4 Substantivisk bøying

Transkript

1 4 Substantivisk bøying Omfang og typologi 24 Ordklasse og kategoriar. Den substantiviske bøyinga omfattar berre ordklassa substantiv. Det er tre kategoriar i substantivbøyinga: kasus (nominativ, genitiv, dativ, akkusativ), numerus (eintal, fleirtal) og bestemtheit (ubestemt form, bestemt form). Det er vanleg å ta bøyinga i kasus og numerus for seg, slik at ein i første omgang kan setje opp eit paradigme på 4 x 2 = 8 former. Bestemtheitsbøyinga inneber at artikkelen inn blir lagd til bøyingsformene i kasus og numerus. Dermed får substantivet dobbel markering av desse to kategoriane i bestemt form, t.d. armr + inn = armrinn, arms + ins = armsins, armi + inum = arminum osv. Artikkelen inn har sterk adjektivisk bøying. Av praktiske grunnar skal derfor bestemtheitsbøyinga leggjast fram i samband med denne bøyingsklassa i 59 nedanfor. Den morfologiske hovudinndelinga av substantiva skjer på grunnlag av skiljet mellom sterk og svak bøying. Allment er den sterke bøyinga formrik, den svake formfattig. I den substantiviske bøyinga kan vi meir presist seie at dei svake substantiva, t.d. granni m. granne, endar på trykklett vokal i alle kasus i eintal. Dei sterke substantiva endar derimot på konsonant i minst ein kasus i eintal, og alltid i genitiv. Hit høyrer t.d. hestr m. hest, genitiv hests. På det neste nivået kan substantiva inndelast på grunnlag av genus. Dette er i samsvar med inndelinga for moderne norsk og ei rekkje andre språk. Genus er ein ibuande kategori i substantivbøyinga. Eit substantiv har genus, og kan derfor ikkje bøyast i genus. I dei maskuline og feminine substantiva er det ikkje nok å skilje mellom sterk og svak bøying. Her må vi setje opp bøyingsklasser, og det skal vi gjere på grunnlag av endinga i akkusativ fleirtal. Såleis høyrer armr m. arm til a-klassa (akk. pl. arma), gestr m. gjest til i-klassa (akk. pl. gesti) og vǫllr m. voll til u- klassa (akk. pl. vǫllu). Desse klassene svarar til den tradisjonelle inndelinga etter det urnordiske stammesuffikset, dvs. i a-stammer, i-stammer, u-stammer osv. Men i fleire tilfelle byggjer den hevdvunne inndelinga etter stammesuffiks på former som ikkje lenger førekjem i norrønt, t.d. i dei feminine ō-stammene av

2 48 Kap. 4 typen mǫn f. man (akk. pl. manar). Her skal vi heller tale om ar-klassa på grunnlag av endinga i akkusativ fleirtal, slik endinga er på det norrøne språksteget. Medlemene i dei enkelte klassene kallar vi typar; såleis er armr ein sterk maskulin a-type, gestr ein sterk maskulin i-type, mǫn ein sterk feminin ar-type osv. For kvar bøyingsklasse skal vi stille opp eitt eller fleire paradigme. Her står dei enkelte formene, deretter ordstrukturen (dvs. stamme + bøyingsending) og til slutt eventuelle reglar, med referanse til nummereringa i I-omlyd blir vist med eit plussteikn, t.d. r+, og u-omlyd med ein liten sirkel, t.d. r. Sterk bøying Sterke maskuline substantiv 25 Inndeling. Dei sterke maskulina kan delast i fire hovudflokkar på grunnlag av endinga i akkusativ fleirtal: a-klassa, i-klassa, u-klassa og r-klassa. Den siste klassa har dessutan morfologisk i-omlyd. 26 A-klassa (urn. a-stammer). I denne klassa endar dativ eintal på i utan i- omlyd, og nominativ fleirtal på ar. Dei fleste sterke maskuline substantiv høyrer heime i denne klassa. Mange innlånte ord har hamna her, m.a. prestr m. prest Reine a-typar (urn. reine a-stammer). Hit høyrer mange einstava maskuline substantiv med lang rotstaving, t.d. armr m. arm, bátr m. båt, dagr m. dag (dat. sg. degi), dvergr m. dverg, fiskr m. fisk, heimr m. heim, hestr m. hest, kalfr m. kalv, leikr m. leik, ormr m. orm, prestr m. prest, ulfr m. ulv, vargr m. varg. I tillegg kjem substantiv med avleiingssuffiksa -angr/-ing/-ung og -leik, m.a. kaupangr m. by, víkingr m. viking, konungr m. konge og kǽrleikr m. kjærleik. sg. n. armr arm + r g. arms arm + s d. armi arm + i a. arm arm + pl. n. armar arm + ar g. arma arm + a d. ǫrmum arm + um (1) u-omlyd a. arma arm + a

3 Substantivisk bøying 49 Merknader 1. Enkelte ord har ikkje endinga -r i nominativ, t.d. biskup m. biskop og personnamn som Magnús og Halfdan. 2. Fleire ord har stammeutlyd på -r, t.d. akr m. åker, aldr m. alder, angr m. anger og fjord, blómstr m. blomster, hafr m. bukk, forutan alle ord med avleiingssuffikset -angr, t.d. leiðangr m. leidang. Under bøyinga blir r ståande i desse orda, t.d. hafr hafrs hafri hafr. 3. Dativ eintal kan mangle ending, m.a. i ord med stammeutlyd på vokal, t.d. mó av mór m. mo (men alltid ending i substantiv på -angr og -ungr). Substantiv med avleiingssuffiksa -an/-in/-un, -al/-il/-ul og -ar/-ur blir modifiserte av ei rekkje reglar under bøyinga. Hit høyrer m.a. aptann m. aftan, hamarr m. hamar, himinn m. himmel, morginn el. morgunn m. morgon (ofte med bortfall av g, dat. sg. morni), jǫtunn m. jøtul, þumall m. tommel, þistill m. tistel, djǫfull m. djevel og jǫfurr m. fyrste. Jf. bøyinga av aptann m.: sg. n. aptann aptan + r (2) assimilasjon g. aptans aptan + s d. aptni aptan + i (14) vokalbortfall a. aptan aptan + pl. n. aptnar aptan + ar (14) vokalbortfall g. aptna aptan + a (14) vokalbortfall d. ǫptnum aptan + um (1) u-omlyd + (14) vok.bortfall a. aptna aptan + a (14) vokalbortfall 26.2 A-typar med i-innskot (urn. ija-stammer). Nokre langstava ord i a-klassa har stammeutlyd på trykklett i, t.d. hirðir m. gjætar. Ved kontraksjon etter regel (6) fell denne vokalen bort framfor endingar som byrjar på vokal, t.d. *hirði + ar hirðar. Bøyinga er då: sg. n. hirðir hirði + r g. hirðis hirði + s d. hirði hirði + i (6) kontraksjon a. hirði hirði + pl. n. hirðar hirði + ar (6) kontraksjon g. hirða hirði + a (6) kontraksjon d. hirðum hirði + um (6) kontraksjon a. hirða hirði + a (6) kontraksjon

4 50 Kap. 4 I tillegg til at desse orda har lang rotstaving, har dei (med få unntak) fremre rotvokal, m.a. hellir m. heller, berghole, hersir m. herse, lǽknir m. lækjar, forutan personnamn som Skírnir og Sverrir A-typar med j- og v-innskot (urn. ja- og wa-stammer). Nokre ganske få a- typar har j-innskot, m.a. niðr m. slektning, og nokre fleire v-innskot, m.a. sǫngr m. song, snjór m. snø og sǽr m. sjø. Dei to sistnemnde har genitiv eintal på -ar. Innskota følgjer regel (19) og (20), som vist i 23 (s ). 27 I-klassa (urn. i-stammer). I denne klassa har dativ eintal ikkje ending, medan nominativ fleirtal endar på -ir. Mange i-typar har fått ny rotvokal som følgje av i- omlyden, t.d. gestr m. gjest, lýðr m. folk og veggr m. vegg. Andre ord er ikkje omlydde, t.d. sauðr m. sau og staðr m. stad Reine i-typar. Hit høyrer både dei substantiva som har genitiv på -s og på -ar, forutan nokre som kan ha begge endingane. sg. n. gestr gest + r vinr vin + r g. gests gest + s vinar vin + ar d. gest gest + vin vin + a. gest gest + vin vin + pl. n. gestir gest + ir vinir vin + ir g. gesta gest + a vina vin + a d. gestum gest + um vinum vin + um a. gesti gest + i vini vin + i Blant dei som har genitiv på -s, er bulr m. kropp, gestr m. gjest, hamr m. ham, lýðr m. folk og svanr m. svane. Andre har genitiv på -ar, t.d. fundr m. møte, hlutr m. lott, del, hugr m. hug, sinn, matr m. mat, munr m. monn, salr m. sal, sauðr m. sau, staðr m. stad og vinr m. ven. Atter andre kan ha både -s og -ar i genitiv, t.d. og bekkr m. benk el. bekk og veggr m. vegg (begge med j-innskot) I-typar med j-innskot. Dei i-typane som endar på velar konsonant, dvs. -g eller -k, får j-innskot etter regel (19), m.a. bekkr m. benk el. bekk, belgr m. belg, drengr m. mann, drykkr m. drikk, elgr m. elg, hryggr m. rygg, leggr m. legg, sekkr m. sekk. Dette gjeld også ved stammeutlyd på vokal, bǿr m. hus, gard, by. Nokre kortstava i-typar med fremre rotvokal får òg j-innskot, m.a. byrr m. vind, bør, dynr m. drønn, hylr m. elvehøl, kylr m. kulde og vefr m. vev.

5 Substantivisk bøying U-klassa (urn. u-stammer). I denne klassa endar dativ eintal på -i med i- omlyd, og nominativ fleirtal på -ir. På grunn av i- og u-omlyd blir stamma i desse substantiva realisert med inntil tre ulike rotvokalar. sg. n. vǫllr vall + r (18) u-omlyd g. vallar vall + ar d. velli vall + i+ (13) i-omlyd a. vǫll vall + (18) u-omlyd pl. n. vellir vall + ir+ (13) i-omlyd g. valla vall + a d. vǫllum vall + um (1) u-omlyd a. vǫllu vall + u (1) u-omlyd Ei rekkje ord høyrer heime i u-klassa, mange av dei med rotvokalen a, som vekslar med ǫ i nominativ eintal. Forutan vǫllr m. voll er det m.a. áss m. ås, gud, bǫlkr m. bolk, bǫllr m. ball, friðr m. fred, gǫltr m. galt, háttr m. måte, slag, limr m. lem, litr m. farge, lǫgr m. væske, sjø, knǫrr m. knarr, skip, réttr m. rett, spánn m. spon, tigr m. mengd av ti, þáttr m. tått, stykke, verðr m. måltid, viðr m. skog, vǫndr m. kvist, vǫrðr m. vakt, vǫttr m. vott, vǫxtr m. vokster og ǫrn m. ørn. Merknader 1. I akkusativ fleirtal kunne den opphavlege endinga -u etter kvart skifte med -i med tilhøyrande i-omlyd. 2. Substantivet sonr m. son har mange sideformer: son(r)/sun(r) sonar/sunar søni/syni son/sun; sønir/synir sona/suna sonum/sunum sonu/sunu/søni/syni. Ord med avleiingssuffikset -nað manglar vanlegvis u-omlyd i nominativ og akkusativ eintal og har alltid endinga -i i akkusativ fleirtal: sg. n. fagnaðr el. fǫgnuðr fagnað + r/r g. fagnaðar fagnað + ar d. fagnaði fagnað + i a. fagnað el. fǫgnuð fagnað + / pl. n. fagnaðir fagnað + ir g. fagnaða fagnað + a d. fǫgnuðum fagnað + um a. fagnaði fagnað + i

6 52 Kap. 4 Ekstra komplisert er bøyinga i ord der rotstavinga er broten, dvs. innleidd med halvvokalen j, t.d. fjǫrðr m. fjord, mjǫðr m. mjød, hjǫrtr m. hjort, skjǫldr m. skjold. I urnordisk hadde desse orda rotvokalen e ( 16), men på det norrøne språksteget skal vi rekne at dei hadde rotvokalen a. I så fall kan bøyinga stillast opp på denne måten: sg. n. fjǫrðr fjarð + r (18) u-omlyd g. fjarðar fjarð + ar d. firði fjarð + i+ (13) i-omlyd + (7) j-bortfall a. fjǫrð fjarð + (18) u-omlyd pl. n. firðir fjarð + ir+ (13) i-omlyd + (7) j-bortfall g. fjarða fjarð + a d. fjǫrðum fjarð + um (1) u-omlyd a. fjǫrðu fjarð + u (1) u-omlyd 29 R-klassa (urn. rotsubstantiv og r-stammer). Denne klassa er kjenneteikna ved at substantiva i fleirtal har i-omlyd og endinga -r i nominativ og akkusativ. I eintal blir r-typane bøygde som sterke a- eller u-typar Reine r-typar (urn. rotsubstantiv). Nokre få, men frekvente maskuline substantiv høyrer til denne klassa. sg. n. nagl nagl + r (2) assimil. + (4) forkort. g. nagls nagl + s d. nagli nagl + i a. nagl nagl + sg. n. negl nagl + r+ (17) i-omlyd + (2) + (4) g. nagla nagl + a d. nǫglum nagl + um (1) u-omlyd a. negl nagl + r+ (17) i-omlyd + (2) + (4) Substantiva nagl m. nagl og maðr m. mann har eintalsbøying som a-typane, dvs. med genitiv på -s og ingen omlyd i dativ. Det sistnemnde ordet blir bøygd slik: maðr manns manni mann; menn manna mǫnnum menn.

7 Substantivisk bøying 53 sg. n. fótr fót + r g. fótar fót + ar d. fǿti fót + i+ (17) i-omlyd a. fót fót + pl. n. fǿtr fót + r+ (17) i-omlyd g. fóta fót + a d. fótum fót + um (1) u-omlyd a. fǿtr fót + r+ (17) i-omlyd Substantiva fótr m. fot, fingr m. finger og vetr m. vinter har eintalsbøying som u-typane, dvs. med genitiv på -ar og i-omlyd i dativ. I dei to siste orda høyrer r til stamma To slektskapsord (urn. r-stammer). Til r-klassa reknar vi også to ord med avvikande bøying i eintal, faðir m. far og bróðir m. bror. Desse kan få fullstendig samanfall i oblike kasus i eintal, og dei har gjennomført i-omlyd i heile fleirtal. sg. n. faðir fað + ir g. fǫður fað + ur (1) u-omlyd d. feðr/fǫður fað + r+/ur (17) i-omlyd / (1) u-omlyd a. fǫður fað + ur (1) u-omlyd pl. n. feðr fað + r+ (17) i-omlyd g. feðra fað + ra+ (17) i-omlyd d. feðrum fað + rum+ (17) i-omlyd a. feðr fað + r+ (17) i-omlyd Sterke feminine substantiv 30 Inndeling. Dei sterke feminine substantiva kan delast i tre hovudflokkar, arklassa, ir-klassa og r-klassa. Dei to første klassene skil seg berre med omsyn til endinga i nominativ og akkusativ fleirtal, der ar-typane har -ar, ir-typane -ir. I dei same formene har r-typane i-omlyd og endinga -r. Mange substantiv har vore på vandring mellom dei tre klassene, stort sett slik at ord frå ar-klassa har gått over til ir-klassa eller r-klassa.

8 54 Kap Ar-klassa (urn. ō-stammer). Felles for alle orda i ar-klassa er at dei har endinga -ar i nominativ og akkusativ fleirtal Ar₁-typar (urn. reine ō-stammer). Orda i ar₁-klassa har morfologisk u- omlyd i heile eintal, bortsett frå i genitiv. Men berre nokre få ord har rotvokalen a, slik at u-omlyden stort sett ikkje blir utløyst. sg. n. mǫn man + (18) u-omlyd g. manar man + ar d. mǫn man + (18) u-omlyd a. mǫn man + (18) u-omlyd pl. n. manar man + ar g. mana man + a d. mǫnum man + um (1) u-omlyd a. manar man + ar Som mǫn f. man, faks går m.a. á f. elv, kleif f. kleiv, bratt bakke, kví f. kve, inngjerding, rauf f. hol og reim f. reim. Hokjønnsord med avleiingssuffiksa -ing og -ung høyrer alltid til ar-klassa, t.d. dróttning f. dronning, fylking f. fylking og háttung f. fare. Desse orda har alltid endinga -u i dativ eintal. Merknader 1. I tillegg til dei på -ing og -ung kan også nokre andre ar-typar få endinga -u i dativ eintal, t.d. hlið f. side, laug f. bad, kjelde og ull f. ull. 2. Enkelte ord har stammeutlyd på -r, m.a. fjǫðr f. fjør. Her blir r ståande under bøyinga, t.d. fjǫðr fjaðrar fjǫðr fjǫðr. 3. Mange ar-typar kan også få -ir i nominativ og akkusativ fleirtal, m.a. fǫr f. reise, gjǫf f. gåve, leið f. ferd, sǫk f. sak og vél f. knep Ar₂-typar (urn. ijō-stammer). Ei viktig undergruppe av ar-klassa har sterkt avvikande bøying i eintal. Nominativ endar på -r, noko som elles berre førekjem i maskuline substantiv, og dativ og akkusativ endar på -i. Her brukar vi nemninga ar₂-klassa om desse substantiva, og fører opp ermr f. erme som døme: sg. n. ermr erm + r pl. n. ermar erm + ar g. ermar erm + ar g. erma erm + a d. ermi erm + i d. ermum erm + um a. ermi erm + i a. ermar erm + ar

9 Substantivisk bøying 55 Orda i ar₂-klassa er langstava og har med få unntak i-omlyd. Hit høyrer m.a. eyrr f. sandøyr, gunnr f. kamp, gýgr f. jotunkvinne, heiðr f. hei, helgr f. helg, herðr f. skulder, merr f. hoppe, mýrr f. myr, veiðr f. jakt og øx f. øks Ar-typar med j-innskot (urn. jō-stammer og tre av ijō-stammene). Nokre ar₁-typar har j-innskot og endinga -u i dativ eintal, m.a. ey f. øy, egg f. egg og hel f. hel, dødsrike. Hit høyrer også mǽr f. møy, som har bøyinga mǽr (mey) meyjar mey(ju) mey; meyjar meyja meyjum meyjar. Ein del ar₁-typar har j-innskot, men ikkje endinga -u i dativ eintal, m.a. ben f. sår, dys f. gravhaug, eng f. eng, fit f. flat eng ved vatn, il f. fotsåle, skyn f. skjøn og syn f. nekting. Blant ar₂-typane er det tre ord som har j-innskot, gýgr f. jotunkvinne, rýgr f. kvinne og ylgr f. houlv. For alle orda gjeld det at innskotet følgjer regel (19) Ar-typar med v-innskot (urn. wō-stammer). Nokre få ar₁-typar har v- innskot etter regel (20), m.a. ǫr f. pil, dǫgg f. dogg og stǫð f. stø. Dei kan også få endinga -u i dativ eintal, t.d. ǫru. 32 Ir-klassa (urn. i-stammer). Også denne klassa har morfologisk u-omlyd i eintal. Men det er få ord som har rotvokalen a, slik at u-omlyden stort sett er fråverande, som t.d. i bǿn f. bøn. Nominativ og akkusativ fleirtal har som før nemnt endinga -ir. sg. n. bǿn bǿn + g. bǿnar bǿn + ar d. bǿn bǿn + a. bǿn bǿn + pl. n. bǿnir bǿn + ir g. bǿna bǿn + a d. bǿnum bǿn + um a. bǿnir bǿn + ir Hit høyrer mange av dei einstava feminine substantiva, m.a. ást f. kjærleik, átt/ǽtt f. ætt, ferð f. ferd, hjǫlp f. hjelp, hlíð f. li, mjǫðm f. hofte, mjødm, sátt/sǽtt f. forlik, sjón/sýn f. syn, sótt f. sjukdom og tíð f. tid. Til liks med ar-typane kan enkelte ir-typar ha endinga -u i dativ eintal. Dette gjeld mange frekvente ord, m.a. borg f. borg, by, braut f. veg, gipt f. gåve, hurð f. dør, dørblad, hǫll f. hall, jǫrð f. jord, rǫdd f. røyst, stemme, sól f. sol, sál f. sjel, ván f. von, håp, vist f. opphald, niste, ǫld f. tidsalder.

10 56 Kap. 4 Til ir-typane høyrer også tostava ord av typen skipan f. ordning. Dei kan få morfologisk u-omlyd i nominativ, dativ og akkusativ eintal, eller dei kan ved analogi få former utan u-omlyd i heile eintal. Bøyinga blir anten skipan skipanar skipan skipan eller skipun skipanar skipun skipun i eintal og skipanir skipana skipunum skipanir i fleirtal. 33 R-klassa (urn. rotsubstantiv og r-stammer). Denne klassa er kjenneteikna ved at dei i fleirtal har i-omlyd og endinga -r i nominativ og akkusativ fleirtal. I eintal blir dei bøygde som feminine ar- og ir-typar Reine r-typar (urn. rotsubstantiv). Mange frekvente feminine substantiv høyrer hit. Nokre har rotvokalen a og får u-omlyd i eintal, m.a. strǫnd f. strand, hǫnd f. hand (dat. sg. hendi), stǫng f. stang, tǫnn f. tann og ǫnd f. and. Resten av r-typane har andre rotvokalar: bót f. bot, brók f. bukse, gás f. gås, kló f. klo, mús f. mus, syll f. sville, bjelke, tá f. tå og veit f. grøft. Berre fleirtal har dyrr f.pl. (også n.pl.) døropning og ertr f.pl. erter. sg. n. strǫnd strand+ (18) u-omlyd g. strandar strand+ ar d. strǫnd strand+ (18) u-omlyd a. strǫnd strand+ (18) u-omlyd pl. n. strendr strand+ r+ (17) i-omlyd g. stranda strand+ a d. strǫndum strand+ um (1) u-omlyd a. strendr strand+ r+ (17) i-omlyd Fleire r-typar kan også ha endinga -r i genitiv eintal, til dels med i-omlyd. Hit høyrer m.a. bók f. bok (gen. sg. bókar el. bǿkr), grind f. grind (gen. sg. grindar el. grindr), mjǫlk f. mjølk (gen. sg. mjǫlkr), mǫrk f. vekteininga mark (gen. sg. merkr), nátt f. natt (gen. sg. náttar el. nǽtr), sǽng f. seng (gen. sg. sǽngar el. sǽngr), tǫng f. tang (gen. sg. tangar el. tengr), ǫlpt f. svane (gen. sg. alptar el. elptr) og ǫrk f. kiste (gen. sg. arkar el. erkr). Ein del r-typar viser tilknyting til ir-klassa og har alternativ ending -ir utan i- omlyd i nominativ og akkusativ fleirtal, m.a. strǫnd (strendr el. strandir), stǫng (stengr el. stangir), ǫlpt (elptr el. alptir). Til r-klassa reknar vi også tre ord i eigen bås; det er kýr f. ku (rot: kú), sýr f. sugge (rot: sú) og ǽr f. søye (rot: á). Desse skil seg ut ved å ha i-omlyd og endinga -r jamvel i nominativ eintal. Dermed får dei samanfall mellom eintal og

11 Substantivisk bøying 57 fleirtal i nominativ. Bøyinga blir då kýr kýr kú kú i eintal og kýr kúa kúm kýr i fleirtal, og ǽr ǽr á á i eintal og ǽr á ám ǽr i fleirtal. Merk utslaga av regel (6), *kú + um kúm i dativ fleirtal og *á + a á i genitiv fleirtal Tre slektskapsord (urn. r-stammer). Endeleg reknar vi tre slektskapsord til r-klassa, nemleg móðir f. mor, dóttir f. dotter og systir f. syster. Desse kan få fullstendig samanfall i oblike kasus i eintal, og dei har i-omlyd i heile fleirtal. I dativ eintal kan dei også få same form som i nominativ og akkusativ fleirtal. sg. n. móðir móð + ir g. móður móð + ur (1) u-omlyd d. mǿðr/móður móð + r+/ur (17) i-omlyd / (1) u-omlyd a. móður móð + ur (1) u-omlyd pl. n. mǿðr móð + r+ (17) i-omlyd g. mǿðra móð + ra+ (17) i-omlyd d. mǿðrum móð + rum+ (17) i-omlyd a. mǿðr móð + r+ (17) i-omlyd Sterke nøytrale substantiv 34 Inndeling. Det er berre ei klasse av sterke nøytrale substantiv. Her blir nominativ og akkusativ fleirtal danna utan noka bøyingsending (null-ending). Elles er det slektskap med dei maskuline a-typane, bortsett frå at nominativ ikkje har endinga -r og dativ alltid har endinga -i. 35 Null-typar (urn. a-stammer). Null-typane er kjenneteikna ved fråværet av fleirtalsending, t.d. hús (sg.) ~ hús (pl.). Slik er det framleis i moderne norsk, men i motsetnad til nynorsk har bokmål fleirtalsending i fleirstava substantiv, t.d. hus (sg.) ~ hus (pl.) vs. eple (sg.) ~ epler (pl.). I norrønt blir fleirtal markert med morfologisk u-omlyd, t.d. barn (sg.) ~ bǫrn (pl.) Dette ordet kan framleis ha slik bøying i nynorsk, barn ~ born Reine null-typar (urn. a-stammer). Hit høyrer fleire substantiv som har rotvokalen a, slik at det oppstår ei veksling mellom a i eintal og ǫ i fleirtal, t.d. barn ~ bǫrn og vatn ~ vǫtn. I ord med annan rotvokal kjem u-omlyden ikkje til uttrykk, som t.d. hús n. hus, dýr n. dyr eller lið.n. flokk, følgje.

12 58 Kap. 4 sg. n. land land + g. lands land + s d. landi land + i a. land land + pl. n. lǫnd land + (18) u-omlyd g. landa land + a d. lǫndum land + um (1) u-omlyd a. lǫnd land + (18) u-omlyd Som land n. land blir mange nøytra bøygde, m.a. bak n. rygg, barn n. barn, dýr n. dyr, fjall n. fjell, goð n. heiden gud, hús n. hus, nafn n. namn, orð n. ord, tal n. tal, þak n. tak og vatn n. vatn. Ord med avleiingssuffiksa -al, -an, -ar, -að, -uð og -in høyrer også hit: óðal n. odel, gaman n. gaman, moro, sumar n. sommar, herað n. herad, hǫfuð n. hovud og megin n. styrke. Merk vokalbortfall etter regel (14), t.d. sumri (dat. sg.) og u-omlyd etter regel (18), sumur (nom. pl.) Null-typar med i-innskot (urn. ija-stammer). Nokre sterke nøytra har stammeutlyd på trykklett i, t.d. kvǽði n. kvede. Ved kontraksjon etter regel (6) fell denne vokalen bort framfor endingar som byrjar på vokal, t.d. *kvǽði + um kvǽðum. Elles er bøyinga den same som for dei reine null-typane: sg. n. kvǽði kvǽði + g. kvǽðis kvǽði + s d. kvǽði kvǽði + i (6) kontraksjon a. kvǽði kvǽði + pl. n. kvǽði kvǽði + g. kvǽða kvǽði + a (6) kontraksjon d. kvǽðum kvǽði + um (6) kontraksjon a. kvǽði kvǽði + Hit høyrer ein del to- eller fleirstava substantiv med fremre rotvokal, m.a. dǿmi n. døme, enni n. panne, erfiði n. arbeid og erendi n. ærende. Ettersom orda har fremre rotvokal, blir ikkje u-omlyden utløyst i dativ fleirtal Null-typar med j-innskot (urn. ja-stammer og ija-stammer på velar konsonant). Ei rekkje ord har j-innskot etter regel (19), m.a. egg n. egg, fen n. myr,

13 Substantivisk bøying 59 flet n. golv, kyn n. slekt, men n. smykke, nef n. nase, nes n. nes, net n. nett, sel n. sel, seter. Ei særskilt gruppe med velar konsonant, dvs. g og k, får j-innskot, t.d. engi n. eng, fylki n. flokk, fylke, merki n. merke og ríki n. rike. Her reknar vi at stamma endar på -i, slik som i typen kvǽði ( 35.2), men at vokalen fell i samanstøyt med j, t.d. *engi + j + um engjum. Bøyinga blir dermed engi engis engi engi; engi engja engjum engi Null-typar med v-innskot (urn. wa-stammer). Hit høyrer m.a. frǽ el. frjó n. frø, hǫgg n. hogg, kjǫt n. kjøt, mjǫl n. mjøl, smjǫr n. smør og ǫl n. øl. Innskotet skjer i samsvar med regel (20). Svak bøying Svake maskuline substantiv 36 Inndeling. Det er to grupper av svake maskuline substantiv, a-klassa og r- klassa. Eintalsbøyinga er lik, men r-klassa har gjennomført i-omlyd i fleirtal. Alle substantiv med svak bøying endar på trykklett vokal i heile eintal, forutan at dei jamt over har færre ulike former enn substantiv med sterk bøying. 37 A-klassa (urn. an-stammer). I eintal endar alle oblike kasus på trykklett -a. Fleirtalsbøyinga er derimot i samsvar med dei sterke maskuline a-typane Reine a-typar (urn. reine an-stammer). Hit høyrer mange fleirstava substantiv, m.a. granni m. granne, nabo, bani m. bane, død, drapsmann, bardagi m. strid, bogi m. boge, máni m. måne, tími m. tid. Ord med avleiingssuffikset -ar høyrer òg heime her, m.a. dómari m. dommar, leikari m. gjøglar og skapari m. skapar. sg. n. granni grann + i g. granna grann + a d. granna grann + a a. granna grann + a pl. n. grannar grann + ar g. granna grann + a d. grǫnnum grann + um (1) u-omlyd a. granna grann + a

14 60 Kap. 4 Merknader 1. Nokre innlånte ord frå gammalengelsk, t.d. síra og herra, har endinga -a i heile eintal. 2. Ordet uxi m. okse har desse formene i fleirtal: yxn yxna yxnum yxn. 3. Eitt ord har maskulin genus (grammatisk kjønn), men feminin sexus (naturleg kjønn), nemleg Skaði prop., kona til vaneguden Njǫrðr (Njord) A-typar med j-innskot (urn. jan-stammer). Nokre a-typar har j-innskot etter regel (19), m.a. vili m. vilje, erfingi m. arving og illvirki m. ugjerningsmann. Her står j i alle former utanom nominativ eintal, t.d. vili vilja vilja vilja; viljar vilja viljum vilja A-typar med v-innskot (urn. wan-stammer). Nokre ganske få a-typar har v-innskot etter regel (20), m.a. mǫskvi m. maske og nǫkkvi m. båt. 38 R-klassa (urn. nd-stammer). I denne klassa endar alle oblike kasus i eintal på trykklett -a, men fleirtalsbøyinga følgjer dei sterke r-typane. Dei svake r-typane er opphavleg substantiverte presens partisipp, t.d. elska vb. elske elskandi m. elskar. Alle orda i denne klassa har stammeutlyd på -nd. Hit høyrer m.a. bóndi el. búandi m. bonde, dómandi m. dommar, frǽndi m. frende, ven og fjándi m. fiende. Merk at i-omlyden berre verkar på avleiingssuffikset -and, ikkje på rotstavinga i desse orda. Dermed får dómandi m. fleirtalsforma dómendr (ikkje *dǿmendr) og búandi m. får búendr (ikkje *býendr) i fleirtal. Vi reknar med at fleirstava ord i denne klassa hadde primærtrykk på den første stavinga og sekundærtrykk på den andre, ˈelsk-ˌand-i (jf. 13). sg. n. elskandi elskand + i g. elskanda elskand + a d. elskanda elskand + a a. elskanda elskand + a pl. n. elskendr elskand + r+ (17) i-omlyd g. elskanda elskand + a d. elskǫndum elskand + um (1) u-omlyd a. elskendr elskand + r+ (17) i-omlyd Svake feminine substantiv 39 Inndeling. Dei svake feminine substantiva fell i to flokkar, ur-klassa og i- klassa. Den første klassa er klart den største, medan i-klassa berre omfattar ei mindre gruppe, avleidd av adjektiv, t.d. gleði f. glede av glaðr adj. glad.

15 Substantivisk bøying Ur-klassa (urn. ōn-stammer). Orda i denne klassa har samanfallande endingar i dei tre oblike kasus. U-omlyden gjer stort utslag i ord med rotvokalen a, som t.d. saga f. soge, men er ikkje synleg i ord med andre rotvokalar Reine ur-typar (urn. reine ōn-stammer). Hit høyrer m.a. brenna f. brenning, dúfa f. due, fjara f. fjøre, fluga f. fluge, hrǽzla f. redsle, kerra f. kjerre, ótta f. otte, dagrenning, stjarna f. stjerne, tunga f. tunge og vika f. veke. sg. n. saga sag + a g. sǫgu sag + u (1) u-omlyd d. sǫgu sag + u (1) u-omlyd a. sǫgu sag + u (1) u-omlyd pl. n. sǫgur sag + ur (1) u-omlyd g. sagna sag + na d. sǫgum sag + um (1) u-omlyd a. sǫgur sag + ur (1) u-omlyd Merknader 1. Ordet kona f. kone, kvinne har forma kvenna i genitiv fleirtal. 2. Nokre få urtypar har maskulin sexus, t.d. mannsnamna Ella og Sturla Ur-typar med j-innskot (urn. jōn-stammer). Ein del ord har gjennomført j-innskot etter regel (19), m.a. brynja f. brynje, bylgja f. bylgje, drykkja f. drikk, drikking, kirkja f. kyrkje, rekkja f. seng og smiðja f. smie. Dei orda som har stammeutlyd på -g eller -k, får den regelrette endinga -na i genitiv fleirtal, t.d. bylgna av bylgja f. og rekkna av rekkja f. Dei som har stammeutlyd på andre konsonantar, får berre -a i genitiv fleirtal, t.d. brynja av brynja f. og smiðja av smiðja f Ur-typar med v-innskot (urn. wōn-stammer). Nokre få ord har v-innskot etter regel (20), m.a. vǫlva f. trollkvinne og slǫngva f. slynge. 41 I-klassa (urn. īn-stammer). Denne klassa omfattar hovudsakleg abstrakte ord som vantar numerusbøying. sg. n. speki spek + i g. speki spek + i d. speki spek + i a. speki spek + i

16 62 Kap. 4 I denne klassa har jamvel nominativ og dei oblike kasus falle saman, slik at resultatet er ei bøyingsklasse utan bøying. Hit høyrer m.a. blindi f. blindskap, elli f. alder, fýsi f. lyst, gleði f. glede, mǿði f. trøyttleik, speki f. visdom og ǽvi f. æve. Enkelte ord knyter seg til andre klasser, m.a. kan frǿði f. kunnskap og kristni f. kristendom få genitivsendinga -s til liks med nøytrale substantiv av typen kvǽði ( 35.2). Ordet fiski f. fiske har genitivsforma fiskjar. Svake nøytrale substantiv 42 Inndeling. Det er berre ei gruppe av svake nøytrale substantiv. Her blir akkusativ (og nominativ) fleirtal danna med endinga -u og tilhøyrande u-omlyd. 43 U-klassa (urn. an-stammer). Til liks med andre svake substantiv endar heile eintal på trykklett vokal. Fleirtalsbøyinga minner derimot om dei sterke nøytrale substantiva, bortsett frå at -u framleis står i nominativ og akkusativ fleirtal. sg. n. hjarta hjart + a g. hjarta hjart + a d. hjarta hjart + a a. hjarta hjart + a pl. n. hjǫrtu hjart + u (1) u-omlyd g. hjartna hjart + na d. hjǫrtum hjart + um (1) u-omlyd a. hjǫrtu hjart + u (1) u-omlyd Til denne bøyingsklassa høyrer berre nokre få ord, mange av dei for kroppsdelar: auga n. auga, eyra n. øyre, hjarta n. hjarta, lunga n. lunge, nýra n. nyre og ǫkla n. okle, ankel. Samla oversyn over substantivbøyinga 44 Skjema. Den tabellariske oppstillinga på neste side gjev eit oversyn over alle substantivklassene, medan fig. 4:1 og 4:2 på sida deretter viser bøyingsendingane i kvar klasse. Her markerer plussteikn morfologisk i-omlyd (regel 17), t.d. negl av nagl, medan morfologisk u-omlyd (regel 18), t.d. lǫnd av land, er markert med ein liten sirkel. Fonologisk u-omlyd (regel 1) er derimot ikkje markert.

17 Substantivisk bøying 63 Sterk bøying MASKULINE FEMININE NØYTRALE a-klassa ar-klassa null-klassa [1] reine: armr, aptann [1] ar₁: mǫn [1] reine: land nokre j- og v-innskot nokre j- og v-innskot nokre j- og v-innskot [2] i-utlyd: hirðir [2] ar₂: ermr [2] i-utlyd: kvǽði nokre j-innskot nokre j-innskot i-klassa gestr, vinr nokre j-innskot ir-klassa bǿn, skipan u-klassa vǫllr, fagnaðr, fjǫrðr r-klassa r-klassa [1] reine: nagl, fótr [1] reine: strǫnd, kýr [2] slektskapsord: faðir [2] slektskapsord: móðir Svak bøying MASKULINE FEMININE NØYTRALE a-klassa ur-klassa u-klassa granni saga hjarta nokre j- og v-innskot nokre j- og v-innskot r-klassa elskandi i-klassa speki

18 64 Kap. 4 Fig. 4:1 og 4:2 Den sterke og den svake substantivbøyinga