Søvnsykdommer Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Søvnsykdommer. 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU"

Oddbjørn Bjørnstad
7 år siden
Visninger:

1 Søvnsykdommer 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

2 Forelesningen baserer seg hovedsakelig på

3 Inndeling av søvnsykdommer Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni Parasomnier Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser

4 Insomni Forekomst: ca 10% (kvinner>menn) Patofysiologi: Økt aktiveringsnivå(?) Behandling: Fast stå-opp-tid, dagslys og aktivitet om morgenen, ro og mørke mot kvelden, kognitiv terapi, kort-tidsbehandling med hypnotika

5 Diagnosekriterier kronisk insomni Fylle kriteriene A-F; ett eller flere underpunkt A Vansker med innsovning, søvnstabilitet, for tidlig oppvåkning, motstand mot å legge seg til passe tid B Redusert dagtidsfunksjon C Forklares ikke av redusert mulighet til å sove D Minst 3x/uke E Minst 3 måneder F Plagene forklares ikke bedre av en annen lidelse

seg til passe tid B Redusert dagtidsfunksjon C Forklares ikke av redusert mulighet til

6 Døgnrytmeforstyrrelser Typer: Primære: Forsinket Fremskutt Uregelmessig Ikke 24-timer Sekundære: Jetlag Skiftarbeid

7 Diagnosekriterier: Forsinket søvnfase A Hyppig signifikant forsinkelse av viktigste søvnperiode i forhold til innsovning og oppvåkningstid. B Varighet 3 måneder C Selv-valgt forsinket døgnrytme gir bedre søvn D Søvndagbok el. aktiograf i minst 7 helst 14dgr E Forklares ikke bedre av en annen lidelse

B Varighet 3 måneder C Selv-valgt forsinket døgnrytme gir bedre søvn D

8 Forsinket søvnfase Patofysiologi: Ukjent Prevalens 10% Behandling: -Døgnrytme (kronoterapi) -Melatonin 3-5 mg omkring kl Lyskilde Lux (målt i pannen) time om morgenen

9 Hva regulerer søvn? Våkenhetsvarighet/ homeostatisk faktor (Adenosin opphoping) Døgnrytme Søvn-våken-syklus. 2-prosessmodellen

10 Ekstern homeostatisk faktor?

11 Hypersomni Narkolepsi type 1 og 2 Ideopatisk hypersomni Kleine-Levin- syndrom 2 til andre tilstander Diagnose: Anamnese, polysomnografi, multippel søvnlatens-test (MSLT) og evt. spinalvæskeus.

12 Narkolepsi etiologi Selektivt tap av hypothalamiske hypokretinproduserende neuroner HLA subtyper DR2/DRB1*1501 og DQB1*0602 Narkolepsi type 1 hos 1. grads slektninger har prevalens 1-2% (10-40x økt risiko) Autoimmunitet? Antistoffer mot H1N1 og betahemolytiske streptokokker

13 Diagnosekriterier: Narkolepsi type 1 Daglige perioder med uimotståelig søvntrang i 3 mnd Har 1 av 2 følgende 1. Katapleksi og gjennomsnittlig innsovningslatens på 8 minutter og SOREM i 2 tester ved MSLT. SOREM i forutgående PSG kan telles med 2. CSF hypokretin-1 <1/3 av normal eller < 110 pg/ml

Katapleksi og gjennomsnittlig innsovningslatens på 8 minutter og SOREM i

14 Diagnosekriterier: Narkolepsi type 2 Daglige perioder med uimotståelig søvntrang i 3 mnd. Gjennomsnittelig søvnlatens 8 minutter v MSLT SOREM ved 2 tester ved MSLT/ + PSG. Ikke katapleksi CSF hypokretin er ikke målt eller er >1/3 av normal eller > 110 pg/ml Hypersomnien er ikke bedre forklart med en annen lidelse eller stoff

Gjennomsnittelig søvnlatens 8 minutter v MSLT SOREM ved 2 tester ved MSLT/ + PSG.

15 Diagnosekriterier: Ideopatisk hypersomni 1. Daglige perioder med uimotståelig søvntrang i 3 mnd 2. A 8 min. gjennomsnittelig søvnlatens i MSLT og/eller B Total søvntid per 24 t er 11 timer min ved PSG eller aktiografi sammen med søvndagbok i 7 dgr 3. Ikke katapleksi 4. SOREM ved < 2 tester ved MSLT eller 0 hvis SOREM i PSG 5. Utilstrekkelig søvn er utelukket som årsak til dagtidssøvnighet. Forsøkt økt nattesøvn i en uke (m actigrafi) 6. Hypersomnolens er ikke bedre forklart med annen lidelse eller stoff

søvndagbok i 7 dgr 3. Ikke katapleksi 4. SOREM ved < 2 tester ved MSLT eller 0 hvis SOREM i PSG 5.

16 Behandling av hypersomni Amfetamin Metylfenidat Modafinil Behandling av aksessoriske symptomer Tricykliske antidepressiva SSRI + Xyrem (GHB) (virker også søvnighet)

17 Diagnosekriterier: Kleine-Levin-Syndrom Minst 2 perioder med uttalt søvnighet/ søvndurasjon varende 2 dager til 5 uker Oftest > 1x/år og minst hver 18. mnd. Minst en av følgende i perioder: Kognitiv dysfunksjon, endret oppfattelse, spiseforstyrrelse, uhemmet atferd (hyperseksualitet etc) Normal mellom periodene Hypersomnolens og andre symptomer forklares ikke bedre av annen lidelse eller medikasjon

Minst en av følgende i perioder: Kognitiv dysfunksjon, endret oppfattelse, spiseforstyrrelse,

18 Parasomnier NREM-relatert Konfusjonell arousal Søvngjengeri Natt terror Søvnrelatert spiseforstyrrelser REM-relatert Øynene er vanligvis lukket og derfor uvanlig å forlate rommet Personen er i drømmeverden (Ubehagelig, action, vold) Ofte ca 90 min ut i søvnen Oppsøker helsevesenet etter skade på seg selv eller partner

derfor uvanlig å forlate rommet Personen er i drømmeverden (Ubehagelig, action,

19 Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser Relativt enkle og vanligvis stereotype bevegelser som forstyrrer søvnen eller søvnoppstart Rastløse ben Periodiske benbevegelser Søvnmyoklonus hos nyfødte Propriospinal myoclonus Søvnrelatert: leggkrampe bruxisme rytmisk bevegelsesforstyrrelse

Rastløse ben Periodiske benbevegelser Søvnmyoklonus hos nyfødte

20 Rastløse ben/wed Prevalens 5-10% Klinisk signifikant 2-3% Kvinner: menn, 2:1 Økt forekomst opp til år Genetiske faktorer ved tidlig oppstart Utløsende faktorer: jernmangel, graviditet, nyresvikt, immobilitet, medikamenter

Genetiske faktorer ved tidlig oppstart Utløsende

21 Diagnosekriterier: Rastløse ben/wed A Behov for å bevege bena ledsaget av ubehagelige sensasjoner i bena. Symptomer: - begynner el. forverres ved inaktivitet - lindres forbigående av bevegelse og tøyning - er til stede kveld og natt heller enn dag B Symptomene skyldes ikke annen sykdom C Symptomene påvirker søvn, fysisk-, psykisk-, sosial tilstand og arbeidsevne

22 Diagnosekriterier: Periodiske benbevegelser (PLM) A PSG viser serier med 4 repetitive kontraksjoner varende 0,5-10 sekunder og 5-90 sekunder mellom B >5/time hos barn, >15/time hos voksne C PLM gir klinisk signifikant søvnforstyrrelse eller redusert dagtidsfunksjon D PLM forklares ikke bedre av annen lidelse

23 PLM Prevalens ca 5% Patofysiologi: Redusert dopaminerg funksjon og lav jernstatus. Corticale EEG arousals kan forutgå, komme parallelt og etterfølge PLM Behandling: Jernsubstitusjon, dopaminagonister

24 Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Typer: Obstruktiv søvnapne Sentral søvnapne Cheyne-Stokes-respirasjon Søvnrelatert hypoventilasjon Søvnrelatert hypoksemi

26 Sentral søvnapne (CSA) og Cheyne Stokes respirasjon (CSR) Ustabil respiratoriske kontroll. Tendens til lav pco2 både under våkenhet og søvn Aktivering i EEG (arousal) er relatert til overventilasjons- respons Sykluslengden er relatert til tiden det tar å sirkulere fra lunge til kjemoreceptorene

27 28

29 Snorking

31 AASM diagnosekriterier OSA 2014 : A og Be eller C A søvnighet, insomni, fatigue, klage over ikke-hvilende-søvn Våkner med pustestans, gisping eller kvelningsfornemmelser Pårørende rapporterer snorking og/eller pustestans Pasienten har: hypertensjon/ stemningslidelse/ kognitiv dysfunksjon/ coronararterielidelse/ hjerneslag/ hjertesvikt/ atrieflimmer eller diabetes mellitus type 2 B 5 eller flere obstruktive respiratoriske episoder per time søvn ved PSG eller RPG C 15 eller flere hovedsakelig obstruktive hendelser per time søvn

32 AASM diagnosekriterier OSA 2005 A + B eller C+D A Uønskede søvnepisoder ved våkenhet, dagtidssøvnighet, ikkehvilende søvn, fatigue, insomni Våkner med pustestans, gisping eller kvelningsfornemmelser Sengepartneren rapporterer høy snorking, pusteavbrudd B AHI 5 C AHI 15 D Lidelsen er ikke bedre forklart på annen måte

33 Hva er obstruktiv søvnapne? Disponerende faktorer 1 Luftveier: Lange, trange slappe luftveier 2 Muskler: relativt for svak dilatasjon 3 Ustabil Respiratorisk kontroll ustabil 4 Lett «vekkbar» Mekanisk hemming av respirasjonen under søvn og som forstyrrer søvnen Umiddelbare konsekvenser: 1 søvnkvalitet 2 Dagtrett/søvnig 3 Inaktivitet 4 Snorking 5 Autonom aktivering 6 Hodepine Langtids konsekvenser Forverret OSA Vektøkning Ulykker (x7) Hypertensjon (x3) Arytmier (x3) Kardiovaskulære (x2-4) Kognitiv dysfunk (x2) Demens (x2) Psykiatriske (x2) Optalmologiske Seksuelle Diabetes II

34 AHI 10 Trening/ vekt/ unngå ryggleie Behandler-sortering? CPAP Ikke behandling av OSA Bittskinne AHI AHI<10

35 Pause

Like dokumenter

Søvnsykdommer Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

Søvnsykdommer Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Søvnsykdommer 2016 Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU Forelesningen baserer seg hovedsakelig på Inndeling av søvnsykdommer Insomni Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni Parasomnier Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser