Nr. 8. Oktober Om styringsrett side 6

Transkript

1 Nr. 8 Oktober Om styringsrett side 6

2 -verdens mest solgte interaktive tavle SMART Board er Norges mest solgte interaktive tavle - det er ikke uten grunn. Kontakt oss for å finne ut hvorfor! SMART Technologies har en komplett produktlinje for den moderne klasseromsundervisningen: Sympodium Airliner Senteo Sympodiumproduktene er ideelle presentasjonsverktøy for store rom og auditorer Undervis fra hvor du vil Senteo interaktivt responssystem gir direkte kontakt mellom deg og dine elever Norske undervisningsopplegg laget av lærere for lærere til SMART Board finner du på Interactive Norway er et sertifisert kurssenter. Vi kommer til din skole og holder kurs For informasjon og priser se under kurs Norges ledende kompetansesenter for interaktive presentasjonsverktøy Philip Pedersensvei Lysaker - tlf

3 Skole LEDEREN I N N H O L D n 4 Redaktørens tastetrykk n 4 Hadelandsk løft n 6 Styringsrett n 10 Mobbing i arbeidslivet n 12 På rett kurs n 16 La oss heie på hverandre n 18 Min anbefaling n 18 Tegneserie n 18 Leserinnlegg n 22 Spørrespalten Tydelig ledelse hva er det? Nylig hadde Ukeavisen Ledelse intervju med Thorvald Stoltenberg. Hans budskap er at kompromisset har altfor lav status. I intervjuet gis flere eksempler som illustrerer hva Stoltenberg legger i utsagnet. Kort oppsummert er det at en i mange situasjoner kommer vel så langt og ofte lenger ved å vurdere gevinst over tid ved å inngå kompromiss fremfor å trumfe gjennom egne meninger. Som Stoltenberg sier det: Med makt er det mye du kan få til over natten, men kostnadene ved å velge en løsning det ikke er støtte for kan over tid bli store. Som skoleleder møter en stadig situasjoner der evne og vilje til å inngå kompromiss utfordres. Viktig er det da å analysere situasjonen. Hvor mye krefter skal legges inn i å få gjennomslag for eget syn? Hva er eventuell gevinst på lengre sikt ved å ta seg tid til å forsøke å forstå motpartens argumenter før beslutning fattes? Dersom løsningen blir et kompromiss vil dette, i følge Stoltenberg, kanskje over tid vise seg å være det beste for alle parter. Det er ikke noe entydig svar på når og i hvilke saker dette er beste fremgangsmåte. Men mye tyder på at en ikke nødvendigvis kommer raskere til målet eller oppnår bedre resultater om avgjørelsene tas uten at det er skapt forståelse i personalet om hva en skal oppnå, hvorfor dette er viktig og hvordan det skal gjennomføres. Men er det da slik at vi som ledere skal være ettergivende og ikke tydelig markere hva vi står for? Nei, slik forstår jeg ikke Stoltenberg, og det er heller ikke slik jeg mener ledere skal fremstå. Å definere mål, velge retning, ta beslutninger, gi tydelige signaler underveis og endre kurs om det er nødvendig, er jo nettopp lederens viktigste oppgaver. Men det er ulike måter å gjøre dette på. I en kronikk i Aftenposten, og i dette nummeret av Skolelederen, berører Elin Ørjasæter dette temaet. Hvordan formidle til medarbeideren at hun eller han ikke er på rett kurs eller at arbeidet ikke utføres slik det kan forventes? Mange opplever det naturligvis både vondt og vanskelig å motta slike tilbakemeldinger, og det kan gjøre noe med forholdet mellom leder og medarbeider. I verste fall opplever medarbeideren å bli mobbet av lederen. Ørjasæter tar spesielt opp forholdet mellom lederens konkrete utsagn eller handling og medarbeiderens opplevelse. Her er stort rom for tolkninger; samme situasjon kan naturligvis oppleves ulikt fra person til person. Men uansett - det er lederens rett og plikt til å ta opp det som ikke er bra. Spørsmålet er bare hvordan! Det handler om mennesker og deres reaksjon i ulike situasjoner. Ingen er like og det innebærer at lederen må vurdere hvert tilfelle. Stor fordel har da den lederen som kjenner sine ansatte og deres arbeidssituasjon og sørger for stor grad av åpenhet og medvirkning før beslutninger skal fattes. Skolelederen Nr årgang Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Opplag 1. halvår 2004: 5550 eks ISSN Utgivelsesplan 2007: nr materialfrist utgivelse Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: e-post: lars-kristian.berg@c2i.net

4 På tur Du trenger ikke være nysgjerrig for å få med deg andres samtale på bussen. Noen kringkaster sine mobile samtaler, mens andre holder et overraskende høyt stemmenivå seg i mellom. Jeg skriver egentlig ikke for å moralisere over dette, men innrømmer at jeg av og til blir litt brydd. Men denne gangen kom det noe ut av samtalen jeg overhørte. Den ble til et tastetrykk! Det var to jenter i videregående-skole-alder som satt på setet foran meg. Skole og lekser var samtaletema. Ja, kanskje jeg lyttet litt mer enn jeg trengte Det var snakk om engelsk innlevering. Den ene hadde ikke gjort leksa si. De snakket litt om at læreren la vekt på at de skulle bruke egne ord i slike innleveringer. Denne gang var oppgaven å skrive om de mange barn som ble adoptert bort. Hun som hadde gjort leksene sine hadde hentet stoffet på nettet. Hva handler det om? undret hun som ikke hadde gjort leksene. Jeg vet ikke jeg bare fant denne artikkelen. Hun hadde ikke lest igjennom. Hun tok opp det hun hadde kopiert som hun skulle levere inn som sin besvarelse. Overraskelse nummer to kom da hun leste den tydelige overskriften på dokumentet: Hundreds are aborted in Mexico City Dette var altså ikke bare milevis fra egne ord. Det var i tillegg feil tema ved at hun hadde blandet de engelske ordene abortion og adoption når hun søkte på nettet. Denne gangen ble det i alle fall lett for læreren å avsløre at det ikke var egne ord Sorry girls. Noen hver kan av og til velge enkle løsninger og kan hende traff jeg dere på en litt uheldig dag. Avskrift av stiler var et kjent tema før nettet og kanskje vanskeligere å avsløre. Men episoden får stå som et eksempel på at bruk av nettet som kilde kan representere en uutholdelig letthet, for å låne et uttrykk fra Milan Kundera. Og i virkelighetens verden er det ikke alltid nysgjerrighet og læringshunger som preger hverdagen. Grunnskoleleder Arne Hansen Tekst og foto: Tormod Smedstad Hadeland har satset på fire pilarer i forbindelse med innføring av Kunnskapsløftet: egne prosjekt på hver skole, lederutdanning, læreplanjobbing og etter- og videreutdanning. Skolelederen 8-07

5 Alle skolene i de tre Hadelandskommunene hadde stand hvor de fortalte om sine prosjekter. Prosjektleder Gudveig Braastad Hellerud Hadelandsk løft Skolelederen har tidligere omtalt satsingen i Hadelands-kommunene i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. De har en hovedmålsetting om at alle skolene skal bli bedre på tilpasset opplæring innen Det har vært viktig med et samordnende organ for de tre kommunene og skolene, og Gudveig Braastad Hellerud ble derfor tilsatt som prosjektleder. Hun har hatt med seg ei styringsgruppe med representanter for tillitsvalgte og skoleledere i de tre kommunene samt faglig bistand fra høyskolen i Østfold. Det er lagt vekt på en praksisnær etterutdanning og kompetanseheving på egen arbeidsplass. Fire pilarer har vært viktige i satsingen: egne prosjekt på hver skole, lederutdanning, læreplanjobbing og etter- og videreutdanning. Godt i gang Så var det tid for å oppsummere og synliggjøre noe av det arbeidet som er gjort. Alle skolene var inviterte til å sette opp stand og lage informasjonsmateriell i forbindelse med sine utviklingsprosjekt i Lunnerhallen. Der møtte også 350 lærere for å orientere seg om hva de andre skolene har lagt vekt på. Programfag, entrepenørskap, leseopplæring og satsing på støttende læringsmiljø var noen av prosjektene som ble presentert. Jeg mener at Kunnskapsløftet Hadeland er godt i gang, sier Braastad Hellerud. Som et synlig bevis på det, arrangerer vi hadelandsk lærerstevne hvor erfaringsutveksling skal stå i fokus. Utviklingsprosjektene er en viktig del av satsingen i forbindelse med Kunnskapsløftet. Noen fra hver skole er med på etterutdanning i tilpasset opplæring, og hver skole har hatt et prosjekt som de har ment er nyttig for sin utvikling. Det har vært stor søkning fra skolene for å få delta på studiet! De som er med har hatt fem samlinger over ett år med Roald Jensen fra høyskolen i Østfold som foreleser og veileder. I tillegg til forelesningene har de hatt 6 timer veiledning i forbindelse med sine konkrete utviklingsprosjekt. Studiet gir 15 studiepoeng. Og gjennom opplegget på hadelandsk lærerstevne er tanken at de skal systematisere og vise fram sine erfaringer til andre. Faglig mønstring Vi traff også en fornøyd grunnskoleleder, Arne Hansen, på dette arrangementet. Her blir skolene utfordret til å vise noe fra praksisfeltet. De må vise at de både har tilegnet seg lærdom og hvordan de har anvendt den. Det styrker også selvfølelsen og få vise fram det de har fått til. Dette forplikter også til videre gjennomføring. Dette er den første større faglige mønstringa vi har her på Hadeland med kompetanse som utgangspunkt og fokus. I tillegg til at skolene fikk vise sine prosjekter til hverandre ble det også gjennomført forskjellige foredrag i løpet av ettermiddagen og kvelden. Deltakerne kunne velge blant ni temaer. Her var det representanter fra skolene som gikk grundigere inn på temaer som sosial, atferdsmessig og personlig utvikling, orientering om studiebesøk på New Zealand, teknologi og design, skoleforestilling osv. Det var stor bredde i temaene! n Skolelederen 8-07

6 Arbeidsgivers Hva menes med styringsrett? Hvor finnes hjemmelen for styringsretten? Hvilke begrensninger gjelder for styringsretten? Hvilke konsekvenser har styringsretten? Hva betyr arbeidstakers medbestemmelsesrett? Av spesialrådgiver Øyvind Tveitstul, Norsk Skolelederforbund Arbeidsgiver og arbeidstaker Begrepene arbeidsgiver og arbeidstaker er definert i lovverket og i tariffavtalene. AML 1-8: (1) Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid i annens tjeneste. (2) Med arbeidsgiver menes enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. Det som i denne lov er bestemt som arbeidsgiver, skal gjelde tilsvarende for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten. Hovedavtalen for KS-sektoren definerer arbeidsgiver slik: Kommunen, fylkestinget, styret eller den som er delegert slik myndighet. Den som i arbeidsgivers sted leder den enkelte enhet i samsvar med gitte fullmakter. Arbeidsgivers ansvar delegeres til dem som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, det vil si alle som på vegne av arbeidsgiver ivaretar et lederansvar. En mellomleder vil i praksis være i en arbeidsgiverposisjon overfor sine underordnede, men i en arbeidstakerposisjon overfor sine overordnede. Alle som befinner seg i en lederposisjon, vil utøve styringsrett. Vi kunne like gjerne kalle arbeidsgivers styringsretten for ledelsens styringsrett. Hva menes med styringsretten? Høyesterett sier i den såkalte Nøkkdommen (Rt 2000 s.1602): Arbeidsgiver har i henhold til styringsretten rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men det må skje innenfor rammen av det arbeidsforholdet som er inngått. Med styringsrett menes at arbeidsgiver har rett til å: Lede, organisere, fordele og kontrollere arbeidet Bestemme hvordan arbeidet skal gjøres, når arbeidet skal gjøres, og hvem som skal gjøre hva Ansette (inngå arbeidsavtaler) og si opp arbeidstakere (bringe arbeidsavtaler til opphør) Styringsrett er synonymt med bestemmelsesrett. Hvor finnes hjemmelen? Styringsretten er ikke eksplisitt fastlagt i verken lovverk eller i tariffavtalen, men kan utledes av rettspraksis. Domstolene har forutsatt styringsrett i en rekke dommer som en såkalt ulovfestet generell norm. Styringsretten er også anerkjent av partene i arbeidslivet og har således en tariffrettslig forankring. Hvilke begrensninger gjelder for styringsretten? Styringsretten er ikke fri, har aldri vært fri, og må tåle vesentlige modifikasjoner og begrensninger. I praksis vil styringsretten gi arbeidsgiver rett til å bestemme innenfor rammene av lovgivningen, tariffavtaler, individuelle arbeidsavtaler og det alminnelige saklighetskrav. Styringsretten betegnes som en restkompetanse. Styringsretten gjelder på det felt som blir igjen etter å ha definert hva lov og ulovfestet rett, tariffavtaler og den enkeltes arbeidsavtale inneholder. Når et konkret spørsmål skal avgjøres, må utgangspunktet være først å undersøke hva rettsreglene, tariffavtaler og Skolelederen 8-07

7 styringsrett den individuelle avtalen sier vedrørende aktuell problemstilling. Det gir svaret på hvorvidt det er igjen noe styringsrom for arbeidsgiver. For å kunne bruke styringsretten fornuftig og riktig, er det derfor av vesentlig betydning for en skoleleder å kjenne til de viktigste lovreglene saken gjelder, hva tariffavtalen sier og hvordan den individuelle arbeidsavtalen er formulert. De viktigste lovene innenfor arbeidsretten, er Arbeidsmiljøloven, Arbeidstvistloven, Ferieloven, Likestillingsloven og Diskrimineringsloven. Andre viktige lover er Forvaltningsloven, Offentlighetsloven, Personopplysningsloven, Folketrygdloven og Kommuneloven. Av og til kan det være nyttig å studere lovens forarbeider (NOU, Ot.prp. og Inst.O), forskriftene og rettspraksis (domstolenes tidligere avgjørelser). Av tariffavtaler vil Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og særavtaler (eks. SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring) være aktuelle. Tariffavtalene er ufravikelige og kan bare fravikes dersom avtalene inneholder minimumsbestemmelser. Tariffavtalen er svært viktig for innholdet i den personlige/individuelle arbeidsavtalen som opprettes mellom arbeidsgiver og arbeidstaker innenfor tariffavtalens virkefelt. AML 14 har bestemmelser om at arbeidsavtalen skal være skriftlig og hva minimumsinnholdet i avtalen skal være. Den individuelle arbeidsavtalen konstituerer rettsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Jo mer detaljert arbeidsavtalen er, jo mindre er styringsretten. Dersom beskrivelsen i avtalen er hentet fra tariffavtalen, er arbeidsgivers mulighet til å endre avtalen meget begrenset. Det alminnelige saklighetskrav betyr at arbeidsgivers beslutning må bero på Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Unique Skole Datasystemet for enkel og god skoleadministrasjon. Kontakt oss i dag på telefon Alltid oppdatert på nettet! Visma Unique AS Biskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: Faks: visma.no Skolelederen 8-07

8 saklige hensyn, eks. driftsmessige forhold. Det må ikke treffes vilkårlige eller sterkt urimelige avgjørelser, og en må unngå forskjellsbehandling og uforholdsmessighet. Høyesterett sier i Kårstødommen (Rt 2001, s. 418): Utøvelsen av arbeidsgivers styringsrett stiller visse krav til saksbehandlingen. Det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen som ikke må være vilkårlig, eller basert på utenforliggende hensyn. Hvilke konsekvenser har styringsretten? Arbeidstakers lydighetsplikt Begrepet styringsrett sier noe om arbeidsgivers rettigheter og dermed også noe om arbeidstakers plikter. Arbeidsgiver har en makt vis-a-vis arbeidstaker til ensidig å fatte avgjørelser og bestemmelser med virkning for arbeidsforholdet og dets innhold. Arbeidsgivers styringsrett medfører at arbeidstaker har lydighetsplikt. Brudd på lydighetsplikten fra arbeidstakers side vil si at arbeidsavtalen er brutt, noe som igjen kan føre til oppsigelse fra arbeidsgivers side. Det sentrale poenget med arbeidsgivers styringsrett er at arbeidstaker må bøye seg for det arbeidsgiver Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! bestemmer. Manglende etterlevelse vil betraktes som ordrenekt og kan gi adgang til oppsigelse. Arbeidstakers lojalitetsplikt Arbeidstaker har også lojalitetsplikt (troskapsplikt) overfor arbeidsgiver. Lydighetsplikten er knyttet til arbeidsplikten, mens lojalitetsplikten retter seg mer mot arbeidstakers holdninger på det etiske plan. Plikten krever en viss grad av lojal oppslutning om arbeidsgivers interesser og det å ta hensyn til hva virksomheten/arbeidsgiver er tjent med. Høyesterett (Rt 1990): Det må legges til grunn at det foreligger en alminnelig og ulovfestet lojalitets- og troskapsplikt i ansettelsesforholdet. Mer konkret betyr lojalitetsplikten at arbeidstaker har plikt til å opptre eller uttale seg ryddig i forhold til virksomheten, og ikke si eller gjøre noe som svekker tiltro til arbeidsgivers anseelse. Det er også innbakt i lojalitetsplikten en plikt til å sørge for et rimelig arbeidsklima og arbeidsmiljø. Forholdet mellom lojalitetsplikten og ytringsfriheten Ansatte har et sterkt ytringsvern (Grunnloven 100). Innsnevringen av ytringsfriheten går ikke lenger enn det som er nødvendig av hensyn til arbeidsforholdet. Det er viktig her å skille mellom retten til å uttale seg på egne vegne, og hvem som uttaler seg på vegne av kommunen/fylkeskommunen/virksomheten. Det siste er utvilsomt underlagt arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsmiljøloven har også fått inn en bestemmelse om varsling ( 2-4). Varsling retter seg mot ytringer om kritikkverdige forhold, forhold som er knyttet til skadelige eller ulovlig virksomhet. Bestemmelsen gjelder ikke ytringer om faglig uenighet eller som er av politiskkarakter. Arbeidstakers medbestemmelsesrett Arbeidstakers medbestemmelsesrett gir uttrykk for et grunnleggende prinsipp om at ansatte skal ha en reell medbestemmelsesrett, retten til å bestemme over sin egen arbeidssituasjon. Dette prinsippet er hjemlet i lovverket (bl.a. Gr.loven 110, AML og Kommuneloven) og i Hovedavtalen. De ansattes medbestemmelsesrett innebærer at an- satte kan øve innflytelse på hvordan arbeidsgiver utøver sin styringsrett. Rekkevidden av styringsrett Problemstillingen er ikke om det eksisterer en styringsrett, men i arbeidsforholdet kan det være stor uenighet om den nærmere rekkevidden av styringsretten. Styringsretten utøves ulikt i ulike deler av yrkeslivet, eks. en saksbehandler på et rådmannskontor og en kommunelege, eller en lærer og en kontoransatt på en skole. Demokratiseringen i arbeidslivet har fått vesentlig innflytelse på hvordan styringsretten skal utøves. Beslutningsprosessene er blitt mer kollektiviserte enn før. Sentralt står det lokale tillitsvalgtapparatet i den enkelte kommune. Et fremtredende trekk er plikten arbeidsgiver har til å drøfte med tillitsvalgte før viktige beslutninger treffes. I et arbeidsforhold er det ikke balanse mellom partene. Arbeidsgiver har styringsrett. Det kan medføre en fare for misbruk og utnyttelse av arbeidskraft. Ved at arbeidstakerne opptrer kollektivt via fagorganisasjoner, blir styrkeforholdet mellom partene mer balansert. Tariffavtalene er forpliktende for begge parter. Dette gir fagforeninger og tariffavtaler sin berettigelse! n Litteratur: Gerd Engelsrud: Styring og vern, Arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner. Storeng/Beck/Due Lund: Arbeidslivets spilleregler. Skolelederen 8-07

9

10 Mobbing i arbeidslivet Vi må ha klarere grenser for hva en sjef kan gjøre, og ikke gjøre. Arbeidsgiver bør ikke dømmes fordi en ansatt føler seg forfulgt. Av: Elin Ørjasæter Urealistisk syn på arbeidslivet Veien til helvete er brolagt med gode hensikter, heter det. Veien til helvete i arbeidslivet er brolagt med fokus på mobbing. Arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljø tar farlige former, når synet på arbeidslivet er så urealistisk som det er hos organisasjonspsykologene, og når definisjonene på mobbing er så flytende som de er i LO/NHO og hos Arbeidstilsynet. Granskningen av Yssen-saken var et sørgelig skritt i samme gale retning som en rekke organisasjonspsykologer og konsulenter har ført oss de siste årene. Veien til kaos, der det er fri maktkamp om hvem som vinner definisjonsmakten. Kampen har ingen regler, ut over at den som gjør dramaturgisk best inntrykk, gjerne ved å føle mest på en appellerende måte og vinne konsulentens gunst, vinner spillet. En god definisjon Arbeidstilsynet har i utgangspunktet en god definisjon av mobbebegrepet når de på sine nettsider skriver: «Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting o.l.» Hadde tilsynet holdt seg konsekvent til definisjon av mobbing som gjentatte negative handlinger, så hadde de gått et langt skritt i riktig retning. Men det gjør de ikke. Følelser, ikke handlinger Mobbebegrepet er på rask glideflukt til å bli et begrep på hvordan en medarbeider føler situasjonen, ikke hva som har vært den faktiske adferd. Eller for å sakse fra, av alle ting, NHOs nettsider: «Hva er mobbing? Mobbing i arbeidslivet dreier seg om situasjoner på arbeidsplassen der en person over lengre tid føler seg utsatt for negativ behandling av en eller flere andre personer, på en slik måte at han eller hun ikke klarer å forsvare seg mot disse handlingene.» Folk føler en masse Etter tyve år i norsk arbeidsliv, som fagforeningsansatt, informasjonssjef, hodejeger og personaldirektør kan jeg fortelle at folk føler en masse, hele tiden, og stort sett føler de utrolig ulikt. Siden hele tretten prosent av oss også lider av personlighetsavvik i en eller annen form, kan vi i tillegg slå fast at en god del mennesker overhodet ikke er på bølgelengde med flertallet, i opplevelsen av sin egen rolle i forhold til andre. Men deres følelser er like ekte som andres følelser. Et av avvikene er nettopp paranoid personlighetsforstyrrelse, og en slik person vil trekke mobbekortet opp av hatten utrolig fort. Ikke fordi vedkommende ønsker å være urimelig, men fordi han faktisk opplever seg forfulgt, ved hendelser andre mener ikke er forfølgelse. Slike mennesker er utrolige belastninger i et arbeidsmiljø, og NHO gir dem altså automatisk rett, ved sin definisjon av mobbebegrepet. Lytte til og ta kritikk Tåler vi å høre at vi ikke gjør jobben bra nok? De fleste har høye tanker om sin egen innsats. De beste blant oss er i stand til i noen grad å lytte til kritikk. Lytte, for så å sortere, velge å ta til oss noe for å prøve å forbedre oss, og forkaste noe annet fordi vi ikke er enige. Det er en kunst å ta til seg kritikk i passe grad, uten å bli knust, og uten å slå hardt tilbake. Noen er blitt knust for den minste irettesettelse, andre må sparkes i gang som om de var halvdøde kyr, uten at de engang registrerer at de faktisk ble kraftig irettesatt. Vi er ekstremt ulike på dette punktet, men de fleste mener altså at de gjør en meget god jobb. Plikt til å si ifra Sjefen har et ekte dilemma. Hans oppgave er å styre arbeidet, og veilede medarbeidere. Han har rett og plikt til å gi tilbakemeldinger på hvordan arbeidet blir utført, og hvordan det blir fordelt. Men hvis han gjør det, vil han altså kunne bli anklaget for mobbing. Slike anklager kunne og burde norske sjefer tålt, dersom offentligheten definerte mobbing slik det gjøres i Høyesterett. Der blir sjefer dømt for uakseptabel adferd, eller for å ha unnlatt å gripe inn ved uakseptabel adferd. Ved nettopp å holde seg til faktisk adferd, blir paragrafen brukt på en nyttig måte. Det er noe helt annet enn å bli anklaget for at ens egen normaladferd fører til ekstremutfall i andre menneskers følelsesliv, og at det er å bryte loven. Slike anklager gjør norske ledere helt vergeløse. Hårreisende argumentasjon «Hvis det er slik at Yssen ble syk av å ha Valla som sjef, så er det klart Valla må 10 Skolelederen 8-07

11 gå», sa en av LOs forbundsledere da det blåste som verst. Argumentasjonen er altså at dersom Yssen blir syk, og mener å årsaksforklare dette til sjefens adferd, er saken opp og avgjort. Det er en hårreisende argumentasjon. Man har selv et ansvar for sine voldsomme reaksjoner. Velge å la seg såre Særlig i arbeidslivet, hvor man faktisk selger sin arbeidskraft, og ikke sin sjel. Å la seg såre av sjefen er å velge å la seg Sjefen har rett og plikt til å gi tilbakemeldinger på hvordan arbeidet blir utført, sier Elin Ørjasæter. Hun er bedriftsrådgiver og skribent. (Foto: Finn Ståle Felberg) såre. Man kan også velge å la være, å si at denne sjefen er utrolig brå, han irettesetter meg når kundene hører på, og det er tåpelig av ham. Alle utsagn, alle replikker, alle irettesettelser en sjef kommer med, bør mottas med et valg: Velger jeg å la meg bli såret, ja, endatil syk, av dette? Eller har jeg profesjonell distanse nok til vurdere om dette er en sjef jeg har respekt for, om han har injurierende kraft, og om jeg skal fortsette å jobbe for en som ham? Noen bør fjernes Jo da, jeg har truffet et meget lite antall sjefer som er så slemme (som ikkepsykolog foretrekker jeg ordet «slem» fremfor psykopat eller antisosial) at de gjør folk syke. Slike sjefer bør fjernes av sine overordnede. Men der de ikke blir det, har fortsatt de ansatte et valg. De har et ansvar for sin egen helse, og for å komme seg vekk. Ingen er ansatt på livstid i Norge. Dette perspektivet blir helt borte i debatten om mobbing. Arbeidstagerne blir tvert imot fortalt at det finnes rettferdighet, hvis de bare blir på stedet og går inn i prosesser for «å stoppe mobbingen», og at dette nærmest er deres plikt på det gode, psykososiale arbeidsmiljøs alter. Og om de ikke var syke før, blir de i hvert fall syke da. Alle mot alle Fokuset på det psykososiale arbeidsmiljø kan fort bli en hengemyr der alle slåss mot alle. Alle typer våpen er lov, fra anonyme informanter til helseerklæringer fra leger som bare kjenner den ene part. Hvis vi skal unngå kaos, må vi være mer opptatt av handlinger enn følelser i saker om mobbing. Vi må ha klarere grenser for hva en sjef kan gjøre, og ikke gjøre. Arbeidsgiver bør ikke dømmes fordi en ansatt føler seg forfulgt. Foreløpig er det visst bare Høyesterett som har fått med seg akkurat det poenget. n (Artikkelen har vært brukt som kronikk i Aftenposten Gjengitt med tillatelse fra Elin Ørjasæter.) Vil du gjerne bli hørt? Transett pedagog Pedagog Phase Shift overfører alle lyder til en FM mottaker i elevens høreapparat! En forsterkningsenhet med alle typer audioinnganger for tilkobling til FM, mikrofoner, video og TV. Distribueres gjennom hjelpemiddelsentralen. Transett 904 GN ReSound AS, telefon: , info@gnresound.no, Skolelederen

12 På rett kurs! NSLF hadde valgt å legge sin 30-års jubileumsfeiring i forbindelse med tillitsvalgtkurset som ble holdt på Gardermoen september. Nesten 100 tillitsvalgte deltok på kurset og festmiddagen. Tekst og foto: Tormod Smedstad Statssekretærens tale Torgeir Hammerstrøm, Buskerud, Kirsten Berg Stephansen, Oslo og Børre St. Børresen, Finnmark. Statssekretær Lisbeth Rugtvedt åpnet kurset og tok utgangspunkt i de to nasjonale tilsynene som er utført. Det første felles nasjonale tilsynet med grunnopplæringen (2006) avdekket at om lag 70 prosent av kommunene ikke oppfylte kravet om at skoleeier skal ha et forsvarlig system for vurdering og oppfølging av om kravene i lov og forskrift blir fulgt. Det andre nasjonale tilsynet (2007) handlet om i hvilken grad skoleeier oppfyller kravene om tilpasset opplæring og spesialundervisning. Resultatene var nok en gang nedslående, 80 av 90 kommuner og 17 av 18 fylkeskommuner oppfylte ikke lovkravene. Denne situasjonen er ikke holdbar, sa hun. Hun mente også at ressursinnsatsen på skoleområdet kunne økes ved at mer av kommunenes ekstra milder burde gå til skole. Rugtvedt la vekt på at målet for regjeringen var en mer rettferdig og inkluderende utdanning og i denne sammenheng er også en tung og langsiktig satsing på skoleledelse viktig. Skolelederen er den viktigste enkeltfaktoren for hvordan lærerne fungerer og for kulturen ved den enkelte skole. Videre sa hun at det helt klart er et behov for en oppdatert kunn- 12 Skolelederen 8-07

13 skapsoversikt og vurdering av norsk forsk ning om ledelse og styring av grunnskoler og videregående skoler. Statssekretæren avsluttet sitt innlegg med å ønske NSLF til lykke med jubileet. Tillitsvalgtkurs NSLFs nye tillitsvalgkurs, trinn 1, ble gjennomført for første gang. Kursopplegget ga en generell oversikt over aktuelle temaer. Forskeren Torgeir Stokke fra Fafo ga et generelt innblikk av utviklingen i organisasjonslivet, og representanter fra YS og KS presenterte seg. NSLF ble også behørig presentert av forbundslederen og ellers var avtaleverk, styringsrett, tariffoppgjør og forhandlingsordningen andre viktige tema som ble berørt i løpet av de tre dagene kurset varte. Spesialråd giverne Øyvind Tveitstul og Åsmund Johansen i NSLF var an- Her illustrerer spesialrådgiverne Åsmund Johansen og Øyvind Tveitstul forskjellen på arbeidstaker- og arbeidsgiver-rollen. svarlige for det faglige opplegget og holdt også de fleste forelesningene. De la stor vekt på en bevisstgjøring i forhold til å skille mellom arbeidsgiver- og arbeidstaker-rollen. Rent konkret ble dette visua lisert med røde og blå hatter. Love 4 sterke bøker for skoleledere Lovel een Bren na na leen Bren IL MANZ d, bes tår ikling bruke ske ed». t ll ne. m LÆ RE RB IBL IOT EK ET MAN > Loveleen Rihel Brenna ledels Z IL e i et flerk ultur Manzil ledelse i et flerkulturelt perspektiv Manzil betyr målet på hindu og urdu og hjem (hus) på arabisk. Denne boka vil utfordre holdninger og tankemønstre, men gir samtidig noen verktøy og fortellinger om hvordan man kan skape et godt læringsmiljø for alle elever, uansett kulturell bakgrunn. Kommer i desember Refle Refle ksjon er om ksjon er om opplæ ærin g et læringsstilp ers pe kt iv i et v pekti sstilp ers læring Ruth Ruth til gaos - Jens en en Jens Å ME STRE MANG FOLD ET Å mestre mangfoldet. En bok om læringsstiler i æring Kr 298,- SMS-kode: Refleksjoner oppl Refleksjoner om opplæring i et læringsstilperspektiv > Ruth Jensen pekt iv med Jorun Buli-Holmberg, Tone Guldahl og Ruth Jensen Prinsippet om tilpasset opplæring fordrer at skolen tar opp læring som tema og hele tiden arbeider med å kvalitetsutvikle tilpasset opplæring i praksis. I denne boka ses opplæringen i et læringsstilperspektiv med utgangspunkt i Dunn og Dunns modell. Ved hjelp av modellen kan man analysere og tilpasse ulike opplæringssituasjoner for å fremme elevenes læringsutbytte. pers pp lær kle tilp ing asset n Kr 298,- SMS-kode: Manzil > elt LÆ RE RB IBL IOT EK ET Å ME ST RE M AN En bok om GFOLD lærin gsst ET iler I denne boka beskriver Ruth Jensen de ulike læringsstilene og hvilke typer elever som foretrekker de ulike stilene. Dessuten gir hun råd om hvordan man underviser i et læringsfellesskap med mange ulike stiler. Det handler om å mestre mangfoldet! Kr 287,- SMS-kode: Mangfoldet > Petra Harkort-Berge og Cecilia Nilarp Overlevelsesbok for lærere Overlevelsesbok for lærere skal fungere som en hjelp til å møte utfordringene i klasserommet, både for nyutdannete og mer erfarne lærere. Boka passer godt som utgangspunkt til å planlegge hvordan skolen skal ta i mot nye lærere. Oversatt fra svensk av Bodil Sunde. Illustrert av Magnus Strøm Gjøsund. Kr 256,- SMS-kode: Overlevelsesbok Sendes fraktfritt! Bestill på e-post undervisning@damm.no, eller send bestillingen som SMS til Bestillingen må inneholde kodeord (se under hver enkelt bok), skole og kontaktperson. Send SMS slik: MANZIL + skolens navn + ditt navn til (kr 1,- pr. meld.) Det er ikke mulig å bestille mer enn én bok pr. SMS. N.W. Damm & Søn AS N-0055 Oslo Tlf.: Skolelederen

14 Jubileumsfest Selve jubileumsfesten ble holdt torsdag 13. i form av festmiddag. Over hundre tillitsvalgte og innbudte gjester satt seg til bords og fikk i tillegg til maten servert både sang og humor fra profesjonelle utøvere. Det ble mange taler og hyggelig overrekking av gaver i forbindelse med jubileet. Spesielt hyggelig var det at stifteren av forbundet, Arne Nesje (89), kunne delta på festen Tre på kurs Vi stilte tre spørsmål til noen av kursdeltakerne. 1. Hva synes du om tillitsvalgtkonferansen? 2. Hva var du mest fornøyd med på kurset? 3. Har du noen gode tips til neste kurs? Her er svarene vi fikk: Gunnar Paulsen, rektor Boftsa oppvekstsenter, Tana. 1. Konferansen var meget god. Innholdet var svært relevant og gav et greit helhetsbilde av saksfeltet. Gjennomføringen var god med varierte fremføringsmetoder. 2. Kombinasjonen med å benytte organisasjonens egne krefter, hente inn forskningsompetanse samt personer fra praksisfeltet i KS og YS. 3. Mer egenaktitivitet, særlig på økta etter lunsj, og muligheter til å ha dokumentasjonen tilgjengelig elektronisk. Kirsten Berg Stephansen, administrasjonssjef Sogn vgs., Oslo. 1. Jeg synes tillitsvalgtkonferansen hadde mange gode tema og ble profesjonelt og godt gjennomført. Stort pluss med de kulturelle innslag! 2. Jeg var godt fornøyd med mye. Kanskje særlig med at det var god dokumentasjon i forhold til de ulike tema, tid til drøfting og muligheten for nettverksbygging. 3. Rammen for neste kurs ble presentert på kurset, og det så veldig bra ut. Til de ansvarlige: hold frem som dere har startet! Ingebjørg Digre Rognes, avdelingsleder Kragerø vgs. 1. Det var et variert program, noe nytt og noe som vi hadde vært igjennom før. Når en etter hvert har deltatt på noen tillitsvalgtkurs, blir det unektelig noen gjentakelser. Men det er godt å få noen repetisjoner og påminninger! Hele kurset var lagt opp med et tett program, og kanskje litt for mye og for langt ut over ettermiddagen. Kunne ønsket meg en liten time mer tid etter kursslutt før middag, for å kunne benytte det fine badeanlegget! For øvrig så var det et fint hotell og god mat. 2. Gjennomgang av avtaleverket, styringsretten, arbeidstid og tariffoppgjørene er tungt stoff, men ble gjennom rollespill av Øyvind og Åsmund levendegjort på en lett og hyggelig måte. Hanne Lindbæks innslag på tampen av dag 2, var også en morsom og grei påminning om hvor viktig det er å være bevisst på kommunikasjonens betydning, spesielt som leder og tillitsvalgt. Ellers sitter jeg igjen med gode minner fra underholdningen og den nydelige maten under festmiddagen som var en 30-års jubilant verdig! 3 Et skoleår går fort, og neste hovedtariffoppgjør med lokale forhandlinger kommer overraskende fort. Vi trenger stadige påminninger og gode tips for å få dette vel i havn. Jeg tenker på gjennomgang av prosedyrene, slik som ulike beregninger av tillegg, sammenlignende statistikker og utarbeiding av gode kriterier før forhandlingene starter. Dette heller enn rollespill i forhandlingssituasjonen. 14 Skolelederen 8-07

15 Takk til Tønsberg og Nøtterøy bibliotek som valgte oss som leverandør av RFID-løsninger (også kalt radiobrikker) Foto: Jan R. Bodin 2007 I konkurranse med flere tilbydere ble vi valgt som leverandør av RFID-brikker og -utstyr til biblioteket. Begrunnelsen var blant annet at vi tilbyr en tett integrasjon mellom Bibliofil og RFID-løsningen, slik at skrankepersonalet slipper å forholde seg til to ulike program for håndtering av utlån og innlevering. Vi gratulerer samtidig Horten bibliotek med kjøp av vår skrankeløsning til sin RFID-installasjon. Begrunnelsen deres er den samme; De ønsker en tett integrasjon mellom Bibliofil og RFID. Vi tilbyr levering av RFID-brikker, selvbetjeningsenheter, sikkerhetsportaler og skrankeenheter. Kontakt oss for et tilbud eller mer informasjon. levert av Bibliotek- Systemer AS. Postboks 2093, 3255 Larvik Telefon: Telefaks: Inter nett: www. bibsyst. no E- post: firmapost@ bibsyst. no

16 La oss heie på hver og lede oss inn i super Tekst: Rune Semundseth For 2 år siden skjedde det noe som jeg virkelig har tatt med meg videre og blitt inspirert av; På en forlagsfest hos Kagge Forlag kom gartner Tor Smaaland bort til meg og sa: Jeg liker boka di svært godt, Rune, jeg HEIER på deg!. Jøss, det var litt av en erklæring. Jeg må innrømme at jeg ble en smule brydd, men etter en liten stunds refleksjon rundt dette, kom jeg frem til at vi sårt trenger mer av dette i vårt langstrakte og lett misunnelses-orienterte land; at vi unner hverandre suksess og heier på hverandre. Se for deg at en gutt eller jente som du gikk på skole med starter en bedrift og endog gjør det bra. Blir du imponert eller blir du irritert? Tenk på det! Noen hevder at Norge er det eneste landet i verden der misunnelsesdriften er sterkere enn kjønnsdriften. Kanskje er det noe i det? Derfor: La oss gå fra misunne og til unne. La oss fjerne 3 bokstaver og begynne å heie på hverandre. Vi er faktisk veldig gode til å heie på andre når vi er på en idrettsarena. La oss overføre denne gode holdningen til arbeidsliv og i våre relasjoner generelt! La oss heie på hverandre i troen på at vi alle trenger støtte og at denne støtten vil kunne skape en positiv utvikling. I den senere tid har det vært skrevet mang en artikkel om selvledelse, og i det siste har begrepet superledelse dukket opp, ikke minst takket være dypt og nitidig arbeid fra Øyvind Martinsen fra BI. Og som har resultert i svært gode publikasjoner og bøker. Jeg heier på Øyvind Martinsen! Superledelse handler om at ledere (trenere) legger til rette for at medarbeidere evner å lede seg selv. Som forutsetning for dette kreves en kultur der man tror på hverandre, ja gjerne endog heier på hverandre. Grunnleggende er det også at leder er god til å lede seg selv. Det er vanskelig å be folk komme presis til møter hvis man stadig kommer for sent selv. Jeg har observert bedrifter som har punktlighet som kjerneverdi, der flere av lederne (sikkert kjernekarer i fritiden) kommer notorisk for sent til fellesmøtene. I slike tilfeller ville jeg enten endre verdier, eller kanskje endre adferd? Før man kan lære å lede andre, må man først lære å lede seg selv. Å lede seg selv innebærer bl.a. å definere og leve i tråd med tydelige mål og verdier. Og da må en superleder leve verdiene som er definert (der alle er med, både ledere og medarbeidere) og dessuten sørge for at alle definerer tydelige og inspirerende mål (gjerne etter SMARTmodellen). God selvledelse krever også struktur og evne til selvobservasjon. Vi har sett middels talenter innen fotball bli til landslagsspillere, bl.a. fordi de har definert hvor ofte og når de skal ha egentrening. Dernest blir dialog med en superleder (inspirator, motivator, trener, pådriver) vesentlig i prosessen for å drive gjennom ønskede endringer. Å definere en hensiktsmessig struktur for hvilke samtaler som skal gjennomføres når det er nødvendig - for å kunne gi tilstrekkelig og riktig støtte/tilbakemelding underveis. Utøver vil gjerne bli inspirert av, og ser kanskje t.o.m. opp til sin coachende trener/leder. Å praktisere Walk the talk er vesentlig for at superledelse skal bli supert! 16 Skolelederen 8-07

17 andre ledelse! En annen nødvendig ingrediens i selvledelse og superledelse er tillit selve bærebjelken i kommunikasjon og utvikling gjensidig tillit. Mennesker både vil og kan ta styring for egen utvkling og for egne prestasjoner - bare det finnes tilstrekkelig tillit og tro på hverandre. Med tillit vil fortrolige samtaler mellom leder og medarbeider være mulig. Marit Breivik vet hva jentene sine spiser til frokost. I fortrolighet vil leder-medarbeider-relasjonen kunne utvides til å omfatte flere av menneskets arenaer (helse, personlig utvikling, familie&venner m.m.). Da vil en leder kunne legge til rette for det gode liv legge til rette på en helhetlig måte. En vesentlig rammebetingelse fra lederens side er å tro på at mennesket kan og vil lede seg selv. Målet med selvledelse er jo nettopp å skape en kultur med topp motiverte medarbeidere som tar styring og ansvar for egen arbeidssituasjon, egen utvikling og det de presterer. Superledelse innebærer en grunnleggende tiltro til mennesket. Og det har vi jo tro på. Se for deg et arbeidsliv der leder og medarbeider heier på hverandre. Det ville gitt grobunn for super ledelse og ditto selvledelse. Ja, visst er det mulig. Som Walt Disney en gang sa If you can DREAM it, you can DO it. n Rune Semundseth er Sivilmarkedsfører og har jobbet i IT-bransjen siden Han har startet flere selskaper, holdt en mengde foredrag og skrevet 7 bøker som har solgt tilsammen eksemplarer deriblant «Virksomhetsportalen» og «Rosinen i pølsa» (med Knut Lystad). Har jobbet i bl.a. WebCom, Software Innovation, Ciber og Innovasjon Norge. Han har også igangsatt bistandsprosjektene iktaid.no og jazzaid.com. Sist medgründer i lifemastering (se og Holder inspirerende foredrag om og selger verktøy for måloppnåelse, selvledelse og medarbeiderskap. Epost: rune@lifemastering.com Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no

18 Min anbefaling Skoleledere anbefaler bøker, cd-er, film, teater o.s.v. Den hemmelige historien av Donna Tartt Av: Unn Turid Olsen, rektor Lindesnes kulturskole Som mordgåte er den en av de beste jeg har lest. Som debutroman er den så fullendt at den tar pusten fra meg. (Ruth Rendell) Boken Den hemmelige historien kom ut i Enkelte bøker sitter i deg lenge etter at du har lest siste linje. Den hemmelige historien er en slik bok. Den åpner med en prolog der vi får vite at jeg-personen Richard har vært med på et drap. I boken får vi så, over nærmere 600 sider, vite hvordan og ikke minst hvorfor Bunny måtte dø. Forklaringen blir godtatt av oss lesere idet vi umerkelig fanges av Richards skildringer av menneskene han omgås. Richard Papen, vokst opp i en småby i California, drar til et lite universitet i Vermont. Han studerer klassisk gresk sammen med fem andre studenter. Læreren Julian er ikke så lite eksentrisk, håndplukker sine elever og viser seg å ha stor innflytelse over dem. Personene i Den hemmelige historien er sammensatte. Forfatteren skildrer de unge studentene slik at vi føler at vi kjenner dem personlig. Vi lever med dem og blir glad i dem. Donna Tartt tar oss med på en reise inn i menneskenes sjel. Det er rart, men når jeg tenker på det nå, innser jeg at akkurat det øyeblikket, da jeg sto der og blunket i den tomme oppgangen, var øyeblikket da jeg kunne valgt å gjøre noe helt annet enn det jeg faktisk gjorde. Men da tok jeg naturligvis ikke det avgjørende øyeblikket for det det var. Det tror jeg at man aldri gjør. I stedet gjespet jeg, tvang meg ut av den midlertidige dvalen som var kommet over meg, og fortsatte ned trappa. På hvilket grunnlag tar vi våre valg? Hvorfor må en bestemt handling uvegerlig føre til en neste? Kan vi vite hvilke små øyeblikk som er av avgjørende betydning? Aristoteles sier i Poetikken... at gjenstander som i seg selv er vonde å se på, kan bli deilige å skue i et kunstverk Jeg vet ikke om jeg vil karakterisere bokens handlinger som deilige, men som leser godtar jeg dem som uunngåelige. Hvorfor reagerer ikke Richard med avsky når han får vite at vennene hans har begått et drap? Heller ikke når de planlegger et nytt? Det samme kan sies om oss lesere. Hvorfor reagerer vi ikke med avsky? Den hemmelige historien er en cocktail av drikking, antikke greske ritualer og mord. Den er en psykologisk kriminalhistorie og samtidig en roman om moral og etikk. Mats & Margrete C Per-Erik Pettersen/ts 18 Skolelederen 8-07

19 La oss sammen styrke skolebibliotekene! Ønsker du å abonnere på bokpakker som våre erfarne konsulenter setter sammen? Stadig flere skolebibliotek velger å la oss gjøre deler av bokvalget. Gjennom tjenesten Fokus skolebibliotek setter vi sammen både fag- og skjønnlitteratur, også lettlest-bøker. Alle bøkene leveres hylleklare, det vil si plastet og klassifisert. Ta kontakt med oss på tlf for å få mer informasjon om Fokus skolebibliotek eller for å bestille tjenesten fra høsten Gjør som mange av dine kollegaer, bli med på Fokus skolebibliotek Aud Kristine Johnsen - markedskonsulent, Kundebiblioteket og skolebibliotek Biblioteksentralen AL, Malerhaugveien 20, Postboks 6142 Etterstad, 0602 Oslo. Telefon: Faks: bs@bibsent.no

20 L E S E R I N N L E G G Nasjonal skolelederutdanning? Av: Christen Jordet Skolelederen nr 6 har et interessant referat fra skolelederdagene på Blindern i slutten av juni i år. Det vises spesielt til Kunnskapsministerens foredrag der han har pekt på behovet for en samlet strategi for skoleledelse når det gjelder kompetanse og utdanningstilbud. Dette er underlig lesning for meg, det er ikke første gang i Norgeshistorien at dette har vært tenkt og iverksatt. Allerede i 1992 ble det nasjonale programmet Ledelse i skolen (LUIS) introdusert og det ble revidert i Målene for programmet ble konkretisert i brosjyren Skuleleing mot år Programmet ble oversatt til engelsk og brukt på flere internasjonale konferanser, bl.a i det europeiske nettverket for skolelederutdanning, ENIR- DELM. I 1998 opprettet KUF et nasjonalt nettverk for skoleledelse.og Norge ble delt i fem regioner: Region Nord: Høgskolen i Bodø i samarbeid med høgskolen i Tromsø Region Midt-Vest: Høgskolene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Volda, Sogn og Fjordane, Universitetet i Trondheim og Dronning Mauds Minne. Region Sør-Vest: Høgskolen i Agder Region Sør-Øst: Høgskolen i Vestfold Region Øst: Institutt for ILS, lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo, som også var koordinator for hele prosjektet. Regionene fordelte innholdet i LUISplanen etter følgende mønster: Utdanningspolitikk: Region Nord Læreplanen: Region Sør-Øst Vurdering: Region Midt-Norge Byrder i arbeidet Et noe merkelig element har kommet inn i skolenes arbeidsavtaler uten at jeg har sett særlig til diskusjoner om grunnlaget. Jeg tenker på begrepet byrdefullhet. Skoleverket må være den eneste sektor i arbeidslivet som har tatt i bruk et slik ord. Av: Kjell Arne Engelsø, rektor Brønnøysund vgs Selve begrepet byrdefullt arbeid er en demotivasjon i seg selv, og retter fokus mot udefinerbare, negative størrelser. Arbeidspsykologisk må denne betegnelsen være svært uheldig. Generelt opplever folk sitt arbeid forskjellig, og det som er tungt den ene dagen, kan virke lettere den andre. Den kvalitative opplevelsen av arbeidets art, er altså varierende. Motivasjonsfaktoren er altså på plass: Vi skal skape energi, pågangsmot og entusiasme ved å lete etter byrdefulle arbeidsoppgaver som vi skal slepe med oss gjennom skoleåret. Disse børene skal være så tunge at det skal frita oss for noe av det som er kjerneelementet i arbeidet man er ansatt for: Opplæring av elever. Jeg opplever dette som et paradoks at all den stund læreren er betraktet som skolens viktigste ressurs, så skal en slik tidsressurs tas fra den viktigste oppgaven: Læringsarbeidet med elevene. I et samfunn der det er slått til lyd for 6- timersdagen, så er det underlig at man i skoleverket ikke oppfatter ni timers arbeidsdag i et komprimert arbeidsår som en ekstra belastning sett i forhold til normalarbeidsdagen på 7,5 timer. Når man skal beskrive denne faktoren byrdefullhet, er dette så vanskelig at de sentrale partene i arbeidslivet har overlatt det til den enkelte skole å finne ut av. Hos oss er det 1,2 årsverk som skal være byrdefullt, eller ca 2000 arbeidstimer. Hvor tung denne byrdefullheten er, kan vanskelig måles ut, men den representerer en økonomisk verdi på drøyt kroner. Det kan virke som om enkelte tillitsvalgte forstår denne byrdefullheten som en slags form for friske ressurser som er kommet inn i skolen, og som skal bidra til å senke leseplikten. En konspiratorisk tanke: Under skolepakke 2 ble lønna til lærere økt ut over normaloppgjøret mot at leseplikten ble økt med noen prosenter. I ettertid er kontaktlærerressursene økt, seniortid innført, byrdefullpotten økt betraktelig, skolepakkens nettoberegning av arbeidsåret forkastet (?), og konvertering av undervisningstid avskaffet. Plutselig er arbeidsøkta 60 min, og 60 min undervisningstid = 60 min ikke- undervisningsarbeid. Den tidsmessige merverdi som tidligere lå i en undervisningstime er fordunstet, selv om en undervisningstime kan lønnes med brutto kr 650,- og annet arbeid vil ligge på under halvparten. Og vips: Den økte undervisningsplikten er utlignet i løpet av to år. (I så fall ikke noe dårlig stykke fagforeningsarbeid!) Etter min oppfatning bør vi i de framtidige forhandlingene om lokale arbeidstidsavtaler i langt større grad stille grunnleggende spørsmål om hvor hensiktsmessig denne betegnelsen av en redusert undervisningsinnsats for den enkelte er. Som arbeidsgivere bør vi også langt tydeligere vise hva denne økonomiske uttellingen kan gå på bekostning av, slik at det kan settes opp noen valgmuligheter. 20 Skolelederen 8-07