Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kjell Vidar Seljevoll / Miljøvernavdeling Deres dato Deres ref. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Innspill - kvoter for lisensfelling av jerv og bjørn - region /2013 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag foreslår en startkvote på 6 bjørn og 34 jerv for lisensfelling av bjørn og jerv i region 6, jaktåret 2012/2013. I tillegg foreslås en tilleggskvote på 6 jerv som kan tildeles områder uten mål om yngling Fylkesmannen viser til kommende møte i Regional rovviltnemnd der Fylkesmennene i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag skal legge frem en innstilling til kvoter for lisensfelling av bjørn og jerv. Bjørn Nye føringer fra Stortinget tilsier at vi, for å øke forutsigbarheten i beitenæringen, utenfor prioriterte yngleområder for bjørn skal gi økt adgang til lisensfelling av hannbjørner slik at forekomsten av hannbjørner i prioriterte beiteområder reduseres. Det skal tilstrebes et jevnere forhold mellom binner og hannbjørn enn i dag, og det settes et tak på antall hannbjørn slik at dette ikke skal overstige 1,5 ganger antallet binner. Dog ikke slik at uttak av hannbjørn tas innenfor binneområdene. Bestandsinformasjon Bioforsk rapporterte om antall bjørner det er fanget opp DNA av ved innsamling av hår og ekskrementer av bjørn i Rapporten viser at det i region 6 ble registrert 39 ulike individ av bjørn med prøvefunn i 2011, 34 i NT, 5 i ST og 0 i MR. Av disse var i alt 12 binner, 11 i NT og 1 i ST. Det er viktig å ha med seg at de bjørner som er registrert med DNA nok ikke er en fullstendig registrering av bestanden. Samt at noen av de som er fanget opp kan være bjørn som bare har vært innom regionen en kort stund, og som av den grunn ikke kan påtreffes under lisensfellingsperioden. Fylkesmannens vurdering Det har til denne tid i beitesesongen 2012 vært lite skader av bjørn i Sør- Trøndelag, selv om antall bjørner registrert ved DNA har gått opp fra fire i 2010 til fem i En av de fem bjørnene som ble registrert i fylket i 2011 er tatt ut våren Dette uttaket kan se ut til å ha gitt effekt i mindre tap av sau i fylket. Aktivitet av skadegjørende bjørn er i alle fall betydelig redusert i forhold Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 til slik det var i 2009 og Det er enda tidlig i beitesesongen, så dette bildet kan endre seg. Det at det er lite påviste skader av bjørn kan isolert sett brukes som et godt argument for å gi en liten kvote eller kanskje til og med ingen kvote for lisensfelling av bjørn i Sør-Trøndelag i Rovviltforliket gir en tydelig føring på at det for områdene uten mål om yngling, skal gis en økt adgang til uttak av (hann)bjørn igjennom lisensfelling. Dette for å redusere det skadepotensialet som hannbjørnene utgjør. Det ble gitt en kvote på 6 bjørn i 2011, men ingen dyr ble felt under lisensfelling. Det ble felt en hann (ST14) på ekstraordinært uttak våren 2012 i Sør-Trøndelag. I tillegg er en hannbjørn (NT70) felt på skadefelling i Nord- Trøndelag i 9. juli To av hannbjørnene som ble registrert i regionen i 2011 er altså døde før lisensfellingsperioden Det er etter vår vurdering god grunn til å anta at kjønnssammensetningen for bjørn i regionen fortsatt er ubalansert, forskjøvet mot en større andel hanndyr. Legger vi DNA-dataene fra de foregående år til grunn, ser vi at binneandelen har vært stabil rundt 30 % (2011: 30,8 %, 2010: 29,8 %, 2009: 29,6 % og 2008: 30,8 %). Ut fra denne informasjonen kan vi forvente at binneandelen i bestanden i 2012, fortsatt er mindre enn 40 % (1,5 ganger så mange hanndyr som binner) som er fastsatt som måltall i rovviltforliket. På grunnlag av dette vil det være ønskelig med uttak av hannbjørn, for å forsøke å komme nærmere målet om en mer balansert kjønnsfordeling i bestanden. Det er svært viktig for måloppnåelse at en styrer fellingene av bjørn til områder der sannsynlighet for å felle binne er lav, ettersom en hver binne er av stor betydning for å nå bestandsmålet for bjørn i regionen, og også for å få opp andelen binner i bestanden. Det må ikke åpnes for felling av binne eller hennes unger under lisensfellingen. De tiltak som kan settes i verk for å hindre at binne skytes må være iverksatt. Vi er kjent med at effektiviteten av lisensfelling av bjørn har vært lav. Samt at vandringskapasiteten til bjørn og da særlig hannbjørn er stor. Ut fra føringer i rovviltforliket samt informasjon om overrepresentasjon av hannbjørn i bestanden, er det slik vi ser det ønskelig å holde områdene uten mål om yngling av bjørn åpne for lisensfelling inntil hele kvoten er fylt. Ved å ha ett felles lisensfellingsområde for områdene uten mål om yngling i regionen oppnår vi dette. Ut fra informasjon om fordeling av bjørn registrert ved DNA i 2011, kjent avgang av bjørn i regionen i 2012, og skadebilde foreslår vi en kvote på 5 bjørn for områdene uten mål om yngling av bjørn i region 6 for Forslag til lisensfellingskvote for bjørn i region 6, 2012: Området uten mål om yngling av bjørn: 5 bjørner Området med mål om yngling av bjørn: 0 bjørner Det må ikke tillates felling av binne eller unger i følge med binne uansett alder under lisensfellingen. De tiltak som kan settes i verk for å hindre at binne felles må være iverksatt.

3 3 Jerv Rovdata publiserte i starten på juli 2012 en rapport om DNA-basert overvåkning av den skandinaviske jervbestanden. Tidligere analyser har vist at den Skandinaviske jervpopulasjonen består av tre delbestander: (1) En sørvestlig delbestand av sørnorsk jerv vest for Østerdalen. (2) En østlig bestand av jerv øst og nord for Østerdalen. Jerv fra Nordland, Nord-Trøndelag og nesten all svensk jerv tilhører også denne gruppen. (3) Jerv i Troms, Finnmark, Nord- Finland og den aller nordligste delen av Sverige (nord for Torneträsk). Det genetiske skillet mellom den sørvestlige og den østlige bestanden går fra sør langs rv. 3. til Ulsberg og følger E6 derfra til Trondheim. De to delbestandene i nord og øst har hatt en jevn bestandsøkning de siste årene. Den østlige delbestanden framstår som spesielt robust med et bestandsanslag fra yngleregistreringen på omtrent 750 individer. Det har vært et betydelig uttak i den norske delen av denne delbestanden, mens det på svensk side har vært lite beskatning. Siden bestanden på norsk side ikke synker til tross for høye uttak er det grunn til å anta at en har en netto innvandring fra Sverige innefor den østlige bestanden. Også i den sørvestlige delbestanden har det vært et høyt uttak de siste årene. Med en relativt lav egenrekrutteringen og begrenset innvandring har dette ført til at bestandens størrelse er redusert. Anslagene basert på hitellingene antyder en reduksjon på % fra 79 individer i 2008 til 69 individer i Reduksjonen fremstår betydelig høyere vurdert fra antall identifiserte individer fra DNA. Dette tallet er nær halvert i den samme fireårsperioden, fra 83 individer i 2008 til 42 individer i Ynglinger Det er i foreløpige rapporteringer som ligger i Rovbase pr registrert 14 dokumenterte og antatte ynglinger av jerv i region 6. Hvor av 4 er i Sør- Trøndelag, 8 i Nord-Trøndelag og 2 i Møre og Romsdal. En av ynglingene i Sør- Trøndelag, er tatt ut ved hiuttak i Oppdal kommune. Sør-Trøndelag er med det regulert ned til mål om 3 ynglinger, mens Nord-Trøndelag er 4 over mål og Møre og Romsdal 1 under mål. Region 6 har lagt stabilt på og over målet om 10 ynglinger for regionen siden Tabellen under viser utvikling i antall ynglinger av jerv for region 6. År * Region * S - Tr ** N - Tr * M og R * *Forløpige registreringer pr **For Sør-Trøndelag har SNO rapportert om en registrering i Røros som er lagt inn i rovbase som antatt yngling. (kilde: rovdata.no og Rovbase) For øvrige nabofylker til Sør-Trøndelag har Oppland registrert 4 (på mål) og Hedmark 13 (8 over mål), dokumenterte og antatte ynglinger av jerv. Ser vi på

4 4 Norge totalt er man betydelig over det nasjonale målet om 39 årlige ynglinger. Det er særlig i grenseområdene mot naboland at det er høy tetthet av ynglinger. Antall ynglinger i regionen er over målsetninga om 10 ynglinger i regionen i 2012, og det er grunnlag for å åpne for lisensfelling. Jervskader Tabell 2 viser skadedokumentasjonen for skader som er dokumentert eller antatt forårsaket av jerv, fordelt på fylker og for regionen samlet for perioden fra 2008 til Tabell 2: Dokumentert og antatt skade av jerv på sau og rein i region 6. i perioden 2008 til 2011, 2011 tall er forløpige * * * Møre og * * * Romsdal Sør * * * Trøndelag Nord * * * Trøndelag Region * * * *Forløpige tall hentet fra pr Vi presiserer at det for 2012 bare er snakk om forløpige tall innlagt i rovbase pr Vi er kjent med at skadeomfanget av jerv gjerne tiltar mot høsten på sau og lam og at lite skader av jerv så langt i sesongen 2012 ikke sier stort om hvordan inneværende år vil bli med tanke på skader på sau. Men tallene for de foregående år er endelige og sammenlignbare. Vi ser at fra 2010 til 2011 har dokumenterte og antatte skader av jerv falt betydelig i Møre og Romsdal, det er også fall i Sør-Trøndelag, mens skadeomfanget målt i dokumenterte og antatte skader har økt i Nord-Trøndelag. Dokumenterte og antatte skader av jerv på sau viser en fallende tendens i perioden Tatt i betraktning at det var god uttelling på lisensfelling av jerv i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag i 2011/2012, mens resultatene i Nord-Trøndelag ikke sto i forhold til vedtatte kvoter. Kan en forvente fortsatt mye skader i Nord-Trøndelag, som følge av en bestand der er over målsetningen. Registrerte skader på tamrein er stabilt, men fordelingen geografisk går i retning av flere dokumenterte og antatte skader i nord og færre i de sørlige delene av regionen. Noe som også må forventes ettersom jervbestanden i Trollheimen har vært sterkt beskattet de siste årene. I 2011 var 56 av 57 dokumenterte og antatte jervskader på tamrein i Nord-Trøndelag. Og for 2012 har vi foreløpig en tilsvarende fordeling av dokumenterte og antatte jervskader på tamrein, der 54 av 56 dokumenterte og antatte jervskader er registrert i Nord-Trøndelag. Avgjørelse av klage 2011/2012 I 2011/2012 fikk rovviltnemnda i region 6 klage på for høyt satt kvote i området med mål om yngling i Møre og Romsdal. Miljøverndepartementet opprettholdt vedtaket til om lisensfelling av jerv i 2011/2012. Departementet påpekte imidlertid at rovviltnemnda bør praktisere et tydeligere skille mellom prioriterte beiteområder og prioriterte yngleområder for jerv i fremtidige vedtak. Det følger

5 5 av rovviltforliket våren 2011 at soneforvaltningen skal være tydelig, og ved fastsettelse av kvoter for lisensfelling må siktemålet være oppnåelse av bestandsmålet for jerv innenfor prioritert yngleområde. Fylkesmannens vurdering Innefor region 6 viser forløpige tall at vi har flere ynglinger enn det målsetningen er for regionen også for Det er særlig i Nord-Trøndelag at bestanden av jerv er betydelig over mål. For Sør-Trøndelag er det registrert flere ynglinger i 2012 enn i Om det er uttrykk for en reell økning i bestand eller om det bekrefter at sporingssesongen 2011 var vanskelige, er usikkert. Det er tatt ut en yngling ved hiuttak i Oppdal. De gjenværende ynglingene i Sør- Trøndelag har alle status som antatt yngling, og er registrert i kommunene Tydal, Røros og Midtre Gauldal. Ynglingen i Midtre Gauldal er i Forollhognaområdet, og ligger marginalt utenfor området med mål om yngling. Ynglingene i Røros og Tydal er innenfor området med mål om yngling. Rapport om DNA-analyser av jerv fra Rovdata 2012, påpeker at vi har tre delbestander av jerv i Norge. Hvorav region 6, har deler av to av delbestandene. Den sørvestlige delbestandene som i sin helhet ligger i Norge har hatt en fallende bestandskurve. Mens den østlige delbestanden betegnes som sterk og bestanden er i vekst på tross av store uttak på norsk side. Det at den østlige delbestanden ikke reagerer like godt på uttak som den sørvestlig skyldes trolig lite uttak fra den østlige bestanden på svensk side. Jervbestanden i Sør-Trøndelag har vært rimelig stabil de siste årene jf. tabell 2, og bestanden ligger fortsatt nær målsetningen om tre årlige ynglinger, slik den har gjort i en årrekke. Det er registrert aktivitet av jerv i alle større fjellområder i fylket, og vi registrerer at det er blitt flere ynglinger på svensk side i tilgrensende områder til Sør-Trøndelag de senere årene. På dette grunnlag ser vi grunnlag for en liten oppjustere uttaket av jerv i fylket. Dette som ett grep for å motvirke den effekten vi har sett i alle andre fylker med felles grense mot Sverige, der en nå er over og til dels betydelig over målet for antall ynglinger av jerv. Vi er av den oppfatning at en bør søke å unngå at kvotene blir begrensende for lisensfellingsaktivitet i områdene uten mål om yngling, jf. klageavgjørelse fra Miljøverndepartementet som ber om at nemnda praktiserer et tydelig skille mellom områder med og uten mål om yngling. Vi foreslår en liten økning i totalkvote for regionen i forhold til 2011, men ser det samtidig som naturlig at det blir gjort en liten omfordeling av dyr innenfor regionen. Med flere dyr tildelt i Nord-Trøndelag og færre dyr tildelt i Møre og Romsdal. Dette begrunnes med ynglestatus, tapsbilde og rapport fra Rovdata om at antall individer i den sørvest norske delbestanden av jerv er fallende, og at den østlige bestanden er voksende. Det er etter vår oppfatning ikke grunnlag for å åpne for lisensfelling innenfor de områdene med mål om yngling av jerv i Møre og Romsdal. Området ligger i sin helhet innenfor området for den sørvestlige delbestanden som er rapportert å være i tilbakegang og det er foreløpig kun registret en yngling innefor yngleområdet i Møre og Romsdal i 2012.

6 6 Vårt forslag til lisensfellingskvote for jerv region 6, 2012/2013: Vi foreslår en total startkvote for regionen på 34 jerv Område uten mål om yngling i ST (bortsett fra Fosenhalvøya): 7 jerv Område med mål om yngling i ST: 3 jerv Fosenhalvøya i ST: (Må gjerne slå dette området sammen med områder i NT) 1 jerv Tilleggsdyr for hele regionen: 6 jerv forbeholdes områder uten mål om yngling Med hilsen Magnhild Melandsø (e.f.) Fung. landbruksdirektør Kjell Vidar Seljevoll rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.