Utredning av friidrettsanlegg mm ved Verdal videregående skole

Transkript

1 Verdal kommune Utredning av friidrettsanlegg mm ved Verdal videregående skole Friidrettsskole 2013 ved Verdal videregående skoler Foto: Erling Bergh Verdal, 29. juli 2014 Arbeidsgruppa for friidrettsanlegg

2 Innhold 1. BESTILLING OG FØRINGER ARBEIDSPROSESSEN ANBEFALINGER OG UTTALELSER ARBEIDSGRUPPAS KONKLUSJON AREALET VED VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE BEHOV, AKTIVITET OG INTERESSER FRIIDRETTSANLEGG FOTBALL SKØYTER VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE TILLEGGSAKTIVITET OG UORGANISERT BRUK KRAV TIL ULIKE ANLEGG FRIIDRETTSANLEGG FOTBALLBANE SKØYTEIS KOSTNADSOVERSLAG FINANSIERING DRIFTSKOSTNADER OG LØSNINGER FOR DRIFTEN DRIFTSKOSTNADER OG DEKNING MULIGHET FOR ANDRE AKTØRERS BIDRAG VEDLEGG...21

3 1. BESTILLING OG FØRINGER Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 85/13 Økonomiplan / Budsjett 2014: «Pkt. 18. Friidrettsanlegg. Det legges inn 5 millioner kroner i investeringsbudsjettet i økonomiplanen i 2017 til kommunal andel: friidrettsanlegg ved Verdal Videregående skole. Det nedsettes ei arbeidsgruppe som skal legge fram sak vedrørende realisering av anlegget til politisk behandling senest Det tas sikte på å realisere anlegget så hurtig som mulig. Rådmannen gis fullmakt til å foreta de nødvendige budsjettjusteringer.» Komite Mennesker og Livskvalitet oppnevnte arbeidsgruppe for arbeidet i sak 11/14: «For å utrede sak om friidrettsanlegg ved Verdal videregående skole oppnevnes det ei arbeidsgruppe bestående av: To representanter fra Verdal friidrettsklubb En representant fra Verdal Idrettsråd Bård Kotheim, Teknisk drift Berit Hakkebo, Utviklingsstaben Innherred samkommune Ingvild Aasen, Kulturtjenesten En representant fra Verdal videregående skole. Politisk representant: Varaordfører. I arbeidsgruppas første møte 18.mars 2014, tydeliggjorde kommunalsjef samfunn, Trond Selseth, bestillingen til arbeidsgruppa ytterligere: Varaordfører Kristin Hildrum skal lede arbeidet i gruppa Utredningen skal leveres rådmannen innen 1. juni 2014 Det aktuelle arealet er kommunal eiendom som leies av Verdal videregående skole Kommunen må være eier av anlegget for å få momsfradrag Alternativ(e) løsning(er) for anlegg innenfor gitte økonomiske ramme skal vurderes Det skal avklares om andre aktører kan bidra og hva de eventuelt kan bidra med Behov for garderober og parkering skal vurderes Mulighet for skøyteis skal vurderes Det skal vurderes løsninger for driften Kommunalsjef Trond Selseth har i ettertid gitt utsettelse på fristen for levering. 3

4 2. ARBEIDSPROSESSEN Arbeidsgruppa har hatt som hovedfokus å svare på bestillingen i mandatet. Det er gjennomført fire møter i arbeidsgruppa. Ole Petter Sandvig fra Norges Friidrettsforbund deltok i arbeidsgruppemøte Kåre Norum fra Verdal Idrettråd deltok i første møte, mens ny leder Paul Elvebø deltok i de tre siste møtene. Alle arbeidsgruppemedlemmene har bidratt med innhenting av kunnskap i tilknytning til relevante tema i utredningen. Arbeidsgruppa har valgt å utrede tre alternativer: Kretsstandard: 400 m løpebane med 6 baner hele veien rundt. Kast og hoppmuligheter. Kan avholde kretsstevner. Nasjonal standard: 400 m løpebane med 6 baner hele veien rundt. Kast og hoppmuligheter. Med tribune, lysanlegg og større målhus. Kan avholdes norgesmesterskap. Treningsstandard: 400 m løpebane med 4 baner rundt og 6 sprintbaner (på ene langsiden). Kast- og hoppmuligheter. Lite egnet til å avholde stevner. 3. ANBEFALINGER OG UTTALELSER Verdal idrettsråd uttalte seg om idrettsanlegg og prioritering av kommunale idrettsmidler de kommende år i møter i 2013 etter at ordfører oppfordret idrettene om at de gjennom idrettsrådet måtte få til en enighet og avklaring av anleggsbehov og lokaliseringer for friidrettsanlegg, fotballhall og isflate. I møte ble følgende vedtak fattet: «Sak 11/13 Anbefaling fra Verdal idrettsråd vedrørende disponering av investeringsbudsjett for Verdal kommune i perioden : Det er avsatt 2,5 millioner kroner til kultur og idrettsformål i 2013, samt 1 million kroner i årene Til sammen 5,5 millioner kroner. 1. Det anbefales at de vedtatte midlene for ,5 millioner kroner benyttes til nytt kunstgressdekke på Sentralbaneanlegget på Verdal Stadion. 2. Verdal Idrettsråd må videre være en aktiv pådriver og medarbeider for å få realisert et anlegg for friidrett på kommunal grunn innen rimelig tid. 3. En foreslår da for senere år å bruke kommunale investeringsmidler til et sårt tiltrengt anlegg for friidretten i Verdal Kommune. 4. Det anbefales at avsatte midler for 2014 og 2015 benyttes til et slikt formål, totalt 2 millioner kroner. Verdal Idrettsråd vil komme tilbake forslag vedrørende investeringene for

5 5. Verdal Idrettsråd bes jobbe aktivitet slik at potten på driftsbudsjettet til kultur og idrettsformål i Verdal Kommune økes betraktelig i de kommende år. Dette for å lette driften på anlegg som ikke eies og drives av Verdal Kommune. 6. Verdal Idrettsråd bes jobbe for å øke potten til investeringer for kultur og idrett i Verdal Kommune i neste økonomiplan periode Det er viktig og et krav om at alle idrettslag og foreninger i Verdal, bruker Verdal Idrettsråd som talerør overfor Verdal Kommune i saker vedrørende driftsbudsjett og investeringer, viser her til underskrevet avtale mellom Verdal Kommune og Verdal Idrettsråd.» I møte fattet så Verdal idrettsråd følgende vedtak: «Sak 21/13 Verdal idrettsråd sin innstilling vedrørende Verdal kommunes investeringsmidler for kultur og idrett i perioden , jfr. nytt forslag for Verdal sentralbaneanlegg som ble presentert i møte torsdag den 4. april: Verdal Idrettsråd har kjørt en åpen prosess hvor samtlige lag og foreninger i Verdal Idrettsråd har hatt mulighet til å komme med sine synspunkter. Det har avviklet flere møter med medlemsklubber og også et åpent styremøte. Verdal Kommune har også avviklet møte hvor berørte parter har vært med. Grunnlaget for dette vedtaket er basert på den informasjon som fremkom på dette utvidede styremøte i styringsgruppa for sentralbaneanlegget, torsdag den 4. april. Her var i tillegg til styringsgruppa, også rep. fra Verdal Idrettsråd, Verdal IL og Verdal Friidrettsklubb representert. Verdal IL og Verdal Friidrettsklubb har kommet med uttalelser hvor de i hovedsak støtter det fremlagte forslag om samlokalisering. Verdal Idrettsråd har ikke tatt stilling til de enkelte spesifikke underpunkt i disse svarbrevene. Følgende enstemmig vedtak ble fattet i Verdal Idrettsråd: 1. Verdal Stadion (hovedbanen) flyttes sørover, og de avsatte midlene for ,5 millioner benyttes til bygging av ny kunstgressbane. 2. Når Coop banen renoveres i 2015, snus banen slik at det er plass til friidrettsbane rundt den nye kunstgressbanen., jfr. fremlagt skisse. Denne løsningen er ikke 100 prosent ideell for hverken Verdal IL eller Verdal Friidrettsklubb jfr. svarbrevene. Skulle det oppstå muligheter for andre løsninger i fremtiden, så mener Verdal Idrettsråd at også disse må vurderes. 3. Garderobe situasjonen ved Verdal Stadion er ikke tilfredsstillende. Garderobeanlegget må derfor renoveres eller det må bygges nytt innen overskuelig fremtid. 4. Verdal Idrettsråd må jobbe aktivt slik at også andre lag og foreninger får utvidet støtte til sine anlegg. 5

6 Verdal idrettsråd sier i skriv : «Tiden er inne for et moderne friidrettsanlegg. Idrettsrådet støtter alternativ I Kretsstandard i utredninga med 6 løpebaner rundt. Et slikt anlegg vil øke friidrettsaktiviteten og Verdal Friidrettsklubb kan påta seg klubb/kretsarrangement osv. Alternativ 2 Nasjonal standard anbefales ikke, da et større anlegg til for eksempel NM finnes på Levanger. Alternativ 3, treningsstandard med 6 sprintbaner og 4 baner i svingene vil gi en betydelig begrensing i aktiviteten, stevnemuligheter osv. så dette anbefales ikke. I utredninga planlegges det også en gressbane på 64x100 m i midten, der det legges til rette for fotball på sommeren og islegging på vinteren. Spesielt på vinteren med skøytemulighet vil det kry av aktivitet med familier osv. Konklusjon: Verdal idrettsråd ønsker at et anlegg for friidrett realiseres i Verdal så hurtig som mulig. Idrettsrådet savner en helhetlig anleggsplan som samordner lokalisering av større anlegg i kommunen/sone Innherred.» Norsk friidrett Nord-Trøndelag uttaler i skriv av : «Verdal Friidrettsklubb har de siste årene har hatt størst deltakelse i barne- og ungdomsklassene i fylket. Både ut fra den aktiviteten som allerede finnes i klubben/ kommunen og at Verdal nå er den eneste byen i fylket som ikke har friidrettsanlegg med fastdekke, mener friidrettskretsen det er både viktig og fornuftig at det bygges et slikt anlegg i Verdal. Primært anbefaler/ønsker vi et komplett anlegg med fastdekke på seks rundløpsbaner, og fastdekke for tilløp i høyde/stav, spyd og lengde og gressflate i midten slik at anlegget kan brukes til kast (slegge, diskos, spyd). Kulesektor kan anlegges med grus. Dette gir også muligheter for gjennomføring av større stevner. Sekundært et treningsanlegg med 6-7 sprintløpebaner og 2-4 rundløpsbaner knyttet til en gressbane. Dette vil som regel være tilfredsstillende for trening, men begrenser gjennomføring av stevner. Det er for friidretten direkte uhensiktsmessig å samordne friidrettsbane og kunstgressflate, jfr. kastproblematikken. Erfaringsvis vil det også være større interessekonflikt mellom friidrett og fotball med en kunstgressflate, da bruksfrekvensen her pleier å være vesentlig høyere enn på gressflater. Når det gjelder beliggenhet har ikke friidrettskretsen sterke synspunkter på dette. Som hovedregel bør slike anlegg være i tilknytning til skoler eller eksisterende idrettsparker og være mest mulig tilgjengelig for bruk både i skoletida og på ettermiddag-/kveldstid. Det aller viktigste for friidrettskretsen er at Verdal FIK får et tjenlig anlegg som stimulerer deres aktivitet. Vi ønsker at Verdal FIK også kan være en aktiv arrangør av banefriidrett, gjerne regionale og nasjonale arrangement. 6

7 Det betinger i så fall et komplett anlegg med fasiliteter for sekretariat, elektronisk tidtaking, speakertjeneste, utstyr, servering osv. Garderobeanlegg må/bør det uansett være i tilknytning til et anlegg. 4. ARBEIDSGRUPPAS KONKLUSJON De 5 mill. kroner som er avsatt i Økonomiplan for 2017 som kommunal andel friidrettsanlegg, jfr. k.sak 85/13 Økonomiplan /Budsjett 2014, er ikke tilstrekkelig for å oppnå et anlegg som utnytter områdets potensiale for allsidig aktivitet. Det gjelder friidrett, fotball, skøyter og uorganisert aktivitet, spesielt med tanke på Reinsholm som mangler leke-/ aktivitetsområde. Om det skal bygges et anlegg ved Verdal videregående skole anbefales det å bygge et anlegg med kretsstandard. Da det allerede er et friidrettsanlegg med status som regionanlegg på Levanger, er det ikke aktuelt med et slikt anlegg i Verdal. Det er viktig å se saken i sammenheng med revidering av Anleggsplan for aktivitet, idrett og leik som skal behandles i november Den må også ses i sammenheng med at det skal legges nytt kunstgrasdekke på sentralidrettsanlegget, da dette er et alternativ til friidrettsanlegg ved Verdal videregående skole. 5. AREALET VED VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Friidrettsanlegget tenkes plassert ved Verdal videregående skole, på eksisterende grusbane, som vist på kart. Det aktuelle området er kommunal eiendom som leies av Verdal videregående skole på ubegrenset tid. I skriv fra Verdal kommune dat , ble fylkeskommunen spurt om arealet på eksisterende idrettsbane kan benyttes til å bygge friidrettsanlegg. Fylkeskommunen v/rune Gjermo svarer i skriv av : «Når det gjelder området for friidrettsanlegg, som forespørres, vil det ikke være aktuelt for utvidelse av bygningsmassen ved skolen. Vi anser kommunens satsing som et positivt bidrag til utvikling av skoleområdet.» 7

8 6. BEHOV, AKTIVITET OG INTERESSER Grusbanen ved Verdal videregående skole har forfalt over lengre tid, brukes lite, og holder per i dag ikke godkjent standard for hverken friidrett eller andre idretter. En oppgradering av anlegget med kretsstandard for friidrett, en fotballbane i midten, isflate om vinteren, apparater/hinderløype for lek/basistrening, og universell utforming vil gi gode og allsidige treningsmuligheter for både organisert idrett og uorganisert aktivitet for ulike grupper. Antallet boliger i umiddelbar nærhet til anlegget er stort, og økende (Reinsholm), og et nytt idrettsanlegg ved Verdal videregående skole vil fylle en viktig funksjon for folkehelse, bolyst og stedsutvikling Friidrettsanlegg Verdal Friidrettsklubbs beskrivelse av aktivitet og vurdering av anleggsbehov. Friidrett omfatter løp, kast og hopp, og betegnes i lag med turn som «alle idretters mor» på grunn av allsidigheten og variasjonen i øvelsene. Friidrett er derfor ideelt for utvikling av motoriske ferdigheter, styrke og kondisjon spesielt hos barn og unge, men også hos voksne. Friidrett bedrives i dag både innendørs og utendørs. Kappgang, mosjonsløp og annen løping utenfor bane (gateløp, terrengløp, stafetter) hører også innunder friidretten. 8

9 Verdal friidrettsklubb (FIK) er en overbyggingsklubb for idrettslagene (moderklubbene) Verdal, Leksdal, Stiklestad, Leirådal, Helgådal og Ness, og representerer idrettslagene i kommunen. Utøverne representerer dermed Verdal FIK i stevner og løp. I var det i gjennomsnitt 376 aktive medlemmer per år i Verdal FIK. 2/3 av disse er i alderen 6-11 år. Alle disse fyller kriteriene for idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund som har krav om betalt medlemskontingent og aktivitet. I tillegg til disse aktive medlemmene er det også barn, ungdommer og voksne i Verdal som deltar i TINE-stafetten, mosjonsløp, St. Olavsloppet, driver løpstrening uten nødvendigvis å være registrert som aktive medlemmer i Verdal FIK. Av egne arrangementer nevnes TINE-stafetten (900 deltakere, arrangert på Moan), Friidrettsskole (80 deltakere), terrengløp på Ørin (80-90 deltakere), terreng- og motbakkeløp i Blommen (40-50 stk) og delansvarlig for St. Olavsloppet gjennom Verdal. I tillegg arrangerer moderklubbene egne løp så som Leirsjørunden, Veressjøen rundt, Mekken oppned, lokale stevner og treninger. Lengdehopp på friidrettskolen Foto: Leif Arne Holme Utøvere er også med på stevner og ulike løp utenfor Verdal. Verdal FIK har de siste årene vært den klubben i Nord-Trøndelag med størst barne- og ungdomsaktivitet. Aktiviteten har økt med 25 % siden 2010, og Verdal FIK har blitt utplukket av Norges friidrettsforbund som en av 10 norske satsingsklubber for barn og unge. Verdal friidrettsklubb har også fostret flere unge distanseløpere som til tross for dårlige baneforhold har tatt NM-medaljer på junior- og seniornivå. Når det gjelder kast og tekniske øvelser er man derimot helt avhengig av et fullverdig friidrettsanlegg, for å få gode treningsforhold. 9

10 Anlegget vil dermed være et friidrettsanlegg for hele Verdal kommune, og gi Verdal friidrettsklubb - fylkets beste barne- og ungdomsklubb de siste årene, og en utpekt satsingsklubb fra Norges friidrettsforbund - gode treningsfasiliteter og muligheter til å arrangere stevner for sine utøvere i egen kommune. Ved bygging av idrettsanlegg for friidrett, fotball, skøyter mm. ved Verdal videregående skole anbefales det å bygge et anlegg med kretsstandard for friidretten. Da det allerede er et regionanlegg (nasjonal standard) for friidrett på Levanger, er det ikke aktuelt med et slikt anlegg i Verdal. Det er viktig å se saken i sammenheng med at det skal legges nytt kunstgrasdekke på sentralidrettsanlegg, da dette fra den organiserte idrettens side er et alternativ til nytt idrettsanlegg ved Verdal videregående skole. Et friidrettsanlegg ved sentralidrettsanlegget vil ikke gi samme mengde uorganisert bruk som ved Verdal videregående skole. Hovedarena for friidretten i Verdal var inntil tidlig på 80-tallet på sentralidrettsanlegget på Ørmelen. Da grusbanen ved Verdal videregående ble bygd ble det besluttet å flytte friidretten til videregående for å unngå krangel og konflikter med fotballen. Etter dette har friidrettsaktiviteten i Verdal hatt sin base ved Verdal videregående. Anlegget har imidlertid ikke blitt oppgradert siden det ble ferdig i 1982/1983 og mangler vedlikehold. Idrettens og utøvernes krav til anlegg og treningsforhold har endret seg over tid. I Verdal trengs det en opprustning av friidrettsanlegget for å følge den anleggsutvikling som har skjedd de senere år i andre idretter, og spesielt i fotballen med mange kunstgrasbaner. Uten moderne anlegg kan man ikke gi gode tilbud, og barn og unge går til andre idretter i stedet. Fra andre steder vet man at bedre anlegg gir mer bruk. Anlegg avler aktivitet og interesse. Pr. i dag mangler gode treningsfasiliteter, og det kan ikke avholdes godkjente banestevner i Verdal. Manglende anlegg med fast dekke i Verdal, gjør at klubbens utøvere må farte mellom Moan Levanger, sprintstripa på Øraskolen og Verdal vgs. (kast) for treninger. Til sammenligning har «småkommunene» Frosta, Inderøy, Snåsa, og Meråker fått bygd anlegg de senere år. Sirkusbruken av grusbanen i år gjorde at den ene kastringen ble kjørt i stykker. Også Verdal Idrettsråd påpeker i skriv av 14. juni 2014 at Verdal Friidrettsklubb over lang tid har hatt dårlige treningsforhold/anlegg for trening og mangler anlegg for å kunne arrangere klubb og kretsstevner. Verdal FIK er opptatt av at alle barn og unge i kommunen skal ha et tilbud om friidrett både på fritida og gjennom skole/sfo. Et friidrettsanlegg gir muligheter til uorganisert bruk, spesielt attraktivt vil det kunne være om man lager ei styrke- og trimløype ved anlegget. Løpebanen er også godt egnet til bruk av rullestol eller rulator og man slipper konflikt med syklister på smale gangveier. En isflate på grasbanen vil utvide bruken ytterligere, og spesielt uorganisert bruk. Ønsker man størst mulig bruk taler det for lokalisering nær skole(r) og Øra. Friidrett gir barn og unge grunnleggende og allsidige motoriske ferdigheter som ingen annen idrett. 10

11 Verdal FIK ser det som viktig at man i Verdal kan tilby innbyggerne et mangfold av idretter. Det betinger aktivitetsarenaer der det kan foregå uorganisert så vel som organisert aktivitet. Full aktivitet på oppvarminga med instruktør fra Sprek. Friidrettskolen Foto: Leif Arne Holme Lokalisering av friidrettsanlegg I en forstudie av har anleggskomiteen i Verdal FIK konkludert med at den beste løsningen for friidretten, er at grusbanen ved Verdal videregående skole rehabiliteres slik at man får et fullverdig friidrettsanlegg og en fotballbane her. Verdal FIK sa i 2013 at friidrettslokalisering på Sentralidrettsanlegget (kommunalt forslag) samtidig med utskifting av kunstgraset på Coop-banen, også er en løsning som friidretten kan leve med. Vinne og andre alternativer har enten for lite areal tilgjengelig eller ligger for langt borte fra sentrum (jf. bruk). Anleggsansvarlig i Norges friidrettsforbund Ole Petter Sandvig, har vært med på befaring og vurdert lokalitetene. Om man vurderer de to alternativene som vi mener kan gi et godt friidrettsanlegg, så finnes det følgende fordeler og ulemper med dem fra et brukssynspunkt. Grusbanen ved Verdal videregående skole Fordeler: Ulemper: 11 Unngår i stor grad konflikter med fotball om tidsbruk, og baller som måtte komme inn på løpebanen, da en fotballbane i gras ikke har like lang brukstid som kunstgrasbane. Får omsider rustet opp et forfalt anlegg som per i dag brukes lite. Vil gi så vel et nytt friidrett som fotballanlegg til Verdal. Ivaretar dagens isflate Inviterer til uorganisert aktivitet, ligger midt i bygda og nære skoler, sykeheim og rett ved der mye folk bor. Et opprustet idrettsanlegg her vil være en fin innfallsport til Stiklestad. Ingen

12 Sentralidrettsanlegget Fordeler: Ulemper/ utfordringer: Allerede stor bruk her, kan muligens gjøre at flere fotballspillere ser at det foregår friidrett og dermed får lyst til å prøve. Gode oppvarmingsmuligheter på stier langs elva Det er i kommuneforslaget planlagt kunstgress på indre bane. Dette umuliggjør utøvelse av lange kast her (spyd, diskos og slegge). Dette kan løses uten at størrelsen på fotballarealet reduseres, ved å legge kastsone på naturgressområder utenfor selve friidrettsanlegget. Men da må dette hensynet tas fra første stund.ivaretagelse av kastesektoren kan sperre for bruksendringer på arealet. Når flere idretter skal inn på anlegget, kreves det en organisering av aktivitetene og at det vises gjensidig respekt for hverandres aktiviteter og tildelte tider til bruk. Verdal kommune som eier av anlegget bør sikre avklaringer rundt dette i en innledningsfase, og videre når anleggene står klare og skal brukes i praksis. God plassering og nok plass til målbod og utstyrslager? Lengre borte fra skoler. Mindre uorganisert bruk fordi sentralidrettsanlegget ligger mer avstengt av gjerder og veier enn vgs. og at det er høy fotballaktivitet på området. 6.2 Fotball Pr i dag er det ingen fotballaktivitet på grusbanen. Med utgangspunkt i at det er mulig å anlegge en gressbane på 64 x 100 meter i midten av løpebanene, har Paul Elvebø i Verdal Idrettsråd i e-post dat , forespurt fotballklubbene om behovet for bruk av denne. Tilbakemelding fra klubbene tyder på at de har lite behov, at de heller vil ruste opp egne fotballbaner i nærmiljøet og at en gressbane ved videregående skole kun vil bli brukt i krisetilfeller. Verdal videregående skole har uttrykt ønske om å benytte gressbanen. I tillegg vil arealet være disponibelt til uorganisert aktivitet, spesielt for beboere i nærområdet, eksempelvis på Reinsholm, hvor det ikke er tilrettelagt leke- og aktivitetsområder. Lysmaster kan gi økt bruk av fotballbanen på kvelden. 6.3 Skøyter Pr i dag blir det sprøytet og lagt is på eksisterende grusbane (løpebaner og fotballbane) på vinteren. Det er ikke kjøleelement her, kun naturis. Aktiviteten består i dag av uorganisert lek og mosjon som foregår på isflata. Enkelte dager kan det være personer på isen samtidig. Det er mulig å ivareta skøyteinteressene når det planlegges friidrettsbane (kunststoff) med naturgress i midten (fotballbane). Lysmaster kan gi økt bruk av isflate om vinteren. Lokalisering ved Verdal videregående skole er det eneste alternativet for å kunne legge skøyteis sammen med et friidrettsanlegg. 12

13 6.4 Verdal videregående skole I henhold til referat fra møte mellom Verdal kommune og Verdal videregående skole , er skolens interesser flg.: «Skolen har ikke behov for friidrettsanlegg eller isflate/ishall i sin undervisning. Skolen har behov for ei hallfalte. Behovet gjelder 50 % bruk på dagtid, og knytter seg til bruk til kroppsøving for alle elevene og til de elevene som går på idrettsfag. Det er viktig at undervisningen i kroppsøving til alle elevene kan foregå på skolens område fordi elevene bare har en time innimellom annen undervisning. For skolen er det også en effektivisering at alle nødvendige undervisningstilbud foregår på skolens eget område. Skolen har behov for flere garderober. Fylkeskommunen har ingen andre utviklingsmål for arealet som skolen disponerer, inkludert idrettsbanen. Skolen ønsker å leie, ikke eie nye anlegg. Det foregår for tiden en debatt om skolestruktur i fylkeskommunen hvor det er planlagt at fylkestinget skal gjøre vedtak i desember. Fylkeskommunen kan være tydeligere i ønskene etter det. Skolen er åpen for at det i forhold til evt. ny hall kan drøftes samarbeid om tjenester som drift, vaktmester og utleie. Skolen kan forplikte seg i langsiktig leieavtale. Sum må diskuteres konkret ut fra areal og omfang på leie dersom det blir aktuelt, men det antydes at leiesum på inntil 1 mill. kroner kan være aktuelt.» 6.5 Tilleggsaktivitet og uorganisert bruk Gjennom kommunens strategiske planverk er det vedtatt at det skal være fokus på blant annet folkehelse, kommuneøkonomi og helhet og samhandling. Ut fra dette bør alle anlegg som bygges tilrettelegge for mest mulig aktivitet for ulike aldersgrupper, og det bør vurderes hvordan et slikt idrettsanlegg kan brukes både av idrettsutøvere, barn/unge og mosjonister. Det bør vurderes å trekke inn elementer, apparater, hinderløyper etc., som kan gi ytterligere allsidig og uorganisert leik og idrettsaktiviteter. Arbeidsgruppa har ikke utredet dette. Slike elementer bør legges inn i den helhetlige planleggingen av idrettsanlegget, men kan realiseres på et senere tidspunkt. 13

14 7. KRAV TIL ULIKE ANLEGG 7.1 Friidrettsanlegg Parkering: Garderober: Tribuner: Utforming: Lysanlegg: Svingradius: Planhet på gressbanen: Planhet på løpebanen: Gjerder og ballnett: Behovet er dekket innenfor dagens løsninger. Ikke behov. Ved enkelte større stevner på sommeren kan det være behov, men dette lar seg løse gjennom eksisterende garderobeanlegg ved Verdal vgs. Ikke aktuelt. Kun behov om anlegget skal være et regionalt anlegg. Anlegget må bygges slik at det er mulig å utøve alle kast, hopp og løpsøvelser. Begge alternativene for antall løpebaner gjør det. Friidretten har ikke behov for lysmaster, kun noen få høstdager. Dersom fotballen og isflate trenger lys, så vil dette også gi lys til friidretten de få dagene det trengs. Lyskravet til treningsformål er på 200 lux. Svingen skal være mellom 35 og 38 meter i radius, standard er 36,5. Sprintere liker lange og slakke svinger. De fleste er nok bygget på standard, men f.eks Sandefjord har 38 m i radius. Det blir et valg. Lengre radius gir kortere langsider, slik at det har noe med utnyttelse av tomta å gjøre. Standarden (36,5m) gir langsider som 84,19m lange. En lang sving, 75,5m er innenfor regelen. Full fotballbane går for øvrig også innenfor 73m (som er standard) Bislett er f.eks det. Man får dispensasjon for å ha løpebanedekke innenfor fotballens sikkerhetssoner. For friidretten sin del så stilles det ikke krav til planhet på grasmatta, annet enn at det bør være gras som kastredskap kan lande på. Her kan det muligens være penger å spare i grunnarbeid, med mindre det er andre idretters krav som skal dekkes også. Banen bør ikke ha for stor overhøyde og intet punkt på gresset skal ligge lavere enn utkastpunktet. Utover det, så er dette ikke et problem. Isoleringslaget er viktig for å holde planheten på hele løpebanen. Et lavt ytre gjerde på 1,20 m trengs rundt banen. For parallell aktivitet fotball/ friidrett er det en fordel med gjerde rundt fotballbanen slik som på Inderøya. Alternativt et gjerde bare på oppløpssida. Ballnett på kortsidene må legges slik at de lange kastøvelsene kan utføres. Det bør være gjerde rundt yttersiden av løpebanen, slik at det ikke er enkelt å få inn kjøretøy, sykler etc. Det er ikke behov for gjerde rundt fotballbanen og heller ikke ballnett. Det er en vesentlig forskjell her fra banen på Inderøy (og for den saks skyld Ås), idet man går inn for naturgress. Blir det kunstgress så blir bildet et annet, da trengs ballnett, helst rundt hele banen. Da bør nettet på langsidene dekke til over hodehøyde. Friidrett og fotball fungerer utmerket sammen uten nett under forutsetning naturgress. Naturgresset setter i seg selv en grense for hvor mye det kan brukes og slik tidsdeling blir ikke noe problem. Gjerder og vant kan muligens være en utfordring for islegging og snømåking. 14

15 Kastebur: Elektronisk tidtaking: Lydanlegg: Målhus, lagringsplass for utstyr og toalett: Drensrenne: Utstyr til friidrettsbanen: Den sikreste plasseringen av et kastebur er ved 1500 m start fordi 99 % av alle kastere er høyrehåndkastere, og om man ikke benytter kastburet korrekt for slegge, så er faresektoren hele 90 grader ved korrekt bruk 59 grader. Ved å legge buret i den andre enden må passe på mulig plassering for starterne på 100m og 100m hekk. Dette er sikkerhetsmessig plassering nr. 2. Lengde kan ligge «bak mål», men anser ikke dette for ideelt. Av sikkerhetsårsaker bør man ikke legge opp til lange kast fra begge ender av banen, og det må være minimum 20 meter seperasjon mellom de teoretisk lengste kastene i begge ender. Et flatt spyd på litt fuktig underlag kan skli ganske langt. Funksjonærene har ryggen til den andre aktiviteten, det er det som er bekymringsfullt. Kan ordnes ved trådløse forbindelser, og selv om det en noe mer usikker løsning, så fungerer det som oftest godt. Man kan også bruke trådløse mikrofoner. Likevel bør det i byggefasen legges trekkerør under banen for mulighet til uttak av elektrisitet på indre bane og startpistoluttak fra ulike steder (200m og 1500m start). Det er viktig med lydanlegg ved arrangementer. Det er behov for rom til sekretariat, speakerplass og tidtaking i et bygg i 2 etg., med grunnflate 60 m 2. Det er hensiktsmessig å kombinere dette med lagringsplass for utstyr og toaletter som brukes ved treninger, konkurranser og uorganisert aktivitet. Det står en lagerbod på området som eies av Verdal IL, men denne er ikke egnet til formålet og forutsettes fjernet av eier. Banene som legges i dag er uten åpne drensrenner da disse har en tendens til å falle sammen etter noen år. Men det er drenering i underlaget. Avsatt kroner eks. mva i kostnadsberegning fra NORCONSULT. Utstyret Verdal FIK har er stort sett gammelt og utdatert, og må kjøpes nytt for å tilfredsstille krav. Utstyrsbehov for et friidrettsanlegg er i store trekk: Kastbur, kan kombineres for slegge/diskos Kulering (uten støp), stopp-planke Diskos-/sleggering Løp: 6x startblokker, rundeteller Hekk: Hinder med vanngrav, hekker, 60 stk., hekketralle til 20 hekker Høyde: Matte, stativ, list, målestativ, overbygg madrass, regntrekk Lengde/tresteg: Satsplanke Stavutstyr: Stavmatte, stativ, plattform til matte, garasje til matte, stavhoppkasse, målesystem, staver 15

16 7.2 Fotballbane En fotballbane vil kreve lysanlegg og toalett. Det kan være behov for litt lagerplass. 7.3 Skøyteis I følge innhentet informasjon er det fullt mulig å legge is på naturgress. Om høsten må en vente på kuldegrader, og så «mette» grunnen (bruke litt tid på dette), og deretter vanne opp en såle så det er litt å tære på om det blir mildvær. Erfaringsvis tar det noe lengre tid før banen er grønn på våren. I Drammen hadde de naturis på naturgras i flere år, men har nå kunstgras/ kunstis for å få en lengre sesong og mer stabil is. Opptørkingstid og isbrann er av samme omfang som naturgrasbaner uten is. Naturisen bør bygges opp tykkest mulig som kuldebuffer i mildværsperioder. Helling på banen (midten høyere) er ikke et problem. Det jevner ut seg. Om man har ulike underlag/skjøter (eks. naturgras og løpebane) under samme isflate så kan det oppstå kvalitetsforskjeller på isen pga. forskjellig isoleringsevne i dekkene. En skøytebane er lengre og smalere enn en friidrettsbane og svingradiusen er mindre. Dette gir underlaget for isen dels på friidrettsdekke, dels på gress, noe som kan resultere i ujevn is da det blir forskjellig avsmelting på områdene. Islegging gir kortere levetid for friidrettsdekket, og større risiko for fysiske skader fra de maskiner som brukes til brøyting og islegging. Det er stilt spørsmål om hvorvidt det kan være plass til en isflate ved siden av et alternativt og mindre friidrettsanlegg. Det ble i forbindelse med sak til komite mennesker og livskvalitet i november 2013, «Utvikling av idrettsanlegg i sentrum», avklart at det ikke er plass til isflate ved siden av et mindre friidrettsanlegg. Alternativt kan muligheten for legge is på håndballbanen vurderes. Med Verdals milde vintre, kan løpebanen trolig være bar og innby til noe løping også på vinteren. Med is på grasbanen bør man derfor sørge for at vann ikke flommer over på løpebanene. Dett kan løses med et slags vant rundt grasbanen for å skjerme friidrettsbanene. Det foreslås et vant på ca. 40 cm høyde med støtte labber som fryses inn i isen. Vantene settes sammen med enkelt krok og styrebolt, og er kledd på ene siden med hvit 6 millimeter PE og topp med farget 10 millimeter PE. Pris pr seksjon à 2,4 lm blir da 2.675,- eks mva. levert fra verksted i Drammen. Alternativt kan vantet kles på begge sider, noe som øker prisen pr seksjon 3.375,- eks mva En isbane må ha lysanlegg for å kunne brukes på kveldstid, og toalett. Det vil være behov for lagerplass. 16

17 8. KOSTNADSOVERSLAG Det er utredet alternative løsninger for friidrettsanlegg med fotballbane i midten: Alternativ 1 Kretsstandard Alternativ 2 Nasjonal standard Alternativ 3 Treningsstandard Fotballbane Skøyteis Lysmaster/ lysanlegg Målhus/lager/ toalett Vant Lydanlegg: 400 m løpebane med 6 baner hele veien rundt. I tillegg tilrettelegges anlegget for kast- og hoppøvelser. Diameteren i kurven er 75,5 m, noe som kan gi plass for en fotballbane med 100 m x 64 m spilleflate. Fotballbanen planlegges anlagt som gressbane. Alternativet inneholder også gjerde utenfor løpebanen. Som alt. I, men i tillegg kommer lysanlegg og tribune. Som alt I, men med 4 rundbaner og 6 sprintbaner. 6 baner på oppløpssida, og øvrig 4 baner resten (0-300m) (6/4-forslaget). 4 rundbaner er minimum av hva som trengs for å løpe 200 og 400m i stevner. Man kan spare noe på utfylling, dekkelegging mm på færre baner. Gressbane på 64 x 100 meter i midten av løpebanene. Is på fotballbanen/gressdekket når temperaturen gjør det mulig. Kostnad ca. 1.1 mill kroner eks. mva, jfr. Norconsult AS Målhus til kretsanlegg inkl. vann, strøm og arbeid kroner kroner kroner Basert på forutsetninger i kap. 7 fremkommer kostnader som vist under. Detaljert kostnadsberegning foretatt av Norconsult AS fremgår av vedlegg. Det presiseres at kostnadene er basert på grove antakelser og at det må forventes en usikkerhet på +/- 20 %. Alt. 1 - Kretsstandard Alt. 2 Nasjonal standard Alt. 3 - Treningsstandard Sum entreprisekostnader Tribune Målhus/lager/toalett Utstyr friidrett Lydanlegg Rigg/drift og uforutsett Adm. byggeledelse, prosjektering Sum eks. mva % mva

18 Tillegg: Lysanlegg (skøyteis/fotball) Vant til is Sum eks. mva % mva SUM INKL. MVA FINANSIERING Under gis det grove anslag på finansiering av samlet anlegg. Verdal FIK arbeider for å skaffe finansiering av målhuset. Avklaring av dette forventes å foreligge i løpet av høsten. Videre er Verdal FIK godt i gang med å skaffe lokale leverandører til levering av masser til reduserte priser i forhold til kostnadsoverslag. Kretsstandard Nasjonal standard Treningsstandard Kostnadsoverslag Moms Spillemidler* Avsatt kommune Rest finansieringsbehov** Rest finansieringsbehov ekskl. lysanlegg og vant til is *** * Det tas forbehold om at tilskuddssatsene på spillemidlene er foreløpige. Dette er et sammensatt anlegg som vil kreve særskilt vurdering av kulturdepartementet. ** Fra finansieringsbehovet kan fratrekkes eventuell finansiering av målhus og reduserte kostnader for masser samt eventuelle sponsormidler. *** Korrigert for kostnader til lysanlegg og vant kroner og andel spillemidler til lysanlegg: kroner. Spillemidler: Et anlegg med kretsstandard kan få inntil 30 % tilskudd, inntil maksimumsbeløp. Et regionalt anlegg (nasjonal standard) kan i tillegg motta ekstra tilskudd på 30 % av ordinær tilskuddssats. Et regionalt anlegg forutsetter imidlertid bindende avtale mellom minimum to kommuner. Finansiering av isflate: Det gis ikke spillemidler dersom gressflate i midten legges med naturis. Lysanlegg: Det kan søkes støtte med 1/3 av godkjent kostnad, inntil kroner. 18

19 10. DRIFTSKOSTNADER OG LØSNINGER FOR DRIFTEN Driftskostnader og dekning Driftskostnadene er veldig avhengige av bruk og driftstid på anlegget, og er således vanskelig å vurdere. «Daglig» vedlikehold gjelder feiing løpebane, spyling, blåsing for å holde fremmed materiale borte, særlig organisk materiale som gressavklipp, løv etc, samt holde ugress på avstand. Ca. hvert 2.-3.år foretar man en dyprensing av løpedekket (innleid firma) avhengig av forurensingsnivå. I tillegg kommer grasklipping, islegging og måking. Det er viktig å legge en driftsplan både for «daglig» og periodisk vedlikehold fordi dette har direkte innflytelse på dekkets levetid, og hvor mange ganger man kan rehabilitere med en mindre kostnad enn full renovering. Driftskostnader ved Moan fritidspark på Levanger ligger på ca kroner i årlig til klipping av gressflate, rengjøring av kunststoffdekke, strøm til belysning og generelt vedlikehold. I forhold til et anlegg ved Verdal videregående skole må strøm til belysning knyttes til skøyteis og fotballbane, da friidretten ikke har behov for lysanlegg. Driftsutgifter kun for friidrettsanlegget vil dermed være vesentlig lavere. Årlige driftsutgifter for friidrettsanlegg i Namsos og Snåsa ligger på kroner. Verdal kommune bruker i dag kroner på strøm på området. Godtgjøring for ivaretakelse av isflate ved videregående skole ligger inn i kommunens samlede driftsavtale med Verdal IL. Anslagsvis ligger godtgjørelsen på ca kroner. I flg. Bjørn Sivert Woll har Verdal videregående skole i år brukt midler til investering i en slodd. Driftskostnader pr. år er anslagsvis kroner. Mulige sponsorinntekter kan hentes gjennom «kronerulling» blant næringsliv og privatpersoner i bytte mot navn på tavle på anlegget, eller gjennom stadion-reklame tilsvarende Verdal IL s opplegg på sentralidrettsanlegget. Driftsbudsjett Driftsutgifter Klipping gressflate, rengjøring kunststoffdekke, generelt vedlikehold Islegging og måking Strøm Forsikring Kapitalkostnader kretsanlegg inkl. lys og isbane (lån på 13,5 mill. kr, 3,2 % rente, nedbetaling: 20 år) Sum årlige driftsutgifter

20 Dekning driftsutgifter Dagens drift kommune Strøm Ivaretakelse isflate Dagens drift fylkeskommune Udekket Sum dekning driftsutgifter Mulighet for andre aktørers bidrag I bestillingen er det bedt om avklaring av om andre aktører kan bidra og hva de eventuelt kan bidra med. Friidrettsklubben og andre brukergrupper bør kunne ha ansvar for søppelplukking og mindre vedlikehold. Med tanke på skøyteanlegget finnes det pr. i dag ingen organisert aktivitet som kan ivareta faste oppgaver. Og når det gjelder fotballanlegget, må frivillig innsats påregnes å rette seg mot lokale anlegg rundt i bygda. Innenfor disponibel tidsramme har det ikke vært mulig å avklare andre finansieringsløsninger. 20

21 11. VEDLEGG Skisseprosjekt friidrettsanlegg Verdal videregående skole kostnadsoverslag, fra Norconsult AS, dat Vedlegg til skisseprosjekt friidrettsanlegg fra Norconsult AS, kostnadsbeskrivelser alternativ 1 Basis, alternativ 2 Fullskala og alternativ 3 Redusert. Forespørsel til Nord Trøndelag fylkeskommune v/gisle Løseth vedr. muligheten for et regionalt friidrettsanlegg, og finansieringsordningen for interkommunale idrettsanlegg, e-post fra Ingvild Aasen dat Svar fra Nord-Trøndelag fylkeskommune v/gisle Løseth vedr. regionalt anlegg, e-post dat Uttalelse fra Verdal Idrettsråd v/paul Elvebø, datert Uttalelse fra Norsk friidrett Nord-Trøndelag v/ragnar Prestvik, dat Forespørsel til Nord-Trøndelag fylkeskommune, eiendomsavdelingen, om muligheten for å disponere arealet på eksisterende idrettsbane til nytt friidrettsanlegg, dat Fotballklubbenes interesse for gressbane, e-post fra Verdal Idrettsråd v/paul Elvebø dat Info vedr. islegging og vant, e-post fra Verdal Idrettsråd v/paul Elvebø dat Info. vedr. isbane, e-post fra Verdal Idrettsråd v/paul Elvebø, dat Info. vedr. isbane, e-post fra Verdal Idrettsråd v/paul Elvebø, dat Prosjektrapport «TBA4856 Eksperter i Team, Energieffektive isflater», utarbeidet ved NTNU Trondheim, dat Forstudie: Rehabilitering av Verdal videregående skole friidrettsanlegg utarbeidet i regi anleggskomiteen i Verdal friidrettsklubb, dat Div. krav til og informasjon om friidrettsanlegg innhentet av Paul Elvebø, oversendt i e-post Krav til friidrettsanlegg fra Stian Stensland og Ingeborg Østerås dat Beskrivelser av friidretten og friidrettsanlegg fra Stian Stensland og Ingeborg Østerås dat Krav til friidrettsanlegg, fra Ole Petter Sandvik, Norsk Fri-idrettsforbund, via Stian Stensland i e-post dat Kostnadsoverslag lager/målbod fra Grande Entreprenør AS Eksempel på stevnehus Øverlands Minde, Stjørdal, oversendt i e-post fra Paul Elvebø Krav til målhus på stadion, Norges Fri-idrettsforbund v/ole Petter Sandvik, , inkl. div bildeeksempler på målhus, e-post dat fra Stian Stensland Info om bruk av kalkstein fra geotekniker Runar Tyssebotn, oversendt fra Ole Petter Sandvik, Norsk Fri-idrettsforbund, via e-post fra Stian Stensland dat Idrettens anleggsplan i Nord-Trøndelag «Anlegg av regional betydning i sonen» Oppslag om eksisterende friidrettsanlegg i Verdalingen

22 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2013

23 Forord Målet med tilstandsrapporten er å gi kommunestyret som skoleeier og andre en faktabasert oversikt over viktige deler av arbeidet som i dag foregår i grunnskolen i Verdal kommune. Det er fastsatt i Opplæringslovens at skoleeier plikter å utarbeide en rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa. Rapporten skal omhandle læringsresultater, læringsmiljø og frafall. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. Opplæringslovens andre ledd. Verdal sin visjon er LIVSKVALITET OG VEKST. Visjonen skal være et fyrtårn som alle kan strekke seg mot, og den skal være en positiv veiviser også for arbeidet i skolen. Barnetallet synker, og dermed minker også rammeoverføringene fra staten. Dette gir økt press på driften og mulighetene for rasjonell drift. Mange barn har behov for spissede tiltak i skole, barnehage, SFO og kommunes øvrige hjelpeapparat. Dette skaper økt trykk på grunnressursene. Handlingsrom i form av delingstimer er fjernet tidligere, og dermed er også robustheten i grunntilbudet svekket. Skolen kjenner på at det utfordrende å innfri forventninger når det økonomiske handlingsrommet strammes til. Satsingsområdene i 2013 har vært: De utrolige årene. (DUÅ) (Alle skoler, Vuku i 2014). Bedre skrive- og leseopplæring, SOL satsing. (Alle skoler) Arbeidslivsfag (Vuku) Valgfag (ungdomsskolene) Bedre læringsmiljø og klasseledelse (Vuku oppvekstsenter) Alternativ skole. (Vinne) Ny GIV - økt kunnskap om prinsipper for god opplæring Midt Norsk realfag- og teknologisenter. Skolemåltid ungdomsskolene. LIKT. IKT- satsing for å bedre de grunnleggende IKT- kunnskapene. Hovedsatsingene for skolene i Verdal er DUÅ og SOL- satsingen. Vi mener at vi gjennom disse prosjektene/satsingsområdene over tid vil vinne gevinster som gjør at flere barn og unge i Verdal fremstår som trygge og ansvarsfulle barn/unge, og at behovet for spesialundervisning vil reduseres over tid. Verdal, 7.juni 2014 John Olav Larsen Virksomhetsleder skole/sfo Side 2 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

24 Innhold 1.Fakta om grunnskolen Skoler, elever og undervisningspersonale... 4 Redusert elevtall de siste årene Lærertetthet og lærerårsverk Fag og timefordeling i grunnskolen Kompetanseheving Spesialundervisning Alternativ opplæringsplasser Minoritetsspråklige (flerspråklige) elever Leksehjelp SFO Skoleskyss Læringsmiljø Elevundersøkelsen Mobbing på skolen Trivsel med lærerne Faglig utfordring Motivasjon Skole-hjem samarbeid Resultater Nasjonale prøver lesing Nasjonale prøver lesing -5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning Nasjonale prøver regning - 5.trinn Nasjonale prøver regning-ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Engelsk ungdomstrinnet Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Side 3 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

25 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. 1.Fakta om grunnskolen 1.1. Skoler, elever og undervisningspersonale Redusert elevtall de siste årene Tabellen nedenfor viser tallet på elever som er registrert ved grunnskolene per 1.okt Vi ser at det har vært en jevn nedgang i elevetallet totalt de siste årene. Det merkes et stort press på skolene i sentrum, VØB og VØU. Skolen er sprengt på flere trinn. Det resulterer i at enkelte elever ikke får plass på sin nærskole, men blir henvist til andre nærliggende skoler. Endring av kretsgrenser for ungdomsskolene har medført en kraftig nedgang i elev og klassetallet i Vuku, med den følge at elev og klassetallet har økt tilsvarende ved Verdalsøra Ungdomsskole. Selv om antall elever går ned i Verdal kommune er klassetallet stabilt, eller har en liten økning. 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 Elevtall totalt Garnes os Leksdal skole Ness os Stikelstad skole Verdalsøra b.skole Verdalsøra u.skole Vinne skole Vuku os Volden skole Ørmelen skole Side 4 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

26 Fødselstall Fødselsår: Fødselstall: Fødselsår: Fødselstall: Skolestruktur Det er en klar tendens til at det blir færre og større skoler i Norge. Det har vært en betydelig nedgang i antall skoler med færre enn 100 elever de siste 10 årene. På landsbasis går 7% av elevene på skoler med færre enn 100 elever. I Verdal går 10,7% av elevene på skoler med færre enn 100 elever. En norsk grunnskole hadde i gjennomsnitt 208 elever i På landsbasis går 55 % av elevene på skoler med mer enn 300 elever. I Verdal går 41% av elevene ved skoler med flere enn 300 elever. I Verdal er det 10 skoler. Ved Vuku Oppvekstsenter er det et barne- og et ungdomstrinn. Det er stor forskjell i elevetallet på skolene. Ved barneskolene skoleåret 2013/14 varierer det fra 39 elever ved den minste skolen til 413 elever ved den største. Det kan se ut til at familier flytter inn i de skolekretsene hvor vi har attraktive skolebygninger. I 2013 er det allerede gjennomført en rekke strukturelle tiltak. Kretsgrensene for ungdomsskolene er justert for å bedre kapasitetsutnyttelsen. Kommunestyret har gjort et vedtak om at det legges fram en sak angående endring i skolestruktur. Denne vil bli lagt frem høsten Lærertetthet og lærerårsverk Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Side 5 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

27 Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Verdal kommune Lærertetthet Her ser vi at vi har i gjennomsnitt 12,6 elever på barnetrinn og 17 elever på ungdomstrinn pr. undervisningstime i Verdal. Dette betyr at hver lærer på ungdomstrinnet har ansvar for flere elever enn gjennomsnittet i fylket og i landet for øvrig. Det er tildelt 5 nye «statlige» lærerstillinger til Verdalsøra Ungdomsskole for å få ned den ordinære gruppestørrelsen. Dette er en forsøksordning, og stillingene er tildelt i en 4-årsperiode. Målet er at tilskuddet skal gi elevene økt læringsutbytte og læringsresultat, og at tiltaket skal bidra til å redusere behovet for spesialundervisning. Årsverk for undervisningspersonale Tabellen under viser totalt antall årsverk for undervisningspersonale. Utvikling av antall lærere har vært forholdsvis stabil de siste årene. En viss reduksjon er knyttet til redusert eleveantall, mens de fleste økningene skyldes utvidet oppgaver som f.eks utvidet timetall i lesing og regning på 1.-4.trinn og fysisk aktivitet på 5.-7.trinn. Valgfagtilbudet har også krevd større ressurser. Side 6 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

28 Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 181,0 177,6 177,9 174,6 170,1 177, Fag og timefordeling i grunnskolen Norsk og matematikk er de største fagene i grunnskolen under ett. Timetallet i disse to fagene utgjør nesten 40 % av det totale timetallet. Deretter gis det flest timer i kroppsøving og samfunnsfag. Skoleåret 2012/13 ble valgfag innført på 8.trinn. Skoleåret 2014/15 blir det gitt tilbud om valgfag på alle trinn i ungdomsskolen. Det er en del utfordringer med timeplanlegging av valgfaget opp mot skoleskyss. Det totale uketimetallet i ungdomsskolen utvides med en ½ time pr. uke i forbindelse med valgfag. Valgfag På VØU ble det inneværende skoleår på 8. trinn gitt tilbud om valgfagene Fysisk aktivitet og helse, Sal og scene, Teknologi i praksis, Design og redesign, Internasjonalt samarbeid, Innsats for andre og Natur og Miljø og friluftsliv. På 9.trinn gis det tilbud om fagene Produksjon av varer og tjenester, Sal og scene, Teknologi i praksis, Internasjonalt samarbeid og Natur, miljø og friluftsliv. I Vuku har de inneværende skoleår disse tilbudene i valgfag: Tilbud på 8. og 9. trinn: Fysisk aktivitet og helse, Reiseliv, Medier og informasjon, Design og redesign og Sal og scene. Fysisk aktivitet er det mest populære valgfaget, noe som setter større krav og kapasitet til lokaliteter. For å få plass til valgfag i den nye timefordelingsplanen, er timetallet på ungdomstrinnet utvidet, elevrådsarbeid er tatt bort som eget fag, og de resterende timene er tatt fra andre fag. Vår fag og timefordelingsplan er revidert fra skoleåret 2014/15 og samsvarer med nasjonale føringer Kompetanseheving Det er et kommunalt ansvar å sikre nødvendig og riktig kompetanse i skolen. Verdal kommune sine satsingsområder innen videre- og etterutdanning er engelsk, ledelse, leseopplæring, NY GIV-pedagogikk, DUÅ-pedagogikk, SOL og utfordrende adferd. Vi ønsker også å legge til rette for at flest mulig ufaglærte innen BUA (barne -og ungdomsfag), skal ta fagbrev. Side 7 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

29 2013: 5 lærere har gjennom KOMPIS (kompetanse i skolen) gjennomført studier (30 studiepoeng)- 3 i engelsk og 2 i ledelse. 10 lærere har gjennomført studie ved HINT: Utfordrende adferd HINT (30 studiepoeng over 2 år) SOL 24 sol-informatører er skolert og skal spre sin kunnskap til alle på sin enhet. DUÅ- pedagogikk alle ansatte i skolen Ny-Giv-pedagogikk: 10 har blitt skolert til nå Vuku Oppvekstsenter har satset på oppdatering innen eksamensavvikling. Fagbrev: 6 har bestått fagprøve gjennom prosjektet «Fagbrev på jobb» i BUA (barne- og ungdomsfag). 2 har nettopp avlagt prøve I tillegg har 3 utenfor prosjektet tatt fagbrev i BUA. Side 8 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

30 1.2. Spesialundervisning 2008/ 2009/ 2010/ 2011/ 2012/ 2013/ Elevtall: Årstimer til spesialundervisning: Årstimer til assistent som deltar i undervisning: Herav årstimer til assistent som deltar i spesialundervisning: Elever meldt PPT: Elever tilrådd spesialundervisning av PPT: Antall elever innvilget enkeltvedtak: Antall elever som får spesialundervisning: Gutter: 125 Gutter: 137 Gutter: 138 Gutter: 145 Gutter: 157 Gutter : 137 Jenter: 39 Jenter: 44 Jenter: 45 Jenter: 46 Jenter: 49 Jenter : 50 Antall elever som får assistenttimer: Gutter: 61 Jenter: 17 Gutter: 78 Jenter: 23 Gutter :82 Jenter: 27 Gutter: 65 Jenter: 17 Gutter: 87 Jenter: 19 Gutter : 87 Jenter : 21 Side 9 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

31 Illustrasjonen er hentet fra Spesialundervisning Side 10 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

32 Vurdering: Vi har over lang tid sett at andelen elever som meldes opp til PPT, og som tilrås og mottar spesialundervisning, har økt. Det samme gjelder antall årstimer som benyttes til assistent som deltar i spesialundervisning. Vi ser også at en stor andel av elevene som mottar spesialundervisning er gutter, noe som er stabilt over tid. Dette er ikke enestående for Verdal, og sammenfaller med en utvikling vi kan se over hele landet. Tallene fra de to siste årene viser at vi er på rett vei, og vi vil holde trykket oppe for å få mer tilpasset undervisning og mindre spesialundervisning. I tråd med planene for tidlig innsats i Verdal kommune har vi økt innsatsen og spesialundervisningen på de lavere trinn. Vi ser at spesialundervisningen på ungdomstrinnet går ned. Det er bekymringsfullt at så mange elever mottar spesialundervisning. Både fordi det tar en stor andel av undervisningsressursene, men også fordi forskning viser at elever som mottar spesialundervisning har lavere motivasjon, arbeidsinnsats, trivsel på skolen og sosial kompetanse i forhold til andre elever. Det er små, eller ingen, forskjeller i prestasjonene i forhold til om de mottar litt eller mye spesialundervisning (Nordahl, 2011). Det må likevel understrekes at dette ikke gjelder alle elever med spesialundervisning. Mange elever vil ha et reelt behov for en undervisning som avviker fra målene som jevnaldrende har, og de vil også ha behov for kompensatorisk undervisning gjennom hele skoleløpet for at de skal oppleve mestring og ha utvikling. Det er viktig at disse elevene får den tilretteleggingen de har rett til. Samtidig som vi bruker store ressurser på spesialundervisning, vises det fra mange skoler til at det er en utfordring å ivareta de såkalte gråsone - elevene godt nok, det vil si de som ikke har krav på spesialundervisning, men likevel er faglig svake. Skal elevene mestre skolen, er det avgjørende at de har gode leseferdighet. Det jobbes med ulike «testsystem» for å finne ut hvilke elever som sliter med hva. Spesielt nevnes SOL- satsingen hvor vi har et klart mål om at leseferdighetene i alle fag skal økes vesentlig i årene fremover. I inneværende skoleår er alle SOL-informatørene ferdig skolert, og sprer nå sin kunnskap ut på sin enhet. SOL er en langsiktig satsing i Verdal. I tillegg til elever som sliter faglig, er det elever med store atferdsvansker som krever mye i en undervisningssammenheng. Mye tid går med til konfliktløsning og reduksjon av uro. Dette kan videre føre til konsentrasjonsvansker som igjen kan føre til oppmelding til PPT. Dette er en negativ sirkel som det arbeides med å bryte. Når så store ressurser går til spesialundervisning, blir det mindre igjen til generell styrking og oppfølging av elever uten enkeltvedtak. Skolene ved rektor må derfor redusere omfanget av spesialundervisning for å frigjøre ressurser i oppvekstsektoren til tilpasset undervisning. Forskning viser at det gir bedre løsninger. Side 11 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

33 Skolene bør i en overgangsperiode ha ressurser både til spesialundervisning og tilpasset undervisning, før det kan forventes reduksjon i spesialundervisningen. Det må derfor skapes økonomisk robusthet på skolene for dette. (I neste års tilstandsrapport skal en prøve å gi en oversikt over hvordan spesialundervisningen organiseres i Verdal). Det er satt i gang en prosess som involverer rektorene og PPT for å se på grenseoppgangen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning, og forhåpentligvis vil denne prosessen være utviklende for skolene. Hvis skolelederne skal være i stand til å ta tak i utfordringene vi står overfor når det gjelder spesialundervisning, samt drive utviklingsarbeid som forventet i henhold til kommunens planverk, er vi derfor nødt til å ha strukturer og arenaer som bygger opp under dette. I den sammenheng er det bestemt at vi skal revitalisere skolevandring som lederverktøy. Det er viktig at skolen og PPT har samme forståelse av utfordringene, praksis og mål. Å få vridd spesialundervisning over til tilpasset opplæring har vært et fokusområde i flere år. Årets tall viser at vi er på rett veg. Det vises fra skolene til at en del av økningen i assistentbruk, er et resultat av økning i antall barn med atferdsproblemer. Disse blir ofte tilrådd assistent av PPT. Assistenten brukes ikke som spesialpedagog, men som en støttespiller for den enkelte elev. En annen grunn til økningen er at elever med enkelte diagnoser har behov for hjelp til en rekke hverdagslige gjøremål, hvor det ikke er nødvendig å bruke pedagoger. Når det gjelder økning i antall assistenttimers som ikke er knyttet til spesialundervisning, kan det være grunn til å anta at noe av dette kan skyldes ordningene med fysisk aktivitet og leksehjelp, hvor det ikke er krav til pedagogisk kompetanse. Framover må fokuset ligge på å videreutvikle kvaliteten på den ordinære opplæringen. Både lærere og ansatte i PPT bør vite hvorfor noe virker bedre enn noe annet, og anvende denne kunnskapen. De må rette fokus mer mot pedagogisk praksis enn mot individet, og ha sterkere fokus på elevenes faktiske læringsutbytte. Det er også viktig at PPT observerer eleven i den ordinære undervisningen for å få et så godt inntrykk som mulig av hvilke tiltak eleven trenger. Dette er nødvendig for å kunne vurdere om eleven faktisk har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. I tråd med disse anbefalingene, er læringsmiljø et hovedsatsingsområde for skole/oppvekst i Verdal. Alle barnehagene og barneskolene innfører De utrolige årene, og det vil være stort fokus på implementering av skole- og barnehageprogrammet i årene som kommer. I tillegg til denne forebyggende jobbingen gjennomføres foreldrekurs vår og høst. De utrolige årene sine programmer bygger på bred internasjonal og evidensbasert forskning, og er av Helsedirektoratet anbefalt som tilnærming ved forebygging og behandling av barn og unge med atferdsproblemer fra 0 12 år. Side 12 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

34 Ved Vuku oppvekstsenter og Verdalsøra ungdomsskole er prosjektet «Bedre læringsmiljø og klasseledelse» under implementering, med Midt-norsk kompetansesenter for atferd som faglig ansvarlig v/arne Tveit og Arnt Ollestad. Prosjektet har vært et femårig prosjekt. Flere lærere har fått kompetanseheving innen Ny GIV Denne pedagogikken gir lærerne økt kunnskap om prinsipper for god opplæring med fokus på tilpasset opplæring, klasseledelse, relasjonsbygging og vurdering for læring. Ny GIV er en fylkeskommunal satsing som har sin bakgrunn i den tydelige sammenhengen en ser mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og gjennomføring av videregående skole. Videre kan det nevnes at 10 av lærerne i kommunen skoleåret 2013/14 tar etterog videreutdanning i spesialpedagogikk med fokus på utfordrende atferd ved HiNT. Fokuset i studiet ligger på å utvikle en yrkeskompetanse som består av både handlings-, relasjons- og refleksjonskompetanse. I tillegg til denne brede forebyggende satsingen, vises det til at noe mer er nødvendig for å følge opp enkeltelever med adferds utfordringer. Skole- og barnehageprogrammet i DUÅ er et forebyggende tiltak, og flere skoler ønsker å se på muligheten for å innføre DINO-skole i smågruppe som tiltak overfor disse elevene. Ørmelen skole innfører DINO-skole i smågruppe høsten Over tid forventer vi å se resultater av denne satsingen. Elevundersøkelsen viser en positiv utvikling på mange områder i Verdal, men her som på landsbasis er det en økning i barn og ungdom som sliter med sin psykiske helse. Vi har utfordringer i forhold til å identifisere og godt nok følge opp elever med psykiske problemer. Vi har gode erfaringer med Miljøteam ungdomsskole i dette arbeidet. Vi har miljøteam ved begge ungdomsskolene våre. Ved Vinne og Ørmelen skole er det ansatt miljøterapeut. Man ønsker mer målrettede og forskningsbaserte tiltak for oppfølging av elevene der den forebyggende satsingen ikke er nok. Det er et omfattende utviklingsarbeid som gjennomføres, noe som vi vet er utfordrende for skolene. Samtidig viser forskning at det er vesentlig at ledere i skolen fremmer og deltar i lærernes utvikling og læring (Robinson, 2008), og at det er en forutsetning at skolelederen har kunnskap om det som foregår i klasserommet, og legger til rette for utvikling av pedagogisk og faglig praksis om han skal kunne arbeide systematisk med kvalitetsutvikling (Christensen,2007). Side 13 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

35 Alternativ opplæringsplasser I Verdal kan vi tilby et alternativt opplæringstilbud ved «Skogbrynet» i Vinne. Her får noen få elever tilbud enkelte dager i uke. Det gis også et tilbud ved Leinstu for elever på ungdomskolenivå en dag i uka. Opplæringen gir elever mulighet for en mer variert skoledag med praktisk tilnærming til kompetansemålene i K Minoritetsspråklige (flerspråklige) elever. Elever med to eller en forelder med innvandrerbakgrunn: Antall elever er 105, og antall språk er 26. Skoleåret 2013/14 får 70 elever særskilt norskopplæring (GSI tall pr. 1. oktober). Dette er elever med annet morsmål enn norsk/samisk som har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige språkferdigheter til å følge den vanlige opplæringen i skolen, Opplæringsloven 2-8. Av disse elevene, følger 36 elever læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, de øvrige får særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk. 47 elever får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring/tilrettelagt opplæring fordelt på 12 språk. Nyankomne flyktningeelever får tilbud om undervisning i en gruppe for nyankomne, for barnetrinnet ved Ørmelen skole, og for ungdomsskoleelever ved VØU. Elevene er innskrevet ved sin nærskole og har et fleksibelt tilbud som nyankomne. Tilbudet kan variere fra en til flere dager i uka, etter samråd med foresatte. Dette tilbudet tidsbegrenses til ca. ett skoleår. Det er store utfordringer knyttet til å skaffe morsmålslærere for tospråklig fagopplæring og morsmålsassistenter. Hvert språk vil være tidsbegrenset og har få uketimer. Det store mangfoldet av andrespråk gjør det praktisk vanskelig å skaffe kvalifisert personale. Kommunen mangler derfor personer med relevant kompetanse i de fleste morsmålene. Det er ofte ulike språk representert i en klasse slik at det vil være praktisk og pedagogisk vanskelig å gjennomføre tilbudet med tospråklig assistanse. Dette er en utfordring for skolene, for nyankomne elever og elever som har bodd i Norge en stund. En morsmålsassistent vil være til god hjelp for å korte ned antall år med særskilt norskopplæring. Tospråklig fagopplæring er en rettighet elevene har etter opplæringslovens 2-8. Elever med begrenset språkkunnskap har behov for hjelp i alle skolefag der det er behov for å lese på norsk. Det tar fra 5 til 7 år før en elev har lært norsk godt nok til å følge ordinær undervisning. Side 14 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

36 Ørmelen skole og Verdalsøra Ungdomsskole er mottaksskoler Kommunen kan organisere opplæringstilbudet for elever som nylig har kommet til Norge, i egne grupper, eller i ordinære klasser. I de ulike fylker er det stor variasjon i hvor stor andel av elevene med særskilt norskopplæring som får undervisning i egne undervisningsgrupper. I Nord-Trøndelag er tallet 32%, mens i Oslo får 3% av elevene med særskilt norskopplæring undervisning i egne undervisningsgrupper. I Verdal er Ørmelen og Verdalsøra ungdomsskole definert som mottaksskoler i kommunen Leksehjelp Elevene på trinn har rett til leksehjelp og den skal være gratis. Leksehjelp er ikke en del av grunnskoleopplæringen, og det er derfor frivillig om elevene ønsker å delta. Regjeringen kommer med en ny endring på dette som trer i kraft 1.august Leksehjelpen skal fortsatt ha et samlet omfang på åtte uketimer, men kommunene skal stå fritt til å fordele disse på de ulike trinnene, fra klasse. På landsbasis deltar halvparten av elevene på 1.til 4.trinn i leksehjelpordningen. I Verdal deltar 47% av elevene på 1. til 4. trinn i ordningen SFO I SFO skal det legges til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Dette står i Opplæringsloven. Videre heter det at SFO skal gi omsorg og tilsyn. I 2013 har vi hatt SFO tilbud ved alle skolene våre. På slutten av skoleåret ble tilbudet ved Volden avsluttet da det var for få som brukte SFO-tilbudet. Totalt antall som har benyttet SFO ligger på rundt 360. Skoleåret 2014/15 vil det ikke bli gitt tilbud om SFO ved Leksdal og Volden fordi det er for få som ønsker plass. Verdal kommune har satt en grense på 5 hel- plasser for å starte opp et tilbud. Det vil fra høsten av bli satt i gang et tilbud om den 11.mnd. i SFO. 29 elever har meldt seg på dette tilbudet som vil bli gitt ved VØB og Stiklestad skole. Skolene opplever at flere og flere elever i SFO- ordningen må ha ekstra oppfølging av en voksen, noe som er svært utfordrende med tanke på økonomien i SFO. 43 % av elevene på 1.-4.trinn i skolene i Verdal deltar på SFO. Denne andelen har holdt seg ganske stabil de siste årene. På landsbasis er andelen på 60%. Kommunestyret vedtok i januar 2014 kvalitetsplan og nye vedtekter for skolefritidsordningen i Verdal kommune. Side 15 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

37 1.5. Skoleskyss Elever på 1.årstrinn som har mer enn 2 km mellom heim og skole en vei, har rett til fri skoleskyss. For elever i årstrinn er skyssgrensen 4 km. Elever med særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til fri skoleskyss uavhengig av avstand mellom heim og skole. Det er kommunen som avgjør hvilke strekninger som klassifiseres som farlig eller vanskelig skolevei. Når kommunen innvilger skyss på slike strekninger, må kommunen betale utgiftene selv. Det samme gjelder for midtskyss. Et økende antall elever med delt heim, gir høyere skysskostnader. Fylkeskommunen er ansvarlig for å organisere og tilrettelegge en mest mulig rasjonell og økonomisk forsvarlig skoleskyss. Kommunen betaler en fast billettpris per skyss-elev. De siste 2 årene er denne prisen økt med 20%. Fra 1.juli betaler kommunen kr 36 tur/retur. Alle skyssutgifter i forbindelse med skole koster kommunen nærmere 7 mill. kroner årlig. 2. Læringsmiljø Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet har definert læringsmiljø som de samlede kulturelle, rasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Kjennetegn som er viktige for å skape et godt læringsmiljø er Positive relasjoner mellom lærer og elev Godt samarbeid mellom skole og heim Lærerens evne til å lede undervisningsforløp og klasseledelse Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene God ledlese, organisasjon og kultur for læring på skolen Fra 2013 skal Elevundersøkelsen gjennomføres i høstsemesteret hvert år for elever på 7. og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten, og vises i en egen rapportportal. Følgende læringsindekser er obligatorisk i tilstandsrapporten : trivsel, mobbing på skolen, faglig veiledning, mestring og faglig utfordring. I det følgende presenteres resultatene for disse indeksene for skolene i Verdal. Noen av disse er viet spesiell oppmerksomhet. Et godt læringsmiljø fremmer trivsel og læring. Et godt læringsmiljø ivaretar den enkelte elevs følelse av tilhørighet, trivsel og trygghet og opplevelsen av ensomhet, mistrivsel og utrygghet er redusert. Kap. 9a i Opplæringsloven slår Side 16 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

38 fast at «alle elever i grunnskolen og i den videregående skolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer, helse, trivsel og læring». Skolens rolle som forebyggende aktør i forhold til barn og unges psykiske helse har den siste tide fått økt oppmerksomhet. En skole er en helsefremmende skole hvis den bidrar til opplevelse av identitet og selvrespekt, mening med livet, mestring, tilhørighet, trygghet, sosial støtte og et sosialt nettverk.( Arne Holte 2013). På bakgrunn av dette er det viktig å ha fokus på relasjoner, klasseledelse og tverrfaglig samarbeid Elevundersøkelsen 2013 Resultatene fra Elevundersøkelsen viser elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel elever som opplever mobbing som viser andelen elever (prosent). 7.klasse Nasjonalt Verdal Nord- Tr.lag Nasjonal» Trivsel 4,4 4,4 4,4» Støtte fra lærerne 4,4 4,3 4,3» Støtte hjemmefra 4,3 4,3 4,3» Faglig utfordring 3,6 3,8 3,9» Vurdering for læring 3,8 3,8 3,8» Læringskultur 3,8 3,8 3,8» Mestring 4,1 4,0 4,0» Motivasjon 4,0 3,9 3,9» Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,7 3,7» Felles regler 4,2 4,2 4,3» Mobbing på skolen 1,2 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. el. oftere (%) 3,4 5,3 5,4 Side 17 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

39 LÆRINGSMILJØ- ELEVUNDERSØKELSEN klasse Verdal N.-Tr.lag Nasjonalt» Trivsel» Støtte fra lærerne 3,9 3,8 3,9» Støtte hjemmefra 4,0 3,8 3,9» Faglig utfordring 4,2 4,1 4,1» Vurdering for læring 3,2 3,2 3,2» Læringskultur 3,5 3,5 3,4» Mestring 3,9 3,9 3,9» Motivasjon 3,6 3,5 3,5» Elevdemokrati og medvirkning 3,2 3,2 3,2» Felles regler 3,8 3,7 3,8» Mobbing på skolen 1,3 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 4,3 4,1 4,2 5,3 6,9 5,0» Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,8 3,7 Verdal kommune, Grunnskole, Elevundersøkelsen 2013-, Mobbing på skolen Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. MÅL : Ingen elever skal bli mobbet i grunnskolen i Verdal kommune. Skolene skal ha en plan for forebygging og håndtering av mobbing. Kommunens felles prosedyrer for oppfølging av 9A og kommunalt ordensreglement følges opp. Mobbing på skolen 7. -og 10.trinn. Sammenlignet geografisk Trinn 7 Trinn 10 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Verdal kommune 1,2 1,3 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Nord-Trøndelag fylke 1,3 1,3 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Nasjonalt 1,3 1,3 Verdal kommune, Grunnskole, Elevundersøkelsen 2013-, Mobbing på skolen, Side 18 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

40 Vurdering : Mobbing innebærer at en person over et visst tidsrom blir utsatt for flere krenkelser. En krenkelse blir definert som en handling der utøveren har som formål å skade eller skape ubehag. Til forskjell fra mobbing kan krenkelse være et engangstilfelle. På spørsmålet om mobbing kan elevene velge mellom følgende svaralternativ: «ikke i det hele tatt», «en sjelden gang», «2-3 ganger i måneden», «Omtrent én gang i uka», «flere ganger i uken» Verdal kommune har på barnetrinnet en forholdsvis lav andel elever som oppgir at de opplever mobbing. I Skoleporten vurderes det dit hen at et gjennomsnitt ned mot verdien 1 tyder på lite mobbing. I 7.klasse ligger vi under fylkesnivå og landsnivå, på ungdomstrinnet er vi på samme nivå som fylket og landet for øvrig. Mellom skolene varierer tallene noe, og de varierer også noe fra år til år på de ulike skolene. Til tross for positive tall for Verdal sin del, er hver elev som opplever å bli mobbet, en elev for mye. Det er vesentlig at skolene har rutiner både for å avdekke og forebygge mobbing. I kommunen er det utarbeidet felles rutiner for oppfølging av 9A, elevenes arbeidsmiljølov. Her fremkommer både varslingsplikt, undersøkelsesplikt og plikt til å gripe inn når ansatte gjøres kjent med, eller får en henstilling om at elevens rettighet til et godt psykososialt miljø ikke er oppfylt. I tillegg er det, som et viktig redskap i arbeidet for et godt læringsmiljø, utarbeidet nytt ordensreglement for alle grunnskolene i kommunen. Et godt psykososialt miljø er en rettighet alle elevene har. Læringsmiljø er et stort satsingsområde i Verdal, som beskrevet tidligere. Deltakerevalueringene fra både DUÅ og "Bedre læringsmiljø" viser at de opplever opplæringen som nyttig og relevant. Miljøteam ungdom er et tverrfaglig sammensatt team for miljøarbeid med utsatte elever i ungdomsskolealder, og de er etter hvert godt etablert ved begge ungdomsskolene. Vinne og Ørmelen har ansatt en miljøterapeut. De arbeider både opp mot hjem, skole og fritid, og deltar også i overgangsmøtene mellom barneskole og ungdomsskole for å kunne fange opp og arbeide med elevene så tidlig som mulig i ungdomsskoleløpet. Verdal kommune tegnet i 2011 ny avtale med MOT, og kommunen har også sluttet seg til Manifest mot mobbing, og dermed forpliktet seg til å arbeide for at alle skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Vi har kommet godt i gang med MOT-arbeidet og har fem Side 19 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

41 informatører som jobber opp mot ungdomsskolene. I 2013 ble 24 ungdommer fra VØU og Vuku oppvekstsenter skolert til å bli Ungdom med MOT ( UMM). Disse ungdommene går foran som gode eksempler på ungdom med mot til å leve, mot til å bry seg og med mot til å si nei. Ni av skolene i kommunen har i 2013 vært med i Trivselsprogrammet. Dette er et program for økt aktivitet og trivsel i friminuttene. I tillegg til å øke aktivitetsnivået, skal programmet medvirke til at alle elever blir inkludert i leken. Elever på trinn velges til trivselsledere for et halvt år av gangen. Trivselslederne sendes på kurs i aktivitets- og trivselsledelse, og legger til rette for aktiviteter og lek i langfriminuttet. Alle skolene har en TL-ansvarlig ( lærer/miljøarbeider). Fra høsten 2014 velger 6 av skolene å avslutte dette prosjektet, men det forventes at skolene har høstet erfaringer de kan ha med seg videre. Mobbing kartlegges ved hjelp av Elevundersøkelsen. Det forutsettes at den enkelte skole analyserer resulatene fra Elevundersøkelsen og at det suppleres med egne undersøkelser for å undersøke skolens læringsmiljø. Det forventes at skolene arbeider konkret med utfordringer rundt mobbing i felleskap med elever og foreldre Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Trivsel sammenlignet med andre Trinn 7 Trinn 10 Trives du på skolen? - Verdal kommune 4,4 4,3 Trives du på skolen? - Nord-Trøndelag fylke 4,4 4,1 Trives du på skolen? - Nasjonalt 4,4 4,2 Verdal kommune, Grunnskole, Elevundersøkelsen 2013-, Trivsel, Faglig utfordring Fremstillingen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning, i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forberede seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 20 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

42 Faglig utfordring Trinn 7 Trinn 10 Får du nok utfordringer på skolen? - Verdal kommune 3,6 4,2 Får du nok utfordringer på skolen? - Nord-Trøndelag fylke 3,8 4,1 Får du nok utfordringer på skolen? - Nasjonalt 3,9 4,1 Verdal kommune, Grunnskole, Elevundersøkelsen 2013-, Faglig utfordring, Motivasjon Fremstillingen viser elevenes opplevelse av motivasjon i undervisningssituasjonen Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Motivasjon Trinn 7 Trinn 10 Er du interessert i å lære på skolen? - Verdal kommune 4,2 4,0 Er du interessert i å lære på skolen? - Nord-Trøndelag fylke 4,2 4,0 Er du interessert i å lære på skolen? - Nasjonalt 4,2 4,0 Hvor godt liker du skolearbeid? - Verdal kommune 3,7 3,2 Hvor godt liker du skolearbeid? - Nord-Trøndelag fylke 3,6 3,2 Hvor godt liker du skolearbeid? - Nasjonalt 3,7 3,2 Jeg gleder meg til å gå på skolen - Verdal kommune 4,0 3,6 Jeg gleder meg til å gå på skolen - Nord-Trøndelag fylke 3,9 3,4 Jeg gleder meg til å gå på skolen - Nasjonalt 3,9 3,3 Vurdering: Verdal kommune, Grunnskole, Elevundersøkelsen 2013-, Motivasjon, Skal elevene trives på skolen, må de føle mestring og ha gode relasjoner til sine lærere. Både god klasseledelse og god vurderingspraksis innebærer at det er positiv og støttende relasjon mellom læreren og den enkelte elev, og mellom elevene. Elevene skal være trygge på at lærerne og medelevene vil dem vel og at formålet med vurderingene er videre læring og utvikling. En tydelig struktur i opplæringen gjør det tydelig for elevene hva de skal lære, hva de skal gjøre, og hva det blir lagt vekt på i en god presentasjon. Det er viktig at elevene opplever å få god faglig veiledning. Det jobbes hele tiden med å holde trykket på dette. Gjennom elevsamtaler gir lærerne individuelle Side 21 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

43 råd, både faglig og sosialt, og det er et verktøy som gir elevene god forståelse for hva som må til for å utvikle seg videre. Skoleledelse, samarbeid mellom heim og skole, foreldrestøtte, trivsel mellom lærer og elev, sosial trivsel og motivasjon er læringsmiljøfaktorer som påvirker hverandre. Tallene fra årets elevundersøkelse viser positive resultat stort sett på alle punkter. Det viser at vi er på rett vei. Det jobbes godt i skolene i Verdal, men vi er stadig på veg og skal bli enda bedre. Det må arbeides videre med tilpasset undervisning og variasjon i arbeidsmåter, samt at vi må ha felles fokus også på vurdering for læring. Barnetallet synker, og dermed minker også rammeoverføringene fra staten. Dette gir økt press på driften og mulighetene for rasjonell drift. Mange barn har behov for spissede tiltak i skole, barnehage, SFO og kommunes øvrige hjelpeapparat. Dette skaper økt trykk på grunnressursene. Skolen kjenner på at det utfordrende å innfri forventninger når det økonomiske handlingsrommet blir strammere Skole-hjem samarbeid Støtte hjemmefra Hjemme viser de interesse for det jeg gjør på skolen - Verdal kommune Hjemme viser de interesse for det jeg gjør på skolen - Nord-Tr.lag fylke Trinn 7 Trinn 10 4,4 4,2 4,3 4,0 Hjemme viser de interesse for det jeg gjør på skolen - Nasjonalt 4,3 4,0 Jeg får god hjelp til leksene mine hjemme - Verdal kommune 4,4 3,8 Jeg får god hjelp til leksene mine hjemme - Nord-Trøndelag fylke 4,3 3,7 Jeg får god hjelp til leksene mine hjemme - Nasjonalt 4,3 3,7 Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet - Verdal kommune Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet - Nord-Trøndelag fylke 4,2 4,0 4,2 3,8 Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet - Nasjonalt 4,2 3,9 Verdal kommune, Grunnskole, Elevundersøkelsen 2013-, Støtte hjemmefra, Side 22 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

44 I Kunnskapsløftet legges det vekt på at skolen legger til rette for samarbeid med hjemmet, og at foreldre skal sikres medansvar i skolen. Dette er helt sentralt i arbeidet for å skape gode læringsvilkår for den enkelte, og et godt læringsmiljø for gruppen og på skolen (Kunnskapsløftet 06). Dette legges det stor vekt på ved alle skolene i Verdal. Flere skoler gjennomfører Foreldrenett, eller er i ferd med å starte opp dette på ett eller flere trinn. Foreldrenettet er et nettverksbyggingstiltak som har som mål å bedre klassemiljø og skolemiljø, og bidrar til å utvikle verktøykassa til både foreldre og barn i forbindelse med konfliktløsing, mobbing og vennskapsutfordringer. I prosjektet Bedre læringsmiljø og klasseledelse, hvor ungdomsskolene har deltatt, har ett av hovedsatsingsområdene vært skole-hjem-samarbeid. Det vil legges vekt både på proaktivt (forebyggende) arbeid, og verktøy når samhandlingen er krevende. Elevundersøkelsen viser at elevene i Verdal opplever skole-hjem samarbeidet som godt. Resultatet er over eller på samme nivå som fylket og landet for øvrig. 3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. I kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy. Dette er ferdigheter som gjør elevene i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og Side 23 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

45 regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrerte. Nasjonale prøver gjennomføres om høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn. Fritak fra de nasjonale prøvene kan bare gis om eleven har rett til spesialundervisning (enkeltvedtak) eller opplæring etter 2-8 (særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter) og prøvene samtidig ikke vil ha betydning for opplæringa til eleven. Elever med enkeltvedtak skal ikke ha automatisk fritak, dette skal vurderes individuelt i forhold til hvorvidt prøven har betydning for elevens videre opplæring. Resultatene fra prøvene presenteres ved hjelp av gjennomsnitt, og som prosentfordeling på en skala med tre nivå for 5. trinn og fem nivå for 8. og 9. trinn. Lærerne får oversikt over resultatene til sine elever. Det er utviklet et veiledningsmateriell som forklarer hvordan en kan følge opp resultatene til enkeltelever, og på gruppenivå. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere sin egen utvikling fra år til år ved å sammenligne egne resultat med landsgjennomsnittet, som endrer seg lite fra år til år. Samtidig skal en være klar over at endringer i elevgrunnlaget fra ett år til det neste kan gi store utslag for resultatene på en skole. Kvaliteten på innsatsen til skolen kan derfor ikke måles kun gjennom resultatene fra de nasjonale prøvene, og endringer i resultatene fra år til år må relateres til det skolen ellers vet om elevene, samt andre forhold som kan påvirke resultatene. Med dette som bakgrunn presenteres resultatene for Verdal kommune, høst 2013, i det følgende. 3.1 Nasjonale prøver lesing Nasjonale prøver lesing -5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Lokale mål Andelen elever på mestringsnivå 3 skal være høyere enn andelen på mestringsnivå 1. Andelen elever på mestringsnivå 1 skal reduseres. Resultatene skal minst være på nasjonalt nivå. Side 24 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

46 Lesing 5.trinn Verdal fordelt på periode Lesing 5.trinn sammenlignet geografisk Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Lokale mål Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene skal være lavere enn landsgjennomsnittet Side 25 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

47 Andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene skal være over landsgjennomsnittet. Lesing- 8.trinn Verdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Lesing- 8.trinn sammenlignet geografisk Side 26 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

48 Lesing - 9.trinn sammenlignet geografisk Vurdering: På 5. trinn har vi fortsatt flere elever på nivå 1 enn nivå 3. Vi har en liten nedgang i andel elever på nivå 1, men vi har ikke kommet under det nasjonale nivået enda. Men vi ligger bedre an enn gjennomsnittet i fylket. I 8. klasse har vi flere elever som befinner seg på de to laveste nivåene enn både fylket og nasjonen for øvrig. På de to høyeste nivåene har vi ikke nådd helt opp til nasjonalt nivå, men vi er bedre enn fylket for øvrig. Totalt kan man ikke se de store endringene fra i fjor. Med bakgrunn i at lesing er den viktigste grunnleggende ferdigheten for å lykkes i videre skolegang og studier, videreføres satsingen på lesing. Med bakgrunn i at for mange elever hadde for dårlige grunnleggende ferdigheter i lesing på nasjonale prøver, valgte Verdal kommune å satse på en omfattende etterutdanning i lesing for lærere. I løpet av 2013 har alle SOL-veilederne på våre skoler blitt kurset i systematisk observasjon i lesing (SOL). Videre har alle pedagoger i skolene i løpet av 2013/14 blitt kurset av SOL-veilederne. SOL er en satsing som vil pågå i årene framover, og med det vil vi bygge et godt fundament for den videre satsingen på lesing i Verdal kommune. Side 27 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

49 Det må være et mål at vi etterhvert benytter denne kompetansen i utarbeidelsen av en felles plan for leseopplæring som ivaretar kollektive læringsprosesser. Gjennom kursing vil enkeltpersoner få hevet sin kompetanse, og det er viktig at denne kompetansen også kommer flere til gode. SOL er en langsiktig satsing vi har stor tro på skal gi resultater på sikt. Det legges vekt på god begynneropplæring, men også på å holde fokus på leseopplæringen etter at elevene har knekt lesekoden. Det er viktig å fortsatt ta grep for å sikre god oppfølging av elever med svake resultater. Det holdes et stort fokus på læringsutbytte i skolen. Hovedmålet må være at alle elever skal mestre lesing i løpet av 2. klasse. Det settes inn tiltak til de som ikke har tilfredsstillende ferdigheter i 3. klasse Nasjonale prøver regning Lokale mål Andelen elever på nivå 1 skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever på nivå 3 skal være høyere enn landsgjennomsnittet Nasjonale prøver regning - 5.trinn Verdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 28 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

50 Regning - 5.trinn sammenlignet geografisk Nasjonale prøver regning-ungd. trinn Lokale mål Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene skal være under landsgjennomsnittet. Andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene skal være over landsgjennomsnittet. Regning -8.trinn - Fordelt på periode Side 29 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

51 Regning - 8.trinn. Sammenligning geografisk Side 30 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

52 Regning - 9.trinn regning fordelt på periode Regning -9.trinn Sammenlignet geografisk Vurdering: Tabellene taler for seg selv. Det er kun små svingninger fra tidligere år. Men vi skal glede oss over at vi på 8.trinn har færre elever på mestringsnivå 1 enn gjennomsnittet av skolene i fylket og nasjonen for øvrig. Kommunen har gode Side 31 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

53 resultater i regning på ungdomstrinnet. Spesielt har standpunktkarakterene i 10.klasse bedret seg. Vi har gjennom flere år hatt fokus på realfag, og selv om lesing og læringsmiljø nå er de store hovedsatsingene, må vi fortsatt holde trykket oppe også i forhold til regning. Overgangsmøter med faglig fokus mellom barnetrinn og ungdomstrinn videreføres, det samme gjør samarbeidet med MNRT (Midt-Norsk Realfags- og Teknologisenter). 3.3 Nasjonale prøver engelsk Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: Lokale mål Andelen elever på nivå 1 skal ikke være over det nasjonale snittet. Andelen elever på nivå 3 skal ikke være under det nasjonale snittet. Engelsk - 5.trinn - Verdal kommune - Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 32 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

54 5.trinn- engelsk geografisk sammenligning Engelsk ungdomstrinnet Lokale mål Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene skal ikke være høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene skal være på landsgjennomsnittet eller bedre. Engelsk -8. trinn-. Fordelt på periode Side 33 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

55 8.klasse -geografisk sammenligning Tall for 9. klasse blir ikke publisert i GSI. Vurdering : Vi har fortsatt flere elever på nivå 1 enn det nasjonale snittet. Vi ligger under nivået til resten av fylket. Vi har ikke nådd målet om å få en høyere andel på nivå 3 enn det nasjonale snittet. I 8. klasse har vi fra i fjor fått flere på de 2 øverste mestringsnivåene og ligger over gjennomsnittet i fylket. Vi har ikke tall på 9.trinn i engelsk. Men vi kan se at på engelsk skriftlig eksamen har resultatene blitt bedre. Det ser ut til at nivået i faget har sunket allerede før elevene starter i ungdomsskolen. Med utgangspunkt i dette, må vi se på muligheten for en spisset satsing med utgangspunkt i feiltypene elevene gjør. Dette krever en bedre analyse av dette på skolenivå og det vises til at blant annet Kartleggeren kan være et hjelpemiddel i dette arbeidet. Det kan også være nyttig å skape faglig treffpunkt (nettverk) på tvers av skoler og trinn. I tillegg blir det viktig å få en oversikt over lærernes kompetanse i faget framover. Vi stimulerer lærere til etter- og videreutdanning i engelsk og i 2013/14 har tre lærere tatt videreutdanning i faget. Ved utlysning av stillinger søker vi å rekruttere personer med god kompetanse i engelskfaget. Side 34 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

56 Det forventes at den store satsingen vi har på leseopplæringen også vil slå positivt ut på engelskfaget etter hvert. Vi må merke oss at elevene i Verdal ligger på samme nivå som de andre kommunene i Nord-Trøndelag og nasjonen for øvrig når det gjelde karakterer fra eksamen i grunnskolen både i engelsk muntlig og skriftlig! Så selv om vi ligger litt dårligere an i barneskolen, når elevene forventet resultat i ungdomsskolen Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Målet er at ungdommer i Verdal kommune skal ha eksamensresultater som er på høyde med det nasjonale resultatet. Side 35 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

57 Karakterer Sammenlignet geografisk Vurdering: I engelsk både skriftlig og muntlig har vi nådd vårt mål. Vi ligger på høyde med det nasjonale nivået i matematikk standpunkt. I norsk hovedmål standpunkt ligger vi over det nasjonale nivået. I norsk og matematikk skriftlig forventer vi et bedre resultat til våren. 3.4.Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Grunnskolepoengene I Verdal skal være på landsgjennomsnittet. Side 36 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

58 Grunnskolepoeng Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering : Vi kan glede oss over at når det gjelder grunnskolepoeng har resultatet bedret seg for hvert år. Nå ligger vi på samme resultat som landsgjennomsnittet og over gjennomsnittet i Nord-Trøndelag fylke. 3.5 Gjennomføring Målet er at alle elever og lærlinger som er i stand til det, bør gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Side 37 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

59 3.6.Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Verdal skal minst ligge på nivå med snittet for Nord-Trøndelag Verdal kommune - sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Verdal kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Nord- Trøndelag fylke 99,0 97,9 97,8 Nasjonalt Verdal kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering: Det er tilfredstillende å kunne registrere at Verdal ligger over snittet i Nord- Trøndelag og nasjonalt. Det kan være flere tiltak som har slått positivt ut. Vuku oppvekstsenter har tilbudt arbeidslivsfaget for alle trinn. Arbeidslivsfaget er et fag der elevene tilbys praktisk arbeid med oppgaver fra yrkesfaglige utdanningsprogram tilpasset ungdomstrinnet. Teorien tilegnes gjennom praktisk tilnærming. Da frafallet fra videregående skole er størst på de yrkesfaglige studieretningene, vil det være grunn til å tro at når elevene får begynne å arbeide med dette allerede på 8. trinn, vil de være bedre rustet til å gjennomføre den videregående skolen. Erfaringene med faget er veldig gode. Det er også erfaringer med at engelsk fordypning har blitt et reelt fordypningsfag, og ikke engelsk forenkling etter innføringen av arbeidslivsfaget, da elever som tidligere valgte dette for å slippe et nytt fremmedspråk, nå ser ut til å heller velge arbeidslivsfag. Dette viser også en rapport fra NOVA. Verdal kommune har også med begge ungdomsskolene i det nasjonale overgangsprosjektet Ny giv. En del av dette prosjektet innebærer styrking av grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning hos elever med svake resultater på 10. trinn. Elevene får intensiv opplæring, og følges tett opp over til og gjennom videregående skole. Lærere som deltar i prosjektet får skolering og en verktøykasse med tiltak. For skoleåret 2013/14 gjennomføres breddeskolering i Ny-Giv-pedagogikk for ungdomsskolelærerne i Verdal. Side 38 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

60 Kommunen har fokus på rådgivertjenesten, og det er flere treffpunkt mellom skolene i overgangen mellom grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Det satses også på videreutdanning innenfor rådgivingstjenesten. I tillegg har vi som målsetting at satsingen på læringsmiljø, og klasseledelse, samt grunnleggende ferdigheter, og mener elevene blir bedre rustet og motiverte til videre skolegang. 4. System for oppfølging (internkontroll) Verdal kommune fikk våren 2013 tilgang til verktøyet Vokal. I Vokal vil resultater fra alle kartleggingsprøver i en rekke fag samles på både individ-, gruppe-, skole- og kommunenivå. Etterhvert vil verktøyet tas i bruk i fullt monn, og det vil da gi en bedre sammenstilling av elevprestasjoner. Det vil bli enda større muligheter til å se tendenser i forhold til utvikling og satsing. Verktøyet 1310.no er kjøpt inn og tatt i bruk. Dette er et digitalt verktøy som sikrer kommunen et forsvarlig system (jamfør kravet i Opplæringsloven 13.10). I 1310.no er det utarbeidet et ferdig årshjul med gjøremål som er lenket opp mot aktuelle paragrafer i Opplæringsloven. Rektorer logger seg inn og rapporterer når gjøremål er gjort eller forklarer bakgrunnen for at ting ikke er gjennomført i tråd med års-hjulet. Kommunens administrasjon kan logge seg inn og få en oversikt/status og generere rapporter over alle skolens gjøremål. Kvalitetslosen er tatt i bruk og skal ivareta to formål: dokumentbibliotek og avvikssystem. Dette gjelder både tjeneste- og myndighetsutøvelsen og HMS. I sum skal dette systemet ivareta kommunens behov for og plikt til internkontroll. Brukerundersøkelsene består av Elevundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen. Undersøkelsene gir elever, lærere og foreldre mulighet til å si sin mening om læring og trivsel i skolen. Undersøkelsene kan gjennomføres både i høst- og vårsemesteret. Brukerundersøkelsene kjøres bredt annethvert år. Verdal kommune 7/ John Olav Larsen Virksomhetsleder skole og sfo Sign. Side 39 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103