Strategiplan for videregående opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan for videregående opplæring"

Transkript

1 Strategiplan for videregående opplæring Høsten 2013 Komité for opplæring og kompetanse

2 2 Innhold Forord 1.0 Bakgrunn og mandat Skoleeiers ansvar Nasjonale føringer... 5 Elevtall skoleåret 2011/2012, per Søkere til læreplass per Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Fullføringsgrad alle skoler alle utdanningsprogram Utfordringer for videregående opplæring Gjennomføring av videregående opplæring Antall elever som søker påbygging Vg3 til generell studiekompetanse Reduksjon i elevtallet Befolkningsutvikling Kunnskap og kompetansebehov Samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv Dimensjonering og tilbudsstruktur for framtidens kompetansebehov Prioriterte politiske satsingsområder: Mål og kvalitet i opplæringen Ledelse Kvalitet på opplæringen i skole Kvalitet på opplæringen i bedrift Prioriterte politiske satsingsområder: Viktige roller og funksjoner Kompetanse i pedagogisk arbeid Elevtjenesten Pedagogisk og psykologisk tjeneste Digital satsing Internasjonal strategi Bibliotektjenesten Prioriterte politiske satsingsområder: Voksnes læring Prioriterte politiske satsingsområder Strukturelle grep tilpasset finansieringssystemer Strukturelle grep for fremtidens utdanningsbehov Finansieringssystem for videregående skoler Prioriterte politiske satsingsområder... 29

3 3 Forord For å utvikle opplandssamfunnet framover er det av avgjørende betydning å forvalte de menneskelige ressursene på en best mulig måte. Det er viktig at alle får tatt i bruk sine evner og utvikle sitt talent, enten det er i arbeidsliv, i opplæring eller i frivillig arbeid. Videregående opplæring er et viktig fundament for studier og arbeid og læring gjennom hele livet. Med en strategiplan for videregående opplæring, vil fylkestinget, peke ut retningen for viktige veivalg i den videregående opplæringen i Oppland. I arbeidet med økt kvalitet på opplæringen vil hovedfokuset være på økt gjennomføring, økt læringsutbytte og økt samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Strukturen i videregående opplæring skal være robust og kostnadseffektiv slik at tilbudene som gis til elevene holder høy kvalitet med fokus på gode læreprosesser. Det vil bli satt fokus på kompetanseutvikling for skoleledere og lærere, og bidrag for å skape gode prosesser for kvalitetsutvikling på skolene. Kommunesektorens organisasjon (KS), har fått støtte fra Kunnskapsdepartementet for at de skal drive et kvalitetsnettverk i samarbeid med fylkeskommunene. Kvalitetsnettverket skal bidra til bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen. Det vil i oppstarten bli satt fokus på følgende områder: Profesjonell skoleledelse Profesjonell undervisning (inkludert klasseledelse og læringsledelse) Fag- og yrkesopplæringen. Dette er helt i tråd med Oppland fylkeskommune sine fokusområder. Gjennom godt skoleeierskap skal politikere og administrasjon legge til rette for økt kvalitet på opplæringen i skole og lærebedrift.

4 4 1.0 Bakgrunn og mandat Å gi alle gode muligheter til å ta utdanning er en hovedstrategi for å utvikle det norske velferdssamfunnet. Flere må fullfører videregående opplæring, for å komme i lønnet arbeid, og få et trygt ståsted i arbeidslivet. Utdanning skal stimulere den enkeltes selvfølelse og identitet, demokratisk deltakelse og kulturell utvikling. Vi trenger mer kunnskap og kompetanse, både for å møte utfordringer i samfunnet og for å få gode liv. Kvalitet og kvalitetsutvikling i videregående opplæring er begreper som brukes i sammenheng med økt gjennomføring og økt læringsutbytte. Oppmerksomheten må rettes tydeligere mot hvilke arbeidsformer og prosedyrer som kan anvendes for å håndtere kvalitetskompleksitet, og for å kunne fatte beslutninger om kvalitet. Dette vil måtte innebære et skjerpet blikk på hvordan vi kommuniserer om kvalitet, i skolen og mellom skolene og omgivelsene. Kunnskapsløftet som skolereform har fokus på; innhold, struktur og organisering. Erfaringene viser at vi i fremtiden bør rette enda mer oppmerksomhet på læreprosessen og selve innholdet i opplæringen. Fylkesutvalget i Oppland vedtok i møtet 13. november 2012 at Komité for opplæring og kompetanse skal legge fram en strategiplan for videregående opplæring høsten Strategiplanen skal synliggjøre verdigrunnlag, rammer og retning for utvikling av videregående opplæring. Strategiplanen skal også synliggjøre videregående opplæring si rolle i samfunnsutviklingen lokalt og regionalt. Mandat for arbeidet: Komité for opplæring og kompetanse skal utarbeide en helhetlig strategiplan for videregående opplæring. Mål og strategier for videregående opplæring skal inneholde en oversikt over aktiviteten og organisering av videregående opplæring og gi føringer for prioriterte politiske satsingsområder. 1.2 Skoleeiers ansvar Oppland fylkeskommune har ansvar for å løse viktige samfunnsoppgaver. Det krever en organisasjon med høy kompetanse og gjennomføringsevne. Organisasjonen skal være løsningsorientert, kompetent og fleksibel for å kunne tilpasse seg arbeids- og næringslivets behov. Oppland fylkeskommune som skoleeier plikter å tilby alle utdanningsprogram innen videregående opplæring, enten i egne skoler eller ved kjøp av elevplasser i andre fylkeskommuner eller hos andre. tilbydere. Eleven har rett til inntak på et av tre prioriterte ønsker. Retten gjelder utdanningsprogram, ikke skolested. Kompetanse er en avgjørende faktor for velferdsutviklingen i Opplandsamfunnet. Dette gjelder for den enkeltes personlig utvikling og evne til å møte arbeidslivet. Oppland har et variert næringsliv med ulike regionale fortrinn- industri, landbruk og besøksnæring. Det er overordnet viktig at bedrifter og virksomheter får rekruttert kompetent arbeidskraft, og alle får mulighet til å videreutvikle kompetansen gjennom opplæring og studier. En viktig del av fylkeskommunens samfunnsoppdrag er ansvaret som regional utviklingsaktør. Fylkeskommunen skal arbeide for å sikre næringene og skape grunnlag for nye arbeidsplasser og verdiskapning. Videreutvikling av levedyktig regioner er viktig for å opprettholde bosetning. For å ivareta fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, er det viktig å sette mål og utarbeide strategier i tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv, både i kommunene og regionene.

5 5 Skolens rolle som regional utviklingsaktør skal ikke prioriteres så høye at de går utover kvaliteten og tilbudet til elevene. 1.3 Nasjonale føringer Opplæringslova og forskrift er styringsdokumenter for videregående opplæring. Videre er forskningsbasert kunnskap nødvendig for å øke kvaliteten i videregående opplæring. St. Meld.nr. 20 ( ) På rett vei, bygger på forskningsresultatene fra ti forskningsprosjekter som ble igangsatt ved innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet i 2006.

6 6 Studieforberedende utdanningsprogram: Idrettsfag, Musikk, dans og drama Studiespesialisering, og studiespesialisering med formgivningsfag Yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Helse- og oppvekstfag Naturbruk Service- og samferdsel Design og håndverk Medier og kommunikasjon Restaurant og matfag

7 7 Elevtall skoleåret 2011/2012, per videregående skoler Antall elever Studieforbedrende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram Søkere til læreplass per Antall søkere Antall som fikk læreplass Andel som fikk læreplass 746 lærekontrakter % 30 opplæringskontrakter % Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2012 Antall elever Antall skoler med Vg3 påbygg Andel bestått % Fullføringsgrad alle skoler alle utdanningsprogram Skoleår Bestått % % Totalt 1500 ansatte ved de videregående skolene i Oppland, derav 1000 ansatte i pedagogisk stillinger (inkl. Fagskolen i Gjøvik). Viser til opplæringslova 13-3 Plikt for fylkeskommunen til og sørgje for vidaregåande opplæring. All ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til minst tre år videregående opplæring. Fylkeskommunen skal planlegge å bygge ut det vidaregåande opplæringstilbudet i samsvar med blant annet nasjonale mål, ønska til søkerne, og det behovet samfunnet har for videregående opplæring i alle utdanningsretninger og for ulike aldersgrupper. Opplæringslova 1-3 Tilpassa opplæring og tidlig innsats. Opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte og føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Opplæringslova Skoleeier skal i følge opplæringslova ha et forsvarlig system som sikrer at elevenes retter blir innfridd. Opplæringslova 4-7 Internkontroll i den enkelte lærebedrift. Lærebedriften skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen eller lærekandidaten får opplæring i samsvar med lova og forskrifte. Forskriften til opplæringslova 2-1 Skolebasert vurdering. Vurdering av forhold som har betydning for læringsarbeidet. Begrepet lærling omfatter også lærekandidat i strategiplanen 1 Søkemønster til utdanningsprogram og skoler oppdateres årlig i Melding om kavitet og aktivitet i videregående opplæring 2 Opplæringslova 4-1 Lærekandidat er den som har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve.

8 8 2.0 Utfordringer for videregående opplæring Høy kvalitet i grunnskole og videregående opplæring er avgjørende for at ungdom skal ha et godt utgangspunkt for arbeid og høyere utdanning. Opplæringen skal gi mestringsopplevelser, arbeidsglede og grunnleggende ferdigheter som skal gi en solid plattform i et livslangt læringsløp. Generelle utfordringer vil være: Sikre at ungdom fullfører videregående opplæring. Sikre at resultatene bedres og viser en konstant stigende kurve over tid. Styrke den formelle kompetansen i befolkningen i Oppland. Bidra til å etablere og utvikle kunnskapsintensive bedrifter i Oppland. I videregående opplæring er det yrkesfagene som har de største utfordringene. Bare 55 3 prosent av det totale elevkullet (2006) har fullført med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse. Det at så få av elevene som starter på yrkesfaglige utdanningsprogrammer ender med yrkeskompetanse er en utfordring for både eleven, utdanningssystemet og samfunnet. Elevene får ikke den opplæringen de ønsket seg, utdanningssystemet får ekstra kostnader og samfunnet får ikke den yrkeskompetansen det er behov for. Prognosene viser at i fremtiden vil det være behov for at om lag halvdelen av arbeidsstyrken har yrkeskompetanse på videregående nivå 4. Foreløpig dekkes dette behovet i mange bransjer med arbeidskraft fra andre land, mens 16,7 prosent av norsk ungdom i alderen år hverken har fullført eller er i gang med videregående opplæring. Tallet for Oppland er 17,6 prosent hvorav 7 prosent heller ikke er i noen form for arbeid. Jf. Gjennomføringsbarometeret, punkt 6.1. og 6.2. Den andel av hvert enkelt årskull (7 prosent i Oppland), som hverken har yrkeskompetanse, er under utdanning eller i annen form for arbeid, ender i stor grad som unge uføre, jf. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Dette er alvorlig for de det gjelder og for samfunnsutviklingen. Oppland fylkeskommune skal bistå og støtte de attføringsbedrifter og andre bedrifter, lag og foreninger som ønsker å starte ungdomsprosjektet for å få ungdom tilbake til ordinær skole eller ut i arbeidslivet. Andelen av elever som starter på studiespesialisering og som fullfører er tilfredsstillende, men det er lite forskningsresultater som viser hva elevene har gjort i etterkant av tre år i videregående opplæring. Kompetansesamfunnet krever mer enn å ha gjennomført tre år med studiespesialisering. Fremtidens arbeids- og næringsliv vil kreve enda flere med yrkesfaglige kompetanse. Disens: H: Fremtidens kompetansesamfunn krever at resultatene til de som gjennomfører studiespesialiserende utdanningsprogram blir så gode at de er konkurransedyktige i det internasjonale studie- og arbeidsmarkedet. Offentlig tjenesteyting og konkurranseutsatt privat næringsliv vil kreve flere med yrkesfaglig kompetanse og gode kvalifikasjoner. Gjennomføring i seg selv er ikke nok. 3 Gjennomføringsbarometret 2013:1, side20 4 St.meld. nr.44, ( )

9 9 2.1 Gjennomføring av videregående opplæring Både på nasjonalt nivå og fra skoleeier i Oppland har det i de siste årene vært stort fokus på gjennomføring av videregående opplæring. På nasjonalt nivå vises dette gjennom satsingen i NyGIV. Tabellen viser at andelen av elever som gjennomfører og består er lavere på yrkesfag enn i studiespesialiserende utdanningsprogrammer. Forskjellen kan forklares ved at elever som starter på yrkesfaglige utdanningsprogram har lavere grunnskolepoengsum enn elever som starter på studiespesialiserende. Nasjonale tallfestet mål er 75 prosent som fullfører og består videregående opplæring etter 5 år innen I Oppland er gjennomføringsprosenten per i dag 69 prosent etter 5 år. Med tanke på de samfunnsmessige negative konsekvensene av manglende gjennomføring, er dette en for høy andel uansett hvordan situasjonen er i resten av landet. Målet for Oppland er at andelen som gjennomfører øker og viser en konstant stigende kurve. På sikt er målet å nå 90 prosent gjennomføring i Oppland. Hovedfunn i Gjennomføringsbarometret 5 a) Andelen elever innen studieforberedende utdanningsprogrammer som slutter i løpet av skoleåret er for alle trinn lavere i Oppland enn det nasjonale gjennomsnittet. b) Andelen elever innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer som slutter i løpet av skoleåret er for alle trinn lavere i Oppland enn det nasjonale gjennomsnittet. c) Andelen som ikke fullfører og består videregående opplæring innen fem år varierer mellom kommunene i Oppland - fra 11 prosent til 35 prosent. d) Oppfølgingstjenesten i Oppland har svært god oversikt over ungdommene sine og har de siste fire årene ikke hatt noen «ukjente» ungdommer ved utgangen av skoleåret. 5 Gjennomføringsbarometret, 2013:1, Utdanningsdirektoratet 15.mars 2013

10 10 Ikke fullført og bestått etter fem år- gjennomsnitt for 2009 til 2011( kullene)etter kommuner Hvilke faktorer påvirker sannsynligheten for å fullføre og bestå Grunnskolepoeng har størst betydning for gjennomføring. Det er en klar sammenheng mellom den enkelte elevs grunnskolepoeng og fullføring av videregående opplæring. Det er elever med høy grunnskolepoengsum som i høyest grad oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Nasjonal forskning viser en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og andelen som fullfører og består videregående opplæring. Videre viser statistikk fra SSB at de med innvandrerbakgrunn ligger noe under gjennomsnittet i å fullføre og bestå i løpet av fem år. Arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet GNIST 6 har som målsetting å være til hjelp og støtte for lærere, skoleledere og skoleeiere til beste for elevenes læring og motivasjon. De mest sentrale tiltakene er skolebasert kompetanseutvikling, utvikling av pedagogiske ressurser og etablering av nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap. For å styrke overgangen fra grunnskolen og til videregående opplæring vil erfaringene fra GNIST konkretiseres i ny inntaks- og formidlingsforskrift til videregående opplæring. 2.2 Antall elever som søker påbygging Vg3 til generell studiekompetanse Statesikk fra SSB viser at andelen elever som går fra Vg2 til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse har økt. Fra 2009 til 2011 har andelen elever som starter på påbygging økt med 25 prosent, mens andelen bestått er reduser med ca. 5 prosent. Økningen er en utfordring både nasjonalt og på fylkesnivå. Forskning viser også at overgangen fra yrkesfag til Vg3 studiekompetanse er svært krevende. I 2012 var det i Oppland 427 elever på Vg3, men bare 56 prosent besto. 6 Skolebasert kompetanseutvikling for ungdomstrinnet, nasjonal satsing , Udir. 2013

11 11 De som tar påbygging etter gjennomført læretid, har adskillig bedre resultat selv om opplæringen da bare er seks måneder. I Oppland er etterspørselen etter lærlinger større enn antall søkere i flere lærefag. Derfor er det ønskelig at flere gjennomfører fag-/svenneprøven før de tar Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. 2.3 Reduksjon i elevtallet Det er en utfordring at elevtallet i noen regioner i Oppland går ned, mens det øker i andre. Videre viser prognoser at Oppland får en økt arbeidsinnvandring i løpet av få år. Dette gjelder Hadeland, Gjøvik og Lillehammer regionene. Viser til fremskrevet elevtall fra SSB. Figur 1. Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel Middels nasjonal vekst, SSB Oppland år år år år Sum Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Oppland får betydning for tilbudsstrukturen. Når noen regioner og kommuner i Oppland har en nedgang i folketallet, mens andre har økning, så betyr det at dimensjonering av tilbudsstrukturen i regionene kontinuerlig skal vurderes. Innlandsoffensiven, som en fylkeskommunal helhetlig strategi, skal skape felles forståelse for utfordringer og mulighetene i innlandet. Det krever målrettet engasjement og tiltak som er avgjørende for næringsutvikling og bosetning. Det er viktig å synliggjøre innlandets muligheter og vilje til satsing på utviklingsområder hvor innlandet har fortrinn og som kan gi positive ringvirkninger for de ulike regionene. Ledelse ved videregående skoler skal delta i møter og drøfte regionenes ulike utviklingsområder. Disens: H: Ønsker å stryke avsnittet over i sin helhet.

12 12 Figur 2. Større forventet vekst fremover enn i fortid Middelsforutsetninger om fertilitet, levealder, mobilitet og innvandring Kilde: Østlandsforskning, 2013 Figur 2 viser en positiv befolkningsutviklingen gjennom innvandring. Mest positiv for Hadeland, Gjøvik og Lillehammer regionene. Arbeidsinnvandring tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke arbeidskraftsmangler i flere sektorer. Norge har gjennom flere år vært en del av et felles nordisk arbeidsmarked. Med EØS- avtalen og EFTA- konvensjonen er Norge med i et felles europeisk arbeidsmarked. Arbeidsledigheten i EU vil bidra til at Oppland får en høy arbeidsinnvandring, jfr. figur 3. Dette viser at arbeidsinnvandring spiller en viktig rolle som rekrutteringsform, noe som også kan påvirke interessen for inntak av lærlinger i bedriftene. Dette vil øke behovet for språkopplæring på tvers av utdanningsnivåer. Figur 3 Fortsetter den høye innvandringen vil Oppland nå i MMMM, men ikke før i 2040 Kilde: Østlandsforskning, Kunnskap og kompetansebehov I Kunnskapsløftet er kompetanse forstått som evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene og lærlingene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver. Kompetanse er en avgjørende faktor i velferdsutviklingen i Oppland. Oppland har regioner med et næringsliv med et høyt utdanningsnivå.

13 13 Et næringsliv som anvender ny kunnskap i produksjon av varer og tjenester, er pådriver i forskningsog utviklingsarbeid. Produktutvikling og ny teknologi gir positive ringvirkninger både for opplandssamfunnet og på nasjonalt nivå. Det bør etableres et samarbeid mellom videregående opplæring og ulike fagmiljøer, kompetansesentra, forskningsmiljøer knyttet til høyskoler og Fagskolen Innlandet. På den måten kan engasjert og kreativ ungdom bli utfordret på ideer, kompetanse gjennom nytekning og utvikling i et fremtidsrettet arbeids- og næringsliv. Gjennom økt fokus på kvalitet og en forbedret grunnopplæring, er det et nasjonalt politisk mål at elever og lærlinger skal få økt læringsutbytte og et læringsmiljø som er tilpasset kunnskapssamfunnets mange utfordringer For sysselsettingen og verdiskapingen i Oppland er det en forutsetning at videregående opplæring til enhver tid tilpasser dimensjonering av utdanningstilbudene slik at dette er i samsvar med arbeidslivets behov for kvalifisert arbeidskraft. Videre å legge til rette for endring og oppgradering av kompetansenivået i et livslangt perspektiv. Oppland fylke har regioner med et næringsliv som er konkurranseutsatt. Konkurranseutsatte næringer deltar i et internasjonalt bytte av varer og tjenester, og selger sine produkter i konkurranse med produsenter i andre land. Skjermede næringer produserer varer og tjenester som verken importeres eller eksporteres. Kunnskapen og kompetansen til ansatte er nøkkelen til bedriftenes produksjon og verdiskapning. Lokalt næringsliv er avhengig av rekruttering fra videregående skoler. Elever/lærlinger får arbeid i et næringsliv i stadig endring og utvikling. Liksom det private næringslivet kontinuerlig må tilpasse seg det internasjonale markedet, må den videregående opplæringen tilpasse seg det lokale og nasjonale arbeidsmarkedet. Flere hender i arbeid Med bakgrunn i regionale forskjeller er kompetansenivået hos innbyggerne i Oppland lavere enn hva som er ønskelig. For å heve konkurranseevnen, og for å møte økte utfordringer i et fremtidig arbeidsliv, er det viktig å styrke den formelle kompetansen, både på videregående- og høgskolenivå. Det er blir derfor viktig å inkludere enda flere i samfunnsfellesskapet gjennom opplæring og arbeid. I 2030 vil ca. 100 kommuner i Hedmark og Oppland ha en befolkning hvor pensjonistene utgjør mer enn 50 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder 7. Det vil si færre enn to i arbeid for hver pensjonist. Nærings- og arbeidsliv i Oppland har her store rekrutteringsutfordringer. Størst utfordring er det innen sektorene: Helse, industri, reiseliv, landbruk og skogbruk. Kartlegging fra Helsedepartementet over antall personer eldre enn 55 år og antall ufaglærte innen helsetjenesten i kommunal og offentlig sektor, viser at det i Oppland er behov for ca. 270 nye helsefagarbeidere hvert år fram til Som figur 4 viser, øker sysselsettingen i offentlig sektor. 7 Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken Prosjektet Bli helsefagarbeider.

14 14 Figur 4. Sysselsettingen i Hedmark og Oppland, vekst i tjenesteytende næringer og off. sektor 2.6 Samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv Norsk arbeidsliv er i stor grad kunnskapsbasert og stiller store krav til omstillingsevne og innovasjon. Videregående skoler og lokalt arbeids- og næringsliv lever i sameksistens, og påvirkes av konjunkturer og lokale forhold. Innovasjon og verdiskapning avhenger av kompetente og produktive arbeidstakere, enten det er i skole og eller i lærebedrift. I et kunnskapsbasert samfunn og arbeidsliv er det de med lavest utdanning som står i fare for å falle utenfor arbeidsmarkedet og samfunnet for øvrig. Det innebærer at den enkelte arbeidstaker stilles overfor høye krav til kompetanse og evne til å tilegne seg og ta i bruk ny kunnskap og nye metoder gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Læreplanverket for Kunnskapsløftet forsterket behovet for samarbeid mellom skoler og lokalt næringsliv, særlig ved innføring av faget prosjekt til fordypning. Samarbeidet er formalisert gjennom flere formelle samarbeidsnettverk, bla. Lærings- og utviklingsteam. 9 Skoler og lærebedrifter samarbeider om både planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av opplæringen. Fokus på struktur, prosess- og resultatkvalitet er viktig å lære i skolen, som forberedelse til læretid og for arbeidslivet. 10 Det er en vedvarende utfordring å få utlysning av skoletilbudet i videregående opplæring til å samsvare med bedriftenes behov og elevenes ønsker. I flere bransjer er misforholdet stort. Selv med usikkerheter i konjunkturer og næringslivsutvikling er det nødvendig med langsiktig strategi for å utvikle Oppland til et godt sted å bo og leve. Det har også vært en utfordring at elever av ulike årsaker ikke vil flytte, og at noen skoler ønsker å opprettholde elevtallet for å beholde kvalifisert pedagogisk personell. Skoleeier skal ha langsiktige planer for hvordan opplæringstilbudet dimensjoneres og organiseres. Skolene skal være robuste nok til å evne omstilling etter hvert som arbeids- og næringslivets behov endres. Robuste nok til å takle nye krav som nasjonale styringsdokumenter stiller til skoleeier og skolen som opplæringsarena og lokal samfunnsaktør. 9 Fylkestingsvedtak 19. juni NOU 2003: 16 (Kap.7)

15 Dimensjonering og tilbudsstruktur for framtidens kompetansebehov Dimensjonering av videregående opplæring er en balanse mellom elevenes ønsker og behovene for kompetanse i arbeidslivet og høyere utdanning. Dette krever et godt kunnskapsgrunnlag om behovene i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Som regional utviklingsaktør har skolen som oppgave å videreutvikle samarbeidet med lokale bedrifter med tilknytning til skolen gjennom felles læringsarena og felles opplæringsansvar. Videregående skoler bør i større grad brukes som naturlige kunnskapssentre i samhandling med lag og foreninger. Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av arbeidstakere med gjennomført og bestått videregående opplæring. Innen yrkesfaglige utdanningsprogram skal opplæringen i skole gjøre elevene kvalifisert til å gå ut i lære. Målet om at flere gjennomfører videregående opplæring skal gi et trygt ståsted i arbeidslivet og et godt grunnlag for senere samfunnsdeltakelse. Gjennom dimensjoneringsprosessen fastsetter fylkeskommunen hvilke typer utdanning som tilbys, og antallet elevplasser som opprettes innenfor hvert utdanningsprogram. Fylkeskommunen skal dimensjonere, planlegge og bygge ut opplæringstilbud med hensyn til blant annet nasjonale mål, elevenes valg og samfunnets behov for kompetanse. 11 Strukturen i videregående opplæring skal bidra til et kvalitativt godt skoletilbud, slik at alle elever får et likeverdig tilbud, uavhengig av bosted. Et godt opplæringstilbud i alle regioner er også viktig med tanke på næringsliv og tjenesteyting i hele Oppland. Videregående skoler i Oppland skal oppleves som fyrtårn og som kunnskapssentre i sine regioner og i sitt lokalmiljø. De videregående skolene skal være et arnested for vekst og utvikling for den enkelte elev og ansatte, men også for vekst og utvikling i lokalsamfunnet. Til dette trengs robuste skoler med kompetente og oppdaterte fagmiljøer, som har evne til omstilling og utvikling i tråd med samfunnsansvaret. Begrepet fritt skolevalg og elevens førsteønske har vært førende for inntak på videregående skoler i Oppland. Ut fra framtidens behov for kompetanse er det viktig med robuste skoler som tåler ulike svingninger i elevtallet, og er store nok til å være et attraktivt kompetansesenter i regionen. En strategiplan for videregående opplæring krever langsiktig tenkning. Komité for opplæring og kompetanse vil derfor foreslå at dimensjoneringen av utlysningstilbud ses i sammenheng med samfunnets behov og langsiktige behov for kompetanse. Disens: H: Begrepet fritt skolevalg og elevens førsteønske er førende for inntak på videregående skoler i Oppland. Utdanningsprogram bør lokaliseres og samles i regioner hvor arbeids- og næringslivet kan tilby praksis i faget prosjekt til fordypning og læreplasser. På den måten kan spisskompetanse i fag samles i robuste fagmiljøer. 2.8 Prioriterte politiske satsingsområder: Videregående opplæring skal være det viktigste verktøyet i regional utvikling i Oppland. 11 Samfunnskontrakten, avtale mellom arbeidslivets parter og nasjonale myndigheter 2012

16 16 Arbeids- og næringsliv skal være aktive deltakere i prosessen om dimensjonering og kvaliteten i opplæringstilbudet. Antall elevplasser i utdanningsprogram styres ut fra samfunnets og næringslivets behov og tilgang på læreplasser. Sikre internasjonal standard på utdanning og kompetanse. Med utgangspunkt i elevtallsutviklingen skal antall utdanningsprogram reduseres for å sikre robuste skoler for fremtidens behov. Fremtidens investeringer i skolebygg skal vurderes utfra reell elevtallsutvikling. Vurdere konkurrerende utdanningstilbud i regionen sett i sammenheng med fylket for øvrig. Tilbudet om påbygging Vg3 skal reduseres for søkere fra Vg2 yrkesfag, men økes for de som har gjennomført fag-/svenneprøve. Skoleledelsen i den enkelte region skal ha dialogmøter med regionrådene. Det skal etableres systematisk samarbeid og nettverk med andre fylker. Delegasjonsreglementet skal endres for å løfte flere beslutningspunkter tilbake til fylkestinget. Disens: H: Med utgangspunkt i elevtallsutviklingen skal antall skolesteder reduseres for å sikre robuste skoler for fremtidens behov. Elever i Oppland skal fritt kunne velge skole, også på tvers av fylkesgrensene. Praksisbrevordningen skal utvides. Det skal etableres praksisnære utdanningsprogrammer i bedrift. Vekslingsmodellen skal utvikles og styrkes. Det skal tilbys utdanning etter TAF-modellen også innen andre fag, helsefag prioriteres høyest. Vurdere konkurrerende utdanningstilbud i regionen sett i sammenheng med fylke og landet for øvrig. 3.0 Mål og kvalitet i opplæringen Formålsparagrafen for grunnopplæringen ble fornyet og vedtatt i Stortinget i Formålsparagrafen legger vekt på enkeltmenneskets rett til en likeverdige og inkluderende opplæring, og viktigheten av at elever og lærlinger utvikler kompetanse som kan legge et godt grunnlag for aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Kvalitet i skolen angår alle i en eller annen forstand. Erkjennelsen om at kompetansenivået i Oppland er lavere enn ønsket krever en aktiv handling. Et kunnskapssamfunn i rask endring krever endringskompetanse, evne til refleksjon og kritisk tenkning. Opplæringen skal være bredt og variert lagt opp slik at alle elevene kan få utbytte av den. Elevenes ulikheter i forutsetninger og utviklingsrytme må møtes på en inkluderende måte, slik at elevene opplever trygghet og annerkjennelse. 12 Høy kvalitet på videregående opplæring i Oppland vil si at alle gjennomfører og at den enkelte oppnår så høy faglig og sosial kompetanse som mulig. Målet for Oppland er at andelen som gjennomfører øker og viser en konstant stigende kurve. På sikt er målet å nå 90 prosent gjennomføring i Oppland.. 12 St.meld.nr. 20 På rett vei

17 17 Resultatene på sentralgitt eksamen skal ligge over landsgjennomsnittet Kunnskapsdepartementet, sammen med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, har inngått en Samfunnskontrakt for å skaffe flere læreplasser. Antallet godkjente lærekontrakter skal økes med 20 prosent fra utgangen av 2011 og fram til Kvalitet på opplæringen Høy kvalitet på videregående opplæring er avhengig av kvalitet i alle ledd, og fordrer kontinuerlig refleksjon og evaluering av praksis på alle nivå. Dette skal skje i takt med endringer i lov, forskrift, vedtatte rutiner og nasjonale krav til omstilling og endring. Økt kvalitet på opplæringen krever formell kompetanse for alle som har en rolle og et ansvar i opplæringen. De viktigste suksessfaktorene i arbeidet for å øke kvaliteten og gjennomføringen er: Kvalifiserte ansvarspersoner, god statistikk, samarbeid om helhet og sammenheng i grunnopplæringen, systematikk og forankring på ulike nivå. Videregående opplæring skal videre implementere forskningsresultater og bidra til å gjennomføre utviklingsarbeider som nasjonale myndigheter ønsker gjennomført. Arbeidet på begge opplæringsarenaene (skole og lærebedrift) skal ha fokus på kultur for læring 13, inkludert en vurderingskultur og vurderingspraksis som fremmer refleksjon i eget læringsarbeid. I opplæringslova 13-3c er fylkeskommunen pålagt et ansvar for å følge opp grunnopplæringen. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet rettleie om og medverke til kvalitetsutviklingstiltak som m.a. kan gi god samanhang mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Departementet kan gi nærmare forskrift om desse oppgåvene. Det er skoleeiers ansvar å sikre at kravene i opplæringslova med forskrifter oppfylles, jf Det er et overordnet mål at all ungdom gjennomfører en 13- årig grunnopplæring. En gjennomført grunnopplæring blir sett på både som en viktig forutsetning for veien videre, som grunnlag for sosial utjevning og som forutsetning for et aktivt og meningsfylt liv. Kvalitetssikring av videregående opplæring innen yrkesfagene ivaretas av prøvenemnder i de ulike lærefagene. 14 Medlemmer av prøvenemnder blir oppnevnt av fylkeskommunen og oppnevningsperioden følger fylkestingsperioden. Fylkeskommunen innhenter forslag til medlemmer i prøvenemndene fra partene i arbeidslivet. Prøvenemndene frikjøpes av fylkeskommunen de dagene de gjennomfører fag-/svenneprøver og kompetanseprøver. Medlemmer av prøvenemndene deltar også i Læringsog utviklingsteam, i samarbeid og samhandling med skoler og lokalt Antall prøvenemnder 92 Antall prøvenemnds medlemmer 321 næringsliv. Målsetning er å øke kvaliteten på opplæringen, øke antallet som går ut i lære og å øke antallet som gjennomfører. 13 St.meld.nr. 30 ( ) 14 Opplæringslova 12-7 og forskrift 3-56

18 18 Styringsdialog for økt kvalitet Fylkesopplæringssjefen har en aktiv styringsdialog med videregående skoler og med godkjente lærebedrifter. Rutiner for styringsdialogen ligger i kvalitetssystemet i videregående opplæring, og er forankret i opplæringslova. 15 Den enkelte videregående skole utarbeider på bakgrunn av utvalgte resultatmål handlingsplaner, som det rapporteres på i september hvert år. Målet er økt kvalitet på opplæringen gjennom et systematisk og forutsigbart arbeid. I tillegg til dette definerer skolene egne utviklingsbehov i planperioden. Gjennom kunnskapsgrunnlaget og styringsdialogen utarbeides mål i regionalt handlingsprogram. 3.1 Ledelse Kvalitet i opplæringen forutsetter ledelseskompetanse på alle nivå. Samspillet mellom elev og lærer skiller seg fra samspill og samarbeid mellom lærere og mellom lærere og skoleledelse. Ledelse i klasserommet, ledelse i skolen skal støtte opp om den enkelte elevs læring og realisere målene for grunnopplæringen. Grunnleggende for all ledelse i skolen er kunnskap om skolen som organisasjon, dens samfunnsmandat, elevenes rettigheter og betingelser for læring, faglig og sosial utvikling. Kunnskapen og innsikten skal gi grunnlaget for pedagogiske og didaktiske beslutninger på alle nivå. Profesjonell skoleledelse Profesjonell skoleledelse innebærer å ta ansvaret for politiske beslutninger, som igjen krever helhetstenkning innenfor fylkeskommunes totale forvaltningsansvar. I tillegg ansvar for elevenes læringsmiljø og læringsresultater. Rektorer ved utviklingsorienterte skoler holder seg informert om og viser interesse for lærernes arbeid. Dette krever kompetanse i ledelse og organisasjonsbygging. God skoleledelse kjennetegnes ved et inkluderende arbeidsmiljø som bidrar til vekst og utvikling for alle. Videre god kommunikasjon, vektlegging av relasjonsbygging i kollegiet og en bevisst holdning til hvordan forholdene skal legges til rette for elevens opplæring og lærernes undervisning. Profesjonell skoleledelse fordrere samhandling med skoleeier om skolens kjernevirksomhet. I en lærende organisasjon skal ikke bare elevene lære å lære og å ha bevissthet om egen læreprosess, men alle medarbeiderne og hele skoleorganisasjonen skal ha en «bevissthet» om sitt kollektive ansvar for læringsmiljøet. Profesjonell undervisningsledelse Utfordringene i skolen kan ikke møtes av dyktige enkeltpersoner alene. Det kreves felles innsats fra hele skolen forankret i skolens ledelse for å lykkes. 16 Når starten er god. 17 Lærerstudenter og nyutdannede lærere trenger veiledning og oppfølging i utøvelsen av sitt arbeid. Kompetanseutvikling og læring er i stor grad knyttet til fellesskap og samhandling. Veiledningen skal hjelpe lærerstudentene og nyutdannede lærere til å mestre de utfordringene yrket byr på. Det er derfor viktig at de har kompetente mentorer tilgjengelig i starten av sin karriere. Refleksjon over egne erfaringer er sentralt i en profesjonell utvikling. Utviklingsarbeid i eget praksisfelt bør være en integrert del av læreryrket. 15 Opplæringslova Ansvarsomfang 16 (St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen) 17 Når starten er god, Udir 2007

19 19 Klasseledelse og læringsmiljø Klasseledelse er å styre organiseringen av klassen som system, gjennom strategier som skaper oversikt og gir strukturer for elevene og for læreren selv. Forskning viser at lærer- elev-relasjonen har betydning for elevenes læringsresultat og atferd. En positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elevene, vise interesse for den enkelte og hans eller hennes situasjon og ha forventninger om utvikling. Dette er viktig for alle elever, og særlig viktig for elever som av ulike grunner strever på skolen. Et godt læringsmiljø kjennetegnes ved at elever opplever realistiske forventinger med tydelige mål for faglig og sosial utvikling og læring. Det er lærerens ansvar å etablere en god relasjon til alle elever og sørge for et godt læringsmiljø. Videre skal lærere gir klare mål med kjennetegn på måloppnåelse og konstruktive framovermeldinger, slik at eleven vet hva han/hun må gjøre for å oppnå bedre måloppnåelse. Det er en forutsetning for god læring at også det fysiske skolemiljøet er forsvarlig og i samsvar med regelverket både i henhold til opplæringsloven og folkehelseloven. 3.2 Kvalitet på opplæringen i skole Alle elever i norsk skole har en individuell rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. 18 Alle elever i videregående opplæring skal få målrettet og tilpasset opplæring av profesjonelle lærer. Skolekulturen, relasjonen mellom elevene og mellom lærer og elev, samt det pedagogiske arbeidet er avgjørende for læringsutbyttet. Lærerens arbeid, som leder, er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet 19. Det er derfor vesentlig at skolen bruker opplæringen som arena for utvikling av sosiale ferdigheter, både fordi det har en verdi i seg selv, og fordi det gir bedre læring for alle. Innen pedagogisk forskning har det kommet en rekke studier som klart dokumenterer den betydning ulike rammeforhold og betingelser i læringsmiljøet har for elevenes/lærlingenes faglige og sosiale læring. 20 De viktigste faktorene knyttet til sosial og faglig læring er: God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen. Lærerens faglige kompetanse og evne til å lede klasser og undervisningsforløp. Relasjon mellom elev og lærer. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene. Samarbeid mellom hjem og skole. Det er de samme faktorene som har betydning i læretiden. Videregående skoler er en viktig arena for å fremme god folkehelse. Forebyggende arbeid skal være en del av skolens kjerneoppgaver. 21 En helsefremmende skole bidrar til utvikling av elevenes helse både fysisk og psykisk. Det er behov for å styrke kompetansen i videregående skole, som en helsefremmende og forebyggende arena. Psykisk sykdom eller psykososiale problemer er en viktig grunn til at elever slutter i videregående opplæring. Det er urovekkende økt antall unge som blir uføretrygdet på bakgrunn av psykiske lidelser Opplæringslova 9a Elevene sitt skolemiljø 19 Hatti (2009) Visible Learning, London 20 Nordahl, T (2007) Kvaliteter i skoleledelse som fremmer læringsmiljøet 21 St.meld.nr.16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) 22 Nasjonalt folkehelseinstitutt

20 20 Utvikling av vurderingssystemer i skolen skal skje slik at det ikke bare er kontrollaspektet som ivaretas, men at også skolen skal kunne lære av det. I retningslinjer knyttet til sentrale krav til skolens og skoleeiers kvalitetssystem går det fram at kvalitetssystemet primært skal bidra til kvalitetssikring, men at skolene og skoleeier samtidig oppfordres til å nyttiggjøre seg kvalitetssystemet også til kvalitetsutvikling 23 Kvalitetsarbeid internt i skolen Kvalitet i opplæringen skal ses i sammenheng med styringsdialogen og kompetanseutvikling i praksisfeltet. For å rette enda mer fokus på kvalitet i opplæringen og refleksjon over egen praksis og skolens kvalitetsarbeid 24, ønsker skoleeier at det etableres et kvalitetsnettverk på hver videregående skole. Kvalitetsnettverket skal ha deltakere fra alle nivå og eget mandat for arbeidet. Dette vurderes som et godt tiltak for å ivareta skolen som en lærende organisasjon. En organisasjon som forvalter, utvikler og bruker sine kunnskapsressurser slik at virksomheten totalt sett blir i stand til å mestre daglige utfordringer og etablere ny praksis når det er nødvendig. 3.3 Kvalitet på opplæringen i bedrift Skoleeier skal ha system for årlig rapportering fra lærebedrifter, jf. opplæringslova 4-7. Skoleeier skal bidra til oppfølging og rettledning av opplæringen i lærebedriften. God kvalitet på opplæringen i lærebedrift er viktig for den enkelte elev og lærling. Arbeids- og næringslivet i fylkeskommunen er avhengig av høyt kvalifisert faglært arbeidskraft. Antall godkjent lærebedrifter: 400 Antall løpende lærekontrakter: 1200 Antall opplæringskontor godkjent i Oppland: 30 Antall opplæringskontor lokalisert i Oppland: 25 Andel av lærekontrakter i opplæringskontor i Oppland: 70 % Elevens opplæring i skole skal være forberedelse til læretid. Gjennom prosjekt til fordypning skal eleven bli kjent med forventninger og rutiner i arbeidslivet, kort og godt det å være en arbeidstaker. Tilsvarende vil bedriftene kunne få realistiske forventinger om hvilke kunnskaper og ferdigheter elevene har tilegnet seg gjennom Vg1 og Vg2 i skole. Dette skal skje gjennom nært og formalisert samarbeid mellom videregående skoler og lokalt arbeids- og næringsliv. Overgangen i opplæringen fra Vg2 til Vg3 er kritisk i forhold til gjennomføring. Det mest avgjørende er om eleven får læreplass eller ikke. Videre er det avgjørende hvordan lærebedriften organiserer opplæringen. Et godt arbeidsmiljø er også avgjørende for om lærlingen gjennomfører, og blir i lærefaget etter endt opplæring. Det er først da oppnådd kompetanse kan måles gjennom verdiskaping. 3.4 Prioriterte politiske satsingsområder: Føringene gjelder fra punkt Legge til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling med utgangspunkt i organisasjonenes og skoleeiers behov. Skoleledelse på alle nivå et særskilt satsingsområde for kompetanseutvikling. Alle rektorer skal ha relevant lederutdanning. Styrke samarbeidet med lokalt næringsliv, for å øke kvaliteten i opplæringen gjennom fleksibilitet og med ulike opplæringsmodeller i fag- og yrkesopplæringen. 23 Utdanningsdirektoratet Forskrift til opplæringslova 2-1 Skolebasert vurdering

Mulighetenes Strategiplan for videregående opplæring 2013-2016

Mulighetenes Strategiplan for videregående opplæring 2013-2016 Foto: Geir Olsen Mulighetenes OPPLAND Strategiplan for videregående opplæring 2013-2016 2 Mulighetenes Oppland Innhold Forord 1. Bakgrunn og mandat... 1.1 Skoleeiers ansvar... 1.2 Nasjonale føringer...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak: Saknr. 12/175-14 Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud Handlingsplan 2012-2015 for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Den framlagte Handlingsplan

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013 Strategiplan for videregående opplæring Rektorsamling 13.12.2013 Mandat Komité for opplæring og kompetanse skal utarbeide en helhetlig strategiplan for videregående opplæring. Mål og strategier for videregående

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Velkommen til. Kattegattgymnasiet

Velkommen til. Kattegattgymnasiet Velkommen til Kattegattgymnasiet 21. Mars 2013 Slide 2 Kjølnes Nord Studieforberedende program ( 1970) Yrkesforberedende program 450 m Kjølnes Sør ( 2006) Slide 4 GODT LÆRINGSMILJØ! Slide 5 HØYT FAGFOKUS!

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018 BEDRE LÆRING Strategiplan 2014-2018 INNHOLD 1. Forord 2. Skoleeierrollen 3. Skolen i samfunnet 4. Profesjonell skoleledelse 5. Profesjonell undervisning 6. Profesjonell fag- og yrkesopplæring 7. Videreføring

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

NOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen. Høringsuttalelse Kompetanse 2010!

NOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen. Høringsuttalelse Kompetanse 2010! NOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen Høringsuttalelse Kompetanse 2010! I fag og yrkesopplæringa Troms har man helt fra gjennomføring av Reform-94 erfaring for at bedriftenes

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017 God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen 24 25 januar 2017 Et dobbelt samfunnsoppdrag Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte

Detaljer

Fylkeskommunens arbeid for å skaffe flere læreplasser. Samhandlingsdagen Verdal

Fylkeskommunens arbeid for å skaffe flere læreplasser. Samhandlingsdagen Verdal Fylkeskommunens arbeid for å skaffe flere læreplasser Samhandlingsdagen Verdal 12.11.2014 Disposisjon Noen resultater fra kvalitetsmeldinga Arbeid med tilbudsstruktur Kvalitetsnettverket et samarbeid mellom

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå KRAFTTAK FOR LÆRING Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå Vi må tenke helhetlig ha et bredt spekter av tiltak Lik rett

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft. Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017

Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Likeverdig og inkluderende opplæring

Likeverdig og inkluderende opplæring Elsa Skarbøvik: 1 Likeverdig og inkluderende opplæring Innlegg 15. oktober 2004 I innstillingen (nr. 268) til St.m. 30 står det om skolens mål: å gi barn og unge allmenndannelse, personlig utvikling, kunnskap

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Utbildning Nord

Utbildning Nord Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Sture Berg Helgesen, avdelingsdirektør i Opplæringsavdelingen Bodø, 24. januar 2017 Diagnosen fra Meld.

Detaljer

Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring

Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Videreføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013

Videreføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013 Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Oslo 10-11. juni 2013 Clarion Hotel Royal Christiania Avdeling for skoleutvikling Åge Risdal Større verdi: Gjennomgang av programmer og lærefag økt forskning

Detaljer

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Om kvalitetskriterier for PP-tjenesten Fire kvalitetskriterier Utdanningsdirektoratet har utformet fire kvalitetskriterier for PP-tjenesten

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Sture Flaaten og Renate Thomassen Tromsø 28. mai 2013 Utdanningsetaten Årsbudsjett 2013; 977 mill. kroner 15 skoler inkl SMI Ca 1500 ansatte Ca 6200 elever Ca

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og formidling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og formidling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret Struktursaken Struktursaken FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret 2017-2018 Fylkesting 5.-8. desember 2016 Møte gruppelederne 30. november 2016 Historikk Friere

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer