Utredning av friidrettsanlegg mm ved Verdal videregående skole

Transkript

1 Verdal kommune Utredning av friidrettsanlegg mm ved Verdal videregående skole Friidrettsskole 2013 ved Verdal videregående skoler Foto: Erling Bergh Verdal, 29. juli 2014 Arbeidsgruppa for friidrettsanlegg

2 Innhold 1. BESTILLING OG FØRINGER ARBEIDSPROSESSEN ANBEFALINGER OG UTTALELSER ARBEIDSGRUPPAS KONKLUSJON AREALET VED VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE BEHOV, AKTIVITET OG INTERESSER FRIIDRETTSANLEGG FOTBALL SKØYTER VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE TILLEGGSAKTIVITET OG UORGANISERT BRUK KRAV TIL ULIKE ANLEGG FRIIDRETTSANLEGG FOTBALLBANE SKØYTEIS KOSTNADSOVERSLAG FINANSIERING DRIFTSKOSTNADER OG LØSNINGER FOR DRIFTEN DRIFTSKOSTNADER OG DEKNING MULIGHET FOR ANDRE AKTØRERS BIDRAG VEDLEGG...21

3 1. BESTILLING OG FØRINGER Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 85/13 Økonomiplan / Budsjett 2014: «Pkt. 18. Friidrettsanlegg. Det legges inn 5 millioner kroner i investeringsbudsjettet i økonomiplanen i 2017 til kommunal andel: friidrettsanlegg ved Verdal Videregående skole. Det nedsettes ei arbeidsgruppe som skal legge fram sak vedrørende realisering av anlegget til politisk behandling senest Det tas sikte på å realisere anlegget så hurtig som mulig. Rådmannen gis fullmakt til å foreta de nødvendige budsjettjusteringer.» Komite Mennesker og Livskvalitet oppnevnte arbeidsgruppe for arbeidet i sak 11/14: «For å utrede sak om friidrettsanlegg ved Verdal videregående skole oppnevnes det ei arbeidsgruppe bestående av: To representanter fra Verdal friidrettsklubb En representant fra Verdal Idrettsråd Bård Kotheim, Teknisk drift Berit Hakkebo, Utviklingsstaben Innherred samkommune Ingvild Aasen, Kulturtjenesten En representant fra Verdal videregående skole. Politisk representant: Varaordfører. I arbeidsgruppas første møte 18.mars 2014, tydeliggjorde kommunalsjef samfunn, Trond Selseth, bestillingen til arbeidsgruppa ytterligere: Varaordfører Kristin Hildrum skal lede arbeidet i gruppa Utredningen skal leveres rådmannen innen 1. juni 2014 Det aktuelle arealet er kommunal eiendom som leies av Verdal videregående skole Kommunen må være eier av anlegget for å få momsfradrag Alternativ(e) løsning(er) for anlegg innenfor gitte økonomiske ramme skal vurderes Det skal avklares om andre aktører kan bidra og hva de eventuelt kan bidra med Behov for garderober og parkering skal vurderes Mulighet for skøyteis skal vurderes Det skal vurderes løsninger for driften Kommunalsjef Trond Selseth har i ettertid gitt utsettelse på fristen for levering. 3

4 2. ARBEIDSPROSESSEN Arbeidsgruppa har hatt som hovedfokus å svare på bestillingen i mandatet. Det er gjennomført fire møter i arbeidsgruppa. Ole Petter Sandvig fra Norges Friidrettsforbund deltok i arbeidsgruppemøte Kåre Norum fra Verdal Idrettråd deltok i første møte, mens ny leder Paul Elvebø deltok i de tre siste møtene. Alle arbeidsgruppemedlemmene har bidratt med innhenting av kunnskap i tilknytning til relevante tema i utredningen. Arbeidsgruppa har valgt å utrede tre alternativer: Kretsstandard: 400 m løpebane med 6 baner hele veien rundt. Kast og hoppmuligheter. Kan avholde kretsstevner. Nasjonal standard: 400 m løpebane med 6 baner hele veien rundt. Kast og hoppmuligheter. Med tribune, lysanlegg og større målhus. Kan avholdes norgesmesterskap. Treningsstandard: 400 m løpebane med 4 baner rundt og 6 sprintbaner (på ene langsiden). Kast- og hoppmuligheter. Lite egnet til å avholde stevner. 3. ANBEFALINGER OG UTTALELSER Verdal idrettsråd uttalte seg om idrettsanlegg og prioritering av kommunale idrettsmidler de kommende år i møter i 2013 etter at ordfører oppfordret idrettene om at de gjennom idrettsrådet måtte få til en enighet og avklaring av anleggsbehov og lokaliseringer for friidrettsanlegg, fotballhall og isflate. I møte ble følgende vedtak fattet: «Sak 11/13 Anbefaling fra Verdal idrettsråd vedrørende disponering av investeringsbudsjett for Verdal kommune i perioden : Det er avsatt 2,5 millioner kroner til kultur og idrettsformål i 2013, samt 1 million kroner i årene Til sammen 5,5 millioner kroner. 1. Det anbefales at de vedtatte midlene for ,5 millioner kroner benyttes til nytt kunstgressdekke på Sentralbaneanlegget på Verdal Stadion. 2. Verdal Idrettsråd må videre være en aktiv pådriver og medarbeider for å få realisert et anlegg for friidrett på kommunal grunn innen rimelig tid. 3. En foreslår da for senere år å bruke kommunale investeringsmidler til et sårt tiltrengt anlegg for friidretten i Verdal Kommune. 4. Det anbefales at avsatte midler for 2014 og 2015 benyttes til et slikt formål, totalt 2 millioner kroner. Verdal Idrettsråd vil komme tilbake forslag vedrørende investeringene for

5 5. Verdal Idrettsråd bes jobbe aktivitet slik at potten på driftsbudsjettet til kultur og idrettsformål i Verdal Kommune økes betraktelig i de kommende år. Dette for å lette driften på anlegg som ikke eies og drives av Verdal Kommune. 6. Verdal Idrettsråd bes jobbe for å øke potten til investeringer for kultur og idrett i Verdal Kommune i neste økonomiplan periode Det er viktig og et krav om at alle idrettslag og foreninger i Verdal, bruker Verdal Idrettsråd som talerør overfor Verdal Kommune i saker vedrørende driftsbudsjett og investeringer, viser her til underskrevet avtale mellom Verdal Kommune og Verdal Idrettsråd.» I møte fattet så Verdal idrettsråd følgende vedtak: «Sak 21/13 Verdal idrettsråd sin innstilling vedrørende Verdal kommunes investeringsmidler for kultur og idrett i perioden , jfr. nytt forslag for Verdal sentralbaneanlegg som ble presentert i møte torsdag den 4. april: Verdal Idrettsråd har kjørt en åpen prosess hvor samtlige lag og foreninger i Verdal Idrettsråd har hatt mulighet til å komme med sine synspunkter. Det har avviklet flere møter med medlemsklubber og også et åpent styremøte. Verdal Kommune har også avviklet møte hvor berørte parter har vært med. Grunnlaget for dette vedtaket er basert på den informasjon som fremkom på dette utvidede styremøte i styringsgruppa for sentralbaneanlegget, torsdag den 4. april. Her var i tillegg til styringsgruppa, også rep. fra Verdal Idrettsråd, Verdal IL og Verdal Friidrettsklubb representert. Verdal IL og Verdal Friidrettsklubb har kommet med uttalelser hvor de i hovedsak støtter det fremlagte forslag om samlokalisering. Verdal Idrettsråd har ikke tatt stilling til de enkelte spesifikke underpunkt i disse svarbrevene. Følgende enstemmig vedtak ble fattet i Verdal Idrettsråd: 1. Verdal Stadion (hovedbanen) flyttes sørover, og de avsatte midlene for ,5 millioner benyttes til bygging av ny kunstgressbane. 2. Når Coop banen renoveres i 2015, snus banen slik at det er plass til friidrettsbane rundt den nye kunstgressbanen., jfr. fremlagt skisse. Denne løsningen er ikke 100 prosent ideell for hverken Verdal IL eller Verdal Friidrettsklubb jfr. svarbrevene. Skulle det oppstå muligheter for andre løsninger i fremtiden, så mener Verdal Idrettsråd at også disse må vurderes. 3. Garderobe situasjonen ved Verdal Stadion er ikke tilfredsstillende. Garderobeanlegget må derfor renoveres eller det må bygges nytt innen overskuelig fremtid. 4. Verdal Idrettsråd må jobbe aktivt slik at også andre lag og foreninger får utvidet støtte til sine anlegg. 5

6 Verdal idrettsråd sier i skriv : «Tiden er inne for et moderne friidrettsanlegg. Idrettsrådet støtter alternativ I Kretsstandard i utredninga med 6 løpebaner rundt. Et slikt anlegg vil øke friidrettsaktiviteten og Verdal Friidrettsklubb kan påta seg klubb/kretsarrangement osv. Alternativ 2 Nasjonal standard anbefales ikke, da et større anlegg til for eksempel NM finnes på Levanger. Alternativ 3, treningsstandard med 6 sprintbaner og 4 baner i svingene vil gi en betydelig begrensing i aktiviteten, stevnemuligheter osv. så dette anbefales ikke. I utredninga planlegges det også en gressbane på 64x100 m i midten, der det legges til rette for fotball på sommeren og islegging på vinteren. Spesielt på vinteren med skøytemulighet vil det kry av aktivitet med familier osv. Konklusjon: Verdal idrettsråd ønsker at et anlegg for friidrett realiseres i Verdal så hurtig som mulig. Idrettsrådet savner en helhetlig anleggsplan som samordner lokalisering av større anlegg i kommunen/sone Innherred.» Norsk friidrett Nord-Trøndelag uttaler i skriv av : «Verdal Friidrettsklubb har de siste årene har hatt størst deltakelse i barne- og ungdomsklassene i fylket. Både ut fra den aktiviteten som allerede finnes i klubben/ kommunen og at Verdal nå er den eneste byen i fylket som ikke har friidrettsanlegg med fastdekke, mener friidrettskretsen det er både viktig og fornuftig at det bygges et slikt anlegg i Verdal. Primært anbefaler/ønsker vi et komplett anlegg med fastdekke på seks rundløpsbaner, og fastdekke for tilløp i høyde/stav, spyd og lengde og gressflate i midten slik at anlegget kan brukes til kast (slegge, diskos, spyd). Kulesektor kan anlegges med grus. Dette gir også muligheter for gjennomføring av større stevner. Sekundært et treningsanlegg med 6-7 sprintløpebaner og 2-4 rundløpsbaner knyttet til en gressbane. Dette vil som regel være tilfredsstillende for trening, men begrenser gjennomføring av stevner. Det er for friidretten direkte uhensiktsmessig å samordne friidrettsbane og kunstgressflate, jfr. kastproblematikken. Erfaringsvis vil det også være større interessekonflikt mellom friidrett og fotball med en kunstgressflate, da bruksfrekvensen her pleier å være vesentlig høyere enn på gressflater. Når det gjelder beliggenhet har ikke friidrettskretsen sterke synspunkter på dette. Som hovedregel bør slike anlegg være i tilknytning til skoler eller eksisterende idrettsparker og være mest mulig tilgjengelig for bruk både i skoletida og på ettermiddag-/kveldstid. Det aller viktigste for friidrettskretsen er at Verdal FIK får et tjenlig anlegg som stimulerer deres aktivitet. Vi ønsker at Verdal FIK også kan være en aktiv arrangør av banefriidrett, gjerne regionale og nasjonale arrangement. 6

7 Det betinger i så fall et komplett anlegg med fasiliteter for sekretariat, elektronisk tidtaking, speakertjeneste, utstyr, servering osv. Garderobeanlegg må/bør det uansett være i tilknytning til et anlegg. 4. ARBEIDSGRUPPAS KONKLUSJON De 5 mill. kroner som er avsatt i Økonomiplan for 2017 som kommunal andel friidrettsanlegg, jfr. k.sak 85/13 Økonomiplan /Budsjett 2014, er ikke tilstrekkelig for å oppnå et anlegg som utnytter områdets potensiale for allsidig aktivitet. Det gjelder friidrett, fotball, skøyter og uorganisert aktivitet, spesielt med tanke på Reinsholm som mangler leke-/ aktivitetsområde. Om det skal bygges et anlegg ved Verdal videregående skole anbefales det å bygge et anlegg med kretsstandard. Da det allerede er et friidrettsanlegg med status som regionanlegg på Levanger, er det ikke aktuelt med et slikt anlegg i Verdal. Det er viktig å se saken i sammenheng med revidering av Anleggsplan for aktivitet, idrett og leik som skal behandles i november Den må også ses i sammenheng med at det skal legges nytt kunstgrasdekke på sentralidrettsanlegget, da dette er et alternativ til friidrettsanlegg ved Verdal videregående skole. 5. AREALET VED VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Friidrettsanlegget tenkes plassert ved Verdal videregående skole, på eksisterende grusbane, som vist på kart. Det aktuelle området er kommunal eiendom som leies av Verdal videregående skole på ubegrenset tid. I skriv fra Verdal kommune dat , ble fylkeskommunen spurt om arealet på eksisterende idrettsbane kan benyttes til å bygge friidrettsanlegg. Fylkeskommunen v/rune Gjermo svarer i skriv av : «Når det gjelder området for friidrettsanlegg, som forespørres, vil det ikke være aktuelt for utvidelse av bygningsmassen ved skolen. Vi anser kommunens satsing som et positivt bidrag til utvikling av skoleområdet.» 7

8 6. BEHOV, AKTIVITET OG INTERESSER Grusbanen ved Verdal videregående skole har forfalt over lengre tid, brukes lite, og holder per i dag ikke godkjent standard for hverken friidrett eller andre idretter. En oppgradering av anlegget med kretsstandard for friidrett, en fotballbane i midten, isflate om vinteren, apparater/hinderløype for lek/basistrening, og universell utforming vil gi gode og allsidige treningsmuligheter for både organisert idrett og uorganisert aktivitet for ulike grupper. Antallet boliger i umiddelbar nærhet til anlegget er stort, og økende (Reinsholm), og et nytt idrettsanlegg ved Verdal videregående skole vil fylle en viktig funksjon for folkehelse, bolyst og stedsutvikling Friidrettsanlegg Verdal Friidrettsklubbs beskrivelse av aktivitet og vurdering av anleggsbehov. Friidrett omfatter løp, kast og hopp, og betegnes i lag med turn som «alle idretters mor» på grunn av allsidigheten og variasjonen i øvelsene. Friidrett er derfor ideelt for utvikling av motoriske ferdigheter, styrke og kondisjon spesielt hos barn og unge, men også hos voksne. Friidrett bedrives i dag både innendørs og utendørs. Kappgang, mosjonsløp og annen løping utenfor bane (gateløp, terrengløp, stafetter) hører også innunder friidretten. 8

9 Verdal friidrettsklubb (FIK) er en overbyggingsklubb for idrettslagene (moderklubbene) Verdal, Leksdal, Stiklestad, Leirådal, Helgådal og Ness, og representerer idrettslagene i kommunen. Utøverne representerer dermed Verdal FIK i stevner og løp. I var det i gjennomsnitt 376 aktive medlemmer per år i Verdal FIK. 2/3 av disse er i alderen 6-11 år. Alle disse fyller kriteriene for idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund som har krav om betalt medlemskontingent og aktivitet. I tillegg til disse aktive medlemmene er det også barn, ungdommer og voksne i Verdal som deltar i TINE-stafetten, mosjonsløp, St. Olavsloppet, driver løpstrening uten nødvendigvis å være registrert som aktive medlemmer i Verdal FIK. Av egne arrangementer nevnes TINE-stafetten (900 deltakere, arrangert på Moan), Friidrettsskole (80 deltakere), terrengløp på Ørin (80-90 deltakere), terreng- og motbakkeløp i Blommen (40-50 stk) og delansvarlig for St. Olavsloppet gjennom Verdal. I tillegg arrangerer moderklubbene egne løp så som Leirsjørunden, Veressjøen rundt, Mekken oppned, lokale stevner og treninger. Lengdehopp på friidrettskolen Foto: Leif Arne Holme Utøvere er også med på stevner og ulike løp utenfor Verdal. Verdal FIK har de siste årene vært den klubben i Nord-Trøndelag med størst barne- og ungdomsaktivitet. Aktiviteten har økt med 25 % siden 2010, og Verdal FIK har blitt utplukket av Norges friidrettsforbund som en av 10 norske satsingsklubber for barn og unge. Verdal friidrettsklubb har også fostret flere unge distanseløpere som til tross for dårlige baneforhold har tatt NM-medaljer på junior- og seniornivå. Når det gjelder kast og tekniske øvelser er man derimot helt avhengig av et fullverdig friidrettsanlegg, for å få gode treningsforhold. 9

10 Anlegget vil dermed være et friidrettsanlegg for hele Verdal kommune, og gi Verdal friidrettsklubb - fylkets beste barne- og ungdomsklubb de siste årene, og en utpekt satsingsklubb fra Norges friidrettsforbund - gode treningsfasiliteter og muligheter til å arrangere stevner for sine utøvere i egen kommune. Ved bygging av idrettsanlegg for friidrett, fotball, skøyter mm. ved Verdal videregående skole anbefales det å bygge et anlegg med kretsstandard for friidretten. Da det allerede er et regionanlegg (nasjonal standard) for friidrett på Levanger, er det ikke aktuelt med et slikt anlegg i Verdal. Det er viktig å se saken i sammenheng med at det skal legges nytt kunstgrasdekke på sentralidrettsanlegg, da dette fra den organiserte idrettens side er et alternativ til nytt idrettsanlegg ved Verdal videregående skole. Et friidrettsanlegg ved sentralidrettsanlegget vil ikke gi samme mengde uorganisert bruk som ved Verdal videregående skole. Hovedarena for friidretten i Verdal var inntil tidlig på 80-tallet på sentralidrettsanlegget på Ørmelen. Da grusbanen ved Verdal videregående ble bygd ble det besluttet å flytte friidretten til videregående for å unngå krangel og konflikter med fotballen. Etter dette har friidrettsaktiviteten i Verdal hatt sin base ved Verdal videregående. Anlegget har imidlertid ikke blitt oppgradert siden det ble ferdig i 1982/1983 og mangler vedlikehold. Idrettens og utøvernes krav til anlegg og treningsforhold har endret seg over tid. I Verdal trengs det en opprustning av friidrettsanlegget for å følge den anleggsutvikling som har skjedd de senere år i andre idretter, og spesielt i fotballen med mange kunstgrasbaner. Uten moderne anlegg kan man ikke gi gode tilbud, og barn og unge går til andre idretter i stedet. Fra andre steder vet man at bedre anlegg gir mer bruk. Anlegg avler aktivitet og interesse. Pr. i dag mangler gode treningsfasiliteter, og det kan ikke avholdes godkjente banestevner i Verdal. Manglende anlegg med fast dekke i Verdal, gjør at klubbens utøvere må farte mellom Moan Levanger, sprintstripa på Øraskolen og Verdal vgs. (kast) for treninger. Til sammenligning har «småkommunene» Frosta, Inderøy, Snåsa, og Meråker fått bygd anlegg de senere år. Sirkusbruken av grusbanen i år gjorde at den ene kastringen ble kjørt i stykker. Også Verdal Idrettsråd påpeker i skriv av 14. juni 2014 at Verdal Friidrettsklubb over lang tid har hatt dårlige treningsforhold/anlegg for trening og mangler anlegg for å kunne arrangere klubb og kretsstevner. Verdal FIK er opptatt av at alle barn og unge i kommunen skal ha et tilbud om friidrett både på fritida og gjennom skole/sfo. Et friidrettsanlegg gir muligheter til uorganisert bruk, spesielt attraktivt vil det kunne være om man lager ei styrke- og trimløype ved anlegget. Løpebanen er også godt egnet til bruk av rullestol eller rulator og man slipper konflikt med syklister på smale gangveier. En isflate på grasbanen vil utvide bruken ytterligere, og spesielt uorganisert bruk. Ønsker man størst mulig bruk taler det for lokalisering nær skole(r) og Øra. Friidrett gir barn og unge grunnleggende og allsidige motoriske ferdigheter som ingen annen idrett. 10

11 Verdal FIK ser det som viktig at man i Verdal kan tilby innbyggerne et mangfold av idretter. Det betinger aktivitetsarenaer der det kan foregå uorganisert så vel som organisert aktivitet. Full aktivitet på oppvarminga med instruktør fra Sprek. Friidrettskolen Foto: Leif Arne Holme Lokalisering av friidrettsanlegg I en forstudie av har anleggskomiteen i Verdal FIK konkludert med at den beste løsningen for friidretten, er at grusbanen ved Verdal videregående skole rehabiliteres slik at man får et fullverdig friidrettsanlegg og en fotballbane her. Verdal FIK sa i 2013 at friidrettslokalisering på Sentralidrettsanlegget (kommunalt forslag) samtidig med utskifting av kunstgraset på Coop-banen, også er en løsning som friidretten kan leve med. Vinne og andre alternativer har enten for lite areal tilgjengelig eller ligger for langt borte fra sentrum (jf. bruk). Anleggsansvarlig i Norges friidrettsforbund Ole Petter Sandvig, har vært med på befaring og vurdert lokalitetene. Om man vurderer de to alternativene som vi mener kan gi et godt friidrettsanlegg, så finnes det følgende fordeler og ulemper med dem fra et brukssynspunkt. Grusbanen ved Verdal videregående skole Fordeler: Ulemper: 11 Unngår i stor grad konflikter med fotball om tidsbruk, og baller som måtte komme inn på løpebanen, da en fotballbane i gras ikke har like lang brukstid som kunstgrasbane. Får omsider rustet opp et forfalt anlegg som per i dag brukes lite. Vil gi så vel et nytt friidrett som fotballanlegg til Verdal. Ivaretar dagens isflate Inviterer til uorganisert aktivitet, ligger midt i bygda og nære skoler, sykeheim og rett ved der mye folk bor. Et opprustet idrettsanlegg her vil være en fin innfallsport til Stiklestad. Ingen

12 Sentralidrettsanlegget Fordeler: Ulemper/ utfordringer: Allerede stor bruk her, kan muligens gjøre at flere fotballspillere ser at det foregår friidrett og dermed får lyst til å prøve. Gode oppvarmingsmuligheter på stier langs elva Det er i kommuneforslaget planlagt kunstgress på indre bane. Dette umuliggjør utøvelse av lange kast her (spyd, diskos og slegge). Dette kan løses uten at størrelsen på fotballarealet reduseres, ved å legge kastsone på naturgressområder utenfor selve friidrettsanlegget. Men da må dette hensynet tas fra første stund.ivaretagelse av kastesektoren kan sperre for bruksendringer på arealet. Når flere idretter skal inn på anlegget, kreves det en organisering av aktivitetene og at det vises gjensidig respekt for hverandres aktiviteter og tildelte tider til bruk. Verdal kommune som eier av anlegget bør sikre avklaringer rundt dette i en innledningsfase, og videre når anleggene står klare og skal brukes i praksis. God plassering og nok plass til målbod og utstyrslager? Lengre borte fra skoler. Mindre uorganisert bruk fordi sentralidrettsanlegget ligger mer avstengt av gjerder og veier enn vgs. og at det er høy fotballaktivitet på området. 6.2 Fotball Pr i dag er det ingen fotballaktivitet på grusbanen. Med utgangspunkt i at det er mulig å anlegge en gressbane på 64 x 100 meter i midten av løpebanene, har Paul Elvebø i Verdal Idrettsråd i e-post dat , forespurt fotballklubbene om behovet for bruk av denne. Tilbakemelding fra klubbene tyder på at de har lite behov, at de heller vil ruste opp egne fotballbaner i nærmiljøet og at en gressbane ved videregående skole kun vil bli brukt i krisetilfeller. Verdal videregående skole har uttrykt ønske om å benytte gressbanen. I tillegg vil arealet være disponibelt til uorganisert aktivitet, spesielt for beboere i nærområdet, eksempelvis på Reinsholm, hvor det ikke er tilrettelagt leke- og aktivitetsområder. Lysmaster kan gi økt bruk av fotballbanen på kvelden. 6.3 Skøyter Pr i dag blir det sprøytet og lagt is på eksisterende grusbane (løpebaner og fotballbane) på vinteren. Det er ikke kjøleelement her, kun naturis. Aktiviteten består i dag av uorganisert lek og mosjon som foregår på isflata. Enkelte dager kan det være personer på isen samtidig. Det er mulig å ivareta skøyteinteressene når det planlegges friidrettsbane (kunststoff) med naturgress i midten (fotballbane). Lysmaster kan gi økt bruk av isflate om vinteren. Lokalisering ved Verdal videregående skole er det eneste alternativet for å kunne legge skøyteis sammen med et friidrettsanlegg. 12

13 6.4 Verdal videregående skole I henhold til referat fra møte mellom Verdal kommune og Verdal videregående skole , er skolens interesser flg.: «Skolen har ikke behov for friidrettsanlegg eller isflate/ishall i sin undervisning. Skolen har behov for ei hallfalte. Behovet gjelder 50 % bruk på dagtid, og knytter seg til bruk til kroppsøving for alle elevene og til de elevene som går på idrettsfag. Det er viktig at undervisningen i kroppsøving til alle elevene kan foregå på skolens område fordi elevene bare har en time innimellom annen undervisning. For skolen er det også en effektivisering at alle nødvendige undervisningstilbud foregår på skolens eget område. Skolen har behov for flere garderober. Fylkeskommunen har ingen andre utviklingsmål for arealet som skolen disponerer, inkludert idrettsbanen. Skolen ønsker å leie, ikke eie nye anlegg. Det foregår for tiden en debatt om skolestruktur i fylkeskommunen hvor det er planlagt at fylkestinget skal gjøre vedtak i desember. Fylkeskommunen kan være tydeligere i ønskene etter det. Skolen er åpen for at det i forhold til evt. ny hall kan drøftes samarbeid om tjenester som drift, vaktmester og utleie. Skolen kan forplikte seg i langsiktig leieavtale. Sum må diskuteres konkret ut fra areal og omfang på leie dersom det blir aktuelt, men det antydes at leiesum på inntil 1 mill. kroner kan være aktuelt.» 6.5 Tilleggsaktivitet og uorganisert bruk Gjennom kommunens strategiske planverk er det vedtatt at det skal være fokus på blant annet folkehelse, kommuneøkonomi og helhet og samhandling. Ut fra dette bør alle anlegg som bygges tilrettelegge for mest mulig aktivitet for ulike aldersgrupper, og det bør vurderes hvordan et slikt idrettsanlegg kan brukes både av idrettsutøvere, barn/unge og mosjonister. Det bør vurderes å trekke inn elementer, apparater, hinderløyper etc., som kan gi ytterligere allsidig og uorganisert leik og idrettsaktiviteter. Arbeidsgruppa har ikke utredet dette. Slike elementer bør legges inn i den helhetlige planleggingen av idrettsanlegget, men kan realiseres på et senere tidspunkt. 13

14 7. KRAV TIL ULIKE ANLEGG 7.1 Friidrettsanlegg Parkering: Garderober: Tribuner: Utforming: Lysanlegg: Svingradius: Planhet på gressbanen: Planhet på løpebanen: Gjerder og ballnett: Behovet er dekket innenfor dagens løsninger. Ikke behov. Ved enkelte større stevner på sommeren kan det være behov, men dette lar seg løse gjennom eksisterende garderobeanlegg ved Verdal vgs. Ikke aktuelt. Kun behov om anlegget skal være et regionalt anlegg. Anlegget må bygges slik at det er mulig å utøve alle kast, hopp og løpsøvelser. Begge alternativene for antall løpebaner gjør det. Friidretten har ikke behov for lysmaster, kun noen få høstdager. Dersom fotballen og isflate trenger lys, så vil dette også gi lys til friidretten de få dagene det trengs. Lyskravet til treningsformål er på 200 lux. Svingen skal være mellom 35 og 38 meter i radius, standard er 36,5. Sprintere liker lange og slakke svinger. De fleste er nok bygget på standard, men f.eks Sandefjord har 38 m i radius. Det blir et valg. Lengre radius gir kortere langsider, slik at det har noe med utnyttelse av tomta å gjøre. Standarden (36,5m) gir langsider som 84,19m lange. En lang sving, 75,5m er innenfor regelen. Full fotballbane går for øvrig også innenfor 73m (som er standard) Bislett er f.eks det. Man får dispensasjon for å ha løpebanedekke innenfor fotballens sikkerhetssoner. For friidretten sin del så stilles det ikke krav til planhet på grasmatta, annet enn at det bør være gras som kastredskap kan lande på. Her kan det muligens være penger å spare i grunnarbeid, med mindre det er andre idretters krav som skal dekkes også. Banen bør ikke ha for stor overhøyde og intet punkt på gresset skal ligge lavere enn utkastpunktet. Utover det, så er dette ikke et problem. Isoleringslaget er viktig for å holde planheten på hele løpebanen. Et lavt ytre gjerde på 1,20 m trengs rundt banen. For parallell aktivitet fotball/ friidrett er det en fordel med gjerde rundt fotballbanen slik som på Inderøya. Alternativt et gjerde bare på oppløpssida. Ballnett på kortsidene må legges slik at de lange kastøvelsene kan utføres. Det bør være gjerde rundt yttersiden av løpebanen, slik at det ikke er enkelt å få inn kjøretøy, sykler etc. Det er ikke behov for gjerde rundt fotballbanen og heller ikke ballnett. Det er en vesentlig forskjell her fra banen på Inderøy (og for den saks skyld Ås), idet man går inn for naturgress. Blir det kunstgress så blir bildet et annet, da trengs ballnett, helst rundt hele banen. Da bør nettet på langsidene dekke til over hodehøyde. Friidrett og fotball fungerer utmerket sammen uten nett under forutsetning naturgress. Naturgresset setter i seg selv en grense for hvor mye det kan brukes og slik tidsdeling blir ikke noe problem. Gjerder og vant kan muligens være en utfordring for islegging og snømåking. 14

15 Kastebur: Elektronisk tidtaking: Lydanlegg: Målhus, lagringsplass for utstyr og toalett: Drensrenne: Utstyr til friidrettsbanen: Den sikreste plasseringen av et kastebur er ved 1500 m start fordi 99 % av alle kastere er høyrehåndkastere, og om man ikke benytter kastburet korrekt for slegge, så er faresektoren hele 90 grader ved korrekt bruk 59 grader. Ved å legge buret i den andre enden må passe på mulig plassering for starterne på 100m og 100m hekk. Dette er sikkerhetsmessig plassering nr. 2. Lengde kan ligge «bak mål», men anser ikke dette for ideelt. Av sikkerhetsårsaker bør man ikke legge opp til lange kast fra begge ender av banen, og det må være minimum 20 meter seperasjon mellom de teoretisk lengste kastene i begge ender. Et flatt spyd på litt fuktig underlag kan skli ganske langt. Funksjonærene har ryggen til den andre aktiviteten, det er det som er bekymringsfullt. Kan ordnes ved trådløse forbindelser, og selv om det en noe mer usikker løsning, så fungerer det som oftest godt. Man kan også bruke trådløse mikrofoner. Likevel bør det i byggefasen legges trekkerør under banen for mulighet til uttak av elektrisitet på indre bane og startpistoluttak fra ulike steder (200m og 1500m start). Det er viktig med lydanlegg ved arrangementer. Det er behov for rom til sekretariat, speakerplass og tidtaking i et bygg i 2 etg., med grunnflate 60 m 2. Det er hensiktsmessig å kombinere dette med lagringsplass for utstyr og toaletter som brukes ved treninger, konkurranser og uorganisert aktivitet. Det står en lagerbod på området som eies av Verdal IL, men denne er ikke egnet til formålet og forutsettes fjernet av eier. Banene som legges i dag er uten åpne drensrenner da disse har en tendens til å falle sammen etter noen år. Men det er drenering i underlaget. Avsatt kroner eks. mva i kostnadsberegning fra NORCONSULT. Utstyret Verdal FIK har er stort sett gammelt og utdatert, og må kjøpes nytt for å tilfredsstille krav. Utstyrsbehov for et friidrettsanlegg er i store trekk: Kastbur, kan kombineres for slegge/diskos Kulering (uten støp), stopp-planke Diskos-/sleggering Løp: 6x startblokker, rundeteller Hekk: Hinder med vanngrav, hekker, 60 stk., hekketralle til 20 hekker Høyde: Matte, stativ, list, målestativ, overbygg madrass, regntrekk Lengde/tresteg: Satsplanke Stavutstyr: Stavmatte, stativ, plattform til matte, garasje til matte, stavhoppkasse, målesystem, staver 15

16 7.2 Fotballbane En fotballbane vil kreve lysanlegg og toalett. Det kan være behov for litt lagerplass. 7.3 Skøyteis I følge innhentet informasjon er det fullt mulig å legge is på naturgress. Om høsten må en vente på kuldegrader, og så «mette» grunnen (bruke litt tid på dette), og deretter vanne opp en såle så det er litt å tære på om det blir mildvær. Erfaringsvis tar det noe lengre tid før banen er grønn på våren. I Drammen hadde de naturis på naturgras i flere år, men har nå kunstgras/ kunstis for å få en lengre sesong og mer stabil is. Opptørkingstid og isbrann er av samme omfang som naturgrasbaner uten is. Naturisen bør bygges opp tykkest mulig som kuldebuffer i mildværsperioder. Helling på banen (midten høyere) er ikke et problem. Det jevner ut seg. Om man har ulike underlag/skjøter (eks. naturgras og løpebane) under samme isflate så kan det oppstå kvalitetsforskjeller på isen pga. forskjellig isoleringsevne i dekkene. En skøytebane er lengre og smalere enn en friidrettsbane og svingradiusen er mindre. Dette gir underlaget for isen dels på friidrettsdekke, dels på gress, noe som kan resultere i ujevn is da det blir forskjellig avsmelting på områdene. Islegging gir kortere levetid for friidrettsdekket, og større risiko for fysiske skader fra de maskiner som brukes til brøyting og islegging. Det er stilt spørsmål om hvorvidt det kan være plass til en isflate ved siden av et alternativt og mindre friidrettsanlegg. Det ble i forbindelse med sak til komite mennesker og livskvalitet i november 2013, «Utvikling av idrettsanlegg i sentrum», avklart at det ikke er plass til isflate ved siden av et mindre friidrettsanlegg. Alternativt kan muligheten for legge is på håndballbanen vurderes. Med Verdals milde vintre, kan løpebanen trolig være bar og innby til noe løping også på vinteren. Med is på grasbanen bør man derfor sørge for at vann ikke flommer over på løpebanene. Dett kan løses med et slags vant rundt grasbanen for å skjerme friidrettsbanene. Det foreslås et vant på ca. 40 cm høyde med støtte labber som fryses inn i isen. Vantene settes sammen med enkelt krok og styrebolt, og er kledd på ene siden med hvit 6 millimeter PE og topp med farget 10 millimeter PE. Pris pr seksjon à 2,4 lm blir da 2.675,- eks mva. levert fra verksted i Drammen. Alternativt kan vantet kles på begge sider, noe som øker prisen pr seksjon 3.375,- eks mva En isbane må ha lysanlegg for å kunne brukes på kveldstid, og toalett. Det vil være behov for lagerplass. 16

17 8. KOSTNADSOVERSLAG Det er utredet alternative løsninger for friidrettsanlegg med fotballbane i midten: Alternativ 1 Kretsstandard Alternativ 2 Nasjonal standard Alternativ 3 Treningsstandard Fotballbane Skøyteis Lysmaster/ lysanlegg Målhus/lager/ toalett Vant Lydanlegg: 400 m løpebane med 6 baner hele veien rundt. I tillegg tilrettelegges anlegget for kast- og hoppøvelser. Diameteren i kurven er 75,5 m, noe som kan gi plass for en fotballbane med 100 m x 64 m spilleflate. Fotballbanen planlegges anlagt som gressbane. Alternativet inneholder også gjerde utenfor løpebanen. Som alt. I, men i tillegg kommer lysanlegg og tribune. Som alt I, men med 4 rundbaner og 6 sprintbaner. 6 baner på oppløpssida, og øvrig 4 baner resten (0-300m) (6/4-forslaget). 4 rundbaner er minimum av hva som trengs for å løpe 200 og 400m i stevner. Man kan spare noe på utfylling, dekkelegging mm på færre baner. Gressbane på 64 x 100 meter i midten av løpebanene. Is på fotballbanen/gressdekket når temperaturen gjør det mulig. Kostnad ca. 1.1 mill kroner eks. mva, jfr. Norconsult AS Målhus til kretsanlegg inkl. vann, strøm og arbeid kroner kroner kroner Basert på forutsetninger i kap. 7 fremkommer kostnader som vist under. Detaljert kostnadsberegning foretatt av Norconsult AS fremgår av vedlegg. Det presiseres at kostnadene er basert på grove antakelser og at det må forventes en usikkerhet på +/- 20 %. Alt. 1 - Kretsstandard Alt. 2 Nasjonal standard Alt. 3 - Treningsstandard Sum entreprisekostnader Tribune Målhus/lager/toalett Utstyr friidrett Lydanlegg Rigg/drift og uforutsett Adm. byggeledelse, prosjektering Sum eks. mva % mva

18 Tillegg: Lysanlegg (skøyteis/fotball) Vant til is Sum eks. mva % mva SUM INKL. MVA FINANSIERING Under gis det grove anslag på finansiering av samlet anlegg. Verdal FIK arbeider for å skaffe finansiering av målhuset. Avklaring av dette forventes å foreligge i løpet av høsten. Videre er Verdal FIK godt i gang med å skaffe lokale leverandører til levering av masser til reduserte priser i forhold til kostnadsoverslag. Kretsstandard Nasjonal standard Treningsstandard Kostnadsoverslag Moms Spillemidler* Avsatt kommune Rest finansieringsbehov** Rest finansieringsbehov ekskl. lysanlegg og vant til is *** * Det tas forbehold om at tilskuddssatsene på spillemidlene er foreløpige. Dette er et sammensatt anlegg som vil kreve særskilt vurdering av kulturdepartementet. ** Fra finansieringsbehovet kan fratrekkes eventuell finansiering av målhus og reduserte kostnader for masser samt eventuelle sponsormidler. *** Korrigert for kostnader til lysanlegg og vant kroner og andel spillemidler til lysanlegg: kroner. Spillemidler: Et anlegg med kretsstandard kan få inntil 30 % tilskudd, inntil maksimumsbeløp. Et regionalt anlegg (nasjonal standard) kan i tillegg motta ekstra tilskudd på 30 % av ordinær tilskuddssats. Et regionalt anlegg forutsetter imidlertid bindende avtale mellom minimum to kommuner. Finansiering av isflate: Det gis ikke spillemidler dersom gressflate i midten legges med naturis. Lysanlegg: Det kan søkes støtte med 1/3 av godkjent kostnad, inntil kroner. 18

19 10. DRIFTSKOSTNADER OG LØSNINGER FOR DRIFTEN Driftskostnader og dekning Driftskostnadene er veldig avhengige av bruk og driftstid på anlegget, og er således vanskelig å vurdere. «Daglig» vedlikehold gjelder feiing løpebane, spyling, blåsing for å holde fremmed materiale borte, særlig organisk materiale som gressavklipp, løv etc, samt holde ugress på avstand. Ca. hvert 2.-3.år foretar man en dyprensing av løpedekket (innleid firma) avhengig av forurensingsnivå. I tillegg kommer grasklipping, islegging og måking. Det er viktig å legge en driftsplan både for «daglig» og periodisk vedlikehold fordi dette har direkte innflytelse på dekkets levetid, og hvor mange ganger man kan rehabilitere med en mindre kostnad enn full renovering. Driftskostnader ved Moan fritidspark på Levanger ligger på ca kroner i årlig til klipping av gressflate, rengjøring av kunststoffdekke, strøm til belysning og generelt vedlikehold. I forhold til et anlegg ved Verdal videregående skole må strøm til belysning knyttes til skøyteis og fotballbane, da friidretten ikke har behov for lysanlegg. Driftsutgifter kun for friidrettsanlegget vil dermed være vesentlig lavere. Årlige driftsutgifter for friidrettsanlegg i Namsos og Snåsa ligger på kroner. Verdal kommune bruker i dag kroner på strøm på området. Godtgjøring for ivaretakelse av isflate ved videregående skole ligger inn i kommunens samlede driftsavtale med Verdal IL. Anslagsvis ligger godtgjørelsen på ca kroner. I flg. Bjørn Sivert Woll har Verdal videregående skole i år brukt midler til investering i en slodd. Driftskostnader pr. år er anslagsvis kroner. Mulige sponsorinntekter kan hentes gjennom «kronerulling» blant næringsliv og privatpersoner i bytte mot navn på tavle på anlegget, eller gjennom stadion-reklame tilsvarende Verdal IL s opplegg på sentralidrettsanlegget. Driftsbudsjett Driftsutgifter Klipping gressflate, rengjøring kunststoffdekke, generelt vedlikehold Islegging og måking Strøm Forsikring Kapitalkostnader kretsanlegg inkl. lys og isbane (lån på 13,5 mill. kr, 3,2 % rente, nedbetaling: 20 år) Sum årlige driftsutgifter

20 Dekning driftsutgifter Dagens drift kommune Strøm Ivaretakelse isflate Dagens drift fylkeskommune Udekket Sum dekning driftsutgifter Mulighet for andre aktørers bidrag I bestillingen er det bedt om avklaring av om andre aktører kan bidra og hva de eventuelt kan bidra med. Friidrettsklubben og andre brukergrupper bør kunne ha ansvar for søppelplukking og mindre vedlikehold. Med tanke på skøyteanlegget finnes det pr. i dag ingen organisert aktivitet som kan ivareta faste oppgaver. Og når det gjelder fotballanlegget, må frivillig innsats påregnes å rette seg mot lokale anlegg rundt i bygda. Innenfor disponibel tidsramme har det ikke vært mulig å avklare andre finansieringsløsninger. 20

21 11. VEDLEGG Skisseprosjekt friidrettsanlegg Verdal videregående skole kostnadsoverslag, fra Norconsult AS, dat Vedlegg til skisseprosjekt friidrettsanlegg fra Norconsult AS, kostnadsbeskrivelser alternativ 1 Basis, alternativ 2 Fullskala og alternativ 3 Redusert. Forespørsel til Nord Trøndelag fylkeskommune v/gisle Løseth vedr. muligheten for et regionalt friidrettsanlegg, og finansieringsordningen for interkommunale idrettsanlegg, e-post fra Ingvild Aasen dat Svar fra Nord-Trøndelag fylkeskommune v/gisle Løseth vedr. regionalt anlegg, e-post dat Uttalelse fra Verdal Idrettsråd v/paul Elvebø, datert Uttalelse fra Norsk friidrett Nord-Trøndelag v/ragnar Prestvik, dat Forespørsel til Nord-Trøndelag fylkeskommune, eiendomsavdelingen, om muligheten for å disponere arealet på eksisterende idrettsbane til nytt friidrettsanlegg, dat Fotballklubbenes interesse for gressbane, e-post fra Verdal Idrettsråd v/paul Elvebø dat Info vedr. islegging og vant, e-post fra Verdal Idrettsråd v/paul Elvebø dat Info. vedr. isbane, e-post fra Verdal Idrettsråd v/paul Elvebø, dat Info. vedr. isbane, e-post fra Verdal Idrettsråd v/paul Elvebø, dat Prosjektrapport «TBA4856 Eksperter i Team, Energieffektive isflater», utarbeidet ved NTNU Trondheim, dat Forstudie: Rehabilitering av Verdal videregående skole friidrettsanlegg utarbeidet i regi anleggskomiteen i Verdal friidrettsklubb, dat Div. krav til og informasjon om friidrettsanlegg innhentet av Paul Elvebø, oversendt i e-post Krav til friidrettsanlegg fra Stian Stensland og Ingeborg Østerås dat Beskrivelser av friidretten og friidrettsanlegg fra Stian Stensland og Ingeborg Østerås dat Krav til friidrettsanlegg, fra Ole Petter Sandvik, Norsk Fri-idrettsforbund, via Stian Stensland i e-post dat Kostnadsoverslag lager/målbod fra Grande Entreprenør AS Eksempel på stevnehus Øverlands Minde, Stjørdal, oversendt i e-post fra Paul Elvebø Krav til målhus på stadion, Norges Fri-idrettsforbund v/ole Petter Sandvik, , inkl. div bildeeksempler på målhus, e-post dat fra Stian Stensland Info om bruk av kalkstein fra geotekniker Runar Tyssebotn, oversendt fra Ole Petter Sandvik, Norsk Fri-idrettsforbund, via e-post fra Stian Stensland dat Idrettens anleggsplan i Nord-Trøndelag «Anlegg av regional betydning i sonen» Oppslag om eksisterende friidrettsanlegg i Verdalingen