Boligsosial handlingsplan

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan

2 Innholdsfortegnelse 0. Sammendrag Innledning Bakgrunn og mandat Grunnlag for revisjon av boligsosial handlingsplan Organisering av arbeidet Målsetting med boligsosial handlingsplan ut fra mandatet Brukermedvirkning ved innspill til revisjon av boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan overordnede føringer Kommunens ansvar Verdivalg og fokus på brukerperspektiv Boligsosial handlingsplan og sammenheng med andre kommunale planer, vedtak og avtaler Kommuneplan (samfunnsdel) Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kommunal plan for psykisk helse og rusarbeid Tiltaksplan for fremtidens helse og omsorgstjenester Økonomiplan Vedtak om mottak av flyktninger Lokal samarbeidsavtale mellom NAV og kriminalomsorgen Boligøkonomiske utviklingstrekk og prognoser Befolkningsutvikling Befolkningsprognose Sonevis befolkningsfordeling Vil befolkningsveksten ha betydning for omfanget av det boligsosiale arbeidet? Eksisterende boligmasse og boligbygging Prisutvikling Nye og brukte eneboliger Lokalt leiemarked Andre trekk ved boligmarkedet Samfunnsøkonomiske utviklingstrekk Utviklingen i arbeidsmarkedet Renteutvikling Pris- og lønnsutviklingen Konklusjon Arealplanlegging og økonomiske virkemidler for boligrealisering Arealplanlegging og byggemodning Arealplanlegging Kommunens engasjement i tomteforsyningen Utbyggingsavtaler Boligfinansiering og Husbankens økonomiske virkemidler Grunnlån Startlån Bostøtte Tilskudd til etablering Tilskudd til tilpasning av egen bolig Tilskudd til utredning og prosjektering Tilskudd til refinansiering av lånegjeld

3 4.3 Kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger Beskrivelse av dagens målsetting og bruk Søknader og resultater tilskudd og startlån Status og strategivalg Fullførte tiltak i forrige planperiode Antall bostedsløse Tildeling av bolig kriterier for innvilgelse av søknad om bolig Trygde- og omsorgsboliger Kommunal utleiebolig Samordnet boligtildeling Begjæring av utkastelser og gjennomførte utkastelser Ventelister og registrerte boligbehov Rom for alle tilstrebe normalisering og forhindre ekskludering fra bolig. En sosial boligpolitikk for fremtiden Kommunens ansvar Kommunens utfordringer med bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Strategier for å tilstrebe normalisering og forhindre ekskludering Omsorgsboliger Strategivalg Hva betyr strategiene? Kort beskrivelse Oversikt over kommunalt disponerte boliger, antatt boligbehov og prioriteringer Kommunale boligtiltak Trygdeleiligheter Omsorgsboliger Utleieboliger Midlertidig botilbud (akuttboliger) Private boligløsninger Aldersfordeling til beboerne i kommunalt disponerte boliger Boliger eid av kommunen Karmøy sammenlignet med andre kommuner Husbankens vurdering av boligbehovet Fremtidige behov/hva bør kommunen prioritere? Konklusjon Kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet Dagens organisering av boligsosialt arbeid i kommunen Oppfølging av vanskeligstilte Utfordringer behov for endret organisering? Anbefalte hovedmål og tiltak Planperiode og revisjon fordypningsområder Tiltak under hvert hovedmål Handlingsplan for perioden Handlingsplan med økonomiske konsekvenser

4 Revidert boligsosial handlingsplan Sammendrag Foreliggende plan er en revisjon av boligsosial handlingsplan og er utarbeidet av en tverrfaglig prosjektgruppe. Kapittel 1 Her gis en framstilling av mandat, grunnlag for revisjon av boligsosial handlingsplan, arbeidets organisering, målene for planen ut fra mandatet, brukermedvirkning ved innspill til revisjon av boligsosial handlingsplan, overordnede føringer, kommunens ansvar, samt fokus på verdier og brukerperspektiv. Overordnet mål: En samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg, og bli boende i egen bolig. Planen skal være et forutsigbart redskap i dette arbeidet. Mandatet: 1. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 2. Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere utnyttelsen av denne. 3. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. 4. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. 5. Lage en samlet plan for fremskaffelse av boliger, og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å: Vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. 6. Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølgingen av planen. 7. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med andre kommunale planer. 8. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private / kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppfølging. 9. Vurdere tilgjengelighet til og i boligmassen i kommunen opp mot behovet, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egenhånd. Grupper som Karmøy kommune har problemer med å framskaffe egnede boliger til er: Rusmisbrukere. Personer med psykiske lidelser herunder brukere med dobbel diagnose i forhold til rus. Flyktninger og innvandrere. I tillegg til disse gruppene har kommunen også store utfordringer knyttet til å skaffe omsorgsboliger til personer med utviklingshemming. 4

5 Kapittel 2 Her gis en framstilling av sammenhengen mellom boligsosial handlingsplan og andre kommunale planer, vedtak og avtaler. Dette omfatter: - Kommuneplan (samfunnsdel) - Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kommunal plan for psykisk helse og rusarbeid Tiltaksplan for framtidens helse og omsorgstjenester Økonomiplan Vedtak om mottak av flyktninger, kommunestyrets sak 60/12 - Lokal samarbeidsavtale mellom NAV og kriminalomsorgen Kapittel 3 I kapittel 3 gis en framstilling av de boligøkonomiske utviklingstrekk i Karmøy samt samfunnsøkonomiske utviklingstrekk for Rundt regnet 1 % av befolkningen kartlegges med et boligbehov (Husbanken 2008). Karmøy kommune vil ha ca. 80 flere personer med boligbehov i Den typiske karmøyboligen er en frittliggende enebolig eid av husstanden som bor der. For de boligkjøperne som henvender seg til bruktmarkedet betyr dette naturligvis at i Karmøy domineres bruktmarkedet av eneboliger. For grupper med svak økonomi passer dette dårlig. De siste år har det vært en kraftig prisvekst på nye boliger. Prisene på brukte boliger har også økt sterkt i perioden, men det vil fortsatt være mer gunstig å kjøpe en brukt enebolig i forhold til en ny på Karmøy. For de grupper som alternativt må løse sitt boligbehov gjennom kommunale tiltak, er det allikevel ikke så veldig interessant at det er økonomisk fordelaktig å kjøpe en brukt enebolig. Dette er en bolig som under enhver omstendighet for de aller fleste er utenfor den økonomiske rekkevidden. Det har vært stor aktivitet i næringslivet og flere bransjer har opplevd mangel på arbeidskraft. Dette har i noen grad blitt kompensert med innleie av utenlandsk arbeidskraft. Dette har i neste omgang ført til en prisstigning i leiemarkedet med den konsekvens at de svakest stilte har fått problemer med å leie bolig. Kapittel 4 Her gis en framstilling av kommunens arealplanlegging, tomteforsyning, Husbankens og kommunens økonomiske virkemidler for boligrealisering og formålet med disse. Dersom en konkluderer med at kommunen skal bygge og eie flere boliger for å ivareta sine boligsosiale forpliktelser, vil oppgaven bli adskillig lettere å løse dersom kommunen samtidig er sterkt engasjert innenfor erverv og opparbeiding av tomtearealer. Husbankens ulike ordninger er et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Husbankens ordninger i dag er: Grunnlån: Grunnlånet kan benyttes til nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygninger til boliger og kjøp av nye og brukte utleieboliger. Husbanken administrerer tildeling av grunnlån. 5

6 Startlån: Startlån er en låneordning som kan søkes av økonomisk vanskeligstilte hustander, barnefamilier, enslige forsørgere, personer med nedsatt funksjonsevne, flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Lånet kan gis til kjøp av bolig. Det er kommunen som tildeler lånet. Bostøtte: Bostøtten skal sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få en bolig, og beholde denne. Bostøtten skal gå til dekning av løpende boutgifter for den enkelte, for således bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Det er kommunen som tar i mot søknader om bostøtte. Tilskudd til etablering: Ordningen skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, og sikre at vanskeligstilte kan bli boende i en egnet bolig. Tilskuddet kan gis til kjøp av ny eller brukt bolig. Det er kommunen som behandler søknader om tilskudd til etablering. Tilskudd til tilpasning av egen bolig: Tilskudd til tilpasning av egen bolig tildeles dersom noen i husstanden har nedsatt funksjonsevne. Kommunen behandler søknader om tilskudd til tilpasning av egen bolig. Tilskudd til utredning og prosjektering: Dersom man har behov for spesialtilpasning av boligen, kan man søke om tilskudd til profesjonell prosjekteringshjelp fra for eksempel arkitekt. Tilskuddet gis til funksjonshemmede og andre som har behov for tilrettelegging av boligen. Søknad om tilskudd til utredning og prosjektering tildeles av Husbanken. Tilskudd til refinansiering av lånegjeld: Tilskudd til refinansiering av lånegjeld gis på bakgrunn av betalingsproblemer som fører til vanskeligheter med å beholde boligen. Tilskudd til refinansiering gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt. Tilskudd til refinansiering søkes i den kommunen man bor i. Kapittel 5 I kapittel 5 fremgår status, samt strategivalg i boligsosial handlingsplan Norsk institutt for by - og regionforskning kartla i uke antall bostedsløse personer i Norge. Undersøkelsen viser at i månedsskiftet november/desember 2012 var 6259 personer i Norge uten bolig. Dette tilsvarer 1,26 per 1000 innbyggere. Karmøy kommune kartla 30 personer som kommunen kjente til eller var i kontakt med, og som var bostedsløs i uke Dette tilsvarer 0,74 per 1000 innbyggere. Det har vært arbeidet for å få en bedre samordning av tildeling av kommunale boliger i planperioden. Arbeidet med en samordning av boligtildelingen vil fortsette i neste planperiode. En oppsummering av registrerte boligbehov ved rus- og aktivitetstjenesten, samt ved bestillerkontoret pr viste at: 14 personer står uten egen bolig. 11 andre personer har av ulike årsaker behov for et annet botilbud enn det kommunale botilbudet de har i dag. 18 personer står på venteliste for omsorgsboliger med personalbase eller nærhet til personalbase. 6

7 Kommunen har et generelt ansvar for å tilrettelegge for boliger og boligbygging for alle innbyggere. Kommunen har et særlig ansvar for å tilrettelegge for bolig for vanskeligstilte. Dette er nedfelt i lovverk og sentrale føringer. De mest vanskeligstilte får ikke boliger på det private utleiemarkedet. Kommunen har derfor ansvar for å skaffe disse kommunale boliger. Disse boligene bør ligge i nær tilknytting til andre offentlige tjenester for å sikre brukerne oppfølging. Det er ulike boligstrategier i arbeidet. Normalisering og Housing first tilnærming handler om å organisere så normale boforhold som mulig. Et viktig premiss er at ingen skal nektes bolig, heller ikke rusmisbrukere, og det skal ikke settes krav om rusfrihet for å få tilgang til varig og egen bolig. Holdningsskapende arbeid for å skape forståelse for vanskeligstilte mennesker og deres behov og rett til å bo i en varig bolig må fremheves. Kunnskap, forståelse for ansvar for vanskeligstilte mennesker og deres rett til å bo i en varig bolig blant administrasjon, tjenesteytere, samarbeidsparter og politikere vil her være essensielt. Dialog med brannvesen og politi er viktig for å skape felles forståelse og tiltak. Ventelistene for kommunal bolig viser at det er et stort behov for omsorgsboliger med personalbase eller i nærhet til personalbase. Dersom mennesker med bistandsbehov også skal kunne bo lengst mulig i egen bolig er nærhet til tjenesteytere viktig. Det skaper trygghet og kan i noen tilfeller begrense behovet for tjenester. Dette er spesielt viktig med tanke på mennesker med utviklingshemming og for mennesker med ulike psykiske lidelser. I planperioden for Boligsosial handlingsplan har man lykkes med å oppnå en del av de tiltakene som var satt i planperioden. Disse tiltakene er gjennomført i planperioden, eller vurderes som at de ikke lenger har aktualitet på bakgrunn av andre hensyn. Disse tiltakene vil ikke bli videreført i revisjonen. Med bakgrunn i dagens status for det boligsosiale arbeidet i kommunen anbefales følgende strategier ved revisjon av boligsosial handlingsplan : Strategi Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Strategi 4 Tekst Kommunen skal tilrettelegge for at innbyggernes boligbehov først og fremst skal søkes dekket gjennom private løsninger. Kommunen skal gjennom en aktiv utbyggingspolitikk sikre at de samfunnsmessige forhold som sosial boligpolitisk profil, bredde i boligtilbudet og universell utforming ivaretas. Kommunen skal snarest mulig ivareta vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen skal se bolig og tjenesteyting i sammenheng, og i større grad benytte konsepttenkning ved utforming av boligprosjekter for vanskeligstilte. Kapittel 6 Her gis en oversikt over kommunale boligtiltak, private boligløsninger, en oversikt over aldersfordeling til beboerne i kommunalt disponerte boliger, en oversikt over boliger eid av kommunen, antatt boligbehov, en vurdering av boligbehov og hva kommunen bør prioritere. Kommunen disponerer pr boliger for utleie fordelt på 150 utleieboliger, 182 trygdeboliger og 187 omsorgsboliger. Kommunen er eier av alle utleieboligene og trygdeboligene. 118 av omsorgsboligene er i privat eie, men kommunen styrer tildelingen med grunnlag i 7

8 rammeavtaler. NAV Karmøy disponerer 4 akuttboliger som blir benyttet som ett midlertidig botilbud. Det har vært en markant økning både når det gjelder antall betalinger, antall brukere og lengden på plasseringer i midlertidig botilbud i perioden fra 2010 til De aller fleste kan og skal løse sine boligbehov gjennom private aktører. Det gjelder både ved kjøp, utbedring og leie. Kommunen bør bidra til at Husbankens låne- og tilskuddsordninger er godt kjent og lett tilgjengelig for Karmøy sine innbyggere slik at flest mulig kan kjøpe, vedlikeholde og utbedre egne boliger. Hvis en har som mål at den kommunale boligmassen skal være fordelt i forhold til befolkningen i de ulike deler av kommunen, må en kunne konstatere at den er den rimelig godt fordelt, men med en viss overdekning i sone 3, Koperviksområdet. KOSTRA-tallene for 2012 viser at Karmøy kommune disponerer færre boliger enn kommuner det er relevant å sammenligne seg med. Grupper Karmøy må ha boliger til: - Eldre / og eller syke personer med store omsorgsbehov - Personer med utviklingshemming - Barnebolig - Personer med rus, psykiatri og samtidig rus / psykiatriproblem - Flyktninger Kommunen bør: - Framskaffe boliger til en mindre gruppe personer med svært liten boevne og ofte med rusproblemer eller psykiske problemer eller en kombinasjon av disse. - Bygge eller kjøpe opp 10 nye mindre boenheter for enslige. - Bygge om noen eksisterende store leiligheter til mindre enheter. - Øke ressursene til oppfølging Det vil være uråd å gi en eksakt oversikt over behovet for nye boliger. Men noe vet vi sikkert: Vi vet vi trenger flere boliger. Vi vet vi trenger boliger for enpersons-husholdninger. Det er viktig å gi informasjon til boligtrengende om muligheter på det private markedet og opplyse om og formidle de statlige og kommunale støtteordninger som finnes. Kapittel 7 Her gis en oversikt over dagens organisering av det boligsosiale arbeidet, hvilken oppfølgning kommunen gir de vanskeligstilte og en vurdering av behov for endring i organiseringen. Teknisk etat har ansvaret for å bygge eller kjøpe inn aktuelle boliger, og sørge for at kommunen til en hver tid har tilstrekkelig antall boliger til å dekke etterspurt behov. Dette skjer i samarbeid med helse- og omsorgsetaten. Videre har teknisk etat ansvar for vedlikehold, rammeavtaler og kontrakter med private. Kommunen som huseier og utleier må også eventuelt begjære utkastelse. Teknisk etat har i dag også ansvaret for arbeidet med startlån, samt tilskudd til etablering og tilskudd til tilpassing. 8

9 Helse- og omsorgsetaten tildeler ledige boliger og yter helse- og omsorgs tjenester etter individuell vurdering. Tjenestetildeling foregår i dag både i rus- og aktivitetstjenester, NAV og Bestillerkontoret. NAV har tjenesteoppfølging i forhold til flyktninger mens rus- og aktivitetstjenester har tjenesteoppfølging i forhold til rusmiddelavhengige. Bestillerkontoret er et rent forvaltningsorgan og tildeler tjenester til alle brukergrupper, også flyktninger og rusmiddelavhengige. Det arbeides med å opprette et boligkontor som gis ansvar for en helhetlig tilnærming og gjennomføring av vedtatt boligpolitikk. Dette basert på klar ansvarsfordeling mellom etatene i det boligsosiale arbeidet, og en helhetlig sammenheng mellom mål og tiltak. Mange kommuner på størrelse med Karmøy har god erfaring med et slikt grep. Kapittel 8 Her gis en framstilling av planens tidshorisont, hovedmålene for planen og aktuelle tiltak som må utføres for å nå hovedmålene. Det er lagt opp til at revisjon av den boligsosiale handlingsplanen skal ha en tidshorisont på 4 år. Hovedmålene for boligsosial handlingsplan er: Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Å ha tilstrekkelig ressurser til oppfølging. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Hovedmål er ikke knyttet til den enkelte strategi for det boligsosiale arbeidet i kommunen, men kan følge opp flere strategier samtidig. For hvert enkelt hovedmål som er satt opp, er det beskrevet tiltak som må utføres for å oppnå målene. Kapittel 9 Tiltak som forutsetter økte økonomiske ressurser, må vurderes i forbindelse med kommunens årlige behandling av budsjett og økonomiplan. Boliggruppen ivaretar nødvendig koordinering av arbeidet fram mot revisjon av planen i Hovedmål 1: Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar 1.1 Klausulering av husleiekontrakter Kontinuerlig T-etat 1.2 Universell utforming - Fysisk tilrettelegging av leiligheter - økning budsjettmidler 1.3 Oppgradering av kommunale boliger økning budsjettmidler Innen 2017 Økes fra 0,15 mill til 0,35 mill i året Økes fra 3 mill til 5 mill i året. Ja Ja T-etat T-etat 1.4 Årlig vurdering/gjennomgang av boligmassen Kontinuerlig T-etat HOetat 9

10 Hovedmål 2: Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol.beh. ansvar 2.1 Ved boligsøknader vurderes lån- og tilskuddsordninger som et alternativ til tildeling av bolig 2.2 Vurdere utflytting av kommunale boliger ved bruk av tilskudd og låneordninger 2.3 Øke rammen for Startlån til 40 millioner i løpet av planperioden. Samtidig må tildelingskriteriene for tildeling av Startlån tilpasses for i økt grad nå den ønskede målgruppen. 2.4 Vurdere rutiner og tildeling av tilskudd til etablering og tilskudd til tilpassing for å utnytte ordningene på best mulig måte. 2.5 Utarbeide en folder som beskriver støtteordningene kommunen tilbyr sammen med en sjekkliste for de som jobber med det. Snarest og kontinuerlig Prosjekt igangsatt Økes fra 20 mill til 40 mill i året. Ja T-etat HO-etat T-etat T-etat 2014 Ja T-etat HO-etat NAV 2014 T-etat HO-etat NAV Hovedmål 3: Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar 3.1 Bygge eller kjøpe 10 mindre boenheter ( 40m2 50m2) i perioden Medvirke til/etablere 18 boliger med/nærhet til personalbase for psykisk utviklingshemmede/ multifunksjonshemmede 3.3 Utbyggingsavtaler vurderes med sikte på boligsosiale tiltak i nye utbyggingsområder Økes fra kr. 0 til 20 mill i perioden Økes fra 33 mill til 60 mill i perioden. Innlemmes i kommuneplan 3.4 Utprøvningsleilighet for velferdsteknologi 2016 Økes fra kr. 0 til 4 mill i perioden. Ja Ja Ja T-etat HO-etat T-etat HO-etat T-etat T-etat HO-etat Hovedmål 4: Å ha tilstrekkelig ressurser til oppfølging. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar 4.1 Oppfølging - helhetlig tilnærming for pleieomsorgstjenesten, psykisk helsetjeneste og rustjenesten HO-etat 4.2 Kompetanseutvikling i boligsosialt arbeid i etatene T-etat HO-etat 4.3 Øke ressursene til oppfølging Økes fra kr. 0 til 1,5 mill i året. 4.4 Opprette et oppfølgingsteam på kveld og nattestid 2015 Økes fra kr. 0 til 2 mill i året. Ja Ja HO-etat HO- etat 10

11 4.5 Opprette en fast stilling som boligsosial vaktmester 2014 Økes fra kr. 0 til 0,6 mill i året. Ja HO-etat Hovedmål 5: Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar 5.1 Boliggruppen skal møtes 4 ganger i året T-etat HO-etat NAV 5.2 Utarbeide en guide som kan benyttes internt. Hvem melder hva hvor? 5.3 Videreutvikle en samordnet boligtildeling i kommunen 5.4 Felles søknadsskjema for samtlige kommunale boligtyper benevnelser boliger 5.5 Avholde dialogkonferanser årlig på både det administrative og det politiske planet 2015 T-etat HO-etat NAV 2014 HO-etat T-etat NAV 2015 T-etat HO-etat 2014 T-etat HO-etat NAV 11

12 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og mandat I gjeldende kommuneplan , sies det følgende: I planperioden skal utarbeides en boligsosial plan. Målet er at grupper med særlig boligbehov for eksempel unge nyetablerte, flyktninger, vanskeligstilte, bostedsløse og rusmisbrukere skal få et botilbud. Boligsosial handlingsplan ble utarbeidet av en tverrfaglig prosjektgruppe, og var politisk forankret ved likelydende vedtak i hovedutvalg teknisk og hovedutvalg helse- og sosial i henholdsvis sak 212/07 og sak 48/07: Hovedutvalget ber om at det utarbeides en samlet plan Boligsosial handlingsplan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i egen bolig. Mandat og organisering av planarbeidet vedtas slik det framgår av saken. Mandatet: 1. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 2. Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere utnyttelsen av denne. 3. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. 4. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. 5. Lage en samlet plan for framskaffelse av boliger, og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet Dette medfører blant annet å: Vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. 6. Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølgingen av planen. 7. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med andre kommunale planer. 8. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private /kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppfølging. 9. Vurdere tilgjengelighet til og i boligmassen i kommunen opp mot behovet, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. Det forutsettes å involvere representanter for brukergrupper til å bidra med råd og innspill underveis i prosessen. Ved revisjon av handlingsplanen er det samme mandat lagt til grunn. Begrepet vanskeligstilt på boligmarkedet kan forstås på forskjellige måter, og det kan gjøres ulike tilnærminger til hvem vanskeligstilte er. Innsatsområdene i den sosiale boligpolitikken har i stor grad blitt rettet mot spesifikke målgrupper, slik som bostedsløse, flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne og personer med svak økonomi. Det finnes ingen etablert definisjon av hvem vanskeligstilte på boligmarkedet er. I denne handlingsplanen legges definisjonen som benyttes i NOU 2011:15 Rom for alle til grunn: 12

13 Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. Definisjonen inkluderer både personer og husstander som ikke har fått hjelp, og de som har fått hjelp og likevel ikke har kommet seg ut av den vanskelige situasjonen og den tar høyde for hvilken situasjon eller posisjon personen eller husstanden har i boligmarkedet. 1.2 Grunnlag for revisjon av boligsosial handlingsplan I boligsosial handlingsplan er det forutsatt at handlingsplanen følges opp ved at etatene oppretter en felles prosjektgruppe som ivaretar nødvendig koordinering av arbeidet fram mot rullering av planen i Prosjektgruppen har hatt møter 2-4 ganger i året i planperioden. Prosjektgruppen har rapportert og evaluert måloppnåelse, samt koordinert arbeidet i forbindelse med planen. I Kommunal planstrategi kapittel 7.3 under overskriften revisjon av planer uten behandling etter bestemmelsene i plan og bygningsloven er det lagt opp til at revisjon av boligsosial handlingsplan skulle startes opp i Hovedtyngden av arbeidet med planen har imidlertid vært utført i 2013, frem til politisk behandling av planen i starten av I perioden forut for planrevisjonen har kommunen samarbeidet godt med Husbanken. Kommunen har søkt Husbanken om kompetansemidler til prosjekter, og har blant annet fått innvilget midler til en boligsosial vaktmester og til ett boligsosialt samarbeidsprosjekt med Haugesund kommune (sluttrapport kan leses her: ). Samarbeidsprosjektet med Haugesund kommune var med i vurderingen for nominasjon til Statens pris for boligsosialt arbeid i Det siste prosjektet startet opp i slutten av Det er tilsatt en boligrådgiver som skal arbeide med å gjøre kommunens boligtjenester bedre tilgjengelig for brukeren, og derved sikre et bedre egnet og tilfredsstillende boligtilbud for den enkelte boligsøker. Kommunen ble også kontaktet av Rambøll og benyttet som ett eksempel på gode samhandlingsprosesser i deres rapport Samhandling som kilde til økt boligsosial handlingskapasitet : ndling_presentasjon.ashx søkte Karmøy kommune Husbanken om deltakelse i boligsosialt velferdsprogram. Karmøy kommune ble tatt opp i velferdsprogrammet fra Gjennom programmet, som har en varighet på fem år, vil kommunen motta midler fra Husbanken til programledelse og foranalyse. Kommunen vil også kunne søke på kompetansetilskudd og Husbankens andre tilskuddsmidler til konkrete prosjekter og tiltak i kommunen. Programmet vil bidra til et sterkere boligsosialt fokus i kommunen de kommende årene, og vil komme i tillegg til de oppgavene som skisseres i boligsosial handlingsplan

14 1.3 Organisering av arbeidet Ved revisjon av boligsosial handlingsplan, var det viktig å nedsette en styringsgruppe med bred kompetanse for å sikre at mål og føringer for prosjektet ble ivaretatt på best mulig måte. Det ble derfor foreslått, og godkjent av rådmann, at styringsgruppen skulle bestå av fire representanter fra Helse og Omsorg, to representanter fra NAV, samt tre representanter fra Teknisk etat ved eiendomsavdelingen. Styringsgruppen hadde sitt første møte i 2013, og har også fungert som prosjektgruppe for revisjon av boligsosial handlingsplan. Gruppen har hatt ansvaret for nødvendige ressurser til prosjektet, sikring av framdrift, samt at mål og føringer for prosjektet er ivaretatt. Gruppen har bestått av eiendomssjef Hans Erik Lundberg, juridisk rådgiver eiendomsavdelingen Heidi Synnøve Nymann, konsulent eiendomsavdelingen Brit M. Vikre, leder NAV Marit Elise Mølstre, avdelingsleder arbeids -og velferdsavdelingen NAV Hege Lyseid, virksomhetsleder Bestillerkontoret Reidun Kvinnesland, leder rus og aktivitetstjenesten John Gunnar Liknes, avdelingssjef helse Aslaug Irene Skjold, seniorrådgiver helse og omsorg Per Andreas Ulvedal og spesialkonsulent helse og omsorg Alfred Sørbø. En stor del av denne gruppen har også vært del av prosjektgruppen som har utført oppgaver i forbindelse med gjennomføring av boligsosial handlingsplan Prosjektansvarlig (juridisk rådgiver eiendomsavdelingen Heidi Synnøve Nymann) har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet ved ledelse av prosjektgruppen. 1.4 Målsetting med boligsosial handlingsplan ut fra mandatet Overordnet mål: Lage en samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en egen bolig. Planen skal være et forutsigbart redskap i dette arbeidet. Planen skal bidra til større effektivitet og mer samkjørt boligpolitikk ved å samordne ressursene i de ulike sektorene. Dermed kan en oppnå en mer målrettet bruk av statlige virkemidler, og en bedre utnyttelse av kommunens boligmasse. Planen angir tiltak innenfor en helhetlig boligpolitikk i et langsiktig perspektiv, og tar for seg bistand til etablering i bolig og bistand til å bli boende i boligen. Bistand inngår i begrepet boligsosialt arbeid som er det samlede arbeid som gjøres i kommunen for å hjelpe sosialt utsatte grupper med å skaffe seg og beholde en bolig. Arbeidet inkluderer bruk av en rekke boligsosiale virkemidler, både økonomiske støtte -, låne- og tilskuddsordninger, booppfølgingstjenester og kommunale utleieboliger. I Karmøy kommune er det eiendomsavdelingen, NAV, rus- og aktivitetstjenesten og bestillerkontoret som har ansvar for å framskaffe og tildele boliger til vanskeligstilte. De to sistnevnte har også ansvar for å gi oppfølging i boligene. 14

15 Grupper som Karmøy kommune har problemer med å framskaffe egnede boliger til er: Rusmisbrukere. Personer med psykiske lidelser herunder brukere med dobbel diagnose i forhold til rus. Flyktninger og innvandrere. I tillegg til disse gruppene har kommunen også store utfordringer knyttet til oppgaver med å skaffe omsorgsboliger til personer med utviklingshemming. Kommunen sitt generelle behov med tanke på de vanskeligstilte på boligmarkedet, vil være å ha tilstrekkelig med boliger, personale i eller tilknyttet boligene, og å ha et mangfold av tiltak. Ut fra forutsetningene i vedtatt mandat og overordnet mål, ble det satt opp følgende hovedmål: Hovedmål: Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Å ha tilstrekkelig ressurser til oppfølging. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Hovedmålene videreføres i denne revisjonen av boligsosial handlingsplan , men tiltakene for å oppnå målene vil være endret, ettersom at en del av tiltakene i forrige planperiode er oppnådd eller ikke lenger er aktuelle. 1.5 Brukermedvirkning ved innspill til revisjon av boligsosial handlingsplan I og med at dette er en revisjon av den boligsosiale handlingsplanen, har prosjektgruppen ikke invitert brukerrepresentanter til gruppen. I august 2013 ble informasjon om arbeidet med revisjon av boligsosial handlingsplan lagt ut på kommunens nettsider, både på kommunens offisielle nettsider, samt på extranettet. Det ble her bedt om råd og innspill til revisjon av planen. Det ble dermed åpnet for at alle som ønsket det, kunne gi innspill til planen. Prosjektgruppen mottok to innspill. Det ene fra Hakkebakkeskogen barnehage på Vormedal, det andre fra NAV Karmøy flyktningteam. Hakkebakkeskogen barnehage mener på generelt grunnlag at kommunale utleieboliger ikke bør grense til arealer hvor barn og unge oppholder seg; skoler og barnehager osv. NAV Karmøy flyktningteam beskriver at de nå har inngått ett samarbeid med integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDI) om at kommunen skal bosette 90 personer i perioden I tillegg til disse 90 personene kommer eventuelle familiegjenforeningssaker slik at det reelle tallet vil være en del høyere. De vil etter dette minimum trenge 4-5 kommunale utleieboliger hvert år, og det er viktig at disse boligene har god tilgang til offentlig transport da et fåtall av flyktningene har førerkort. De mener at det er viktig å kunne disponere kommunale utleieboliger over hele kommunen. 15

16 Enn videre fremhever NAV Karmøy flyktningteam at kommunen i større grad må være villige til å yte startlån til flyktninger, da bankene stiller krav til egenkapital. BSU som mange nordmenn bruker som inngangsportal til boligmarkedet vil være utilgjengelig for mange av flyktningene da de aldersmessig havner utenfor målgruppen. Innspillene er vurdert ved revisjon av planen. 1.6 Boligsosial handlingsplan overordnede føringer Å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Retten til bolig er nedfelt i menneskerettighetene, og den nasjonale visjon for boligpolitikken er at alle skal bo godt og trygt. Det boligpolitiske ansvaret er forankret i Kommunal- og regiondepartementet (KRD). Fra FNs menneskerettighetsartikkel, artikkel 25: 1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over. Bestemmelsen må forstås som en rett til en minimumsstandard av nødvendige basisgoder og mulighet for deltakelse i hverdagslivet og samfunnslivet, samt at enhver skal gis mulighet til å nyte basisnødvendigheter under verdige forhold (Eide m.fl. 2001). Boligsosialt arbeid omfatter tjenester etter følgende lovverk: Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Lov om sosiale tjenester i NAV Lov om husleieavtaler Lov om burettslag Lov om planlegging og byggesaksbehandling Lov om behandlingssaker i forvaltningssaker Lov om folkehelsearbeid Nasjonale føringer: Nasjonalt er det også kommet flere føringer som understreker hvor viktig boligen er for hver enkelt av oss. Spesielt har Norge de siste 10 årene fokusert på de mest vanskeligstilte, det vil si de med dårligst boevne. Den nasjonale strategien ble lagt fram som politisk satsing i St.meld.nr.23 ( ) 0m boligpolitikken. Visjonen er at Alle skal kunne bo godt og trygt og skal oppnås gjennom: Tilrettelegging for et velfungerende boligmarked. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. I 2005 ble strategien nærmere presentert i dokumentet På vei til egen bolig (Kommunal og regiondepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Husbanken). I forordet står det bl.a.: 16

17 Regjeringens mål er at alle skal bo godt og trygt, også de som trenger bistand og tilrettelegging for å skaffe seg bolig og beholde denne. Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. En god bolig er nødvendig for å kunne dra nytte av behandlingstilbud for rusmiddelproblemer og psykiske lidelser. Å skaffe bolig til en person som er løslatt fra fengsel kan bidra til å forebygge fremtidige kriminelle handlinger. Et godt boligsosialt arbeid lokalt vil derfor være et gode for den enkelte og samfunnet. På vei til egen bolig er regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. ( ) Alle kommunene omfattes og forebygging skal vektlegges Regjeringens strategi har følgende hovedmål og resultatmål: Motvirke at folk blir bostedsløse: Antall begjæringer om utkastelse skal reduseres med 50 % og antall utkastelser med 30 %. Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold. Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra institusjon. Bidra til god kvalitet på døgnovernatting: Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale. Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig: Ingen skal oppholde seg mer enn 3 måneder i midlertidige botilbud. Daværende regjerings ambisiøse mål var å oppnå resultatmålene innen 2007, dette med kommunene som hovedaktør og Husbanken som ansvarlig for tilrettelegging og koordinering av strategien. Statusrapport i 2006/2007 konkluderer bl.a. med at: Kommunene har fremdeles store utfordringer knyttet til bosetting av bostedsløse/ vanskeligstilte, dette gjelder særlig for de mest utsatte gruppene som det er store utfordringer til å finne egnede boligløsninger til. Ettersom boligmarkedet er så presset har mange kommuner problemer med bosetting også av andre vanskeligstilte. Riksrevisjonen publiserte 22. april 2008 i dokument nr 3:8 ( ), resultatet av sin undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet. Målet med undersøkelsen var å belyse om de vanskeligstilte får tilstrekkelig hjelp i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Det ble i den forbindelse også gjennomført en spørreundersøkelse i 192 kommuner og caseundersøkelse i 5 kommuner. Riksrevisjonen mener at virkemidlene ikke fungerer godt nok, og at en del vanskeligstilte ikke får den hjelpen de trenger. Her nevnes: 70 % av alle avslag på startlån skyldes manglende betalingsevne. Hvilke inntekter som legges til grunn når betalingsevne vurderes, varierer. Mange startlån blir ikke realisert. Mange vanskeligstilte faller utenom bostøtteordningen som er regelstyrt. 40 % av kommunene gir ikke alle skriftlig vedtak på søknad om kommunal bolig. Halvparten av kommunene setter søkerne på venteliste uten at søknadene behandles. Mange må vente lenge for å få kommunal bolig. 83 % av kommunene oppgir at de har problemer knyttet til boligstandard. 66 % av kommunene oppgir at de har problemer med bomiljøet i form av husbråk i de kommunale boligene. Det bor barnefamilier i disse boligene. Husbanken har ikke i tilstrekkelig grad klart å ivareta sine oppgaver når det gjelder å veilede kommunene i det boligsosiale arbeidet. Det er lite kunnskap om i hvilken grad virkemidlene dekker behovene. 17

18 I NOU 2011:15 Rom for alle fremgår det at det er et premiss i boligpolitikken at alle skal ha mulighet for et varig og funksjonelt botilbud, uavhengig av oppførsel og mulighetene til å mestre et selvstendig liv. Ingen skal måtte kvalifisere seg til å bo. Det å bo handler om å ha tilstrekkelige tjenester som ivaretar den enkeltes behov og en egnet bolig, ikke om boevne. Det må derfor fortsatt ligge til grunn for politikkutformingen at alle kan bo. Om vi bor, hvordan vi bor, og hvor vi bor, er levekårsfaktorer som påvirker vår livssituasjon. Å sikre en god bosituasjon for personer som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten, har betydning for vellykket rehabilitering etter endt behandling. En god bosituasjon har betydning for mulighetene personer med redusert funksjonsevne har for sosial inkludering, for eldres mulighet til å bo lenger i eget hjem, for flyktningers mulighet til å bli integrert i det norske samfunnet, for rusmiddelavhengiges mulighet til bedre helse og et verdig liv, og for tidligere domfeltes sjanse til å leve et liv uten kriminalitet. Folkehelsemeldingen, Meld.St.34 ( ), peker på viktigheten av en god sosial boligpolitikk. Godt boligsosialt arbeid i kommunene skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk uføre. Bolig utgjør sammen med arbeid, helse og utdanning sentrale elementer i velferdssamfunnet. Bolig er spesielt viktig for barn, for personer med nedsatt funksjonsevne, rusmiddelproblemer eller helseproblemer og for personer med svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet (pkt 3.1.3). Blant de mange levekårsfaktorer som påvirker helse og fordeling av helse, spiller bolig og bomiljø en viktig rolle. Alt fra fysiske betingelser slik som inneklima og størrelse, eie - og leieforhold og sosiodemografiske forhold som beliggenhet og nabolagsprofil kan ha betydning for helse og fordeling av helse. (Kilde: Rapportserie om levekår IS-1857). Også i Norge har vi økende grad av sosiale forskjeller i helse, og det er en klar sammenheng mellom bolig, helse og sosial ulikhet i helse. Mennesker med lav sosial status har oftere en helseatferd som kan utsette dem for helserisiko. Om man også bor i et lokalmiljø som er overrepresentert med innbyggere med lav sosioøkonomisk status, vil risikoen øke ytterligere. Summen av flere risikofaktorer er større enn summen av risikofaktorene alene. (Kilde: Boka Forebyggende sundhetsarbejde av Kamper/Jørgensen/Almind/Jensen). Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser (ROP - retningslinjen), IS-1948 fremhever at kommunene bør tilstrebe fleksible og varige botilbud som er tilpasset den enkelte brukers hjelpebehov. Det anbefales også at bruker blir tilbudt varig bolig. Med varig bolig forstås et sted hvor man kan bo uten tidsbegrensing. Dette innebærer tilbud om et bredt spekter av botiltak, fra egen eid eller leid bolig til godt bemannede og samlokaliserte boliger eller bofellesskap, som spredte leiligheter i ordinær boligmasse/integrert samlokalisert bolig, gruppebolig eller bofellesskap. I ROP-retningslinjen fremgår det også bolig skaper trygge rammer og forutsigbarhet, og bør derfor være på plass ved utskrivelse fra institusjon. En bruker med ordinær husleiekontrakt kan ikke kastes ut av boligen fordi vedkommende bruker rusmidler. Enkelte kommunale botiltak har imidlertid innført tilleggsregler for å kunne regulere atferd. Andre botiltak har ikke slike regler fordi det er mange som ikke vil kunne følge dem. Konflikter som handler om utagering og bruk av rusmidler må løses gjennom tett oppfølging og eventuelt innleggelse ved behov (brukerstyrte 18

19 plasser). Større kommuner løser slike dilemmaer ved å etablere boliger med ulike terskler for rus og annen atferd. Mindre kommuner samarbeider for å kunne gi slike tilbud. Det er uheldig hvis bedring i funksjon fører til at noen må skifte bolig, dersom det ikke er etter eget ønske. Bedring av funksjon er ofte avhengig av de rammene bedringen skjer under. Det er da ikke fornuftig å endre disse rammene vesentlig, slik bytte av bolig vil innebære. I følge husleieloven kan heller ingen bli oppsagt på grunn av bedring. Noen personer med alvorlig psykisk lidelse vil ha dårlig kontaktevne, slik at selvstendig bolig vil kunne forsterke ensomhet. Da vil samlokaliserte boliger, eventuelt med fellesarealer og personalbase, kunne være et godt tilbud. Utformingen av boligen, både antall boenheter og planlegging av fellesarealer med tanke på hvilken funksjon de skal ha er viktig for å skape gode bomiljøer. Det er større behov for individuelt baserte botilbud enn store botiltak. Det er en fordel at utagerende personer bor i separate boenheter. Samlokalisering med fellesarealer kan øke konfliktnivået, og det er viktig å ta med beboerne på råd. Engstelige og forsiktige personer kan imidlertid fungere godt i litt større grupper. Ved utskrivning fra spesialisthelsetjenesten av personer med ROP med store hjelpebehov, er det nødvendig at kommune og helseforetak samarbeider om behandlingen, organisering av det samlede tilbudet og gjerne også om økonomiske løsninger, jfr. veilederen Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, IS Lavterskel botilbud / bruk av midlertidige boliger kan være nødvendig, men i begrenset omfang. Selv om en bolig i utgangspunktet ikke er definert som en behandlingsarena, vil bolig med oppfølging kunne føre til bedret funksjon og livskvalitet. For oppsøkende team vil imidlertid boligen være en viktig arena for kontaktetablering og ulike behandlingsintervensjoner. Tilbud om oppfølging i bolig, eventuelt gjennom bofellesskap bør være tilgjengelig for alle som trenger det, enten i selvstendig bolig eller i bofellesskap i følge ROP-retningslinjen. Noen grupper av ROP-pasienter vil ha behov for bofellesskap med dagbemanning eller døgnbemanning. Dette kan eventuelt etableres gjennom interkommunalt samarbeid. Kommunene står fritt til å formulere sine egne målsettinger og strategier, og kan velge å føre en boligpolitikk som går på tvers av nasjonalt formulerte strategier og målsettinger (NOU 2002:2). I praksis har imidlertid kommunenes boligarbeid i stor grad fulgt utviklingen i den statlige boligpolitikken. Dermed har boligarbeidet i kommunene de siste årene i stadig større grad blitt rettet mot de mest vanskeligstilte på boligmarkedet (Norsk boligpolitikk i forandring , NOVA-rapport 2011:16, av Jardar Sørvoll, 2011). Husbanken er regjeringens viktigste verktøy for å nå de boligpolitiske målene, og skal være et kompetansesenter for boligpolitisk arbeid. Husbanken gir styringsinformasjon, og utarbeider retningslinjer og veiledere for boligarbeid i kommunene. Kommunene har ansvar for den praktiske gjennomføringen av boligpolitikken, og mottar veiledning, råd, tilskudd og lån fra Husbanken. Husbanken skal tilrettelegge for at kommunene får tilstrekkelig kunnskap og oversikt over det boligsosiale arbeidet (St.meld. nr. 23, ). 19

20 1.7 Kommunens ansvar Ifølge den offisielle arbeidsdelingen i norsk boligpolitikk har kommunene hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet (NOU 2002: 2 s.213). Kommunene har som nevnt stor grad av frihet til å bestemme målsettinger, organisering, prioritering og arbeidsmetoder innenfor det boligsosiale arbeidet. I henhold til folkehelseloven (lov om folkehelsearbeid) er formålet å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelselovens 4 sier noe om kommunens ansvar: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. I departementets merknader til folkehelseloven defineres begrepene i loven nærmere. Med faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen påpekes bolig- og boforhold som viktige. Videre framheves det at å fremme folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller er en samfunnsoppgave. Det må arbeides befolkningsrettet og innsats på alle nivåer og innen alle sektorer er av betydning. Kommunen skal utføre oppgaver og benytte virkemidler innen alle sektorer for å oppfylle intensjonen i loven. Boligsosiale virkemidler vil være sentrale her. Kommunen skal i tillegg ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som eksempelvis boligsosiale forhold til befolkningen. Dette skal gi grunnlag for å vurdere årsaksforhold og utvikle tiltak. (Kilde: Folkehelseloven med departementets merknader, Medlex Norsk helseinformasjon, 2011). Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen stiller to generelle minstekrav til kommunene. I lovens 15 (boliger til vanskeligstilte) skal kommunene i arbeids- og velferdsforvaltningen [ ] medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Denne lovparagrafen innebærer ikke at innbyggerne kan kreve en bolig fra kommunen, men den gir rett til å klage på vedtak, for eksempel et vedtak om avslag på søknad om kommunal bolig. Lovens 27 (midlertidig botilbud) slår på sin side fast at kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Det siste omtales ofte som kommunens ansvar for nød- eller akuttbolig. Det midlertidige botilbudet som benyttes må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Tjenestemottaker skal sikres en selvstendig tilværelse med mulighet til å opprettholde relasjoner og sosialt nettverk, delta i alminnelige daglige aktiviteter, og kunne være i eller forsøke å finne seg arbeid. NAV-kontoret må vurdere om det midlertidige botilbudet er egnet til å ivareta disse behovene. Det midlertidige botilbudet skal ha en forsvarlig standard. Det skal normalt være god tilgang til bad og toalett, mulighet for matlaging og vask av tøy. Tjenestemottaker skal ha rett til privatliv og kunne motta besøk. Hvis tjenestemottaker er utestengt fra å benytte egen enhet eller eget rom store deler av døgnet, fyller ikke tilbudet kravene som stilles til midlertidig botilbud. NAV-kontoret må sikre at det midlertidige botilbudet som benyttes er forsvarlig. Hvis kontoret finner det hensiktsmessig, bør det inngås kvalitetsavtaler med leverandører av midlertidige botilbud. I praksis skjøtter kommunene sitt ansvar for de vanskeligstilte gjennom forvaltningen av de boligsosiale virkemidlene: Husbankens støtte- og låneordninger (bostøtte, startlån og 20