NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10"

Transkript

1 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: (revidert ) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 TEK Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (3) Bygning inntil 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn kwh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. (5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m 2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå. Pbl Fjernvarmeanlegg Hvis et byggverk skal oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme, og tilknytningsplikt for tiltaket er bestemt i plan, skal byggverket knyttes til fjernvarmeanlegget. Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning TEK Fjernvarme Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven 27-5, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Boligprodusentenes Forening Besøk: Middelthunsgate 27 Post: PB 7186 Majorstuen 0307 Oslo Tlf:

2 Tre hovedkrav i TEK10 TEK10 stiller tre hovedkrav til energiforsyning: 1. Forbud mot installasjon av oljekjel for fossile brensel til grunnlast ( 14-7 første ledd). 2. Dersom det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg som gjør at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarm og varmtvann ( 14-8). Kommunen kan samtidig gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre (pbl 27-5 andre ledd). 3. Avhengig av om bygget er over eller under 500 m 2 oppvarmet BRA, skal minimum 40 % eller 60 % av netto varmebehov kunne dekkes med annet enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensel ( 14-7 andre og tredje ledd). Det gis unntak dersom naturgitte betingelser gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygg gis det også unntak dersom varmebehovet er særlig lavt, eller dersom kravet ville medført merkostnader over livsløpet. Ved unntak, skal alle boenheter over 50 m2 ha skorstein og lukket ildsted for biobrensel installert ved ferdigstillelse. Grensene 500 m 2 og kwh gjelder for hele bygningen, ikke enkeltleiligheter Kravene gjelder for hele bygningen sett under ett. Boligblokker, rekkehus og kjedete eneboliger bundet sammen med åpen carport, bod etc, regnes som én bygning ved dokumentasjon opp mot energikrav i TEK Direktevirkende elektrisitet TEK10 bruker begrepet direktevirkende elektrisitet. Med dette menes panelovner, varmekabler, el-kjel og el-kassett. Elektrisitet som brukes til å drive en varmepumpe regnes ikke som direktevirkende elektrisitet. Ved bruk av varmepumper sier TEK10 at all varme som leveres fra varmepumpen er fornybar, uavhengig effektfaktoren (COP) til varmepumpen. Unntaksmuligheter Hovedregelen er at der det ikke er fjernvarmetilknytning, skal minimum 40 % eller 60 % av varmebehovet dekkes med annet enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensel. Det gis unntak dersom det kan dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygninger gis det også unntak dersom netto varmebehov er mindre enn kwh, eller dersom kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. Ved unntak, krever TEK10 femte ledd at alle boenheter som er 50 m 2 (oppvarmet BRA) eller større skal ha skorstein for lukket ildsted for bruk av biobrensel. Boliger som tilfredsstiller passivhusnivå fritas fra dette forskriftskravet om skorstein og lukket ildsted. NB! For å benytte denne fritaksmuligheten for boliger med passivhusnivå må man først ha dokumentert at samlet varmebehov er under kwh eller at energiforsyningskravet medfører merkostnader over livsløpet. Det er også verdt å merke seg at passivhusstandarden NS 3700 stiller krav til energiforsyning kwh gjelder for boligbygg opp til ca 160 m 2 Et nytt småhus vil med en typisk TEK10-utførelse ha et totalt, netto varmebehov opp mot ca 95 kwh/m 2, hvorav ca 65 kwh/m 2 er romoppvarming (inkl ventilasjonsluft) og 30 kwh/m 2 er fast verdi for tappevann. Småhuset kan da være ca kwh/(65 kwh/m kwh/m 2 ) = 158 m 2 før kwh-grensen overskrides. Side 2 av 10

3 "Rykk tilbake til start" Dersom romoppvarmingsbehovet reduseres fra 60 til 30 kwh/m 2 (tilsvarer omtrent nivået for Lavenergiklasse 1 etter NS 3700), kan størrelsen på bygget øke til kwh/(30 kwh/m kwh/m 2 ) = 250 m 2 før kwh-grensen overskrides. Tilknytningsplikt til fjernvarme? 14-8 Hovedkrav 14-7 første og andre ledd Unntaksmulighet 14-7 tredje og fjerde ledd Krav til energiforsyning og varmeanlegg Krav i plan om tilknytning til fjernvarme? Dekkes tilfredsstillende andel av netto varmebehov med annet enn fossilt brensel eller direktevirkende elektrisitet: 500 m 2 : 40 % > 500 m 2 : 60 % Nye bygg skal utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan utnyttes til romoppvarming, ventilasjon og varmtvann OK! NB! Arealgrensen 500 m 2 refererer til oppvarmet bruksareal og gjelder hele bygningen, ikke enkeltleiligheter. Kjedete eneboliger bundet sammen med åpen carport, bod etc, regnes som én bygning NB! Passivhusstandarden NS 3700 stiller egne krav til energiforsyning. Med passivhus etter standarden er det dermed ikke "fritt fram" ved valg av varme-anlegg, selv om TEK gir unntak for bygg som tilfredsstiller passivhusnivå Naturforhold gjør det praktisk umulig? Mindre enn kwh/år Merkostnader over livsløpet? Tilfredsstilles passivhusnivå? Ikke krav til varmeanlegg NB! Passivhusstandarden NS 3700 stiller egne krav til energiforsyning Skorstein og lukket ildsted for biobrensel i alle boenheter over 50 m2 Figur 1. Krav i TEK og 14-8 til energiforsyning for boligbygg over 30 m 2 oppvarmet BRA. Dekorasjonspeiser ikke egnet som "fornybar" energiforsyning Det selges bioetanolpeiser som ikke krever skorstein. Slike peiser vil normalt være å anse som rene dekorasjonspeiser, og ikke beregnet som en permanent varmeløsning. Veiledningen til TEK10 sier at dekorasjonspeiser ikke tilfredsstiller kravet om lukket ildsted for biobrensel. Forbrenningsgassene vil dessuten avgis til inneluften, og Boligprodusentenes Forening mener at slike bioetanolpeiser derfor er betenkelige med hensyn til inneklimaet. Bioetanolpeiser anses ikke egnet til å tilfredsstille fornybarkravet i TEK10. Ikke lenger krav om skorstein av beredskapshensyn Tidligere hadde TEK et skorsteinskrav i hvor boliger i småhus skulle ha skorstein dersom det ikke var to varmeanlegg med uavhengige energikilder. Dette kravet, som var satt ut fra beredskapshensyn, ble fjernet med skjerpelsen av energikravene i Det stilles dermed ikke krav om skorstein i småhus Side 3 av 10

4 dersom varmeanlegget har fjernvarmetilknytning eller dekker 40 % av varmebehovet med annet enn direkte virkende elektrisitet og/eller fossile brensel. 2. DOKUMENTASJON AV TILFREDSSTILLELSE AV KRAV Dokumentasjon av kwh/år Dersom netto varmebehov til boligbygget er lavere enn kwh/år, kan energiforsyningskravet tilfredsstilles ved å installere skorstein med lukket ildsted for biobrensel. Det bør foreligge en energiberegning som dokumenterer at netto varmebehov er under kwh. Varmebehovet kan beregnes med energiberegningsprogram som for eksempel TEK-sjekk Energi til SINTEF Byggforsk eller SIMIEN til Programbyggerne. Byggets energibehov må uansett beregnes i forbindelse med utstedelse av energiattesten. NB! Normert klima (tilsvarer omtrent Oslo-klima) skal benyttes ved beregning av energibehov opp mot grenseverdien kwh/år. Dokumentasjon av merkostnader TEK10 gir mulighet for unntak fra 40 % eller 60 %-kravet dersom dette fører til merkostnader over livsløpet. Merkostnadene skal beregnes som en nåverdi med en kalkulasjonsperiode på 50 år og med en realrente på 4 %. Veiledningen til TEK10 beskriver hvordan lønnsomhetsberegningene skal utføres. 14. Norsk Teknologi har utviklet en TEK kalkulator for beregning av nåverdi til alternative varmeløsninger. NB! Lokale klimadata kan benyttes ved beregning av energibehovet som ligger til grunn for den økonomiske analysen, og ikke normert klima som kreves for alle de andre energikravene i TEK10. Figur 2. Skjermbilde fra TEK kalkulatoren til Norsk Teknologi. Det angis ikke i TEK10 eller veiledningen hvordan man skal framskaffe investeringskostnadene til nåverdiberegningen. Boligprodusentenes Forening mener at det er urimelig å kreve at man i hvert enkelt prosjekt skal detaljprosjektere og prise minst én "fornybar" varmeløsning som den alternative varmeløsning sammenlignes med. Det må være akseptabelt å benytte erfaringstall knyttet til installasjon av ulike varmeløsninger. Dette kan være foretaksspesifikke erfaringstall eller lokale eller regionale erfaringstall. Side 4 av 10

5 Prognosesenteret AS har på oppdrag fra Enova SF analysert investeringskostnadene for vannbåren varme i Norge, og funnet store regionale prisforskjeller. Prisen for vannbåren varme er for eksempel nesten tre ganger så høy på Vestlandet som i Midt-Norge. Tabell 1. Installasjonskostnader for vannbåren varme i nye boliger i Norge, NOK/m 2 oppvarmet areal ekskl. mva. Kilde: Prognosesenteret AS (2010) "Kostnader ved installasjon av vannbåren varme. Sammenlikning av Norge og Sverige" Dokumentasjon av 40 % og 60 % energiforsyning Vi mangler gode verktøy for å dokumentere tilfredsstillelse av energiforsyningskravene i TEK10. Kravet til energiforsyning ble i sin tid (2007) innført som en upresis formulering i TEK om at "en vesentlig del av varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning". I veiledningen til TEK ble "en vesentlig del" tolket som "cirka halvparten, men minimum 40 prosent." Hadde man et varmeanlegg som man antok dekket ganske mye, så var det "greit". Nå i TEK10 er den tallfestete verdien løftet fra anbefalingen i veiledning til krav i forskrift, og det er samtidig innført en skjerpet 60 %-grense for bygg over 500 m 2. Kravet til dokumentasjon øker som en følge av dette. Forskriften bruker ordlyden "kan dekkes" om 40 % og 60 % -kravet. Det er tilstrekkelig at varmeanlegget kan dekke så mye, og man må ikke sannsynliggjøre at "fornybar" varme i praksis vil dekke så mye. Beregning av dimensjonerende effektbehov Vi har ikke gode standarder for beregning av bygningers dimensjonerende effektbehov og krav til varmeanlegg. Med dimensjonerende effektbehov menes den maksimale varmeeffekten som varmeanlegget skal dekke. Vanlig dimensjoneringskriterium har vært at varmeanlegget minst skal dekke hele varmebehovet ved dimensjonerende utetemperatur 1, uten reduksjon for interne varmetilskudd fra personer, belysning, elektrisk utstyr. 1 NS 3031:1987 anga at dimensjonerende utetemperatur var kaldeste 3-døgns middeltemperatur i løpet av en 30-årsperiode. Denne standarden satte samtidig at innetemperaturen skulle settes lik 19 o C ved effektberegninger (og 22 o C ved energiberegninger) NS-EN angir som en mulighet å sette dimensjonerende utetemperatur lik den kaldeste 2-døgns middeltemperaturen som oppnås ti ganger i løpet av en 20-årsperiode. Denne standarden angir at innetemperaturen skal settes lik 20 o C ved beregning av dimensjonerende effektbehov. Side 5 av 10

6 Som et utgangspunkt kan vi forholde oss til varmetapstallet i kapittel 5 i NS 3031:2007: H = H A fl [W/K per m 2 oppvarmet BRA] der A fl er oppvarmet del av BRA [m 2 ] H er varmetransportkoeffisienten på grunn av transmisjon, ventilasjon og infiltrasjon. Nye boligbygg oppført etter TEK10 vil ha et varmetapstall (H'') mellom 0,70 og 0,95 W/K per m 2 oppvarmet BRA, avhengig av størrelse og bygningsform. Passivhus vil ha vesentlig lavere varmetapstall. Tabellen under antyder effektbehov for å dekke varmetapet ved dimensjonerende utetemperatur. Tabell 2. Beregnet dimensjonerende effektbehov til oppvarming (q oppv ), varmtvann (q vann ) og totalt (q tot ) Boligtype/utførelse Oppvarming (romoppvarming og ventilasjon) Dimensjonerende effektbehov til varmtvann* Antatt varmetapstall (H'') Dimensjonerende effektbehov til oppvarming (q oppv ) Totalt, dimensjonerende effektbehov til varmeformål ved 20 o C inne og -20 o C ute (q tot ) (q vann ) W/(m 2 K) W/m 2 W/m 2 W/m 2 Småhus TEK10 0, ,4 37 Småhus Passiv 0, ,4 23 Blokk TEK10 0, ,4 33 * Normert (standardisert) verdi fra tabell A1 i NS 3031: A1:2011 Rapport fra Lavenergiprogrammet om varmeløsninger og dekningsgrader Erichsen & Horgen A/S har utarbeidet en rapport for Lavenergiprogrammet om årlig energidekningsgrad for alternative varmeløsninger. Rapporten inneholder dimensjoneringsdiagrammer som viser sammenhengen mellom effektdekningsgrad og årlig energidekningsgrad. Ved bruk av diagrammene antar man hvor stor andel (%) av dimensjonerende effektbehov (d q ) som en gitt varmekilde dekker, og så avleser man ut fra kurver hvor stor total energidekningsgrad (dq tot ) over året blir for denne varmekilden. Det forutsettes at varmekilden dekker hele arealet, og fungerer som grunnlast (ikke som topplastdekning). Følgende begreper brukes i rapporten: Dimensjonerende netto effektbehov til varme: der: q tot = q oppv + q vent + q vann [W/m 2 ] q oppv = dimensjonerende effektbehov til romoppvarming q vent = dimensjonerende effektbehov til varming av ventilasjonsluft q vann = dimensjonerende effektbehov til varming av tappevann. Årlig netto energibehov til varme: Q tot = Q oppv + Q vent + Q vann [kwh/m 2 ] Effektdekningsgrad for varmekilde som dekker romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann: dq tot = q oppv,kilde+ q vent,kilde+ q vann,kilde q tot [%] Side 6 av 10

7 Effektdekningsgrad for varmekilde som kun dekker romoppvarming: dq oppv = q oppv,kilde q oppv [%] Effektdekningsgrad for varmekilde som kun dekker tappevann: dq vann = q vann,kilde q vann [%] Dersom varmeanlegget i et TEK10-småhus dekker kun romoppvarming, må "fornybar" energivare dekke 24 % og 43 % av dimensjonerende effektbehov til romoppvarming (dq oppv ), for at samme fornybare energivare skal dekke henholdsvis 40 % og 60 % av årlig totalt varmebehov (dq tot ). Dersom varmeanlegget i en TEK10-boligblokk dekker romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann, må "fornybar" energivare dekke 20 % av totalt effektbehov (dq tot ) for at samme fornybare energivare skal dekke 60 % av årlig totalt varmebehov (dq tot ). I en blokk vil 60 %-kravet ikke kunne tilfredsstilles kun ved å dekke romoppvarmingen. Småhus TEK10 med varmeanlegg som dekker romoppvarming, ventilasjon og varmtvann Småhus TEK10 med varmeanlegg som kun dekker romoppvarming Boligblokk TEK10 med varmeanlegg som dekker romoppvarming, ventilasjon og varmtvann Boligblokk TEK10 med varmeanlegg som kun dekker romoppvarming Figur 3. Småhus og boligblokker i TEK10-utførelse. Sammenheng mellom hvor stor andel (%) av dimensjonerende effektbehov (d q ) som en gitt varmekilde dekker, og hvor stor energidekningsgrad (dq tot ) dett blir over året. Side 7 av 10

8 Tabell 3. Sammenstilling av krav til effektdekning ved dimensjonerende forhold for å dekke 40 % og 60 % av årlig varmebehov (Bryn I, Petersen A og Gedsø S, 2011). Nødvendig dekning av dimensjonerende effektbehov (dq tot, dq romoppv, dq vann ) for å dekke Småhus TEK10 Småhus Passiv Blokk TEK10 40 % og 60 % av årlig, totalt varmebehov (dq tot ) Varmeanlegget dekker: dq tot Romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann (dq tot ) 40 % 60 % 12 % 22 % 10 % 15 % 10 % 20 % Kun romoppvarming (dq romoppv ) 40 % 24 % 63 % 31 % 60 % Kun tappevann (dq vann ) 40 % 60 % 43 % 69 % 94 % Beregningene i rapporten til Erichsen & Horgen A/S er basert på at varmeanlegget dekker hele bygget eller hele sonen. Dette kan være et fullt vannbårent varmeanlegg (radiatorer/golvvarme). Rapporten angir at punktkilder som ikke er knyttet til et vannbåret system i prinsippet kun varmer opp det rommet det er plassert i. Rapporten foreslår å fordele areal som er dekket av punktvarmekilde og areal som ikke er det, og beregne vektet midlere energidekningsgrad. En punktkilde plassert i kjelleren vil kunne spre seg oppover dersom det er åpent opp og fordele seg til de andre etasjene. Varmefordelingen skjer ofte ved naturlig konveksjon og drives av temperaturforskjeller. Vifter kan også bidra til å spre varmen bedre. Rapporten peker på at soverom og bad i boliger som oftest er lukkede rom, og ikke vil få dekket varmebehovet av punktvarmekilden. Rapporten foreslår at manuelle punktkilder som ikke har automatikk gis en redusert energidekningsgrad med 25 %, sammenlignet med samme installasjon med automatisk styring. Som eksempel på manuell punktkilde nevnes vedovn som eksempel på en automatisk punktkilde nevnes kamin. Vi i Boligprodusentene støtter ikke uten videre en slik reduksjon. Eksempel Eksempel 1: Enebolig på 133 m 2 oppvarmet BRA i TEK10-utførelse Eneboligen på 133 m 2 oppvarmet BRA er utført i henhold til krav i TEK10 og vil ha årlig energibehov til varmeformål som er lavere enn kwh. Kravet til energiforsyning i TEK10 kan da tilfredsstilles ved å installere en skorstein med lukket ildsted for biobrensel. Underetasje Figur 4. Enebolig på 133 m 2 oppvarmet BRA Hovedetasje Side 8 av 10

9 Eksempel 2: Tre eneboliger satt i kjede Samme boligtype oppføres nå i kjede som tre kjedete eneboliger. I følge veiledningen til TEK skal de tre eneboligene betraktes som ett boligbygg, selv om de bare er knyttet sammen med en uoppvarmet carport eller bod. De tre boligen får et samlet oppvarmet bruksareal på 399 m 2, og grensen kwh overskrides. Kravet til energiforsyning blir da at 40 % av varmebehovet skal dekkes med annet enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensel. Hver bolig antas levert med en luft/luft-varmepumpe som avgir 2,5 kw varme ved minus 20 grader. Det antas at varmepumpen har to konvektorer (innblåsningsenheter) og at disse tilfører varme til entre/gang i underetasjen og til stue og kjøkken i hovedetasjen. Konvektorene dekker med dette 73 m 2, eller 60 % av boligens oppvarmede areal 2. Varmetilskuddet for dette arealet blir 2500 W/(60 % x 133 m 2 ) = 31 W/m 2, eller 91 % av dimensjonerende effektbehov til romoppvarming (antatt lik 34 W/m 2 som vist i tabell 2). Underetasje Hovedetasje Figur 5. Enebolig i kjede med luft/luft-varmepumpe som dekker entre/gang i underetasjen, kjøkken og stue i hovedetasjen. Avlest i diagrammet for romoppvarming for småhus i TEK10-utførelse vil årlig energidekningsgrad bli ca 67 % for arealet som dekkes av luft/luft-varmepumpen. Det øvrige arealet antas ikke tilført varme fra varmepumpen. Med disse forutsetningene blir midlere energidekningsgrad for boligen 67 % x 60 % + 0 % x 40 % = 40 %. Boligen tilfredsstiller akkurat 40 %-kravet i TEK Hver bolig har et totalt oppvarmet bruksareal på 133 m 2. Boden på 5,6 m 2 i sokkeletasjen vil være innenfor klimaskjermen og dermed å regne som en del av oppvarmet areal selv om boden ikke har eget varmeanlegg. Alle de andre rommene antas å ha installert varmeanlegg. Totalt oppvarmet nettoareal i boligen, fratrukket innervegger og boden i sokkeletasjen, blir med dette 123 m 2. Nettoarealet av entre/gang, stue og kjøkken er 73 m 2, hvilket er 60 % av boligens nettoareal med varmeanlegg. Side 9 av 10

10 91% 67% Figur 6. Tre eneboliger i kjede, til sammen 399 m 2 oppvarmet BRA. TEK10-utførelse. Årlig energidekning (dq tot ) for en varmekilde som ved dimensjonerende forhold dekker 91 % av effektbehovet til romoppvarming (q oppv ) Eksempel 3. Fire eneboliger på 133 m 2 oppvarmet BRA satt i kjede Samme boligtype vurderes oppført som fire kjedete eneboliger. Samlet oppvarmet bruksareal blir 532 m 2, og overskrider grensen 500 m 2. Minst 60 % av varmebehovet skal da dekkes med annet enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensel. Bare 40 % av varmebehovet vil kunne dekkes med samme luft/luft-varmepumpe-løsning som vist eksempel 2. For at grensen 60 % skal nås, kan det monteres et oppvarmingsanlegg som har større kapasitet og dekker mer av boligen. I praksis er vi da over på vannbåren varme med varmepumpe som henter varme fra grunnen eller uteluft (vann/vann, luft/vann). Et alternativ kunne være å supplere luft/luft-varmepumpen med noe som også dekker tappevann. Vi "mangler" 20 % for å nå 60 %-kravet. Ut fra figur 7 ser vi at ca 65 % av varmtvannsbehovet må dekkes for at dette skal utgjøre 20 % av totalt varmebehov. For solfangere virker 65 % som en noe høy dekningsgrad. For varmepumpeløsninger virker det mer realistisk, men da introduserer vi en ny varmepumpe i tillegg til luft/luft-varmepumpen. Figur 7. Varmtvann. En varmekilde må dekke ca 65 % av effektbehovet til varmtvann (q vann ) for å dekke 20 % av årlig energibehov til varmeformål (dq tot ) i et småhus i TEK10-utførelse. Side 10 av 10

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus. TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Varmeløsning og deres dekningsgrader Redaktør : Ida H. Bryn Forfattere : Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG OSLO: Postboks 4464 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 22 02 63 00 LILLEHAMMER: Elvegata 19, 2609 Lillehammer Telefon: 61 27 59 00 SKIEN: Lyngbakkveien 5, 3736 Skien Telefon: 35 58 85 00 Epost: firmapost@erichsen-horgen.no

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet

Detaljer

TEK10 - tips og råd om energiberegninger

TEK10 - tips og råd om energiberegninger TEK10 - tips og råd om energiberegninger Fagdagene 2014, 5. nov 2014 Krav i Klimaforliket og EPBD II Klimaforliket 2012 (klimameldingen): Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.

(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Veiledningstekst sist endret 01.03.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Veiledning til første ledd Bestemmelsen omfatter alle varmeinstallasjoner

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017 Energidagen 2017, Trondheim Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017 Anne Kristine Amble, energirådgiver, COWI 1 8 MARS 2017 NYE ENERGIKRAV Tjenester Helhetlig rådgivning AREALPLANLEGGING OG SAMFUNNSØKONOMI KART

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune. Fra: Tyra Marie Risnes Sendt: 20. mai 2015 09:27 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Vedlegg: Høring Nye energikrav i bygg.docx Vedlagt følger administrativ

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. Definisjoner

Veiledning om tekniske krav til byggverk. Definisjoner Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2013 Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2013 2 Definisjon Areal - BRA, BYA, BTA Beskrivelse arealbegrep er definert

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER De nye energikravene NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Plan- og bygningslov Tekniske forskrifter 1997 Endringer ved forskrift 26. januar 2007

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 52504 kwh 6,3 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 25250 kwh 3,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 41586 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

00 Første utgave av rapport ATL HSK Revisjon Revisjon gjelder Dato Utarbeidet av Kontrollert av

00 Første utgave av rapport ATL HSK Revisjon Revisjon gjelder Dato Utarbeidet av Kontrollert av 00 Første utgave av rapport 14.01.2019 ATL HSK Revisjon Revisjon gjelder Dato Utarbeidet av Kontrollert av Tittel: Sider: 11 Prod. av: Optihus + Energiconsult Prod. for: AS Opprinnelig dato: 14.01.2019

Detaljer

En InTRODUKSJOn TEK10 TEK10 TEK 10

En InTRODUKSJOn TEK10 TEK10 TEK 10 En INTRODUKSJON Målsetting MEd TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske krav til byggverk TEK10 trådte i kraft

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 24073 kwh 27,2 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 8593 kwh 9,7 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 20095 kwh 22,7 kwh/m²

Detaljer

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS ERFARINGER FRA TRONDHEIM Årsmøte i Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer 3.-4. Juni Åmund Utne 2 3 4 Miljøbyen Granåsen, områdebeskrivelse Planareal er 88,5 daa. Areal for boliger

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

AS Civitas. Bergerveien Termisk energi og energiforsyning. Utgave: 1 Dato:

AS Civitas. Bergerveien Termisk energi og energiforsyning. Utgave: 1 Dato: Bergerveien Termisk energi og energiforsyning Utgave: 1 Dato: 2016-06-03 Bergerveien Termisk energi og energiforsyning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Bergerveien Termisk energi og

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS 2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 17189 kwh 5,6 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 10196 kwh 15,1 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 0 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN. Resultater årssimulering

SIMIEN. Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 34588 kwh 3,5 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 14696 kwh 14,5 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 98661 kwh 10,0 kwh/m²

Detaljer

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 264828 kwh 3,0 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 3042 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 9830 kwh 4,9 kwh/m² 3a

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Høringssvar fra Multiconsult og Erichsen & Horgen

Høringssvar fra Multiconsult og Erichsen & Horgen Høringssvar fra Multiconsult og Erichsen & Horgen Høringssvaret er utarbeidet av Multiconsult Norge AS. Erichsen & Horgen AS støtter høringssvaret. Teksten støttes også av RIF (Rådgivende ingeniørers forening).

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 2327 kwh 20,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 68 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 29758 kwh 26,4 kwh/m² 3a

Detaljer

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning. VEDLEGG 1.10 KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

1. Generelt Boligblokk BB1-BB4 på Skadberg Felt A er evaluert mot TEK 10 og kriterier for lavenergistandard klasse 1.

1. Generelt Boligblokk BB1-BB4 på Skadberg Felt A er evaluert mot TEK 10 og kriterier for lavenergistandard klasse 1. Skadberg Felt A, blokk B1 Energiberegning MULTICONSULT 1. Generelt Boligblokk BB1-BB4 på Skadberg Felt A er evaluert mot TEK 10 og kriterier for lavenergistandard klasse 1. 1.1 Generelt om beregningene

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av

jrg SIM IEN dap,1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Beskrivelse Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:

Detaljer

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF NYE ENERGIKRAV 01.01.2016 FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Arkivsak: 10/2645-20 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Mira Joanna Peuru Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil ØSTRE HAGEBY Passivhusvurderinger Sweco Norge Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon 55 27 50 00 Telefaks 55 27 50 01 Eivind Iden Telefon 55 27 51 72 Mobil 99 25 23 84 eivind.iden@sweco.no Sweco Norge

Detaljer

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Evaluering lavenergihus Resultater av evalueringen Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Energiytelse Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Minstekrav Bygningen

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3(1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 33259 kwh 6,6 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 2509 kwh 5,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 22268 kwh 42,4 kwh/m² 3a

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Steinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK.

Steinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. Steinar Sandum Adax as Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. 1 Ny TEK er i spill - Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. ELISØR 2015 2 EN BRED OVERSIKT OVER

Detaljer

Mulighetsstudie for energiløsning i Nyhaugveien boliger

Mulighetsstudie for energiløsning i Nyhaugveien boliger Mulighetsstudie for energiløsning i Nyhaugveien boliger Oppsummering 1. Prosjektet kan ved å stille krav til U-verdier og optimalisere bygningskropp ligge under kravene i TEK10 og får et årlig normert

Detaljer

Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter

Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter QuickTime and a IFF (Uncompressed) decompressor are needed to see this picture. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT KRD BE HUSBANKEN LOVVERK: PBL PLAN (MD) BYGNING

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer