Boligsosial handlingsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligsosial handlingsplan"

Transkript

1 Karmøy kommune Boligsosial handlingsplan

2 Vedtaket Boligsosial handlingsplan ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre 10. februar 2009: 1. Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Boligsosial handlingsplan for Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. 2. Behovet for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete tiltak i planen vurderes i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan for hvert enkelt år. Prosjekter i handlingsplanen kan utvides utover budsjetterte midler dersom ekstraordinær statlig tilskuddsordning (sysselsettingspakke) gir rom for dette. 3. På bakgrunn av foreslåtte fordypningsområder bl.a. utvidet/detaljert kartlegging av boligbehovet med Husbankens kartleggingsverktøy, foretas en rullering av planen allerede senest innen 2. halvår 2010.

3 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn og mandat Organisering av arbeidet Målsetting med boligsosial handlingsplan ut fra mandatet Boligsosial handlingsplan statlige føringer Kommunens ansvar Verdivalg og fokus på brukerperspektiv BOLIGØKONOMISKE UTVIKLINGSTREKK Befolkningsutvikling Befolkningsprognose Sonevis befolkningsfordeling Vil befolkningsveksten ha betydning for omfanget av det boligsosiale arbeidet? Eksisterende boligmasse og boligbygging Prisutvikling Nye boliger Brukte boliger Lokalt leiemarked Andre trekk ved boligmarkedet Samfunnsøkonomiske utviklingstrekk Utviklingen i arbeidsmarkedet Renteutvikling Pris- og lønnsutviklingen Konklusjon AREALPLANLEGGING OG ØKONOMISKE VIRKEMIDLER FOR BOLIGREALISERING Arealplanlegging og byggemodning Arealplanlegging Kommunens engasjement i tomteforsyningen Utbyggingsavtaler Boligfinansiering og Husbankens økonomiske virkemidler Grunnlån Startlån Husbankens boligtilskudd Bostøtte Kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger Beskrivelse av dagens målsetting og bruk Søknader og resultater tilskudd og startlån

4 4 OVERSIKT OVER KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER, ANTATT BOLIGBEHOV OG PRIORITERINGER Kommunale boligtiltak Trygdeleiligheter Omsorgsboliger Utleieboliger Aldersfordeling til beboerne i kommunalt disponerte boliger Boliger eid av kommunen Karmøy sammenlignet med andre kommuner Husbankens vurdering av boligbehovet Karmøy kommunes foreløpige registrering Konklusjon Hva bør kommunen prioritere? KOMMUNENS ORGANISERING AV DET BOLIGSOSIALE ARBEIDET ENDRINGSBEHOV Dagens organisering av boligsosialt arbeid i kommunen Behandling av søknad om bolig Oppfølging av vanskeligstilte Utfordringer behov for endret organisering BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN OG SAMMENHENG MED ANDRE KOMMUNALE PLANER, VEDTAK OG AVTALER Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Karmøy Kommune Plan for psykisk helsearbeid Plan for å styrka tiltaka for rusmisbrukarar Vedtak om mottak av flyktninger Avtale om boliger til domfelte BESKRIVELSE AV ANBEFALT STRATEGI OG TILTAK Planperiode og rullering fordypningsområder Strategivalg Tiltak under hvert hovedmål HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN Handlingsplan med økonomiske konsekvenser

5 Boligsosial handlingsplan Sammendrag Foreliggende plan er utarbeidet av en tverrfaglig prosjektgruppe. Mandatet for arbeidet er forankret politisk ved likelydende vedtak i hovedutvalg teknisk og hovedutvalg helse og sosial. Kapittel 1 Her gis det en framstilling av mandat, arbeidets organisering, målene for planen ut fra mandatet, statlige føringer, kommunens ansvar og en fokusering på verdier og brukerperspektiv. Overordnet mål: En samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg, og bli boende i egen bolig. Planen skal være et forutsigbart redskap i dette arbeidet. Mandatet: 1. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 2. Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere utnyttelsen av denne. 3. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. 4. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. 5. Lage en samlet plan for fremskaffelse av boliger, og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å: Vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. 6. Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølgingen av planen. 7. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med andre kommunale planer. 8. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private / kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppfølging. 9. Vurdere tilgjengelighet til og i boligmassen i kommunen opp mot behovet, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. Med vanskeligstilte på boligmarkedet forstås personer som, av en eller annen grunn, har problemer med å etablere seg eller bli boende i en bolig. En har erfart at det er store utfordringer på tiltakssiden både når det gjelder det å framskaffe bolig, og å kunne gi oppfølging. Grupper som Karmøy kommune har problemer med å framskaffe egnede boliger til er: Rusmisbrukere. Personer med psykiske lidelser herunder brukere med dobbel diagnose i forhold til rus. Flyktninger og innvandrere. I tillegg til disse gruppene har kommunen også store utfordringer knyttet til å skaffe omsorgsboliger til personer med utviklingshemming. Hovedmål: Ut fra forutsetningene i vedtatt mandat og overordnet mål ble det satt opp følgende hovedmål for planen: 1. Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. 2. Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. 3. Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. 4. Å ha tilstrekkelig personalressurser til booppfølging. 5. Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). 3

6 Det er enhver borgers ansvar å skaffe seg egen bolig. Økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer gjør at en del mennesker likevel har problemer med å skaffe seg egen bolig eller beholde egen bolig. I det siste tiåret har det vært nasjonal politikk at så mange som mulig skal integreres i lokalsamfunnet og ha selvstendige boliger. Lov om sosiale tjenester regulerer kommunens ansvar for vanskeligstilte i boligmarkedet. Dette gjelder ansvaret for å medvirke til å skaffe bolig for de som ikke selv kan ivareta sine interesser i dette markedet samt forpliktelsen til å finne midlertidig husvære for de som har akutt behov for tak over hodet. Videre angir loven de viktigste tjenestene i sammenheng med det boligsosiale arbeid, for eksempel praktisk bistand og opplæring. Regjeringens og Husbankens hovedmål er at Alle skal kunne bo godt og trygt. Karmøy kommunes visjon er Kommunen som vil at du skal lykkes. I arbeidsgiverstrategien er det vedtatt at verdiene kvalitet, respekt og ansvar skal ligge til grunn for all adferd i organisasjonen. Dette er med å sette standarden for arbeidet med bosetting av vanskeligstilte. Bolig er en forutsetning for et verdig liv. Å bli verdsatt handler også om det å bli stilt krav til. Kravene må tilpasses den enkeltes situasjon, noe som gir grobunn for vekst og utvikling. Kapittel 2 I kapittel 2 gis en framstilling av de boligøkonomiske utviklingstrekk i Karmøy samt samfunnsøkonomiske utviklingstrekk for De siste årene har Karmøy hatt en årlig befolkningsvekst på i overkant av 1 prosent. Viktige trekk ved befolkningsprognosen til 2025, er at antall barn i grunnskolen vil avta fram mot 2015 for deretter å stabilisere seg på et nivå som er ca. 500 elever lavere enn situasjonen er i dag. Antallet eldre vil imidlertid øke sterkt både for aldersgruppen og 80+. For 80+ vil den mest dramatiske økningen komme etter For 90+ allerede de nærmeste årene. Denne utviklingen gir ikke nødvendigvis større utfordringer for det som oppfattes som det boligsosiale arbeidet; arbeid for de personer som har et boligbehov som de ikke greier å løse selv. Dette vil heller være utfordringer for det som tradisjonelt betraktes som eldreomsorg og pleie- og omsorgstjenester. Det er en sammenheng mellom befolkningsøkning og det antall personer som vil ha et boligbehov, rundt regnet 1 % av befolkningen kartlegges med et boligbehov. (Husbanken 2008). Det må bemerkes at dette ikke gjelder alle med boligbehov, men kun de som står uten egen eller leid bolig, står i fare for å miste bolig eller har uegnet bolig. Med dette som utgangspunkt, vil derfor Karmøy kommune ha ca. 25 flere personer med boligbehov i Erfaringsmessig er det imidlertid andre forhold enn den rene befolkningsveksten som vil ha den avgjørende innflytelse på hvor mange personer som har et boligbehov. Dette vil for eksempel dreie seg om: utviklingen i arbeidsmarkedet boligbygging omfang og hvilke typer boliger som bygges prisutvikling på boliger, herunder rentenivået utviklingen i leiemarkedet I tillegg kommer faktorer som for eksempel omfanget av rusmiddelmisbruk, og nasjonal politikk i forhold til psykiatriske pasienter samt flyktningepolitikk. I forhold til den samlede boligmassen, er andelen eneboliger fremdeles nær 90 % i Karmøy. Når en samtidig vet at folke- og boligtellingen i 2001 viser at nær 80 % av innbyggerne bor i selveid bolig, er det fremdeles rett å si at den typiske karmøyboligen er en frittliggende enebolig eid av husstanden som bor der. For de boligkjøperne som henvender seg til bruktmarkedet betyr dette naturligvis at i Karmøy domineres bruktmarkedet av eneboliger. For grupper med svak økonomi passer dette dårlig. Det er ikke en brukt enebolig som er det enkleste første steg på veien inn i boligmarkedet. For mange vil en passende bolig være en brukt borettslagsleilighet, gjerne 2 eller 3-roms. Denne typen bolig finner man svært få av i Karmøy. De siste årene har en i Karmøy, som i landet for øvrig, sett en sterk økning i boligprisene. Samtidig har det vært sterk økning i sysselsettingen, og vi har sett en markert reallønnsvekst. Samtidig har Norges Banks styringsrente steget til 5,75 % i september 2008 fra et bunnivå på 2 % i Det er flere forhold som peker i ulike retninger når vi vurderer den samfunnsøkonomiske utviklinga i et boligsosialt perspektiv. Vi tror, og der har vi mange økonomer med oss, at så lenge sysselsettingen er god vil norske husholdninger greie å håndtere de høye boligprisene og det rentenivået en ser den nærmeste tida. Det en kanskje vil se er en sterkt redusert prisvekst på boliger, og kanskje til og med en mindre nedgang. 4

7 Nå skal det ikke legges skjul på at det kan være spesielle forhold ved boligmarkedet som kan ramme enkeltgrupper svært negativt. Dette gjelder for eksempel borettslagsboliger med høy fellesgjeld der fellesgjelden er så høy at en ikke har en egenkapitaldekning som gir muligheter for forsikring mot tap som følge av misligholdt husleie. De mest pessimistiske snakker også om gjeldskrise i enkelte husholdninger. Dette gjelder husholdninger som har spesielt høye boliglån, og der gjeldskrisen inntrer i de situasjoner der en må selge på tidspunkt der boligprisene har falt. Da kan en komme i en situasjon der en etter boligsalget sitter igjen med gjeld, og der en skal ut å skaffe en ny bolig med negativ boligkapital. Selv om slike negative situasjoner skulle inntre, er det vår vurdering at slike forhold ikke vil påvirke omfanget og behovet for spesielle boligsosiale tiltak. Dersom sysselsettingen opprettholdes på et høyt nivå, vil dette være det fundamentale grunnlaget for den enkelte for å gjøre tilpasninger i boligmarkedet selv om husholdningen har gjort uheldige disposisjoner. Enkelt sagt kan man selge den store eneboligen og kjøpe en leilighet så lenge man har jobb. Man kan gjøre svært mange individuelle tilpasninger før en kommer i den situasjon at en er nødt til å trekke den konklusjon at en ikke greier å løse sitt boligbehov på egenhånd. Kapittel 3 Her gis en framstilling av kommunens arealplanlegging, tomteforsyning, Husbankens og kommunens økonomiske virkemidler for boligrealisering og formålet med disse. Kommunen skal gjennom sin overordnede arealplanlegging sørge for at det er tilstrekkelige utbyggingsarealer i kommunen. Dette er for Karmøy kommunes del løst gjennom kommuneplanen godkjent i juni I denne planen er det godkjente utbyggingsarealer for langt mer enn det en anslår blir utbygd i løpet av planperioden. Det er vanskelig eksakt å beregne for hvor lang tid en har utbyggingsarealer, men med dagens takt i boligbyggingen har en stipulert at en har godkjente utbyggingsarealer for ca. 25 år for kommunen som helhet. Kommunestyret har imidlertid en uttalt målsetting om at kommunen skal ha byggeklare tomter i alle soner. Av rent utbyggingstekniske årsaker vil det ikke være mulig å ha et kommunalt tomtetilbud hele tida i alle soner. Dersom en gjennom behandlingen av den boligsosiale handlingsplan konkluderer med at kommunen skal bygge og eie flere boliger for å ivareta sine boligsosiale forpliktelser, vil oppgaven bli adskillig lettere å løse dersom kommunen samtidig er sterkt engasjert innenfor erverv og opparbeiding av tomtearealer. I kapittelet for øvrig redegjøres det for dagens låne- og tilskuddsmidler. Av de boliger som ble oppført i Karmøy i 2007, var 160 av totalt 255 boliger finansiert gjennom Husbanken. I 2006 var det 166 av 345 boliger som var finansiert på denne måten. I boligsosial sammenheng har finansiering gjennom private låneinstitusjoner ingen plass. Husbankens ulike ordninger er derimot et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Husbankens ordninger i dag er: Grunnlån: Det som ligner mest på det tradisjonelle husbanklånet. Ved årsskiftet 2006 ble det som tidligere var Husbankens oppføringslån og utbedringslån, slått sammen til nytt grunnlån. Startlån: Startlån er en låneordning som kan søkes av personer som har problemer med å skaffe egenkapital for å etablere seg. Lånet kan gis både til kjøp av bolig og til refinansiering. Boligtilskudd: Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Ordningen er sterkt behovsprøvd, og kan gis til enkeltpersoner eller husstander med varig lav inntekt som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig. Bostøtte: Dette er en statlig støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Bostøtten skal sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få en bolig, og beholde denne. Kapittel 4 Her gis en oversikt over kommunalt disponerte boliger, antatt boligbehov og prioriteringer. Kommunen disponerer pr , 489 boliger for utleie fordelt på 127 utleieboliger, 199 trygdeboliger og 163 omsorgsboliger. Kommunen er eier av alle utleieboligene og trygdeboligene. 119 av omsorgsboligene var i privat eie, men kommunen styrer tildelingen med grunnlag i rammeavtaler. Hvis en har som mål at den kommunale boligmassen skal være fordelt i forhold til befolkningen i de ulike deler av kommunen, må en kunne konstatere at den er rimelig godt fordelt, men med en viss overdekning i sone 3, 5

8 Koperviksområdet. Hvis en sier at mange av beboerne i den kommunale boligmassen har større behov for de tjenester som ytes av den kommunale organisasjon som er lokalisert i Kopervik, er det kanskje ikke så urimelig at det er flere boliger i sone 3. Det generelle mål for den kommunale boligmassen er naturligvis at boliger skal være mest mulig praktisk utformet/tilpasset, jf. universell utforming. Dette målet er ikke nådd, men ut fra et realistisk og nøkternt ståsted, må en vel si at situasjonen er tilfredsstillende selv om det mangler 4- og 5 roms boliger med rullestoltilgjengelighet. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Samlet boligbehov: Boligbehovet er ikke statisk, men varierer kontinuerlig over tid. Men en registrerer hele tiden et udekket behov for boliger. Eksakte data får en ikke før kommunen starter med en systematisk kartlegging av boligbehovet for eksempel ved å ta i bruk Husbankens kartleggingsverktøy Bokart. Men skal en forsøksvis stille opp et langsiktig mål for den kommunale boligdekningen, kan dette målet være at Karmøy skal komme opp på dagens nivå i de kommunene som Karmøy normalt blir sammenlignet med. KOSTRA-tall viser at kommunen bør disponere 19 boliger per 1000 innbyggere eller totalt i overkant av 700 boliger, altså et samlet tilskudd på i overkant av 200 boliger. I neste omgang vil kartleggingen si noe om dette er det reelle behovet. I første omgang virker et tilskudd på 200 boliger som svært høyt. Når vi nå forsøker å summere opp registrerte behov pr. april -08, må en ha med seg noe av usikkerheten i registreringene. En del personer kan registrere et behov for trygde- eller omsorgsbolig for å være på den "sikre siden". Det er ikke sikkert at de faktisk vil ta i mot tilbudet. Vi vet også at i gruppen med diagnosen rus/psykiatri, er det stor ustabilitet. Flytting mellom kommuner, fengselsopphold og institusjonsopphold er med på å påvirke hvor mange boliger en til enhver tid trenger. Utflytting fra kommunale boliger er med på å påvirke hvor mange nye boliger vi trenger. Det vil derfor være uråd å gi en eksakt oversikt over behovet for nye boliger. Men noe vet vi sikkert: Vi vet at vi trenger flere boliger for enpersons-husholdninger. 22 personer er registrert helt uten bolig. 6 personer med utviklingshemming trenger bolig i perioden fram til Vi trenger 12 boliger til flyktninger hvert år (erfaringsmessig kan 1/3 skaffes på det private markedet). 16 personer trenger å bytte boliger. Hva bør kommunen prioritere: Det er over pekt på at en systematisk kartlegging av boligbehovet vil gi det beste grunnlaget for å peke på tiltak som må gjøres for å sikre alle beboere i kommunen en bolig. Det finnes imidlertid tiltak basert på dokumenterte, langvarige behov som kan iverksettes umiddelbart uten å vente på detaljerte resultater av kartleggingen. Dette omfatter: Å framskaffe boliger til en mindre gruppe personer med svært liten boevne, og ofte med rusproblemer eller psykiske problemer eller en kombinasjon av disse. Bygge om noen eksisterende store leiligheter til mindre enheter. Det er enslige som er den desidert største gruppen av personer med boligbehov, og erfaringen fra møtene i tildelingsutvalgene viser at personer blir tildelt bolig som ofte er større enn det som en har behov for og nytte av. Bygge eller kjøpe opp nye, mindre boenheter for enslige. Deretter vil en ha bedre erfaring og kartleggingsgrunnlag for å kunne planlegge videre. Ved å framskaffe mindre leiligheter til vanskeligstilte enpersons-husholdninger, vil en også få frigitt større leiligheter til for eksempel flyktninger. Uhensiktsmessige leiligheter avhendes når erstatningsleiligheter er etablert. Behovet for boliger til flyktninger forventes i første omgang ivaretatt ved at kommunen bygger ut nye boliger til "enpersons-husholdninger. Dette vil føre til at nye boligsøkere ikke må plasseres i store 3 og 4 roms leiligheter, og at flyktningfamilier kan prioriteres til større leiligheter kommunen alt eier i dag. Svært mange av de flyktningene vi vil motta framover er enslige, og vil således ikke ha behov for store leiligheter, slik at behovet er ivaretatt ved den foreslåtte utbyggingen. Kommunen kan trolig også få frigjort kommunale boliger som flyktninger alt i dag bor i, ved aktivt å markedsføre startlån til de som er ferdig med introduksjonsordningen og har faste inntekter. 6

9 Det foreslås derfor ikke egne boliger til flyktninger i denne omgang. Men økning i det totale antallet kommunale boliger vil gjøre det mulig for kommunen å motta flere flyktninger enn vi gjør i dag, og dermed slippe å redusere statens framtidige forespørsler på grunn av boligmangel. Kapittel 5 Her gis en oversikt over dagens organisering av det boligsosiale arbeidet og en vurdering av behov for endring. Her gjengis kun det sistnevnte. Der er ikke et felles mottak for søknader om bolig i Karmøy i dag. En framtidig organisering av kommunen sin tildeling av boliger bør føre til at det opprettes ett helhetlig system for å ivareta innbyggere som trenger bistand til å skaffe seg bolig, slik at en kan vurdere alle søknader opp mot de ulike tiltakene kommunen rår over. Det er viktig å foreta en individuell kartlegging av søkeren der alle tjenestebehov beskrives og nødvendige vedtak fattes. Boligen kan da være et av flere aktuelle tiltak. En kartlegging som her beskrevet vil kreve at den som foretar kartleggingen, har helse- og sosialfaglig kompetanse. Startlån-utvalget er ennå ikke en del av de samordnede tiltak for å møte boligsøkende. Tildeling av startlån er ikke en integrert del av den kommunale boligsosiale tildelingen. Målet må være å få sett startlån i sammenheng med de andre kommunale virkemidlene og vurdert det som et alternativ for de som søker kommunal bolig, men også for de som bor eller har bodd i kommunal bolig en periode. En bør justere tildelingskriteriene og tilbakebetalingsvilkår, slik at en når flere med dette tiltaket. Tapene i dag er relativt små og en må kunne ta større risiko. Etatenes ansvarsområder bør klargjøres med hensyn til hvem som har ansvar for hva i forhold til ulike typer reparasjoner eller skader, og leiers oppfølging av husleiekontrakt. Det bør utredes å opprette et boligkontor som gis ansvar for en helhetlig tilnærming og gjennomføring av vedtatt boligpolitikk. Dette basert på klar ansvarsfordeling mellom etatene i det boligsosiale arbeidet, og en helhetlig sammenheng mellom mål og tiltak. Mange kommuner på størrelse med Karmøy har god erfaring med et slikt grep. Kapittel 6 Her gis en framstilling av sammenhengen mellom boligsosial handlingsplan og andre kommunale planer, vedtak og avtaler. Dette omfatter: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan for psykisk helsearbeid, rullering Plan for å styrke tiltaka for rusmisbrukarar - rusvernplan fra 2005 Vedtak om mottak av flyktninger, kommunestyret sak 7/08 Avtale om boliger for domfelte mellom Karmøy kommune og Kriminalomsorgen - region sørvest Kapittel 7 Her gis en framstilling av planens tidshorisont, nødvendige fordypningsområder, strategi og aktuelle tiltak. En boligsosial handlingsplan bør i utgangspunktet ha en rimelig lang tidshorisont, for eksempel 8 år. På noen områder er det nødvendig å gå ytterligere i dybden enn det den foreliggende planen gjør. Dette har særlig sammenheng med at det under planarbeidet er avdekket ytterligere behov for systematisk kartlegging. Registrering ved bruk av Husbankens kartleggingsverktøy må gjøres over tid. Det legges derfor denne gang opp til en planperiode som strekker seg fra 2009 til 2012, og at planen rulleres allerede våren Blant tiltakene foreslås det derfor tre fordypningsområder som det skal arbeides særskilt med fram til rullering. Dette gjelder: 1. Kartlegging av boligsøkende ved bruk av Husbankens kartleggingsverktøy. 2. Organisering av boligforvaltning i kommunen opprettelse av boligkontor. 3. Booppfølging helhetlig tilnærming fra omsorgstjenesten og sosialtjenesten. 7

10 Boligpolitisk handlingsplan anbefaler følgende strategier: Strategi 1: Strategi 2: Strategi 3: Kommunen skal gjennom en aktiv utbyggingspolitikk sikre at de samfunnsmessige forhold som sosial boligpolitisk profil, bredde i boligtilbudet, universell utforming og prisnivå tilsvarende husbankens rammer blir ivaretatt. Kommunen skal sikre at: Sosialt og økonomisk vanskeligstilte som ikke har mulighet til annen bolig enn kommunal utleiebolig, får dette snarest mulig. Funksjonshemmede og eldre får tilrettelagte boenheter i tråd med statlige satsingsområder. Boligene tilrettelegges mest mulig fordelt i kommunens hovedutbyggingsområder der ønsket bosettingssted og kommunikasjonsbehov vurderes ved fordeling. Kapittel 8 Her presenteres forslag til handlingsplan. Tiltak som forutsetter økte økonomiske ressurser, må vurderes i forbindelse med kommunens årlige behandling av budsjett og økonomiplan. Det forutsettes at handlingsplanen følges opp ved at etatene oppretter en felles prosjektgruppe som ivaretar nødvendig koordinering av arbeidet fram mot rullering av planen i Noen av tiltakene vil kunne komme inn under flere av hovedmålene, men er plassert under det mest relevante. * Fet skrift mht ansvar angir hvilken etat som har hovedansvaret for utredning og iverksetting. I noen tilfeller er begge etater angitt. Utredes under iverksettes angir dybdeområder som skal gjennomføres fram til rullering i Hovedmål 1: Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * Klausulering av husleiekontrakter startet Fysisk tilrettelegging av leiligheter evt. bytte av Budsjett 1.2 Ja bolig - økning budsjettmidler 0,15 mill i 08 0,5 mill årlig 1.3 Opprette fagteam og utvikling av rutiner Renovering av kommunale boliger økning budsjettmidler ,0 mill i Årlig vurdering/gjennomgang av boligmassen Budsjett 2 mill årlig Ja Hovedmål 2: Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol.beh. ansvar * 2.1 Ved boligsøknader vurderes lån og tilskudds ordninger som et alternativ til tildeling av bolig kontinuerlig 2.2 Vurdere utflytting av kommunale boliger ved 2009 bruk av tilskudd og låneordninger kontinuerlig 2.3 Bruk av Husbankens saksbehandlingsverktøy 2009 START-sak Hovedmål 3: Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * 3.1 Bygge eller kjøpe 30 mindre boenheter (40m 2 Budsjett 50m Ja ) i perioden mill årlig 3.2 To av disse 30 defineres som skeive hus Pilehagen II bygges ut med 8 stk frittstående Budsjett 2010 Ja boenheter og base rus/psykiatri 17 mill 3.4 Etablere 5 omsorgsboliger med personalbase for Budsjett 2011 Ja psykisk utviklingshemmede 12 mill 3.5 Utbyggingsavtaler vurderes med sikte på boligsosiale tiltak i nye utbyggingsområder

11 Hovedmål 4: Å ha tilstrekkelig personalressurser til booppfølging Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * 4.1 Oppfølging av leietakere i kommunale boliger - Budsjett økn personalressurser økes med 1 stilling pr. år 0,5 mill pr.år Ja 4.2 Booppfølging - helhetlig tilnærming for pleie omsorgstjenesten og sosialtjenesten Utredes 4.3 Gode arbeidsvilkår for boligoppfølgere Kompetanseutvikling i boligsosialt arbeid i etatene 2009 Kontinuerlig Hovedmål 5: Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning) Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * Organisering av boligforvaltningen opprettelse Ja av boligkontor 5.2 Kartlegging av boligsøkere ved bruk av BOKART 5.3 Elektronisk administrasjonsverktøy for adm. av kommunens boenheter vurderes 5.4 Felles søknadsskjema for samtlige kommunale boligtyper benevnelser boliger 5.5 Rutiner for vedlikehold av boenheter ved særlig behov 5.6 Prosjektleder for arbeidet med gjennomføring av den boligsosiale handlingsplanen Utredes Utredes Forutsetn.: Ekst.finans. 9

12 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og mandat I gjeldende kommuneplan , sies det følgende: «I planperioden skal utarbeides en boligsosial plan. Målet er at grupper med særlig boligbehov for eksempel unge nyetablerte, flyktninger, vanskeligstilte, bostedsløse og rusmisbrukere skal få et botilbud.» Den foreliggende plan er utarbeidet av en tverrfaglig prosjektgruppe, og er politisk forankret ved likelydende vedtak i hovedutvalg teknisk og hovedutvalg helse og sosial i henholdsvis sak 212/07 og sak 48/07: «Hovedutvalget ber om at det utarbeides en samlet plan Boligsosial handlingsplan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i egen bolig. Mandat og organisering av planarbeidet vedtas slik det framgår av saken.» MANDATET: 1. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 2. Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere utnyttelsen av denne. 3. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. 4. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. 5. Lage en samlet plan for framskaffelse av boliger, og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet Dette medfører blant annet å: Vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. 6. Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølgingen av planen. 7. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med andre kommunale planer. 8. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private /kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppfølging. 9. Vurdere tilgjengelighet til og i boligmassen i kommunen opp mot behovet, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. Det forutsettes å involvere representanter for brukergrupper til å bidra med råd og innspill underveis i prosessen.» Med vanskeligstilte på boligmarkedet forstås personer som av en eller annen grunn, har problemer med å etablere seg eller bli boende i en bolig. For at en husstand skal ansees som vanskeligstilt på boligmarkedet er det tre indikatorer som er avgjørende: At husstanden er uten eid eller leid bolig At husstanden står i fare for å miste boligen At husstanden har en uegnet bolig (Kilde: Husbankens veileder: Slik gjør vi det - Lokale boligsosiale handlingsplaner) 10

13 1.2 Organisering av arbeidet Prosjektet har vært organisert på følgende måte: Styringsgruppen har hatt ansvaret for nødvendige ressurser til prosjektet, sikring av prosjektets framdrift samt at mål og føringer for prosjektet er ivaretatt. Gruppen har bestått av teknisk sjef Ove Røys, helse- og sosialsjef Reidar Bråtveit samt prosjektansvarlig Per Andreas Ulvedal. Prosjektansvarlig har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet ved ledelse av prosjektgruppa og rapportering til styringsgruppa. Prosjektgruppen har utført de oppgaver som tilfaller prosjektet. Gruppen har bestått av eiendomssjef Olav Sønstabø/Hans Erik Lundberg, sjefarkitekt Jarle Stunes, virksomhetsleder sosialtjenesten John Gunnar Liknes, miljøterapeut Hege Larsen, leder av bestillerkontoret Reidun Kvinnesland og fagansvarlig ved bestillerkontoret Helene Bachmann. Prosjektgruppen har vært på befaring til og fått innspill fra Sandnes og Stavanger kommuner. Videre har en gått igjennom boligpolitiske handlingsplaner fra et utvalg kommuner. Arbeidet ble innledet med en konferanse der både brukerrepresentanter, samarbeidspartnere, ansatte og politikere var invitert. Husbankens veileder for lokale handlingsplaner Slik gjør vi det er brukt i arbeidet. Etter søknad til Husbanken fikk planarbeidet kr i kompetansetilskudd. 1.3 Målsetting med boligsosial handlingsplan ut fra mandatet Overordnet mål: Lage en samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en egen bolig. Planen skal være et forutsigbart redskap i dette arbeidet. Planen skal bidra til større effektivitet og mer samkjørt boligpolitikk ved å samordne ressursene i de ulike sektorene. Dermed kan en oppnå en mer målrettet bruk av statlige virkemidler, og en bedre utnyttelse av kommunens boligmasse. Planen angir tiltak innenfor en helhetlig boligpolitikk i et langsiktig perspektiv, og tar for seg bistand til etablering i bolig og bistand til å bli boende i boligen. Bistand inngår i begrepet boligsosialt arbeid som er det samlede arbeid som gjøres i kommunen for å hjelpe sosialt utsatte grupper med å skaffe seg og beholde en bolig. Arbeidet inkluderer bruk av en rekke boligsosiale virkemidler, både økonomiske støtte-, låne- og tilskuddsordninger, booppfølgingstjenester og kommunale utleieboliger. I Karmøy kommune er det eiendomsavdelingen, sosialtjenesten og bestillerkontoret som har ansvar for å framskaffe og tildele boliger til vanskeligstilte. De to sistnevnte har også ansvar for å gi oppfølging i boligene. En har erfart at det er store utfordringer på tiltakssiden både når det gjelder det å framskaffe bolig, og å kunne gi oppfølging. Grupper som Karmøy kommune har problemer med å framskaffe egnede boliger til er: Rusmisbrukere Personer med psykiske lidelser herunder brukere med dobbel diagnose i forhold til rus Flyktninger og innvandrere I tillegg til disse gruppene har kommunen også store utfordringer knyttet til å oppgaver med å skaffe omsorgsboliger til personer med utviklingshemming. Kommunen sitt generelle behov i forhold til vanskeligstilte på boligmarkedet, vil være å ha tilstrekkelig med boliger, personale i eller tilknyttet boligene, og å ha et mangfold av tiltak. Ut fra forutsetningene i vedtatt mandat og overordnet mål, ble det satt opp følgende hovedmål med planen: 11

14 Hovedmål: 1. Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. 2. Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. 3. Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. 4. Å ha tilstrekkelig personalressurser til booppfølging. 5. Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). 1.4 Boligsosial handlingsplan statlige føringer Det er enhver borgers ansvar å skaffe seg egen bolig. Økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer gjør at en del mennesker likevel har problemer med å skaffe seg egen bolig eller beholde egen bolig. I det siste tiåret har det vært nasjonal politikk at så mange som mulig skal integreres i lokalsamfunnet og ha selvstendige boliger. Det kan vises til reformen for psykisk utviklingshemmede, handlingsplan for eldre, handlingsplan psykiatri og de siste årenes arbeid mot bostedsløshet. Som bostedsløse regnes: «Personer som ikke disponerer egen eller leid bolig, og er henvist til tilfeldige boalternativer, samt personer som ikke har ordnet boalternativ for kommende natt, eller bor midlertidig hos familie og venner. Som bostedsløs regnes også personer som oppholder seg i fengsel, institusjoner, hospits eller lignende, som ikke har egen bolig og skrives ut eller løslates innen to måneder» (Husbanken m.fl.: Endelig hjemme - Utforming av boliger for vanskeligstilte E. Dyb. 2005) Den nasjonale strategien ble lagt fram som politisk satsing i St.meld.nr.23 ( ) Om boligpolitikken. Her var visjonen for regjeringens politikk at Alle skal kunne bo godt og trygt. Visjonen skal oppnås gjennom: Tilrettelegging for et velfungerende boligmarked. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. I 2005 ble strategien nærmere presentert i dokumentet På vei til egen bolig (Kommunal og regionaldepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Husbanken). I forordet står det bl.a.: «Regjeringens mål er at alle skal bo godt og trygt, også de som trenger bistand og tilrettelegging for å skaffe seg bolig og beholde denne. Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. En god bolig er nødvendig for å kunne dra nytte av behandlingstilbud for rusmiddelproblemer og psykiske lidelser. Å skaffe bolig til en person som er løslatt fra fengsel kan bidra til å forebygge fremtidige kriminelle handlinger. Et godt boligsosialt arbeid lokalt vil derfor være et gode for den enkelte og samfunnet.» «På vei til egen bolig er regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. ( ) Alle kommunene omfattes og forebygging skal vektlegges» Regjeringens strategi hadde følgende hovedmål og resultatmål: Motvirke at folk blir bostedsløse: Antall begjæringer om utkastelse skal reduseres med 50 % og antall utkastelser med 30 %. Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold. Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra institusjon. Bidra til god kvalitet på døgnovernatting: Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale. Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig: Ingen skal oppholde seg mer enn 3 måneder i midlertidige botilbud. 12

15 Daværende regjerings ambisiøse mål var å oppnå resultatmålene innen 2007, dette med kommunene som hovedaktør og Husbanken som ansvarlig for tilrettelegging og koordinering av strategien. Statusrapport i 2006/2007 konkluderer bl.a. med at: «Kommunene har fremdeles store utfordringer knyttet til bosetting av bostedsløse/ vanskeligstilte, dette gjelder særlig for de mest utsatte gruppene som det er store utfordringer til å finne egnede boligløsninger til. Ettersom boligmarkedet er så presset har mange kommuner problemer med bosetting også av andre vanskeligstilte.» Riksrevisjonen publiserte 22. april 2008 i dokument nr 3:8 ( ), resultatet av sin undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet. Målet med undersøkelsen var å belyse om de vanskeligstilte får tilstrekkelig hjelp i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Det ble i den forbindelse også gjennomført en spørreundersøkelse i 192 kommuner og caseundersøkelse i 5 kommuner. Riksrevisjonen mener at virkemidlene ikke fungerer godt nok, og at en del vanskeligstilte ikke får den hjelpen de trenger. Her nevnes: 70 % av alle avslag på startlån skyldes manglende betalingsevne. Hvilke inntekter som legges til grunn når betalingsevne vurderes, varierer. Mange startlån bli ikke realisert. Mange vanskeligstilte faller utenom bostøtteordningen som er regelstyrt. 40 % av kommunene gir ikke alle skriftlig vedtak på søknad om kommunal bolig. Halvparten av kommunene setter søkerne på venteliste uten at søknadene behandles. Mange må vente lenge for å få kommunal bolig. 83 % av kommunene oppgir at de har problemer knyttet til boligstandard. 66 % av kommunene oppgir at de har problemer med bomiljøet i form av husbråk i de kommunale boligene. Det bor barnefamilier i disse boligene. Husbanken har ikke i tilstrekkelig grad klart å ivareta sine oppgaver når det gjelder å veilede kommunene i det boligsosiale arbeidet. Det er lite kunnskap om i hvilken grad virkemidlene dekker behovene. Riksrevisjonens rapport ble publisert sent i planarbeidet, men tidlig nok til at prosjektgruppen har fått satt fokus på de viktigste funnene og Karmøy kommunes status og utfordringer i forhold til disse. 1.5 Kommunens ansvar Staten setter hovedmål for boligpolitikken og sørger for lover og rammebetingelser, samt tilbyr finansierings- og støtteordninger. Kommunen bestemmer formelt over hvor store arealer som skal brukes til ulike formål, utbyggingstempo, utnyttelsesgrad og hvilke boliger som skal bygges. Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i Lov om sosiale tjenester mv. Det er særlig følgende bestemmelser som regulerer dette ansvaret. 3-4: Boliger til vanskeligstilte «Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning, og med hjelpe- og vernetiltak for den som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.» Det er likevel ingen forutsetning at kommunen skal eie og leie ut boliger til de vanskeligstilte. Kommunen kan legge til rette for bygging av boliger til disse gruppene i en utbyggingsavtale. 4-5: Midlertidig husvære «Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv.» Bestemmelsen er ment å omfatte de som av ulike årsaker har akutt behov for tak over hodet. 13

16 4-2 Tjenester a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig behov grunnet sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker b) støttekontakt til personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer c) plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker Bestemmelsene angir de viktigste tjenestene i sammenheng med boligsosialt arbeid. 1.6 Verdivalg og fokus på brukerperspektiv Regjeringens og Husbankens hovedmål er Alle skal kunne bo godt og trygt. Karmøy kommunes visjon er Kommunen som vil at du skal lykkes. I arbeidsgiverstrategien er det vedtatt at verdiene kvalitet, respekt og ansvar skal ligge til grunn for all adferd i organisasjonen som grunnmuren på et hus. Respekt innebærer at fellesskapet aksepterer og legger forholdene til rette for en positiv utvikling av ulikheter og det unike ved enkeltmennesker, som er likeverdige og gis frihet til utvikling innen fellesskapets rammer og normer. Ansvar betyr at det enkelte menneske må ta konsekvensene av egne handlinger, styre egen utvikling og arbeide for et trygt og utviklende fellesskap. Kvalitet vil si at kommunen skal yte tjenester som tilfredsstiller behov innen rammer som er politisk bestemt. Tilgjengelighet, regularitet, kontinuitet, forutsigbarhet, tydelighet, fleksibilitet og tilpasning skal karakterisere måten tjenestene blir gitt på. Dette setter standarden for arbeidet med bosetting av vanskeligstilte. Bolig er en forutsetning for et verdig liv. Dette er nok et utsagn flertallet vil være enige i, i et land med verdens beste bostandard og en av verdens høyeste levestandarder. Dette innebærer: Samfunnet preges i økende grad av individuell og kulturell forskjellighet, men uansett er det enhver borgers ansvar å skaffe seg egen bolig. Når dette er vanskelig for noen er det viktig å understreke: At bolig skal ikke være belønning At alle personer skal ha et tilbud om bolig selv med en dårlig økonomi selv om en ikke er behandlingsmotivert selv om en ikke er symptomfri selv om en ikke er rusfri Forskning viser at for bostedsløse og andre pasienter som ikke oppnår resultater ved behandlingen, har det effekt å ta inn boligspørsmålet i behandlingen (Kilde: Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnoser, Sykehuset Innlandet). Når mennesker treffes for første gang, kommer ofte spørsmålet Hvor bor du?. Ikke sjelden som en oppfølger til spørsmålet Hvor jobber du? Dette sier noe om hvor sentralt boligen og arbeidet er i våre liv. En svensk miljøpsykolog (Kuller 1986, 1991) setter opp fire grupper av hovedfaktorer som påvirker hvordan man har det: 1. Det fysiske miljøet. 2. Det sosiale miljøet (hvilke mennesker man har rundt seg). 3. Personlighet (hvordan man er som menneske og hvilke ressurser man har). 4. Hva slags aktivitet man holder på med. Husbanken anfører at når det gjelder vellykkede botiltak, finnes det få fasitsvar, men mange mulige løsninger. Vellykkede botiltak er kjennetegnet ved at det er blitt til ved en prosess og problemstillingene er diskutert og løst 14

17 med utgangspunkt i en gitt situasjon og beboergruppe. Det er et mål at boligtiltak skal oppleves mest mulig som et eget hjem. Et hjem forbindes med frihet og kontroll over egen situasjon. For noen dreier det seg om å få tilgang til hensiktsmessig bolig, og de trenger ofte liten grad av bistand ut over det. Mange vil derimot i ulik grad trenge oppfølging i boligen. Ansattes plass i boligen vil påvirke den enkeltes hjemfølelse. Ansattes nærvær vil redusere den enkeltes frihet og selvstendighet. Samtidig vil tjenester som ytes i og er knyttet til boligen, bidra til å skape nødvendig trygghet og styrke den enkeltes mulighet til å mestre egen bosituasjon. Dette er en vanskelig balanse. En står ofte i fare for både bevisst og ubevisst å sette egen, moralsk standard for andre. Dette kan for den vanskeligstilte oppleves som uoppnåelige krav, og innebærer ikke nødvendig dialog ut fra den enkeltes behov og ønsker. Krav forutsetter avtaler med grunnlag i dialog med brukeren av tjenestene. Gjennom arbeidet med planen har prosjektgruppen også måttet bruke tid på å drøfte egne holdninger. For eksempel vil en beboer som på kort tid raserer en tildelt bolig, lett pådra seg mange og ofte forståelige, men tidvis uhensiktsmessige reaksjoner. Mer nyttige refleksjoner vil være av typen: Hvordan er personen påvirket av rus, psykiatrisk lidelse, fortvilelse? Hvordan passet boligen med hensyn til størrelse, egenskaper og beliggenhet? Var forholdet til naboer og nabolag fokusert? Hvordan var tilbud om sysselsetting? Var det tilpasset oppfølging i boligen og avtaler med hensyn til regler og reaksjoner? Svar på denne type spørsmål krever målrettet dialog og oppfølging av brukerne, hvilket igjen tilsier at det er behov for ressurser til dette. Åpenbart er det også at bistand til å etablere vanskeligstilte i bolig, forutsetter et utvalg av tilgjengelige og hensiktsmessige boliger. Å bli verdsatt handler om å bli sett, men også det å bli stilt krav til. Kravene må tilpasses den enkeltes situasjon, noe som gir grobunn for vekst og utvikling. 15

18 2 Boligøkonomiske utviklingstrekk Befolkningsutvikling Befolkningen i Karmøy har siden kommunesammenslåingen i 1965 vokst fra innbyggere til i underkant av i januar De første årene etter 1965 hadde kommunen en årlig befolkningsvekst på mer enn 3 %. Dette avtok utover 70- og 80-tallet og rundt 1990 var det år nesten uten vekst i befolkningen. Dette var perioder med netto utflytting, og at kommunen ikke hadde reduksjon i folketallet, skyldes fødselsoverskudd. Grovt sett har Karmøy fra midten av 90-tallet hatt en befolkningstilvekst på knapt 1 % per år. De siste årene har veksten vært i overkant av 1 %. Ser en på regionen som helhet, ser en den samme tendensen; befolkningsvekst og netto tilflytting de senere årene Befolkningsprognose Statistisk sentralbyrå utarbeidet i 2006 befolkningsprognose for kommunen. Denne er basert på middels nasjonal vekst. I forhold til observerte tall for 2007 og 2008 er tallene fra prognosen noe lave for disse årene. Observert befolkning 1. januar 2008 er for eksempel mot prognosens I sammenheng med det boligsosiale arbeidet er imidlertid dette, etter vår vurdering, av liten betydning. SSBs befolkningsprognose : I alt år år år år år år år år I alt år år år år år år år år I alt år år år år år år år år Kilde: Husbanken/SSB 16

19 Viktige trekk ved befolkningsprognosen, er at antall barn i grunnskolen vil avta fram mot 2015 for deretter å stabilisere seg på et nivå som er ca. 500 elever lavere enn situasjonen er i dag. Antallet eldre vil imidlertid øke sterkt både for aldersgruppen og 80+. For 80+ vil den mest dramatiske økningen komme etter For 90+ allerede de nærmeste årene. Denne utviklingen gir ikke nødvendigvis større utfordringer for det som oppfattes som det boligsosiale arbeidet; arbeid for de personer som har et boligbehov som de ikke greier å løse selv. Dette vil heller være utfordringer for det som tradisjonelt betraktes som eldreomsorg og pleie- og omsorgstjenester Sonevis befolkningsfordeling Karmøy kommune er delt i 5 geografiske soner. Grovt sett omfatter sonene følgende områder, angitt med innbyggere per sone: sone område innbyggere Sone 1 Skudenes med Skudeneshavn 5544 Sone 2 Åkra og Vea 9535 Sone 3 Kopervik og Stangeland 8174 Sone 4 Avaldsnes og Torvastad 7688 Sone 5 Fastlandssida 7621 Kilde: Kommuneplanen Det er ikke utarbeidet noen befolkningsprognose for utviklingen i de enkelte sonene. Men sier en at befolkningsutviklingen følger den trend en har sett de siste årene, vil veksten være sterkest i sone 2 og sone 5 og svakest i sone 1. Sone 1 har enkelte år hatt nedgang i folketallet Vil befolkningsveksten ha betydning for omfanget av det boligsosiale arbeidet? Det er en sammenheng mellom befolkningsøkning og det antall personer som vil ha et boligbehov. Rundt regnet 1 % av befolkningen kartlegges med et boligbehov. (Husbanken 2008). Det må bemerkes at dette ikke gjelder alle med boligbehov, men kun de som står uten egen eller leid bolig, står i fare for å miste bolig eller har uegnet bolig. Med dette som utgangspunkt, vil derfor Karmøy kommune ha ca. 25 flere personer med boligbehov i Erfaringsmessig er det imidlertid andre forhold enn den rene befolkningsveksten som vil ha avgjørende innflytelse på hvor mange personer som har et boligbehov. Dette vil for eksempel dreie seg om: Utviklingen i arbeidsmarkedet Boligbygging omfang og hvilke typer boliger som bygges Prisutvikling på boliger, herunder rentenivået Utviklingen i leiemarkedet I tillegg kommer faktorer som for eksempel omfanget av rusmiddelmisbruk og nasjonal politikk i forhold til psykiatriske pasienter. Hvor mange flyktninger og personer som blir bosatt i kommunen vil også, i hvert fall for en periode, ha betydning for det samlede antall personer med boligbehov som fins i kommunen. 2.2 Eksisterende boligmasse og boligbygging Ved folke- og boligtellingen i 2001 var det boliger i Karmøy eller vel 90 % av disse var frittliggende eneboliger. I perioden ble det årlig bygd i underkant av 200 boliger per år. I 2004 og 2005 steg dette tallet til ca. 350 per år. I 2006 og 2007 ble det bygd henholdsvis 345 og 253 boliger i Karmøy. 17

20 Dette betyr at det de siste 6 årene samlet er bygd ca nye boliger eller en tilvekst på vel 10 % av den samlede boligmassen i kommunen. Avgangen på boliger i perioden har en ikke oversikt over, men med den boligmassen som er i kommunen, er det grunn til å anta at avgangen er marginal. Geografisk har boligbyggingen vært størst i de sentrale delene av Karmøy der Åkrehamn-området peker seg ut som vekstområdet, men det er også stor boligbygging i og rundt Kopervik. Samlet boligbygging i dette området har vært boliger per år de siste 4 årene. Fastlandssida, som tidligere var området med sterkest vekst, har hatt en stabil utbyggingstakt med en boligbygging på ca. 50 boliger per år. Relativt sett har derfor boligbyggingen gått ned på Fastlandssida de siste årene. Hva dette skyldes er det vanskelig å si, men tilgangen på nye, byggeklare tomter ved Førdesfjorden har vært svært liten de siste årene. I nasjonale og regionale mål for arealforvaltningen, stilles det økte krav til tetthet og effektiv arealutnyttelse, spesielt i tettstedene. Dette er også implementert i den nylig vedtatte kommuneplanen. Husbanken, som er en sentral finansieringsinstitusjon for nye boliger, har også prioritert prosjekter med den samme målsetningen. Dette har til sammen resultert i at typen boliger som bygges har endret seg til et økt antall flerfamiliehus, for eksempel rekkehus og 2-, 4- og 6-mannboliger. Dette på bekostning av andelen eneboliger. I 2007 utgjorde for eksempel boliger med flere leiligheter 65 % av nybyggingen. Dette i kontrast til folke- og boligtellingen i 2001 som viste at bare 10 % av boligene var av denne typen. I forhold til den samlede boligmassen betyr likevel ikke endringen de siste årene så mye. Andelen eneboliger er fremdeles nær 90 % av den samlede boligmasse. Når en samtidig vet at folke- og boligtellingen i 2001 viser at nær 80 % av innbyggerne i Karmøy bor i selveid bolig, er det fremdeles rett å si at den typiske karmøyboligen er en frittliggende enebolig eid av husstanden som bor der. For de boligkjøperne som henvender seg til bruktmarkedet betyr dette naturligvis at i Karmøy domineres bruktmarkedet av eneboliger. For grupper med svak økonomi passer dette dårlig. Det er ikke en brukt enebolig som er det enkleste, første steg på veien inn i boligmarkedet. For mange vil en passende bolig være en brukt borettslagsleilighet, gjerne 2- eller 3-roms. Denne typen bolig finner man svært få av i Karmøy. 2.3 Prisutvikling Nye boliger De siste år har det vært en kraftig prisvekst på nye boliger. Fra 2001 til 2006 steg prisene på nye eneboliger i Karmøy 44 % fra 7000 kroner per m 2 til vel kroner per m 2. Økningen fra 2005 til 2006 var spesielt stor med en økning på 25 %. Fra å være betydelig under lands- og fylkesgjennomsnittet, er prisen per m 2 på nybygde eneboliger med husbankfinansiering i Karmøy, nå bare ubetydelig lavere enn i landet for øvrig. år Antall oppførte boliger i Karmøy Pris i Karmøy Pris i Rogaland Pris i hele landet Kilde: Husbanken 18

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 09.12.2008 Tid: Kl. 19.30 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Forankring

Detaljer

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 Metode og gjennomføring Målgruppe: Husbanken Region Midt Norges programkommuner Metode: webundersøkelse Tema for undersøkelsen: prioriterte boligsosiale oppgaver Gjennomføring:

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Arbeid med boligplan i Hamar kommune

Arbeid med boligplan i Hamar kommune Arbeid med boligplan i Hamar kommune Erfaringer med boligsosial planlegging Miguel da Luz rådgiver Strategiavdelingen Husbanken Region Øst, 6. mai 2011 Hvorfor boligplan? Boligpolitikk: All offentlig aktivitet

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009 Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.06. 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.06. Behandlet i styringsgruppen:

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT: Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus BOLIG, RUS OG PSYKISK HELSE OMRÅDE: BOLIGSOSIALT ARBEID HELSE OG OMSORG Hvordan lykkes med en overordnet boligsosial strategi?

Detaljer

Boligsosial konferanse 13.11.13 Katrine M Woll, Helene Jordheim, Birgit Langeland

Boligsosial konferanse 13.11.13 Katrine M Woll, Helene Jordheim, Birgit Langeland Boligsosial konferanse 13.11.13 Katrine M Woll, Helene Jordheim, Birgit Langeland Hvem er vanskeligstilt på boligmarkedet? Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

BOLIGSOSIALT PROSJEKT

BOLIGSOSIALT PROSJEKT BOLIGSOSIALT PROSJEKT Boteknisk veiledning. FROLAND KOMMUNE 5.300 innbygger Areal: 642 km2 Tradisjonelt en jordbrukskommune Aust-Agder Blakstad Tvedestrand Stor arbeidsutpendling til Arendal/Grimstadregionen

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd. - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Ny forskrift for startlån - Fagseminar om framskaffelse av eid bolig ved hjelp av startlån

Ny forskrift for startlån - Fagseminar om framskaffelse av eid bolig ved hjelp av startlån Ny forskrift for startlån - Fagseminar om framskaffelse av eid bolig ved hjelp av startlån Hvem er det som får startlån? - 12512 husstander i 2012 - disse fikk kr 7,028 mrd (37% høyere enn i 2011) - 57%

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

Forslag til endrede retningslinjer for startlån

Forslag til endrede retningslinjer for startlån KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Husbankens økonomiske virkemidler Britt-Nina Borge Ane Brorstad Mengshoel Husbanken en velferdsaktør på boligområdet 1. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/16757-1 97749/15 23.11.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.12.2015

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt

Detaljer

13. Boliger som kommunen disponerer 2015

13. Boliger som kommunen disponerer 2015 som kommunen har leid inn til fremleie. Herunder innleid fra selskap og 13. Boliger som kommunen disponerer 2015 Opplysninger om kommunen 1. Hva er kommunens navn? 2. Hva er kommunenummeret? 3. Har kommunen

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1 11. 6 vedlegg 2 1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen

Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Mål Kartlegging

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Flora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune

Flora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune Etablering av boligkontor i Flora kommune 1 Etablering av boligkontor i Flora kommune 3 Hovedformål med å opprette et boligkontor. Bidra til at alle husstander skal kunne disponere en god bolig i et godt

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Minihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø

Minihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Minihus Leknes 28.04.2016 Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Husbanken er opptatt av: At det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene At utleieboliger skal være av god kvalitet

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer

Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april

Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen 2018 23.-24.april Historien om Husbanken Gradvis dreining fra boligforsyning til boligsosialt arbeid Fra personmarked til kommune Fra boligbank til velferdsetat

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre! Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Hvorfor boligsosial planlegging? 2 Behov for planlegging av botilbud

Detaljer

Urban boligplanlegging for alle

Urban boligplanlegging for alle Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig

Detaljer

Boligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019

Boligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Boligsosiale hensyn i boligplanlegging Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Alle skal bo trygt og godt! Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

Nedre Eiker kommune desember 2014

Nedre Eiker kommune desember 2014 Nedre Eiker kommune desember Skjema for halvårsrapportering 20.12.14 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter

Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter Side 1 Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter Bergen 31. august 2006 Gunnar Sveri Side 2 Bolig er en forutsetning for et verdig liv Side 3 Bostedsløs i Norge Verdens beste boligstandard En av verdens

Detaljer

Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning

Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning Saksframlegg Arkivnr. 252 Saksnr. 2013/1941-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Per Ingar Almås Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning Saksdokumenter: 1. Brev

Detaljer

"BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET

BOLIG FOR VELFERD, HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET "BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET FELLES STRATEGI - FELLES ANSVAR! Fem ansvarlige departementer Seks direktorater iverksetter Husbanken koordinerer Frivillige og ideelle organisasjoner

Detaljer

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør Nytt fra Husbanken Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sak 05/489 Dok 8585/07 Arkiv F17 SØRREISA KOMMUNE Behandlet av Helse- og sosialutvalget 07.06.07 Vedtatt av Kommunestyret 11.10.07 INNHOLD BAKGRUNN / GENERELT Hva er en boligsosial handlingsplan Brukere

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! 07.02.17 Hans Erik Skari Dagsorden 1. Bærekraftige boliganskaffelser. «Elverum har hjerterom» 2. Byutvikling. «Ydalir - bærekraftig bydel med 800

Detaljer

Boligfinansiering for prioriterte målgrupper. Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken

Boligfinansiering for prioriterte målgrupper. Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken Boligfinansiering for prioriterte målgrupper Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken Alle skal bo godt og trygt Agenda Samfunnsoppdrag mål og prioriteringer Startlån og tilskudd Eksempler på god bruk

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal bo godt og trygt 1. Innledning I tillegg til foranalysen og øvrig kunnskapsgrunnlag, er det

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer