Miljøtekniske Grunnundersøkelser og tiltaksplan for forurenset grunn

Transkript

1 Nesset kommune Miljøtekniske Grunnundersøkelser og tiltaksplan for forurenset grunn Kråkholmen, Eidsvåg

2 Miljøtekniske Grunnundersøkelse og tiltaksplan Kråkholmen - Eidsvåg J For godkjenning hos myndigheter Tonje Stokkan B Til godkjenning hos oppdragsgiver Tonje Stokkan A Intern kontroll Tonje Stokkan Robin Bråtveit Robin Bråtveit Sigurdur Màr Vallson Nesset kommune Sigurdur Màr Vallson Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS, Ingvald Ystgaards vei 3A, NO-7047 Trondheim Side 2 av 35

3 Miljøtekniske Grunnundersøkelse og tiltaksplan Kråkholmen - Eidsvåg Innhold 1 Innledning Bakgrunn for den miljøtekniske grunnundersøkelsen 5 2 Miljøteknisk undersøkelse fase 1 (Innledende studie) Miljøprøvetaking Feltarbeid Analyseresultater jordprøver Vurdering av resultater Anbefalinger 12 3 Tiltaksplan Generelt Planlagte arbeider Utgravinger og massedisponering Massehåndtering Gjenbruk av forurensede masser Mellomlagring og transport Risikovurdering Risikovurdering av anleggsfasen Sikrings-, beredskaps- og kontrolltiltak Beredskapsplan Hindre feildisponering Lensevann Støvkontroll Menneskelig eksponering Overvåkning og etterkontroll Kontrolltiltak Supplerende prøvetaking Rapportering sluttrapport Tidsplan 17 4 Referanser 18 Vedlegg 19 Vedlegg 1 Prøvetakingsprofil ( ) 20 Vedlegg 2 Analyseresultater Side 3 av 35

4 Sammendrag I forbindelse med ny sentrumsplan for Nesset kommune har Norconsult gjennomført en miljøteknisk grunnundersøkelse på Kråkholmen i Eidsvåg. Undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med grunnundersøkelser og kvikkleireutredning for reguleringsplaner i Eidsvåg. Det ble tatt miljøtekniske prøver av grunnen i 4 punkter. Prøvetakingen ble gjennomført ved bruk av Geotech 605D grunnboringstraktor. Det ble boret ned til 3 meter i 4 posisjoner. 9 prøver ble levert til analyse for tungmetaller, olje, BTEX, PAH og PCB. Det er funnet grunnforurensning med konsentrasjoner opp til tilstandsklasse 5 innenfor aktuelt område. 1 prøve har tilstandsklasse 5 som sin høyeste verdi (sink) 1 prøve har tilstandsklasse 4 som sin høyeste verdi (olje) 1 prøve har tilstandsklasse 3 som sin høyeste verdi (bly, kobber og sink) 6 prøver har tilstandsklasse 1 eller 2 som sine høyeste verdier. Forurensningen består av tungmetaller og olje (C 12 -C 35 ). Med bakgrunn i data fra denne miljøtekniske rapporten er det utarbeidet en tiltaksplan for arbeidene for det aktuelle området. Det presiseres at det er behov for supplerende prøvetaking dersom det skal graves på et større areal. Tiltaksplanen må godkjennes av Nesset kommune som forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriften før gravearbeidene kan begynne. Oppsummering av tiltaksplanen er: Toppjorden fra punkt 7.1 og 7.2 må leveres til godkjent mottak. De resterende massene kan gjenbrukes på området. Det anbefales at det forurensede området avgrenses ved supplerende prøvetaking ved oppstart av evt. gravearbeid. Det skal gjøres tiltak for å sikre riktig håndtering av massene og hindre spredning av forurensning. Entreprenøren skal utarbeide en beredskapsplan for arbeidene. Entreprenøren plikter å følge tiltaksplanen ved håndtering av forurensede masser. Det skal tas sluttprøver etter utgravingen. Sluttprøver skal analyseres for metaller og olje Side 4 av 35

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN FOR DEN MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSEN Norconsult har på oppdrag fra Nesset kommune utført miljøtekniske grunnundersøkelser i forbindelse med ny Eidsvåg sentrumsplan. Norconsult har utført grunnundersøkelsen i henhold til Norsk Standard NS-ISO Jordkvalitet Prøvetaking «Del 5: Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter» /1/ samt Forurensningsforskriften kapittel 2 «Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider» /2/ Side 5 av 35

6 2 Miljøteknisk undersøkelse 2.1 FASE 1 (INNLEDENDE STUDIE) I forbindelse med ny sentrumsplan i Eidsvåg (Nesset kommune) er det pr. dags dato flere alternativer til arealbruk i området. Et alternativ er forretningsarealet i grunnetasjen med leiligheter i 2 og 3 etasje. Et annet alternativ er oppføring av kun leilighetskompleks. Det er usikkert om det skal graves for kjellerareal på tomten /3/. Det aktuelle prøvetakingsområdet er ca m 2. Arealet eies i dag av Nesset kraft som benytter området til parkering og tidvis lagring av utstyr som eksempelvis stolper og kabeltrommer med mer. Arealet brukes også når en har besøk av ulike sirkus. Store deler av Eidsvåg sentrum består av utfylte masse i sjø. Utfyllingen startet en gang på tallet og ble avsluttet ca Figur 1 viser Eidsvåg sentrum før utfylling til sjø /3/. Figur 1: Bildet fra Eidsvåg sentrum, før utfylling til sjø /3/. Figur 2 viser et flyfoto for området hvor det aktuelle området er markert med rød firkant Side 6 av 35

7 Figur 2: Flyfoto som viser Kråkholmen i Eidsvåg, samt aktuelt område (ca m2) /4/ I bygningene vest (Nesset kraft) og nord (Alstadgården) for prøvetakingsområdet har det tidligere vært verkstedvirksomhet. Nesset kraft AS overtok bygningene vest for prøvetakingsområdet i 1985/86, mens «Alstadgården» har de siste årene vært benyttet til boligformål, bilverksted, lager og forretningsvirksomhet. I dag brukes denne bygningen til bolig- og forretningsformål /3/. I Klifs database over grunnforurensning er det ikke registrert tidligere forurensning i området rundt den planlagte utbyggingen /5/. Det er ikke mistanke om aktivitet i området som bidrar til forurensning pr. dags dato. I følge NGU sin kartside er hovedbergarten i Eidsvåg amfibolitt og glimmerskifer. Løsmassene i området er hovedsakelig hav- og fjordavsetninger /6/. I forbindelse med grunnundersøkelser og kvikkleireutredning for reguleringsplaner i Eidsvåg ble det registrert oljelukt i aktuelt område. Området ligger innerst inne i Eidsvågen som er en tarm av Langfjorden. Bildene i Tabell 1 viser hvordan området så ut i november Side 7 av 35

8 Tabell 1: Oversiktsbilder fra det aktuelle området og tilnærmet grense mot sjø /3/ Aktuelt område fra vest Foto fra øst. Aktuelt område ligger t.h. i bilde. 2.2 MILJØPRØVETAKING Feltarbeid Miljøprøvetaking av jord ble utført av Norconsult ved Werner Dahl mandag Det ble brukt naverbor til boring av fire punkt innenfor aktuelt område ( ), se Figur 3 hvor prøvepunktene er markert. Prøveltakingsprofil fra prøvetakingen er presentert i vedlegg 1. Figur 3: Oversiktsbilde med prøvepunktene /4/ Side 8 av 35

9 Det ble boret ned til 3 meter. Det ble tatt prøver fra 0-1 meter, samt en samleprøve fra 1-3 meter for 3 av punktene. For punkt NO 7.1 ble det tatt prøve fra 0-0,5 meter og 0,5-1 meter samt samleprøve fra 1-3 meter. Grunnen til dette var tydelig lagdeling fra 0-0,5 og 0,5-1 meter. Tilsammen ble 9 prøver sendt til analyse hos ALS Laboratory Group og analysert for tungmetaller, olje, BTEX, PAH og PCB. Massene i området består av mye grus, sand, leire og organisk materiale Analyseresultater jordprøver Ifølge Klifs veileder TA 2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn kan forurenset grunn inndeles i ulike tilstandsklasser etter dimensjonerende miljøgifter /7/. Tilstandsklasser brukes for å gi føringer hvor høy forurensing som kan tillates innenfor en bestemt arealbruk. Tilstandsklassene er kun bygget på en risikovurdering av menneskelig helse. Tabell 2 viser fargekodene til de forskjellige tilstandsklassene, og figur 3 viser en skisse over hvilke tilstandsklasser som er akseptert for antatt planlagt arealbruk Tabell 2: Tilstandsklasser for forurenset grunn og beskrivelse av tilstand Figur 4: Planlagt arealbruk «Boligområder» /7/ Side 9 av 35

10 Det er funnet grunnforurensning med konsentrasjoner opp til tilstandsklasse 5 i jordprøvene. 1 prøve har tilstandsklasse 5 som sin høyeste verdi 1 prøve har tilstandsklasse 4 som sin høyeste verdi 1 prøve har tilstandsklasse 3 som sin høyeste verdi 6 prøver har tilstandsklasse 1 eller 2 som sine høyeste verdier. Forurensningen består av metaller og olje (C 12 -C 35 ) Tabell 3 viser en sammenstilling av prøveresultatene. Overskridelser av normverdier og tilstandsklassifisering etter TA 2553/2009 for de stoffer/forbindelser det er utarbeidet tilstandsklasse for markert med fargekoding fra veilederen /7/. Fullstendige analyserapporter fra ALS er vist i vedlegg Side 10 av 35

11 Tabell 3: Sammenstilling av analyseresultatene fra NO 7.1-NO 7.4 Parameter Enhet NO 7.1 NO 7.1 NO 7.1 NO 7.2 NO 7.2 NO 7.3 NO 7.3NO NO 7.4 Dybde m 0-0,5 0, Tørrstoff (E) % 86,4 86,6 74,1 84,5 80,2 95,3 89,7 94,2 91,7 As mg/kg TS <0.50 1,7 2,82 16,9 4,93 1,06 <0.50 1,67 1,19 Pb mg/kg TS 30,6 7, ,2 1,6 3,8 7,5 Cd mg/kg TS <0.10 <0.10 < ,6 0,63 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 Cu mg/kg TS 74,9 29,8 17, ,6 12,1 50,7 74,7 Cr mg/kg TS 18,5 32,1 17,2 71,2 40,8 18 9,2 20,8 26,2 Hg mg/kg TS <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Ni mg/kg TS 19 21,3 11, ,9 13,8 6,3 17,1 25,5 Zn mg/kg TS 43,4 71, ,9 16,1 36,2 50,4 Bensen mg/kg TS < < < < < < < < < Toluen mg/kg TS <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 Etylbensen mg/kg TS <0.200 <0.200 <0.200 <0.200 <0.200 <0.200 <0.200 <0.200 <0.200 m,p-xylen mg/kg TS < < < ,043 < < < < < o-xylen mg/kg TS Fraksjon C5-C8 mg/kg TS <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 Fraksjon >C8-C10 mg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Fraksjon >C10-C12 mg/kg TS <2 5 6 <2 <2 <2 <2 <2 <2 Fraksjon >C12-C16 mg/kg TS < <3 4 <3 <3 <3 <3 Fraksjon >C12-C35 mg/kg TS Fraksjon >C16-C35 mg/kg TS SUM THC (>C5-C35) mg/kg TS Naftalen mg/kg TS <0.010 < ,012 0,05 0,022 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaftylen mg/kg TS <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg TS <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren mg/kg TS <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fenantren mg/kg TS 0,01 0,013 0,023 0,041 0,024 <0.010 <0.010 < ,015 Antracen mg/kg TS <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoranten mg/kg TS 0,012 0,029 0,019 0,038 0,023 <0.010 <0.010 < ,028 Pyren mg/kg TS 0,022 0,022 0,022 0,042 0,023 <0.010 <0.010 < ,025 Benso(a)antracen mg/kg TS 0,056 <0.010 < ,033 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Krysen mg/kg TS 0,03 <0.010 < ,023 0,01 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(b)fluoranten mg/kg TS 0,028 0,015 0,012 0,033 0,018 <0.010 <0.010 < ,011 Benso(k)fluoranten mg/kg TS <0.010 <0.010 < ,015 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(a)pyren mg/kg TS 0,022 0,014 0,012 0,034 0,014 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Indeno(123cd)pyren mg/kg TS 0,021 0,01 0,012 0,023 0,015 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Dibenso(ah)antracen mg/kg TS 0,013 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(ghi)perylen mg/kg TS 0,036 0,011 0,012 0,049 0,02 <0.010 <0.010 < ,013 Sum PAH-16 mg/kg TS 0,25 0,114 0,124 0,381 0,169 n.d n.d n.d 0,092 PCB 28 mg/kg TS < < < < < < < < < PCB 52 mg/kg TS < < < < < < < < < PCB 101 mg/kg TS < < < < < < < < < PCB 118 mg/kg TS < < < < < < < < < PCB 138 mg/kg TS < < < ,0042 0,0032 < < < < PCB 153 mg/kg TS < < < < < < < < < PCB 180 mg/kg TS < < < < < < < < < Sum PCB-7 mg/kg TS n.d n.d n.d 0,0042 0,0032 n.d n.d n.d n.d Under Normverdi (når normverdi finnes) Grense kl- II-III Grense kl. III-IV Grense kl IV-V Øvre grense kl V (Farlig avfall) Over kl V Over normverdien Side 11 av 35

12 2.2.3 Vurdering av resultater Det er påvist følgende i jordprøvene: Tungmetallkonsentrasjoner over normverdi i 2 av 9 prøver. Dette var i et punkt hvor det ble observert stål avfall i prøvene. Dette kan være bakgrunn for de høye verdiene. Olje-forurensning (C 12 -C 35 ) over normverdi i 4 av 9 prøver. Det vurderes at grunnen i området er forurenset før Kilder til forurensingen er utfylling av masser i sjø samt verksteddrift nord for området. Tabell 4 viser en oversikt over analyseresultatene og tilstandsklasser for metaller og olje (C 12 -C 35 ). Kolonnen til venstre (med prøve-id) viser med fargekoding hvilken øvre tilstandsklasse prøven har. Kolonnene til høyre viser påvist tilstandsklasse for henholdsvis metaller og olje (C 12 -C 35 ). Tabell 4: Oppsummeringstabell med analyseresultatene (med fargekoding fra Tabell 2) Prøve-ID Metaller Olje (C 12 -C 35 ) NO 7.1 (0-0,5 m) Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 4 NO 7.1 (0,5-1 m) Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 1 NO 7.1 (1-3 m) Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 2 NO 7.2 (0-1 m) Tilstandsklasse 5 Tilstandsklasse 3 NO 7.2 (1-3 m) Tilstandsklasse 3 Tilstandsklasse 2 NO 7.3 (0-1 m) Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 1 NO 7.3 (1-3 m) Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 1 NO 7.4 (0-1 m) Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 1 NO 7.4 (1-3 m) Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse ANBEFALINGER Det er påvist forurensede masser i tiltaksområdet og det må utarbeides en tiltaksplan for terrenginngrep i forurensede masser i hht. Forurensningsforskriften 2.6 /2/. Tiltaksplanen skal godkjennes av Nesset kommune før arbeidene kan begynne i hht. Forurensningsforskriften 2.8 /2/ Side 12 av 35

13 3 Tiltaksplan 3.1 GENERELT Det er påvist forurensning innenfor tiltaksområdet. En tiltaksplan er derfor utarbeidet for arbeid i grunn for dette området. Dette gjelder bare det aktuelle området for arealbruken «Boliger». Dersom aktuelt areal eller arealbruk endres må det utarbeides en ny tiltaksplan. Tiltaksplanen er bygd opp etter krav til tiltaksplan gitt i 2.6 i forurensningsforskriften /2/. Kapittelet gjelder terrenginngrep i områder hvor det er påvist eller grunn til å tru at det er forurenset jord. Tiltaksplanen skal behandles av Nesset kommune, som er forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriften. 3.2 PLANLAGTE ARBEIDER Nesset kommune arbeider med en ny reguleringsplan for området. Det er flere alternativer for arealbruk i området. Et alternativ er forretningsarealet i grunnetasjen med leiligheter i 2 og 3 etasje. Et annet alternativ er oppføring av kun leilighetskompleks. Det er usikkert om det skal graves for kjellerareal eller ikke pr. dags dato /3/. Tiltaksområdet er vist i Figur UTGRAVINGER OG MASSEDISPONERING Det er behov for riktig håndtering av massene ved gravearbeidene da det er påvist forurensning i tilstandsklasse 4 og 5 i toppmassene (0-1 m) i 2 punkt. I det ene punktet (7.2) ble det påvist tungmetaller i tilstandsklasse 3-5. Dette kan forklares ved høyt innhold av stålsøppel i prøvehullet. Det anbefales at stål og annet søppel/stor stein sorters ut før massene leveres deponi. Supplerende prøvetaking av massene rundt punkt 7.1 og 7.2 kan avgrense det forurensede området slik at man ikke behøver å sende alt til deponi for tilstandsklasse 4 og 5. Stein > 50 mm uten synlig belegg kan håndteres fritt som rene masser. Dersom det er stor stein i området som er forurenset i tilstandsklasse 4 og 5 må steinen harpes før gjenbruk slik at finstoff skilles fra massene. Finstoff må behandles som forurensede masser Massehåndtering Det er viktig at rene masser ikke blandes sammen med forurensede masser. Ved oppgraving av masser skal massene holdes adskilt slik at rene masser ikke blandes sammen med forurensede masser slik at dette ikke skjer. Masser i tilstandsklasse 4 og 5 kan håndteres sammen og leveres godkjent mottak Side 13 av 35

14 Figur 5 viser en oversikt over påvist forurensningsgrad i toppmassene (0-1 m). I punkt 7.1 var det en tydelig lagdeling på ca. 0,5 m. Masser dypere enn 0,5 m (siltig sand masser) kan gjenbrukes på stedet da det ikke ble påvist forurensning over normverdi i prøven som representerer 0,5-1 meter. Figur 6 viser en oversikt over påvist forurensningsgrad i dypereliggende masser (1-3 m). Figur 5: Massehåndteringsplan for toppmassene (0-1 m) Dersom masser med forskjellig forurensningsgrad ikke holdes adskilt, skal alle massene betraktes som høyeste forurensningsklasse Gjenbruk av forurensede masser I følge Figur 4 kan masser i tilstandsklasse 1 og 2 gjenbrukes i toppmassene (0-1 m). I de dypereliggende massene kan masser til og med tilstandsklasse 3 gjenbrukes for den aktuelle arealbruken (boligområdet). Figur 6 viser at de dypereliggende massene på tomten har verdier i tilstandsklasse 1-3. Disse massene kan gjenbrukes på stedet. Dersom de skal kjøres ut fra området må de leveres et deponi som kan ta imot masser i tilstandsklasse 2-3. Masser i tilstandsklasse 1 kan behandles som rene masser. Dersom masser med forskjellig forurensningsgrad ikke holdes adskilt, skal alle massene betraktes som høyeste forurensningsklasse Side 14 av 35

15 Figur 6: Massehåndteringsplan for dypereliggende masser (1-3 m) Mellomlagring og transport Eventuell midlertidig mellomlagring av forurensede masser skal gjøres på en slik måte at risikoen for forurensningsspredning gjennom avrenning og/eller støving er liten. En eventuell mellomlagring skal skje innenfor eiendommen. Eventuelle nødvendige tiltak for å hindre spredning skal iverksettes etter behov. Eksempel på tiltak er å legge massene på geotekstil, dekke til massene med presenning, legge ut absorpsjonsmatter eller siltsokker eller legge massene i tett container. Forurensede masser som ikke skal gjenbrukes på stedet skal bli kjørt til godkjent deponi uten unødig opphold. Lastebiler som brukes for transport av sterkt forurensede masser (tilstandsklasse 4 og 5) skal ha løsninger som hindrer spredning via avrenning eller støving Side 15 av 35

16 3.4 RISIKOVURDERING Risikovurdering av anleggsfasen Følgende spredningsveier er aktuelle i forbindelse med tiltaket. Infiltrasjon med nedbør. Spredning med støv. Menneskelig eksponering via oralt inntak, hudkontakt, støveksponering og avgassing. Avrenning av forurenset vann/forurensede partikler kan forekomme ved mye nedbør. En slik avrenning av sterkt forurensede masser kan føre til en uønsket spredning av forurensning, hovedsakelig som partikler og noe løst i vannet. Det må gjøres tiltak for å hindre slik spredning. Ved eventuell spredning med støv vil påvirkningen være begrenset og av relativt lokal karakter. Avgassing vurderes ikke som et problem da arbeidene vil foregå i friluft. Når det gjelder menneskelig eksponering, er dette aktuelt for anleggsarbeiderne. Mulige eksponeringsveier er via oralt inntak, hudkontakt, støveksponering og avgassing. Risikoen bedømmes til å være liten dersom det benyttes egnet verneutstyr og personlig hygiene utøves. Generel vil konsekvensene ved en evt. eksponering være lav, da en eksponering vil være kortvarig. 3.5 SIKRINGS-, BEREDSKAPS- OG KONTROLLTILTAK Beredskapsplan Entreprenøren skal utarbeide en beredskapsplan for arbeidene. Beredskapsplanen skal blant annet omfatte varsling til Klif og brannvesen ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Det vises til «Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning» /8/ Hindre feildisponering Entreprenøren plikter å følge tiltaksplanen ved håndtering av forurensede masser. Tiltakshaver skal følge opp entreprenøren med hensyn til korrekt håndtering og disponering av masser Lensevann Lensevann (overflatevann) i grøfter/groper anses å være forurenset i den sydlige delen av tomten (punkt 7.1 og 7.2). Vann fra dette området skal lenses til et egnet område til behandling før påslipp til kommunalt nett Støvkontroll Dersom det ved utgraving eller transport oppstår risiko for støving fra massene, må sikringstiltak iverksettes. Evt. tiltak kan være vanning av masser eller tildekking med fiberduk Menneskelig eksponering Personlig hygiene skal utøves. Nødvendig verneutstyr, blant annet hansker, skal benyttes av personell som skal gjennomføre oppgraving. Hender skal vaskes minimum etter hvert skift og før Side 16 av 35

17 spising. Tilsølt hus skal vaskes umiddelbart. Nødvendig førstehjelpsutstyr inkludert øyeskyllevæske skal være tilgjengelig. 3.6 OVERVÅKNING OG ETTERKONTROLL Kontrolltiltak Tiltakshavers kontrolltiltak vil i hovedsak bestå i: Følge opp entreprenøren med hensyn til korrekt disponering av masser Følge opp håndtering av evt. lensevann Innhente dokumentasjon av levering til godkjent mottak og sørge for utarbeidelse av sluttrapport Supplerende prøvetaking Det anbefales at det tas supplerende prøvetaking ved punkt 7.1 og 7.2 for å avgrense det forurensede området slik at volum som må leveres til godkjent mottak for tilstandsklasse 4 og 5 kan minimeres Rapportering sluttrapport Sluttrapport skal utarbeides ved ferdigstilling av arbeidene og sendes kommunen. Sluttrapporten skal blant annet inneholde: 3.7 TIDSPLAN Beskrivelse av tiltak og utført arbeid Beskrivelse av hvordan oppgravde masser er håndtert, frem til endelig disponering, med angivelse av mengder og evt. analyseresultater Kvitteringer fra deponi Nesset kommune er nå i en prosess med ny reguleringsplan. Det er usikkert når oppstart på tiltaksområdet starter /3/. Dersom et arbeid ikke er satt i gang senest 3 år etter at tiltaksplanen er godkjent av kommunene, må ny tiltaksplan utarbeides og sendes kommunen for godkjenning. Det samme gjelder dersom arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år /2/ Side 17 av 35

18 4 Referanser 1. Norsk Standard NS-ISO Jordkvalitet Prøvetaking «Del 5: Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter» 2. Miljøverndepartementet (2004) Forurensningsforskriften kap. 2: Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider 3. Personlig meddelse (2012) mailkorrespondanse mellom Nesset kommune (Hogne Frydenlund) og Norconsult (Tonje Stokkan) november/desember ( ) 5. Klima- og forurensningsdirektoratet grunnforurensningdatabase: 6. NGU kart: berggrunnsgeologi og løsmassegeologi ( 7. Klima- og forurensningsdirektoratet (2009) Veileder: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. TA-2553/ Miljøverndepartementet (1992) Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Side 18 av 35