6 Adjektivisk bøying. Omfang og typologi. Sterk bøying. Adjektiv

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "6 Adjektivisk bøying. Omfang og typologi. Sterk bøying. Adjektiv"

Transkript

1 6 Adjektivisk bøying Omfang og typologi 51 Ordklasser og kategoriar. Den adjektiviske bøyinga omfattar ordklassene adjektiv og determinativ, og dessutan verbpartisippa. Det er fire kategoriar i den adjektiviske bøyinga: bestemtheit (ubestemt, bestemt), kasus (nominativ, genitiv, dativ, akkusativ) numerus (eintal, fleirtal) og genus (maskulinum, femininum, nøytrum). I tillegg kjem det at adjektiva blir bøygde i grad, men denne kategorien er felles for adjektiv og adverb og vart derfor omtalt for seg i Dei ubestemte formene har sterk bøying, t.d. spakr maðr klok mann. Her står adjektivet spakr utan noko bestemmarledd, dvs. i ubestemt form. Dei bestemte formene har svak bøying, t.d. inn spaki maðr den kloke mannen. Då står adjektivet med eit bestemmarledd av typen inn / hinn eller sá / þessi ( 57 og 70). Det same skiljet gjeld i moderne norsk, der ung i ein ung mann har ubestemt (sterk) form og unge i den unge mannen har bestemt (svak) form. Til liks med dei svake substantiva er den svake adjektivbøyinga kjenneteikna av at alle formene i eintal endar på trykklett vokal. I den sterke bøyinga endar dei fleste (men ikkje alle) formene på konsonant. Sterk bøying Adjektiv 52 Oversyn. Den sterke adjektivbøyinga omfattar positiv og superlativ. Desse to gradane kan også ha svak bøying, medan komparativ ikkje kan ha anna enn svak bøying. Endingane i superlativ er dei same som i positiv Typen spakr. Som spakr blir ei rekkje einstava adjektiv bøygde, m.a. blindr adj. blind, breiðr adj. brei, fastr adj. fast, fullr adj. full, glaðr adj. glad, góðr adj. god, heill adj. heil, frisk, hvass adj. kvass, jafn adj. jamn, langr adj. lang, vǽnn adj. ven, vakker.

2 70 Kap. 6 sg. n. spakr spǫk spakt r - t g. spaks spakrar spaks s rar s d. spǫkum spakri spǫku um ri u a. spakan spaka spakt an a t pl. n. spakir spakar spǫk ir ar - g. spakra spakra spakra ra ra ra d. spǫkum spǫkum spǫkum um um um a. spaka spakar spǫk a ar - Reglar: (1) *spak + um spǫkum, (18) spak spǫk. Merknader 1. I enkelte ord høyrer -r til stamma, m.a. fagr adj. fager og vitr adj. klok. Dei får dermed former som fǫgr, fagrt og vitr, vitrt i nominativ eintal. 2. Adjektivet sannr adj. sann har sideforma saðr (jf. maðr m.) og nøytrumsforma satt, danna av saðr, dvs. *sað + t satt (regel 3) Typen gamall. Adjektiv som har avleiingssuffiksa -al/-il/-ul eller -ig/-ug, blir bøygde som gamall, m.a. atall adj. vond, þagall adj. taus, gjǫfull adj. gjevmild, auðigr adj. rik. sg. n. gamall gǫmul gamalt r - t g. gamals gamallar gamals s rar s d. gǫmlum gamalli gǫmlu um ri u a. gamlan gamla gamalt an a t pl. n. gamlir gamlar gǫmul ir ar - g. gamalla gamalla gamalla ra ra ra d. gǫmlum gǫmlum gǫmlum um um um a. gamla gamlar gǫmul a ar - Reglar: (1) *gaml + um gǫmlum, (2) *gamal + r gamall (14) *gamal + um *gamlum ( gǫmlum), *gamalir gamlir m.fl., (18) gamal gǫmul. Merknader 1. Dei to orda lítill adj. liten og mikill adj. stor går som gamall, bortsett frå at dei har formene lítinn og mikinn i akkusativ eintal maskulinum, og lítit og mikit i nominativ & akkusativ eintal nøytrum (i samsvar med bøyinga av heiðinn i 52.3). Føre lang konsonantisme blir rotvokalen i lítill forkorta, lítlir litlir. 2. Vokalbortfall etter regel (14) førekjem ikkje alltid

3 Adjektivisk bøying 71 i vesall adj. ussel, ýmiss adj. ymis, ulik og heilagr adj. heilag. Det siste ordet får diftongforenkling i tillegg, helgan ved sida av heilagan, helgum ved sida av heilǫgum Typen heiðinn. Som heiðinn blir mange tostava adjektiv bøygde, m.a. kristinn adj. kristen, opinn adj. open og rotinn adj. roten. Dei har endinga -n utan vokalbortfall i akkusativ eintal maskulinum, t.d. heiðin + n heiðinn. sg. n. heiðinn heiðin heiðit r - t g. heiðins heiðinnar heiðins s rar s d. heiðnum heiðinni heiðnu um ri u a. heiðinn heiðna heiðit n a t pl. n. heiðnir heiðnar heiðin ir ar - g. heiðinna heiðinna heiðinna ra ra ra d. heiðnum heiðnum heiðnum um um um a. heiðna heiðnar heiðin a ar - Reglar: (2) *heiðin + r heiðinn, *heiðin + ri heiðinni, *heiðin + ra heiðinna, (3 + 4) *heiðin + t *heiðitt heiðit, (14) *heiðin + um heiðnum m.fl J-innskot (urn. ja- og jō-stammer). J-innskot i samsvar med regel (19) førekjem m.a. i frǽgr adj. vidkjend, miðr adj. mellomst, nýr adj. ny, ríkr adj. mektig, sekr adj. skuldig og sterkr adj. sterk. Nokre ord kan alternativt ha v- innskot, m.a. hryggr adj. sorgfull og myrkr adj. mørk V-innskot (urn. wa- og wō-stammer). V-innskot i samsvar med regel (20) førekjem m.a. i døkkr adj. mørk, fǫlr adj. bleik, gløggr adj. gløgg, gǫrr (gørr, gerr) adj. ferdig, gjord (jf. gera sv.vb.), hár adj. høg, kvikr adj. levande, styggr adj. morsk og þrǫngr adj. trong. Perfektum partisipp 53 Partisipp av svake verb. Perfektum partisipp av svake verb blir bøygde etter mønster av spakr i 52.1, t.d. eyddr av eyða sv.vb., fluttr av flytja sv.vb., fǿrðr av fǿra sv.vb., knýttr av knýta sv.vb., sendr av senda sv.vb., spáðr av spá sv.vb. og varðr av verja sv.vb. Reglar: (1) *kastað + um kǫstuðum, *herjað + um herjuðum m.fl., (3 + 4) *kastað + t *kastatt kastat, *send + t *sentt sent, (4) *flutt + t flutt.

4 72 Kap Partisipp av sterke verb. Perfektum partisipp av sterke verb blir bøygde etter mønster av heiðinn i 52, t.d. bitinn av bíta st.vb, kropinn av krjúpa st.vb. og vaxinn av vaxa st.vb. Her gjeld dei same fonologiske reglane som for heiðinn. Reglar: (2) *kropin + r kropinn, *kropin + ra kropinna, (3 + 4) *vaxin + t *vaxitt vaxit, (14) *kropin + um kropnum, *vaxin + ir vaxnir m.fl. Determinativ 55 Oversyn. Determinativa følgjer med få unntak mønsteret for den sterke adjektiviske bøyinga. Unntaka er nokre ord som har pronominell bøying: demonstrativa sá og sjá/þessi, og kvantorane tveir, þrír, fjórir og báðir (jf ). 56 Possessiv. Til denne gruppa høyrer minn det. min, þinn det. din, sinn det. sin, okkarr det. vår, til oss to, ykkarr det. dykkar, til dykk to, várr det. vår og yðvarr det. dykkar. Alle har endinga -n i akkusativ eintal maskulinum. sg. n. minn mín mitt r - t g. míns minnar míns s rar s d. mínum minni mínu um ri u a. minn mína mitt n a t pl. n. mínir mínar mín ir ar - g. minna minna minna ra ra ra d. mínum mínum mínum um um um a. mína mínar mín a ar Minn, þinn, sinn. Dei tre possessiva minn, þinn og sinn skiftar mellom kort og lang rotvokal under bøyinga. Dei blir bøygde etter mønster av adjektivet heiðinn, bortsett frå at det ikkje er grunnlag for vokalbortfall etter regel (14). Opphavleg hadde desse orda lang rotvokal, men føre geminert konsonant vart rotvokalen forkorta, t.d. mínn > minn, mítt > mitt. Reglar: (2) *min + r minn, *min + rar minnar m.fl., (3) *min + t mitt Várr. Possessivet várr (stamme: vár) blir bøygd som spakr, bortsett frå forma várn i akkusativ eintal maskulinum. Várr har sideformer med stammene ór eller oss føre bøyingsendingar som byrjar på vokal (ór også ved nullending).

5 Adjektivisk bøying Yðvarr, okkarr, ykkarr. Dei tre possessiva yðvarr (stamme: yðvar), okkarr (stamme: okkar) og ykkarr (stamme: ykkar) blir bøygde etter mønster av adjektivet gamall, men med kortform i akkusativ eintal maskulinum: yðarn, okkarn, ykkarn. Ved analogi har yðvarr fått former utan v-innskot, t.d. yðarr, yðart. 57 Demonstrativ. Hit høyrer hinn, inn og enn det. den, hin. Dei blir bøygde etter mønster av minn, men med kort rotvokal i alle former. Bøyinga av demonstrativa sá og sjá/þessi er å finne i 70 nedanfor. 58 Kvantorar. Hit høyrer fleire ord som blir bøygde etter mønster av adjektivet spakr. Det er allr det. all, hverr det. kven av fleire, hvárr det. kven av to og sumr det. som, noko. Merk at hverr får j-innskot etter regel (19). Både hverr og hvárr har kortformer i akkusativ eintal maskulinum, hvern og hvárn Einn. Kvantoren einn blir bøygd etter mønster av adjektivet heiðinn. Dermed blir det utsett for mange konsonantassimilasjonar, t.d. (2) *ein + rar einnar, *ein + ri einni og (3) *ein + t eitt Annarr. Kvantoren annarr blir bøygd etter mønster av adjektivet gamall. I tillegg får dette ordet overgangen n ð føre r, t.d. *annarir *annrir aðrir. Denne overgangen kjenner vi att frå den sterke maskuline r-typen maðr Engi. Kvantoren engi det. ingen (stamme: eng) blir i hovudsak bøygd som eit adjektiv, men dette ordet har utvikla fleire særeigne former. Det førekjem også med stammene eing og øng (den siste med v-innskot etter regel 20). Her har vi berre ført opp formene med stamma eng. mask. fem. nøytr. sg. n. engi engi ekki g. enskis engrar enskis d. engum engri engu a. engan enga ekki pl. n. engir engar engi g. engra engra engra d. engum engum engum a. enga engar engi 58.4 Nǫkkurr. Kvantoren nǫkkurr det. nokon (stamme: nǫkkur) blir bøygd etter mønster av adjektivet spakr, bortsett frå at han har kortform i akkusativ ein-

6 74 Kap. 6 tal maskulinum, nǫkkurn, og bortfall av -r i nominativ & akkusativ eintal nøytrum, nǫkkut. I eldre språk førekjem denne kvantoren også med stamma nakkvar. Sjølv i normaliserte tekstar kan det vere variasjon i bøyinga av dette ordet; det har vore sagt at det berre er i grammatikkane at nǫkkurr blir bøygd regelrett. Den eldre forma nakkvarr viser tydelegare samanhengen med den frasen som truleg ligg til grunn for ordet, *ne-wait-ek-hwarjaʀ ikkje-veit-eg-kva (latin nescio quis). mask. fem. nøytr. sg. n. nǫkkurr nǫkkur nǫkkut g. nǫkkurs nǫkkurrar nǫkkurs d. nǫkkurum nǫkkurri nǫkkuru a. nǫkkurn nǫkkura nǫkkut pl. n. nǫkkurir nǫkkurar nǫkkur g. nǫkkurra nǫkkurra nǫkkurra d. nǫkkurum nǫkkurum nǫkkurum a. nǫkkura nǫkkurar nǫkkur Bestemt form av substantivet 59 Oversyn. Den bestemte forma av substantivet blir danna ved at demonstrativet inn blir lagd til dei bøygde formene av substantivet. I mange former, særleg i fleirtal, blir ordforma modifisert i samsvar med regel (15) Maskuline substantiv. Den bestemte forma blir modifisert etter regel (15) i dativ eintal og i alle former i fleirtal. sg. n. hestr + inn = hestrinn g. hests + ins = hestsins d. hesti + inum = hestinum (15:1) a. hest + inn = hestinn pl. n. hestar + inir = hestarnir (15:2) g. hesta + inna = hestanna (15:1) d. hestum + inum = hestunum (15:3) a. hesta + ina = hestana (15:1)

7 Adjektivisk bøying Feminine substantiv. Den bestemte forma blir modifisert i alle former i fleirtal, også her etter regel (15). sg. n. borg + in = borgin g. borgar + innar = borgarinnar d. borg + inni = borginni a. borg + ina = borgina pl. n. borgir + inar = borgirnar (15:2) g. borga + inna = borganna (15:1) d. borgum + inum = borgunum (15:3) a. borgir + inar = borgirnar (15:2) 59.3 Nøytrale substantiv. Den bestemte forma blir modifisert i dativ eintal og i genitiv og dativ fleirtal. sg. n. land + it = landit g. lands + ins = landsins d. landi + inu = landinu (15:1) a. land + it = landit pl. n. lǫnd + in = lǫndin g. landa + inna = landanna (15:1) d. lǫndum + inum = lǫndunum (15:3) a. lǫnd + in = lǫndin Svak bøying 60 Oversyn over den svake bøyinga. Det er berre to bøyingsklasser i den svake adjektiviske bøyinga. Den eine klassa omfattar adjektiv i positiv og superlativ, forutan nokre få determinativ. Ei anna og endå enklare klasse omfattar presens partisipp og adjektiv i komparativ. 61 Adjektiv i positiv og superlativ. Som eksempel på bøyinga i positiv fører vi opp spaki av spakr adj. klok (stamme: spak). Endingane i superlativ (stamme: spakast) er dei same som i positiv.

8 76 Kap. 6 sg. n. spaki spaka spaka i a a g. spaka spǫku spaka a u a d. spaka spǫku spaka a u a a. spaka spǫku spaka a u a pl. n. spǫku spǫku spǫku u u u g. spǫku spǫku spǫku u u u d. spǫkum spǫkum spǫkum um um um a. spǫku spǫku spǫku u u u Reglar: (1) *spak + u spǫku, *spak + um spǫkum. Adjektiv av typen gamall og heiðinn får vokalbortfall i samsvar med regel (14). Ettersom alle endingane byrjar på vokal, gjeld vokalbortfallet heile paradigmet. 62 Determinativ. Ordet samr det. same kan også ha svak bøying etter mønster av spaki. Dessutan blir ordenstala bøygde etter dette mønsteret. Det gjeld fyrsti det. første (som også kan ha sterk bøying, fyrstr), þriði det. tredje, fjórði det. fjerde, fim(m)ti det. femte osv. Derimot har annarr det. andre berre sterk bøying. Sjå 65 for ei samla framstilling av talordsystemet i norrønt. 63 Adjektiv i komparativ. Som døme på komparativ fører vi opp spakari av spakr adj. klok (stamme: spakar). I komparativ har adjektiva berre svak bøying. sg. n. spakari spakari spakara i i a g. spakara spakari spakara a i a d. spakara spakari spakara a i a a. spakara spakari spakara a i a pl. n. spakari spakari spakari i i i g. spakari spakari spakari i i i d. spǫkurum spǫkurum spǫkurum um um um a. spakari spakari spakari i i i Reglar: (1) *spakar + um spǫkurum.

9 Adjektivisk bøying 77 Adjektiv som i positiv har vokalbortfall etter regel (14), får det også i komparativ, t.d. heiðnari av heiðinn. 64 Presens partisipp. Bøyingsendingane i presens partisipp er dei same som i komparativ av adjektiva, t.d. gangandi (stamme: gangand-) av ganga st.vb. gå. 65 Talordsystemet. Talordsystemet i norrønt omfattar ord frå fleire ordklasser. Av praktiske grunnar skal vi stille opp systemet under eitt med tilvising til dei ulike bøyingstypane. Grunntal Bøying Ordenstal Bøying 1 einn sterk adjektivisk fyrstr sterk adjektivisk fyrsti svak adjektivisk 2 tveir pronominell annarr sterk adjektivisk 3 þrír " þriði svak adjektivisk 4 fjórir " fjórði " 5 fimm inga bøying fim(m)ti " 6 sex " sétti " 7 sjau " sjaundi " 8 átta " áttandi, átti " 9 níu " níundi " 10 tíu " tíundi " 11 ellifu " ellipti " 12 tolf " tolfti " 13 þrettán " þrettándi " 14 fjórtán " fjórtándi " fjǫgurtán " fjǫgurtándi " 15 fim(m)tán " fim(m)tándi " 16 sextán " sextándi " 17 sjaut(j)án " sjaut(j)ándi " 18 áttján " áttjándi " 19 nítján " nítjándi " 20 tuttugu " tuttugundi, -andi " 21 tuttugu ok einn tuttugundi ok fyrsti 22 tuttugu ok tveir tuttugundi ok annarr 23 tuttugu ok þrír tuttugundi ok þriði

10 78 Kap þrír tigir el. þrjátigi þrítugundi, -andi 40 fjórir tigir el. fjórutigi fertugundi, -andi 50 fimm tigir el. fim(m)tigi fim(m)tugundi, -andi 60 sex tigir el. sextigi sextugundi, -andi 70 sjau tigir el. sjautigi sjautugundi, -andi 80 átta tigir el. áttatigi áttatugundi, -andi 90 níu tigir el. níutigi nítugundi, -andi 100 tíu tigir (hundrað) resten er ikkje kjend 110 ellifu tigir (hundrað ok tíu) " 120 hundrað (hundrað ok tuttugu) " 240 tvau hundruð " 360 þrjú hundruð " 1200 þúsund " 2400 tvǽr þúsundir " 3600 þrjár þúsundir " tigr m. tiar blir bøygd som ein sterk maskulin u-type hundrað n. (stor)hundre " sterk nøytral null-type þúsund f. tusen " sterk feminin ir-type. Merk at hundrað som oftast vart brukt i tydinga storhundre, dvs Tilsvarande er þúsund anten å forstå som 1000 eller som 1200, ti storhundre. Grunntala på -tigi er ubøyelege (þrjátigi osv.)

Bruk av Norrøn ordbok

Bruk av Norrøn ordbok Bruk av Norrøn ordbok Utdrag frå Odd Einar Haugen, Merknader til tekstpensum i norrønt (Bergen: Fagbokforlaget, 1994), s. 95 100. Norrøn ordbok er eit uunnverleg hjelpemiddel under arbeidet med norrøne

Detaljer

Eksamen i NORD6106 - Nordisk språk, historisk, 7,5 sp. Vårsemester 2012. Kandidatnummer: 10025 Sidetal minus forside: 7

Eksamen i NORD6106 - Nordisk språk, historisk, 7,5 sp. Vårsemester 2012. Kandidatnummer: 10025 Sidetal minus forside: 7 Eksamen i NORD6106 - Nordisk språk, historisk, 7,5 sp. Vårsemester 2012 Kandidatnummer: 10025 Sidetal minus forside: 7 1/8 Innleiing Omsetjinga i denne eksamensoppgåva er svært tekstnær, slik at tydinga

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Islandsk bøyingsskjema

Islandsk bøyingsskjema Islandsk bøyingsskjema Skjemaet er bygd opp som parallell til Odd Einar Haugen: «Norrønt bøyingsskjema» (folk.uib.no/hnooh/materiell/boyingsskjema3-2.pdf), ettersom det på kurset «Språkhistorie og talemål»

Detaljer

10 Leddstilling og kongruens

10 Leddstilling og kongruens 10 Leddstilling og kongruens Bakgrunn 110 Leddstilling. Leddstillinga i norrønt er friare enn i moderne norsk. Mykje av forklaringa ligg i den rike morfologien, som gjer at nominale setningsledd kan plassere

Detaljer

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ

Detaljer

Utdrag frå boka Ord te gagns

Utdrag frå boka Ord te gagns Utdrag frå boka Ord te gagns Ord og uttrykk frå Surnadal Surnadal Heimbygdlags skrifter nr. 11 Surnadal Heimbygdlag 2010 Bøyingsmønster INNLEIING (Følg med i dette avsnittet når du hører på lydprøvenepå

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Tjukk, snill og litt ekkel

Tjukk, snill og litt ekkel Melding publisert i Norsklæraren 18.2 (1994), 44-47. Attgjeven etter avtale med forfattar og redaksjonen av Norsklæraren. Tjukk, snill og litt ekkel Melding av Odd Einar Haugen: Grunnbok i norrønt språk.

Detaljer

Norsk minigrammatikk bokmål

Norsk minigrammatikk bokmål Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:

Detaljer

Oppgåver til kapittel 3

Oppgåver til kapittel 3 Oppgåver til kapittel 3 Oppgåver til side 130 Definer og gje døme på dei følgjande sentrale omgrepa: a) Morfem b) Leksikalsk morfem c) Grammatisk morfem d) Leksem e) Rot f) Stamme g) Bøyingsmorfem h) Avleiingsmorfem

Detaljer

Utvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset

Utvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset Utvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset 1 Søk på ordform For å søkje på ordform, set ein hermeteikn rundt søkjeordet: "bil" Gløymer ein hermeteikna, får ein ikkje tilslag. 2 Trunkerte søk Ein kan også

Detaljer

Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3

Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Oppgåver til side 130 Oppgåve B Kommenter forholdet mellom omgrep. a) Morfem, leksikalsk morfem, grammatisk morfem, bøyingsmorfem og avleiingsmorfem.

Detaljer

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk 1 APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk Jeg har latt overskriften på dette appendikset bli sående i sin opprinnelige form, selv om jeg kun har maktet å gi et nokså usystematisk og mangelfullt innblikk

Detaljer

10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015

10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015 Ivar Aasen 1 www.stavanger-kulturhus.no 10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015 www.stavanger-kulturhus.no «Eg skriv betre på eit språk som

Detaljer

Ordliste. I denne lista blir teiknet brukt for å vise til eit anna oppslagsord.

Ordliste. I denne lista blir teiknet brukt for å vise til eit anna oppslagsord. Ordliste I denne lista blir teiknet brukt for å vise til eit anna oppslagsord. ablativ opphavleg ein kasus i det indoeuropeiske grunnspråket (og framleis i latin), som uttrykkjer rørsle frå ein bestemt

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei?

Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? 1. Innleiing BM byggjer opphavleg på det danske skriftmålet som var i bruk her i landet i fleire hundre år (jf. språkhistoria),

Detaljer

Sogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen.

Sogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen. Målbruksplan for Sogndal kommune Sogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen. 1 Språkpolitiske mål Føremålet

Detaljer

Ord som skildrar eit verb. Adverbet seier noko om korleis handlinga er.

Ord som skildrar eit verb. Adverbet seier noko om korleis handlinga er. Grammatisk ordliste Omgrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Ord som skildrar eit substantiv form, farge, eigenskapar osv. Ord som skildrar eit verb. Adverbet seier noko om korleis

Detaljer

Grammatisk ordliste Los geht s!

Grammatisk ordliste Los geht s! Grammatisk ordliste Los geht s! Omegrep Forklaring Døme Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Artikkel Dativ Direkte objekt (DO) Eigennamn Eigedomsord Ord som skildrar eit substantiv (namn på ting, dyr, personar).

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41 Forord... 17 Om å bruke Nå begynner vi!... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi! Trollmor Grunnboka: Innledningskapitlene Grunnboka: Grammatikken

Detaljer

Vekeplan 9. klasse. Namn:... Veke 4. Matte Tall og forhold mellom tall. Samf Mat frå jorda Eng Relative pronomen og Lesing

Vekeplan 9. klasse. Namn:... Veke 4. Matte Tall og forhold mellom tall. Samf Mat frå jorda Eng Relative pronomen og Lesing Vekeplan 9. klasse Veke 4 Namn:.... Norsk: BOKMÅL: Lære bøyningsmønster svake verb lære om presens-og perfektum partisipp, parverb og verb på -s. Mål: NYNORSK: Lære setningsanalyse: subjekt, verbal og

Detaljer

Nynorsk, verb, framhald

Nynorsk, verb, framhald Nynorsk, verb, framhald Samsvarsbøying av perfektum partisipp NOSP103/-L, 1.10.2013 1.10.2013 kl. 13.50 73 Svake verb, system i kortform (KOPI) Kasta-klassa, 1. klasse, a-verb - kaste/-a, kastar, kasta,

Detaljer

ADJEKTIV. Anežka Sobotková 3.11.2009

ADJEKTIV. Anežka Sobotková 3.11.2009 ADJEKTIV Anežka Sobotková 3.11.2009 Bøyning når adjektivet står sammen med et substantiv HOVEDMØNSTER: UBESTEMT FORM Maskulinum og femininum Nøytrum Flertall - -t -e En kald årstid Et kaldt hus Kalde dager

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Saksbehandling kva er no det?

Saksbehandling kva er no det? Saksbehandling kva er no det? Rådgjevar Ole Knut Løstegaard Eforvaltningskonferansen 2012, Oslo, 16/2-2012 Innleiing «Saksbehandling»: ubestemt omgrep Brukt ei rekkje stader i lov- og forskriftsverket

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å Innhold Forord......................................................... 17 Om å bruke Nå begynner vi!.... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no gruppen Læreplanen som grunnlag for

Detaljer

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Setninger består av ord (grupper av ord) Ord har struktur: les-te, en god les-er -te: bøyning

Detaljer

Leksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp?

Leksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp? Leksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp? Bjørghild Kjelsvik Nynorskordboka SPRÅKRÅDET / UIO NFL OSLO 2013 23.08.2013 1 Partikkelverb: Partikkelverb i norsk kan delast i to

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

Norrønt språk. Stort valemne: 10 studieponeg. Fjernord. vårsemesteret (NOSP120-F, svarar til NOFI 111) ( , OEH; 2.1.

Norrønt språk. Stort valemne: 10 studieponeg. Fjernord. vårsemesteret (NOSP120-F, svarar til NOFI 111) ( , OEH; 2.1. Norrønt språk Stort valemne: 10 studieponeg (NOSP120-F, svarar til NOFI 111) Fjernord vårsemesteret 2004 (26.11.03, OEH; 2.1.06 IU) Norrønt språk NOFI111/NOSP120-F, Fjernord våren 2004 Norrønt språk Innhald

Detaljer

INF1820 INF1820 2013-02-14. Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt

INF1820 INF1820 2013-02-14. Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt Arne Skjærholt Quatrième leçon Arne Skjærholt Quatrième leçon µορφή - form λόγος - lære Morfologi er det laveste meningsbærende nivået i språk. Fonologi og fonetikk er lavere nivåer, men de er ikke meningsbærende

Detaljer

BESTEMMARORD... 2 Eigedomsord... 3 Peikeord... 8 Mengdeord... 12

BESTEMMARORD... 2 Eigedomsord... 3 Peikeord... 8 Mengdeord... 12 BESTEMMARORD... 2 Eigedomsord... 3 Peikeord... 8 Mengdeord... 12 1 BESTEMMARORD a fortel meir om substantivet. Orda kan fortelje kven som eig det vi snakkar om: stolen vår, gutane mine Orda kan peike på

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette? Norsk etnologisk gransking Desember 1955 Emne nr. 53 TRESKING II I 1. Kva tid på året var det dei til vanleg tok til å treskja? Var det visse ting dei i så måte tok omsyn til, t. d. om kjølden var komen?

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Øvingsoppgaver i norrønt

Øvingsoppgaver i norrønt Robert K. Paulsen Øvingsoppgaver i norrønt Del 2 (Leksjon 4) for Fjernord- studentene våren 2014 NOSP103- F Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen Versjonshistorie

Detaljer

Hankjønn Hankjønnsord har ordet ein som ubestemt og endinga en som bestemt artikkel.

Hankjønn Hankjønnsord har ordet ein som ubestemt og endinga en som bestemt artikkel. Kort nynorsk bøyingslære for ordklassene substantiv, pronomen (medrekna determinativ), verb og adjektiv, med sideblikk til nokre andre vesteuropeiske språk og i jamføring med bokmål Denne teksten er skriven

Detaljer

6. trinn. Målark Chapter 1 Bokmål. Kan godt. Kan litt. Kan ganske godt. Read and listen. Jeg kan lytte til en tekst og forstå hvor handlingen foregår.

6. trinn. Målark Chapter 1 Bokmål. Kan godt. Kan litt. Kan ganske godt. Read and listen. Jeg kan lytte til en tekst og forstå hvor handlingen foregår. Målark Chapter 1 Bokmål Jeg kan lytte til en tekst og forstå hvor handlingen foregår. Jeg kan lytte til en tekst og kan si hvilke personer eller figurer teksten handler om. Jeg kan lytte til en tekst og

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Begrep Forklaring Eksempel

Begrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Ord som beskriver et substantiv (navn på ting, dyr, personer). Ord som beskriver et verb (det noen gjør eller det som hender). Adverbet sier noe mer om handlingen. Som på norsk

Detaljer

Matte Gjere oss ferdige med tal og forhold. Rekne så mykje at prøva på torsdag går Mål: bra for alle. Mål:

Matte Gjere oss ferdige med tal og forhold. Rekne så mykje at prøva på torsdag går Mål: bra for alle. Mål: Vekeplan 9. klasse Veke 9 Namn:.. Norsk: Nynorsk: Når veka er over, skal du kunne finne alle setningsledda vi har arbeidd med siste tida Bokmål: Når uka er over, skal du kunne alt vi har lært om substantiv-og

Detaljer

Det er måndag i morgon, herre konge

Det er måndag i morgon, herre konge Odd Einar Haugen Det er måndag i morgon, herre konge Ein første smakebit på norrønt for Fjernord-studentane våren 2014 NOSP103-F Kap. 190 i Óláfs saga ins helga i Heimskringla Institutt for lingvistiske,

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

2 Set inn adjektiv som tyder det motsette. Vel mellom desse orda: norsk, ny, ung, snill, sint, ny, svolten, varmt, stor, frisk, vanskeleg

2 Set inn adjektiv som tyder det motsette. Vel mellom desse orda: norsk, ny, ung, snill, sint, ny, svolten, varmt, stor, frisk, vanskeleg ADJEKTIV 1 Fortel korleis substantivet er. Set inn adjektiv. Hunden er snill. Kona hans er blid. Mora mi er sint. Læraren er hjelpsam. Naboen min er hyggeleg. Maten er god. Leksa mi er vanskeleg. 2 Set

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver. Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007

NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver. Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007 NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007 Revidert i 2012 i samsvar med den nye nynorskrettskrivinga Til

Detaljer

Finansiering av søknaden

Finansiering av søknaden Hei, Dei føreslegne endringane er i orden for oss. Mvh Bjarte Lofnes Hauge Den 3. jun. 2016 kl. 11.02 skrev Guro Høyvik : Hei igjen, og takk for nye vedlegg. Eg har gått gjennom den

Detaljer

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett

Detaljer

Register. Соседи 1. Marit Bjerkeng

Register. Соседи 1. Marit Bjerkeng Соседи 1 Marit Bjerkeng 28.11.00 1 Marit Bjerkeng til Sosedi 1 adjektiv 1, 88; 1, 100; 1, 186; 1, 205; 1, 237; 1, 254 adjektiv i dativ 1, 237 adjektiv i flertall 1, 122 adjektiv, bløte 1, 108 adjektiv,

Detaljer

Halvårsplan, hausten 2011

Halvårsplan, hausten 2011 Halvårsplan, hausten 2011 Skule Straumen skule Rektor e-post Inger Marie Tørresdal imt@tysver.kommune.no Prosjektansvarleg Grete Fjeldheim Vestbø e-post GFVestbo@tysver.kommune.no Skriv kort kva skulen

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge

Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Det er vanlig å dele et språksystem inn i fire hoveddeler: fonologien, som beskriver lydsystemet, morfologien, som gjør greie for hvordan ord er bygd opp og hvordan

Detaljer

HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar...

HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... 16 1 HEILSETNINGAR Ordstilling I ei norsk setning kjem orda i ei bestemt

Detaljer

Gloser 30 Мо@жно ли измени@ть ме@сто встре@чи?

Gloser 30 Мо@жно ли измени@ть ме@сто встре@чи? 1 Соседи 3 Словарь Глава 30 Gloser 30 Мо@жно ли измени@ть ме@сто встре@чи? быть про@тив (+ gen.) å være mot (noe) быть за (+ akk.) å være for (noe) власть f. makt makt вско@ре snart snart встре@ча møte

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis

Detaljer

Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven

Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven Fra: Sandnes Mållag [sandnes.maallag@epost.no] Sendt: 13. mai 2008 10:05 Til: postmottak; Sandven, Britt I. Emne: Rett skriving av stadnamn Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven Bydelsutvala er høyringsinstans

Detaljer

Påmelding til renn i kretsen og utanfor kretsen.

Påmelding til renn i kretsen og utanfor kretsen. Påmelding til renn i kretsen og utanfor kretsen. All på melding til individuelle renn skjer via «Min idrett»: https://minidrett.nif.no/ Når det gjeld stafettar, er det Trude som må melda på. Send då melding

Detaljer

Forkortelser og tegnbruk...19

Forkortelser og tegnbruk...19 Innholdsliste Forkortelser og tegnbruk...19 1 Innleiing... 23 1.1 Hva heter språket og folket?... 23 1.2 Hvor finner vi informasjon om kvensk språkstruktur?...28 1.3 Hvordan har denne grammatikken blitt

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

Presentasjonsmalar - Powerpoint. Kort rettleiing i bruk av malane

Presentasjonsmalar - Powerpoint. Kort rettleiing i bruk av malane Presentasjonsmalar - Powerpoint Kort rettleiing i bruk av malane Presentasjonsmalar - Powerpoint Kort rettleiing i bruk av malane Det er utarbeidd to malar til bruk ved presentasjonar: Hfk-ppmal-1.pot

Detaljer

Ny rettskriving for 2000-talet

Ny rettskriving for 2000-talet Ny rettskriving for 2000-talet Samla oversyn over vedtak i rettskrivingsnemnda for nynorsk pr. 14.1.2011 2 Lydverket 2.1 Vokalisme 2.1.1 Variasjon mellom to vokalar Prinsippet er at lite brukte former

Detaljer

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO ET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i NOR1106 Norrønt, indre språkhistorie og språknormering Vår 2009 Tid: Fredag 28. mai kl. 9-13 (4 timar/timer) Stad/sted: Lesesal B,

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre administrerer bruksretter og herligheter (lunnende) i Eresfjord og Vistdal Statsallmenning (EVS). Statskog SF er hjemmelshaver og

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00. Tittel

MØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00. Tittel Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00 MØTEPROTOKOLL Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/14 14/389 Framlegg til møteplan for Leikanger ungdomsråd våren 2014 2/14

Detaljer

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter. KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

Detaljer

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin språkbok 6 og arbeidsbok Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin lesebok 6 og arbeidsbok

Detaljer

Storåna, Sandnes kommune

Storåna, Sandnes kommune Storåna, Sandnes kommune Storåna er eit låglandsvassdrag i Sandnes kommune. Vasskvaliteten er ein del påverka av jordbruk, men er god med omsyn til forsuring. Det er truleg ikkje naturleg laksebestand

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer