Årsrapport 2009 Endelig versjon

Transkript

1 Årsrapport 2009 Endelig versjon

2 2

3 Innholdsfortegnelse: 1. Oppsummering Om Framtidens byer Areal- og transport Stasjonær energibruk i bygg Forbruksmønster og avfall Klimatilpasning Sektorovergripende Informasjon Erfaringer med Framtidens byer Regnskap

4 4

5 1. Oppsummering Aktiviteten innen satsingsområdene i Framtidens byer har i 2009 vært høy. Som et sektorovergripende tiltak ble felles klimaplan for alle de 7 kommunene i Kristiansandsregionen vedtatt. Gjennom belønningsordningen for mindre bilbruk og mer kollektivtransport i by har Kristiansandsregionen inngått en fireårig avtale ( ) med Samferdselsdepartementet om tildeling av 285 mill kr, forutsatt at det tilrettelegges for bruk av miljøvennlig transport og gjennomføres restriktive tiltak for å begrense biltrafikken. Som et ledd i dette utredes rushtidsavgift og alternative tiltak med tilsvarende effekt. Administrativt utkast til felles arealplan for Kristiansandsregionen ble utarbeidet. Planen blir gjenstand for høring i Vedtak på felles arealplan, som legger til rette for utbygging langs kollektivakser, er en forutsetning for belønningsavtalen. 60 kommunale bygg er innlemmet i kommunens ENØK-program med sentral energistyring. I 2009 ble det oppnådd ytterligere 4% energibesparelse. Det er planer om å innlemme ytterligere 63 bygg i programmet. Kristiansand kommune har startet miljøfyrtårnsertifisering av samtlige skoler og barnehager. Det er også besluttet å miljøfyrtårnsertifisere alle virksomheter i helse- og sosialsektoren. Ca 40 verneombud og andre ansatte i helse- og sosialsektoren har gjennomgått miljøfyrtårnkonsulentkurs i egne enheter. Risiko og sårbarhetsanalyser er gjennomført for hele kommunen og tiltak er iverksatt for å forebygge flom. Som et ledd i arbeidet med felles arealplan for regionen er også risikoområder for flom og skred kartlagt i Kristiansands nabokommuner. I tillegg til kampanjene Jeg kjører grønt og Tusentråkk ble Årshjulet bestående av Earth hour, Verdens miljøverndag, Mobilitetsuka og Kjøpefri dag gjennomført Det har vært endringer på personalsiden. Are Kristiansen har overtatt for Øystein Holvik som hovedkontakt. Are Kristiansen har også overtatt for Bjørn Harald Andersen som kontaktpersonen innen temaet Energi i bygg. Jostein Akselsen har overtatt for Hilde Gulbrandsen som kontaktperson for areal- og transport. 5

6 2. Om Framtidens byer Generelt Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene - og gjøre byene bedre å bo i. Bakgrunnen for satsingen er klimatrusselsen, som er vår tids største utfordring. Programmet varer til De 13 byene i programmet er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og altså Kristiansand. Ordførerne i de 13 byene skrev 9.mai 2009 under på en endelig avtale om Framtidens byer. Fra statens side underskrev fire statsråder: Miljø- og utviklingsministeren, kommunal- og regionalministeren, samferdselsministeren og olje- og energiministeren. Handlingsplanen for "Kristiansandsregionen Framtidens byer" ble vedtatt i bystyret 22. april Arbeidet i Framtidens byer skal konsentreres om: -Areal og transport -Stasjonær energibruk i bygg -Forbruksmønster og avfall -Tilpasning til klimaendringer Byene skal lage strategier, konkretisere tiltak og gjennomføre disse i samarbeid med nabokommuner, fylkeskommuner, næringslivet og statlige myndigheter. Hovedmål Vedtatte hovedmål for Kristiansandsregionen er: -Stabilisere klimagassutslippene i Kristiansandsregionen, eksklusive prosessutslipp, innen Redusere disse utslippene fra 2012 med sikte på 20% reduksjon i 2020 sett i forhold til Bedre regionens evne til å tilpasse seg klimaendringer (håndtere konsekvenser, begrense skader og dra fordeler av mulighetene). Politisk forankring og styring 6

7 Satsingsområde Politisk styring 1. Areal og transport ATP utvalget 2. Stasjonær energibruk i bygg Kommunalutvalget i Kr.sand Byutviklingsstyret i Kr.sand Arbeidsutvalget i Knutepunkt Sørlandet 3. Forbruksmønster og avfall Formannskapet i Kr.sand Styret i Avfall Sør 4. Klimatilpasning Byutviklingsstyret Arbeidsutvalget i Knutepunkt Sørlandet Kontaktpersoner r Hovedkontakt Areal- og transport Energi i bygg Forbruk og avfall Klimatilpasning Informasjon Are Kristiansen Øystein Holvik Are Kristiansen Marianne Bliksås Terje Lilletvedt Bjørne Jortveit 7

8 3. Areal- og transport ATP-samarbeidet er blitt en permanent ordning Fra å være en forsøksordning ble det inter-(fylkes)kommunale areal- og transportplansamarbeidet i 2009 en permanent ordning. I ATP-samarbeidet løser 7 kommuner, 2 fylkeskommuner og Statens vegvesen areal- og transportutfordringene i fellesskap. ATP-utvalget består av 17 politikere (6 fra Kristiansand, 5 fra Vest-Agder fylkeskommune, en fra Aust-Agder fylkeskommune, og en fra hver av de andre kommunene.) 4- årig belønningsavtale med Staten Det ble inngått fireårig avtale med Staten om å gjennomføre tiltak for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. Avtalen innebærer at ATP-utvalget disponerer 285 mill kr til kollektiv- og sykkeltiltak over en 4-årsperiode samtidig som byregionen forplikter seg til å gjennomføre restriktive tiltak for biltrafikken. Konkret skal det gjennomføres rushtidsavgift eller andre tiltak med tilsvarende effekt. Dette utredes i konseptvalgutredning for regionen. I tillegg skal det vedtas en felles overordnet arealplan for regionen basert på en bærekraftig utbyggingsstruktur hvor kollektivsystemet utgjør hovedskjelettet i arealutviklingen. I henhold til avtalen skal det ikke etableres nye bilbaserte handelsområder i regionen. Målet med avtalen er at biltrafikken gjennom bompengeringen i rushtid skal reduseres med 5% sammenlignet med 2008 nivå. Felles arealplan for 7 kommuner I 2009 ble det gjennomført klimaberegninger i forhold til ulike utbyggingsstrategier. Prosjektgruppens utkast til felles arealplan for Kristiansandsregionen ble ferdigstilt. I løpet av 2010 vil planen bli sendt på høring. ATP-utvalget er styringsgruppe for planarbeidet. Vedtak om felles arealplan er en forutsetning for belønningsavtalen med Staten. Konseptvalgutredning for transportsystemet Statens vegvesen startet opp arbeidet med konseptvalgutredning for transportsystemet i regionen. Utredningen skal utgjøre det faglige grunnlaget for Stortingets behandling av samferdselspakke 2. Konseptvalgutredningen skal også vurdere rushtidsavgift eller andre tiltak med tilsvarende effekt. Bilkollektiv etablert Bilkollektivet opprettet i 2009 egen avdeling i Kristiansand. Bilkollektivet er et andelslag hvor privatpersoner og bedrifter får tilgang til bil uten å eie den. Ordningen gjør det enklere å leve et liv uten bil, og bilbruken går følgelig ned. 8

9 Infrastrukturprosjekter Fullførte prosjekter 2009 Gang- og sykkeltiltak GS Fv 204 Ausviga-Samfunnet skole (Søgne) GS Fv160/Fv159 Udjus-Torve (Søgne) Forlengelse av sykkelfelt i Tordenskjoldsgate (Kristiansand) Kollektivtiltak Kollektivfelt E39-Kartheia (Kristiansand) Opprusting av bussholdeplasser til universell utforming (Kristiansand, Vennesla, Birkenes) Oppstartede prosjekter 2009 Gang- og sykkeltiltak GS Rv 461 Brennåsen-Nodeland (Songdalen) GS Homme-Skarpengland (Vennesla) GS Bergstø-Tingsaker (Lillesand) Kollektivtiltak Innfartsparkering Tangvall (Søgne) Innfartsparkering Kleivane (Vennesla) Innfartsparkering Vikeland (Vennesla) Innfartsparkering Krossen (Kristiansand) Statssekretær Erik Lahnstein åpner nytt kollektivfelt på E39 ved Kartheia på Verdens miljøverndag 5. juni På bildet er han flankert av ordfører Per Sigurd Sørensen (t.v.) og fylkesordfører Thore Westermoen (foto: Bjørne Jortveit). 9

10 Kampanjer Følgende kampanjer ble gjennomført i 2009 Tusentråkk: Kampanje for å gå og sykle til jobb: 1700 deltakere Jeg kjører grønt: Kampanje rettet mot bilister i 8 store bedrifter: 2008 deltakere Mobilitetsuka: En rekke delarrangementer fordelt over fire dager. Lys i mørket: Aksjon for økt bruk av lys på sykkel La bilen stå ta buss, sykle eller gå: Kampanje rettet mot 6 bedrifter: 1070 deltakere Resultater Biltrafikken Ifølge statistikk fra Statens vegvesen har personbiltrafikken økt ubetydelig i 2009 sett i forhold til Økningen har vært på 0,03 prosent Statistikk fra Kristiansand Bompengeselskap viser en svak nedgang i personbiltrafikken gjennom bomstasjonene i 2009 (-0,07 %). Dette underbygger Statens vegvesens trafikktall, nemlig at det har vært tilnærmet nullvekst i I forhold til målet om nullvekst i biltrafikken i perioden (Belønningsavtalen) ser statistikken for 2009 lovende ut. 1. juli vil bompengesatsene øke til det dobbelte ved enkeltpasseringer, samtidig som ordning med årskort faller bort. Dette tiltaket vil bidra til å redusere biltrafikk i Men på den annen side vil åpning av ny E 18 mellom Grimstad og Kristiansand høsten 2009, samt åpning av IKEA i Sørlandsparken høsten 2010, bidra i motsatt retning. Kollektivtransport I 2009 ble antall bussreiser i Kristiansandsregionen redusert med 4,6 %. Positivt er det at metrorutene i Kristiansand har holdt stand: antall reiser med Bussmetro i 2009 er så å si identisk med En del av de tyngre rutene i Kristiansand viser også fremgang i forhold til Hovedårsaken til nedgangen er kutt i rutetilbudet som ble iverksatt 5. januar Ruteproduksjonen stod ikke i samsvar med finansieringen, og rutereduksjoner var nødvendig for å unngå alvorlige økonomiske problemer. Ruteproduksjonen ble redusert med ca. 6 prosent Sykkel Statistikk fra det eneste tellepunktet i Kristiansand som har historikk over 5 år, Hannevika ved Vesterveien (E 39), viser at antall syklister i 2009 var likt med i Det har imidlertid vært en solid økning fra , 9 %, noe som tilsvarer 2,9 % per år. Heller ikke på tellepunktet ved Oddernesbroa øst for Kristiansands har det vært økning. Det er imidlertid et problem at det er få tellepunkter, og blant dem som finnes, er det bare to som har hatt stabil drift. 10

11 4. Stasjonær energibruk i bygg ENØK i eksisterende kommunale bygg For å øke enøk-satsingen økte driftsentralen for energistyring i kommunens bygg bemanningen fra 3 til 5 personer. 60 kommunale bygg har siden 2007 vært gjenstand for sentral energistyring. Resultatet er 20% energireduksjon i perioden , hvorav 4% i Årlig besparelse var i ,6 mill kr. Bystyret i Kristiansand fattet i 2009 vedtak om å bruke 24 mill. kr på å inkludere ytterligere 63 bygg i ENØK-ordningen. Med dagens strømpriser vil dette til sammen gi en besparelse på totalt 450 millioner kr i løpet av 20 år. Forruten sentral energistyring ble det i 2009 gjennomført energisparende tiltak i 43 bygg. Nye bygg Kristiansand eiendom prosjekterte Møllestua barnehage til passivhusstandard Lavenergibygg og passivhus var hovedtema på Byggedagen den 9. november som samlet 150 deltakere fra byggebransjen. Ordfører Per Sigurd Sørensen i midten har grunn til å smile. Her flankert av guttene på driftsentralen som har oppnådd svært gode resultater innen energisparing. Fra venstre Arnt Gunnar Flottorp, Øystein Lie, Per Sigurd Sørensen, Geir Nordstokkå, og Rune Rosseland (foto: Bjørne Jortveit). 11

12 5. Forbruksmønster og avfall Miljøsertifisering Kristiansand kommune har startet miljøsertifisering av samtlige skoler og barnehager. Det er også besluttet å miljøfyrtårnsertifisere alle virksomheter i helse- og sosialsektoren. Ca 40 verneombud og andre ansatte i helse- og sosialsektoren har gjennomgått miljøfyrtårn konsulentkurs i egne enheter. Klimahuset (bærekraftsenter) Klimahuset ble etablert i Målet med prosjektet/huset er å informere og inspirere folk til å endre kurs i retning av et bærekraftig liv. I 2009 ble det arrangert 20 foredrag, 3 kurs, 2 utstillinger, 4 soppkontrollsøndager, 1 dugnad, 2 filmkvelder, 3 bytteringmøter, 18 gjenbruksverksteder for barnehager, 1 gjenbruksverksted for Miljøagentene og 4 verksted i prosjektet Industry Ecology Art. Klimahuset har bidratt med tilbud og Åpent Klimahus under Internasjonal uke og Viking Rally (nasjonalt rally for miljøvennlige biler). Det er Grønn hverdag som står for den daglige driften av Klimahuset med støtte fra Kristiansand kommune. Innkjøp Det er under utarbeiding en sektorovergripende innkjøpsstrategi for Kristiansand kommune hvor et av delmålene er å utarbeide og implementere overordnede retningslinjer for miljø og i tillegg utarbeide og implementere en sektorovergripende handlingsplan for valg av miljøvennlige produkter og miljøkrav i tråd med "Regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar Informasjon og adferdsaksjoner Kristiansand kommune har deltatt med 4 av aktivitetene i Årshjulet (også referert i oppsummeringen sammen med andre transportkampanjer). - Earth Hour - Verdens Miljødag - Mobilitetsuka - Handlefri dag 12

13 Opprettelsen av Avfall Sør Det er lagt ned store ressurser i forbindelse med spesielle informasjonstiltak forbundet med avfall og kildesortering i 2009: Overføring av oppgaver til RKR (Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen) fra eierkommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Kristiansand. Navneskifte fra RKR AS til Avfall Sør, med tilhørende ny profil Innføring av Smart Sortert-systemet i Søgne, Songdalen og Vennesla. Alle husholdninger i regionen har fått tilsendt ny Smart sortert håndbok. Ny nettside er åpnet: I tillegg kommer målrettet holdningsskapende arbeid med hovedfokus på barn og unge. Det skjedde i form av teaterforestillingen Rundt og Rundt, som ble gjennomført på alle kommunale og private barneskoler i regionen ved teatergruppen Scenekompaniet i 2008 og I tillegg fikk ca.10 barnehager og skoleklasser komme på besøk på Støleheia avfallsanlegg. Økt ombruk Etter åpning høsten 2008, er brukthallen på Mjåvann gjenvinningsstasjon blitt videreutviklet i Etter en tids drift ser man at oppfølging av anlegget er svært viktig. Det er satt opp ombrukscontainere på gjenvinningsstasjonene på Støleheia og Høllen Vest, og det er planlagt brukthall på Sørlandsparken gjenvinningsstasjon. Redusere utslipp av deponigass Plan for utbedringstiltak på gassanlegget på det nedlagte deponiet i Holskogen foreligger. 13

14 Forbrenningsanlegg Forbrenningsanlegg for energigjenvinning av avfall var i 2009 under bygging (åpnet 2010). Returkraft AS står for utbyggingen. Forbenningsanlegget vil, når det står ferdig, kunne spare klimaet for tonn CO 2 ekvivalenter årlig. Forbrenningsanalegget på Langemyr under bygging (foto: Lars Pedersen). Ledningsnett for fjernvarme Ledningsnettet for fjernvarme er bygget ytterligere ut. Agder Energi står for utbyggingen. Fjernvarmenettet forsyner byen med energi fra Extrata og fra forbrenningsanlegget til Returkraft. 14

15 6. Klimatilpasning Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i kommuneplanen Omtrent halvparten av Kristiansand kommunes ROS-analyse er knyttet til utfordringer som følge av klimaendringer. Dette gjelder risikovurderinger vedrørende ras, flom, havnivåstigning og skred. Interkommunal kartlegging av områder utsatt for flom og ras Som grunnlagsmateriale for felles arealplan for Kristiansandsregionen er det for 7 kommuner utarbeidet kart som viser områder med fare for flom og ras. Modellering av overvann og avløp Avløpsmåling og modellering med hensyn til økte nedbørsmengder ble gjennomført. I arbeidet inngikk modelloppbygging i MOUSE, innkjøp av målere og utstyr, samt kalibreringsarbeid. Utslippsledninger i Auglandsbukta Forventet havnivåstigning, springflo og ekstremnedbør vil trolig medføre problemer med å få en del lavtliggende overløp til å fungere som forutsatt. Da det likevel var behov for å utbedre overløpsledningene i Auglandsbukta, ble det tatt høyde for disse utfordringene, og man valgte å teste ut nye løsninger med pumping av overløpsvann som kan komme til anvendelse andre steder der det også er lavtliggende overløp. Prosjektering av ny kulvert i Camilla Collets vei Vannføringsmålinger og modellberegninger viste at eksisterende kulvert har for liten kapasitet både ut i fra dagens erfaringer med hyppigere store nedbørsmengder de siste 10 år og i et fremtidsperspektiv med økt nedbørsintensitet. Det prosjekteres en kulvert som tar høyde for havnivåstigning, springflo og økt nedbør, og det legges til rette for fisketrapp i kulverten. Damutbedringer ved Grotjønn og Bånetjønn Dammene Grotjønn og Bånetjønn måtte utbedres etter pålegg fra NVE. Kristiansand kommune er i større grad bevisst å benytte disse dammene som flomdemping for å unngå oversvømmelse av nedenforliggende områder ved store nedbørsmengder. For å få større nytte av tiltakene heves damkrona så mye som omgivelsene tillater, og det legges til rette for bedre regulering av dammene. 15

16 7. Sektorovergripende Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet Felles klimaplan for de 7 kommunene i Kristiansandsregionen ble vedtatt av samtlige kommunestyrer høsten Planen inneholder 23 tiltak for å redusere klimautslippene i regionen. Noen av de mest sentrale tiltakene er -Alle kommunale enheter og foretak miljøsertifiseres innen Minimum et nærvarme-/fjernvarmeanlegg etableres i hver kommune innen Det skal opprettes prosjektgrupper som skal arbeide med mulige fyrtårnprosjekter for energi og miljø i nye utbyggingsområder. -Felles arealplan som legger til rette for mindre bilbruk, skal vedtas -Strenge miljøkrav ved offentlige anskaffelser. -Rushtidsavgift eller andre tiltak med tilsvarende effekt skal gjennomføres. Klimaforum Klimaforum for Kristiansandsregionen ble etablert i Forumet består av representanter fra offentlige etater, organisasjoner, næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Mandatet er å være et samarbeidsorgan for å ta klimahensyn i all virksomhet i Kristiansandsregionen, koordinere slike lokale klimatiltak, og bidra til å synliggjøre disse. Klimaforum har i 2009 på vegne av Framtidens byer i Kristiansand, fått disponere kr til å støtte private klimainitiativ. Følgende initiativ har fått støtte: -Kampanjen Sykle til trening -Yara funds treeplanting at ARO -Klimaseilas til København i forbindelse med Cop15. Klimaregnskap I samarbeid med øvrige Framtidens byer er det blitt arbeidet med å utvikle en felles mal for å beregne byenes klimagassutslipp. 16

17 8. Informasjon Internettside Egen Internettside ble etablert for Framtidens byer i Kristiansand. Adressen er På denne siden presenteres nyheter om Framtidens byer. Det har vist seg at flere av disse nyhetene er blitt gjengitt i lokalpressen. Framtidsbyen Kristiansand (klimamagasinet) Magasin med informasjon om Framtidens byer, miljøsatsing og miljøtips. Magasinet ble distribuert til alle innbyggere i Kristiansand kommune Sykkelmagasinet For femte året på rad ble Sykkelmagasinet gitt ut for å inspirere folk til å sykle. Magasinet distribueres til alle innbyggere i Kristiansandsregionen 17

18 9. Erfaringer med Framtidens byer Kristiansand kommune har i flere år hatt et sterkt miljøengasjement og drevet klimaarbeid på mange fronter. Framtidens byer har bidratt til å samle innsatsen under en paraply. Kommunens innsats på området har dermed blitt mer synlig. Deltakelse i Framtidens byer har også medført større grad av forpliktelse, og det har bidratt til at man har lagt lista enda litt høyere. Forventningene fra befolkningen og næringsliv har også økt. Internt i kommunen er det etablert samarbeidsgrupper på tvers av enhetsnivåer. I forhold til næringsliv og frivillige organisasjoner er arbeidet formalisert gjennom Klimaforum. Innenfor temaet areal- og transport er samarbeid med fylkeskommuner og nabokommuner formalisert gjennom ATP-samarbeidet. Deltakelse i de nasjonale nettverkene har bidratt til inspirasjon og læring. En direkte kobling mellom innsats og økonomiske incentiver innenfor areal- og transportplanlegging har bidratt til høy prioritet. Tilsvarende koblinger mot andre fagtema vil helt klart kunne ha en tilsvarende positiv effekt. 18

19 10. Regnskap Regnskap 2009 Inntekter Utgifter Inntekter Miljøverndep Fylkesmannen i VA Egenandel Sum Utgifter Prosjektledelse/drifting av prosjektet Informasjon Areal- og transport Energi i bygg Forbruksmønster og avfall Klimatilpasning Sum RESULTAT 0 Inntekter Kristiansand kommune fikk kr i støtte fra Miljøverndepartementet til arbeid knyttet til Framtidens byer. I tillegg gav Fylkesmannen i Vest-Agder kr i støtte til Klimamagasinet som ble distribuert til samtlige husstander i Kristiansand. Øvrige utgifter ble finansiert som egenandel av Kristiansand kommune. Utgifter Samlede utgifter for 2009 var på om lag 3,5 mill kr. Nedenfor følger en enkel oversikt over hva som inngår i de enkelte postene. 1. Prosjektledelse, møtevirksomhet og deltakelse på nasjonale nettverksamlinger. 2. Opprettelse og vedlikehold av hjemmeside, utarbeidelse, trykking og distribusjon av Klimamagasinet og deltakelse på nasjonale samlinger. 3. Utredningsarbeid (blant annet klimaberegninger) i forbindelse med sluttføring av felles arealplan for Kristiansandsregionen. Utgifter relatert til ATP og belønningsordningen inngår ikke i regnskapet. 4. Tidsbruk og deltakelse forbundet med møter i det nasjonale nettverket. 5. Klimahus, Klimapanelet og miljøsertifisering. Aktiviteter i regi av Avfall Sør inngår ikke i regnskapet. 6. Kartlegging, analysearbeid og tiltak på vann- og avløpsnettet. 19

20 20