kan trekke noen videre konklusjoner om andelen av kvinner som velger å reise hjem til voldsutøver. I flere tilfeller rapporterer kvinnen at hun vil prøve å bli i ekteskapet frem til det er mulig å søke opphold på eget grunnlag. De opplever det som usikkert å kunne bli i riket før de nødvendige tre årene på familiegjenforening er overstått. En del velger å søke på opphold på selvstendig grunnlag på bakgrunn av mishandling i ekteskapet, men flere kvinner opplever denne muligheten som usikker. Årsaker til dette kan være redsel for å involvere politi, samt at utsikten til å reise til hjemland som skilt kvinne oppleves som utenkelig av kulturelle eller religiøse årsaker. Selv om hjemlandet gjerne regnes som trygt av norske myndigheter, er dette ofte ikke kvinnenes egen oppfatning. En utfordring for krisesenteret i denne sammenheng, er muligheten for å hjelpe kvinnene over i øvrig hjelpeapparat. Krisesenteret skal etter lov om krisesenter hjelpe uavhengig av juridisk status. Denne gruppen brukere har krav på et krisesentertilbud på lik linje med alle andre voldsutsatte. Men dersom kvinnen ikke har økonomiske rettigheter i landet, klarer ikke kommunene å bistå med reetablering etter endt opphold, som nedfelt i samarbeidsavtale. Dersom kvinnen fremdeles har uavklart opphold etter endt botid på Krisesenteret, vil ofte ikke kommunen kunne bistå. Kvinnen vil da bli stående uten botilbud eller andre rettigheter. Krisesenteret har som uttalt mål å alltid ha et tilbud til beboerne etter endt botid, slik at vedkommende ikke skal dra tilbake til voldsutøver. Dette er vanskelig å få til i disse sakene.

6 Menn på Krisesenteret I 2015 var det 28 menn som benyttet seg av krisesenterets botilbud, samme antall som året før. Den store endringen er her antall overnattingsdøgn. I 2014 ble menn en en del lenger på krisesenteret enn kvinnene. Denne tendensen ble kraftig forsterket i 2015 da botiden økte til over dobbelt så mange overnattingsdøgn. Denne tendensen ses i sammenheng med årsaken til henvendelsen. 11 av 28 menn var antatte ofre for menneskehandel. Dette er og blir en utfordrende gruppe å hjelpe innenfor botiden på seks uker.

7 Hovedårsaken er også her den juridiske statusen til beboerne, og saksbehandlingstid hos UDI. Ofre for menneskehandel kan velge å søke opphold i riket på «refleksjon», altså at de bryter med miljøet og bidrar i en straffesak mot bakmenn. Dette er imidlertid en prosess som i all hovedsak tar lenger tid enn botiden på Krisesenteret. Tiltak for å bøte på denne utfordringen settes i verk fra 2016, da tidligere leilighet for mennesker med innvilget refleksjon blir omgjort til en bolig for mennesker som venter på å få avklart hvorvidt de får innvilget refleksjon. Dette skal ikke være til ulempe for reflektanter, da mennesker på refleksjonsopphold har alle rettigheter i riket og kan skaffe seg jobb eller ha krav på bostøtte av NAV eller Husbanken. Det er derfor mulig for disse å finne leilighet på det private markedet, noe krisesenterets ansatte har lang erfaring i å bistå med. Mennesker i denne søkeprosessen har derimot ofte ikke rettigheter, da de som regel ikke har lovlig opphold i landet i utgangspunktet. Å gi denne brukergruppen et botilbud i søkeprosessen bidrar til å sikre dem bosted og ivaretar retten til trafikkerte til å søke refleksjon. erfart at begge parter i et voldelig forhold oppsøker krisesentertilbudet. Da vold også kan være gjensidig i en relasjon, kan begge parter slik sett ha krav på et krisesentertilbud, men det er da viktig at de ikke vil møte på hverandre under oppholdet. Nye lokaler vil tas i bruk så snart de sikkerhetsmessige forholdene er ivaretatt. Etter innflyttingen i nye lokaler for administrasjonen og kvinnenes botilbud 1, har det vært enda større kvalitetsforskjell på botilbudet for menn og kvinner. I tillegg peker evalueringen av krisesenterloven 2 på at barn som er i følge med far på krisesenter, får et kvalitativt dårligere tilbud enn de barna som er i følge med mor. Dette vil bøtes på når vi får på plass de samme fasilitetene som på krisesenteret for kvinner, som lekerom, mulighet for lekserom, tilgang til pc, samt jevnt over bedre kvalitet på lokalene. I slutten av 2015 overtok Krisesenteret i Stavanger nye lokaler for krisesenter for menn. Botilbudet til menn skal etter lov være fysisk adskilt fra kvinnenes, noe krisesenteret også opplever som hensiktsmessig. Dette forebygger at voldsutøvere kan oppsøke krisesenteret i den hensikt å finne den/de utsatte, som i de fleste tilfeller er av det motsatte kjønn. I tillegg har krisesenteret ved flere anledninger 1 Administrasjon og botilbud for kvinner er samlokalisert, da det vurdert som mest forsvarlig ressursmessig. Det er fremdeles langt flere kvinner enn menn som benytter seg av krisesentertilbudet. 2 Bakketeig, Stang, Madsen, Smette og Stefansen (2015). Gjennomført av NOVA på vegne av Bufdir.

8 Barna på Krisesenteret I 2015 var det 122 barn som bodde på Krisesenteret. Dette er en oppgang fra året før. Det var svært få barn i 2014 i forhold til tidligere år. Tendensen i statistikken for 2015 er at barna har vært en del eldre enn det som har vært vanlig tidligere. De fleste barna på Krisesenteret har over tid vært under 5 år, (I 2014 gjaldt dette 61 % av barna). I 2015 var det imidlertid en økning i aldergruppen 6-10 år. Dette ses i sammenheng med at kvinnene på krisesenteret også var noe eldre i fjor enn året før. Flere barn i denne aldersgruppen stiller større krav til opplæring under krisesenteropphold, samt endringer i arbeidet til de ansatte som jobber med barn. Større barn har sin egen opplevelse av volden og situasjonen, som de barnefaglig ansvarlige tar hensyn til i sitt arbeid med barna. Krisesenteret har en egen handlingsplan på arbeidet med barn, som ble evaluert og oppdatert i Krisesenteret har i siste halvdel av 2015 drevet egen barnegruppe med midler tildelt av Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet. Dette er vurdert som en stor suksess, se mer under «prosjekter».

9 Dagbrukere Av 488 registrerte dagsbesøk, var 76 unike dagbrukere. Det vil si at besøket var det første på Krisesenteret i inneværende år. 13 av disse var menn (rett over 17 prosent). De fleste som benytter seg av krisesenterets dagtilbud, gjør dette i forkant eller etterkant av et opphold på senteret. I og med at en stor andel av krisesenterets beboere har lite eller manglende nettverk, benytter en del seg av krisesenteret til noe hjelp i reetableringsfasen. Det er også slått fast i lov om krisesentertilbud at dette er et ansvar som ligger i krisesenterets mandat. Det er ikke uvanlig at de som velger å benytte seg av oppfølging og samtaler i etterkant av et opphold, gjør dette over lenger tid. Av dagsbesøkene (En dagbruker har gjerne flere dagsbesøk i løpet av et år) er nesten like stor prosentandel som beboerne av utenlandsk opprinnelse (66 prosent av dagbrukerne). Av de unike dagbrukerne er 54 prosent av utenlandsk opprinnelse. Det er likevel verdt å problematisere om manglende norsk- eller engelskkunnskap gjør terskelen høyere for å ta kontakt. Av dagbrukerne med utenlandske foreldre, var det kun seks (2 prosent) som hadde behov for tolk. Kun ved to anledninger ble det ikke brukt tolk, selv om det kunne vært behov for dette. Ved disse anledningene var det snakk om dagbruker som møtte på døra uten avtale og hadde behov for praktisk hjelp, mer enn en samtale som krevde tolk. I de resterende tilfellene (nesten 95 prosent), var det ikke behov for tolk. På Krisesenteret er det svært lav terskel for å benytte tolk, da det er viktig å gi voldsutsatte anledning til å snakke om vanskelige ting på morsmål selv om de behersker et annet språk. Det kan derfor antas at de som velger å oppsøke Krisesenteret snakker tilnærmet flytende norsk eller engelsk.

10 Voldsutøverne Som i den øvrige krisesenterstatistikken, er det ingen store endringer i hvem som var voldutøverne. I de fleste tilfeller (64 % av sakene), er voldsutøver nåværende eller tidligere ektefelle/partner. Det har vært en liten økning i kategorien «bekjente», som i stor grad gjelder saker om antatt menneskehandel. (14 saker). Av 165 svar på hvor beboer drar etter krisesenteropphold, svarer 14 % at de drar tilbake til voldsutøver. Dette er en liten økning fra i fjor, hvor kun 10 % dro tilbake til voldsutøver. Nivået fra 2014 var imidlertid historisk lavt. Andelen jevnt over har ligget på cirka en av fem. Krisesenteret vet at flere trenger å bruke en del tid på prosessen å bryte med en voldelig relasjon. Av de som reiste tilbake til voldsutøver, var det snakk om en forelder i to av tilfellene. I de øvrige var det nåværende ektefelle eller partner. Krisesenteret mener som tidligere nevnt at det er nødvendig å se andelen som reiser hjem til voldsutøver i sammenheng med oppholdsstatusen i riket.

11 Samarbeid Krisesenteret i Stavanger opplever et godt samarbeid innad i kommunen og med samarbeidskommunene. Gode samarbeidsavtaler er med på å klargjøre ansvarsområder og forenkle kommunikasjon med kommunene som samarbeider om krisesentertilbudet. Kommunikasjon og samarbeid er enklest når kommunene har faste kontaktpersoner som kjenner til Krisesenteret og har det i sin arbeidsbeskrivelse. Det oppleves som noe sårbart der denne funksjonen er mer personavhengig enn stillingsavhengig. Krisesenteret samarbeidet også i 2015 nært med politiet i Rogaland. Det er politiet som har kompetansen på å etterforske og som har tilgjengelige tiltak for sikring av den voldsutsatte i eget hjem, det være seg voldsalarm, besøksforbud, sperret adresse, med mer. Den kontakten som øker mest, er politiets henvisning til Krisesenteret. I 2015 kom 37 % av beboerne via politiet. Dette ses i sammenheng med en økning av anmeldelser over de siste årene, samt at krisesenteret opplever at sakene på krisesenteret blir stadig mer alvorlige. Krisesenteret skal føre statistikk over hvor mange saker som faller inn i kategorien «høysikkerhet» fra og med Hovedårsaken til at stadig flere blir henvist til krisesenteret av politiet, antas å være at politiet i Rogaland arbeider godt og systematisk med familievoldssaker, blant annet gjennom risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment).

12 Krisesenterets ansatte Krisesenteret har svært stabil ansattstab med lav turnover. Sykefraværet på Krisesenteret var også i 2015 svært lavt, 1,45 %. Årsakene til dette kan være flere, men i hovedsak fokuserer Krisesenteret mye på arbeidsglede. De ansatte på Krisesenteret opplever et stort engasjement for arbeidet og brukerne, noe som antas å være en stor grunn til trivsel på jobb. Krisesenterets ledelse og ansatte er bevisst den store påkjenningen det er å jobbe tett på vold og overgrep. Sekundærtraumatisering er en fare for mennesker som arbeider med andres traumer. Det kan forebygges ved å være bevisst på dette og ved å sette inn tiltak. Derfor ser ledelsen det som særlig viktig at de ansatte har muligheten for varierte arbeidsoppgaver, at de får faglig tyngde til å tåle psykiske påkjenninger, samt aksept og egnede forum for å kunne ta opp vanskelige saker. Krisesenteret har 17, 4 årsverk fordelt på 23 ansatte. I tråd med Stavanger kommunes heltidsvisjon, jobber krisesenteret mot å ha størst mulig stillinger for å unngå ufrivillig deltid og sørge for at alle har en lønn å leve av. Ledelsen på Krisesenteret består av virksomhetsleder og to fagledere, ansvarlig henholdsvis for høy- og lavrisikosaker. Fire ansatte har koordinatoransvar, som betyr at de har ansvar for tildelt fagområde og har primærkontaktansvar i disse sakene. Dette sikrer faglig fokus på ulike fagområder på senteret og gir mulighet til faglig fordypning. Eksempler på dette er ansvar for menneskehandel, rus/psykiatri, vold mot eldre, LHBT-personer, vold mot menn, med mer.

13 Lokaler og driftssituasjon: Krisesenteret har gjennom 2015 oppdatert hele IK-systemet til nye lokaler, gjennomført ettårs-befaring og laget rutiner for vedlikehold, vernerunder og renhold. I slutten av 2015 overtok Krisesenteret nye lokaler til botilbud for menn. Disse lokalene gir et kvalitativt bedre botilbud grunnet nyoppussede og bedre tilpassede lokaler. Bemanningsplan for lokalene utarbeides i Sikkerhet for beboere og personale: Krisesenteret jobber kontinuerlig med å tilpasse kartleggingsverktøy for å kunne foreta korrekte sikkerhetsvurderinger. Til dette formålet har Krisesenteret utarbeidet systematiske kartleggingsverktøy som kan benyttes ved ankomst, samt mer inngående sikkerhetsvurderinger som gjøres sammen med

14 brukerens primærkontakt. Da krisesenteret mottar brukere med ulik grad av beskyttelsesbehov, har det blitt utviklet sikkerhetsprosedyrer i tråd med brukernes risikovurderinger. Krisesenteret samarbeider tett med politi om risikovurderinger, særlig i høysikkerhetssaker. Brukere med rusproblematikk Krisesenteret har en egen avdeling hvor brukere med rusproblematikk kan tas i mot og gis et botilbud. Det er ikke tillatt med aktiv rusing på senteret, men en skjermet avdeling gir ansatte mulighet til å ta i mot alle som har krav på et krisesentertilbud. Denne skjermede avdelingen har vist seg å fungere svært godt til å kunne ta i mot mennesker i krise og gir krisesenteransatte og øvrige beboere en større sikkerhet. Kompetanseutvikling for personalet Flere av de ansatte på Krisesenteret har nå videreutdanning innen vold og traumer. I 2015 fullførte to av de ansatte denne utdanningen. Krisesenteret har i løpet av 2015 utarbeidet en omfattende kompetansehevingsplan som alle ansatte skal fullføre. Denne planen tilsvarer 40 timers kursing innen fire tema: Lovverk/sikkerhet og etikk, teoretisk forankring, flerkulturell forståelse og rus/psykiatri. Denne planen gjennomføres i Krisesenterets ansatte fortsetter med viderutdanning i relevante tema.

15 Desentralisert samtaletilbud Evalueringen av Lov om kommunale krisesenter pekte blant annet på geografisk nærhet til senteret som viktig for å sikre at tilbudet var lavterskel. Krisesenteret i Stavanger dekker et stort geografisk område, som inkluderer Dalane, Jæren, og store deler av Ryfylke. Krisesenteret opplever imidlertid at det er svært jevnt mellom prosentandel innbyggere i kommunene og prosentandelen av beboerne. Dette synes å ha en sammenheng med hjelpeapparatet i kommunene som er bevisste på krisesentertilbudet og informerer og benytter seg av dette i kontakt med innbyggerne. Dagbrukertallene er imidlertid ikke like jevnt fordelt. Det kan være naturlig at det er vanskeligere for tidligere beboere å komme innom dersom de er bosatt i geografisk fjerne kommuner. Terskelen er gjerne også høyere for å komme innom på oppfølgingstiltak som kafé annenhver torsdag, eller for å be om praktisk hjelp.

16 For å bøte på dette har Krisesenteret i Stavanger innført desentralisert samtaletilbud i Egersund og på Jørpeland, annenhver onsdag. En ansatt fra krisesenteret er da tilgjengelig på et kontor for samtaler. Denne ordningen skal evalueres sommeren Barnegruppe Barnegruppe ble startet opp på Krisesenteret september 2015, med midler tildelt av Barneungdoms- og familiedirektoratet. Formålet med å starte barnegruppe er å gi barna et bedre tilbud mens de bor ved senteret. Barnegruppen skal gi barna en bedre hverdag, og på sikt bedre deres mestring til å danne relasjoner, regulere egen atferd og øke sosial kompetanse. Barna har ofte med seg ubearbeidede traumer i bagasjen. Krisesenterets mål er å skape økt livskvalitet for barna og gjøre dem bedre rustet til å møte hverdagen igjen etter endt opphold. Fokuset er på å gi barna pedagogisk ivaretakelse gjennom traumebevisst omsorg, samt bruke aktiviteter til bearbeiding av traumer. Tilbudet er blitt tilrettelagt utfra barnas alder, forutsetninger og funksjonsnivå. Flere av barna har minoritetsbakgrunn, noe som er blitt tatt hensyn til ved valg av aktiviteter og fokus på språkkompetanse. Erfaringene og tilbakemeldingene på dette prosjektet har vært utelukkende positive. Barna som har mottatt tilbudet har blitt ivaretatt psykososialt. Dette i tillegg til å unngå avbrudd i opplæring og å gi språk- og relasjonskompetanse har også gjort foreldrenes eget opphold på Krisesenteret lettere. Foreldre har videre gitt tilbakemelding at de har hatt positivt utbytte av å bli avlastet i en vanskelig livssituasjon, samt at de har sluppet flere bekymringer for sine barn, som ivaretakelse og skolegang. Videre har barnegruppen muliggjort en forutsigbarhet for samarbeidspartnerne våre, da det er fastsatte tider hvor forelderen er tilgjengelig for advokatkonsultasjoner, avhør hos politi, eller andre avtaler. Slik har barnegruppen også avlastet ansatte på Krisesenteret med koordinatoransvar som har kunnet bruke tid som ellers måtte blitt brukt på barnepass. I perioden fra september 2015 til ut januar 2016 har 33 barn mottatt barnegruppetilbud på Krisesenteret i Stavanger. Av disse mottok 14 barnehagetilbud (8 av disse hadde ikke ordinært barnehagetilbud før de kom til krisesenteret), 14 mottok barneskoletilbud, 1 mottok ungdomsskoletilbud, og 4 mottok videregående skoletilbud.

17 Regnskap 2015 Regnskap 2015 Årsbudsjett 2015 Årsforbruk i % Avvik i NOK KRISESENTERET TOTALT , LØNN OG SOSIALE UTGtIFTER , KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD , KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD , KJØP AV TJEN. SOM ERSTATTER KOMM.TJ.PROD , OVERFØRINGER , FINANSUTGIFTER , SALGSINNTEKTER , OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE , FINANSINNTEKTER ,

18

19 Kai Hansen Trykkeri Foto: Lars Foss Monsen og Andreas Viste