Akvaplan-niva rapport

Transkript

1 Miljøundersøkelse i forbindelse med planlagt etablering av lagerbygg på eiendommen gnr 56, bnr 327, 429 og 798 i Russevika,. Akvaplan-niva rapport Rapport APN området og botn. Eiendommen er vist med NOTEBY

2 NOTEBY 9296 Tromsø, Norway Tel Faks Rapporttittel /Report title Miljøundersøkelse i forbindelse med planlagt etablering av lagerbygg på eiendommen gnr 56, bnr 327, 429 og 798 i Russevika, Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no: APN Lars-Henrik Larsen, Akvaplan-niva Dato / Date: Elin Kramvik, Multiconsult avd. Noteby 28. januar 2005 Antall sider / No. of pages 16 + vedlegg Distribusjon / Distribution Begrenset/Restricted Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. ref. / Client ref. Smibygg AS Kenneth Hågbo/ Sammendrag / Summary Eiendom 56/327, 429 og 798 i er fylt ut og består delvis av en avsluttet søppelfylling. Det er mistanke om grunnforurensning, og eiendommen er oppført på SFTs b-liste. Eiendommen er stort sett flat, med en svak helling mot sjøen. Det står i dag et lager-/administrasjonsbygg på eiendommen, og deler av eiendommen er asfaltert. I forbindelse med planlagt oppføring av et nytt lagerbygg og overdekket lager på deler av eiendommen vil det bli gravd og fundamentert ned til 1 m under dagens terreng. Det er analysert prøver av massene som vil bli berørt (ned til 1 m dyp) og foretatt risikoanalyse. Undersøkelsen har ikke avdekket forurensning som ventes å føre til utlekking av gass. Jordprøvene inneholdt forhøyede konsentrasjoner av Arsen og krom, som i hovedsak er skadelig ved direkte eksponering. Ved å dekke til massene med 0,5 m rene masser, tette dekker eller bygg, vil direkte kontakt kunne unngås. Anleggsarbeidere bør bruke hansker og heldekkende arbeidstøy under gjennomføring av gravearbeidene, selv om de nye, beregnede akseptkriteriene for både anlegg og arealbruk ikke er overskredet. Ved etablering av tette dekker på området er akseptkriteriene for å oppholde seg innendørs eller utendørs etter anleggsperioden ikke oversteget. Emneord: Forurenset grunn B - liste lokalitet Arsen Krom Prosjektleder / Project manager Key words: Contaminated soil B- list sites Arsen Chrom Kvalitetskontroll / Quality control Lars-Henrik Larsen Anita Evenset 2005 Akvaplan-niva

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE OG HISTORIE UTFØRTE UNDERSØKELSER FELTARBEID LABORATORIEUNDERSØKELSER RESULTATER LØSMASSER PRØVEGROP KJEMISKE ANALYSER BESKRIVELSE AV FORURENSNINGSSITUASJONEN RISIKOVURDERING AV FORURENSET GRUNN DATAGRUNNLAG MILJØMÅL FORENKLET RISIKOVURDERING - TRINN UTVIDET RISIKOVURDERING - TRINN 2. AKTUELL AREALBRUK HELSEBASERT RISIKOVURDERING...11 Aktuell arealbruk SPREDNINGSBASERT RISIKOVURDERING KONKLUSJON RISIKOVURDERING. AKTUELL AREALBRUK RISIKOVURDERING GRUNNARBEIDER KONKLUSJONER FORSLAG TIL VIDERE TILTAK VEDLEGG

4 1 Innledning E.A. Smith ønsker å utvide eksisterende næringsbygg, samt etablere et overbygd, utendørs lagerareal på eiendommen gnr 56, bnr 327, 429 og 798 i Russevikveien 9, kommune. Smith-Gruppen, som E.A. Smith tilhører, distribuerer byggevarer, trelast, verktøy, stål og metaller. På grunn av utbyggingsplanene har byggherre fått pålegg fra Fylkesmannen i Troms om å gjennomføre miljøundersøkelser og vurdere behov for tiltaksplan. I den forbindelse har Smibygg AS engasjert Akvaplan-niva og Multiconsult avd. Noteby for å gjennomføre de nødvendige miljøundersøkelsene, samt foreta en risikovurdering av forurenset grunn i henhold til SFT-veileder 99:01A. 1 Foreliggende rapport beskriver utførte miljøgeologiske undersøkelser, samt resultatet av den gjennomførte risikovurderingen med forslag til tiltak. Scandiaconsult AS har tidligere gjennomført geotekniske undersøkelser og boringer på deler av eiendommen. Disse resultater er innarbeidet i denne rapporten. 2 Områdebeskrivelse og historie Den aktuelle eiendommen ligger på en nå avsluttet søppelfylling i indre deler av botn. Denne fyllingen ble ifølge brev fra Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen, datert 18. mai 2004, avsluttet i mai Toppdekket over avfallsfyllingen består av om lag 1 meter fyllmasser oppå fiberduk. Eiendommen er i dag delvis bebygd og asfaltert i vest, mens det i øst er vegetasjon med gress og kratt på overflaten (figur 1). Det vestlige området ble asfaltert i Massene utenfor det asfalterte området har vært utsatt for utvasking fra overvann i de senere år, mens massene som har vært overdekket med asfalt kun har blitt påvirket av evt. vannstrøm gjennom fyllingen fra områder oppstrøms. Overvann fra veien sør for eiendommen samles antakelig i kommunalt ledningsnett. Det planlagte nybygget vil bli et tilbygg til det lange bygget til venstre i bildet (figur 1). Først bygges et takoverbygg med spenn 24 m fra eksisterende bygning ut over parkeringsplassen (over lastebilen midt i bildet). Parallelt med dagens bygg etableres et nytt lagerbygg med bredde ca. 30 m. Lagerbygget vil havne ca. 10 m til høyre for parkeringsplassen (krattet i bildet forsvinner). Nybygget vil få grunn fundamentering som ikke kommer i kontakt med det underliggende avfallet. På grunn av terrenghelling er det mest sannsynlig at det må tilføres masser til den østligste delen av området, under det planlagte nybygget. 1 SFT-veiledning 99:01A: Risikovurdering av forurenset grunn 4

5 Figur 1 Dagens bebyggelse på eiendommen gnr 56 i (november 2004). 3 Utførte undersøkelser Basert på beskrivelsen av byggeplanene på eiendommen, satte Akvaplan-niva i samarbeid med Multiconsult avd. Noteby opp et prøveprogram med 10 prøvepunkter med uttak av jordprøver for kjemisk analyse samt 3 sigevannsbrønner for eventuell senere innsamling av vannprøver. Det er kun samlet inn og analysert prøver av dekkmassene som vil bli berørt av gravearbeidene. Det underliggende søppel ble ikke prøvetatt. Analyseresultatene er benyttet i en risikoanalyse i henhold til SFT veiledning 99:01. Plassering av prøvegroper og sigevannsbrønner er vist på tegning Feltarbeid Feltarbeid med prøvegraving og prøvetaking samt nedsetting av to sigevannsbrønner ble utført 10. desember 2004 ved hjelp av gravemaskin. Det var skyet, vind med vekslende nedbør og temperaturen var 7 C. Etablering av referansebrønn (Brønn 3) ble utført 13. desember ved hjelp av helhydraulisk borerigg av typen GEONOR GM100GTT. Det var skyet, vind, regn og temperaturen var på 4 C. Det ble observert grunnvann ca. 1 m under terreng i det østlige, vegetasjonsdekte området. Det ble ikke påtruffet grunnvann i de grunne prøvesjaktene (< 1 m under terreng) i det asfalterte området. Prøvegropene ble gravd ned til antatt gravedybde for fundamentering, eller ned til stopp mot store blokker. Gravedybden for prøveinnsamling varierte fra 0,9 til 1,0 meter. Gravedybden 5

6 ved etablering av grunnvannsbrønner var hhv. 2,3 m (Brønn 1) og 2,0 m (Brønn 2). Prøvegravingen ble utført med gravemaskin. Jordprøver ble hentet fra forskjellige dybder i prøvegropene. Prøvene ble umiddelbart klassifisert ut fra observasjoner i felt som kornstørrelse, lukt, misfarging, tette lag og lignende. Prøvematerialet for kjemisk analyse ble pakket i glødede glass fra laboratoriet, mens de øvrige prøvene ble pakket i luft og diffusjonstette rilsanposer for å hindre tap av flyktige forbindelser. Prøvepunktene ble nummerert fra St.1 til St.10, som vist i figur 2 og på prøveplanen, tegning (Vedlegg C). Alle arbeider er utført etter retningslinjer gitt i SFT-veiledning 91:01, 2 samt Akvaplan-nivas og Multiconsults interne retningslinjer. Til utforming av prøveplanen er det benyttet kartgrunnlag levert av Pro Nor. 2m St.1 20m St.4 24m St.5 EKSISTERENDE BYGG uten snøfanger på tak med snøfanger på tak 20m 20m 20m 3.2 m St.9 20m St.2 24m St.6 20m 20m St.3 24m St.7 15m 20m St.10 24m St.8 Figur 2 Lokalisering av prøvepunkt på E.A.Smith tomta i, 10. desember Eksisterende bygg er vist i figur 1. Det ble totalt samlet inn 24 jordprøver (Tabell 1) fra stasjoner fordelt over området (Figur 2). Det ble tatt utgangspunkt i eksisterende byggs nordøstlige hjørne. Prøvegroper ble gravd langs linjer for fundamentering av kommende bygg (3 rekker med prøvepunkt i 20 m grid). Ved stasjon 1 og 5 ble det videre satt ned brønner for evt. oppsamling av sigevann. 2 SFT-veiledning 91:01: Veiledning for miljøtekniske grunnundersøkelser 6

7 Tabell 1 Oversikt over blandprøver av jord samlet inn på E.A. Smith tomta i, 10. desember st. nr GPS posisjon blandprøver av jord analyseres kjemisk (X) overflate, merknader 1 N: 68 47,000 asfaltert. Ø: 16 32,968 sigevannsbrønn. 2 N: 68 46,989 Ø: 16 32,986 3 N: 68 46,980 Ø: 16 32,991 4 N: 68 47,001 Ø: 16 33,006 5 N: 68 47,002 Ø: 16 33, cm cm cm cm 0-50 cm cm 0-50 cm cm 0-50 cm cm cm cm cm cm asfaltert. asfaltert. asfaltert. vegetasjonsdekke. sigevannsbrønn. 6 N: 68 46, cm vegetasjonsdekke. Ø: 16 33, cm 7 N: 68 46, cm vegetasjonsdekke. Ø: 16 33, cm 8 N: 68 46, cm vegetasjonsdekke. Ø: 16 33, cm 9 N: 68 46, cm asfaltert. Ø: 16 32, cm 10 N: 68 46, cm asfaltert. Ø: 16 32, cm 11 sigevannsbrønn 3.2 Laboratorieundersøkelser På bakgrunn av jordens beskaffenhet, observasjoner i felt og ønske om å dekke et representativt utsnitt av areal/dyp ble det bestemt å analysere i alt 11 jordprøver for et bredt spekter av tungmetaller og organiske miljøgifter (63 ulike komponenter). Analyserte prøver er market med i tabell 1. Analysene er utført av akkreditert laboratorium. 4 Resultater 4.1 Løsmasser Resultatene fra den geotekniske undersøkelsen gjennomført av Scandiaconsult AS, viser at terrenget i det aktuelle området ligger mellom kote 2 og 3. Fyllingens mektighet ble anslått til å være ca. 9 m i området der vi har plassert vår stasjon 5. Mektigheten på fyllingen antas å avta mot vest, men her synes fyllingen å ligge helt ned mot fjell, og være 6-7 m tykk. Området består av et toppdekke på 0,5-1,0 m mektighet som består av diverse fyllmasser (sand, grus og stein) over en fiberduk som markerer avslutningen på avfallsdeponiet. Under søppelet, som har varierende mektighet, ligger et sandlag over leire. Det ble påvist fjell på hhv. 1,5 m i sørvest og 16,2 m i sørøstlige deler av tomten. I nord er fjell påvist 8,3 m under terreng. 4.2 Prøvegrop For plassering av prøvegropene vises det til figur 2 samt tegning nr (Vedlegg C).. 7

8 Asfaltert område Det ble påvist tele inntil 1m under terreng i alle prøvegroper tatt i det asfalterte området. St.1. Gravedybde 1,7 m på grunn av etablering av grunnvannsbrønn. Jordprøver ble innsamlet ned til 1 m under terreng. De øvre 0,5 m besto av diverse fyllmasser inkludert skrot (plast, trevirke, kartong) over stor sprengstein. Det var ingen spesiell lukt av massene. Sprengsteinen ble tolket til å være bakkanten av en molo, som trolig dannet avgrensningen av avfalls-deponiet mot sjøen. St.2 Gravedybde 1 m med stopp mot en stor blokk eller fjell, og det ble observert svak lukt av metan da gropa ble åpnet. De øvre 0,3 m besto av et avrettingslag, mens massene mellom 0,3 og 1,0 m under terreng hadde en litt mørkere farge og besto av diverse fyllmasser. Det ble ikke observert skrot ved denne stasjonen. St.3 Gravedybde 1 m med stopp mot fiberduken som lå over søppelet. De øvre 0,5 m besto av lys sprengstein, mens de nedre 0,5 m besto av mørkere fyllmasser med bl.a. trevirke. Det luktet svakt av forråtnelse og metan ned mot søppelet. St.4 Gravedybde 1m med stopp mot fiberduken. De øvre 0,3 m besto av diverse fyllmasser og det ble observert plast og røtter i massene. Fra 0,3 til 1,0 m var det litt mørkere fyllmasser med svak lukt av oljeprodukter. St.9 Gravedybde 1 m ned i diverse fyllmasser (sand til stein). Det ble observert ei søtlig lukt (muligens bikarbonat) av massene. St.10 Gravedybde 0,9 m ned til fiberduken. De øvre 0,5 m besto av diverse fyllmasser, mens de nedre 0,4 m besto av et mørkt torvaktig lag, humusjord. Område med vegetasjon som toppdekke Det ble ikke påvist tele i prøvegropene i dette området. St.5 Gravedybde 2,3 m på grunn av etablering av sigevannsbrønn. Det var lagt ut en plastduk over området, under snøen. De øvre 0,2 m besto av brune, sandige masser over 0,1 m med lyse grusige masser. Under dette, ned til 1 m dybde under terreng, ble det påvist diverse fyllmasser (leire til stein), organisk-rike masser med skrot. Mellom 1,0 og 2,3 m under terreng ble det påvist søppel. Det luktet av forråtnelse og brent trevirke. Det kom vann inn i gropa 1 m under terreng. St.6 Gravedybde 1 m ned til søppel. De øvre 0,2 m besto av planterøtter og torv. Fra 0,2-0,8 m var det diverse fyllmasser. Det kom vann inn i gropa ved 1m dybde under terreng. Det ble ikke observert noen spesiell lukt av massene. St.7 Gravedybde 1 m, stopp i diverse fyllmasser. Massene besto av røtter og torv (de øvre 0,2 m) over 0,8 m med diverse fyllmasser (silt-stein) og noen trerøtter. Det kom vann inn i gropa 0,2 m under terreng. St.8 Det lå mye stort trevirke (gamle stolper) på overflaten. Gravedybde 1m med stopp i siltig sand med innhold av søppel. De øvre 0,2 m besto av et torvlag med planterøtter mens de neste 0,8 m besto av sorte organisk rike masser med mye røtter. Det ble observert lukt av forråtnelse i bunnen av gropa. 8

9 4.3 Kjemiske analyser Det ble utført kjemiske analyser på 11 utvalgte jordprøver fra 7 av prøvegropene (Tabell 1). Prøvene ble valgt ut på bakgrunn av feltobservasjoner av blant annet beliggenhet i forhold til avfallsdeponiet, kornstørrelse, farge og/eller lukt. Det analyserte materiale antas å være representativt for forurensningssituasjonen i ikke-analyserte prøvegroper. Det ble analysert for 63 ulike komponenter i de 11 prøvene. De analyseresultatene der det ble funnet overskridelser av SFTs norm for mest følsomt arealbruk ( ren jord ) i en eller flere prøver er presentert i tabell 2, mens fullstendig oversikt over alle analyser er gitt i analysebevisene (vedlegg A). Jord som klassifiseres som ren kan benyttes uten restriksjoner. Prøver med forhøyede konsentrasjoner er skyggelagt. Prøvedybden er angitt i meter under dagens terreng. Normverdien for mest følsomt arealbruk er for de aktuelle komponenter vist i høyre kolonne. Tabell 2 Analyseresultater for miljøgifter i jordprøver fra gnr 56, bnr 327, 429 og 798 i. Alle verdier i mg/kg tørrvekt. SFTs normverdier for mest følsomt arealbruk er angitt i høyre kolonne for komponenter som er påvist i en eller flere prøver. Stasjon 1a 1b 3a 3b 4a 4b 5a 5b Norm Prøvedyp (m) 0,1-0,3 0,7-1,0 0-0,5 0,5-1,0 0-0,5 0,5-1,0 0,1-0,3 0,7-1,0 0-0,5 0-0,5 0-0,5 Element Tørstoff (%) Fluoranten <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 0,1 <0,080 0,17 <0,080 <0,080 <0,080 0,1 Pyren <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 <0,080 0,1 <0,080 0,14 <0,080 <0,080 <0,080 0,1 Xylener <0,050 <0,050 <0,050 <0,050 <0,050 <0,050 <0,050 0,98 <0,050 <0,050 <0,050 0,5 As 1,6 2,4 <1,0 1,6 2,5 3,4 1,5 2,4 3,2 3,9 2,5 2 Cr Zn ΣPCB7dutch n,d. n,d. n,d. n,d. n,d. n,d. n,d. 0,014 n,d. 0,0032 n,d. 0,01 Pentaklorfenol <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 0,021 <0,005 <0,005 <0,005 0,005 1,4- diklorbensen <0,020 <0,020 <0,020 1,4 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 <0,020 0,5 I alt 693 enkeltanalyser er gjennomført. Av disse overskrider 20 analyser normverdien for mest følsomme arealbruk. I prøven fra stasjon 5, 0,7-1,0 m dyp var normverdien overskredet for 8 komponenter. Tungmetallene Arsen og Krom sto for 13 av 20 overskridelser. 5 Beskrivelse av forurensningssituasjonen Den registrerte forurensningen består i hovedsak av metallene arsen, krom og i ett tilfelle sink. I tillegg er det påvist innhold av ylener, pentaklorfenol, PCB samt PAH-forbindelsene fluoranten og pyren like over SFT-norm i prøvene fra St.5 0,7-1,0 m under terreng. I prøven 0,5-1,0 m under terreng fra St.3 ble forbindelsen 1,4-diklorbensen påvist med en konsentrasjon på 2,8 ganger normen for mest følsomt arealbruk. De nedre deler av gropen fra St.5 var mest forurenset, med innhold av sink 3,4 ganger høyere enn normen. De øvrige påviste parametrene ligger på mindre enn 2 ganger normverdiene. De øvrige prøvegropene i det vegeterte området viser innhold av arsen og krom under 2 ganger normen i massene 0-0,5 m under terreng. For det asfalterte området er det i massene dypere enn 0,5 m under terreng påvist innhold av metaller inntil 1,5 ganger normen for ren jord. 9

10 6 Risikovurdering av forurenset grunn 6.1 Datagrunnlag Kartlegging av tidligere virksomhet på området og mulige hotspots er brukt som utgangspunkt for prøvetakingsplan og program for kjemiske analyser. Det er i tillegg tatt hensyn til grøfter med rør og ledninger i grunnen. Det er kun samlet inn og analysert prøver av dekkmassene som vil bli berørt av gravearbeidene. Det er foretatt kjemiske analyser på 11 utvalgte jordprøver fra 7 av de 10 prøvegropene på tomten. Prøvene er valgt ut på grunnlag av observasjoner gjort under feltarbeidene for å få et representativt datamateriale. Datagrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for å gjennomføre en tilfredsstillende risikoanalyse. 6.2 Miljømål E.A. Smith ønsker å utvide eksisterende næringsbygg samt etablere et overbygd, utendørs lagerareal på den aktuelle eiendommen, slik at fremtidig arealbruk vil være som i dag. Det drives ikke fiske i botn da SNT (Statens næringsmiddeltilsyn) har vedtatt kostholdsråd for området. Hele området er regulert til industriformål, slik at området ikke brukes til rekreasjon. For fremtidig bruk av området er det naturlig å definere følgende miljømål: 1. Det skal ikke forekomme forurensning på tomta som kan være helseskadelige eller ha andre miljøkonsekvenser for nåværende eller fremtidige brukere av området, verken ute eller inne. 2. Det skal ikke spres forurensning fra massene ved 0-1m dybde i en slik grad at det har konsekvenser for fugl, fisk og annet liv eller til sedimentene i nærliggende sjøområder. Masseuttak fra fundamentgrøfter skal benyttes som innfyllingsmasser under nytt lagerbygg. Eventuelle overskuddsmasser deponeres forskriftsmessig. I tillegg skal det ved gravearbeider under byggefasen ikke pågå spredning og eksponering av forurensning som er til skade for grunnarbeidere på stedet eller for miljøet rundt. 6.3 Forenklet risikovurdering - Trinn 1 I det første trinnet i en risikovurdering sammenlignes de påviste konsentrasjonene med SFTs norm for mest følsom arealbruk. Med mest følsom arealbruk menes boligområder, lekeplasser, barnehager, skoler osv. Dersom konsentrasjoner av miljøgifter er lavere enn SFTs normverdier er hensynet til helserisiko, økologi og spredning ivaretatt, og eventuelle gravemasser kan disponeres fritt uten restriksjoner. Etter SFTs veileder, betraktes normverdiene ikke som overskredet dersom: Gjennomsnittet av 3 analyser ligger under normverdien, og ingen enkeltverdi overskrider normverdien med mer enn 50 %. Gjennomsnittet av 4 til 10 analyser ligger under normverdien og ingen enkeltverdi overskrider normverdien med mer enn 100 %. Gjennomsnittet av mer enn 10 analyser ligger under normverdien og 90 percentilen er mindre enn to ganger normverdien. Det er utført kjemisk analyse av 11 jordprøver (Tabell 2). På grunnlag av utførte analyser, og etter en vurdering som forklart over, er det på det undersøkte område påvist forurensning med arsen, krom, sink, PCB, PAH, ylener, pentaklorfenol og diklorbensen. 10

11 På grunnlag av den påviste forurensningen må det gjennomføres en utvidet risikovurdering - Trinn Utvidet risikovurdering - Trinn 2. Aktuell arealbruk Undersøkelsene har påvist innhold av miljøgifter over SFTs normverdier for mest følsom arealbruk i massene 0-1 m under terreng. Ved mest følsom arealbruk forutsettes det at mennesker eksponeres for forurensningen via følgende eksponeringsveier: oralt inntak av jord eller støv hudkontakt med jord eller støv innånding av støv innånding av gasser gjennom kjeller eller bolighus plassert på eiendommen inntak av drikkevann fra grunnvannsbrønn lokalisert på området inntak av grønnsaker og korn dyrket på området inntak av fisk eller skalldyr fra nærliggende resipient Risikovurderingens Trinn 2 tar utgangspunkt i den aktuelle arealbruk på stedet og vurderer stoffenes påvirkning på mennesker (helsebasert risikovurdering). I det etterfølgende er det gjort risikovurderinger for gjeldende arealbruk og det er beregnet nye akseptkriterier. Akseptkriterier defineres basert på miljømålet. Miljømålene angir ambisjonsnivåer og ønsket tilstand, mens akseptkriteriene beskriver hvordan miljømålene skal dokumenteres. For beregningene i risikovurderingen er det benyttet et regnearkbasert dataprogram (Aquateam rapport nr ). 6.5 Helsebasert risikovurdering I en helsebasert risikovurdering tas det stilling til hvorvidt den aktuelle arealbruken vil medføre helsemessig fare for nåværende eller fremtidige brukere. I henhold til miljømål 1 skal ikke brukerne av eiendommen utsettes for stoffkonsentrasjoner som kan medføre helsemessig fare. Vi har i de følgende avsnittene beregnet nye akseptkriterier for den aktuelle arealbruken. Aktuell arealbruk Området skal fortsatt benyttes til industriformål. Arbeidere på stedet skal ikke eksponeres for påvist forurensning i konsentrasjoner som er helseskadelige. I den videre vurderingen for aktuell arealbruk er det ikke tatt hensyn til at deler av området er asfaltert eller at det i deler av området ikke er påvist forurensning i de øvre 0,5 m av toppdekket. Aktuelle eksponeringsveier for mennesker vil derfor være oralt inntak av jord eller støv, hudkontakt med jord eller støv og innånding av støv. Oppholdstid utendørs og innendørs for barn og voksne er satt til 24 timer 365 dager i året, noe som er svært konservativt da dette gjelder et industriområde som er avgrenset med høye gjerder. Grunnvann i området brukes ikke til drikkevann, og det dyrkes ikke grønnsaker på tomten. Det drives heller ikke fiske i tilgrensende sjøområder. For vurdering av gass innendørs er bygningsareal og -volum er satt til henholdsvis m 2 og m 3 - tilsvarende grunnmål på m og takhøyde 3 m. Det er ikke tatt hensyn til 3 Aquateam, rapport nr datert 16. November 1999: Brukermanual for Dataprogrammet Beregningsverktøy SFT Vers

12 eventuell utlufting med ventilasjonsanlegg. Forutsetninger som er lagt til grunn for beregning av akseptkriterier ved framtidig arealbruk er vist i tabell 3. Tabell 3 Aktuell arealbruk, eksponeringsvei og eksponeringstid ved risikoberegning, E.A. Smith, Arealbruk Eksponeringsvei Eksponeringstid Industriområde innendørs Industriområde utendørs Innånding av gass innendørs Inntak jord "jordspising" Hudkontakt jord Innånding av støv Innånding av gass Inntak jord "jordspising" Hudkontakt jord Innånding av støv Voksne: 365 d/år, 24 t/dag Barn: 365 d/år, 24 t/dag Fysisk umulig Fysisk umulig Fysisk umulig Ikke et problem utendørs Voksne: 365 d/år, 8 t/dag Barn: 365 d/år, 8 t/dag Voksne: 45 d/år, 8 t/dag Barn: 80 d/år, 8 t/dag Voksne: 365 d/år, 24 t/dag Barn: 365 d/år, 24 t/dag På grunnlag av forutsetningene som nevnt over er det beregnet nye, helserelaterte akseptkriterier, se tabell 4 og utskrift fra regnearket i vedlegg B. For prøver der det ikke er påvist konsentrasjoner over deteksjonsgrensen er det benyttet konsentrasjon 0,5 deteksjonsgrensen for beregning av middelverdi. Tabell 4 Beregnede akseptkriterier (helserisiko) for framtidig arealbruk. Konsentrasjoner som overstiger de nye, beregnede akseptkriteriene er merket med grått. Antall prøver Målt jordkonsentrasjon Ma C s, ma Middel C s, middel Normverdi jord Beregnet akseptkriterium, helserisiko C he aktuell arealbruk Stoff (mg/kg) Fluoranten 11 0,17 0,06 0, Pyren 11 0,14 0,05 0, Xylener 11 0,98 0,11 0,5 23 1,4-diklorbensen 11 1,4 0,14 0,5 28 Pentaklorfenol 11 0,021 0, ,005 3,6 PCB 11 0,014 0,003 0,01 0,7 Arsen 11 3,9 2,3 2 3,3 Krom , Sink , I 2 av de 11 undersøkte prøvene er det påvist innhold av arsen som overstiger de nye, beregnede akseptkriteriene på 3,3 mg/kg tørrstoff. Dette gjelder for jordprøver fra St.4 ved dybde 0,5-1,0 m samt St.7 ved dybde 0-0,5 m. De nye, beregnede akseptkriteriene for krom er ikke endret i forhold til SFT-normen for mest følsomt arealbruk på 25 mg/kg TS. Av totalt 11 analyserte prøver, er det 6 prøver som overstiger normverdien for krom. Det gjelder for prøver fra St.1 (0,7-1,0m), St.4 (0,5-1,0m), St.5 (0,7-1,0m), St.6 (0-0,5m), St.7 (0-0,5m) samt St.8 (0-0,5m). 12

13 Når det gjelder det asfalterte området, er det dypere prøver som overstiger akseptkriteriene. Det betyr at forutsetninger som er lagt til grunn for beregning av akseptkriterier ved framtidig arealbruk (Tabell 3) ikke er representativt for områder som tildekkes med faste dekker (asfalt) eller bygg. I nordøstlige deler av området ble det ikke påvist forurensning i de øvre 0,3 m av overdekningsmassene. Det er i hovedsak i det østlige/sørøstlige området ved St.6, St.7 og St.8 at det er påvist forurensing av både krom og arsen. Kilden for disse stoffene kan være impregnert trevirke som ble observert på overflaten i dette området. Både krom og arsen er relativt løselige i vann. Gjennomvasking av massene 0-1 m under terreng i området uten tette dekker, vil drenere gjennom topplaget og ned i fyllingen. Alle øvrige parametere er funnet i konsentrasjoner under beregnede akseptkriterier. 6.6 Spredningsbasert risikovurdering Det er kun massene fra 0-1 m under terreng som er undersøkt. Forurensing fra disse øvre massene vil ved hjelp av overvann kunne drenere ned til det underliggende søppelet, som trolig har en langt høyere forurensningsgrad. Etter byggefasen vil tette dekker pga. bygg og asfalt medføre liten gjennomstrømning i massene over grunnvannsstanden, og dermed også liten utvasking av massene 0-1 m under terreng. Miljømål 2 anses derfor for å være oppfylt med aktuell arealbruk. 6.7 Konklusjon risikovurdering. Aktuell arealbruk Påvist grad av forurensning i toppdekket på tomten er relativt liten. Risikovurderingen viser likevel at det må gjennomføres tiltak for å oppnå tilfredsstillende forhold ut fra påvist innhold av arsen og krom. Ved aktuell arealbruk er arsen og krom i hovedsak skadelig ved direkte eksponering for mennesker. Ved å tildekke forurensede områder med 0,5 m rene masser, tette dekker eller bygg, vil direkte kontakt kunne unngås. Det anbefales av den grunn å søke om tillatelse til å omdisponere de forurensede massene på tomten under tette dekker. 13

14 Figur 3 Lokalisering av prøvepunkt på E.A.Smith tomta i. Det skraverte området viser hvor det kan bli aktuelt å grave bort forurensede masser for omdisponering andre steder på tomten. Ut fra byggeplaner for tomten (Figur 3), kan det se ut til at det er nødvendig å fylle masser i det østlige området med vegetasjonsdekke, som ligger 0,7 m lavere enn det asfalterte området mot eksisterende bygg. Dersom det blir overskuddsmasser etter graving i det nordlige området, mellom eksisterende byggs nordlige hjørne og denne undersøkelsens St.5, anbefales det å søke om at disse massene kan omdisponeres under nybygget på det østlige området som i dag har vegetasjonsdekke (Figur 1). Øvrige masser i det asfalterte området viser innhold av miljøgifter som ligger under de nye beregnede akseptkriteriene, og disse massene kan omdisponeres fritt på området. Miljømål 1 anses å være oppfylt med ønsket arealutnyttelse og med forutsetninger og tiltak som nevnt foran. Det er funnet forurensning i nesten alle undersøkte prøvegroper. Det må derfor sendes søknad om tillatelse til graving i forurenset jord til kommune før gravearbeidene tar til. I det etterfølgende er det også gjennomført en risikovurdering for gravearbeidene i tiltaksfasen Ved en evt. senere arealbruksendring må det gjennomføres en ny miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering. 7 Risikovurdering grunnarbeider Det vil være en risiko for at mennesker og miljø kan eksponeres for forurensningen mens gravearbeidene pågår. Mulige eksponeringsveier vil i hovedsak være oralt inntak av jord eller støv, hudkontakt med jord eller støv eller innånding av gass fra forurensede masser i gravegropene, også ved omdisponering av masser på tomten. Det er entreprenørens ansvar å 14

15 overholde de yrkeshygieniske krav Arbeidstilsynet setter. Det er ikke regnet med at barn oppholder seg på området under tiltaksfasen. Området skal være sikret og stengt for uvedkommende. Det er beregnet akseptkriterier for opphold utendørs og innendørs. Det er ikke tatt hensyn til om det er eventuelle overnattingsmuligheter for arbeiderne på området. Gravearbeider i forurensede masser er ventet å pågå i vel 2 måneder. Dersom gravearbeidene kommer til å pågå i 100 dager eller mer, må det treffes ytterligere tiltak for anleggsarbeiderne på området. Inntak av drikkevann fra grunnvannsbrønn lokalisert på området, inntak av grønnsaker og korn dyrket på området, og inntak av fisk eller skalldyr fra nærliggende resipient er ikke vurdert som aktuelle eksponeringsveier i anleggsperioden.forutsetninger som er lagt til grunn for beregning av akseptkriterier i tiltaksfasen er vist i tabell 5. Tabell 5 Tiltaksfase, eksponeringsvei og eksponeringstid. Arealbruk Eksponeringsvei Eksponeringstid Inntak jord "jordspising" Voksne: 60 d/år, 10 t/dag Anleggsfase Hudkontakt jord Voksne: 60 d/år, 10 t/dag utendørs Innånding av støv Voksne: 60 d/år, 10 t/dag Anleggsfase innendørs Innånding av gass Voksne: 60 d/år, 6 t/dag På grunnlag av forutsetningene som nevnt over er det beregnet nye, helserelaterte akseptkrterier, se tabell 6 og utskrift fra regnearket i vedlegg B. For prøver der det ikke er påvist konsentrasjoner over deteksjonsgrensen er det benyttet konsentrasjon 0,5 deteksjonsgrensen for beregning av middelverdi. Tabell 6 Beregnede akseptkriterier (helserisiko) for anleggsperioden. Antall prøver Målt jordkonsentrasjon Ma C s, ma Middel C s, middel Normverdi jord Beregnet akseptkriterium, helserisiko C he aktuell arealbruk Stoff (mg/kg) Fluoranten 11 0,17 0,06 0, Pyren 11 0,14 0,05 0, Xylener 11 0,98 0,11 0, ,4-diklorbensen 11 1,4 0,14 0,5 917 PCB 11 0,014 0,003 0,01 9 Pentaklorfenol 11 0,021 0, , Arsen 11 3,9 2, Krom , Sink , Ingen av de påviste konsentrasjonene er høyere enn de nye, beregnede akseptkriteriene. Det er derfor ingen fare for at anleggsarbeidere på stedet skal eksponeres for helsefarlige konsentrasjoner av miljøgifter i graveperioden, som antas å være på mindre enn 100 dager. Vanlige yrkeshygienisk krav på en anleggsplass er likevel at anleggsarbeidere bruker hansker og heldekkende arbeidstøy under gjennomføring av gravearbeidene. I særlig tørre perioder kan det være aktuelt å fukte massene for å motvirke støvflukt. 15

16 8 Konklusjoner Arsen og krom er i hovedsak skadelig ved direkte eksponering for mennesker (hudkontakt eller jordspising ). Ved å dekke til massene med 0,5 m rene masser, tette dekker eller bygg, vil direkte kontakt kunne unngås. Anleggsarbeidere bør bruke hansker og heldekkende arbeidstøy under gjennomføring av gravearbeidene i tiltaksfasen, selv om de nye, beregnede akseptkriteriene ikke er overskredet. I særlig tørre perioder kan det være aktuelt å fukte massene for å motvirke støvflukt. Det må søkes kommune om tillatelse til graving i forurensede masser før anleggsarbeidene igangsettes. Det må i tillegg søkes Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen om tillatelse til omdisponering av lett forurensede masser på tomten. Ved etablering av tette dekker på området er akseptkriteriene for å oppholde seg innendørs eller utendørs etter anleggsperioden ikke oversteget. 9 Forslag til videre tiltak Det er ikke kartlagt utlekking av gass fra avfallsdeponiet. For å unngå uønsket gassintrusjon i bygg, anbefales det å etablere diffusjonssperre med luftesløyfe under hele nybygget. Tiltakshaver har opplyst at det vil bli lagt tett membran (radonduk) under hele bygget. 10 Vedlegg A: Analysebevis B: Beregningstabeller for risikoanalyse C: Situasjonsplan Tegning