Normal søvn og søvn hos eldre

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Normal søvn og søvn hos eldre"

Kåre Ulriksen
7 år siden
Visninger:

1 Faktorer som styrer søvnen Normal søvn og søvn hos eldre Linda N. Bakken Døgnrytmen (Circadianske Rytme) = biorytme = indre klokke 24,5 - timers døgnrytme Påvirkes av lys og adferd Faste vaner, etc Opparbeidet søvnbehov (Homeostatisk faktor) 1 2 Søvnlengde, søvnrytme Hva er normalt? 6-8 timer gjennomsnittlig 4 timer 10 timer Kortsovere/Langsovere A og B mennesker (owl and lark) Helse-søvn for mye eller for lite søvn ikke er bra Søvnstadier Non-REM (NREM) lav mental aktivitet Fire faser: Stadie 1 = Overgang m. våken og søvn, Stadie 2 = Lett søvn, Stadie 3/4 = Dyp søvn = SWS REM-SØVN, høy mental aktivitet REM = Rapid eye movement Drømmesøvn, 3 4 Søvnutvikling ifht alder 5 6 1

faktor) 1 2 Søvnlengde, søvnrytme Hva er normalt?

2 Søvn hos eldre Flere oppvåkninger om natten Lengden på oppvåkningene øker nedsatt søvneffektivitet Mengden av dyp søvn (SWS) reduseres (kan forsvinne helt) Ohayon et al (2004) Søvnproblemer kan skyldes søvnsykdommer, medisinske sykdommer, psykiatriske tilstander, farmakologiske interaksjoner, psykososiale faktorer Crawley, K. (2011) Søvn og eldre Søvnstadier kvinner/menn Ofte lavere aktivitetsnivå Andre sykdommer påvirker søvn Smerter Medikamenter Derfor må søvnen sees i et 24 timers perspektiv! 7 8 Napping - søvn på dagen Av ulike grunner eller en nødvendighet? Kan gi dårligere nattesøvn Kompensasjon for dårlig natte-søvn Inaktivitet Er assosiert med; (innen forskning betyr dette ) Depressive symptomer Nattlig vannlating Kognitiv svekkelse Søvnighet på dagtid Overvekt Hva tenker den eldre selv om sin døgnrytme? Dårlig søvn-kvalitet er ikke er normalt hos eldre. God søvn er en markør på en god helse hos eldre (Driscoll et al., 2008) Medikamenter Kjønn Betablokkere påvirker melatoninproduksjon kan redusere mengden søvn Koffein oppkvikkende, kan hemme søvn Diuretika - vannlatning, kan forstyrre søvn Statiner stivhet/stølhet + mageproblemer kan gi søvnvansker/urolig nattesøvn Kortikosterioider kløe søvnvansker Søvnlidelser hos eldre som bruker sovemiddel hver kveld les artikkel av Sivertsen et al (2004): Ved 75 års alder Kvinner har mer TST Bedre søvn effektivitet Mer SWS (Driscoll et al., 2008) Livsstil, sosiale faktorer?

(2011) Søvn og eldre Søvnstadier kvinner/menn Ofte lavere aktivitetsnivå Andre sykdommer påvirker søvn Smerter Medikamenter Derfor må søvnen sees i et 24 timers perspektiv!

3 RESPIRASJONSFORSTYRRELSER Obstruktiv søvnapne Sentralt søvnapne Søvn apné/sdb eller SRBD pusteforstyrrelser, Oksygen-mangel Faren for hjerte-kar sykdommer øker Insulinresistens og diabetes CO 2 konsentrasjonen i blodet øker under søvn Obstruktiv søvnapne, OSA Obstruksjon i luftveier, men normale pustebevegelser Søvnighet på dagtid, morgenhodepine, munntørrhet, nokturi, snorking AHI-indeks; (apné-hypopné-indeks) Varighet minst 10 sekunder opp til over 1 min Indeks 5-15, 15-30, over 30 per time Prevalens øker med alder (over 65 år: 11-25%) Vanligst i lett søvn og i REM-søvn Hypopné delvis obstruksjon Apné komplett obstruksjon OSA-sirkel Akre et al., (2009) Respirasjonsforstyrrelser under søvn. Søvn med snorking Prevalens, diagnose og behandling Respirasjonsforstyrrelser hos 45-62% av eldre over 60 år (Ayalon, Liu, & Ancoli-Israel, 2004) Personen våkner og søvnen forstyrres Pusting stopper Kollaps av lufttilførselen Diagnose ved hjelp av PSG Behandling Vektreduksjon Pustehjelp Bittskinne Operasjon Sentral søvnapné: Signalene mellom hjernens åndedrettssentrum og musklene som styrer åndedrettet fungerer ikke Oftest hos eldre mennesker, ved hjertesvikt eller etter et slag, og har sammenheng med skader i hjernen eller nervebanene. Cheyne-Stokes > 10 apnéer/hypopnéer pr time (-etter hjertesvikt/hjerneslag) Bevegelsesforstyrrelser PLMS, periodic leg movement Periodiske, gjentatte rykninger kan måles vha. PSG Medikamentell behandling med lave doser av dopaminagonister RLS, restless legs Kribling i beina sensoriske plager Sekundær og primær form Økende prevalens med økende alder 5-15 % forekomst i befolkningen Bjorvatn & Fetveit, (2012)

(apné-hypopné-indeks) Varighet minst 10 sekunder opp til over 1 min Indeks 5-15, 15-30, over 30 per time Prevalens øker med alder (over 65 år: 11-25%) Vanligst i lett søvn og i REM-søvn Hypopné

4 Andre bevegelsesforstyrrelser Leggkramper Bruksisme - tanngnissing Rytmiske bevegelser i andre deler av kroppen Økende prevalens med økende alder. Demens Ulike søvnforstyrrelser i ulike former for demens Nattlig uro og vandring Høy andel av pusteforstyrrelser; SDB (høy prevalens) Flere oppvåkninger og mer Fase 1 søvn Redusert REM søvn Redusert mengde SWS (slow wave sleep) Kartlegge pasientens søvn- mønster Tractenberg et al., (2005) Søvn og smerter Karakteristisk; Lengre innsovningstid Ofte og lange oppvåkninger Kort søvntid Lunde et al. (2010) Mange eldre har kroniske smerter som forstyrrer søvnen, dette har konsekvenser for livskvaliteten Kartlegge Hvor mye sover pasienten ila døgnet? Når på døgnet sover pasienten? Sover pasienten urolig/mange oppvåkninger? Tretthet på dagtid? Stemningsleie? Konsentrasjonsevne? Hvor aktiv er pasienten om dagen? Sykdommer Medisiner, bruk av alkohol Smerter Ernæringsstatus Vaner/uvaner Søvnhygiene Unngå koffein om kvelden Faste rutiner Stå opp til samme tid hver morgen Sove en/to ganger pr døgn Før sengetid God stilling i sengen Skjerme for støy/forstyrrelser Redusere stress og bekymringer Unngå alkohol som sovemiddel; (mer en 1-2 gl vin) Ikke TV i/ved senga SKUMRINGSTIME! Tiltak Forklare hva som er «normal søvn» hos eldre Skrive søvndagbok i 2-3 uker (pas/pårørende) Lys om morgenen og formiddagen Oppfordre til aktiviteter om dagen Fortelle om hvordan TV og skjermbruk kan påvirke søvnen Innføre «skumringstime» før leggetid Søvnhygiene faste rutiner Henvise til lege for utredning

mengde SWS (slow wave sleep) Kartlegge pasientens søvn- mønster Tractenberg et al.

5 Tiltak/behandling Øke stimuli ila dagen og øke fysisk aktivitet Tilpasset alder og funksjonsnivå Varmt bad el. varm melk om kvelden Skjerme/tilrettelegge for god søvn (temperatur, liggestilling, ørepropper etc) Våre rutiner er de tilpasset pasientenes søvn? Polysomnografi-undersøkelse (PSG), CPAP behandling Lysbehandling Søvnrestriksjon Adferdsterapi Medisinsk behandling Artikler om tema Søvnforstyrrelser hos sykehjemspasienter praktiske behandlingsråd. Fetveit og Bjorvatn (2005) Tidsskr Nor Lægeforen nr. 12, 2005; 125: Fetveit, A. og Bjorvatn, B. (2009). Søvnforstyrrelser hos eldre. Tidsskr Nor Legeforening, 129(19). Lunde et al. (2010). Characteristics of Sleep in Older Persons With Chronic Pain. A Study Based on Actigraphy and Self-reporting, Clinical Journal of Pain, 26:

Polysomnografi-undersøkelse (PSG), CPAP behandling Lysbehandling Søvnrestriksjon Adferdsterapi Medisinsk behandling Artikler om tema Søvnforstyrrelser hos sykehjemspasienter praktiske behandlingsråd.

Like dokumenter

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende