Eierkommuner: Kristiansund - Aure - Averøy - Halsa - Surnadal - Smøla - Tingvoll

Transkript

1 2014 ÅRSMELDING

2 Eierkommuner: Kristiansund - Aure - Averøy - Halsa - Surnadal - Smøla - Tingvoll 41 L JØME RKET 9 0 MI 20 Årsmelding 2014 Forsidebilde: Shutterstock.com Papir: Edixion Layout/trykk: EKH Grafisk Tr y k ks a k 0 6

3 Innhold 1 Innledning Formål 1.2 Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter 1.3 Historikk Organisasjonen Eierkommuner og vertskommune 2.2 Styrende organer 2.3 Organisasjonskart 2.4 Representantskapet ved Nordmøre Krisesenter IKS, valgt Styret ved Nordmøre Krisesenter IKS, valgt Personalet 2.7 Taushetsplikt 3 Økonomi Driftsbudsjettet Kostutgifter/beboerbetaling Lovpålegging av Krisesentertilbudet Internkontroll 9 5 Krisesenterets lokaler 9 6 Barn på Krisesenteret Arbeidet med barn på krisesenteret 6.2 Lovpålagt opplysningsplikt til barnevernet Ulike brukergrupper Botilbud til menn 7.2 Tilrettelegging for brukere med funksjonsnedsettelse 7.3 Brukere med minoritetsbakgrunn Rettshjelpstiltak 12 9 Kompetanseheving, samarbeidsmøter og utadrettet virksomhet Deltakelse på kurs og seminarer 9.2 Informasjonsarbeid 9.3 Samarbeidsmøter 10 Statistikk 10.1 Rutiner for registrering 10.2 Beboere og antall overnattinger Dagbrukere Telefonhenvendelser Oppsummerende oversikt over brukere Avslutning 20 Vedlegg Medlem i Norsk Krisesenterforbund Årsberetning styret Revisjonsberetning Regnskap

4 1 Innledning Krisesentertilbudet retter seg mot personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner er et omfattende samfunnsproblem som kan gi langvarige fysiske og psykiske konsekvenser for de som rammes. Vold i nære relasjoner innebærer at volden utøves av en person som er eller har vært medlem av samme husstand, eller som personen har en nær relasjon til. Nordmøre Krisesenteret har de siste 29 årene vært en viktige aktør i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Krisesentertilbudet ble fra 2010 en lovpålagt oppgave og et kommunalt ansvar. Krisesentertilbudet er et viktig ledd i samfunnets tilbud om akutt hjelp til personer utsatt for overgrep og vold i nære relasjoner. Krisesentertilbudet skal være tilgjengelig hele døgnet, alle dager i året. De som kontakter krisesenteretilbudet skal kunne være anonyme. 1.1 Formål Krisesentertilbudet skal: Tilby tjenester som oppfyller kravene til Lov av 19. juni 2009 nr. 44: Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven) Gi et godt og trygt midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner, jamfør krisesenterloven omfatter dette også personer utsatte for menneskehandel Gi rådgivning til personer over telefon eller ved personlig frammøte på krisesenteret Arbeide for at våre brukere gjenvinner kontroll over eget liv, blir utfordret og stimulert til å ta egne valg og avgjørelser Være et lavterskel tilbud og et supplement til det offentlige hjelpeapparatet Medvirke til et positivt samarbeid med hjelpeapparatet i eierkommunene Gi oppfølging etter utflytting dersom det er ønskelig Videreutvikle arbeidet med åpenhet og holdningsskapende informasjonsvirksomhet og opplæring når det gjelder forebygging og synliggjøring av vold i nære relasjoner 1.2 Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter Vi skal opptre likt mot alle som oppsøker krisesenteret, uansett status, kulturbakgrunn, politisk eller religiøs overbevisning. Vi skal respektere brukernes egenverdi, uansett personlig og mor alsk oppfatning. Medmenneskelighet skal stå i høysetet. 1.3 Historikk Kristiansund fikk sin første krisetelefon i 1980 etter initiativ fra frivillige og fra Kristiansund og omegn kvinneråd. Telefonen ble installert ved Barmannhaugen eldresenter. Etter hvert som telefonene ble mer kjent, kom historier om årelange lidelse, vold og overgrep fram. Det ble avdekket et stort behov for et tilfluktssted hvor kvinnene kunne overnatte og snakke om volden de hadde vært utsatt for. 1. januar 1986 åpnet Nordmøre Krisesenter sine lokaler i Ynglingebygget i Kristiansund. I starten mottok senteret økonomisk støtte fra Kristiansund kommune. I 1990 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom ni kommuner på Nordmøre. Dette var Aure, Averøy, Frei, Halsa, Smøla, Surnadal, Tingvoll og Tustna. Kristiansund kommune var vertskommune. 4

5 Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding Organisasjonen Nordmøre Krisesenter var tidligere organisert som et privat foretak. Den ble det foretatt en virksomhetsoverdragelse til Nordmøre Krisesenter IKS. Nordmøre Krisesenter IKS er et eget rettssubjekt og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. 2 Formål i selskapsavtalen og vedteker for Nordmøre Krisesenter IKS: «Nordmøre Krisesenter IKS har som oppgave å sikre et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Tilbudet skal omfatte et gratis, helårs, heldøgns, trygt og midlertidig botilbud. Barn skal ha et tilbud når de følger med sine foreldre» Nordmøre Krisesenter IKS omfattes av Lov om kommunale krisesentertilbud, gjeldende fra Krisesentertilbudet: Midlertidig botilbud for kvinner og barn Midlertidig botilbud for menn og barn Samtaletilbud på dagtid Krisetelefon Hjelp til reetablering Oppfølging etter utflytting 2.1 Eierkommuner og vertskommune Eierkommuner er: Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Smøla, Surnadal og Tingvoll kommune. Kristiansund kommune er vertskommune. Pr 1/1-15 er det til sammen innbyggere i eierkommunene. 2.2 Styrende organer Selskapets styrende organer er: a) Representantskapet er selskapets øverste myndighet og består av en representant fra hver av eierkommunene. b) Styret består av styreleder, 4 medlemmer hvor en representerer de ansatte og tre representerer kommunene. Styret avgir innstilling i saker som forelegges representantskapet. Styret utøver enhver myndighet som ikke er tillagt representantskapet. c) Selskapets daglige drift ledes av daglig leder. 2.3 Organisasjonskart Representantskapet Styret Daglig leder 1 årsverk 5 3 miljøarbeidere 4 miljøassistenter 1 miljøterapeut 2,96 årsverk 1,89 årsverk 0,80 årsverk

6 2.4 Representantskapet ved Nordmøre Krisesenter IKS, valgt Etter kommunestyre valgene hvert fjerde år, velges medlemmene fra de deltagende kommunene. Leder Tove Rokstad Smøla Vara Anton Kristiansen Smøla Medlem Berit Tønnesen Kristiansund Vara Rita Høgset Kristiansund Medlem Ingvar Gjerdevik Aure Vara Astrid Paulsby Aure Medlem Stein Sandvik Averøy Vara Monica Lee Kornstad Averøy Medlem Ola Rognskog Halsa Vara Ivar Betten Halsa Medlem Lilly Gunn Nyheim Surnadal Vara Mons Otnes Surnadal Medlem Ingunn Talgø Tingvoll Vara Guri Britt Orø Tingvoll Representantskapet hadde i 2014 ett møte og behandlet 5 saker. 2.5 Styret ved Nordmøre Krisesenter IKS, valgt Styreleder Eivind Sylthe Personlig vara Kjell Neergaard Nestleder Silje Wessel Personlig vara Kari Merete Hegge Styremedlem Tove Karin Halse Lervik Personlig vara Mona Rita Rønning Styremedlem Roger M. Osen Personlig vara Jan Erik Øksenvåg Styremedlem ansatte Annette Strietzel Personlig vara Marie Vågen Sandøy Styret hadde 4 møter og behandlet 20 saker i

7 Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding Personalet Personalet Stillingssprosent Lønnsprosent Daglig leder 100% stilling 100,00 Nestleder/barneansvarlig 100% stilling 100,00 Miljøterapeut 80 % stilling 80,00 Miljøarbeider 80 % stilling 80,00 Miljøarbeider 57,91% stilling 36,79* Miljøarbeider 58,45%stilling 35,01* Miljøassistent 60,56% stilling 35,21* Miljøassistent 69,35% stilling 44,01* Miljøassistent 59,67% stilling 36,44* Totale stillingshjemler ,94 547,46 *stillingsprosent større enn lønnsprosent på grunn av hvilende nattevakt Krisesenteret fikk tilført en 80% miljøterapeut stilling fra 1/ Totalt var det 6,6 årsverk fordelt på 9 ansatte i Blant personalgruppen er 4 ulike nasjonaliteter representert. Det totale sykefraværet i 2014 har vært på 1,32%, som er en nedgang på 4 % fra I 2014 har det vært holdt 7 personalmøter ved Nordmøre Krisesenter. Ansatte har i løpet av 2014 hatt to eksterne veiledninger med psykolog spesialist. Nordmøre Krisesenter har avtale om bedriftshelsetjeneste med Stamina Helse. Krisesenteret undertegnet ny avtale om Inkluderende arbeidsliv i Lønn er tariffregulert, og følger avtale med Fagforbundet/LO. Ansatte har yrkesskadeforsikring gjennom If, og tjenestepensjon gjennom Sparebank 1- Livsforsikring. Det ble i 2014 tegnet gruppelivsforsikring gjennom Sparebank 1. Politiattest er pålagt de som blir ansatte etter 1/1-2010, jf Krisesenterloven Taushetsplikt Alle ansatte ved Nordmøre Krisesenter har taushetsplikt etter Krisesenterlovens 5 og Forvaltningslovens 13 til 13e. Brudd på taushetsplikten straffes etter straffeloven 121. Brukernes rett til vern om fortrolige opplysninger skal ivaretas. Ansatte ved Nordmøre Krisesenter har undertegnet taushetsløfte, og skal behandle personopplysninger på en korrekt måte, jf. gjeldende lovverk og etter retningslinjer fra Datatilsynet. Våre brukere skriver under på egen taushetserklæring. Ansatte har arbeidsinstruks og etiske retningslinjer som en del av arbeidsavtalen. 7

8 Økonomi Surnadal 3.1 Driftsbudsjettet 2014 Kristiansund 3 Halsa Smøla Tingvoll Aure Averøy Fra 1. januar 2011 ble det statlige tilskuddet til krisesentertilbudene innlemmet i ramme tilskuddet til kommunene. Budsjett/driftstilskudd til Nordmøre Krisesenter i 2014 var totalt på kr Finansiering fordelt på eierkommunene (tallene er i %) 7 3 da l rna 5 8 y Halsa Sm øla ll vo Aver ø Su Ti ng e A ur Kristia 52 nsu n d Regnskapsfører er Siri Rypdal Nilssen ved økonomiseksjonen Kristiansund kommune. Årsregnskapet revideres av Distriktsrevisjon Nordmøre 3.2 Kostutgifter/beboerbetaling Det er i utgangspunktet gratis å bo ved Krisesenteret. Til dekking av kostutgifter fra dag 8 betales det kr 50,- for voksne, og kr 25,- for barn per døgn. Hvis derimot beboerne ønsker å kjøpe inn sin egen mat, kreves ingen betaling for oppholdet. 8

9 Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding Lovpålegging av Krisesentertilbudet Lov om kommunale krisesentertilbud trådte i kraft Loven om kommunalt ansvar for et krisesentertilbud tydeliggjorde at det er et offentlig ansvar å sørge for at personer utsatt for vold i nære relasjoner får beskyttelse, hjelp og oppfølging. Loven skal sikre et bedret samarbeid mellom nødvendige akuttiltak og mer langsiktig oppfølging, og sørge for at det blir et godt og helhetlig tilbud. Loven inneholder bestemmelser om: Formål Krav til krisesentertilbudet Individuell tilrettelegging av tilbudet Samordning av tjenester Kommunens ansvar Taushetsplikt Opplysning til barneverntjenesten Politiattest Krisesenterets ansvar Internkontroll Kommunenes ansvar Statlig tilsyn Fylkesmannens ansvar 4.1 Internkontroll Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene oppfyller pliktene i Krisesenterloven, jf 9, og gjelder kravene til krisesentertilbudet ( 2), Individuell tilrettelegging ( 3), samordning av tjenester ( 4), og internkontroll ( 8). Tilsynet rettes mot kommunen, og ikke det enkelte krisesenter. 5 9 Krisesenterets lokaler Nordmøre krisesenter holder til i sentrumsnære lokaler i Kristiansund. Krisesenteret har vært lokalisert her siden juni Lokalene er på 350 kvm og er lokalisert i 3. etage i det som tidligere var et sykehjem. Den resterende byggningemassen har vært under totalerenovering i 2014 og skal etter planen ferdigstilles i august Annleggsvirksomheten i bygget har medført mye støy, støv og andre forstyrrelser for krisesenter driften i Krisesenterets lokaler består av 14 rom, hvorav 5 beboerrom med til sammen 10 sengeplasser totalt. Hvert beboerrom er utstyrt med eget bad. Kristiansund kommune som vertskommune eier bygget og er utleier til krisesenteret.

10 6 Barn på Krisesenteret I 2014 bodde det 31 barn ved Nordmøre Krisesenter i til sammen 713 døgn, sammen med mor. Krisesenterloven 1, gir barn status som selvstendig bruker. Tilretteleggingen skal omfatte deres behov som barn generelt og som barn med voldserfaring. Å sikre barna et godt tilbud på krisesenteret er en nødvendig hjelp for barn i krise. For å kunne gi barna god hjelp, kreves det at krisesenteret og barnevernet finner gode løsninger når det gjelder kommunikasjon og samarbeid. Krisesenteret har etablert et godt samarbeid med barne vernet. Aldersfordeling blant barna som har bodd ved krisesenteret i % 26 % 13 % 0 5 år 6 10 år år Aldersfordelingen blant barna som bodde ved krisesenteret i 2014 viser at hovedtyngden er i aldersgruppen 0-5 år. Kontakt med barnevernet 55 % Barnevernet allerede involvert 35 % Ikke sendt 10 % Sendt bekymringsmelding Krisesentert har som nevnt under kapittel nr. 2 lovpålagt meldeplikt til barnevernet. I 2014 var barnevernet allerede inne i 55% av sakene. 6.1 Arbeidet med barn på krisesenteret Krisesenteret har en miljøarbeider i 100 % stilling som har hovedansvaret for barn ved krisesenteret. Arbeidet med barn er viktig og skal være en prioritert oppgave jf. Krisesenterloven 3, som sier: «Kommunen skal sørge for å ta vare på barn på en god måte som er tilpasset deres særskilte behov, og skal sørge for at barn får oppfylt de rettende de har etter annet regelverk.» Det er utarbeidet egne rutiner og prosedyrer når vi tar i mot barn på krisesenteret. Målet for vårt arbeid med barn er at de skal oppleve oppholdet som trygt og godt, og få en mest mulig forutsigbar hverdag. 10

11 Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2014 Barn som bor på krisesenter har rett til skolegang på lik linje med andre barn, jf. Opplæringsloven 2-1. På grunn av lange avstander til hjemkommunen og noen ganger ut fra et sikkerhetsperspektiv, kan det være problematisk at barnet fortsetter på sin skole. Krisesenteret har etablert et godt samarbeid med en skole i vertskommunen. I enkelte tilfeller kan barnet gå på denne skolen. Når det gjelder å få plass til barn i barnehage i vertskommunen, kan dette ta noe tid. 6.2 Lovpålagt opplysningsplikt til barnevernet Krisesenterloven 6 sier: «Alle som utfører tjeneste eller arbeider etter denne loven, skal i utføringen av arbeidet være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevern tjenesten. Uten hinder av taushetsplikten skal alle som utfører tjeneste eller arbeider etter denne loven gi opplysninger til barneverntjenesten i kommunen når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det er andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf barnevernloven 4-10, 4-11 og Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende alvor lige atferdsvansker.» Dette innebærer at krisesenteret er pliktige i følge loven å gi opplysninger til barneverntjenesten i barnets hjemkommune når det er grunn til å tro at barnet er utsatt for vold og mishandling, er vitne til vold eller er utsatt for omsorgssvikt. Krisesenteret ved daglig leder og barneansvarlig har ansvar for bekymringsmelding til barnevernet. 7 Ulike brukergrupper 7.1 Botilbud til menn Krisesenterloven pålegger kommunene å gi et likeverdig tilbud til kvinner, menn og barn fra Det stilles krav til krisesentertilbudet om at botilbudet til kvinner og menn skal være fysisk adskilt. Nordmøre krisesenter har vært uten botilbud for menn etter flyttingen til Tempoveien 23. Det har vært jobbet mye med å finne lokaler for botilbudet til menn. Det ble i 2014 besluttet å leie en kommunal leilighet i nærheten av det øvrige krisesentertilbudet. Denne leiligheten ble klargjort i september 2014, og stod klar til bruk fra Det har etter bodd 1 mann ved Nordmøre Krisesenter. 7.2 Tilrettelegging for brukere med funksjonsnedsettelse Nordmøre Krisesenter sine lokaler er i utgangspunktet tilrettelagt for personer med fysisk funksjonsnedsettelse, og tilfredsstiller dermed lovens krav om tilgjengelighet for alle. Men p.g.a. total renovering i den eksisterende byggningemassen har bygget vært uten heis siste halvdel av I 2014 hadde vi ikke henvendelser fra personer med fysisk funksjonsnedsettelse. 11

12 7.3 Brukere med minoritetsbakgrunn 38 av totalt 68 beboere som bodde ved senteret i 2014 hadde minoritetsbakgrunn. Personer med minoritetsbakgrunn som er utsatt for vold i nære relasjoner er ofte i en ekstra sårbar situ asjon, i hovedsak på grunn av språkvansker og liten kunnskap om egne rettigheter. I tillegg mangler mange ofte et nettverk. Andre kan bli utstøtt av tidligere nettverk, eller det kan være en trusselsituasjon som kan være årsaken til brudd med familie og venner. Minoritets familier trenger ofte ekstra bistand for å kunne orientere seg i det norske systemet. Tilrettelegging/tiltak for personer med minoritetsbakgrunn: Tilbyr gratis advokathjelp gjennom Advokatvakta Bruk av tolk ved behov Kompetanse hos ansatte Ansatte med flerkulturell bakgrunn 8 Rettshjelpstiltak 9 Kompetanseheving, samarbeidsmøter og utadrettet virksomhet Justisdepartementet bevilget etter søknad kr for 2014, til fri rettshjelp ved krisesenteret.målgruppen er personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, voldtekt, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Tilbudet gjelder primært for personer i våre eierkommuner: Aure, Averøy, Halsa, Surnadal, Smøla, Tingvoll og Kristiansund. I 2014 er det blitt gitt juridisk bistand for krisesenterets brukere i 61 timer fordelt på 13 brukere. Krisesenteret har i 2014 samarbeidet advokatene Toril Karlsen og advokat Lill Snekvik. Ved å tilby gratis advokathjelp til våre brukere, er dette med å styrke krisesentertilbudet. 9.1 Deltakelse på kurs og seminarer Landsmøtet i Norsk Krisesenterforbund, og fagdag mars 2014 «Kick off» i regi av Molde og omegn krisesenter april 2014 Fagdag psykisk helse på Halsa «Psykisk helse hos flyktninger» oktober 2014 Krisesenterkonferanse i Kolbotn «vold og rus» oktober 2014 Nettverkssamling hos fylkesmannen om handlingsplaner mot vold i nære relasjoner Nasjonal krisesenterkonferanse i regi av RVTS Øst oktober 2014 Ledresamling Norsk Krisesenterforbund Regional krisesentersamling i Trondheim (Vivat kurs) i regi av RVTS Midt desember 2014 ICDP opplæring ICDP-veiledning Nordmøre Krisesenter ble høsten 2014 plukket ut av Bufdir til å være med i et prøveprosjekt med implementering av ICDP foreldreveiledning i krisesenter, sammen med Trondheim Krise- 12

13 Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2014 senter og Nord-Trøndelag Krisesenter. Nordmøre Krisesenteret har derfor høsten 2014 deltatt på opplæring i Trondheim og vil i januar 2015 starte opp med en foreldreveiledningsgruppe for mødre som har bodd eller vært dagbrukere ved krisesenteret. 9.2 Informasjonsarbeid Til barnehager og skoler Et viktig satsingsområde er å gi informasjon om vold i nære relasjoner til ansatte som jobber med barn og unge. Det er viktig i det forebyggende arbeide at vi kan spre vår kunnskap. Vi har derfor i 2014 tilbudt ansatte i barnehager i Kristiansund kommune et besøk med informasjon om vårt tilbud og erfaring. Her har informasjonen rettet seg mot ansatte. Flere barnehager ønsket et besøk fra oss, og vi har foreløpig vært på besøk i 3 barnehager. Vi har også holdt informasjonsmøte om vold i nære relasjoner til en gruppe pedagogiske ledere i barnhager gjennom Fagskolen v/kristiansund videregående skole og for en gruppe kommende barneog ungdomsarbeidere gjennom Folkeuniversitetet i Kristiansund. Til flyktninger på asylsøkermottak I løpet av 2014 har vi også holdt informasjonsmøter for flyktninger på asylsøkermottak. Forskjellige kvinnegrupper fra asylsøkermottaket på Sunndal har ved 3 anledninger vært på besøk ved Nordmøre Krisesenter og fått informasjon om senteret og vårt arbeid. Ansatte har også vært på besøk ved asylsøkermottaket på Tingvoll og gitt informasjon til kvinnegrupper. Kontordag I høsten 2014 startet vi første førsøk med kontordag til eierkommuner. Smøla fikk første besøk av krisesenteret. I samarbeid med NAV Smøla fikk vi låne et kontor. Vi hadde i forkant annonsert i lokalaviser med tilbud om samtaler og veiledning for personer utsatt for vold i nære relasjoner. Planen er å gjenta kontordager i 2015, også til noen av de andre eierkommunene. 9.3 Samarbeidsmøter Det har vært samarbeidsmøter mellom Krisesenteret og ulike instanser: NAV, barnevern tjeneste, politi, advokater, familievernkontoret m.fl. Dette er samarbeidsmøter hvor det sammen med brukeren jobbes tverrfaglig. 13

14 Statistikk Rutiner for registrering hjelpetilbud blir spurt om de Alle som oppsøker Nordmøre Krisesenter og benytter vårt godtar at vi registrerer deres data anonymt. Når brukeren godtar dette, fyller vi ut godkjente 10 Dette kapittelet viser et utvalg av registreringsskjema som sendes til Scentio Research Norge. denne informasjonen. En sammenfattet statistikk for 2014 fra krisesenterene i Norge offent5 liggjøres våren 2015 (Rapportering fra krisesentertilbudene 2014, Bufdir). Framstilling av Nordmøre krisesenter sin statistikk deles i tre: 0 Første viser antall beboere og antall beboerdøgn, andre del tar for seg dagbrukere, tredje del viser 36antall telefonhenvendel31 1 ser. Til sist følger en samlet oversikt over alle tre tilbud Beboere og antall overnattinger Nordmøre Krisesenter har hatt følgende antall kvinner, menn og barn boende på senteret i 2014: Antall beboere Antall overnattingsdøgn Menn 1000 Barn Kvinner Kvinner Barn Menn Antall Døgn Kvinner Barn Menn 1 58 Totalt Gjennomsnittlig botid i 2014 for kvinner var 28 døgn og for barn 32 døgn Menn Barn 58

15 Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2014 Hvilken kommune kommer beboerne fra? 65 % 35 % Vertskommune Andre kommuner Hovedtyngden av brukere kommer fra vertskommunen. Det kan være to årsaker til dette: halvparten av innbyggerne i eierkommunene bor i vertskommunen, og nærheten til tilbudet gjør det lettere å oppsøke krisesenteret. Aldersfordeling blant voksne beboere 35 % år 27 % år 19 % år 11 % 8% år år Aldersfordelingen viser at over halvparten av voksne beboere er i alderen fra 24 til 39 år. Kom via 32 % Eget initiativ 24 % Politi 14 % 11 % 11 % 9% Familie/ bekjent Barnevern NAV Andre 46 % av brukerne kom til krisesenteret på eget initiativ eller via familie/bekjente. 24 % kom via politiet. 15

16 Årsak til henvendelsen 78 % Psykisk vold 76 % Trusler 46 % Fysisk vold 22 % Annet 16 % Materiell vold Seksuelle overgrep/annen seksuell vold 6% Digital vold 3% Æresrelatert vold 3% Voldtekt 3% Årsaken til henvendelsen fra kvinner, menn og barn som har bodd ved senteret i 2014 er ofte sammensatte og har flere overnevnte problemstillinger. En beboer kan derfor oppgi flere årsaker til henvendelsen. 78 % oppgir at de er utsatte for psykisk vold, 76 % oppgir trusler og 46% oppgir fysisk vold. «Annet» var andre voldsrelaterte forhold. Av krisesenterets voksne beboere i 2014 mottok 68% ulike former for stønad/trygd. Dette viser at de store helsekonsekvensene av vold i nære relasjoner også kan innvirke på den utsattes deltagelse i arbeidslivet.en rekke studier dokumenterer langvarige negative helseeffekter av vold i nære relasjoner. Vista analyse anslår at vold i nære relasjoner koster samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig i Norge.Kilde: stortingsmelding , Vold i nære relasjoner, Det handler om å leve. Nasjonalitet 56 % Utenlandsk 44 % Etnisk norsk Av totalt 68 brukere hadde 38 brukere utenlansk bakgrunn. 16

17 Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2014 Bistand fra krisesenteret Krisesenteret bistod beboere med samtaler, støtte, praktisk hjelp, rådgiving og veiledning, barnepass, følge til hjelpeapparatet, hjelp til å finne ny bolig, samtaletilbud for barn, leksehjelp og aktivisering. Advokatbistand i krisesentertilbudet. Hjelp i forhold til reetablering og oppfølging etter oppholdet. Krisesenteret har formidlet kontakt med 41 % NAV 35 % Politiet 32 % Advokat Barnevern 22 % Andre 22 % Boligkontor 11 % Psykisk helsevern/psykolog 11 % Fastlege/legevakt Flyktningeinstans Diagrammet viser instanser som krisesenteret har formidlet kontakt med på vegne av og i samarbeid med beboere. Mange beboere blir formidlet til flere instanser. Krisesenteret er en pådriver slik at våre brukere får nødvendig hjelp. Politi, NAV, barnevern og advokat er de instanser vi oftest formidler kontakt med. Kate gorien «andre» betyr blant annet skole/ barne hage og annet krisesenter. 8% 5% Hvor drar beboeren etter oppholdet? 32 % Hjem til egen bolig uten voldsutøver 22 % Ny/annen bolig 19 % Slekt/venner 11 % Annet sted Tilbake til voldsutøver Institusjon Vet ikke 17 8% 5% 3% I 73% av sakene er det ektefelle/samboer eller tidligere ektefelle/samboer som oppgis som overgriper. I 2013 dro 11% tilbake til overgriper og i 2014 var det en nedgang til 8% som dro tilbake. Det er mange sammensatte årsaker til at kvinner (og menn) velger å reise tilbake til overgriper. De håper på bedring, syntes synd på overgriper, vil at barna skal ha foreldre som bor sammen, er redd for ensomhet, tar på seg skylden for volden, tror ikke de greier seg alene, økonomiske forhold, tenker at de har bedre kontroll på overgriper ved å være i nærheten og/ eller er redd for å bli drept om de går.

18 11 Dagbrukere Dagbrukere er personer som ikke har behov for å bo på krisesenteret, men som kommer for samtale og rådgivning. Mange trenger hjelp til å komme i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet, advokat m.m. I 2014 var det 42 brukere som benyttet tilbudet om å komme til samtale. Dette var 36 kvinner, 1 mann og 5 barn. Gjennomsnitt 6 samtaler pr dagbruker i Telefonhenvendelser Telefonhenvendelser Totalt antall krisetelefoner Offentlige etater/andre Totalt Som et døgnåpent krisesenter benytter mange seg av muligheten til samtale pr. telefon. Mange trenger rådgivning eller noen å snakke med. Årsakene til telefonhenvendelser er ofte sammensatte. Men dreier seg i hovedsak om fysisk, psykisk vold og trusler. Oppsummerende oversikt over brukere Antall beboerne Barn Kvinner/menn Kvinner/menn Barn Kvinner Menn 18 Barn Totalt beboere

19 Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding 2014 Bruk av krisesenteret Beboerdøgn Daghenvendelser Telefonhenvendelser Daghenvendelser Telefonhenvendelser* 2000 Beboerdøgn Beboerdøgn Telefonhenvendelser* Daghenvendelser *Gjelder alle telefonhenvendelser totalt

20 14 Avslutning 2014 har vært et travelt år med en økende kompleksitet i saker. Mange av de som oppsøker krisesenteret har sammensatte problemstillinger, og er ofte traumatiserte på grunn av volden de har vært utsatt for. Dette stiller krav til de ansatte om kompetanse/kunnskap, både om vold og voldens psykologi. Forskningen tilsier at måten en person i krise blir møtt på den første tiden etter en søker hjelp, og hvordan kompetansen er på hjelpetilbudet, blir svært viktig i forhold til hvordan personen klarer å komme seg videre i livet. Krisesentertilbudet er en lovpålagt kommunal oppgave og et viktig og nødvendig tiltak som tilbyr akutthjelp i en krise situasjon for kvinner, menn og barn utløst av vold i nære relasjoner. I tillegg er krisesenterene i den unike posisjon at vi kan bidra til å kartlegge personens behov for hjelp fra det øvrige hjelpeapparatet, og være pådrivere til at de får den hjelpen de trenger. Krisesentertilbudet er et lavterskeltilbud, og personer kan henvende seg direkte til krisesenteret uten timeavtale eller henvisning. Takk til: Representantskapet og styret ved Nordmøre Krisesenter IKS, for godt samarbeid Eierkommunene for samarbeidet Politiet og det offentlige hjelpeapparatet, for godt samarbeid Advokat Torill Karlsen og advokat Lill Snekvik, for samarbeidet med «advokat-vakta» Lag, organisasjoner og næringslivet, som har støttet oss med pengegaver pålydende kr Kristiansund, For Nordmøre Krisesenter IKS ved daglig leder Anne Nilssen 20

21 Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding

22 22

23 Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding

24 24

25 Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding

26 26

27 Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding

28 28

29 Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding

30 30

31 Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding

32 32

33 Nordmøre Krisesenter IKS Årsmelding

34 34

35 35

36 ødeleggelse barn lytte makt liv seksuelt slag ord offer sorg utskjelling beskyttelse taushet håp anonym hjelp mennesker samtale følelser trygghet relasjoner frykt veiledning tilfluktssted avmakt vold ydmykelse kritikk skyld partner tvangsekteskap ansvar omsorg skyldfølelse voldtekt nedbrytende psykisk smerte oppfølging rus skade familie trusler ignorering