Revisjon jakttidsforskrift nye jakttider for

Transkript

1 Norges Jeger- og Fiskerforbund REVISJON JAKTTIDSFORSKRIFT NYE JAKTTIDER FOR Revisjon jakttidsforskrift nye jakttider for Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) vurderer gjeldende jakttider til, med noen unntak, å gi norske jegere gode rammebetingelser. Nedenfor har vi fremmet konkrete forslag til endringer i jakttidsforskriften og forslag om å fastsette jakttid for nye arter. Videre anmoder vi om at Miljødirektoratet tar med et tilleggstema i forbindelse med den kommende høringsrunde knyttet til viltlovens bestemmelser om dager med jaktforbud. Vi kommer tilbake til dette nedenfor. NJFF vil, på prinsipielt grunnlag, understreke at jakttidene som fastsettes i jakttidsforskriften ønskes videst mulig. Behov for reguleringer i uttak av en art ut for bestandsmessige forhold, lokale/regionale tilpasninger mm, bør gjøres regionalt/lokalt. Praksis viser at rettighetshavere/grunneiere, jegere og andre er seg sitt ansvar bevisst og håndterer dette på en god måte og ut fra det kunnskapsgrunnlaget som er tilgjengelig. Kunnskapsgrunnlaget er et viktig element for å komme med innspill om endringer i jakttidene/utvidelse av jaktområdet for den enkelte art eller forslag om å åpne for jakt på arter som det i dag ikke er fastsatt jakttid for. Miljødirektoratet gav tidlig informasjon om at NINA hadde fått i oppdrag å utarbeide en statusoversikt som et kunnskapsgrunnlag for jakttidsrevisjonen. Denne rapporten skulle foreligge i løpet av juli. At rapporten faktisk ikke er tilgjengelig før i januar 2016, er beklagelig og innebærer en utfordring for NJFFs interne prosess. Vi antar at det også hadde vært ønskelig for andre å ha dette kunnskapsgrunnlag tilgjengelig på et langt tidligere tidspunkt. Slik vi ser det, mangler det også statusoversikt over arter som i dag ikke har jakttid, men som NJFF mener det bør vurderes å åpne jakt på. Generelle vurderinger Rødlistearbeidet og jakttider Artsdatabanken har lagt fram sin nye rødliste i november Fjellrype, lirype, hare og ærfugl er jaktbare arter som nå er kommet inn på rødlista som nær truet (NT), den svakeste kategorien i rødlista. NJFF vil understreke at en rødlisting av rypa, hare og ærfugl som NT ikke bør få noen konsekvenser for de fastsatte jakttidene. NJFF vil imidlertid understreke at rødlistingen må innebære at forvaltningen må ha mer fokus på oppfølgingen av disse artene. 1

2 Ærfugljakt NJFF ber om at det åpnes for ærfugljakt i Finnmark med jaktstart 10. september. Statusoversikten fra NINA viser at ærfuglen har en stabil bestandsutvikling i Finnmark. NJFF Finnmark har ved flere anledning spilt inn ønsker om åpning av jakt på ærfugl. NJFF støtter at det åpnes for jakt på ærfugl i Finnmark. Jakttid på ærfugl i Skagerak NJFF ber om at jakttiden på ærfugl i Skagerak blir åpnet fra 10. september En koordinert jakttid for all jakt på jaktbare sjøfuglarter vil bidra til vesentlig forenkling for jegere. En flytting av jakttidsstarten til 10.september vil ikke føre til konflikter da den generelle feriesesongen er avsluttet og jakt kan foregå på de aller fleste arter fra fastlandseiendommer. Den frie jakt på hav og fjord utnyttes i moderat omfang i dag, og det er liten grunn til å tro at jaktutøvelsen vil øke vesentlig. Slik jakt er svært væravhengig, og det er relativt få dager at værforholdene er gode nok til at det er mulig å utøve denne jakta i skjærgården. Dette gjenspeiles også i svært varierende fellingstall for ærfugl. Ved å åpne for tidligere jaktstart, vil også sikkerheten for de som jakter i disse områdene bli noe bedre ved at de slipper å utfordre værforholdene i marginale situasjoner for å komme til jaktmulighetene Jakt på skarv NJFF ber om utvidelse av jaktområdet for storskarv (mellomskarv) til å omfatte kyststrekningen fra Sverige til og med Hordaland samt innlandsfylkene Oppland og Hedmark. NJFF mener det er viktig å tilrettelegge muligheter for å begrense bestandsveksten av mellomskarv og utbredelsen av denne underarten i Sør-Norge med jakttid 21. august 23. desember, samt jakt fra 10. september for den frie jakten på hav og fjor fra svenskegrensen til og med Vest-Agder. Hele det foreslåtte området ligger sør for hekkeområdene for den nordlige storskarven. Ordning med jakt kun på ungfugl med hvit buk for storskarv i nærmere angitte kommuner bør fjernes og erstattes med generell jakt på arten også i disse kommunene. NJFF er opptatt av å forenkle jakttidene for sjøfugl. Det er ønskelig med mest mulig lik jakttid for sjøfugl som også omfatter skarv og ærfugl. For jegerne er det en klar fordel å kunne forholde seg til mest mulig lik jakttid for arter i de samme områdene som det er naturlig å jakte samtidig. En jaktstart for skarv 21. august vil også bidra til å at jegerne får bedre tid til å beskatte en voksende bestand av mellomskarv. Området som er foreslått åpnet for tidlig jaktstart, utgjør den kyststrekningen som i alt vesentlig grad har mellomskarv. Den nordlige storskarven (P.c.carbo) 2

3 trekket sørover i vinterhalvåret og vil i liten grad bli påvirket av tidligere jaktstart i Sør Norge. Skarvebestanden er sannsynligvis en av flere faktorer som bidrar til et høyt uttak av yngel/ungfisk av små og sårbare fiskestammer. Både observasjoner gjort av våre lokalforeninger og forskningsresultater indikerer stadig mindre bestander av fisk og økende bestander av mellomskarv i Skagerak. Mellomskarv forvaltes som storskarven i jakttidsforskriften, men er en invasiv underart som er dokumentert å gjøre stor skade på lokale fiskebestander. Mellomskarven er i ferd med å etablere seg i kolonier også i innlandet i stadig økende grad. Biolog Morten Kraabøl fra NINA Lillehammer har satt fokus på utfordringen etablering av skarvekolonier i Gudbrandsdalslågen nedenfor Hunderfossen medfører for harren. Harrfisket i Lågen har vært selve folkefisket, og tilbakegangen av harr tilskrives i all hovedsak det faktum at skarvebestanden har økt kraftig i dette området de siste 7-8 årene. I 2014 ble det registrert 350 skarv i hovedkolonien ved Hunderfossen, og det anslås at den nå kan ligge på 500 skarv. I følge Jon Opheim i Norsk Ornitologisk Forening er det registret skarv så langt nord i Gudbrandsdalen som Dovre. Uttalelsene fra Morten Kråbøl og andre understreker behovet for både å utvide jaktområdet på storkarv og å utvide jakttiden. Erfaringer gjort i andre av våre naboland understreker også behovet for å kunne beskatte underarten mellomskarv i større grad enn hva vi har anledning til i dag. NJFF ønsker også å sette fokus på behovet for å rydde opp i dagens detaljreguleringer når det gjelder skarv. Reglene om kun å kunne felle ungfugl med hvit buk i nærmere angitte kommuner bør fjernes da de neppe ha noen forvaltningsmessig betydning for arten. Gås NJFF ber om at - det åpnes for utprøving av utvidet generell jakt på den ikke hekkende delen av grågåsebestanden. - det fastsettes en sammenhengende jakttid som strekker seg over jul og ut til begynnelsen av mars for grågås og kanadagås. - jaktstart på grågås settes lik for hele landet, det vil si jaktstart med unntak av den frie jakten på hav og fjord. - de geografiske begrensningene som i dag gjelder for jakt på grågås I Finnmark reduseres slik at mulighetene for å beskatte grågåsa øker. - det åpnes for jakt på kvitkinngås. NJFF har gjentatte ganger tatt til ordet for å ta nye grep og prøve ut nye løsninger for at man skal kunne møte de utfordringer som man står overfor når det gjelde forvaltning av gås (særlig kortnebbgås og grågås). NJFF tok til ordet for en forsøksordning med tidligjakt på den ikke-hekkende delen av bestanden av grågås. NJFF har, blant annet gjennom NJFF-Nord-Trøndelag, vært engasjert i et gåseprosjekt de siste årene, da hovedsakelig rettet mot kortnebbgås, og vil også bli involvert i et nytt gåseprosjekt i regi av Norges Bondelag. Gåseforvaltning er krevende, og det er vanskelig å finne gode løsninger som gir muligheter for å styre bestandsutviklingen gjennom jakt. 3

4 NJFF-Telemark og NJFF-Nord-Trøndelag har i innspill til NJFF vist til økende gåsebestander, og understreker behov for å få utvidede muligheter for å felle gås. NJFF-Telemark viser til arbeidet som er gjort i Bamble og Kragerø med utarbeidelse av forvaltningsplaner og muligheter for å ta i bruk tidlig jaktstart og søke om ekstraordinære tiltak utover jakt, uten at dette ser ut til å ha særlig effekt. Fylkeslaget viser også til at mulighetene for tidlig jaktstart 25. juli er vanskelig å få til på grunn av sikkerhetsmessige utfordringer i forhold til andre brukere i skjærgården. I Telemark dreier utfordringene seg om grågås og kanadagås. Veksten i grågåsbestanden er i ferd med å bli et betydelig problem i disse områdene for andre friluftsbrukere, lokalbefolkningen og landbruket. Grågåsa har stor hekkesuksess også her. Utfordringene med en økende grågåsbestand gjelder i hovedsak beiteskader for landbruket og forurensnings- og tilgrisingsproblemer i populære utfartsområder. Jegerne og jaktinteressene berøres ikke direkte utover at det er en generell utfordring med restriksjoner på jakt i skjærgårdsparker og verneområder. For gåsejakta medfører dette at det er vanskelig å få til en effektiv jakt. Gåsa får derfor ytterligere rom for vekst. Tidligere hekking bidrar også til å forsterke det faktum at det er krevende å forvalte grågåsa. Når det gjelder kortnebbgås i Nord-Trøndelag, forvaltes denne i henhold til en internasjonal forvaltningsplan der jakt benyttes som bestandsregulerende virkemiddel. NJFF-Nord-Trøndelag har vært med i det internasjonale kortnebbgåsprosjektet. Jaktkvoten som fastsettes fordeles mellom Danmark og Norge med en 70/30 %-fordeling. Norges andel på 30 % innebærer at vi kunne felle ca 2000 kortnebbgås i I ettertid har det vist seg at bestandsestimatene og dermed også kvotene var basert på noe feilaktig grunnlag, og bestanden var vesentlig større enn grunnlaget for kvotene dette året. Overvåkingen av bestanden er imidlertid så god at det er grunn til å feste lit til forvaltningsmodellen som benyttes. NJFF har registrert et ønske om å kunne beskatte kortnebbgåsa også på våren. Grunneiere ønsker å få tatt ut gjess også om våren for å redusere beiteskadeutfordringene. NJFF er usikker på om dette er like nødvendig slik bestandsutviklinga har vært de to siste årene. Grågåsbestanden i Nord-Trøndelag er også økende. Det er et stadig større innslag av grågås som felles i forbindelse med jakt på kortnebbgås om høsten. I 2014 utgjorde grågåsa majoriteten av gjess som ble felt. Lokale grågjess bruker områdene hele sommeren. Bestandene av hvitkinngås er sterkt økende og utgjør i dag et skadepotensiale flere steder langs trekkruten. Det arbeides internasjonalt med å utarbeide forvaltningsmål for arten og at jakt skal brukes som virkemiddel. Det er viktig at også Norge tilrettelegger for at deler av dette uttaket kan tilfalle Norske jegere. Det er også naturlig at etablering av hvitkinngjess i Østlandsområdet (Oslofjordområdet) kan beskattes gjennom jakt da disse er oppstått med utgangspunkt i rømte individer og lever langt utenfor det naturlige utbredelsesområdet. Med den bestandsutvikling som nå skjer i de naturlige utbredelsesområdene kan de nyetablerte bestandene i fastlands Norge underlegges ordinær jakt. Forslag til tiltak For kortnebbgås, bør det legges opp til en videreføring av det regimet som er etablert i dag, og følge de anbefalinger som ligger i den internasjonale forvaltningsplanen. Disse tiltakene har så langt vist at 4

5 det er et godt verktøy i forvaltningen som også stimulerer til samarbeide mellom rettighetshavere. En velfungerende og brukervennlig app, hvor jegerne rapporterer felte gjess fortløpende, vil gi tilstrekkelig oversikt over fellingstall til at vedtatt bestandsplan kan etterleves. NJFF anser at dette er tilstrekkelig virkemiddel sammen med grunneiernes styringsrett for å oppnå forvaltningsmålet for arten. NJFF har tidligere tatt opp med Miljødirektoratet forslag om å åpne for utprøving av jakt på den ikke hekkende delen av grågåsbestanden som et tiltak for å komme ett skritt videre i forhold til en effektiv beskatning av gjess gjennom jakt. NJFF vil gjenta anmodningen om at Miljødirektoratet bør etablere forsøksordninger med grågås i samarbeid med forskningen i enkelte utfordrende områder. Nord-Trøndelag kan være et aktuelt område for å etablere forsøksordninger med jakt på ikke hekkende del av grågåsbestanden. Her er forvaltning og forskning også allerede inne gjennom ulike prosjekter i samarbeid med både grunneiere og representanter fra vår organisasjon. En slik forsøksordning vil kunne rettes selektivt mot grågås etter at kortnebbgåsa har dratt nordover i april. Ordningen vil kunne gi muligheter for bærekraftig uttak av grågås i den tiden hvor den hekkende delen av bestanden ikke flyr. Når det gjelder grågåsa i Telemark og andre områder med sterkt voksende grågåsbestander, bør det faktum at gåsa kommer tidligere utnyttes. En utvidet jakttid som går fram mot tidspunktet for start på hekking, vil kunne gi muligheter for økt beskatning. Antatt tidspunkt for start på egglegging og hekking er for Telemarksområdene rundt 1. april. Det bør foretas en kartlegging av ankomsttidspunktet for grågåsa i de områdene det er aktuelt med en slik jakttidsendring (eller for hele landet). NJFF mener det bør vurderes en sammenhengende jakttid både for grågås og kanadagås som strekker seg fram til begynnelsen av mars som en mulig løsning for å øke beskatningen av disse artene. Finnmark har i dag store utfordringer med å kunne jakte grågås i store deler av fylket på grunn av områdebegrensninger. Disse begrensingene er innført av hensyn til dverggåsa. En oversikt over innmeldte observasjoner av dverggås i Artsdatabanken de siste 5 år, viser ingen observasjoner av dverggås utenfor et begrenset område i indre del av Porsangerfjorden i aktuell jakttid. NJFF mener at dagens begrensninger på jaktmulighetene er unødvendig omfattende og virker hemmende på mulighetene til å kontrollere utviklingen i grågåsbestanden. En områdebegrensning som kun omhandler indre deler av Porsangerfjorden vil dekke vernebehovet for dverggås. NJFF anbefaler også at jaktstart for grågås settes lik for hele landet. Dersom jegerne i Finnmark skal ha reell mulighet for å høste av grågåsa, er en tidligere jaktstart viktig. Kvitkinngåsa er en art som har sterk bestandsvekst. Det er god kunnskap om denne arten, og alt peker i retning av at det kan åpnes for jakt også på kvitkinngås. Det arbeides internasjonalt med å etablere bestandsmål for arten og jakt vil være det naturlige styringsverktøyet for å oppnå disse forvaltningsmålene. Det er viktig at også Norge tilrettelegger for at deler av dette uttaket kan tilfalle Norske jegere. Bestandsøkningen de seinere åre tilsier at det er ved denne jakttidsrevisjonen at det bør åpnes for jakt om man skal unngå en fortsatt vekst. 5

6 Kvotejakt på oter NJFF anmoder om at det åpnes for kvotejakt på oter. Oterbestanden langs store deler av kysten har øket betydelig over flere år, og er i dag livskraftig i flere fylker. I dag skjer det et omfattende uttak i form av skadefellinger. NJFF mener tiden er kommet for å gjenåpne for jakt på oter i deler av landet. NJFF ønsker at det åpnes for kvotejakt på oter for at uttaket skal kunne tilpasses lokale bestander og avlaste behovet for skadefellinger. Oter er oppført som sårbar i den nasjonale rødlisten av Påvirkningsfaktorene er definert til å være høsting, påvirkning av habitat og forurensning. Å få åpnet for muligheten for kvotejakt på oter, innebærer ikke et pålegg om å åpne for slik jakt, men gir de fylkene som ønsker det og som har en bestandssituasjon som tilsier at det er rom for uttak, en mulighet til å åpne for slik jakt som alternativ til skadefelling. Hjortevilt endret jakttid for elg i Finnmark NJFF anmoder om at jakttid for elg i Finnmark settes til NJFF ønsker at Miljødirektoratet skal åpne for en utvidelse av jakttid for elg i Finnmark. For Finnmarks del dreier jakt på hjortevilt seg om jakt på elg. Elgbestanden øker og stammen brer seg stadig mer til kystnære områder i fylket. Samtidig øker også interessen for elgjakt. I Finnmark er storviltjakt i henhold til Finnmarksloven forbeholdt fylkets egne innbyggere. Etter søknad tildeles jaktlagene ettårige jaktfelt. Etterspørselen er stor og mange jaktlag står på venteliste. I dag er jaktstart 25.september med unntak av kommunene Karasjok og Kautokeino hvor jakta starter 1.september. NJFF anmoder om at jakttiden for elg i Finnmark endres slik at ny jakttid blir 1. september 23. desember. Det er mange fordeler ved å utvide jakttiden. Tamreintrekket fra de ytre strøk inn mot vinterområdene er ennå ikke startet 1. september slik at beskatningen av elgen i større grad kan skje i områdene der kalveproduksjonen foregår. Lengre jakttid gir mulighet for å dele jakta i 2 perioder, noe som åpner for at flere jaktlag kan delta i jakta hvert år. Med en tidligere jaktstart vil en større del av jakta kunne foregå mens daglengden fortsatt er gunstig. Eksisterende jakttidsstart I Kommunene Karasjok og Kautokeino har hatt 1. september som jaktstart i flere år. Erfaringene har, ifølge grunneier Finnmarkseiendommen (FEFO), ikke ført til konflikter mellom elgjegere og andre brukere at utmarka. En utvidet jakttid vil tvert imot 6

7 åpne for større fleksibilitet i forhold til lokale tilpasninger av jakttida i forhold til andre brukergrupper som bønder og reindriften. Finnmark grenser mot Finland som har jaktstart 1.september. Samjakt Samjakt er et tema som NJFF har satt fokus på ved samtlige jakttidsrevisjoner i en rekke år. Etter dels omfattende utvidelser av jakttiden for elg og hjort over noe tid (som NJFF har stilt seg positiv til), har NJFF gjentatte ganger påpekt behov for klare krav og ordninger som sikrer at det praktiseres samjakt. Forvaltningen har så langt ikke gjort noe utover å legge inn anmodninger om at hensynet til samjakt ivaretas. Dette til tross for at NJFF sammen med Norskog og Skogeierforbundethar lagt fram konkrete forslag til modeller for å håndtere dette NJFF innser at myndighetene ikke ønsker å gå for en løsning i tråd med den foreslåtte modellen. Selv om samjakt fungerer godt de fleste steder, så er det et faktum at det ikke fungerer i det hele tatt andre steder. Det er disse tilfellene klarere krav til ordnede opplegg for samjakt burde ha fanget opp. NJFF fremmer ingen konkrete forslag til tiltak, men anmoder Miljødirektoratet om å vurdere hvordan man kan bidra til å løse opp i situasjoner der småviltjegere i praksis er mer eller mindre utelukket fra jaktområdene under hele jaktsesongen. Toppjakt i januar NJFF anmoder direktoratet om å vurdere å åpne for muligheter for toppjakt på skogsfugl i januar måned. Rettighetshaverne vil ha en mulighet til å benytte seg av denne jaktformen og den utvidede jakttiden når bestandsforholdene legger til rette for det. NJFF mener en ordning skal omfatte hanfugl (orrhane og tiur) og med et opplegg rundt dette som skal sikre en bærekraftig felling bør vurderes. Tilleggstema synspunkter på å endre på viltlovens bestemmelse om dager med jaktforbud NJFF anmoder om at Miljødirektoratet tar med et tilleggstema i forbindelse med jakttidshøringen. NJFF mener at jakttidshøringen, som når bredt ut til ulike grupper med interesser for forvaltning og bruk av utmark, er en godt egnet arena for å innhente synspunkter fra på aktuelle temaer. Viltlovens bestemmelser om dager med jaktforbud er et tema hvor der det kan være aktuelt å innhente synspunkter på om dette er en bestemmelse som er moden for å vurdere å endre på. I dag heter det følgende i viltlovens 10: «Jakt og fangst er ikke tillatt i tiden fra og med 24. desember til og med 31. desember og ikke på langfredag, påskeaften og første påskedag.» NJFF ønsker at Miljødirektoratet skal innhente synspunkter på en endring av denne bestemmelsen som kan åpne for at det blir anledning til å jakte i romjula med unntak av 1. og 2. juledag, samt til å 7

8 jakte i påskedagene. NJFF anmodet direktoratet om dette også i forbindelse med jakttidsrevisjonen i Da valgte direktoratet ikke å etterkomme vår anmodning. NJFF gjentar anmodningen nå, og håper at Miljødirektoratet ser nytten av å be om synspunkter på en mulig endring av viltloven i den kommende høringsrunden. Begrunnelsen for at Miljødirektoratet etterkommer vår anmodning er den samme som vi la til grunn ved forrige henvendelse. NJFF er selvsagt innforstått med at det ikke ligger en automatikk i at en innhenting av synspunkter vil medføre at det startes opp en prosess for å endre viltloven. NJFFs landsmøte behandlet dette temaet i Landsmøtet la vekt på å finne fram til et vedtak som på en god måte balanserer hensynet mellom storsamfunnets ønske om en fredfull julehelg, samtidig som det åpnes for at jakt, som andre friluftslivsaktiviteter kan utøves sammen med familie og venner i de øvrige dagene i romjula. For mange jegere handler spørsmålet om opphevelse av dagene med generelt jaktforbud om jaktas anseelse i samfunnet. Fra et jegerståsted er det bred enighet om at en opphevelse av fredningsbestemmelse som foreslått fra NJFF, ville vært et gode. Bestemmelsen om dager med jaktforbud ble tatt inn i jaktloven i Det ble ikke lagt noen biologisk begrunnelse til grunn for vedtaket. Det er heller ikke i dag noen biologisk begrunnelse for at ikke jakta kan foregå i romjula for de artene som i dag har jakttid fram til og med lille juleaften (23. desember) eller de som i dag har jakttid både før og etter julefredningen. Tilsvarende gjelder for de artene som har jakttid på de datoene der bestemmelsene om påskefredning gjelder. Det har skjedd en betydelig utvikling på alle områder i samfunnet siden Stortinget fattet vedtak om dager med generelt jaktforbud. I dag er jula og påsken tider på året da samvær med venner og familie står i fokus for svært mange. Dette er tider på året som mange setter av til ferie og muligheter for å drive et aktivt friluftsliv. Det er ikke noe generelt forbud mot høstingsaktiviteter i romjula eller i påsken, og fiske kan utøves alle dager. Rekruttering til friluftslivet er et viktig satsingsområde for myndighetene, noe som støttes fullt ut av NJFF. Ikke minst er det viktig å ha fokus på rekruttering til de høstingsbaserte aktivitetene. Det er her man opplever et særlig stort frafall, noe som vil kunne få konsekvenser for videreføring av våre rike høstingstradisjoner. Det gjøres mye for å få fokus på rekruttering, og i forhold til jakta mener NJFF at en åpning for jakt i romjula vil kunne ha positiv betydning. NJFF mener at det er viktig at også jegerne skal kunne ha anledning til å utøve sin aktivitet på lik linje med andre friluftslivsaktiviteter disse dagene. Tilsvarende gjelder også for påskedagene hvor det i dag er et generelt jaktforbud. Når det gjelder situasjonen i de øvrige nordiske landene, har verken Danmark, Sverige eller Finland noen offisielle lovforbud mot jakt på helgedager etter det NJFF har klart å kartlegge. Imidlertid er praksis både i Sverige og Danmark at man praktiserer uoffisielle dager der man ikke jakter, som eksempelvis juledagen. I Finland er det også tradisjon for ikke å jakte på julaften eller 1. juledag. 8

9 Med vennlig hilsen Norges Jeger- og Fiskerforbund Siri Parmann Fagsjef Webjørn Svendsen viltkonsulent Sign. 9