Utredning av alternative lokaliteter for friidrettsanlegg i Verdal

Transkript

1 Verdal kommune Utredning av alternative lokaliteter for friidrettsanlegg i Verdal Juli og oktober 2014 Verdal videregående skole Sentralidrettsanlegget på Ørmelen Vinne stadion/aktivitetspark Friidrettsskole 2013 ved Verdal videregående skole Foto: Erling Bergh

2 Innhold 1. BESTILLING OG FØRINGER ARBEIDSPROSESSEN ANBEFALINGER OG UTTALELSER ARBEIDSGRUPPAS KONKLUSJON DE TRE ALTERNATIVENE BESKRIVELSE, FORDELER OG ULEMPER BEHOV, AKTIVITET OG INTERESSER KRAV TIL FRIIDRETTSANLEGG KOSTNADSOVERSLAG OG FINANSIERING DRIFTSKOSTNADER OG LØSNINGER FOR DRIFTEN VEDLEGG... 24

3 1. BESTILLING OG FØRINGER Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 85/13 Økonomiplan / Budsjett 2014: «Pkt. 18. Friidrettsanlegg. Det legges inn 5 millioner kroner i investeringsbudsjettet i økonomiplanen i 2017 til kommunal andel: friidrettsanlegg ved Verdal Videregående skole. Det nedsettes ei arbeidsgruppe som skal legge fram sak vedrørende realisering av anlegget til politisk behandling senest Det tas sikte på å realisere anlegget så hurtig som mulig. Rådmannen gis fullmakt til å foreta de nødvendige budsjettjusteringer.» Komite Mennesker og Livskvalitet oppnevnte arbeidsgruppe for arbeidet i sak 11/14: «For å utrede sak om friidrettsanlegg ved Verdal videregående skole oppnevnes det ei arbeidsgruppe bestående av: To representanter fra Verdal friidrettsklubb - Stian Stensland og Ingeborg Østerås En representant fra Verdal Idrettsråd - Paul Elvebø Bård Kotheim, Teknisk drift Berit Hakkebo, Utviklingsstaben Innherred samkommune Ingvild Aasen, Kulturtjenesten En representant fra Verdal videregående skole - Bjørn Sivert Woll Politisk representant: Varaordfører I arbeidsgruppas første møte 18.mars 2014, tydeliggjorde kommunalsjef samfunn, Trond Selseth, bestillingen til arbeidsgruppa ytterligere: Varaordfører Kristin Hildrum skal lede arbeidet i gruppa Utredningen skal leveres rådmannen innen 1. juni 2014 Det aktuelle arealet er kommunal eiendom som leies av Verdal videregående skole Kommunen må være eier av anlegget for å få momsfradrag Alternativ(e) løsning(er) for anlegg innenfor gitte økonomiske ramme skal vurderes Det skal avklares om andre aktører kan bidra og hva de eventuelt kan bidra med Behov for garderober og parkering skal vurderes Mulighet for skøyteis skal vurderes Det skal vurderes løsninger for driften Kommunalsjef Trond Selseth ga i ettertid utsettelse på fristen for levering, og utredningen ble behandlet i kommunestyrets møte , sak 67/14. Kommunestyret fattet flg. vedtak: 1. Kommunestyret tar den framlagte utredning om friidrettsanlegg ved Verdal videregående skole til orientering. 2. Rådmannen bes utrede følgende alternativer til friidrettsanlegg ved Verdal vgs.: a) Sentralidrettsanlegget på Ørmelen. b) Utvidelse av eksisterende anlegg ved Vinne oppvekstsenter/vinne aktivitetspark. 3

4 For å utrede saken angående friidrettsanlegg ved Sentralidrettsanlegget, ved Vinne Oppvekstsenter i tillegg til arealet ved Verdal Videregående skole ble det nedsatt følgende arbeidsgruppe: To representanter fra Verdal friidrettsklubb Stian Stensland og Ingeborg Østerås En representant fra Verdal IL - Hege Anita Austad En representant fra Vinne IL Munhild Berg Johnsen En representant fra Verdal Idrettsråd Paul Elvebø Bård Kotheim, Teknisk drift Berit Hakkebo, Utviklingsstaben Innherred samkommune Ingvild Aasen, Marian Lyngsaunet Kulturtjenesten Politisk representant: Varaordfører. I arbeidsgruppas første møte 1. september 2014, tydeliggjorde kommunalsjef samfunn, Trond Selseth, bestillingen til arbeidsgruppa ytterligere: Varaordfører Kristin Hildrum leder gruppen. Til grunn for arbeidet ligger den samme økonomiske rammen som for utredningen av friidrettsanlegg ved Verdal vgs. Politisk signaliseres det at det er kretsstandard og treningsstandard, evt. treningsstandard med mulighet for senere utvidelse, som ønskes utredet. Frist: Det er ønskelig at utredningen leveres innen utgangen av oktober slik at den kan inngå i beslutningsgrunnlaget for Økonomiplan /Budsjett Det kan disponeres midler til konsulentbistand i utredningsarbeidet. Ingvild Aasen avklarer beløpsstørrelse med Trond Selseth når kostnad er avklart. Eierstruktur rundt et evt. friidrettsanlegg i Vinne må avklares. I dag eier Vinne IL, Vinne stadion mens Vinne aktivitetspark er kommunal eiendom. Betydningen av eierforholdet i forhold til økonomi må belyses. Jfr. Johnsen er Vinne IL ikke interessert i å miste fotballareal, men positive til å være med på en utredning. Vinne IL må spille inn sine planer for anleggsutvikling og avklare om de ønsker en utredning av friidrettsanlegg på Vinne stadion. Forutsetninger for de ulike alternativene må klargjøres i utredningen, som må ende opp med et oppsett hvor fordeler og ulemper med de ulike alternativene fremgår. Relevant å sjekke i prosessen: Kan kast ivaretas ved å benytte anlegg på Levanger, evt. på anlegget i Vinne? 4

5 2. ARBEIDSPROSESSEN Arbeidsgruppene har både i første og andre utredningsrunde hatt fokus på å svare på bestillingene fra kommunestyret, og denne rapporten bygger på resultatene fra begge utredningsrundene. Det er gjennomført fire møter i første arbeidsgruppe og fem møter i andre gruppe. Alle arbeidsgruppedeltakere har bidratt med innhenting av kunnskap i tilknytning til relevante tema i utredningen. Ole Petter Sandvig fra Norges Friidrettsforbund deltok i arbeidsgruppemøte Norconsult AS har vært innleid for å framskaffe plantegninger og beregne økonomi på de tre ulike stedene. Terje Wist fra KomRev har deltatt på ett møte for å klargjøre forhold knyttet til delprosjekter og moms. I tillegg har Ingvild Aasen og Marian Lyngsaunet vært i møte med rektor Harald Morten Steen, Verdal videregående skole, for å informere om utredningen og avklare skolens syn i saken. I første utredning ble det sett på tre alternative løsninger ved Verdal videregående skole. Kretsstandard: 400 m løpebane med 6 baner hele veien rundt. Kast og hoppmuligheter. Kan avholdes kretsstevner. Nasjonal standard: 400 m løpebane med 6 baner hele veien rundt. Kast og hoppmuligheter. Med tribune, lysanlegg og større målhus. Kan avholdes norgesmesterskap. Treningsstandard: 400 m løpebane med 4 baner rundt og 6 sprintbaner (på ene langsiden). Kast- og hoppmuligheter. Lite egnet til å avholde stevner. I andre utredning er det i samsvar med bestillingen fra kommunestyret, vurdert kretsstandard eller treningsstandard på følgende lokaliteter: Friidrettsanlegg, Sentralidrettsanlegget på Ørmelen: Kretsstandard: 400 m løpebane med 6 baner hele veien rundt. Kast og hoppmuligheter. Kan avholde kretsstevner. Friidrettsanlegg, Vinne Stadion: Treningsstandard (ikke plass til kretsstandard): 400 m løpebane med 4 baner rundt og 6 sprintbaner (på ene langsiden). Kast- og hoppmuligheter. Mindre egnet til å avholde kretsstevner. Verdal videregående skole, bearbeidet etter første utredning: Kretsstandard: 400 m løpebane med 6 baner hele veien rundt. Kast og hoppmuligheter. Kan avholde kretsstevner. 5

6 3. ANBEFALINGER OG UTTALELSER Verdal idrettsråd uttalte seg om idrettsanlegg og prioritering av kommunale idrettsmidler de kommende år i møter i 2013 etter at ordfører oppfordret idrettene om at de gjennom idrettsrådet måtte få til en enighet og avklaring av anleggsbehov og lokaliseringer for friidrettsanlegg, fotballhall og isflate. I møte ble følgende vedtak fattet: «Sak 11/13 Anbefaling fra Verdal idrettsråd vedrørende disponering av investeringsbudsjett for Verdal kommune i perioden : Det er avsatt 2,5 millioner kroner til kultur og idrettsformål i 2013, samt 1 million kroner i årene Til sammen 5,5 millioner kroner. 1. Det anbefales at de vedtatte midlene for ,5 millioner kroner benyttes til nytt kunstgressdekke på Sentralbaneanlegget på Verdal Stadion. 2. Verdal Idrettsråd må videre være en aktiv pådriver og medarbeider for å få realisert et anlegg for friidrett på kommunal grunn innen rimelig tid. 3. En foreslår da for senere år å bruke kommunale investeringsmidler til et sårt tiltrengt anlegg for friidretten i Verdal Kommune. 4. Det anbefales at avsatte midler for 2014 og 2015 benyttes til et slikt formål, totalt 2 millioner kroner. Verdal Idrettsråd vil komme tilbake forslag vedrørende investeringene for Verdal Idrettsråd bes jobbe aktivitet slik at potten på driftsbudsjettet til kultur og idrettsformål i Verdal Kommune økes betraktelig i de kommende år. Dette for å lette driften på anlegg som ikke eies og drives av Verdal Kommune. 6. Verdal Idrettsråd bes jobbe for å øke potten til investeringer for kultur og idrett i Verdal Kommune i neste økonomiplan periode Det er viktig og et krav om at alle idrettslag og foreninger i Verdal, bruker Verdal Idrettsråd som talerør overfor Verdal Kommune i saker vedrørende driftsbudsjett og investeringer, viser her til underskrevet avtale mellom Verdal Kommune og Verdal Idrettsråd.» I møte behandlet Verdal idrettsråd saken på nytt: «Sak 21/13 Verdal idrettsråd sin innstilling vedrørende Verdal kommunes investeringsmidler for kultur og idrett i perioden , jfr. nytt forslag for Verdal sentralbaneanlegg som ble presentert i møte torsdag den 4. april: Verdal Idrettsråd har kjørt en åpen prosess hvor samtlige lag og foreninger i Verdal Idrettsråd har hatt mulighet til å komme med sine synspunkter. Det har avviklet flere møter med medlemsklubber og også et åpent styremøte. Verdal Kommune har også avviklet møte hvor berørte parter har vært med. Grunnlaget for dette vedtaket er basert på den informasjon som fremkom på dette utvidede styremøte i styringsgruppa for sentralbaneanlegget, torsdag den 4. april. Her var i tillegg til styringsgruppa, også rep. fra Verdal Idrettsråd, Verdal IL og Verdal 6

7 Friidrettsklubb representert. Verdal IL og Verdal Friidrettsklubb har kommet med uttalelser hvor de i hovedsak støtter det fremlagte forslag om samlokalisering. Verdal Idrettsråd har ikke tatt stilling til de enkelte spesifikke underpunkt i disse svarbrevene. Følgende enstemmig vedtak ble fattet i Verdal Idrettsråd: 1. Verdal Stadion (hovedbanen) flyttes sørover, og de avsatte midlene for ,5 millioner benyttes til bygging av ny kunstgressbane. 2. Når Coop banen renoveres i 2015, snus banen slik at det er plass til friidrettsbane rundt den nye kunstgressbanen., jfr. fremlagt skisse. Denne løsningen er ikke 100 prosent ideell for hverken Verdal IL eller Verdal Friidrettsklubb jfr. svarbrevene. Skulle det oppstå muligheter for andre løsninger i fremtiden, så mener Verdal Idrettsråd at også disse må vurderes. 3. Garderobe situasjonen ved Verdal Stadion er ikke tilfredsstillende. Garderobeanlegget må derfor renoveres eller det må bygges nytt innen overskuelig fremtid. 4. Verdal Idrettsråd må jobbe aktivt slik at også andre lag og foreninger får utvidet støtte til sine anlegg. Verdal idrettsråd sier i skriv : «Tiden er inne for et moderne friidrettsanlegg. Idrettsrådet støtter alternativ I Kretsstandard i utredninga med 6 løpebaner rundt. Et slikt anlegg vil øke friidrettsaktiviteten og Verdal Friidrettsklubb kan påta seg klubb/kretsarrangement osv. Alternativ 2 Nasjonal standard anbefales ikke, da et større anlegg til for eksempel NM finnes på Levanger. Alternativ 3, treningsstandard med 6 sprintbaner og 4 baner i svingene vil gi en betydelig begrensing i aktiviteten, stevnemuligheter osv. så dette anbefales ikke. I utredninga planlegges det også en gressbane på 64x100 m i midten, der det legges til rette for fotball på sommeren og islegging på vinteren. Spesielt på vinteren med skøytemulighet vil det kry av aktivitet med familier osv. Konklusjon: Verdal idrettsråd ønsker at et anlegg for friidrett realiseres i Verdal så hurtig som mulig. Idrettsrådet savner en helhetlig anleggsplan som samordner lokalisering av større anlegg i kommunen/sone Innherred.» Norsk friidrett Nord-Trøndelag uttaler i skriv av : «Verdal Friidrettsklubb har de siste årene har hatt størst deltakelse i barne- og ungdomsklassene i fylket. Både ut fra den aktiviteten som allerede finnes i klubben/ kommunen og at Verdal nå er den eneste byen i fylket som ikke har friidrettsanlegg med fastdekke, mener friidrettskretsen det er både viktig og fornuftig at det bygges et slikt anlegg i Verdal. Primært anbefaler/ønsker vi et komplett anlegg med fastdekke på seks rundløpsbaner, og fastdekke for tilløp i høyde/stav, spyd og lengde og gressflate i midten slik at anlegget kan brukes til kast (slegge, diskos, spyd). Kulesektor kan anlegges med grus. Dette gir også muligheter for gjennomføring av større stevner. 7

8 Sekundært et treningsanlegg med 6-7 sprintløpebaner og 2-4 rundløpsbaner knyttet til en gressbane. Dette vil som regel være tilfredsstillende for trening, men begrenser gjennomføring av stevner. Det er for friidretten direkte uhensiktsmessig å samordne friidrettsbane og kunstgressflate, jfr. kastproblematikken. Erfaringsvis vil det også være større interessekonflikt mellom friidrett og fotball med en kunstgressflate, da bruksfrekvensen her pleier å være vesentlig høyere enn på gressflater. Når det gjelder beliggenhet har ikke friidrettskretsen sterke synspunkter på dette. Som hovedregel bør slike anlegg være i tilknytning til skoler eller eksisterende idrettsparker og være mest mulig tilgjengelig for bruk både i skoletida og på ettermiddag-/kveldstid. Det aller viktigste for friidrettskretsen er at Verdal FIK får et tjenlig anlegg som stimulerer deres aktivitet. Vi ønsker at Verdal FIK også kan være en aktiv arrangør av banefriidrett, gjerne regionale og nasjonale arrangement. Det betinger i så fall et komplett anlegg med fasiliteter for sekretariat, elektronisk tidtaking, speakertjeneste, utstyr, servering osv. Garderobeanlegg må/bør det uansett være i tilknytning til et anlegg. 4. ARBEIDSGRUPPAS KONKLUSJON Utgangspunkt for utredningen har vært å finne ut hva som er mulig å få til for den kommunale andelen som var på 5 mill. kroner, med tillegg av spillemidler, egeninnsats, partnerskap og andre bidrag. Kostnadene i utredningen er grove anslag basert på utbygging av et friidrettsanlegg. Utredningen viser et behov for å øke den kommunale egenandelen noe. Dette er fulgt opp i rådmannens forslag til Økonomiplan/budsjett med 6,5 mill. kroner i Utredningen viser at et friidrettsanlegg ved Verdal videregående skole er billigst, mest fullstendig og gir de beste utviklingsmulighetene framover. I denne siste utredningen er en fullverdig fotballbane tatt ut (jfr. utbyggingsalternativ av i sommer), og erstattet med en enkel grasmatte. Dette er årsaken til den store kostnadsreduksjonen i det nye forslaget for friidrettsanlegg ved Verdal vgs. Grasmatta i midten av friidrettsanlegget gir foruten kastemuligheter rom for uorganisert aktivitet inkludert fotball og skøyter. Da det planlegges kunstgressutbygging både i Vinne og på sentralidrettsanlegget, er Verdal vgs. det eneste alternativet som ivaretar mulighetene for et fullverdig friidrettsanlegg inkludert kastøvelsene diskos, spyd og slegge som ikke kan foregå på kunstgress. 8

9 Et friidrettsanlegg ved Verdal vgs. kan være grunnelementet for over tid å utvikle et næraktivitetsområde/fleraktivitetsområde for ulike målgrupper. Det vil da åpnes for muligheter til å kunne søke om spillemidler til flere nærmiljøanlegg i samarbeid med ulike partnere. Dette er derfor arbeidsgruppas anbefaling. Da en lavere spillemiddelandel for treningsanlegg fører til liten kostnadsmessig forskjell på kretsstandard og treningsstandard, samtidig som kretsstandard gir bedre mulighet til å arrangere kretsstevner, anbefales også kretsstandard. Gjennom utredningen er det avklart at Verdal Friidrettsklubb gjennom partnerskap med næringsliv og samarbeidsklubbene tar på seg ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av mål-/ lagerhus anslått til en kostnad på 1,5 mill. og anskaffelse av utstyr til en anslått verdi på kr med trinnvis innkjøp. Dette forutsetter at Verdal friidrettsklubb får tinglyst bruksrett på grunn i 30 år. Løsningen innebærer at mål-/lagerhus organiseres som et eget prosjekt i regi Verdal Friidrettsklubb, og at samarbeid rundt bygging av mål-/lagerhus med Verdal videregående skole, ByggTAF, inngår i dette prosjektet. Det samme gjelder sponsing til formålet fra lokalt næringsliv som f.eks. rabatt fra Unicon og fritt tilkjørt kompost/jordforbedringsmiddel til gressmatta fra Ecopro. Verdal Friidrettsklubb er overbyggingsklubb for friidrettsaktiviteten i Leksdal IL, Leirådal IL, Stiklestad IL, Helgådal IL, Verdal IL og Ness IL. Alle klubbene har gjennom avtale forpliktet seg skriftlig til å bistå Verdal Friidrettsklubb med dugnad/finansiering av mål/lagerhus og utstyr. Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet har et helhetsperspektiv som handler om at vi skal utvikle anlegg for fremme av folkehelse for alle aldersgrupper, og anlegg som er tilpasset fra leik til toppidrett. Målet i temaplanen er at alle skal være i fysisk aktivitet hver dag. Forskning fra Folkehelseinstituttet viser at tilgjengeligheten til aktivitetsområder har betydning for om folk er fysisk aktive eller ikke. Spesielt er barn og eldres aksjonsradius begrenset. De er mest aktive innenfor 400 m. Det er viktig å utvikle fremtidens anlegg slik at de inviterer til allsidig aktivitet og kan benyttes både til egenorganisert og organisert aktivitet, slik at alle på best mulig måte kan få utviklet sitt talent eller oppnå god helse. Planen sier også at anlegg i tilknytning til skoler og sentrumsområder prioriteres fram i kommende periode. I lys av dette og ut fra folkehelseperspektivet i Kommuneplanens samfunnsdel, er det nærliggende å tenke på behovet for aktivitetsmuligheter hos innbyggerne i Verdals nye boområde Reinsholm. Det finnes ikke andre aktivitetsflater i området enn uteområdet ved Reinsholm barnehage og grusbanen ved Verdal videregående skole. På Reinsholm bor det pr. august personer med aldersfordeling som vist i fig. 1 Innbyggere Reinsholm. Det pågår fortsatt utbygging av området. Også Garpa/Prærien-området med stor befolkningstetthet, er innenfor 400 meter fra Verdal videregående skole. 9

10 Alder Innbyggere Reinsholm År Figur 1 Innbyggere Reinsholm Innbyggere i ulik alder fra hele kommunen benytter eksisterende grusbane ved Verdal videregående skole til egenorganisert skøyteaktivitet på vinteren. Det er derfor viktig å gjøre oppmerksom på at det også etter etablering av et friidrettsanlegg, vil være mulig og benytte indre bane til skøyteis. I forbindelse med utredningsarbeidet har det kommet uttalelse fra daglig leder ved treningssenteret Sprek v/anne Sigrid S. Christoffersen. Treningssenteret aktiviserer nærmere 2000 verdalinger over 15 år, og helårsmedlemmene trener i gjennomsnitt 1,5 ganger per uke. I følge Christoffersen viser studier at de som trener på treningssenter også er svært aktive brukere av natur og friluft som arena for fysisk aktivitet, og treningssenteret benytter flere ganger i uka parker, turstier og veitraséer i nærområdet i sitt treningstilbud. Sprek ønsker seg en park med enkle installasjoner for å kunne variere og utvide denne delen av tilbudet av type Tufteparken ( og dersom det bygges opp et friidrettsanlegg ved Verdal Vgs er dette også en aktuell lokaliseringsarena for Sprek. Sprek ønsker å delta både i planlegging og utforming av en park, og stiller seg positiv til å bidra økonomisk ved etableringen av parken, anslagsvis med et beløp opp mot kroner. I arbeidet med temaplan anlegg er det registrert planer for utvikling av klatrehall for nasjonale konkurranser, 11èr fotballhall og turn-/basishall. Dette er enkeltinteresser som ikke har noe avklart plasseringssted per i dag. Her er det mulighet for at Verdal kommune kan ta oppmannsrollen for å mobilisere frivillige krefter til en felles utvikling. Det kan på sikt være et positivt bidrag til Verdal kommunes vertskapsrolle overfor Verdal videregående skole. 10

11 5. DE TRE ALTERNATIVENE BESKRIVELSE, FORDELER OG ULEMPER VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Friidrettsanlegget tenkes plassert ved Verdal videregående skole, på eksisterende grusbane, som vist på kart. Det aktuelle området er kommunal eiendom som leies av Verdal videregående skole på ubegrenset tid. I skriv fra Verdal kommune dat , ble fylkeskommunen spurt om arealet på eksisterende idrettsbane kan benyttes til å bygge friidrettsanlegg. Fylkeskommunen v/rune Gjermo svarer i skriv av : «Når det gjelder området for friidrettsanlegg, som forespørres, vil det ikke være aktuelt for utvidelse av bygningsmassen ved skolen. Vi anser kommunens satsing som et positivt bidrag til utvikling av skoleområdet.» I denne utredingen er det prosjektert oppfylling av indre bane og en enkel gressmatte. Det er ikke en ordinær fotballbane, men den kan brukes til forskjellig typer uorganisert aktivitet inkludert fotball og skøyter. Dette er den eneste av de tre lokalitetene som på sikt vil gi et fullverdig friidrettsanlegg, med muligheter for løp-, hopp- og kastøvelser. 11

12 Fordeler Ulemper Unngår i stor grad konflikter med andre angående bruk av anlegget Får rustet opp et forfalt anlegg som per i dag brukes lite, inviterer til annen aktivitet Ivaretar dagens isflate Inviterer til uorganisert aktivitet i sentralt område med stor befolkningstetthet, nært skoler og sykeheim Et opprustet idrettsanlegg her vil være en fin innfallsport til Stiklestad. Ingen SENTRALIDRETTSANLEGGET Friidrettsanlegget tenkes plassert på Sentralidrettsanlegget med løpebanen plassert omkring kunstgressbanen som vist på kart. 12

13 Kunstgresset på aktuell bane planlagt rehabilitert i 2015/2016. Denne rehabiliteringen er allerede lagt inn i Verdal kommune sin økonomiplan med 3 mill kroner. I forbindelse med rehabiliteringen er det tenkt at en kan endre retning på banen slik at den blir liggende parallelt med CooP arena. Det aktuelle området er på kommunal grunn og er kommunal eiendom. En får plass til seks løpebaner helt rundt, og det er også plass til egen lengdegrop med to hoppretninger for uansett å kunne hoppe i medvind. Ettersom det er kunstgress på indre bane, må en finne annet areal for kastøvelser. En må regne med et spydkast på ca. 70 m, pluss 30 m tilløp. Verdal IL har i sine utviklingsplaner et ønske om å utvikle to 7èr kunstgressbaner og to 5èr kunstgressbaner på eksisterende gressareal. Om dette gjennomføres bortfaller muligheten for lange kast (diskos, spyd, slegge). Fordeler Ulemper Stor fotballaktivitet på området kan føre til at flere får lyst til å prøve friidrett Gode muligheter for oppvarming, løyper/stier langs elva. Flere brukere av anlegget, miljøskapende Flere idretter på anlegget øker kravet til organisering av aktivitetene og til den gjensidige respekten for hverandres aktiviteter og tildelte tider til bruk. Verdal kommune som eier av anlegget må sikre avklaringer rundt dette i en innledningsfase, og videre når anleggene står klare og skal brukes i praksis. Større avstand til skoler, gir dårligere mulighet for dagbruk av anlegget. Det kan være behov for større parkeringsplass som krever areal. Vesentlig mindre brukstid for fotballaktivitet på området Kunstgress på indrebane gjør at en må finne annet egnet område til kastøvelser. Garderobekapasitet, garderobeanlegget er per i dag i dårlig forfatning og har liten kapasitet. Selv om friidrettsmiljøet i liten grad bruker garderobeanlegg er dette en utfordring for sentralidrettsanlegget i sin helhet. Krav til sikkerhet ved kastøvelser, begrenser for fotballaktiviteten når kastøvelser utføres. 13

14 VINNE STADION/AKTIVITETSPARK Friidrettsanlegget tenkes plassert på Vinne stadion rundt eksisterende gressbane, som vist på kart. Det er mulighet for fire løpebaner rundt, og seks sprintbaner på ene langsiden. Det aktuelle området er kommunal grunn, og Vinne IL disponerer arealet på ubegrenset tid. Vinne Idrettslag er anleggseier på eksisterende anlegg. Denne plasseringen av et friidrettsanlegg forutsetter flytting av eksisterende tennisbane og ballbinge. Det er sett på aktuelle muligheter for plassering av begge disse anleggene. Tennisbanen kan tenkes flyttet til aktivitetsparken og ballbingen kan tenkes flyttet til område ved «ny-skolen». Begge flyttingene medfører ekstra kostnad. Hvis en skal ha 6 baner helt rundt i Vinne, er dagens areal 13 m for smalt og 10 m for kort. En bane er 1,22 m. bred, og dette setter begrensninger for videre utviklingsmuligheter. For å få plass til et mål-/lagerhus, må det tas ut masse fra skråningen nedenfor skolen. Dette medfører en merkostnad. Vinne IL har konkrete planer om framtidige kunstgress på fotballbanen. Ved omlegging til kunstgress er det ikke lenger mulighet for å gjennomføre kastøvelser. 14

15 Det er heller ikke mulig å få til kast i forbindelse med arealet ved aktivitetsparken, da området er smalt, tenkt utviklet til noe annet og det må tenkes sikkerhet ved spyd-, diskos- og sleggekasting. Det betyr at arbeidsgruppen ikke har funnet noen mulighet for å drive kastøvelser i Vinne. Vinne IL forutsetter at Verdal kommune bekoster kunstgress på fotballbanen ved utbygging av friidrettsanlegg. Før en eventuell utbygging av et friidrettsanlegg i Vinne må eierskap og bruk av arealet avklares med anleggseier Vinne Idrettslag. Fordeler Ulemper/ utfordringer Ligger ved Vinne barneskole og aktivitetsparken noe som gir økt bruk og lyst til å prøve friidrett. Anlegget ligger relativt skjermet mot vind. Gode oppvarmingsmuligheter på sti i skogen Et stort løft for bygda Vinne. Et bredere aktivitetstilbud. Arenaen ligger på Vinne skole, noe som vil gagne elvene også på dagtid. Anlegget ligger nært E6 og togstopp Styret i Vinne idrettslag stiller seg positive til et friidrettsanlegg Ikke vurdert som en god lokalisering av Verdal FIK i vår forstudie. Gjelder fortsatt. Vinne IL er anleggseier på eksisterende anlegg, Når flere idretter skal inn på anlegget, kreves det en organisering av aktivitetene og at det vises gjensidig respekt for hverandres aktiviteter og tildelte tider til bruk. Lite parkering Gjennomkjøring i tettbygd strøk Vinne IL ønsker kunstgress på dagens naturgressflate. Dette umuliggjør utøvelse av lange kast her (spyd, diskos og slegge). 6. BEHOV, AKTIVITET OG INTERESSER Friidrettsanlegg Verdal Friidrettsklubbs beskrivelse av aktivitet og vurdering av anleggsbehov. Friidrett omfatter løp, kast og hopp, og betegnes i lag med turn som «alle idretters mor» på grunn av allsidigheten og variasjonen i øvelsene. Friidrett er derfor ideelt for utvikling av motoriske ferdigheter, styrke og kondisjon spesielt hos barn og unge, men også hos voksne. Friidrett bedrives i dag både innendørs og utendørs. Kappgang, mosjonsløp og annen løping utenfor bane (gateløp, terrengløp, stafetter) hører også innunder friidretten. Verdal friidrettsklubb (FIK) er en overbyggingsklubb for idrettslagene (moderklubbene) Verdal IL, Leksdal IL, Stiklestad IL, Leirådal IL, Helgådal IL og Ness IL, og representerer idrettslagene i kommunen. Utøverne representerer dermed Verdal FIK i stevner og løp. 15

16 I var det i gjennomsnitt 376 aktive medlemmer per år i Verdal FIK. 2/3 av disse er i alderen 6-11 år. Alle disse fyller kriteriene for idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund som har krav om betalt medlemskontingent og aktivitet. I tillegg til disse aktive medlemmene er det også barn, ungdommer og voksne i Verdal som deltar i TINE-stafetten, mosjonsløp, St. Olavsloppet, driver løpstrening uten nødvendigvis å være registrert som aktive medlemmer i Verdal FIK. Av egne arrangementer nevnes TINE-stafetten (900 deltakere, arrangert på Moan), Friidrettsskole (80 deltakere), terrengløp på Ørin (80-90 deltakere), terreng- og motbakkeløp i Blommen (40-50 stk) og delansvarlig for St. Olavsloppet gjennom Verdal. I tillegg arrangerer moderklubbene egne løp så som Leirsjørunden, Veressjøen rundt, Mekken oppned, lokale stevner og treninger. Lengdehopp på friidrettskolen Foto: Leif Arne Holme Utøvere er også med på stevner og ulike løp utenfor Verdal. Verdal FIK har de siste årene vært en av klubbene i Nord-Trøndelag med størst barne- og ungdomsaktivitet. Aktiviteten har økt med 25 % siden 2010, og Verdal FIK har blitt utplukket av Norges friidrettsforbund som en av 10 norske satsingsklubber for barn og unge. Verdal friidrettsklubb har også fostret flere unge distanseløpere som til tross for dårlige baneforhold har tatt NM-medaljer på junior- og seniornivå. Når det gjelder kast og tekniske øvelser er man derimot helt avhengig av et fullverdig friidrettsanlegg, for å få gode treningsforhold. Anlegget vil dermed være et friidrettsanlegg for hele Verdal kommune, og gi Verdal friidrettsklubb - fylkets beste barne- og ungdomsklubb de siste årene, og en utpekt satsingsklubb fra Norges friidrettsforbund - gode treningsfasiliteter og muligheter til å arrangere stevner for sine utøvere i egen kommune. Ved bygging av idrettsanlegg for friidrett, 16

17 fotball, skøyter mm. ved Verdal videregående skole anbefales det å bygge et anlegg med kretsstandard for friidretten. Da det allerede er et regionanlegg (nasjonal standard) for friidrett på Levanger, er det ikke aktuelt med et slikt anlegg i Verdal. Det er viktig å se saken i sammenheng med at det skal legges nytt kunstgrasdekke på sentralidrettsanlegg, da dette fra den organiserte idrettens side er et alternativ til nytt idrettsanlegg ved Verdal videregående skole. Et friidrettsanlegg ved sentralidrettsanlegget vurderes til å gi mindre uorganisert aktivitet enn ved Verdal videregående skole. Hovedarena for friidretten i Verdal var inntil tidlig på 80-tallet på sentralidrettsanlegget på Ørmelen. Da grusbanen ved Verdal videregående ble bygd ble det besluttet å flytte friidretten til videregående for å unngå krangel og konflikter med fotballen. Etter dette har friidrettsaktiviteten i Verdal hatt sin base ved Verdal videregående. Anlegget har imidlertid ikke blitt oppgradert siden det ble ferdig i 1982/1983 og mangler vedlikehold. Idrettens og utøvernes krav til anlegg og treningsforhold har endret seg over tid. I Verdal trengs det en opprustning av friidrettsanlegget for å følge den anleggsutvikling som har skjedd de senere år i andre idretter, og spesielt i fotballen med mange kunstgrasbaner. Uten moderne anlegg kan man ikke gi gode tilbud, og barn og unge går til andre idretter i stedet. Fra andre steder vet man at bedre anlegg gir mer bruk. Anlegg avler aktivitet og interesse. Pr. i dag mangler gode treningsfasiliteter, og det kan ikke avholdes godkjente banestevner i Verdal. Manglende anlegg med fast dekke i Verdal, gjør at klubbens utøvere må farte mellom Moan Levanger, sprintstripa på Øraskolen og Verdal vgs. (kast) for treninger. Til sammenligning har «småkommunene» Frosta, Inderøy, Snåsa, og Meråker fått bygd anlegg de senere år. Sirkusbruken av grusbanen i år gjorde at den ene kastringen ble kjørt i stykker. Også Verdal Idrettsråd påpeker i skriv av 14. juni 2014 at friidretten i Verdal over lang tid har hatt dårlige treningsforhold/anlegg for trening og mangler anlegg for å kunne arrangere klubbog kretsstevner. Verdal FIK er opptatt av at alle barn og unge i kommunen skal ha et tilbud om friidrett både på fritida og gjennom skole/sfo. Et friidrettsanlegg gir muligheter til uorganisert bruk, spesielt attraktivt vil det kunne være om man lager ei styrke- og trimløype ved anlegget. Løpebanen er også godt egnet til bruk av rullestol eller rullator og man slipper konflikt med syklister på smale gangveier. En isflate på grasbanen vil utvide bruken ytterligere, og spesielt uorganisert bruk. Ønsker man størst mulig bruk taler det for lokalisering nær skole(r) og Øra. Friidrett gir barn og unge grunnleggende og allsidige motoriske ferdigheter som ingen annen idrett. Verdal FIK ser det som viktig at man i Verdal kan tilby innbyggerne et mangfold av idretter. Det betinger aktivitetsarenaer der det kan foregå uorganisert så vel som organisert aktivitet. 17

18 Full aktivitet på oppvarminga med instruktør fra Sprek. Friidrettskolen Foto: Leif Arne Holme Verdal videregående skole I møte mellom Verdal kommune v/ingvild Aasen og Marian Lyngsaunet og Verdal videregående skole v/harald Morten Steen 10. oktober 2014, ble det avklart at skolens ledelse er positive til at uteområdet utvikles for aktivitet. I henhold til referat fra møte mellom Verdal kommune og Verdal videregående skole , er skolens interesser følgende: «Skolen har ikke behov for friidrettsanlegg eller isflate/ishall i sin undervisning. Skolen har behov for ei hallfalte». 7. KRAV TIL FRIIDRETTSANLEGG Parkering: Garderober: Tribuner: Utforming: Lysanlegg: Svingradius: Behovet er dekket innenfor dagens løsninger. Ikke behov. Ved enkelte større stevner på sommeren kan det være behov, men dette lar seg løse gjennom eksisterende garderobeanlegg ved Verdal vgs. Ikke aktuelt. Kun behov om anlegget skal være et regionalt anlegg. Anlegget må bygges slik at det er mulig å utøve alle kast, hopp og løpsøvelser. Begge alternativene for antall løpebaner gjør det. Friidretten har ikke behov for lysmaster, kun noen få høstdager. Dersom fotballen og isflate trenger lys, så vil dette også gi lys til friidretten de få dagene det trengs. Lyskravet til treningsformål er på 200 lux. Svingen skal være mellom 35 og 38 meter i radius, standard er 36,5. Sprintere liker lange og slakke svinger. De fleste er nok bygget på standard, men f.eks Sandefjord har 38 m i radius. Det blir et valg. Lengre radius gir kortere langsider, slik at det har noe med utnyttelse av tomta å gjøre. Standarden (36,5m) gir langsider som 84,19m lange. En lang sving, 75,5m er innenfor regelen. Full fotballbane går for øvrig også innenfor 73m (som er standard) Bislett er f.eks 18

19 Planhet på gressbanen: Planhet på løpebanen: Gjerder og ballnett: Kastebur: Elektronisk tidtaking: Lydanlegg: Målhus, lagringsplass for utstyr og det. Man får dispensasjon for å ha løpebanedekke innenfor fotballens sikkerhetssoner. For friidretten sin del så stilles det ikke krav til planhet på grasmatta, annet enn at det bør være gras som kastredskap kan lande på. Her kan det muligens være penger å spare i grunnarbeid, med mindre det er andre idretters krav som skal dekkes også. Banen bør ikke ha for stor overhøyde og intet punkt på gresset skal ligge lavere enn utkastpunktet. Utover det, så er dette ikke et problem. Isoleringslaget er viktig for å holde planheten på hele løpebanen. Et lavt ytre gjerde på 1,20 m trengs rundt banen. For parallell aktivitet fotball/ friidrett er det en fordel med gjerde rundt fotballbanen slik som på Inderøya. Alternativt et gjerde bare på oppløpssida. Ballnett på kortsidene må legges slik at de lange kastøvelsene kan utføres. Det bør være gjerde rundt yttersiden av løpebanen, slik at det ikke er enkelt å få inn kjøretøy, sykler etc. Det er ikke behov for gjerde rundt fotballbanen og heller ikke ballnett. Det er en vesentlig forskjell her fra banen på Inderøy (og for den saks skyld Ås), idet man går inn for naturgress. Blir det kunstgress så blir bildet et annet, da trengs ballnett, helst rundt hele banen. Da bør nettet på langsidene dekke til over hodehøyde. Friidrett og fotball fungerer utmerket sammen uten nett under forutsetning naturgress. Naturgresset setter i seg selv en grense for hvor mye det kan brukes og slik tidsdeling blir ikke noe problem. Gjerder og vant kan muligens være en utfordring for islegging og snømåking. Den sikreste plasseringen av et kastebur er ved 1500 m start fordi 99 % av alle kastere er høyrehåndkastere, og om man ikke benytter kastburet korrekt for slegge, så er faresektoren hele 90 grader ved korrekt bruk 59 grader. Ved å legge buret i den andre enden må passe på mulig plassering for starterne på 100m og 100m hekk. Dette er sikkerhetsmessig plassering nr. 2. Lengde kan ligge «bak mål», men anser ikke dette for ideelt. Av sikkerhetsårsaker bør man ikke legge opp til lange kast fra begge ender av banen, og det må være minimum 20 meter seperasjon mellom de teoretisk lengste kastene i begge ender. Et flatt spyd på litt fuktig underlag kan skli ganske langt. Funksjonærene har ryggen til den andre aktiviteten, det er det som er bekymringsfullt. Kan ordnes ved trådløse forbindelser, og selv om det en noe mer usikker løsning, så fungerer det som oftest godt. Man kan også bruke trådløse mikrofoner. Likevel bør det i byggefasen legges trekkerør under banen for mulighet til uttak av elektrisitet på indre bane og startpistoluttak fra ulike steder (200m og 1500m start). Det er viktig med lydanlegg ved arrangementer. Det er behov for rom til sekretariat, speakerplass og tidtaking i et bygg i 2 etg., med grunnflate 60 m 2. Det er hensiktsmessig å kombinere dette med lagringsplass for utstyr og toaletter som brukes ved treninger, konkurranser og 19

20 toalett: Drensrenne: Utstyr til friidrettsbanen: uorganisert aktivitet. Det står en lagerbod på området som eies av Verdal IL, men denne er ikke egnet til formålet og forutsettes fjernet av eier. Banene som legges i dag er uten åpne drensrenner da disse har en tendens til å falle sammen etter noen år. Men det er drenering i underlaget. Anslått behov kroner eks. mva i beregning fra NORCONSULT. Utstyret Verdal FIK har er stort sett gammelt og utdatert, og må kjøpes nytt for å tilfredsstille krav. Utstyrsbehov for et friidrettsanlegg er i store trekk: Kastbur, kan kombineres for slegge/diskos Kulering (uten støp), stopp-planke Diskos-/sleggering Løp: 6x startblokker, rundeteller Hekk: Hinder med vanngrav, hekker, 60 stk., hekketralle til 20 hekker Høyde: Matte, stativ, list, målestativ, overbygg madrass, regntrekk Lengde/tresteg: Satsplanke Stavutstyr: Stavmatte, stativ, plattform til matte, garasje til matte, stavhoppkasse, målesystem, staver 20

21 8. KOSTNADSOVERSLAG OG FINANSIERING LOKALISERINGSALTERNATIV FRIIDRETTSANLEGG FØRSTE UTREDNING JULI 2014 Alt. 3 Nasjonal standard Verdal videregående skole Alt. 2 Trenings standard Alt. 1 Kretsstandard ALTERNATIVE FRIIDRETTSANLEGG VERDAL VG.SKOLE SENTRALIDRETTS- ANLEGGET VINNE Kretsstandard Kretsstandard Treningsstandard KOSTNADER (1000 kr) Sum entreprisekostnader Rigg, drift og utforutsett Tribune 500 Målhus/lager/toalett Utstyr friidrett Mål-/lagerhus og utstyr trekkes ut som eget prosjekt i regi Verdal Friidrettsklubb Lydanlegg Adm. byggeledelse, prosjektering SENTRALIDRETTSANLEGGET Uttrekk tartandekke i en sving Ekstra spydtilløp og kastesirkel 200 VINNE Flyttekostnad ballbinge 300 Flyttekostnad tennisbane 700 Ekstra utgravning for målhus 200 Krav om kunstgrasdekke Prosjektering mv 300 Sum kostnader eks. mva % mva KOSTNADER FRIIDRETTSANLEGG INKL. MVA

22 Tillegg skøyteis og fotballbane Lysanlegg (skøyteis/fotball) Vant til is Sum eks. mva % mva Sum kostnader tillegg Kostnader friidrettsanlegg, is og fotballbane FINANSIERING Kun kostnader med et friidrettsanlegg legges til grunn. Avsatt til kunsgressdekke i økonomiplanen Mva Spillemidler* Avsatt økonomiplan friidrettsanlegg SUM FINANSIERING Rest finansieringsbehov friidrettsanlegg, skøyteis og fotballbane Rest finansieringsbehov ekskl. lysanlegg og vant til is REST FINANSIERINGSBEHOV FRIIDRETTSANLEGG I Vinne er det kun plass til treningsstandard, og det er ikke mulig med lange kast (spyd, diskos og slegge) Fast banedekke for friidrett med 6 rundløpsbaner og kast- og hoppfelt vil gi maks 2 mill kroner i spillemidler Naturgress fotballbane med fast banedekke for friidrett, 6 rundløpsbaner og kast- og hoppfelt, vil gi maks 3 mill kroner i spillemidler Kunstgress fotballbane og fast banedekke for friidrett vurderes særskilt av departementet * Det tas forbehold om at tilskuddssatsene på spillemidlene er foreløpige. Dette er et sammensatt anlegg som vil kreve særskilt vurdering av kulturdepartementet. 22

23 9. DRIFTSKOSTNADER OG LØSNINGER FOR DRIFTEN Driftskostnader og dekning Driftskostnadene er veldig avhengige av bruk og driftstid på anlegget, og er således vanskelig å vurdere. «Daglig» vedlikehold gjelder feiing løpebane, spyling, blåsing for å holde fremmed materiale borte, særlig organisk materiale som gressavklipp, løv etc., samt holde ugress på avstand. Ca. hvert 2.-3.år foretar man en dyprensing av løpedekket (innleid firma) avhengig av forurensingsnivå. Det er viktig å legge en driftsplan både for «daglig» og periodisk vedlikehold fordi dette har direkte innflytelse på dekkets levetid, og hvor mange ganger man kan rehabilitere med en mindre kostnad enn full renovering. Driftskostnader ved Moan fritidspark på Levanger ligger på ca kroner i årlig til klipping av gressflate, rengjøring av kunststoffdekke, strøm til belysning og generelt vedlikehold. I forhold til et friidrettsanlegg ved Verdal videregående skole er det ikke behov for strøm til belysning. Driftsutgifter kun for friidrettsanlegget vil dermed være vesentlig lavere. Årlige driftsutgifter for friidrettsanlegg i Namsos og Snåsa ligger på kroner. Verdal kommune bruker i dag kroner på strøm på området. Med tanke på en mulig framtidig isflate, ligger godtgjøring for ivaretakelse av isflate ved videregående skole i dag inn den samlede driftsavtalen med Verdal IL. Anslagsvis ligger godtgjørelsen på ca kroner. I flg. Bjørn Sivert Woll ved Verdal videregående skole har skolen i år brukt midler til investering i en slodd. Skolens driftskostnader pr. år er anslagsvis kroner. Driftsbudsjett Driftsutgifter Klipping gressflate, rengjøring kunststoffdekke, generelt vedlikehold Strøm Forsikring Kapitalkostnader kretsanlegg lån 6,5 mill. kr, 3,2 % rente, 20 år nedbet Sum årlige driftsutgifter Dekning driftsutgifter Dagens drift fylkeskommune Kommunal nedbetaling lån Sum dekning driftsutgifter

24 10. VEDLEGG Referat fra møte mellom Verdal kommune og Verdal vg. skole Skisseprosjekt friidrettsanlegg Verdal videregående skole kostnadsoverslag, fra Norconsult AS, dat Vedlegg til skisseprosjekt friidrettsanlegg fra Norconsult AS, kostnadsbeskrivelser alternativ 1 Basis, alternativ 2 Fullskala og alternativ 3 Redusert, Forespørsel til Nord Trøndelag fylkeskommune v/gisle Løseth vedr. muligheten for et regionalt friidrettsanlegg, og finansieringsordningen for interkommunale idrettsanlegg, e-post fra Ingvild Aasen dat Svar fra Nord-Trøndelag fylkeskommune v/gisle Løseth vedr. regionalt anlegg, e-post dat Uttalelse fra Verdal Idrettsråd v/paul Elvebø, datert Uttalelse fra Norsk friidrett Nord-Trøndelag v/ragnar Prestvik, dat Forespørsel til Nord-Trøndelag fylkeskommune, eiendomsavdelingen, om muligheten for å disponere arealet på eksisterende idrettsbane til nytt friidrettsanlegg, dat Fotballklubbenes interesse for gressbane, e-post fra Verdal Idrettsråd v/paul Elvebø dat Info vedr. islegging og vant, e-post fra Verdal Idrettsråd v/paul Elvebø dat Info. vedr. isbane, e-post fra Verdal Idrettsråd v/paul Elvebø, dat Info. vedr. isbane, e-post fra Verdal Idrettsråd v/paul Elvebø, dat Prosjektrapport «TBA4856 Eksperter i Team, Energieffektive isflater», utarbeidet ved NTNU Trondheim, dat Forstudie: Rehabilitering av Verdal videregående skole friidrettsanlegg utarbeidet i regi anleggskomiteen i Verdal friidrettsklubb, dat Div. krav til og informasjon om friidrettsanlegg innhentet av Paul Elvebø, oversendt i e-post Notat: Krav til friidrettsanlegg fra Stian Stensland og Ingeborg Østerås dat Beskrivelser av friidretten og friidrettsanlegg fra Stian Stensland og Ingeborg Østerås dat Krav til friidrettsanlegg, fra Ole Petter Sandvik, Norsk Fri-idrettsforbund, via Stian Stensland i e-post dat Kostnadsoverslag lager/målbod fra Grande Entreprenør AS Kostnadsoverslag målhus/lager fra Mikael Wik AS Eksempel på stevnehus Øverlands Minde, Stjørdal, oversendt i e-post fra Paul Elvebø Krav til målhus på stadion, Norges Fri-idrettsforbund v/ole Petter Sandvik, , inkl. div bildeeksempler på målhus, e-post dat fra Stian Stensland Info om bruk av kalkstein fra geotekniker Runar Tyssebotn, oversendt fra Ole Petter Sandvik, Norsk Friidrettsforbund, via e-post fra Stian Stensland dat Idrettens anleggsplan i Nord-Trøndelag «Anlegg av regional betydning i sonen» Vedr. partnerskap, e-post dat fra Stian Stensland Oppslag om eksisterende friidrettsanlegg i Verdalingen Avtale mellom Verdal friidrettsklubb og tilslutningsklubbene om dugnad og finansiering. Skriv fra Sprek Treningssenter v/anne Sigrid S. Christoffersen, mottatt Kostnadsoverslag og tegninger fra Norconsult AS: Sentralidrettsanlegget, mottatt Kostnadsoverslag og tegninger fra Norconsult AS: Vinne stadion, mottatt Kostnadsoverslag og tegninger fra Norconsult AS: Verdal videregående skole, mottatt