LÆRLINGEORDNINGEN I HEDMARK

Transkript

1 , LÆRLINGEORDNINGEN I HEDMARK EN FORVALTNINGSREVISJON MED VEKT PÅ OVERGANGSPROSESSEN IFRA SKOLE TIL LÆREPLASS SAMT PÅ OPPFØLGINGEN SOM YTES I LÆRETIDEN -FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT- Postboks LØTEN Tlf Endelig rapport av

2 Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet: Lærlingordningen i Hedmark. En forvaltningsrevisjon med vekt på overgangsprosessen ifra skole til læreplass samt på oppfølgingen som ytes i læretiden. Rapportutkastet har vært sendt på høring til fylkesrådet i Hedmark. Fylkesrådets høringsuttalelse fremkommer av rapporten. Rapporten, som utgjør prosjektets sluttprodukt, avleveres herved til revisjonens oppdragsgiver; kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune. Forvaltningsrevisor Kjetil Kalager (statsviter) har vært utøvende revisor for prosjektet og har ført rapporten i pennen. Jo Erik Skjeggestad har vært oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor for prosjektet og har vært tillagt oppgaven med å kvalitetssikre arbeidet. Revisjonen ønsker å takke fylkeskommunens administrasjon for god tilrettelegging og bistand i prosjektforløpet. Anledningen benyttes til å takke samtlige respondenter i intervjuundersøkelsen. Ingen nevnt, ingen glemt. Til tross for deres nokså travle hverdag har alle med velvillighet stilt opp. Dette har vært avgjørende for prosjektets progresjon. takker kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune for oppdraget. Løten, den 18. oktober 2012 Jo Erik Skjeggestad -oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor- Kjetil Kalager -forvaltningsrevisor- 2

3 Sammendrag Problemstilling og metode Prosjektets problemstilling reiser to hovedspørsmål. Hovedspørsmål I fokuserer på hvordan fylkeskommunens arbeid med å øke antall læreplasser og sikre overgangen ifra Vg2 til lærebedrift fungerer. I hovedspørsmål II fokuseres det på hvordan fylkeskommunens oppfølging med lærebedriftene fungerer, og på om fylkeskommunen og lærebedriftene sikrer at lærlingene gis en tilstrekkelig oppfølging i læretiden. I forvaltningsrevisjonen har det blitt intervjuet til sammen 26 personer. Det er valgt ut intervjurespondenter fra følgende institusjoner: Fylkeskommunens avdeling for fag- og yrkesopplæring 1 Utvalgte videregående skoler i Hedmark Utvalgte opplæringskontor i Hedmark Oppfølgingstjenesten i Hedmark Yrkesopplæringsnemnden i Hedmark Hovedfunn I intervjuer går det frem at Hedmark fylkeskommune har igangsatt ulike tiltak for å øke formidlingen til læreplasser. Fylkeskommunens arbeid omfatter blant annet: Et økt fokus på elev- og lærlingestatistikk, hvilket igjen kan fremskaffe et bedre grunnlag for planlegging og oppfølging. Økt vektlegging av å formidle informasjon til den enkelte læreplass-søker om ledige og aktuelle læreplasser. Tildeling av ulike stimuleringstilskudd for å øke antall læreplasser, sikre rask formidling m.m. Et økt fokus på å ansvarliggjøre de videregående skolene hva angår formidling av lærlinger. Vektlegging av relasjonen mellom skole og bedrift. 1 I rapporten omtales avdelingen også med kortformen «fagopplæringsavdelingen». 3

4 Flere respondenter understreker at motiverte søkere, som har lite fravær og brukbare karakterer, som regel vil bli opptatt som lærling i en lærebedrift. Det er få elever som bare «får en læreplass i hånden», uttaler en faglærer. Det er bl.a. viktig å møte personlig opp med CV og søknader ute i lærebedriftene. Av flere intervjuer går det frem at Hedmark fylkeskommune har fokus på overgangen mellom yrkesfaglig Vg2 og læreplass og vektlegger rask læreplassformidling. I 2012 utbetales det kr pr. lærekontrakt med rettselever som blir formidlet til læreplass i perioden 1. mars juli. Noen respondenter meddeler at dette tiltaket først ble kunngjort av fylkeskommunen den 11. juni d.å., og selv om tiltaket i seg selv vurderes som godt, anses kunngjøringen som altfor sen. Enkelte respondenter uttaler at elevene burde garanteres rett til å gjennomføre studiespesialiserende påbygging etter avlagt fagprøve. Dette ville trolig, ifølge respondentene, ha medvirket til at flere gjennomførte læreløpet. Mange elever velger studiespesialiserende påbygging i det påfølgende år etter gjennomført yrkesfaglig Vg2. Det fremkommer i intervjuer at mange lærebedrifter bruker lang tid på å bestemme seg for om de skal ta inn lærlinger. Et funn er at noen lærebedrifter mister gode lærlinger grunnet sene svar. Flere av de intervjuede elevene tilkjennegir at sene svar bidrar til mye frustrasjon og usikkerhet, da en ikke har noen garanti for å bli tildelt læreplass. En respondent uttaler at læreplass-søkere bør motta svar på læreplassøknad samtidig som andre mottar svar på søknad om skole, det vil si i juli måned. Det kan, ifølge flere respondenter, være problematisk at det iblant kan forekomme manglende samsvar mellom hvilke fag det undervises i og tilgangen på læreplasser. Eksempelvis er det populært å velge billakkererfag til tross for at det foreligger få læreplasser innen fagområdet. En rekke respondenter understreker at det er vanskelig å få kommunene til å opprette nok læreplasser. Dette omfatter særlig læreplasser innenfor helse- og sosialfag. Det er forskjell mellom «verdiskapning» i sykehjem, det vil si økt tjenestetilbud, og verdiskapning knyttet til kjøp og salg i privat sektor, det vil si økt inntjening. Læreplasser i helse- og sosialfag kan iblant bli betraktet som en økonomisk byrde for flere kommuner. Det er forøvrig, etter mange 4

5 respondenters vurdering, lite samsvar mellom at kommunene gjerne er utilfredse med at de ikke får tak i nok kvalifiserte folk, samtidig som de lar være å ta inn lærlinger. I flere intervjuer går det frem at overgangen i fra ungdomsskolen er viktig. Det er ikke slik at man ikke blir formidlingsbar til læreplass på «en-to-tre». Følgelig er det, i henhold til respondenter, viktig å planlegge et tilpasset opplegg i tide, ofte allerede ifra ungdomsskolen. Bruk av lærekandidatordningen kan være aktuelt, og flere respondenter tilkjennegir at lærekandidatordningen burde ha vært benyttet mer i Hedmark. Videre kan det foreligge behov for større samhandling mellom fagopplæringsavdelingen i fylkeskommunen, oppfølgingstjenesten, NAV, attføringsbedrifter og skoler, herunder rådgivertjenesten. Det anføres at det er viktig med god samhandling knyttet til ungdom som er i en kritisk fase. Det fremkommer at lærlingene, i de aller fleste tilfeller, synes å motta god oppfølging fra lærebedriftene i Hedmark. Oppfølgingen av lærlingene kan imidlertid variere noe fra bedrift til bedrift. Mange respondenter fremholder at lærebedriftene har fokus på at læreplanene skal følges, og at lærlingene sjeldent kun blir tildelt enkle og ensformige oppgaver. Et funn er at lærebedriftene, i regelen, legger til rette produksjonen slik at lærlingene kan nå målene i den fastsatte læreplanen. I Hedmark blir lærlingene, etter flere respondenters vurdering, hovedsakelig møtt med tillit, respekt, krav og utfordringer. Fylkeskommunen innehar endel kontroll- og kvalitetssystemer (forsvarlige systemer) som benyttes overfor opplæringskontorene og de selvstendige lærebedriftene. Formålet er blant annet å kontrollere ivaretakelsen av opplæringskravene. Fylkeskommunens fagopplæringsavdeling besøkte alle selvstendige lærebedrifter og opplæringskontor i 2010 og Under besøkene ble det satt fokus på eventuelle mangler i bedriftenes rutiner og kvalitetssystem. Det går frem at fagopplæringsavdelingen har mottatt mange gode tilbakemeldinger fra bedrifter som ble besøkt. I enkelte intervjuer blir det tilkjennegitt at dialogen med fylkeskommunens fagopplæringsavdeling ikke betraktes som god nok av flere opplæringskontorer. Det etterlyses større grad av møtevirksomhet og informasjonsutveksling. Av flere intervjuer går det frem at det er lite kontakt mellom videregående skoler og lærlinger ute i bedrift. Noen respondenter anser det som naturlig at skolenes ansvar avsluttes når 5

6 elevene går ut i lære, mens andre respondenter kunne tenke seg en tettere kobling mellom skole og bedrift i læretiden. På denne måten kunne en ha fått større forståelse for hverandre samt ha utvekslet erfaring. Det blir fremholdt som viktig å anse den yrkesfaglige utdannelsen som et fireårig løp; ikke kun som to år i skole og to år i lære. I enkelte intervjuer blir det tilkjennegitt at det kan gå lang tid, iblant opp til et helt år, før oppfølgingstjenesten fanger opp lærlinger som har hevet lærekontrakten. En respondent medgir at lærlingene kanskje ikke mottar god nok informasjon om hvilke rettigheter de innehar. Sentrale vurderinger og anbefalinger I det følgende angis revisors mest sentrale vurderinger og anbefalinger med hensyn til hovedfunnene. Revisor vil anbefale at fylkeskommunen fremholder det systematiske arbeidet som er igangsatt for å øke lærlingeformidlingen i Hedmark. Det er, som angitt ovenfor, iverksatt en rekke tiltak som kan medvirke til økt formidling. Revisor vil anbefale at Hedmark fylkeskommune satser på god informasjon til elever og læreplass-søkere. Det er viktig at fylkeskommunen understreker overfor elevene at en læreplass sjeldent «kommer av seg selv», men at det krever en egeninnsats. Dette som et bidrag for å øke formidlingen. Det ligger en utfordring i å finne måter å informere på som gjør at elevene forstår og innretter seg etter dette. Revisor vil anbefale at fylkeskommunen vurderer å styrke sin hjemmeside på fagopplæringsområdet, blant annet ved å utdype informasjonen som formidles om de ulike søknads- og opplæringsfasene. Det anbefales at fylkeskommunen hensyntar respondentsignaler om at tilskudd for rask læreplassformidling bør kunngjøres tidligere. Dette kan medvirke til økt gjennomstrømming og til raskere formidling. Revisor anbefaler at fylkeskommunen vurderer å garantere elever rett til å gjennomføre studiespesialiserende påbygging etter avlagt fagprøve. Dette kan medvirke til at flere gjennomfører planlagt opplæringsløp. 6

7 Det fremkommer i intervjuer at mange lærebedrifter bruker lang tid på å bestemme seg for om de skal ta inn lærlinger. Revisor anbefaler at fylkeskommunen fremhever denne problematikken overfor lærebedriftene, for eksempel i form av en informasjonskampanje. Bedriftene bør oppfordres til å avgjøre læreplassøknader innen juli måned. Dette kan bidra til økt gjennomstrømming og til raskere formidling. Det kan, ifølge flere respondenter, være problematisk at det iblant kan forekomme manglende samsvar mellom hvilke fag det undervises i og tilgangen på læreplasser. Revisor legger til grunn at forannevnte problematikk bør tillegges vesentlig vekt ved dimensjoneringen av opplæringstilbudet. Tilbudet synes å måtte avveies mellom den enkeltes ønsker og næringslivets behov. Kommunesektoren bør imidlertid, etter revisors vurdering, påminnes sitt ansvar for å etablere læreplasser, særlig i helse- og sosialsektoren. Revisor anbefaler at fylkeskommunen, i større grad, vurderer å ta i bruk lærekandidatordningen. Dette kan bidra til økt gjennomstrømming. Det synes nødvendig med tidlig planlegging av tilpassede løp, herunder at det foreligger et tilstrekkelig støtteapparat. Revisor registrerer at lærlingene, i de aller fleste tilfeller, synes å motta god oppfølging fra lærebedriftene i Hedmark. Oppfølgingen av lærlingene kan imidlertid variere noe fra bedrift til bedrift. Revisor vil, med bakgrunn i respondentsignaler, anbefale at fylkeskommunen vurderer om det bør igangsettes enkelte tiltak for å øke kunnskapen om veilederansvaret i lærebedrifter. Fylkeskommunens fagopplæringsavdeling besøkte alle selvstendige lærebedrifter og opplæringskontor i 2010 og Under besøkene ble det satt fokus på eventuelle mangler i bedriftenes rutiner og kvalitetssystem. Revisor vil anbefale at fylkeskommunen fremholder denne typen aktiviteter, da det kan medvirke til å opprettholde og forbedre kvaliteten på opplæringen som gis lærlinger i bedrift. I enkelte intervjuer blir det tilkjennegitt at dialogen med fylkeskommunens fagopplæringsavdeling ikke betraktes som god nok av flere opplæringskontorer. Revisor 7

8 anbefaler at fylkeskommunen vurderer å igangsette tiltak for å sikre økt dialog og informasjonsutveksling med opplæringskontorene. Revisor anbefaler at fylkeskommunen vurderer om det er behov for økt kontakt mellom videregående skoler og lærlinger ute i bedrift. I fylkesplanen for Hedmark ( ) understrekes betydningen av at eleven/lærlingen opplever helhet og sammenheng i det fireårige yrkesfaglige løpet. I enkelte intervjuer blir det tilkjennegitt at det kan gå lang tid, iblant opp til et helt år, før oppfølgingstjenesten fanger opp lærlinger som har hevet lærekontrakten. Revisor anbefaler at fylkeskommunen gjennomgår rutinene for området. 8

9 Innhold 1. Innledning S Bestilling S Kommunikasjon med fylkesrådet / revidert enhet Hjemmel for forvaltningsrevisjon S. 11 S Organisering av yrkesopplæring og lærlingeordning Rapportens videre strukturelle oppbygging S. 12 S Formål, problemstilling og avgrensning S Formål S Problemstilling S Avgrensning av prosjektet S Revisjonskriterier S Valg av revisjonskriterier S Revisjonskriteriene og problemstillingen S Hovedspørsmål I S Hovedspørsmål II S Metode S Om metodevalget S Utvalg av intervjuobjekter S Relabilitet og validitet Relabilitet Validitet S. 27 S. 27 S Relasjon; problemstilling, kriterier og metode S Funn, analyse og anbefalinger S Hovedspørsmål I S. 30 9

10 Funn Revisors vurdering og anbefaling S. 30 S Hovedspørsmål II S Funn S Revisors vurdering og anbefaling S. 49 Kilder S. 52 Vedlegg Vedlegg I Vedlegg II Vedlegg III S. 55 S. 61 S

11 1. Innledning 1.1 Bestilling Kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune fattet i møte den 19. oktober 2010, jf. sak 18/10, vedtak om at det skulle gjennomføres en foranalyse rettet mot lærlingeordningen i fylkeskommunen. I møte den 10. januar 2012, jf. sak 05/12, vedtok kontrollutvalget at prosjektet skulle videreføres som et fullstendig forvaltningsrevisjonsprosjekt. 1.2 Kommunikasjon med fylkesrådet / revidert enhet Den 26. januar 2012 sendte revisjonen oppstartsbrev til fylkesrådet hvor det ble informert om igangsettelsen av inneværende forvaltningsrevisjon m.v. Revisjonen mottok svarbrev med oppnevnelse av fylkeskommunens kontaktperson den 11. februar Det ble avholdt et oppstartsmøte med fylkeskommunen samme måned. Forvaltningsrevisjonens rapportutkast ble sendt på høring til fylkesrådet den 18. september Den 10. oktober 2012 mottok revisjonen fylkesrådets høringsuttalelse, jf. vedlegg I. Fylkesrådets høringsuttalelse har forøvrig ikke medført endringer i revisors vurderinger og anbefalinger. 1.3 Hjemmel for forvaltningsrevisjon Kommunens virksomhet skal være gjenstand for forvaltningsrevisjon, jf. 77 og 78 i kommuneloven (1992), 6 i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner (2004), samt 9 i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner (2004). Forvaltningsrevisjon innebærer i henhold til 7 første ledd i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner (2004): [ ] Å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Herunder om: a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området, c) regelverket etterleves, d) forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige, 11

12 e) beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav, f) resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets eller fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd. 1.4 Organisering av yrkesopplæring og lærlingeordning I videregående opplæring er det 12 utdanningsprogram. Innenfor ni av utdanningsprogrammene tilbys det yrkesfaglig opplæring, herunder mulighet for praksis som lærling i arbeidslivet 1. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for den yrkesfaglige opplæringen i fylket, herunder lærlingeordningen. Yrkesopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole, det vil si Vg1 og Vg2 2. På Vg2-nivå foretas det spesialisering ved at eleven velger ett av flere ulike programområder som inngår i det valgte utdanningsprogrammet. Eksempelvis inngår blant annet programområdene for overflateteknikk, anleggsteknikk, treteknikk og byggteknikk i utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk. Etter Vg2 følger Vg3 som normalt innebærer to års læretid i bedrift, hvorav ett år er opplæring og ett år er verdiskaping. Med verdiskaping menes at lærlingen skaper produkter eller tjenester som bedriften kan selge eller tilby sine kunder eller brukere. Det er for verdiskapingstiden at lærlingen mottar lønn. I begynnelsen av læretiden er det mest opplæring og på slutten av læretiden er det mest verdiskapning. Av den grunn får lærlinger vanligvis mindre lønn i begynnelsen av læretiden enn på slutten av læretiden. Når en blir lærling, spesialiserer en seg videre i et lærefag som bygger på programområdet som ble valgt i Vg2. I Hedmark fylke ble det for eksempel, våren 2012, gitt opplæring i 92 ulike lærefag. Dette omfatter eksempelvis tømrerfaget, helsearbeiderfaget og kokkefaget. 1 Yrkesfaglige utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk / design og håndverk / elektrofag / helse- og oppvekstfag / medier og kommunikasjon / restaurant- og matfag / service og samferdsel / teknikk og industriell produksjon. Studieforbredende utdanningsprogram: Studiespesialiserende / musikk, dans og drama / idrettsfag. 2 Det foreligger enkelte særordninger. Eksempelvis innebærer utdanning til feier ett års opplæring i skole, mens utdanning til dataelektroniker innebærer tre års opplæring i skole. 12

13 Opplæringen i bedrift avsluttes med fag- eller svenneprøve 1. Det utstedes fagbrev ved bestått fagprøve og svennebrev ved bestått svenneprøve. Som lærebedrift kan godkjennes private og offentlige virksomheter samt organ for samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap tar på seg opplæringsansvar, det vil si opplæringskontor eller opplæringsringer. Hedmark fylkeskommune samarbeidet, pr. februar 2012, med ca. 190 selvstendige lærebedrifter 2. Selvstendige lærebedrifter vil si bedrifter som ikke er medlem av et opplæringskontor eller av en opplæringsring. Et opplæringskontor er et organ for bedrifter som samarbeider om inntak og opplæring for lærlinger. Dette inkluderer for eksempel bilbransjens opplæringskontor i Hedmark. Hedmark fylkeskommune samarbeidet, pr. våren 2012 (februar), med 33 opplæringskontor. Omlag 490 bedrifter i Hedmark var tilsluttet opplæringskontorene som medlemsbedrifter våren En rekke av opplæringskontorene dekker flere fylker enn Hedmark. Bedrifter som er for små til å kunne gi en lærling opplæring alene, kan gå sammen om å danne en opplæringsring der en samarbeider om opplæringen. Det vil si at lærlingen mottar opplæring i flere bedrifter. For at et opplæringskontor eller en opplæringsring skal bli godkjent, må de enkelte bedrifter som inngår i kontoret eller ringen være godkjent av fylkeskommunen. Det er for tiden ikke registrert særskilte opplæringsringer i Hedmark. Iblant forekommer det imidlertid samarbeid mellom bedrifter som kan minne om den typen samarbeid som gjør seg gjeldende i opplæringsringer. I praksis er det da en bedrift som er godkjent, og i bedriftens interne plan for opplæring fremgår det at bedriften samarbeider med andre bedrifter for å kunne gi opplæring i alle deler av læreplanen. Det er lærebedriften som avgjør hvem som skal tildeles læreplass, herunder lærekontrakt. Følgelig har en ingen garanti for å oppnå læreplass i bedrift. Våren 2012 var det ca løpende lærekontrakter i Hedmark. I tillegg var omlag 280 hedmarkinger utplassert som 1 Betegnelsen svenneprøve har sin opprinnelse i de gamle håndverksfagene, der man gikk sin læretid som svenn. Tradisjonen er videreført i nyere fag gjennom fagprøver. I dag brukes tittelen lærling både om de som tar svennebrev og de som tar fagbrev. Det er derfor ikke noen forskjell på et fagbrev og et svennebrev som dokumentasjon. En oppnår svennebrev i håndverksfag og fagbrev i industri- og servicefagene. En feier mottar for eksempel svennebrev og en bilmekaniker mottar for eksempel fagbrev. I rapporten benyttes fagprøve som fellesbetegnelse på fag- og svenneprøve og fagbrev som fellesbetegnelse på fag- og svennebrev. 2 Ved ferdigstillelsen av forvaltningsrevisjonsrapporten i oktober 2012 er antall selvstendige lærebedrifter økt til 261. Foruten en reell økning skyldes økningen at 29 frisørbedrifter har blitt selvstendige lærebedrifter idet Opplæringskontoret for frisørfaget i Hedmark har blitt nedlagt. 13

14 gjestelærlinger i andre fylker. Det var videre i overkant av 700 personer som søkte om lærekontrakt i Hedmark våren Som et alternativ til lærekontrakt kan det inngås opplæringskontrakt med en lærebedrift som lærekandidat. Det å være lærekandidat innebærer at man inngår en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er å nå alle målene i læreplanen, sikter lærekandidaten mot arbeidsoppgaver innenfor et begrenset antall mål i læreplanen og en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Benevnelsen på denne prøven er kompetanseprøve. Etter endt opplæring vil lærekandidaten få utstedt et kompetansebevis. En opplæringskontrakt kan i løpet av læretiden endres til ordinær lærekontrakt med fag- eller svennebrev som mål. Våren 2012 (februar) var det 68 lærekandidater med opplæringskontrakt i Hedmark. Videre søkte i overkant av 30 personer om opplæringskontrakt i Hedmark våren Dersom fylkeskommunen ikke kan formidle opplæring i bedrift til elevene som ønsker slik opplæring, kan også bedriftsdelen av opplæringen foregå i skole. Da opprettes det såkalte alternative Vg3-klasser. Det bør også bemerkes at enkelte elever deltar i program hvor det 3. året er organisert med obligatoriske fag i skole, eksempelvis i dataelektronikk. Dette må ikke forveksles med forannevnte alternative Vg3-klasser. Opplæringen i skole, det vil si omtalte alternative Vg3-klasser, avsluttes vanligvis med praktisk fag- eller svenneprøve, den samme prøven som for lærlinger. I hvert fylke skal det være en yrkesopplæringsnemnd som skal arbeide for å heve kvaliteten på fag- og yrkesopplæringen. Saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringen skal legges frem for yrkesopplæringsnemnden før fylkeskommunen fatter vedtak i saken. Saker om godkjenning av lærebedrifter, tap av godkjenninger og kvalitetssystem for fag- og yrkesopplæringen skal alltid legges frem for nemnden. Yrkesopplæringsnemnden skal bestå av medlemmer som til sammen har bred innsikt i hele fag- og yrkesopplæringen og i nærings- og sysselsettingsspørsmål. Det skal i alle tilfeller oppnevnes medlemmer ifra partene i arbeidslivet etter forslag fra arbeidstakerorganisasjonene og etter forslag fra arbeidsgiverorganisasjonene. Partene i arbeidslivet skal utgjøre flertallet i nemnden. Dessuten skal det oppnevnes minst en representant for elever, lærlinger eller lærekandidater. Fylkeskommunen utgjør sekretariatet for yrkesopplæringsnemnden. 14

15 Yrkesopplæringsnemnden i Hedmark, som velges av fylkestinget, har følgende medlemssammensetning for perioden : 2 representanter fra LO 1 representant fra lærerorganisasjonene 1 representant fra NHO 1 representant fra øvrige arbeidstakerorganisasjoner 1 representant fra KS 2 politikere 1 lærling/lærekandidat I tillegg vil det delta flere personer med observatørstatus i nemnden, blant annet en representant ifra NAV. 1.5 Rapportens videre strukturelle oppbygging I kapittel 2 gis det en beskrivelse av prosjektets formål og av prosjektets problemstillinger. Prosjektets revisjonskriterier presenteres i kapittel 3. Det gis også en fremstilling av sammenhengen mellom revisjonskriteriene og problemstillingen. Kapittel 4 utgjør rapportens metodekapittel. Her presenteres undersøkelsens metodiske fremgangsmåte. Undersøkelsens utvalg av respondenter og data fremkommer. Videre drøftes undersøkelsens validitet og reliabilitet. I kapittel 5 gis det en skjematisk fremstilling av relasjonen mellom problemstillingen, revisjonskriteriene og metodebruken. Undersøkelsens funn presenteres i kapittel 6. Disse funnene analyseres med henblikk på revisjonskriteriene. Videre fremkommer revisors vurderinger og anbefalinger i tilknytning til analysen. 15

16 2. Formål, problemstilling og avgrensning 2.1 Formål Forvaltningsrevisjonens hovedformål er å kartlegge og vurdere fylkeskommunens arbeid for å øke antall læreplasser, herunder arbeidet med å sikre overgangen ifra Vg2 til lærebedrift. Videre er hovedformålet å kartlegge og vurdere oppfølgingen overfor lærebedrifter og lærlinger. 2.2 Problemstilling Prosjektets problemstilling er todelt og gjør seg gjeldende i to overordnede hovedspørsmål. I. Hvordan fungerer fylkeskommunens arbeid med å øke antall læreplasser og sikre overgangen ifra Vg2 til lærebedrift? II. Hvordan fungerer fylkeskommunens oppfølging med lærebedriftene, og sikrer fylkeskommunen og lærebedriftene at lærlingene gis en tilstrekkelig oppfølging i læretiden? 2.3 Avgrensning av prosjektet Som et alternativ til lærekontrakt kan det inngås opplæringskontrakt med en lærebedrift som lærekandidat jf. punkt 1.2. En lærekandidat er den som har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Ordningen med lærekandidater berøres i noen grad i forvaltningsrevisjonen, men forvaltningsrevisjonen er, som forsidetittelen indikerer, i hovedsak avgrenset til lærlingeordningen. 16

17 3. Revisjonskriterier 3.1 Valg av revisjonskriterier Revisjonskriterier skal begrunnes i/utledes av autoritative kilder innenfor det reviderte området. Autoritative kilder kan være lover, forskrifter, forarbeider, rettspraksis, politiske vedtak/mål/føringer, administrative retningslinjer/mål/føringer, statlige føringer/veiledere, andre myndigheters praksis, teori og reelle hensyn som vurderinger av hva som er rimelig/ formålstjenlig/effektivt (Norges Kommunerevisorforbund: 2005). Revisjonskriteriene utvelges med bakgrunn i problemstillingen og danner grunnlaget for hva de innsamlede data vurderes opp mot. I og med at revisjonskriteriene er uttrykk for en norm eller et ideal for hvorledes tilstanden bør være på området, er kriteriene også med på å danne utgangspunktet for revisors anbefalinger. I dette prosjektet benyttes revisjonskriterier fra følgende kilder: Fylkesplan for Hedmark (20). Melding til Stortinget 18 ( ). Læring og fellesskap. NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida. Opplæringsloven med forskrifter. Opplæringspolitisk plattform for Hedmark (OPP). Prosjektplan for «nasjonal aksjon lærebedrift» Prosjekt i regi av NHO og LO for perioden Strategisk plan for videregående opplæring i Hedmark ( ). St.meld. nr. 16 ( ). Og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. St.meld. nr. 31 ( ). Kvalitet i skolen. Utvalgte fylkeskommunale årsrapporter. Utvalgte samarbeidsprogram for Hedmark. Utvalgt statistikk fra KOSTRA og Utdanningsdirektoratet. Utvalgte tilstandsrapporter for videregående opplæring i Hedmark. 17

18 3.2 Revisjonskriteriene og problemstillingen I det følgende gis det en nærmere fremstilling av forbindelsen mellom revisjonskriteriene og problemstillingen. Det vil si mellom revisjonskriteriene og hovedspørsmålene Hovedspørsmål I Hovedspørsmål I fokuserer på hvordan fylkeskommunens arbeid med å øke antall læreplasser samt å sikre overgangen ifra Vg2 til lærebedrift fungerer. Formidling av primærsøkere 1 til læreplass pr. 1. september Primærsøkere til lærefag Primærsøkere Primærsøkere som er formidlet Andel primærsøkere som er formidlet Hele landet: ,2 66,7 70,3 1 Østfold ,1 55,3 55,3 2 Akershus ,1 65,0 62,3 3 Oslo ,1 74,9 78,6 4 Hedmark ,1 56,9 62,2 5 Oppland ,9 65,9 70,3 6 Buskerud ,4 65,4 74,8 7 Vestfold ,5 65,9 70,3 8 Telemark ,3 69,7 73,4 9 Aust-Agder ,7 55,2 66,5 10 Vest-Agder ,3 62,5 66,6 11 Rogaland ,3 78,2 79,9 12 Hordaland ,4 72,1 72,4 13 Sogn og Fjordane ,0 76,6 68,2 14 Møre og Romsdal ,0 68,1 72,1 15 Sør-Trøndelag ,0 61,3 78,7 16 Nord-Trøndelag ,7 86,7 83,6 17 Nordland ,4 63,8 67,9 18 Troms ,4 53,2 60,4 19 Finnmark ,9 49,1 42,4 Kilde: Utdanningsdirektoratet (2011). Overstående tabell viser at Hedmark fylke plasseres under landsgjennomsnittet hva angår formidling av søkere til læreplasser. Tabellen viser dog at det fremkommer en forbedring på 5,3 prosentpoeng for Hedmark i Primærsøkere omfatter søkere som har læreplass som sitt førsteønske. 2 Forvaltningsrevisjonens intervjuundersøkelse ble gjennomført før formidlingstallene for 2012 forelå. Følgelig har formidlingstallene for 2012 ikke blitt omfattet av intervjuundersøkelsen. Utdanningsdirektoratet har, i skrivende stund (september 2012), ikke publisert formidlingstallene for Følgelig foreligger det ingen landsoversikt for angjeldende år. Hedmark fylkeskommune opplyser at 700 hedmarkinger er registrert som primærsøkere til læreplass pr. 5. september Av de 700 har 392 blitt formidlet til læreplass. Dette utgjør en formidlingsandel på 56 % pr. 5. september Revisor tar forbehold om at Utdanningsdirektoratet og fylkeskommunen kan ha benyttet ulike metoder for utregning av tallene. I så tilfelle vil det hefte usikkerhet ved en direkte sammenligning av tallene. 18

19 Understående KOSTRA-data angir utvalgte tall relatert til videre løp etter yrkesfaglig Vg2 1. Andel elever Vg2 yrkesfaglig utd.prog. i fjor, i lære i år. Andel elever Vg2 yrkesfaglig utd.prog. i fjor, ikke i utdanning i år. Andel elever Vg2 yrkesfaglige utd.prog. i fjor, Vg3 studiekompetanse i år. Kilde: Statistisk sentralbyrå (2012). Hedmark Hedmark Hedmark Landsgj. Landsgj. Landsgj ,2 % 29,2 % 29,3 % 34,2 % 34,2 % 35,2 % 28,8 % 25,9 % 25,9 % 24,3 % 24 % 25,7 % 27,3 % 29,0 % 26,7 % 27,8 % 28,8 % 29,0 % Av KOSTRA-tallene går det frem at Hedmark fylke plasseres under landsgjennomsnittet hva angår overgang ifra yrkesfaglig Vg2 til lære i påfølgende år. Videre plasseres Hedmark fylke over landsgjennomsnittet med hensyn til andel elever som, i det påfølgende år etter yrkesfaglig Vg2, ikke er i utdanning, nærmere bestemt elever som hverken er i lære eller under skolegang. Denne andelen omfatter følgelig elever som ikke fullfører den videregående opplæringen på normert tid, eller elever som ikke fullfører den videregående opplæringen i det hele tatt. KOSTRA-tallene viser at denne andelen synker med 2,9 prosentpoeng i 2010, og at andelen er uforandret fra 2010 til Av KOSTRA-tallene går det frem at i det påfølgende år etter yrkesfaglig Vg2, velges studiespesialiserende påbygging 2 (det vil si påbygging til studiekompetanse), av i underkant av 30 % av elevene. Indikatoren gir uttrykk for omfanget av elever som går bort fra valg om yrke på grunnlag av videregående opplæring og istedenfor velger studiekompetanse som utgangspunkt for videre utdanning. Alternativt at de først vender tilbake til yrkesopplæring i videregående opplæring på et senere tidspunkt. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring har lovfestet rett til tre års videregående opplæring, det vi si ungdomsrett, jf. opplæringsloven 3-1 første ledd. Hele retten må normalt anvendes i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eller seks år når 1 I KOSTRA-databasen angis kun utvalgte indikatorer relatert til videre løp etter yrkesfaglig Vg2. Således utgjør ikke summeringen 100 %. Etter yrkesfaglig Vg2 foretar flere elever omvalg innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Videre deltar flere elever på yrkesfaglige Vg3-program. Forannevnte data fremgår ikke av de angitte KOSTRA-indikatorer og kan således forklare noe av differansen. 2 Tidligere benevnt «allmennfaglig påbygging». 19

20 opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år, jf. opplæringsloven 3-1 tredje ledd. Til tross for at en har rett til videregående opplæring, har en ingen garanti for å bli tildelt en læreplass. Det er lærebedriftene selv som avgjør hvem de ønsker å ta inn som lærlinger eller lærekandidater. Fylkeskommunen har ansvar for at alle får oppfylt sin rett til videregående opplæring, noe som i tilfeller der det ikke kan skaffes læreplass, innebærer at opplæringen må tilbys i skole, det vil si i såkalte alternative Vg3-klasser, jf. punkt 2.1 samt opplæringsloven 3-3 femte ledd. Fylkeskommunen har videre ansvar for dimensjoneringen av videregående opplæring og for å formidle søkere til læreplass i aktuelle lærebedrifter. Dette medfører at det også er fylkeskommunens oppgave å bidra til å fremskaffe nok læreplasser. I NOU 2008:18 tilkjennegis det at en utdanningsordning som baserer seg på opplæring i bedrift, er avhengig av den lokale næringsstrukturen og en aktiv innsats fra fylkeskommunen. Opplæringsloven 3-6 pålegger fylkeskommunen å ha en oppfølgingstjeneste. Virkeområdet til oppfølgingstjenesten er ungdom som ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass, som avbryter sin videregående opplæring, og som heller ikke er i arbeid. Tjenesten gjelder til fylte 21 år. Oppfølgingstjenesten omfatter også ungdom som på grunn av bortvisning har mistet retten til opplæring. Formålet er å tilby all ungdom opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. I opplæringspolitisk plattform for Hedmark ( ) går det frem at det er en overordnet målsetting at flere elever skal fullføre planlagt løp innenfor videregående opplæring, hvilket også understrekes i strategisk plan for videregående opplæring i Hedmark ( ). Videre tilkjennegis det i opplæringspolitisk plattform en overordnet målsetting om at flere elever skal tilbys læreplass etter gjennomført yrkesfaglig Vg2. De forannevnte målsettingene blir videre understreket i de årlige tilstandsrapportene for videregående opplæring i Hedmark, jf. tilstandsrapportene for skoleåret , skoleåret og skoleåret Samarbeidsprogrammet for Hedmark (2012) tilkjennegir også at det foreligger et behov for flere læreplasser i Hedmark. Dette blant annet som et tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. I stortingsmelding nr. 16 ( ) går det frem at en forklaring på hvorfor mange ikke får læreplass innenfor gitte fag, er at det innenfor noen utdanningsprogrammer er for lite samsvar mellom dimensjoneringen av tilbudet og arbeidslivets etterspørsel av lærlinger innenfor fagområdet. Stortingsmeldingen slår videre fast at en kritisk faktor for å få læreplass er lærebedriftenes egne valg av hvilke lærlinger de 20

21 ønsker seg. I så henseende går det frem at fravær og karakterer er viktig. I NHOs og LOs prosjektplan for «nasjonal aksjon lærebedrift ( )» gis det til kjenne at det, for å sikre det fremtidige arbeidskraftbehovet, er et stort behov for å øke antallet lærebedrifter og læreplasser nasjonalt. Av NOU 2008:18 går det frem at mange lærlinger får læreplass ved direkte kontakt med arbeidsgiver. Det tilkjennegis at dette meget ofte forekommer i forbindelse med utplassering i bedrift. Med kunnskapsløftet ble faget prosjekt til fordypning (PTF) innført for samtlige elever på Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. I PTF blir elevene ofte utplassert i bedrifter for å tilegne seg praktisk erfaring. Et av målene med PTF er at faget skal bidra til å øke kontakten mellom elevene og lærebedriftene. I NHOs og LOs prosjektplan for «nasjonal aksjon lærebedrift ( )» går det frem at PTF i Vg1 og Vg2 viser at elever, som har hatt praksis i bedrift, ofte oppnår læreplass gjennom den kontakten som oppnås ved å benytte bedriften som læringsarena. I de senere års samarbeidsprogram for Hedmark blir det samtidig, på generelt grunnlag, understreket et sterkere behov for samspill mellom skole og arbeidsliv. I fylkesplanen for Hedmark ( ) blir det trukket frem som sentralt å ha et videregående opplæringstilbud som er bredt og attraktivt og som har fokus på tilpasset opplæring og arbeidsformer som er varierte og motiverende. Det understrekes at tilbudene må være i samsvar med den enkeltes ønsker og næringslivets behov, og at samarbeid med blant annet næringsliv og grunnskole anses som viktig. God rådgivningstjeneste i grunnskolen er, i henhold til fylkesplanen, en sentral faktor for å lykkes. Det stilles samtidig krav om nødvendig rådgivningstjeneste i videregående skole, jf i forskrift til opplæringsloven. I NOU 2008:18 understrekes betydningen av samarbeid mellom rådgivertjenesten i grunnskolen og rådgivertjenesten i videregående skole. I fylkeskommunens årsrapporter for 2010 og 2011 slås det fast at det må arbeides mer med overganger for å øke gjennomstrømmingen. Det understrekes at det er i ulike overgangssituasjoner at de fleste faller fra. Årsrapporten for 2011 tilkjennegir at overgangen mellom yrkesfaglig Vg2 og opplæring i bedrift er en av hovedutfordringene knyttet til gjennomføring. Det slås fast at raskere formidling av lærlinger er en viktig målsetting og et viktig middel for å forhindre frafall og for å sikre økt gjennomføring. Dette understrekes også i fylkeskommunens tilstandsrapport for videregående opplæring i skoleåret Det er 21

22 imidlertid få lærlinger som hever lærekontrakten i Hedmark, nærmere bestemt pluss/minus 5 % hvert år. Således er det lite frafall i læretiden. Hedmark fylkeskommune deltar i det landsomfattende prosjektet «Ny Giv», hvis formål blant annet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Melding til Stortinget 18 ( ) tilkjennegir at prosjektet «Ny Giv» har vekt på tett oppfølging av de svakeste elevene i siste del av 10. trinn og over i videregående opplæring. Det skal legges særlig vekt på å utvikle elevenes regne-, skrive- og leseferdigheter slik at de får bedre forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. En sentral målsetting er, i henhold til meldingen, at flest mulig i målgruppen 15 til 21 år skal motiveres og kvalifiseres til deltakelse i opplæringsløp som fører til grunnkompetanse, yrkeskompetanse eller studiekompetanse Hovedspørsmål II Hovedspørsmål II fokuserer på hvordan fylkeskommunens oppfølging med lærebedriftene fungerer, samt på om fylkeskommunen og lærebedriftene sikrer at lærlingene gis en tilstrekkelig oppfølging i læretiden. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for lærlingeordningen i fylket, jf. kapittel 3 og kapittel 4 i opplæringsloven. Opplæringslovens første ledd gir fylkeskommunen ansvar for at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt hva gjelder videregående opplæring. Dette må også antas å omfatte lærlinger i bedrift da det i lovens 1-2 første ledd heter: Lova gjeld grunnskoleopplæring og vidaregående opplæring i offentlege skolar og lærebedrifter dersom ikkje noko anna er særskilt fastsett. I NOU 2008: 18 understrekes det at fylkeskommunen skal ha forsvarlige systemer for å kontrollere og følge opp at lærebedriftene ivaretar opplæringskravene m.m., jf. også opplæringslovens annet ledd. Lærebedriftene skal, på sin side, besørge intern kvalitetssikring slik at lærlingen gis opplæring i samsvar med opplæringsloven og dens forskrifter, jf. opplæringslovens 4-7 første ledd. Av opplæringslovens 4-7 annet ledd går det frem at lærebedriftene årlig skal rapportere til fylkeskommunen om opplæringsvirksomheten knyttet til lærlinger. 22

23 Bedrifter som tar på seg opplæring av en eller flere lærlinger må være godkjent av fylkeskommunen, jf. opplæringslovens 4-3 første ledd. Lærebedriften må være faglig vurdert av yrkesopplæringsnemnden (se nedenfor) før fylkeskommunen kan godkjenne bedriften. I forbindelse med godkjenning av lærebedrifter skal fylkeskommunen rettlede og følge opp bedriftene, jf. opplæringslovens 4-8 første ledd. Av NOU 2008: 18 går det videre frem at fylkeskommunen har et generelt ansvar for oppfølging og veiledning av lærebedrifter. I hvert fylke skal det være en yrkesopplæringsnemnd som skal arbeide for å heve kvaliteten på fag- og yrkesopplæringen, jf. opplæringslovens 12-3 og Saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringen skal legges frem for yrkesopplæringsnemnden før fylkeskommunen fatter vedtak i saken. Saker om godkjenning av lærebedrifter, tap av godkjenninger og kvalitetssystem for fag- og yrkesopplæringen skal alltid legges frem for nemnden, jf. opplæringslovens 4-8 annet ledd. Det skal opprettes en skriftlig lærekontrakt mellom lærling og lærebedrift, eventuelt mellom lærling og opplæringskontor dersom lærebedriften er organisert i et opplæringskontor, jf. opplæringslovens 4-5 første ledd. For å bli gyldig må kontrakten godkjennes av fylkeskommunen, jf. opplæringslovens 4-5 annet ledd. Av lærekontrakten skal det gå frem hvem som, etter den fastsatte læreplanen, har ansvaret for de ulike delene av opplæringen, jf. opplæringslovens 4-5 første ledd. I lærekontrakten står navnet på utpekt faglig leder i lærebedriften, det vil si den personen som har ansvaret for at det blir gitt opplæring i kompetansemål som fremgår av læreplanen i faget jf. opplæringslovens 4-3 tredje ledd. Videre skal hver bedrift ha en eller flere instruktører. Instruktøren har det konkrete opplæringsansvaret for lærlingen i den enkelte arbeidssituasjon og er ofte den nærmeste kollegaen til lærlingen. Det kan være flere instruktører som har et opplæringsansvar gjennom læretiden. I små bedrifter vil gjerne faglig leder og instruktør være samme person. God veiledning og kommunikasjon mellom instruktør og lærling blir trukket frem som et nøkkelpunkt i opplæringspolitisk plattform for Hedmark ( ). I så måte anses det som viktig med deltakelse på fylkeskommunens kurs for instruktører og faglige ledere. Lærebedriften plikter å legge til rette produksjonen og opplæringen slik at lærlingen kan nå målene i den fastsatte læreplanen. Bedriften skal utvikle en intern plan for opplæringen, for å 23

24 sikre at lærlingen gis en opplæring som tilfredsstiller kravene i læreplanen, jf. opplæringslovens 4-4 første ledd. Opplæringen skal vurderes underveis og minst en gang hvert halvår skal bedriften avholde en vurderingssamtale med lærlingen. Det understrekes at vurderingen skal gi god tilbakemelding og rettledning til lærlingene, jf. 3-2 første ledd i forskrift til opplæringsloven. I fylkesplanen for Hedmark ( ) understrekes betydningen av at eleven/lærlingen opplever helhet og sammenheng i det fireårige yrkesfaglige løpet. Lærebedriften er pålagt å skape et godt arbeids- og læremiljø, jf. opplæringslovens 4-4 annet ledd. Av opplæringslovens 1-1 syvende ledd går det videre frem at lærebedriften skal møte lærlingen med tillit, respekt og krav, og gi utfordringer som fremmer dannelse og lærelyst. Opplæringspolitisk plattform for Hedmark ( ) understreker samtidig at lærebedriftene skal medvirke til et godt og inkluderende læringsmiljø med tydelig læringstrykk. Opplæringsloven 3-6 pålegger fylkeskommunen å ha en oppfølgingstjeneste. Ungdom som hever lærekontrakten og som ikke er i arbeid eller annen utdanning, vil falle inn under oppfølgingstjenestens virkeområde. 24

25 4. Metode 4.1 Om metodevalget Det er problemstillingen som bør avgjøre valget av metode. Valget av metodetilnærming bør således avgjøres etter en pragmatisk vurdering. Den kvalitative metoden vektlegger detaljer, nyanserikdom og det unike ved hver enkelt respondent (Jacobsen: 2005). En styrke ved metoden er at den er egnet til å oppnå nærhet og dybde på et avgrenset område (Ryen: 2002). Metoden kan være egnet til å undersøke komplekse problemer (Dahle-Larsen: 2002). En mulig svakhet med metoden er imidlertid at den kan være lite egnet til generalisering. Ofte deltar det kun et fåtall (f.eks ) personer i kvalitative intervjuundersøkelser. Gjennomføring av intervjuer er nemlig en omfattende og tidkrevende prosess. En konsekvens er at det kan bli problemer med representativiteten og dermed også muligheten til å generalisere (Bryman: 2004). Den kvantitative tilnærmingen har på sin side interesse for det som er felles, for det som er gjennomsnittlig (Holme og Solvang: 1996). Ofte deltar det mange hundre personer i kvantitative undersøkelser. Respondentene gis standardiserte spørsmål og svaralternativer. Dette gir igjen et godt grunnlag for generalisering og representativitet. Dette er således en styrke ved denne metoden. Den kvantitative metoden har imidlertid også sine mulige svakheter. En mulig svakhet er at dataene kan bli for overfladiske. Dette kommer av at mange enheter undersøkes og da gjerne med de samme standardiserte spørsmålene. I alminnelighet er også en kvantitativ undersøkelse mindre fleksibel enn en kvalitativ. Om det skulle oppstå behov for å gjøre endringer i undersøkelsesspørsmålene, er det ofte meget vanskelig å forandre et allerede utsendt spørreskjema (ibid.). I en kvalitativ undersøkelse kan imidlertid spørsmålene endres på i fra intervju til intervju. For å få frem rikelig med nyanser og detaljer stilles det ofte ulike spørsmål til forskjellige respondenter. Etter en samlet vurdering har det i denne undersøkelsen blitt gjennomført kvalitative intervjuer. Dette begrunnes ikke minst ut i fra problemstillingens komplekse karakter. På denne måten kan det bringes til veie nyanser og detaljrikdom vedrørende overgang og oppfølging i læretiden. 25

26 4.2 Utvalg av intervjuobjekt I undersøkelsen intervjues det 26 personer, det vil si undersøkelsens totale antall respondenter. Det er valgt ut intervjurespondenter fra følgende institusjoner: Fylkeskommunens avdeling for fag- og yrkesopplæring Oppfølgingstjenesten i Hedmark Yrkesopplæringsnemnden i Hedmark Videregående skoler: Hamar katedralskole Nord-Østerdal videregående skole Sentrum videregående skole Trysil videregående skole Opplæringskontor: Bilbransjens opplæringskontor i Hedmark Opplæringskontoret for elektrofag i Hedmark Opplæringskontoret for kommunesektoren i Hedmark Ved de videregående skolene er det gjennomført intervjuer med rektorene. Det er videre gjennomført intervjuer med utvalgte rådgivere, faglærere samt elever på yrkesfaglig Vg2/Vg3. Faglærerne og elevene er valgt ut innenfor følgende fagområder; kjøretøy, byggteknikk, dataelektronikk samt helsefag. Ved de øvrige institusjonene er det intervjuet personer med faglige- og/ eller administrative stillinger/verv. Det er bevisst å intervjue ulike representanter ifra ulike nivå, fagretninger og avdelinger. Utgangspunktet er at disse personene kan inneha ulike posisjoner og roller. I rolleteorien forklares atferd som en konsekvens av forventninger. Rolleteorien bygger på begrepet posisjon i organisasjonen (hierarkiet) (Andersen, J. A.: 1995). Til den som innehar en bestemt posisjon finnes det forventninger i fra andre, for eksempel i fra kollegaer, samarbeidspartnere og offentligheten, om hvorledes vedkommende skal skjøtte sitt arbeid. Den som innehar posisjonen har dessuten sine egne forventninger til hvorledes han eller hun bør fylle sin rolle og løse oppgavene. Informasjonen som det enkelte intervjuobjekt gir vil svært ofte være påvirket av posisjonen og dermed også rollen som det enkelte intervjuobjekt innehar. 26

27 4.3 Reliabilitet og validitet Reliabilitet og validitet er sentrale begreper i kvalitetssikringen av undersøkelser. I det følgende drøftes sider ved undersøkelsens reliabilitet og validitet Reliabilitet En undersøkelses reliabilitet bestemmes av hvordan målingene er gjort og hvor nøyaktig en er i den videre behandlingen av dataene (Holme og Solvang: 1996). For å sikre undersøkelsens reliabilitet er det viktig å være nøye i nedtegnelsen av dataene. Derfor deltar det primært to representanter i fra revisjonen under intervjuene. Mens den ene foretar selve intervjuutspørringen fokuserer den andre på å nedtegne dataene korrekt. På denne måten søkes det å sikre en forsvarlig gjengivelse av dataene. For å sikre at respondentene kjenner seg igjen i de nedtegnede intervjudataene forelegges de sine respektive intervjureferater til verifisering. Jacobsen (2005) fremhever at respondentene kan bli utsatt for en undersøkelseseffekt. Det er ikke uvanlig at en undersøkelsessituasjon kan oppfattes som kunstig og unaturlig. Dette kan få intervjuobjektene til å opptre noe annerledes enn de ellers ville ha gjort. For eksempel kan enkelte bli reserverte med å svare på kritiske spørsmål. For å forhindre noe av dette forsøkes det i størst mulig grad å behandle respondentene anonymt. For at intervjusituasjonen skal oppleves så naturlig som mulig vektlegges det at intervjuene skal foregå på et rolig sted og at respondentene skal få snakke relativt fritt. En fordel med de kvalitative intervjuene er nettopp muligheten til å snakke relativt fritt. Imidlertid er det nødvendig med en viss struktur på intervjuene. Derfor utvikles det intervjuguider med de sentrale temaene og spørsmålene for undersøkelsen (se vedlegg II og vedlegg III). Dermed unngås det i større grad at sentrale spørsmål kan utebli, foruten at det også forenkler analysearbeidet. Når det stilles spørsmål om bestemte temaer, blir det enklere å kategorisere og tolke dataene ut ifra dette. Hvilke spørsmål som stilles til hver enkelt respondent vil imidlertid variere noe. Dette kommer av deres ulike posisjoner og roller (jf. punkt 4.2). Fleksibilitet er som Thagaard (1998) fremhever, viktig for å knytte spørsmålene til den enkelte respondents forutsetninger. Videre har det vært fokus på å sikre at rapportens opplysninger stemmer overens med mottatte opplysninger og innhentede dokumenter, herunder innsamlede prosjektdata. Derfor har 27