Strategiplan for videregående opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan for videregående opplæring"

Transkript

1 Strategiplan for videregående opplæring Høsten 2013 Komité for opplæring og kompetanse

2 2 Innhold Forord 1.0 Bakgrunn og mandat Skoleeiers ansvar Nasjonale føringer... 5 Elevtall skoleåret 2011/2012, per Søkere til læreplass per Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Fullføringsgrad alle skoler alle utdanningsprogram Utfordringer for videregående opplæring Gjennomføring av videregående opplæring Antall elever som søker påbygging Vg3 til generell studiekompetanse Reduksjon i elevtallet Befolkningsutvikling Kunnskap og kompetansebehov Samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv Dimensjonering og tilbudsstruktur for framtidens kompetansebehov Prioriterte politiske satsingsområder: Mål og kvalitet i opplæringen Ledelse Kvalitet på opplæringen i skole Kvalitet på opplæringen i bedrift Prioriterte politiske satsingsområder: Viktige roller og funksjoner Kompetanse i pedagogisk arbeid Elevtjenesten Pedagogisk og psykologisk tjeneste Digital satsing Internasjonal strategi Bibliotektjenesten Prioriterte politiske satsingsområder: Voksnes læring Prioriterte politiske satsingsområder Strukturelle grep tilpasset finansieringssystemer Strukturelle grep for fremtidens utdanningsbehov Finansieringssystem for videregående skoler Prioriterte politiske satsingsområder... 29

3 3 Forord For å utvikle opplandssamfunnet framover er det av avgjørende betydning å forvalte de menneskelige ressursene på en best mulig måte. Det er viktig at alle får tatt i bruk sine evner og utvikle sitt talent, enten det er i arbeidsliv, i opplæring eller i frivillig arbeid. Videregående opplæring er et viktig fundament for studier og arbeid og læring gjennom hele livet. Med en strategiplan for videregående opplæring, vil fylkestinget, peke ut retningen for viktige veivalg i den videregående opplæringen i Oppland. I arbeidet med økt kvalitet på opplæringen vil hovedfokuset være på økt gjennomføring, økt læringsutbytte og økt samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Strukturen i videregående opplæring skal være robust og kostnadseffektiv slik at tilbudene som gis til elevene holder høy kvalitet med fokus på gode læreprosesser. Det vil bli satt fokus på kompetanseutvikling for skoleledere og lærere, og bidrag for å skape gode prosesser for kvalitetsutvikling på skolene. Kommunesektorens organisasjon (KS), har fått støtte fra Kunnskapsdepartementet for at de skal drive et kvalitetsnettverk i samarbeid med fylkeskommunene. Kvalitetsnettverket skal bidra til bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen. Det vil i oppstarten bli satt fokus på følgende områder: Profesjonell skoleledelse Profesjonell undervisning (inkludert klasseledelse og læringsledelse) Fag- og yrkesopplæringen. Dette er helt i tråd med Oppland fylkeskommune sine fokusområder. Gjennom godt skoleeierskap skal politikere og administrasjon legge til rette for økt kvalitet på opplæringen i skole og lærebedrift.

4 4 1.0 Bakgrunn og mandat Å gi alle gode muligheter til å ta utdanning er en hovedstrategi for å utvikle det norske velferdssamfunnet. Flere må fullfører videregående opplæring, for å komme i lønnet arbeid, og få et trygt ståsted i arbeidslivet. Utdanning skal stimulere den enkeltes selvfølelse og identitet, demokratisk deltakelse og kulturell utvikling. Vi trenger mer kunnskap og kompetanse, både for å møte utfordringer i samfunnet og for å få gode liv. Kvalitet og kvalitetsutvikling i videregående opplæring er begreper som brukes i sammenheng med økt gjennomføring og økt læringsutbytte. Oppmerksomheten må rettes tydeligere mot hvilke arbeidsformer og prosedyrer som kan anvendes for å håndtere kvalitetskompleksitet, og for å kunne fatte beslutninger om kvalitet. Dette vil måtte innebære et skjerpet blikk på hvordan vi kommuniserer om kvalitet, i skolen og mellom skolene og omgivelsene. Kunnskapsløftet som skolereform har fokus på; innhold, struktur og organisering. Erfaringene viser at vi i fremtiden bør rette enda mer oppmerksomhet på læreprosessen og selve innholdet i opplæringen. Fylkesutvalget i Oppland vedtok i møtet 13. november 2012 at Komité for opplæring og kompetanse skal legge fram en strategiplan for videregående opplæring høsten Strategiplanen skal synliggjøre verdigrunnlag, rammer og retning for utvikling av videregående opplæring. Strategiplanen skal også synliggjøre videregående opplæring si rolle i samfunnsutviklingen lokalt og regionalt. Mandat for arbeidet: Komité for opplæring og kompetanse skal utarbeide en helhetlig strategiplan for videregående opplæring. Mål og strategier for videregående opplæring skal inneholde en oversikt over aktiviteten og organisering av videregående opplæring og gi føringer for prioriterte politiske satsingsområder. 1.2 Skoleeiers ansvar Oppland fylkeskommune har ansvar for å løse viktige samfunnsoppgaver. Det krever en organisasjon med høy kompetanse og gjennomføringsevne. Organisasjonen skal være løsningsorientert, kompetent og fleksibel for å kunne tilpasse seg arbeids- og næringslivets behov. Oppland fylkeskommune som skoleeier plikter å tilby alle utdanningsprogram innen videregående opplæring, enten i egne skoler eller ved kjøp av elevplasser i andre fylkeskommuner eller hos andre. tilbydere. Eleven har rett til inntak på et av tre prioriterte ønsker. Retten gjelder utdanningsprogram, ikke skolested. Kompetanse er en avgjørende faktor for velferdsutviklingen i Opplandsamfunnet. Dette gjelder for den enkeltes personlig utvikling og evne til å møte arbeidslivet. Oppland har et variert næringsliv med ulike regionale fortrinn- industri, landbruk og besøksnæring. Det er overordnet viktig at bedrifter og virksomheter får rekruttert kompetent arbeidskraft, og alle får mulighet til å videreutvikle kompetansen gjennom opplæring og studier. En viktig del av fylkeskommunens samfunnsoppdrag er ansvaret som regional utviklingsaktør. Fylkeskommunen skal arbeide for å sikre næringene og skape grunnlag for nye arbeidsplasser og verdiskapning. Videreutvikling av levedyktig regioner er viktig for å opprettholde bosetning. For å ivareta fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, er det viktig å sette mål og utarbeide strategier i tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv, både i kommunene og regionene.

5 5 Skolens rolle som regional utviklingsaktør skal ikke prioriteres så høye at de går utover kvaliteten og tilbudet til elevene. 1.3 Nasjonale føringer Opplæringslova og forskrift er styringsdokumenter for videregående opplæring. Videre er forskningsbasert kunnskap nødvendig for å øke kvaliteten i videregående opplæring. St. Meld.nr. 20 ( ) På rett vei, bygger på forskningsresultatene fra ti forskningsprosjekter som ble igangsatt ved innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet i 2006.

6 6 Studieforberedende utdanningsprogram: Idrettsfag, Musikk, dans og drama Studiespesialisering, og studiespesialisering med formgivningsfag Yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Helse- og oppvekstfag Naturbruk Service- og samferdsel Design og håndverk Medier og kommunikasjon Restaurant og matfag

7 7 Elevtall skoleåret 2011/2012, per videregående skoler Antall elever Studieforbedrende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram Søkere til læreplass per Antall søkere Antall som fikk læreplass Andel som fikk læreplass 746 lærekontrakter % 30 opplæringskontrakter % Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2012 Antall elever Antall skoler med Vg3 påbygg Andel bestått % Fullføringsgrad alle skoler alle utdanningsprogram Skoleår Bestått % % Totalt 1500 ansatte ved de videregående skolene i Oppland, derav 1000 ansatte i pedagogisk stillinger (inkl. Fagskolen i Gjøvik). Viser til opplæringslova 13-3 Plikt for fylkeskommunen til og sørgje for vidaregåande opplæring. All ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til minst tre år videregående opplæring. Fylkeskommunen skal planlegge å bygge ut det vidaregåande opplæringstilbudet i samsvar med blant annet nasjonale mål, ønska til søkerne, og det behovet samfunnet har for videregående opplæring i alle utdanningsretninger og for ulike aldersgrupper. Opplæringslova 1-3 Tilpassa opplæring og tidlig innsats. Opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte og føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Opplæringslova Skoleeier skal i følge opplæringslova ha et forsvarlig system som sikrer at elevenes retter blir innfridd. Opplæringslova 4-7 Internkontroll i den enkelte lærebedrift. Lærebedriften skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen eller lærekandidaten får opplæring i samsvar med lova og forskrifte. Forskriften til opplæringslova 2-1 Skolebasert vurdering. Vurdering av forhold som har betydning for læringsarbeidet. Begrepet lærling omfatter også lærekandidat i strategiplanen 1 Søkemønster til utdanningsprogram og skoler oppdateres årlig i Melding om kavitet og aktivitet i videregående opplæring 2 Opplæringslova 4-1 Lærekandidat er den som har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve.

8 8 2.0 Utfordringer for videregående opplæring Høy kvalitet i grunnskole og videregående opplæring er avgjørende for at ungdom skal ha et godt utgangspunkt for arbeid og høyere utdanning. Opplæringen skal gi mestringsopplevelser, arbeidsglede og grunnleggende ferdigheter som skal gi en solid plattform i et livslangt læringsløp. Generelle utfordringer vil være: Sikre at ungdom fullfører videregående opplæring. Sikre at resultatene bedres og viser en konstant stigende kurve over tid. Styrke den formelle kompetansen i befolkningen i Oppland. Bidra til å etablere og utvikle kunnskapsintensive bedrifter i Oppland. I videregående opplæring er det yrkesfagene som har de største utfordringene. Bare 55 3 prosent av det totale elevkullet (2006) har fullført med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse. Det at så få av elevene som starter på yrkesfaglige utdanningsprogrammer ender med yrkeskompetanse er en utfordring for både eleven, utdanningssystemet og samfunnet. Elevene får ikke den opplæringen de ønsket seg, utdanningssystemet får ekstra kostnader og samfunnet får ikke den yrkeskompetansen det er behov for. Prognosene viser at i fremtiden vil det være behov for at om lag halvdelen av arbeidsstyrken har yrkeskompetanse på videregående nivå 4. Foreløpig dekkes dette behovet i mange bransjer med arbeidskraft fra andre land, mens 16,7 prosent av norsk ungdom i alderen år hverken har fullført eller er i gang med videregående opplæring. Tallet for Oppland er 17,6 prosent hvorav 7 prosent heller ikke er i noen form for arbeid. Jf. Gjennomføringsbarometeret, punkt 6.1. og 6.2. Den andel av hvert enkelt årskull (7 prosent i Oppland), som hverken har yrkeskompetanse, er under utdanning eller i annen form for arbeid, ender i stor grad som unge uføre, jf. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Dette er alvorlig for de det gjelder og for samfunnsutviklingen. Oppland fylkeskommune skal bistå og støtte de attføringsbedrifter og andre bedrifter, lag og foreninger som ønsker å starte ungdomsprosjektet for å få ungdom tilbake til ordinær skole eller ut i arbeidslivet. Andelen av elever som starter på studiespesialisering og som fullfører er tilfredsstillende, men det er lite forskningsresultater som viser hva elevene har gjort i etterkant av tre år i videregående opplæring. Kompetansesamfunnet krever mer enn å ha gjennomført tre år med studiespesialisering. Fremtidens arbeids- og næringsliv vil kreve enda flere med yrkesfaglige kompetanse. Disens: H: Fremtidens kompetansesamfunn krever at resultatene til de som gjennomfører studiespesialiserende utdanningsprogram blir så gode at de er konkurransedyktige i det internasjonale studie- og arbeidsmarkedet. Offentlig tjenesteyting og konkurranseutsatt privat næringsliv vil kreve flere med yrkesfaglig kompetanse og gode kvalifikasjoner. Gjennomføring i seg selv er ikke nok. 3 Gjennomføringsbarometret 2013:1, side20 4 St.meld. nr.44, ( )

9 9 2.1 Gjennomføring av videregående opplæring Både på nasjonalt nivå og fra skoleeier i Oppland har det i de siste årene vært stort fokus på gjennomføring av videregående opplæring. På nasjonalt nivå vises dette gjennom satsingen i NyGIV. Tabellen viser at andelen av elever som gjennomfører og består er lavere på yrkesfag enn i studiespesialiserende utdanningsprogrammer. Forskjellen kan forklares ved at elever som starter på yrkesfaglige utdanningsprogram har lavere grunnskolepoengsum enn elever som starter på studiespesialiserende. Nasjonale tallfestet mål er 75 prosent som fullfører og består videregående opplæring etter 5 år innen I Oppland er gjennomføringsprosenten per i dag 69 prosent etter 5 år. Med tanke på de samfunnsmessige negative konsekvensene av manglende gjennomføring, er dette en for høy andel uansett hvordan situasjonen er i resten av landet. Målet for Oppland er at andelen som gjennomfører øker og viser en konstant stigende kurve. På sikt er målet å nå 90 prosent gjennomføring i Oppland. Hovedfunn i Gjennomføringsbarometret 5 a) Andelen elever innen studieforberedende utdanningsprogrammer som slutter i løpet av skoleåret er for alle trinn lavere i Oppland enn det nasjonale gjennomsnittet. b) Andelen elever innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer som slutter i løpet av skoleåret er for alle trinn lavere i Oppland enn det nasjonale gjennomsnittet. c) Andelen som ikke fullfører og består videregående opplæring innen fem år varierer mellom kommunene i Oppland - fra 11 prosent til 35 prosent. d) Oppfølgingstjenesten i Oppland har svært god oversikt over ungdommene sine og har de siste fire årene ikke hatt noen «ukjente» ungdommer ved utgangen av skoleåret. 5 Gjennomføringsbarometret, 2013:1, Utdanningsdirektoratet 15.mars 2013

10 10 Ikke fullført og bestått etter fem år- gjennomsnitt for 2009 til 2011( kullene)etter kommuner Hvilke faktorer påvirker sannsynligheten for å fullføre og bestå Grunnskolepoeng har størst betydning for gjennomføring. Det er en klar sammenheng mellom den enkelte elevs grunnskolepoeng og fullføring av videregående opplæring. Det er elever med høy grunnskolepoengsum som i høyest grad oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Nasjonal forskning viser en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og andelen som fullfører og består videregående opplæring. Videre viser statistikk fra SSB at de med innvandrerbakgrunn ligger noe under gjennomsnittet i å fullføre og bestå i løpet av fem år. Arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet GNIST 6 har som målsetting å være til hjelp og støtte for lærere, skoleledere og skoleeiere til beste for elevenes læring og motivasjon. De mest sentrale tiltakene er skolebasert kompetanseutvikling, utvikling av pedagogiske ressurser og etablering av nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap. For å styrke overgangen fra grunnskolen og til videregående opplæring vil erfaringene fra GNIST konkretiseres i ny inntaks- og formidlingsforskrift til videregående opplæring. 2.2 Antall elever som søker påbygging Vg3 til generell studiekompetanse Statesikk fra SSB viser at andelen elever som går fra Vg2 til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse har økt. Fra 2009 til 2011 har andelen elever som starter på påbygging økt med 25 prosent, mens andelen bestått er reduser med ca. 5 prosent. Økningen er en utfordring både nasjonalt og på fylkesnivå. Forskning viser også at overgangen fra yrkesfag til Vg3 studiekompetanse er svært krevende. I 2012 var det i Oppland 427 elever på Vg3, men bare 56 prosent besto. 6 Skolebasert kompetanseutvikling for ungdomstrinnet, nasjonal satsing , Udir. 2013

11 11 De som tar påbygging etter gjennomført læretid, har adskillig bedre resultat selv om opplæringen da bare er seks måneder. I Oppland er etterspørselen etter lærlinger større enn antall søkere i flere lærefag. Derfor er det ønskelig at flere gjennomfører fag-/svenneprøven før de tar Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. 2.3 Reduksjon i elevtallet Det er en utfordring at elevtallet i noen regioner i Oppland går ned, mens det øker i andre. Videre viser prognoser at Oppland får en økt arbeidsinnvandring i løpet av få år. Dette gjelder Hadeland, Gjøvik og Lillehammer regionene. Viser til fremskrevet elevtall fra SSB. Figur 1. Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel Middels nasjonal vekst, SSB Oppland år år år år Sum Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Oppland får betydning for tilbudsstrukturen. Når noen regioner og kommuner i Oppland har en nedgang i folketallet, mens andre har økning, så betyr det at dimensjonering av tilbudsstrukturen i regionene kontinuerlig skal vurderes. Innlandsoffensiven, som en fylkeskommunal helhetlig strategi, skal skape felles forståelse for utfordringer og mulighetene i innlandet. Det krever målrettet engasjement og tiltak som er avgjørende for næringsutvikling og bosetning. Det er viktig å synliggjøre innlandets muligheter og vilje til satsing på utviklingsområder hvor innlandet har fortrinn og som kan gi positive ringvirkninger for de ulike regionene. Ledelse ved videregående skoler skal delta i møter og drøfte regionenes ulike utviklingsområder. Disens: H: Ønsker å stryke avsnittet over i sin helhet.

12 12 Figur 2. Større forventet vekst fremover enn i fortid Middelsforutsetninger om fertilitet, levealder, mobilitet og innvandring Kilde: Østlandsforskning, 2013 Figur 2 viser en positiv befolkningsutviklingen gjennom innvandring. Mest positiv for Hadeland, Gjøvik og Lillehammer regionene. Arbeidsinnvandring tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke arbeidskraftsmangler i flere sektorer. Norge har gjennom flere år vært en del av et felles nordisk arbeidsmarked. Med EØS- avtalen og EFTA- konvensjonen er Norge med i et felles europeisk arbeidsmarked. Arbeidsledigheten i EU vil bidra til at Oppland får en høy arbeidsinnvandring, jfr. figur 3. Dette viser at arbeidsinnvandring spiller en viktig rolle som rekrutteringsform, noe som også kan påvirke interessen for inntak av lærlinger i bedriftene. Dette vil øke behovet for språkopplæring på tvers av utdanningsnivåer. Figur 3 Fortsetter den høye innvandringen vil Oppland nå i MMMM, men ikke før i 2040 Kilde: Østlandsforskning, Kunnskap og kompetansebehov I Kunnskapsløftet er kompetanse forstått som evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene og lærlingene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver. Kompetanse er en avgjørende faktor i velferdsutviklingen i Oppland. Oppland har regioner med et næringsliv med et høyt utdanningsnivå.

13 13 Et næringsliv som anvender ny kunnskap i produksjon av varer og tjenester, er pådriver i forskningsog utviklingsarbeid. Produktutvikling og ny teknologi gir positive ringvirkninger både for opplandssamfunnet og på nasjonalt nivå. Det bør etableres et samarbeid mellom videregående opplæring og ulike fagmiljøer, kompetansesentra, forskningsmiljøer knyttet til høyskoler og Fagskolen Innlandet. På den måten kan engasjert og kreativ ungdom bli utfordret på ideer, kompetanse gjennom nytekning og utvikling i et fremtidsrettet arbeids- og næringsliv. Gjennom økt fokus på kvalitet og en forbedret grunnopplæring, er det et nasjonalt politisk mål at elever og lærlinger skal få økt læringsutbytte og et læringsmiljø som er tilpasset kunnskapssamfunnets mange utfordringer For sysselsettingen og verdiskapingen i Oppland er det en forutsetning at videregående opplæring til enhver tid tilpasser dimensjonering av utdanningstilbudene slik at dette er i samsvar med arbeidslivets behov for kvalifisert arbeidskraft. Videre å legge til rette for endring og oppgradering av kompetansenivået i et livslangt perspektiv. Oppland fylke har regioner med et næringsliv som er konkurranseutsatt. Konkurranseutsatte næringer deltar i et internasjonalt bytte av varer og tjenester, og selger sine produkter i konkurranse med produsenter i andre land. Skjermede næringer produserer varer og tjenester som verken importeres eller eksporteres. Kunnskapen og kompetansen til ansatte er nøkkelen til bedriftenes produksjon og verdiskapning. Lokalt næringsliv er avhengig av rekruttering fra videregående skoler. Elever/lærlinger får arbeid i et næringsliv i stadig endring og utvikling. Liksom det private næringslivet kontinuerlig må tilpasse seg det internasjonale markedet, må den videregående opplæringen tilpasse seg det lokale og nasjonale arbeidsmarkedet. Flere hender i arbeid Med bakgrunn i regionale forskjeller er kompetansenivået hos innbyggerne i Oppland lavere enn hva som er ønskelig. For å heve konkurranseevnen, og for å møte økte utfordringer i et fremtidig arbeidsliv, er det viktig å styrke den formelle kompetansen, både på videregående- og høgskolenivå. Det er blir derfor viktig å inkludere enda flere i samfunnsfellesskapet gjennom opplæring og arbeid. I 2030 vil ca. 100 kommuner i Hedmark og Oppland ha en befolkning hvor pensjonistene utgjør mer enn 50 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder 7. Det vil si færre enn to i arbeid for hver pensjonist. Nærings- og arbeidsliv i Oppland har her store rekrutteringsutfordringer. Størst utfordring er det innen sektorene: Helse, industri, reiseliv, landbruk og skogbruk. Kartlegging fra Helsedepartementet over antall personer eldre enn 55 år og antall ufaglærte innen helsetjenesten i kommunal og offentlig sektor, viser at det i Oppland er behov for ca. 270 nye helsefagarbeidere hvert år fram til Som figur 4 viser, øker sysselsettingen i offentlig sektor. 7 Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken Prosjektet Bli helsefagarbeider.

14 14 Figur 4. Sysselsettingen i Hedmark og Oppland, vekst i tjenesteytende næringer og off. sektor 2.6 Samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv Norsk arbeidsliv er i stor grad kunnskapsbasert og stiller store krav til omstillingsevne og innovasjon. Videregående skoler og lokalt arbeids- og næringsliv lever i sameksistens, og påvirkes av konjunkturer og lokale forhold. Innovasjon og verdiskapning avhenger av kompetente og produktive arbeidstakere, enten det er i skole og eller i lærebedrift. I et kunnskapsbasert samfunn og arbeidsliv er det de med lavest utdanning som står i fare for å falle utenfor arbeidsmarkedet og samfunnet for øvrig. Det innebærer at den enkelte arbeidstaker stilles overfor høye krav til kompetanse og evne til å tilegne seg og ta i bruk ny kunnskap og nye metoder gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Læreplanverket for Kunnskapsløftet forsterket behovet for samarbeid mellom skoler og lokalt næringsliv, særlig ved innføring av faget prosjekt til fordypning. Samarbeidet er formalisert gjennom flere formelle samarbeidsnettverk, bla. Lærings- og utviklingsteam. 9 Skoler og lærebedrifter samarbeider om både planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av opplæringen. Fokus på struktur, prosess- og resultatkvalitet er viktig å lære i skolen, som forberedelse til læretid og for arbeidslivet. 10 Det er en vedvarende utfordring å få utlysning av skoletilbudet i videregående opplæring til å samsvare med bedriftenes behov og elevenes ønsker. I flere bransjer er misforholdet stort. Selv med usikkerheter i konjunkturer og næringslivsutvikling er det nødvendig med langsiktig strategi for å utvikle Oppland til et godt sted å bo og leve. Det har også vært en utfordring at elever av ulike årsaker ikke vil flytte, og at noen skoler ønsker å opprettholde elevtallet for å beholde kvalifisert pedagogisk personell. Skoleeier skal ha langsiktige planer for hvordan opplæringstilbudet dimensjoneres og organiseres. Skolene skal være robuste nok til å evne omstilling etter hvert som arbeids- og næringslivets behov endres. Robuste nok til å takle nye krav som nasjonale styringsdokumenter stiller til skoleeier og skolen som opplæringsarena og lokal samfunnsaktør. 9 Fylkestingsvedtak 19. juni NOU 2003: 16 (Kap.7)

15 Dimensjonering og tilbudsstruktur for framtidens kompetansebehov Dimensjonering av videregående opplæring er en balanse mellom elevenes ønsker og behovene for kompetanse i arbeidslivet og høyere utdanning. Dette krever et godt kunnskapsgrunnlag om behovene i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Som regional utviklingsaktør har skolen som oppgave å videreutvikle samarbeidet med lokale bedrifter med tilknytning til skolen gjennom felles læringsarena og felles opplæringsansvar. Videregående skoler bør i større grad brukes som naturlige kunnskapssentre i samhandling med lag og foreninger. Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av arbeidstakere med gjennomført og bestått videregående opplæring. Innen yrkesfaglige utdanningsprogram skal opplæringen i skole gjøre elevene kvalifisert til å gå ut i lære. Målet om at flere gjennomfører videregående opplæring skal gi et trygt ståsted i arbeidslivet og et godt grunnlag for senere samfunnsdeltakelse. Gjennom dimensjoneringsprosessen fastsetter fylkeskommunen hvilke typer utdanning som tilbys, og antallet elevplasser som opprettes innenfor hvert utdanningsprogram. Fylkeskommunen skal dimensjonere, planlegge og bygge ut opplæringstilbud med hensyn til blant annet nasjonale mål, elevenes valg og samfunnets behov for kompetanse. 11 Strukturen i videregående opplæring skal bidra til et kvalitativt godt skoletilbud, slik at alle elever får et likeverdig tilbud, uavhengig av bosted. Et godt opplæringstilbud i alle regioner er også viktig med tanke på næringsliv og tjenesteyting i hele Oppland. Videregående skoler i Oppland skal oppleves som fyrtårn og som kunnskapssentre i sine regioner og i sitt lokalmiljø. De videregående skolene skal være et arnested for vekst og utvikling for den enkelte elev og ansatte, men også for vekst og utvikling i lokalsamfunnet. Til dette trengs robuste skoler med kompetente og oppdaterte fagmiljøer, som har evne til omstilling og utvikling i tråd med samfunnsansvaret. Begrepet fritt skolevalg og elevens førsteønske har vært førende for inntak på videregående skoler i Oppland. Ut fra framtidens behov for kompetanse er det viktig med robuste skoler som tåler ulike svingninger i elevtallet, og er store nok til å være et attraktivt kompetansesenter i regionen. En strategiplan for videregående opplæring krever langsiktig tenkning. Komité for opplæring og kompetanse vil derfor foreslå at dimensjoneringen av utlysningstilbud ses i sammenheng med samfunnets behov og langsiktige behov for kompetanse. Disens: H: Begrepet fritt skolevalg og elevens førsteønske er førende for inntak på videregående skoler i Oppland. Utdanningsprogram bør lokaliseres og samles i regioner hvor arbeids- og næringslivet kan tilby praksis i faget prosjekt til fordypning og læreplasser. På den måten kan spisskompetanse i fag samles i robuste fagmiljøer. 2.8 Prioriterte politiske satsingsområder: Videregående opplæring skal være det viktigste verktøyet i regional utvikling i Oppland. 11 Samfunnskontrakten, avtale mellom arbeidslivets parter og nasjonale myndigheter 2012

16 16 Arbeids- og næringsliv skal være aktive deltakere i prosessen om dimensjonering og kvaliteten i opplæringstilbudet. Antall elevplasser i utdanningsprogram styres ut fra samfunnets og næringslivets behov og tilgang på læreplasser. Sikre internasjonal standard på utdanning og kompetanse. Med utgangspunkt i elevtallsutviklingen skal antall utdanningsprogram reduseres for å sikre robuste skoler for fremtidens behov. Fremtidens investeringer i skolebygg skal vurderes utfra reell elevtallsutvikling. Vurdere konkurrerende utdanningstilbud i regionen sett i sammenheng med fylket for øvrig. Tilbudet om påbygging Vg3 skal reduseres for søkere fra Vg2 yrkesfag, men økes for de som har gjennomført fag-/svenneprøve. Skoleledelsen i den enkelte region skal ha dialogmøter med regionrådene. Det skal etableres systematisk samarbeid og nettverk med andre fylker. Delegasjonsreglementet skal endres for å løfte flere beslutningspunkter tilbake til fylkestinget. Disens: H: Med utgangspunkt i elevtallsutviklingen skal antall skolesteder reduseres for å sikre robuste skoler for fremtidens behov. Elever i Oppland skal fritt kunne velge skole, også på tvers av fylkesgrensene. Praksisbrevordningen skal utvides. Det skal etableres praksisnære utdanningsprogrammer i bedrift. Vekslingsmodellen skal utvikles og styrkes. Det skal tilbys utdanning etter TAF-modellen også innen andre fag, helsefag prioriteres høyest. Vurdere konkurrerende utdanningstilbud i regionen sett i sammenheng med fylke og landet for øvrig. 3.0 Mål og kvalitet i opplæringen Formålsparagrafen for grunnopplæringen ble fornyet og vedtatt i Stortinget i Formålsparagrafen legger vekt på enkeltmenneskets rett til en likeverdige og inkluderende opplæring, og viktigheten av at elever og lærlinger utvikler kompetanse som kan legge et godt grunnlag for aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Kvalitet i skolen angår alle i en eller annen forstand. Erkjennelsen om at kompetansenivået i Oppland er lavere enn ønsket krever en aktiv handling. Et kunnskapssamfunn i rask endring krever endringskompetanse, evne til refleksjon og kritisk tenkning. Opplæringen skal være bredt og variert lagt opp slik at alle elevene kan få utbytte av den. Elevenes ulikheter i forutsetninger og utviklingsrytme må møtes på en inkluderende måte, slik at elevene opplever trygghet og annerkjennelse. 12 Høy kvalitet på videregående opplæring i Oppland vil si at alle gjennomfører og at den enkelte oppnår så høy faglig og sosial kompetanse som mulig. Målet for Oppland er at andelen som gjennomfører øker og viser en konstant stigende kurve. På sikt er målet å nå 90 prosent gjennomføring i Oppland.. 12 St.meld.nr. 20 På rett vei

17 17 Resultatene på sentralgitt eksamen skal ligge over landsgjennomsnittet Kunnskapsdepartementet, sammen med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, har inngått en Samfunnskontrakt for å skaffe flere læreplasser. Antallet godkjente lærekontrakter skal økes med 20 prosent fra utgangen av 2011 og fram til Kvalitet på opplæringen Høy kvalitet på videregående opplæring er avhengig av kvalitet i alle ledd, og fordrer kontinuerlig refleksjon og evaluering av praksis på alle nivå. Dette skal skje i takt med endringer i lov, forskrift, vedtatte rutiner og nasjonale krav til omstilling og endring. Økt kvalitet på opplæringen krever formell kompetanse for alle som har en rolle og et ansvar i opplæringen. De viktigste suksessfaktorene i arbeidet for å øke kvaliteten og gjennomføringen er: Kvalifiserte ansvarspersoner, god statistikk, samarbeid om helhet og sammenheng i grunnopplæringen, systematikk og forankring på ulike nivå. Videregående opplæring skal videre implementere forskningsresultater og bidra til å gjennomføre utviklingsarbeider som nasjonale myndigheter ønsker gjennomført. Arbeidet på begge opplæringsarenaene (skole og lærebedrift) skal ha fokus på kultur for læring 13, inkludert en vurderingskultur og vurderingspraksis som fremmer refleksjon i eget læringsarbeid. I opplæringslova 13-3c er fylkeskommunen pålagt et ansvar for å følge opp grunnopplæringen. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet rettleie om og medverke til kvalitetsutviklingstiltak som m.a. kan gi god samanhang mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Departementet kan gi nærmare forskrift om desse oppgåvene. Det er skoleeiers ansvar å sikre at kravene i opplæringslova med forskrifter oppfylles, jf Det er et overordnet mål at all ungdom gjennomfører en 13- årig grunnopplæring. En gjennomført grunnopplæring blir sett på både som en viktig forutsetning for veien videre, som grunnlag for sosial utjevning og som forutsetning for et aktivt og meningsfylt liv. Kvalitetssikring av videregående opplæring innen yrkesfagene ivaretas av prøvenemnder i de ulike lærefagene. 14 Medlemmer av prøvenemnder blir oppnevnt av fylkeskommunen og oppnevningsperioden følger fylkestingsperioden. Fylkeskommunen innhenter forslag til medlemmer i prøvenemndene fra partene i arbeidslivet. Prøvenemndene frikjøpes av fylkeskommunen de dagene de gjennomfører fag-/svenneprøver og kompetanseprøver. Medlemmer av prøvenemndene deltar også i Læringsog utviklingsteam, i samarbeid og samhandling med skoler og lokalt Antall prøvenemnder 92 Antall prøvenemnds medlemmer 321 næringsliv. Målsetning er å øke kvaliteten på opplæringen, øke antallet som går ut i lære og å øke antallet som gjennomfører. 13 St.meld.nr. 30 ( ) 14 Opplæringslova 12-7 og forskrift 3-56

18 18 Styringsdialog for økt kvalitet Fylkesopplæringssjefen har en aktiv styringsdialog med videregående skoler og med godkjente lærebedrifter. Rutiner for styringsdialogen ligger i kvalitetssystemet i videregående opplæring, og er forankret i opplæringslova. 15 Den enkelte videregående skole utarbeider på bakgrunn av utvalgte resultatmål handlingsplaner, som det rapporteres på i september hvert år. Målet er økt kvalitet på opplæringen gjennom et systematisk og forutsigbart arbeid. I tillegg til dette definerer skolene egne utviklingsbehov i planperioden. Gjennom kunnskapsgrunnlaget og styringsdialogen utarbeides mål i regionalt handlingsprogram. 3.1 Ledelse Kvalitet i opplæringen forutsetter ledelseskompetanse på alle nivå. Samspillet mellom elev og lærer skiller seg fra samspill og samarbeid mellom lærere og mellom lærere og skoleledelse. Ledelse i klasserommet, ledelse i skolen skal støtte opp om den enkelte elevs læring og realisere målene for grunnopplæringen. Grunnleggende for all ledelse i skolen er kunnskap om skolen som organisasjon, dens samfunnsmandat, elevenes rettigheter og betingelser for læring, faglig og sosial utvikling. Kunnskapen og innsikten skal gi grunnlaget for pedagogiske og didaktiske beslutninger på alle nivå. Profesjonell skoleledelse Profesjonell skoleledelse innebærer å ta ansvaret for politiske beslutninger, som igjen krever helhetstenkning innenfor fylkeskommunes totale forvaltningsansvar. I tillegg ansvar for elevenes læringsmiljø og læringsresultater. Rektorer ved utviklingsorienterte skoler holder seg informert om og viser interesse for lærernes arbeid. Dette krever kompetanse i ledelse og organisasjonsbygging. God skoleledelse kjennetegnes ved et inkluderende arbeidsmiljø som bidrar til vekst og utvikling for alle. Videre god kommunikasjon, vektlegging av relasjonsbygging i kollegiet og en bevisst holdning til hvordan forholdene skal legges til rette for elevens opplæring og lærernes undervisning. Profesjonell skoleledelse fordrere samhandling med skoleeier om skolens kjernevirksomhet. I en lærende organisasjon skal ikke bare elevene lære å lære og å ha bevissthet om egen læreprosess, men alle medarbeiderne og hele skoleorganisasjonen skal ha en «bevissthet» om sitt kollektive ansvar for læringsmiljøet. Profesjonell undervisningsledelse Utfordringene i skolen kan ikke møtes av dyktige enkeltpersoner alene. Det kreves felles innsats fra hele skolen forankret i skolens ledelse for å lykkes. 16 Når starten er god. 17 Lærerstudenter og nyutdannede lærere trenger veiledning og oppfølging i utøvelsen av sitt arbeid. Kompetanseutvikling og læring er i stor grad knyttet til fellesskap og samhandling. Veiledningen skal hjelpe lærerstudentene og nyutdannede lærere til å mestre de utfordringene yrket byr på. Det er derfor viktig at de har kompetente mentorer tilgjengelig i starten av sin karriere. Refleksjon over egne erfaringer er sentralt i en profesjonell utvikling. Utviklingsarbeid i eget praksisfelt bør være en integrert del av læreryrket. 15 Opplæringslova Ansvarsomfang 16 (St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen) 17 Når starten er god, Udir 2007

19 19 Klasseledelse og læringsmiljø Klasseledelse er å styre organiseringen av klassen som system, gjennom strategier som skaper oversikt og gir strukturer for elevene og for læreren selv. Forskning viser at lærer- elev-relasjonen har betydning for elevenes læringsresultat og atferd. En positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elevene, vise interesse for den enkelte og hans eller hennes situasjon og ha forventninger om utvikling. Dette er viktig for alle elever, og særlig viktig for elever som av ulike grunner strever på skolen. Et godt læringsmiljø kjennetegnes ved at elever opplever realistiske forventinger med tydelige mål for faglig og sosial utvikling og læring. Det er lærerens ansvar å etablere en god relasjon til alle elever og sørge for et godt læringsmiljø. Videre skal lærere gir klare mål med kjennetegn på måloppnåelse og konstruktive framovermeldinger, slik at eleven vet hva han/hun må gjøre for å oppnå bedre måloppnåelse. Det er en forutsetning for god læring at også det fysiske skolemiljøet er forsvarlig og i samsvar med regelverket både i henhold til opplæringsloven og folkehelseloven. 3.2 Kvalitet på opplæringen i skole Alle elever i norsk skole har en individuell rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. 18 Alle elever i videregående opplæring skal få målrettet og tilpasset opplæring av profesjonelle lærer. Skolekulturen, relasjonen mellom elevene og mellom lærer og elev, samt det pedagogiske arbeidet er avgjørende for læringsutbyttet. Lærerens arbeid, som leder, er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet 19. Det er derfor vesentlig at skolen bruker opplæringen som arena for utvikling av sosiale ferdigheter, både fordi det har en verdi i seg selv, og fordi det gir bedre læring for alle. Innen pedagogisk forskning har det kommet en rekke studier som klart dokumenterer den betydning ulike rammeforhold og betingelser i læringsmiljøet har for elevenes/lærlingenes faglige og sosiale læring. 20 De viktigste faktorene knyttet til sosial og faglig læring er: God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen. Lærerens faglige kompetanse og evne til å lede klasser og undervisningsforløp. Relasjon mellom elev og lærer. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene. Samarbeid mellom hjem og skole. Det er de samme faktorene som har betydning i læretiden. Videregående skoler er en viktig arena for å fremme god folkehelse. Forebyggende arbeid skal være en del av skolens kjerneoppgaver. 21 En helsefremmende skole bidrar til utvikling av elevenes helse både fysisk og psykisk. Det er behov for å styrke kompetansen i videregående skole, som en helsefremmende og forebyggende arena. Psykisk sykdom eller psykososiale problemer er en viktig grunn til at elever slutter i videregående opplæring. Det er urovekkende økt antall unge som blir uføretrygdet på bakgrunn av psykiske lidelser Opplæringslova 9a Elevene sitt skolemiljø 19 Hatti (2009) Visible Learning, London 20 Nordahl, T (2007) Kvaliteter i skoleledelse som fremmer læringsmiljøet 21 St.meld.nr.16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) 22 Nasjonalt folkehelseinstitutt

20 20 Utvikling av vurderingssystemer i skolen skal skje slik at det ikke bare er kontrollaspektet som ivaretas, men at også skolen skal kunne lære av det. I retningslinjer knyttet til sentrale krav til skolens og skoleeiers kvalitetssystem går det fram at kvalitetssystemet primært skal bidra til kvalitetssikring, men at skolene og skoleeier samtidig oppfordres til å nyttiggjøre seg kvalitetssystemet også til kvalitetsutvikling 23 Kvalitetsarbeid internt i skolen Kvalitet i opplæringen skal ses i sammenheng med styringsdialogen og kompetanseutvikling i praksisfeltet. For å rette enda mer fokus på kvalitet i opplæringen og refleksjon over egen praksis og skolens kvalitetsarbeid 24, ønsker skoleeier at det etableres et kvalitetsnettverk på hver videregående skole. Kvalitetsnettverket skal ha deltakere fra alle nivå og eget mandat for arbeidet. Dette vurderes som et godt tiltak for å ivareta skolen som en lærende organisasjon. En organisasjon som forvalter, utvikler og bruker sine kunnskapsressurser slik at virksomheten totalt sett blir i stand til å mestre daglige utfordringer og etablere ny praksis når det er nødvendig. 3.3 Kvalitet på opplæringen i bedrift Skoleeier skal ha system for årlig rapportering fra lærebedrifter, jf. opplæringslova 4-7. Skoleeier skal bidra til oppfølging og rettledning av opplæringen i lærebedriften. God kvalitet på opplæringen i lærebedrift er viktig for den enkelte elev og lærling. Arbeids- og næringslivet i fylkeskommunen er avhengig av høyt kvalifisert faglært arbeidskraft. Antall godkjent lærebedrifter: 400 Antall løpende lærekontrakter: 1200 Antall opplæringskontor godkjent i Oppland: 30 Antall opplæringskontor lokalisert i Oppland: 25 Andel av lærekontrakter i opplæringskontor i Oppland: 70 % Elevens opplæring i skole skal være forberedelse til læretid. Gjennom prosjekt til fordypning skal eleven bli kjent med forventninger og rutiner i arbeidslivet, kort og godt det å være en arbeidstaker. Tilsvarende vil bedriftene kunne få realistiske forventinger om hvilke kunnskaper og ferdigheter elevene har tilegnet seg gjennom Vg1 og Vg2 i skole. Dette skal skje gjennom nært og formalisert samarbeid mellom videregående skoler og lokalt arbeids- og næringsliv. Overgangen i opplæringen fra Vg2 til Vg3 er kritisk i forhold til gjennomføring. Det mest avgjørende er om eleven får læreplass eller ikke. Videre er det avgjørende hvordan lærebedriften organiserer opplæringen. Et godt arbeidsmiljø er også avgjørende for om lærlingen gjennomfører, og blir i lærefaget etter endt opplæring. Det er først da oppnådd kompetanse kan måles gjennom verdiskaping. 3.4 Prioriterte politiske satsingsområder: Føringene gjelder fra punkt Legge til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling med utgangspunkt i organisasjonenes og skoleeiers behov. Skoleledelse på alle nivå et særskilt satsingsområde for kompetanseutvikling. Alle rektorer skal ha relevant lederutdanning. Styrke samarbeidet med lokalt næringsliv, for å øke kvaliteten i opplæringen gjennom fleksibilitet og med ulike opplæringsmodeller i fag- og yrkesopplæringen. 23 Utdanningsdirektoratet Forskrift til opplæringslova 2-1 Skolebasert vurdering

Mulighetenes Strategiplan for videregående opplæring 2013-2016

Mulighetenes Strategiplan for videregående opplæring 2013-2016 Foto: Geir Olsen Mulighetenes OPPLAND Strategiplan for videregående opplæring 2013-2016 2 Mulighetenes Oppland Innhold Forord 1. Bakgrunn og mandat... 1.1 Skoleeiers ansvar... 1.2 Nasjonale føringer...

Detaljer

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013 Strategiplan for videregående opplæring Rektorsamling 13.12.2013 Mandat Komité for opplæring og kompetanse skal utarbeide en helhetlig strategiplan for videregående opplæring. Mål og strategier for videregående

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018 BEDRE LÆRING Strategiplan 2014-2018 INNHOLD 1. Forord 2. Skoleeierrollen 3. Skolen i samfunnet 4. Profesjonell skoleledelse 5. Profesjonell undervisning 6. Profesjonell fag- og yrkesopplæring 7. Videreføring

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Sture Flaaten og Renate Thomassen Tromsø 28. mai 2013 Utdanningsetaten Årsbudsjett 2013; 977 mill. kroner 15 skoler inkl SMI Ca 1500 ansatte Ca 6200 elever Ca

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 UTDANNING Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015

Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015 Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015 Kompetansebehov i Nord-Gudbrandsdal 2015-2024 Regionalt kompetanseforum Ole Aasaaren, regionsjef (leder) Unnvald Bakke,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013)

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei 550 540 530 520 510 500 490 480 2000 2003 2006 2009 Norge Sverige Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for Norge

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune Utprøving av Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Juni 2010 1 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal delta som ett av fem fylkeskommuner

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

Rapport 1.februar 2015

Rapport 1.februar 2015 OPPLAND FYLKESKOMMUNE Rapport 1.februar 2015 Utprøving av vekslingsmodell Jane Haave 28.01.2015 lærer mere når jeg er ute og jobber enn at jeg skal sitte å lese i en bok for å lære, sitat elev positivt

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer