MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 18:00 STED: MELLOMSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Kl 18:00 Felles orientering i kommunestyresalen: Rapportering 2. tertial 2014 SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 35/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE /14 RAPPORTERING 2. TERTIAL /14 KOMMUNEDELPLAN FOR BJØRKELANGEN GANGS BEHANDLING 38/14 RENOVASJONSFORSKRIFT FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 39/14 AVVIKLING AV HJEMMEKOMPOSTERING 40/14 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET /14 KOMMUNALSJEFEN ORIENTERER 42/14 EVENTUELT Bjørkelangen, Knut Magnesen leder (sign)

2 SAK NR.: 35/14 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 14744/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2741 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Vedlegg: 1. Protokoll fra møte Rådmannens innstilling:. Protokoll fra møte godkjennes.

3 SAK NR.: 36/14 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 14365/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2667 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 210 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning / Komite for helse og rehabilitering / Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet / Kommunestyret / RAPPORTERING 2. TERTIAL 2014 Vedlegg: 1. Tertialrapport 2 med 4 vedlegg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan Saksopplysninger: Dette er årets 2. tertialrapportering på økonomiplan Oppbyggingen av rapporten er i henhold til økonomiplan og omfatter følgende områder: Personal Fokusområder Tjenesteproduksjon Investeringer Finanskapittel Konklusjon Konklusjon: Se rapporten: pkt 6 konklusjon vedlegg 2 hovedoversikt drift sektor og stab vedlegg 3 investeringer

4 Rådmannens innstilling:. Rapportering på Økonomiplan 2014, 2. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjett: Forslag til endring av driftsbudsjett andre tertial 2014 Sektor/stab Tiltak Sum Finans Redusert rammetilskudd 445 Finans Økt inntekt integreringstilskudd Finans Reduserte renteutgifter Finans Økte renteinntekter Finans Økt inntekt ressurskrevende tjenester Finans Reduserte utgifter eiendomsskatt -200 Oppvekst og utdanning Styrking av ramme Helse og rehabilitering Ressurskrevende tjenester Helse og rehabilitering Styrking av ramme Tekniske tjenester og kultur Styrking av ramme Finans Redusert overskudd Sum 0 Investeringer Forventet merforbruk på enkelt prosjekter søkes løst innenfor den enkelte sektor/stabs ramme. 4

5 SAK NR.: 37/14 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 12735/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2532 Saksbeh.: Tessa Barnett Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 Komite for oppvekst og utdanning / Komite for helse og rehabilitering / Formannskapet / Kommunestyret / KOMMUNEDELPLAN FOR BJØRKELANGEN GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Revirdertforslag til kommunedelplan for Bjørkelangen plankart og bestemmelser datert Revirdertforslag til kommunedelplan for Bjørkelangen planbeskrivelse datert Notat: Oppsummering av innspill til forslag til kommunedelplan for Bjørkelangen datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Planprogram, vedtatt av kommunestyre den Kommuneplanens arealdel Tettsteder K-sak 55/12, Bjørkelangen skole valg av alternativer for utredning Mulighetsstudie for ny Bjørkelangen Skole Planfaglige vurderinger med konsekvensutredning for nye byggeområder datert Medvirkningsnotat datert Stedsanalyse for Bjørkelangen datert Trafikkanalyse fra Norconsult datert Forslag til kommunedelplan for Bjørkelangen planbeskrivelse, plankart og bestemmelser datert Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i K-sak 55/12, , Bjørkelangen skole valg av alternativer for utredning, å gi administrasjonen fullmakt til å utarbeide forslag til planprogram for kommunedelplan på Bjørkelangen (KDP).

6 Planarbeidet for kommunedelplan Bjørkelangen ble satt i gang i høsten 2012 og planprogrammet ble vedtatt av Aurskog-Høland kommunestyre den Målet for planarbeidet var å bidra til positiv vekst og utvikling på Bjørkelangen. Kommunedelplanen skal være en helhetlig og langsiktig plan for videre utvikling av kommunesenteret og gi forutsigbare rammer for sentrumsutviklingen, både for private og offentlige aktører. Planarbeidet har vært en omfattende prosess med store muligheter for medvirkning. Det er gjennomført grundige analyser av temaer fastsatt i planprogrammet. Revirdertforslag til kommunedelplan for Bjørkelangen (vedlegg 1, 2) baserer seg på faglige vurderinger samt tilbakemeldinger fra kommunens innbyggere og interessegrupper. Planen anses som helhetlig og langsiktig med klare rammer for sentrumsutvikling, noe som var målet i planprogrammet. Forslag til planen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i formannskapet den 10. mars Planen var lagt ut på høring fra 4. april 19. mai Kommunen fikk 26 innspill til planforslaget. En tabell med oppsummering av mottatt innspill og noe kommentar fra administrasjonen finnes i vedlegg 3. Etter analyse av innspill til planen anbefales det følgende endringer til planen: Avgrensingen av framtidig næringsformål i nord er endret. Endring i bestemmelse 1.5, sikring mot flom, parkering i 1. etasje i flomutsatte områder i sentrum tillates. Ny bestemmelse 1.6, kvikkleireskredfare. Endring i bestemmelse 4.1, for bygging i S3 for å inkludere kulturformål. Fjerne foreslåtte bestemmelser for området B2, bestemmelser fra eksisterende reguleringsplan skal fortsatt gjelder. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Kommunen ønsker å tilrettelegge for positiv vekst og utvikling på Bjørkelangen, og å bidra til økt attraktivitet for kommunesenteret både for innbyggere, besøkende og næringsaktører. Vurdering av endringer til plankartet Framtidig næringsformål i nord Etter mottatt innspill fra fylkesmannen har vi foretatt ny befaring og en ny vurdering av næringsarealene nord i planområdet. Arealer som ikke egner seg til næring foreslås tatt ut. Vurdering av endringer til bestemmelser Endring til bestemmelse 1.5, sikring mot flom 6

7 Det ble mottatt innspill om bekymringer for framtidig flom og eventuelle vannskader i kjeller fra: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, NVE, og Bygg Med Oss As og GLS Eiendom As. Etter diskusjon internt med kommunal teknisk drift (KTD) anbefales det at bestemmelse 1.5 endres til: «1.5 Sikring mot flom Bygge- og anleggstiltak under kote 127,7 er ikke tillatt. Ved bygge- og anleggstiltak under kote 128,7 må det legges fram dokumentasjon og gjennomføres tiltak som sikrer mot flom. I områder avsatt til sentrumsformål under kote 128,7 kan parkering i 1.etasje tillates. Gjeldende høydegrunnlag er NN2000.» Ny bestemmelse 1.6, kvikkleireskredfare NVE fremmet innsigelse til planen med krav om at kommunen fastsetter en generell bestemmelse eller på annen måte sikrer at områdestabiliteten vil være tilstrekkelig og i samsvar med kravene i byggetekninsk forskrift (TEK 10) 7-3, NVE s retningslinjer 2/2011 og tilhørende veileder NVE NVE oversendt et eksempel på mulig formulering til en slik bestemmelse og bekrefter at innsigelsen trekkes ved å ta inn følgende bestemmelse: «1.6 Kvikkleireskredfare I områder under marin grense der kvikkleireskredfaren ikke er kartlagt, må det ved utarbeidelse av reguleringsplaner eller ved byggesaksbehandling (i uregulerte områder), gjennomføres en geoteknisk utredning av kvikkleireskredfaren. Dersom det påvises kvikkleire i planområdet må områdestabiliteten for faresonen dokumenteres i henhold til NVEs retningslinjer 2/2011 med vedlegg. Vurderingen må også inkludere den delen av kvikkleiresonen som eventuelt ligger utenfor reguleringsplanområdet. Dokumentasjon fra geotekniker må vise at det vil være tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og permanent. Det må komme fram hva den beregnede områdestabiliteten er per i dag, og hvor mye den vil endres. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives, virkningen av dem dokumenteres og de må innarbeides i reguleringsplan/byggesak. Sikkerhetsnivå er gitt i byggteknisk forskrift 7-3.» Endring til bestemmelse 4.1 for S3 I planforslaget som ble sendt på høring ble det foreslått at framtidens kulturbehov kunne løses hovedsakelig i sentrumsarealene ved Bjørkelangen stasjon, og at området S3 kunne utvikles til parkeringshus. Området S3 er et område som kommunen tidligere har avsatt til framtidig kulturhustomt. Det ble mottatt innspill om kulturhus og kulturaktiviteter i sentrum fra: Eva M. Langseth, Bjørkelangen næringsforeningen, Anne Ch. Og Endre Havnås. Etter intern diskusjon av innspillet ble det vurdert at selv om det ønskes at kultursatsning og aktiviteter skal skje rundt stasjonen, er det likevel viktig å sikre en sentral plassering for framtidig kulturhus. Det anbefales at bestemmelse 4.1, der det gjelder bygging i S3 endres til: 7

8 «Utøver nevnte sentrumsfunksjoner kan bygning på S3 også inneholde parkeringsetasjer. Bygning på S3 kan ikke finne sted uten at areal til kulturformål blir integrert i prosjektet. Første etasje i S3 mot Tusenårsparken er forbeholdt forretning, servering eller andre publikumsrettede sentrumsfunksjoner.» Fjerne bestemmelser for området B2 (boligområdet i sentrum øst for Stasjonsveien) fra bestemmelse 5.1. Kommunen mottok innspill fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, NVE, og Bygg Med Oss As og GLS Eiendom As om bekymringer for framtidig flom og eventuelle vannskader i kjeller parkerings/boder i flomutsatte områder i sentrum. Kommunen mottok også innspill fra Bjørkelangen velforening og familien Ida Larmo og Jarle Frivold som understrekker verdien av å bevare karakteren i boligområdet øst for Stasjonsveien. Området er nært tilknyttet det historiske stasjonsområdet som i dag preges av småhusbebyggelse. Det foreslås at bestemmelser som gjelder B2 i planforslaget slettes og at påskriften B2 på plankartet fjernes. Bestemmelser i eksisterende reguleringsplan, med bland annet maksimal gesims- og mønehøyde (7m og 9m) og BYA (30%), skal fortsatt gjelde for området. Det revirdertplanforslaget er basert på utredninger, innspill og medvirkning med sentrale aktører lokalt. Kommunedelplan for Bjørkelangen fremmes som en helhetlig og langsiktig plan med klare rammer for sentrumsutvikling i Aurskog-Høland kommunens største tettsted, Bjørkelangen. Planen vil også gi direkte hjemmel for flere samfunnsviktige prosjekter på offentlige tomter. Konklusjon: Etter offentlig ettersyn er følgende endringer blitt gjort: Avgrensingen av framtidig næringsformål i nord er endret. Endring i bestemmelse 1.5, sikring mot flom, parkering i 1. etasje i flomutsatte områder i sentrum tillates. Ny bestemmelse 1.6, kvikkleireskredfare. Endring i bestemmelse 4.1, for bygging i S3 for å inkludere kulturformål. Fjerne foreslåtte bestemmelser for området B2, bestemmelser fra eksisterende reguleringsplan skal fortsatt gjelde. Rådmannen anbefaler formannskapet å fremme forslaget til kommunedelplan for Bjørkelangen inklusiv endringene som er gjort etter offentlig ettersyn, til endelig godkjenning i kommunestyret. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner forslaget til Kommunedelplan for Bjørkelangen Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

9 SAK NR.: 38/14 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 14731/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2737 Saksbeh.: Sten Finholt Arkivnøkkel.: M60 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet / Kommunestyret / RENOVASJONSFORSKRIFT FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Aurskog-Høland kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Gjeldende renovasjonsforskrift for Aurskog-Høland kommune ble laget med virkning fra 1. januar 2005 etter en endring i forurensningsloven fra 1. juli Endringen den gang gikk vesentlig på et lovbestemt skille mellom husholdningavfall og næringsavfall. Vurderinger: Fra 1. januar 2015 blir kommunen medlem i Romerike Avfallsforedling IKS. Det vil da være 10 kommuner tilknyttet ROAF med likelydende renovasjonsforskrift, noe som er en fordel i det interkommunale samarbeidet. Kommunene dette gjelder er Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog, Rælingen, Rømskog, Skedsmo og Sørum. Vesentlige endringer i den nye forskriften i forhold til den eksisterende er: 5 meters henteavstand fra standplass for beholdere til renovasjonsbilen, mot 15 meter tidligere Mulighet for å påby både avfallsbrønner (nedgravde løsninger) og avfallssug All praktisk håndtering av husholdningsavfall er delegert fra kommunene til Romerike Avfallsforedling IKS Roaf Atkomst til oppsamlingsenhet Trillebanen mellom standplass og renovasjonsbil skal være kortest mulig, og ikke overstige 5 meter fra fortau, veikant, gang-/sykkelvei o.l. Avstanden fra renovasjonsbilen til nærmeste beholder er gjeldende.

10 Konklusjon: Trillebanen og standplass skal ha fast dekke, og være fri for hindringer som parkerte biler/sykler/barnevogner og trapper. For beholdere fra og med 340 ltr. og større, skal trillebanen være plan eller svakt hellende mot bilen. Trillebane for 660 ltr beholdere skal være så kort som overhodet mulig. Containere må ha 15 m fritt foran, og minimum 1 m fritt på de øvrige 3 sider. Ved vinterforhold skal standplass og trillebane være ryddet for snø og om nødvendig strødd. Det stilles spesielle krav til oppstillingsplass for renovasjonsbil ved tømming av avfallsbrønner og avfallssug. Dette må godkjennes av ROAF før etablering. Oppsamlingsenheter som ikke tilfredsstiller ovenstående krav til atkomst kan ikke påregnes å bli tømt. Ny renovasjonsforskrift for Aurskog-Høland kommune vedtas med virkning fra 1. januar Rådmannens innstilling:. Ny renovasjonsforskrift for Aurskog-Høland kommune vedtas med virkning fra 1. januar

11 SAK NR.: 39/14 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 14975/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2736 Saksbeh.: Sten Finholt Arkivnøkkel.: M60 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet / Kommunestyret / AVVIKLING AV HJEMMEKOMPOSTERING Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Historiske fakta/vurderinger Bakgrunnen for innføring av hjemmekompostering i Aurskog-Høland kommune var at man i 1996 og med virkning fra 1998 fikk forbud av Fylkesmannen i Oslo og Akershus mot deponering av våtorganisk avfall (herunder matavfall) på Spillhaug avfallsdeponi. Man ønsket samtidig å minimere mengden innsamlet matavfall ved å ha færrest mulig matavfallsbeholdere å tømme. For å få til dette, innførte man en ordning med hjemmekompostering. Dette gikk ut på at abonnenter som anskaffet godkjent kompostbeholder og fikk en avtale med kommunen fikk 40 % rabatt på renovasjonsgebyret. To naboer fikk også anledning til å dele kompostbeholder, men fikk samme rabatt. Bakgrunnen for den relativt store rabatten var at ordinære abonnenter ble tømt hver uke, mens kompostabonnenter fikk tømming annenhver uke. Med andre ord kostet det kommunen mindre å tømme kompostabonnenter. Tømmefrekvensen for ordinære abonnenter ble senere omgjort fra hver uke til annenhver uke. Det vil si at alle abonnenter fikk tømming annenhver uke slik det fremdeles er i dag. Rabatten for hjemmekompost har vært den samme i hele perioden. Ordningen ble populær og på det meste var man oppe i ca abonnenter med hjemmekompost. Pr. september i år er tallet ca Det er ikke uten utfordringer å drive en kompostbeholder på en effektiv og god måte, særlig på vinterstid. Dette fikk en del erfare, og noen gav opp og ønsket å få kommunal beholder

12 som tømmes. En del slurvet med ordningen og la matavfall i beholderen for restavfall. Noen av de verste tilfellene ble luket ut ved at renovatørene gav beskjed om dette. Disse abonnentene ble da tatt av ordningen. Det antas at veldig mange, kanskje så mange som % fremdeles slurver ved at man legger matavfall i beholderen for restavfall. På denne måten subsidierer ordinære abonnenter de med hjemmekompost. Her snakker vi om et prinsipp om rettferdighet i forhold til abonnenter som har matavfallsbeholder og betaler fullt gebyr. Ny renovasjonsordning Fra 1. januar 2015 blir Aurskog-Høland kommune medlem (medeier) i det interkommunale avfallsselskapet Romerike Avfallsforedling IKS, forkortet Roaf. Det vil si at Roaf overtar ansvaret for all renovasjon og avfallsbehandling. Roaf gir ingen rabatter til kommunene for abonnenter som har hjemmekompost. Roaf ønsker å samle inn mest mulig matavfall som går til produksjon av biogass. De fleste av Roaf s renovasjonsbiler går på biogass produsert av matavfall samlet inn i Roaf-kommunene. Dette er i samsvar med myndighetenes miljømål for transportsektoren om at flere og flere biler skal over på el-, hydrogen eller biogass. Et annet og viktig poeng i denne sammenheng er Roaf s nybygde sorteringsanlegg. Matavfall skal ikke inn i anlegget, da dette skaper tekniske problemer. Matavfall som legges i grønne poser blir sortert ut før de kommer inn i anlegget. Og dette er hele poenget; matavfall skal ikke legges løst i beholderen for restavfall da dette vil forårsake store ulemper. Ved å beholde ordningen med hjemmekompostering er det stor fare for at nettopp dette vil skje. Det må også legges til at, dersom noen innbyggere på frivillig basis ønsker å drive med hjemmekompost er dette noe kommunen ikke sier nei til. Da gjør man dette ut ifra sitt eget engasjement, men det medfører ingen rabatt fra kommunens side. Fra 1. januar 2016 vil det bli innført en ny renovasjonsordning ved at alle abonnenter får nye beholdere for restavfall matavfall og plast. Utrullingen av beholdere vil skje i løpet av Det blir et to-beholdersystem med én beholder for restavfall matavfall (i grønne poser) og plast, og en beholder nr. to for papir. Økonomiske vurderinger: Ved å avvikle hjemmekompostering får kommunens selvkostregnskap tilført betydelige merinntekter, som igjen kan brukes til enten å hindre nye gebyrøkninger eller sette ned gebyret for alle. På årsbasis dreier det seg om mill. kroner målt ut fra dagens gebyrverdi og antall abonnenter med hjemmekompost. For ikke å få en altfor brå overgang for de abonnentene dette gjelder foreslås det en nedtrapping ved at det gis 20 % rabatt i 2015 og at rabatten fjernes helt fra og med Konklusjon: 1. Rabatten for hjemmekompost reduseres fra 40 % til 20 % i Rabatten for hjemmekompost fjernes fra og med

13 Rådmannens innstilling:. 1. Rabatten for hjemmekompost reduseres fra 40 % til 20 % i Rabatten for hjemmekompost fjernes fra og med

14 SAK NR.: 40/14 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 14767/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2751 Saksbeh.: Eirik Udnæs Hoel Arkivnøkkel.: C20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 Komite for helse og rehabilitering / Formannskapet / PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Vedlegg: 1. Forslag til planprogram for kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet Saksopplysninger: Formålet med planarbeidet er å produsere en kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet som sikrer en oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg i kommunen. Planen er et politisk dokument og er ment å være et styringsredskap for å nå kommunes mål på feltet. Det er et krav om at anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det søkes spillemidler til, skal være innarbeidet i en kommunal plan. Dagens kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Aurskog-Høland kommune gjelder for planperioden Den har lagt grunnlaget for bedre folkehelse og økt fysisk aktivitet hos befolkningen i Aurskog-Høland kommune. Kommende plan vil være en revisjon av denne planen og den vil være retningsgivende for perioden , med et 4-årig handlingsprogram som rulleres årlig. Planen skal utrede og besvare følgende punkter, i tråd med anbefalinger og krav gitt av Kulturdepartementet: Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv. Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt. Vurdering av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen. Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. Oversikt over forventede kostnader knyttet til drift og vedlikehold av planlagte anlegg. Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg.

15 Lokalisering av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder bør framgå av relevante kart. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Vurderinger: Utarbeidelse av kommunedelplanen vil danne grunnlaget for planlegging av fremtidig anlegg i kommunen og legge til rette for idrett og fysisk aktivitet for barn og unge. I tillegg vil den legge grunnlag for søknader om spillemidler til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Økonomiske vurderinger: Økonomiske konsekvenser for kommunen vil bli belyst i kommunedelplanen. Alternativer og konsekvenser: Dette vil fremgå av endelig kommunedelplan. Konklusjon: Planprogrammet for kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet sendes på høring med høringsfrist 31. desember Rådmannens innstilling:. Planprogrammet for kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet sendes på høring med høringsfrist 31. desember

16 SAK NR.: 41/14 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 14745/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2742 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 KOMMUNALSJEFEN ORIENTERER

17 SAK NR.: 42/14 Utvalg: KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Lnr.: 14746/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2743 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 EVENTUELT