Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Energikilder og varmeløsninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Energikilder og varmeløsninger"

Transkript

1 Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Energikilder og varmeløsninger

2 Tema: Oppvarming Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 2

3 Innhold Valg av energikilde Elektrisk oppvarming Biobrensel Solenergi Varmepumper Gråvannsgjenvinnere Fjernvarme Kompaktagregat Distribusjon av varme Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 3

4 Plan solfanger, 4 m2 Foto: M.Våge I følge til passivhus standardene skal en vesentlig andel av energiforsyningen være fornybar energi, dette virker inn på valg av energikilder. I områder med tilknytningsplikt for fjernvarme vil tilknytningsplikt være styrende for valg av energikilde og oppvarmingsløsning. Uten slike føringer vil både sol, bioenergi og varmepumpe være aktuelle oppvarmingsløsninger. Ren elektrisk energiforsyning vil ikke tilfredsstille kravet i passivhusstandarden, hverken for boliger eller yrkesbygg, Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 4

5 Valg av energikilde For boliger vil både økonomi og eventuell tilknytningsplikt til fjernvarme styre valget av energikilde. I nye boligfelt vil det normalt ikke være aktuelt med fjernvarmenett. Eksisterende boligområder der det er tilknytningsplikt må normalt tilrettelegges for fjernvarme til rom- og varmtvannsoppvarming, selv om behovet for romoppvarming er minimal. I enkelte prosjekt har utbygger fått fritak for fjernvarme fordi kostnadene ikke kan forsvares Generelt kan vi velge de samme energikildene til næringsbygg og boliger. For boliger bør både økonomi og miljøhensyn telle når en skal velge oppvarmingsløsning. Siden det er knyttet stor usikkerhet til fremtidige energipriser (el. priser) bør en velge løsning for rom- og tappevannsoppvarming som gir valgmuligheter i fremtiden. Med dagens lave strømpriser kan det være fristende å satse på direkte elektrisk oppvarming, men på lengre sikt er dette kanskje ikke så fornuftig. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 5

6 Energikildens egnethet Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 6

7 Elektrisk oppvarming Direktevirkende elektrisk oppvarming betyr ofte lave investeringer og robuste løsninger. Men regelverkets krav til en andel fornybar energi og et generelt ønske om energifleksibilitet, betyr at direkte elektrisk oppvarming ikke er en foretrukket løsning. Men direkte elektrisk oppvarming kan ha fordeler som: rimelig å installere enkel å regulere lavt vedlikeholdsbehov Av ulemper kan nevnes: direkte el. regnes ikke som fornybar energi bare el som energikilde oppfyller ikke kravet til fornybar energi i NS 3700/3701 Løsningen er lite fleksibel (har en valgt elektrisk oppvarming er det dyrt og komplisert å installere vannbåren varme) Elektriske panelovner har høy overflatetemperatur noe som kan være et problem for innemiljøet Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 7

8 Elektrisk oppvarming Elektrisk oppvarming kan være i form av panelovner, varmekabler eller varmebatteri. Dette er ofte robuste løsninger, og investeringskostnadene er lave. Elektriske varmekabler er vanskeligere å regulere enn vannbåren varme, dette er sjelden noe problem i våtrom, der brukerne gjerne vil ha en jevn varme døgnet rundt. I oppholdsrom derimot, kan dette være en utfordring Den store ulempen med elektrisk oppvarming er at vi låser oss til én Fremtidig energikilde. Dette trenger ikke være noe stort problem, så lenge vi har en alternativ energikilde vi kan bruke, for eksempel vedovn eller biopelletskamin. Oppvarming av vann er tradisjonelt blitt gjort med elektriske beredere, men vannoppvarming bør også ha mulighet for vannbåren oppvarming. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 8

9 Bruk av tappevann i norske boliger er ofte høyt og normalt energibehov til vannoppvarming for en middels familie vil være i størrelsesorden 2000 til 6000 kwh/år. Dette tilsier at tappevannsoppvarmingen bør dekkes helt eller delvis av andre kilder enn elektrisk motstandsvarme. Elektrisk romoppvarming i passivhus er akseptabelt hvis minst 50 % av energibruken til tappevannet dekkes med en fornybar energikilde (i følge NS3700) Biobrensel Varmeanlegg basert på biobrensel kan dekke både romoppvarming og tappevannsoppvarming i et passivhus, men kan være vanskelig å forsvare økonomisk. Det finnes en rekke ulike oppvarmingsløsninger basert på biobrensel: Sentrale kjelsystemer beregnet for ved, biopellets eller flis, der varmen distribueres via et vannbasert system. Løsningene vil normalt også dekke hele eller deler av tappevannsbehovet Lokale punktvarmekilder som kaminer, ovner eller peisinnsatser som bruker ved eller biopellets Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 9

10 For eneboliger og mindre passiv - boligprosjekt (under 8 10 boligenheter) vil det lave oppvarmingsbehovet gjøre vanskelig å få økonomisk lønnsomhet i et sentralt biobrenselanlegg. Slike anlegg kan også være vanskelige å regulere. Dårlig regulering kan gi lav virkningsgrad og i verste fall overtemperatur. De fleste vedovner passer dårlig i passivhus fordi minimumseffekten er for høy, men det utvikles nå ovner med lavere avgitt effekt, som er bedre tilpasset moderne boliger. Biopelletskamin kan være en egnet løsning siden de kan reguleres ned til en effekt på under 2 kw. Disse har også ofte termostatstyring, slik at de slår seg av og på etter varmebehovet. Biopelletskaminer har også fordelen at de kan ha et lager av biopellets som automatisk mates inn i kaminen. Et annet alternativ er vedovn med vannkappe som kobles til en akkumulatortank der varmen fra ovnen både benyttes til tappevann og romoppvarming. I kombinasjon med et solfangeranlegg vil et slikt anlegg fungere optimalt med vedovn som varmekilde vinterstid, mens solfangerne dekker store deler av varmebehovet til tappevann i de varmeste periodene av året. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 10

11 Vedovn med vannkappe er optimalt sammen med solfangere. Kilde: Arne Bergli A/S Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 11

12 Solenergi Solvarme er godt egnet til passivhus, spesielt for vannoppvarming I prinsippet kan vi utnytte solenergi i bygninger på tre måter: 1. passiv soloppvarming, det vil si soltilskudd gjennom vinduer 2. solfangere som varmer opp vann for rom eller tappevannsoppvarming 3. solceller som omdanner solstråling til elektrisk energi Solfangere brukes vanligvis kun til tappevannsoppvarming, men det finnes også kombisystemer som dekker både tappevann- og romoppvarming. Solfangere med vann eller vann/glykol som sirkulasjonsmedium, kan ta opp ca % av den innstrålt effekt. I nordisk klima kan solfangere dekke ca. 50 % av varmebehovet til tappevann. (40 70 % - avhengig solfangertype og antall kvadratmeter solfanger). Kurs i prosjektering og bygging av passivhus

13 Plan solfanger med areal 4 m 2 Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 13

14 En normal bolig vil trenge 3 10 m² solfangerareal for å dekke varmebehovet til vannoppvarming. Kombisystemer som både dekker romoppvarming og tappevann, kan dekke % av romoppvarmingsbehovet og ca. 50 % av tappevannsbehovet, avhengig av solfanger type og - areal Leverer lite om vinteren Utfordringen med solfangere både i passivhus og i «vanlige» boliger, er et effekten er nærmest null når varmebehovet er størst, i de kaldeste periodene av året har vi lite tilgang på solenergi. Om sommeren er det motsatt, tilgangen på solenergi er størst når vi ikke har romoppvarmingsbehov. Kombisystemer som primært dekker tappevannsbehovet og sekundært dekker vannbåren gulvvarme i bad og våtrom, er den vanligste løsningen. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 14

15 Solfangere bør optimalt være orientert mot sør (+/ 20 ) og ha en helning på (vinkel i forhold til horisontalplanet). Montering på sørvendte saltak over 30 er derfor vanlig plassering av solfangere. Solceller kan på sin side bare omdanne % av den innkommende solenergien og trenger derfor relativt store flater for å dekke en betydelig andel av elektrisitetsbehovet til en bolig. Solceller er også foreløpig relativt dyre. Videreutvikling av solceller med høyere virkningsgrad og lavere pris kan gjøre solceller til en viktig del av energiforsyningen i framtidens boliger. Krav om egenprodusert, miljøvennlig energi vil bli stadig større i framtiden. Siden solfangere ikke kan dekke hele det termiske energibehovet, må den ha varmetilskudd i de kaldeste månedene av året. Særlig kombinasjonen solvarm bioenergi er en meget miljøvennlig løsning som kan gi tilnærmet null klimagassutslipp. Slike systemer finnes allerede som kommersielle pakkeløsninger produkter. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 15

16 Vacuumsolfanger, prinsipp Passivhusleilighetene på Løvaashagen i Bergen Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 16

17 Passivhusleilighetene ved Løvåshagen i Bergen har vakuumsolfangere på taket som dekker deler av tappevannsbehovet og noe av varmen til baderomsgulvene. Det er to solfangere per leilighet, disse er koblet direkte til varmtvannstanken i hver enkelt leilighet. Solenergien går primært til tappevann (50 %), men også oppvarming av baderom (15 20 %). Anlegget må ha radiatorer på taket for å kvitte seg med overskuddsvarme om sommeren. Varmepumper Luft/luft-varmepumper passer dårlig i passivhus, mens andre typer varmepumper som dekker både romoppvarming og tappevannsoppvarming kan være godt egnet. Vi deler vanligvis inn varmepumper etter hvor de henter varme fra og samtidig også etter hvordan varmen avgis til bygget. Varmepumper kan deles inn i fem ulike hovedsystemer: Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 17

18 luft/luft -varmepumpe avtrekksvarmepumpe luft/vann-varmepumpe lake/vann varmepumpe gråvannsvarmepumpe kompaktaggregater/integrerte løsninger Lake/vann løsning kan hente varme fra fjell, jord, hav eller innsjø Utfordringen for varmepumpesystemer brukt i passivhus, er det lave og varierende romoppvarmingsbehovet Derfor er det viktig at vi velger og designer varmepumpeløsninger spesielt for passivhus, og at vi legger spesielt vekt på å dekke tappevannsbehovet, som ofte er dominerende i slike moderne boliger. Luft/luft-varmepumper Luft-til-luft-varmepumper tar varme fra uteluften og avgir den direkte til inneluften. Slike varmepumper er relativt rimelige og vil vanligvis være lønnsomme også i eksisterende boliger med høyt oppvarmingsbehov. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 18

19 Ulempen med denne typen varmepumper er at ytelsen (og varmefaktoren) avtar ved lave temperaturer, Boliger med luft-til-luftvarmepumpe trenger derfor en annen energikilde for å dekke oppvarmingsbehovet i de kaldeste periodene. En annen ulempe er at dette er punktvarmekilder, og trenger derfor en relativt åpen planløsning for å fordele varmen i bygget. Luft/luft-varmepumper passer relativt dårlig i passivhus, spesielt på grunn av luftbasert varmefordeling. Dessuten vil de ikke kunne dekke kravet til fornybar energi i NS Varmepumpen må i så fall kombineres med en annen fornybar energikilde. Solfangere har også dårligst ytelse når det er kaldt. Derfor trenger boligen en annen fornybar energikilde som må dekke store deler av oppvarmingsbehovet vinterstid Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 19

20 Fordeler og ulemper med luft/luft varmepumper Fordeler akseptabel investering relativt enkel montering høy kapasitet mange leverandører og ulike typer Ulemper avgir støy innendørs og utendørs dårligst ytelse når behovet er størst Punktvarmekilde «støvbrenning» Luft/vann-varmepumper Denne typen varmepumper henter varme fra uteluften og distribuerer varmen som varmt vann. Det varme vannet kan brukes både til å varme tappevann og romoppvarming. Som for luft/luft- varmepumper er ulempen at ytelsen reduseres ved lave utetemperaturer. Men for steder med relativt milde vintre vil luft/vannvarmepumper fungere godt. Denne typen varmepumper er brukt som varmeforsyning i mange passivhusprosjekt. Varmepumpen kombineres med vannbåren romvarme og radiatorer eller gulvvarme Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 20

21 Luft/vann varmepumper Fordeler: dekker store deler av behovet for vann- og romoppvarming tilfredsstiller kravet til fornybar energi i NS 3700 gir ingen innendørs støy Ulemper: kan gi noe støy utendørs dårligere ytelse ved lave utetemperaturer høy investering lang tilbakebetalingstid Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 21

22 Solfanger og varmepumpe. ISOBO aktiv (Jadarhus) har både solfangere og lufttilvann- varmepumpe. Anlegget har også en rørslynge gravd ned i bakken rundt huset for å forvarme tilluften. Dette er også omtalt i kapittel 6 om boligventilasjon. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 22

23 Eksempel med luftinntakskulvert Strinda administrasjonsbygg har en luftinntakskulvert som betjener kontorbyggets ventilasjonsaggregater. Kulverten er utformet slik at inntaksluften får lav lufthastighet. Da blir trykktapet lavt, og luften får relativt lang oppholdstid slik at bakkens termiske masse kan forvarme inntaksluften. Ventilasjonsaggregatene har felles avkastkanal som er hengt opp i kulvertens tak og ført ut i toppen av luftinntakstårnet. Avkastluften ledes deretter inn på en reversibel luft/vann- varmepumpe, slik at varmepumpen jobber med litt høyere temperatur enn utetemperaturen. Anlegget har temperaturfølere som måler forskjellen mellom uteluft og kulvertluft. Foreløpige registreringer for april mai 2012 tyder på et gjennomsnittlig bidrag på omlag +2. (Dette er basert på manuelle registreringer før automatisk logging er satt i drift.) Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 23

24 Varmesentralen til bygget består av en reversibel luft/vann-varmepumpe med elektrokjel som spisslast. Sentralen leverer varme til forvarming av tappevann, gulvvarme, radiatorer og ventilasjonsvarmebatterier. Luft/vann varmepumpen er koblet i serie med elektrokjelen via en Dobbel sirkulasjonstank, som gir en egen uavhengig krets mot varmepumpe, samt akkumulering. Den reversible luft/vann varmepumpen skal også kjøle byggets ventilasjonsluft. Kjølebehovet er dimensjonerende for varmepumpen Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 24

25 Prinsipiell oppdeling av varmesentralen ved Strinda administrasjonsbygg Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 25

26 Væske/vann varmepumpe Denne varmepumpeløsning tar varmen fra berg (borehull), grunnvann (borehull), jord (kollektorsløyfer i jorda) eller fra sjøvann eller elvevann. Varmepumpene kan levere varme både til tappevann og vannbåren romoppvarming (radiatorer eller gulvvarme). Alle disse løsningene krever betydelige investeringer, spesielt for varmeopptakssystemet med kollektorrør, boring og diverse. Dette er derfor den mest kostbare varmepumpeløsningen. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 26

27 Fordi temperatur på varmekilden er relativt stabil, kan årsvarmefaktoren bli relativt høy, det vil si 2,5 3,5. Den vil også være stabil gjennom året. Høyt investeringsbehov og lite varmebehov i moderne boliger og spesielt passivhus, betyr at denne type oppvarmingsløsning ikke kan forsvares økonomisk. Anlegg med felles varmepumpe og distribusjon til flere boliger i samme byggefelt vil muligens kunne forsvares, men det er få eksempler fra vårt klima som kan bekrefte dette. Fordeler med lake/vann - varmepumper: tar liten plass utendørs og støyer ikke har normalt høy driftssikkerhet høy årsvarmefaktore høy ytelse ved høy utetemperatur Ulemper: høye investeringskostnader Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 27

28 Gråvannsvarmepumpe Gråvannsvarmepumper gjenvinner varme fra avløpsvannet (alt avløpsvann bortsett fra toalett). I stedet for at varmen sendes til det kommunale avløpssystemet, sørger varmepumpa for å gjenvinne varmen den og sende den tilbake til boenhetene i form av varmt vann. Gråvannsvarmepumper fungerer altså som varmegjenvinningsanlegg, på samme måte som ventilasjonsvarmepumper. Varmekilden, som er gråvannet, har høy temperatur, og dermed får varmepumpen høy effektfaktor. Mulighetene for å spare energi med slike anlegg er store. Gråvannsvarmepumper for varmtvannsberedning er en aktuell og interessant løsning for leilighetskompleks og boligblokker. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 28

29 Investeringskostnadene vil imidlertid bli høye, fordi varmeopptakssystemet krever separat avløpssystem for gråvann, oppsamlingsbasseng, pumper, rør og automatikk. I tillegg vil sannsynligvis vedlikeholdskostnadene for gråvannsvarmepumper være høye. Blant annet trenger slike anlegg kontinuerlig rengjøring av basseng og rensing av filter og varmeveksler. Denne typen varmepumper er primært brukt i svømmehaller og badeland og er fortsatt lite brukt i boliger. Gråvannsvarmepumper gjenvinner varme fra avløpsvannet (ikke toalett Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 29

30 Andre gjenvinnere av varme fra gråvann I moderne boliger er energibruk til tappevann den dominerende posten i energibudsjettet, derfor er det interessant å gjenvinne energien fra tappevann (gråvann). Vi har flere produkter av denne type på det norske markedet. Én løsning plasserer gjenvinneren i en nedsenket brønn i kjeller eller lignende og kobler avløpsvannet fra kjøkken, bad og vaskerom til varmeveksleren. I følge leverandøren kan opptil 40 % av energien i gråvannet gjenvinnes. Systemet krever jevnlig vedlikehold (renhold) for å sikre et godt resultat. Et annet, mye enklere system gjenvinner varmen fra gråvann i tilknytning til dusjbatteri. Det vil si at varmen fra det brukte dusjvannet tilbakeføres til det kalde friskvannet. Denne dusjvarmegjenvinneren plasseres under dusjkabinettet der de aktuelle vannrørene kobles på. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 30

31 Ulike løsninger for gjenvinning av varme fra gråvann Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 31

32 Fjernvarme Fjernvarme kan dekke både tappevann og romoppvarming, også i passivhus, men det forutsetter forenklede og kostnadseffektive vannbårne varmeanlegg. De fleste store fjernvarmeverk i Norge er basert på forbrenning av avfall for å produsere varme. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 32

33 Hvor miljøvennlig fjernvarme er, varierer en del mellom ulike leverandører. De fleste har et mål om å dekke betydelig mer enn 50 % med fornybar energi (avfall regnes da ofte som fornybar). Varme fra fjernvarmeledningen overføres til det vannbaserte varmesystemet i et bygg, via en varmeveksler. I områder med konsesjonsplikt kan kommunene kreve at man kobler seg til fjernvarmenettet for å bruke fjernvarme til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann. Vi har sett flere eksempler på boligprosjekter i Norge hvor det tilsynelatende har vært konflikt mellom moderne boliger og bruk av fjernvarme til romoppvarming. Utbyggere har ment at det har vært for kostbart å satse både på lavenergitiltak og et relativt kostbart vannbasert oppvarmingssystem. Det foregår utviklingsarbeid for å få fram mer kostnadseffektive vannbårne systemer som er tilpasset det lave varmebehovet i passivhus. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 33

34 Kompaktaggregater Kompaktaggregater som dekker ventilasjon, tappevann og eventuelt romoppvarming er vanlige i Østerrike og Tyskland, men så langt lite brukt i Norge. Såkalte kompaktaggregater har balansert ventilasjon med varmegjenvinning, luft/vann varmepumpe basert på avtrekksluft eller uteluft, samt varmtvannsproduksjon. Varmtvannet kan dekke tappevannsbehovet, men også brukes til romoppvarming (gulvvarme i våtrom eller radiatorer). Siden varmemengden i avtrekksluften etter varmegjenvinneren (vanligvis motstrømsvarmeveksler) er begrenset, er avgitt effekt fra varmepumpen til varmtvannsproduksjon også ganske lav, typisk i området 1,0 1,8 kw i sentraleuropeisk klima. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 34

35 Siden kompaktaggregatet kontinuerlig avgir effekt til en lagringstank på l, kan det dekke en stor andel av varmebehovet (tappevann- og romoppvarming) i et passivhus, typisk %. Årsvarmefaktoren for avtrekksvarmepumpa ligger i området 2,0 2,5 i sentraleuropeisk klima. Vi kan også inkludere solfangere i denne typen system, for å kunne dekke en enda større del av varmebehovet med fornybar energi. I praksis vil avtrekksvarmepumpen og solfangeren konkurrere om å levere varme i stor deler av året, mens begge deler har dårligst effekt i de kaldeste periodene av året når varmebehovet er størst. Dessverre er det foreløpig lite eller ingen erfaring med hvor mye varme slike kompaktenheter kan produsere i kaldt norsk eller nordisk klima. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 35

36 Bergvarmepumpe Foto: Laila Borge, Naturvernforbundet Prinsippskisse av hus med balansert ventilasjon og luft til vann-varmepumpe basert på avtrekksluft (NIBE F470 Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 36

37 Distribusjonssystemer for romoppvarming Vannbåren varme i passivhus distribueres via gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer. Varme produsert av energikildene vi definerer som fornybare, må distribueres med vannbåren varme. Unntaket er lufttil-luft- varmepumpe der varmen distribueres direkte fra varmepumpen som en punktvarmekilde. Vannbåren romoppvarming kan distribueres alternativt med radiatorer, konvektorer eller vannbåren gulvvarme Tradisjonell gulvvarme fordelt over store deler av gulvet er ikke en god løsning for passivhus og trolig heller ikke gunstig i forhold til komfort. Fordi effektbehovet til romoppvarming er svært lavt, kan det være vanskelig å regulere gulvvarme, det fort kan bli for varmt. Dette gjelder selv om vi velger lett gulvvarmesystem som har rask responstid. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 37

38 Passivhus trenger ikke gulvvarme for å sikre behagelige gulvtemperaturer, siden gulvene i passivhus er svært godt isolert. Derfor vil det være behagelig varme så lenge vi har valgt materialer med lav varmetransportkoeffisient (det vil si ikke flis, laminat eller gulv rett på betongen). Vi kan derfor vurdere gulvvarme bare i enkelte deler av boligen hvor brukere krever slik varme, altså på bad, vaskerom og eventuelt entré. Andre deler av boligen kan vi varme opp med en eller flere radiatorer eller viftekonvektorer Vannbåren varme i passivhus Velg gulvvarme i de rommene hvor brukerne forventer det (bad, entré). I andre rom kan du velge radiatorer, forenklet gulvvarme (for eksempel bare i randsoner) eller viftekonvektorer. Varmeløsning i Løvåshagen Prosjektet Løvåshagen i Bergen ferdigstilte i lavenergi og 28 passivhusleiligheter. Passivhusleilighetene har en type forenklet vannbåret varmesystem med gulvvarme i bad og en enkel radiator i entreen/stua. Det gir svært korte rørføringer, minimalt med varmetap og lavere kostnader. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 38

39 Ettrørssystem med bypass-løsning slik at varmtvannet kan kjøres utenfor radiator. Tappevann, radiator og baderomsgulv har samme temperaturnivå. Rør-i-rør-system i baderomsgulv sikrer mot skolding Løsningen har et ettrørssystem med bypass slik at varmtvannet kan kjøres utenom radiatoren. Både tappevann, radiator og baderomsgulv har samme temperaturnivå (tur-retur 60 40). Distribusjonsrørene i baderomsgulvene har et rør i-rørsystem for å oppnå tilstrekkelig lave overflatetemperaturer og unngå skolding. Ifølge spørreundersøkelser blant beboere i enkelte av leilighetene med passivhusstandard har ikke beboerne rapportert problemer med innetemperaturen på vinteren. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 39

40 Løvåshagen. Leilighetene har en enkel radiator ( W) i entré mot åpen stue- og kjøkkenløsning. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 40

41 Gulvvarme og viftekonvektor Rudshagen borettslag i Oslo har OBOS bygget 17 eneboliger med passivhusstandard som bruker luft/vann varmepumper som energikilde. Boligene er på 2 etasjer, fordelt på 118 m². De har gulvvarme på begge bad (et i hver etasje) og i inngangspartiet. Dessuten har første etasje en sentralt plassert viftekonvektor. Den sørger for å spre varmen godt i første etasje, med åpen romløsning. Normale oppdriftskrefter vil også fordele noe varme oppover via trapp til andre etasje. Varmebehov ut over hva viftekonvektoren eventuelt ikke klarer å dekke på de kaldeste dagene, vil dekkes med elektriske panelovner eller lignende. Foreløpig er ikke denne varmeløsningen evaluert gjennom brukerundersøkelser, men dette vil bli gjennomført i Lavenergiprogrammets forskningsprosjekt: EBLE som startet i I tillegg pågår en detaljert evaluering av et hus med solfangere og et hus med varmepumpeløsning for å øke kunnskapen om disse to energisystemene. Resultatene av denne evalueringen vil trolig bli klar i Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 41

42 Eneboligene i Rudshagen borettslag har luft-til-vann-varmepumpe, vannbåren gulvvarme på bad og i entré og viftekonvektor i første etasje. En av de 17 eneboligene har solfangere i stedet for varmepumpe, og de to løsningene skal evalueres detaljert. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 42

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15 Montasje av varmesystem mot vannbårne varmepumper. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av

Detaljer

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene Informasjon om energieffektive varmeløsninger Varmepumpe et smart alternativ til panelovnene Varmepumpe gir behagelig oppvarming og lavere strømutgifter En varmepumpe gir deg varme til boligen din. Mange

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe EN GUIDE TIL KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe Oppvarmingskostnader er kjedelig, men nødvendig i et land som Norge. For å redusere dem behøver du riktig oppvarming som fungerer for huset ditt. En

Detaljer

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Kort om ABK Etablert 1991. Hovedkontor i Oslo Norges ledende grossist, leverandør og kompetansesenter innenfor varmepumper og varmeopptak 72 ansatte hvorav 17 ingeniører

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk, 7465 Trondheim, Norge Leif Amdahl, Norsk VVS forening, Postboks 2843 Tøyen, 0608

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Solvarme i Nordland Et VRI projekt Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Hva handler det om Hva er solvarme Simuleringsforsøk av solinnstråling i Nordland Bruk

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming KJØPSVEILEDER Hjelp til deg som skal kjøpe Pelletskamin 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming La oss hjelpe deg! Rådene i denne brosjyren er generelle.

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best Best i det i lange det lange løp løp Smart, smartere, smartest Har du en bolig med vannbåren

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper

Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi.

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Luft-vann varmepumpe. Systemskisser

Luft-vann varmepumpe. Systemskisser Luft-vann varmepumpe Systemskisser Erstatning av oljefyr Mot dobbelmantlet bereder Komplett løsning i nye boliger Flerboliger eller stort varmebehov Stort varmtvannsbehov 1 Boligoppvarming og varmt tappevann

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Varmepumper. Av Thomas Lund. COWI presentasjon

Varmepumper. Av Thomas Lund. COWI presentasjon Varmepumper Av Thomas Lund 1 Temaer 1.Hva er en varmepumpe 2.Aktuelle varmekilder, tekniske krav og bruksområder 3.Eksempel på anlegg 2 Hva er en varmepumpe? 2deler 1del 3 deler lavtemp. + el. = varme

Detaljer

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Kjøpsveileder luft/luft-varmepumpe. En veileder fra Enova og Miljødirektoratet.

Kjøpsveileder luft/luft-varmepumpe. En veileder fra Enova og Miljødirektoratet. Kjøpsveileder luft/luft-varmepumpe En veileder fra Enova og Miljødirektoratet. 1 Hva er en luft/luft-varmepumpe? En luft/luft-varmepumpe henter ut varmeenergi fra uteluften, tilfører noe elektrisitet og

Detaljer

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG OSLO: Postboks 4464 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 22 02 63 00 LILLEHAMMER: Elvegata 19, 2609 Lillehammer Telefon: 61 27 59 00 SKIEN: Lyngbakkveien 5, 3736 Skien Telefon: 35 58 85 00 Epost: firmapost@erichsen-horgen.no

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Løvåshagen Borettslag, Bergen

Løvåshagen Borettslag, Bergen Løvåshagen Borettslag, Bergen Ref: Tor Helge dokka, Inger Andresen og Karin Buvik, SINTEF Byggforsk, 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: ByBo AS Arkitekt: ABO Plan & Arkitektur Rådgivende: Node Geir Knudsen

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult

Detaljer

Referanser. - luft- vann varmepumpe montert i privatboliger

Referanser. - luft- vann varmepumpe montert i privatboliger Referanser - luft- vann varmepumpe montert i privatboliger 1 kwsmart - SMART OPPVARMING I de følgende referansene har vi tatt utgangspunkt i faktisk energiforbruk før og etter installasjon av kwsmart.

Detaljer

Luft-vann varmepumpe. - smart oppvarming

Luft-vann varmepumpe. - smart oppvarming Luft-vann varmepumpe - smart oppvarming Smart oppvarming Smart sparetiltak Ved å installere kwsmart luft-vann varmepumpe vil det totale energiforbruket i boligen din reduseres betraktelig. Strømregningen

Detaljer

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Varmepumper energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Emner Varmepumpens virkemåte Varmekilder Fjernvarmeløsninger Dimensjonering Varmepumper - viktige momenter Andre navn på varmepumper Omvendt kjøleskap

Detaljer

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS ERFARINGER FRA TRONDHEIM Årsmøte i Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer 3.-4. Juni Åmund Utne 2 3 4 Miljøbyen Granåsen, områdebeskrivelse Planareal er 88,5 daa. Areal for boliger

Detaljer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer V/ KRISTIAN H. KLUGE, ERICHSEN & HORGEN AS Nytt Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanen i Oslo. Byggherre: Statsbygg. Areal: 54.400 m² Byggestart:

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

www.dahl.no EFFEKTBEHOV

www.dahl.no EFFEKTBEHOV EFFEKTBEHOV Varmebok 1 Effektbehov Vi må vite byggets største effektbehov for å bestemme hvor stor oppvarmingskilden skal være. Eksempler på oppvarmingskilder er: dobbeltmantlet bereder, varmepumpe, oljekjele,

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Varmeløsning og deres dekningsgrader Redaktør : Ida H. Bryn Forfattere : Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe

Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe Informasjon, tips og gode råd for installasjon av varmepumpe. Vi vil dele vår kunnskap med deg Å bytte varmesystem er et stort inngrep i ditt hus, og medfører

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Luft- vann varmepumpe Utgave

Luft- vann varmepumpe Utgave Luft- vann varmepumpe Utgave 2,0. 2008-2009 - smart oppvarming av bolig og tappevann - kvalifiserer til støtte fra Enova 1 Smart oppvarming Smarte sparetiltak Når du velger en kwsmart luft-vann varmepumpe

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter

Detaljer

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Ventilasjon

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Ventilasjon Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Ventilasjon Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Ventilasjon Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 2 Innhold Krav til ventilasjonsanlegget

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no Strategisk analyse for oppgradering 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no 1 Agenda Strategisk analyse teori og bakgrunn Nordisk forskningsprosjekt SURE Veileder for bærekraftig oppgradering

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

DET LØNNER SEG ALLTID

DET LØNNER SEG ALLTID DET LØNNER SEG ALLTID i Luften er fr ØKONOMI VARME ENKELHET MILJØ TRYGGHET Luften er fri LUFT-LUFTVARMEPUMPER FRA INNOVA Innova er utviklet og markedsføres av Ahlsell Sverige AB, et svensk firma som driver

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer