MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl. 10:00 STED: EIDSVERKET, BJØRKELANGEN Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på mail til Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl..08:15 Kl 12:00 Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 179/14 REFERATER FORMANNSKAPET Formannskapet: 180/14 RAPPORTERING 2. TERTIAL /14 RENOVASJONSFORSKRIFT FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 182/14 AVVIKLING AV HJEMMEKOMPOSTERING 183/14 PÅSKJØNNELSE TIL ANSATTE - SØKNAD OM KS` HEDERSMERKE /14 BRUK AV KULTURMINNEFOND BØENSDAMMEN OG SANDMO 185/14 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET /14 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET /14 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET /14 EVENTUELT FORMANNSKAPET

2 Plansaker: 189/14 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRITAKELSE AV GEBYR 190/14 KOMMUNEDELPLAN FOR BJØRKELANGEN GANGS BEHANDLING 191/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BYGGEGRENSE I REGULERINGSPLAN FOR FESTNINGSÅSEN II - FOR OPPFØRING AV BOLIG PÅ EIENDOMMEN 2/ /14 MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLANEN FOR BERGAN Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 179/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 15663/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2917 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 REFERATER FORMANNSKAPET Vedlegg: 1. Høringsliste 2. Referat fra møte i Bygdebokkomiteen 25. september 2014 Rådmannens innstilling:. Referatene tas til orientering

4 SAK NR.: 180/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14365/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2667 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 210 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /14 Komite for helse og rehabilitering /14 Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet /14 Kommunestyret / RAPPORTERING 2. TERTIAL 2014 Vedlegg: 1. Tertialrapport 2 med 4 vedlegg 5. Utskrift fra sak 33/14 av fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 6. Utskrift fra sak 34/14 av fra eldrerådet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan Saksopplysninger: Dette er årets 2. tertialrapportering på økonomiplan Oppbyggingen av rapporten er i henhold til økonomiplan og omfatter følgende områder: Personal Fokusområder Tjenesteproduksjon Investeringer Finanskapittel Konklusjon Konklusjon: Se rapporten: pkt 6 konklusjon vedlegg 2 hovedoversikt drift sektor og stab vedlegg 3 investeringer

5 Rådmannens innstilling:. Rapportering på Økonomiplan 2014, 2. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjett: Forslag til endring av driftsbudsjett andre tertial 2014 Sektor/stab Tiltak Sum Finans Redusert rammetilskudd 445 Finans Økt inntekt integreringstilskudd Finans Reduserte renteutgifter Finans Økte renteinntekter Finans Økt inntekt ressurskrevende tjenester Finans Reduserte utgifter eiendomsskatt -200 Oppvekst og utdanning Styrking av ramme Helse og rehabilitering Ressurskrevende tjenester Helse og rehabilitering Styrking av ramme Tekniske tjenester og kultur Styrking av ramme Finans Redusert overskudd Sum 0 Investeringer Forventet merforbruk på enkelt prosjekter søkes løst innenfor den enkelte sektor/stabs ramme. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 5

6 SAK NR.: 181/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14731/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2737 Saksbeh.: Sten Finholt Arkivnøkkel.: M60 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet /14 Kommunestyret / RENOVASJONSFORSKRIFT FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Aurskog-Høland kommune 2. Utskrift fra sak 34/14 av fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 3. Utskrift fra sak 35/14 av fra eldrerådet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Gjeldende renovasjonsforskrift for Aurskog-Høland kommune ble laget med virkning fra 1. januar 2005 etter en endring i forurensningsloven fra 1. juli Endringen den gang gikk vesentlig på et lovbestemt skille mellom husholdningavfall og næringsavfall. Vurderinger: Fra 1. januar 2015 blir kommunen medlem i Romerike Avfallsforedling IKS. Det vil da være 10 kommuner tilknyttet ROAF med likelydende renovasjonsforskrift, noe som er en fordel i det interkommunale samarbeidet. Kommunene dette gjelder er Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog, Rælingen, Rømskog, Skedsmo og Sørum. Vesentlige endringer i den nye forskriften i forhold til den eksisterende er: 5 meters henteavstand fra standplass for beholdere til renovasjonsbilen, mot 15 meter tidligere Mulighet for å påby både avfallsbrønner (nedgravde løsninger) og avfallssug All praktisk håndtering av husholdningsavfall er delegert fra kommunene til Romerike Avfallsforedling IKS Roaf Atkomst til oppsamlingsenhet Trillebanen mellom standplass og renovasjonsbil skal være kortest mulig, og ikke overstige 5 meter fra fortau, veikant, gang-/sykkelvei o.l. Avstanden fra renovasjonsbilen til nærmeste beholder er gjeldende.

7 Konklusjon: Trillebanen og standplass skal ha fast dekke, og være fri for hindringer som parkerte biler/sykler/barnevogner og trapper. For beholdere fra og med 340 ltr. og større, skal trillebanen være plan eller svakt hellende mot bilen. Trillebane for 660 ltr beholdere skal være så kort som overhodet mulig. Containere må ha 15 m fritt foran, og minimum 1 m fritt på de øvrige 3 sider. Ved vinterforhold skal standplass og trillebane være ryddet for snø og om nødvendig strødd. Det stilles spesielle krav til oppstillingsplass for renovasjonsbil ved tømming av avfallsbrønner og avfallssug. Dette må godkjennes av ROAF før etablering. Oppsamlingsenheter som ikke tilfredsstiller ovenstående krav til atkomst kan ikke påregnes å bli tømt. Ny renovasjonsforskrift for Aurskog-Høland kommune vedtas med virkning fra 1. januar Rådmannens innstilling:. Ny renovasjonsforskrift for Aurskog-Høland kommune vedtas med virkning fra 1. januar Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 7

8 SAK NR.: 182/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14975/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2736 Saksbeh.: Sten Finholt Arkivnøkkel.: M60 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet /14 Kommunestyret / AVVIKLING AV HJEMMEKOMPOSTERING Vedlegg: 1. Sak 35/14 av fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2. Sak 36/14 av fra eldrerådet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Historiske fakta/vurderinger Bakgrunnen for innføring av hjemmekompostering i Aurskog-Høland kommune var at man i 1996 og med virkning fra 1998 fikk forbud av Fylkesmannen i Oslo og Akershus mot deponering av våtorganisk avfall (herunder matavfall) på Spillhaug avfallsdeponi. Man ønsket samtidig å minimere mengden innsamlet matavfall ved å ha færrest mulig matavfallsbeholdere å tømme. For å få til dette, innførte man en ordning med hjemmekompostering. Dette gikk ut på at abonnenter som anskaffet godkjent kompostbeholder og fikk en avtale med kommunen fikk 40 % rabatt på renovasjonsgebyret. To naboer fikk også anledning til å dele kompostbeholder, men fikk samme rabatt. Bakgrunnen for den relativt store rabatten var at ordinære abonnenter ble tømt hver uke, mens kompostabonnenter fikk tømming annenhver uke. Med andre ord kostet det kommunen mindre å tømme kompostabonnenter. Tømmefrekvensen for ordinære abonnenter ble senere omgjort fra hver uke til annenhver uke. Det vil si at alle abonnenter fikk tømming annenhver uke slik det fremdeles er i dag. Rabatten for hjemmekompost har vært den samme i hele perioden. Ordningen ble populær og på det meste var man oppe i ca abonnenter med hjemmekompost. Pr. september i år er tallet ca Det er ikke uten utfordringer å drive en kompostbeholder på en effektiv og god måte, særlig på vinterstid. Dette fikk en del erfare, og noen gav opp og ønsket å få kommunal beholder

9 som tømmes. En del slurvet med ordningen og la matavfall i beholderen for restavfall. Noen av de verste tilfellene ble luket ut ved at renovatørene gav beskjed om dette. Disse abonnentene ble da tatt av ordningen. Det antas at veldig mange, kanskje så mange som % fremdeles slurver ved at man legger matavfall i beholderen for restavfall. På denne måten subsidierer ordinære abonnenter de med hjemmekompost. Her snakker vi om et prinsipp om rettferdighet i forhold til abonnenter som har matavfallsbeholder og betaler fullt gebyr. Ny renovasjonsordning Fra 1. januar 2015 blir Aurskog-Høland kommune medlem (medeier) i det interkommunale avfallsselskapet Romerike Avfallsforedling IKS, forkortet Roaf. Det vil si at Roaf overtar ansvaret for all renovasjon og avfallsbehandling. Roaf gir ingen rabatter til kommunene for abonnenter som har hjemmekompost. Roaf ønsker å samle inn mest mulig matavfall som går til produksjon av biogass. De fleste av Roaf s renovasjonsbiler går på biogass produsert av matavfall samlet inn i Roaf-kommunene. Dette er i samsvar med myndighetenes miljømål for transportsektoren om at flere og flere biler skal over på el-, hydrogen eller biogass. Et annet og viktig poeng i denne sammenheng er Roaf s nybygde sorteringsanlegg. Matavfall skal ikke inn i anlegget, da dette skaper tekniske problemer. Matavfall som legges i grønne poser blir sortert ut før de kommer inn i anlegget. Og dette er hele poenget; matavfall skal ikke legges løst i beholderen for restavfall da dette vil forårsake store ulemper. Ved å beholde ordningen med hjemmekompostering er det stor fare for at nettopp dette vil skje. Det må også legges til at, dersom noen innbyggere på frivillig basis ønsker å drive med hjemmekompost er dette noe kommunen ikke sier nei til. Da gjør man dette ut ifra sitt eget engasjement, men det medfører ingen rabatt fra kommunens side. Fra 1. januar 2016 vil det bli innført en ny renovasjonsordning ved at alle abonnenter får nye beholdere for restavfall matavfall og plast. Utrullingen av beholdere vil skje i løpet av Det blir et to-beholdersystem med én beholder for restavfall matavfall (i grønne poser) og plast, og en beholder nr. to for papir. Økonomiske vurderinger: Ved å avvikle hjemmekompostering får kommunens selvkostregnskap tilført betydelige merinntekter, som igjen kan brukes til enten å hindre nye gebyrøkninger eller sette ned gebyret for alle. På årsbasis dreier det seg om mill. kroner målt ut fra dagens gebyrverdi og antall abonnenter med hjemmekompost. For ikke å få en altfor brå overgang for de abonnentene dette gjelder foreslås det en nedtrapping ved at det gis 20 % rabatt i 2015 og at rabatten fjernes helt fra og med Konklusjon: 1. Rabatten for hjemmekompost reduseres fra 40 % til 20 % i Rabatten for hjemmekompost fjernes fra og med

10 Rådmannens innstilling:. 1. Rabatten for hjemmekompost reduseres fra 40 % til 20 % i Rabatten for hjemmekompost fjernes fra og med Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 10

11 SAK NR.: 183/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14871/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2775 Saksbeh.: Gerd Ragnhild Moen Arkivnøkkel.: 455 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 PÅSKJØNNELSE TIL ANSATTE - SØKNAD OM KS` HEDERSMERKE 2014 Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Aurskog-Høland kommune har 11 ansatte som i 2014 har vært ansatt i 25 år. Disse har tjenestetid som kvalifiserer for hedersmerket fra Kommunenes Sentralforbund for lang og tro tjeneste. I følge kommunens påskjønnelsesreglement skal de ansatte som oppfyller vilkårene tildeles dette merket. De 11 det gjelder er: Solbjørg Maudal Barne- og ungd.arb. Burholtoppen barnehage Solveig Lier Hjelpepleier Hjemmetjenesten Aurskog Svein Erling Johansen Assistent Boveiledertjenesten Løken Britt Karin Åsheim Barne- og ungd.arb. Løken barnehage Karin Melby Myhrer Spesialhjelpepleier Bjørkelangen sykehjem Nina Søby Adjunkt Bjørkelangen skole Birgitte W. Hansen Lærer Løken/Hofmoen skoler Rigmor Marki Hjelpepleier Hemnes sykehjem Karin Grasmo Assistent Bokollektivet Hemnes Karin Norum Konsulent Økonomiavdelingen Arne Kristian Harethon Vaktmester Eiendomsavdelingen Relevante bestemmelser: Vedtektene for hedersmerket krever at formannskapet i kommunen fremmer søknaden overfor KS om å få tildele merket til sine ansatte. Hovedpunktene i KS vedtekter for hedersmerket er: Hedersmerke kan tildeles alle tilsatte med minst 25 års tjenestetid.

12 Merket kan, foruten til tilsatte i kommuner og fylkeskommuner, gis til tilsatte i virksomheter som helt eller delvis er kommunalt, fylkeskommunalt eller interkommunalt eid, og tilsatte i forbund for kommuner eller kommunale virksomheter. Vedkommende formannskap eller fylkesutvalg kan søke om tildeling av medalje eller hedersmerke. Dessuten kan vedkommende styre søke om tildeling av merket. I disse tilfellene tildeles medaljen/merket av administrerende direktør i KS Medalje/merke kan også tildeles av KS på eget initiativ. I disse tilfellene står Hovedstyrets arbeidsutvalg for tildelingen. Økonomiske vurderinger: KS tar en avgift på 750 kr ekskl. moms for hedersmerket. Sammen med merket får den ansatte et diplom. Diplomet overleveres innrammet til den ansatte. De samlede kostnader blir etter dette: Avgift for merke: 937,50 kr x 11 = ,- Innramming (anslag) 200 kr x 11 = 2.200,- Sum: ,- Konklusjon: Rådmannen anbefaler at formannskapet fremmer søknad om å få tildele merket til 11 ansatte med 25 års tjeneste i 2014 i medhold av kommunens påskjønnelsesreglement. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner at det søkes KS om å få dele ut kommunenes hedersmerke til følgende ansatte for 25 års samlet tjeneste i Aurskog-Høland kommune i 2013: Solbjørg Maudal Solveig Lier Svein Erling Johansen Britt Karin Åsheim Karin Melby Myhrer Nina Søby Birgitte W. Hansen Rigmor Marki Karin Grasmo Karin Norum Arne Kristian Harethon 12

13 SAK NR.: 184/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 15419/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2880 Saksbeh.: Ragnar Heide Arkivnøkkel.: 242 C50 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret / BRUK AV KULTURMINNEFONDET BØENSDAMMEN OG SANDMO Vedlegg: 1. Tinglyst dokument vedrørende overdragelse av Tømmerrenne ved Bøensdammen fra Brukseierforeningen. Saksopplysninger: I sommer er tømmerrenna ved Bøensdammen restaurert. Tømmerrenna ligger ved utløpet av Mjermen, der Mjermen renner videre ned mot Skullerudsjøen. Her er det gjort omfattende restaureringsarbeider med tømmerrenna. Gjenstående behandling med tjæralin av renna rekker vi ikke å få fullført før i Det arbeidet som nå er utført ved tømmerrenna er beregnet å vare i flere tiår. Når arbeidet er ferdig vil det bli satt opp opplysningsskilt ved demningene som forteller historien og bakgrunnen for driften av tømmerrenna når det var fløtning i vassdraget. Det er også gjort noen mindre arbeider på Bygdetunet i sommer og høst. Tiltakene som er gjort er knyttet til eiendommen Sandmo, og det er frivillige organisasjoner som har stått for det meste av arbeidet. Det gjenstår noe arbeid knyttet til vedlikehold, samt trefelling på Sandmo. Relevante bestemmelser: I overdragelsen fra Haldenkanalens brukseierforening og Aurskog-Høland kommune ble det tinglyst at kommunen har vedlikeholdsansvar for tømmerrenna. Eiendommen Sandmo har blitt en del av Bygdetunet og må derfor tas vare på som en del av den totale eiendomsmassen på tunet. Vurderinger: Alle arbeider er vurdert som prekære og utført på rimeligste måte av lokale krefter. Vi har samtidig ivaretatt de opprinnelige og historiske utrykk på det vi har restaurert.

14 Økonomiske vurderinger: Kulturminnevernfondet består i dag av kr ,- Rådmannen foreslår følgende bruk av fondsmidler 2014 kr Bøensdammen 2014 kr Bygdetunet (Sandmo) 2015 kr Bøensdammen 2015 kr Skilt ved Bøensdammen Sum totalt er kr, Gjenstående midler på kulturminnefondet er da kr ,-. Alle summene er eks mva. Alternativer og konsekvenser: Alternativet vil være og ikke ta midler fra fondet. Midlene som da er brukt i 2014 vil bli belastet driftsbudsjettet for eiendomsavdelingen for regnskapsåret 2014 Tømmerrenna vil stå ubehandlet og vil ha vesentlig kortere levetid en om vi behandler den. Rådmannens innstilling:. 1. Det tilføres kr kr til eiendomsavdelingen fra kulturminnevernfondet i Det brukes av kulturminnevernfondet i 2015 til Bøensdammen, disse midlene disponeres av eiendomsavdelingen. 14

15 SAK NR.: 185/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14767/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2751 Saksbeh.: Eirik Udnæs Hoel Arkivnøkkel.: C20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 Komite for helse og rehabilitering /14 Formannskapet /14 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Vedlegg: 1. Forslag til planprogram for kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet Utskrift fra sak 36/14 av fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 3. Utskrift fra sak 37/14 av fra eldrerådet Saksopplysninger: Formålet med planarbeidet er å produsere en kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet som sikrer en oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg i kommunen. Planen er et politisk dokument og er ment å være et styringsredskap for å nå kommunes mål på feltet. Det er et krav om at anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det søkes spillemidler til, skal være innarbeidet i en kommunal plan. Dagens kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Aurskog-Høland kommune gjelder for planperioden Den har lagt grunnlaget for bedre folkehelse og økt fysisk aktivitet hos befolkningen i Aurskog-Høland kommune. Kommende plan vil være en revisjon av denne planen og den vil være retningsgivende for perioden , med et 4-årig handlingsprogram som rulleres årlig. Planen skal utrede og besvare følgende punkter, i tråd med anbefalinger og krav gitt av Kulturdepartementet: Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv. Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt. Vurdering av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen. Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. Oversikt over forventede kostnader knyttet til drift og vedlikehold av planlagte anlegg. Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg.

16 Lokalisering av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder bør framgå av relevante kart. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Vurderinger: Utarbeidelse av kommunedelplanen vil danne grunnlaget for planlegging av fremtidig anlegg i kommunen og legge til rette for idrett og fysisk aktivitet for barn og unge. I tillegg vil den legge grunnlag for søknader om spillemidler til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Økonomiske vurderinger: Økonomiske konsekvenser for kommunen vil bli belyst i kommunedelplanen. Alternativer og konsekvenser: Dette vil fremgå av endelig kommunedelplan. Konklusjon: Planprogrammet for kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet sendes på høring med høringsfrist 31. desember Rådmannens innstilling:. Planprogrammet for kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet sendes på høring med høringsfrist 31. desember Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Behandling i KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Tillegg i planprogrammet: 3.1: Inkludering i og samhandling med kommunens arbeid med samhandling, friskliv og folkehelse 3.4 : Sektorplan for helse og rehabilitering. I medvirkning og samarbeidsmøter involvere elevrådene ved skolene. 16

17 Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Planprogrammet for kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet sendes på høring med høringsfrist 31. desember Tillegg i planprogrammet: 3.1: Inkludering i og samhandling med kommunens arbeid med samhandling, friskliv og folkehelse 3.4 : Sektorplan for helse og rehabilitering. I medvirkning og samarbeidsmøter involvere elevrådene ved skolene. 17

18 SAK NR.: 186/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 15669/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2919 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET

19 SAK NR.: 187/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 15674/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2921 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET

20 SAK NR.: 188/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 15676/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2922 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 EVENTUELT FORMANNSKAPET

21 SAK NR.: 189/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14702/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/411 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 147/4 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret / KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRITAGELSE AV GEBYR Vedlegg: 1. Oversendelse fra Iwona Johansen datert Saksopplysninger: På reguleringsplanen for Digerneset hytte- og fritidssenter er det regulert inn en atkomstvei fra fylkesveien og inn til hytteområdet. Fra denne atkomstveien går det en vei opp til en eneboligtomt. For å få bedre tilpassing mellom atkomstveien til hytteområdet og atkomsten til eneboligtomta, fremmet tiltakshaver for Digerneset en dispensasjonssøknad for å få hjemmel for å justere traseen for atkomstveien. Tiltakshaver argumenterte for at dispensasjonen var framtvunget av kommunale vedtak vedrørende atkomsten opp til eneboligtomta, og at tiltakshaver dermed burde fritas fra å betale gebyret for behandling av dispensasjonssaker som er på kr 10500,-. Administrasjonen på sin side argumenterte for at tiltakshaver fremmet dispensasjonssøknaden på eget initiativ. Tiltakshaver kunne ha valgt å bygge atkomstveien i henhold til reguleringsplanen. En reguleringsplan er en entydig hjemmel. Kommunestyret behandlet som sak 23/14, den , søknaden om fritak for saksbehandlingsgebyr i forbindelse med dispensasjonssøknaden. Kommunestyret vedtok følgende: «Kommunestyret avslår søknaden datert om fritak for saksbehandlingsgebyr. Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages. Vedtaket er fattet med hjemmel i kommunens gebyrregulativ.» Søker har vært i kontakt med Sivilombudsmannen som bl.a. skriver: «Selv om det i et kommunalt gebyrregulativ er inntatt en bestemmelse om at gebyrets størrelse er unntatt overprøving, vil det i enkelte tilfeller kunne være klagerett på et avslag på søknad om reduksjon av/fritak for gebyr.» Administrasjonen har fått dette bekreftet av fylkesmannen.

22 Relevante bestemmelser: Forvaltningsloven. Vurderinger: Klager anses for å ha klagerett og klagen tas til behandling. Oversittelse av klagefrist kan ikke legges til grunn da det ikke er oppgitt klagefrist i opprinnelig vedtak. Vi kan ikke se at klagen inneholder nye momenter utover det som var fremmet ved kommunestyrets behandling av saken. Konklusjon: Klagen tas ikke til følge. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret kan ikke se at klagen inneholder nye momenter i saken. Klagen tas ikke til følge. Klagen oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. 22

23 SAK NR.: 190/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12735/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2532 Saksbeh.: Tessa Barnett Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 Komite for oppvekst og utdanning /14 Komite for helse og rehabilitering /14 Formannskapet /14 Kommunestyret / KOMMUNEDELPLAN FOR BJØRKELANGEN GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Revirdertforslag til kommunedelplan for Bjørkelangen plankart og bestemmelser datert Revirdertforslag til kommunedelplan for Bjørkelangen planbeskrivelse datert Notat: Oppsummering av innspill til forslag til kommunedelplan for Bjørkelangen datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Planprogram, vedtatt av kommunestyre den Kommuneplanens arealdel Tettsteder K-sak 55/12, Bjørkelangen skole valg av alternativer for utredning Mulighetsstudie for ny Bjørkelangen Skole Planfaglige vurderinger med konsekvensutredning for nye byggeområder datert Medvirkningsnotat datert Stedsanalyse for Bjørkelangen datert Trafikkanalyse fra Norconsult datert Forslag til kommunedelplan for Bjørkelangen planbeskrivelse, plankart og bestemmelser datert Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i K-sak 55/12, , Bjørkelangen skole valg av alternativer for utredning, å gi administrasjonen fullmakt til å utarbeide forslag til planprogram for kommunedelplan på Bjørkelangen (KDP).

24 Planarbeidet for kommunedelplan Bjørkelangen ble satt i gang i høsten 2012 og planprogrammet ble vedtatt av Aurskog-Høland kommunestyre den Målet for planarbeidet var å bidra til positiv vekst og utvikling på Bjørkelangen. Kommunedelplanen skal være en helhetlig og langsiktig plan for videre utvikling av kommunesenteret og gi forutsigbare rammer for sentrumsutviklingen, både for private og offentlige aktører. Planarbeidet har vært en omfattende prosess med store muligheter for medvirkning. Det er gjennomført grundige analyser av temaer fastsatt i planprogrammet. Revirdertforslag til kommunedelplan for Bjørkelangen (vedlegg 1, 2) baserer seg på faglige vurderinger samt tilbakemeldinger fra kommunens innbyggere og interessegrupper. Planen anses som helhetlig og langsiktig med klare rammer for sentrumsutvikling, noe som var målet i planprogrammet. Forslag til planen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i formannskapet den 10. mars Planen var lagt ut på høring fra 4. april 19. mai Kommunen fikk 26 innspill til planforslaget. En tabell med oppsummering av mottatt innspill og noe kommentar fra administrasjonen finnes i vedlegg 3. Etter analyse av innspill til planen anbefales det følgende endringer til planen: Avgrensingen av framtidig næringsformål i nord er endret. Endring i bestemmelse 1.5, sikring mot flom, parkering i 1. etasje i flomutsatte områder i sentrum tillates. Ny bestemmelse 1.6, kvikkleireskredfare. Endring i bestemmelse 4.1, for bygging i S3 for å inkludere kulturformål. Fjerne foreslåtte bestemmelser for området B2, bestemmelser fra eksisterende reguleringsplan skal fortsatt gjelder. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Kommunen ønsker å tilrettelegge for positiv vekst og utvikling på Bjørkelangen, og å bidra til økt attraktivitet for kommunesenteret både for innbyggere, besøkende og næringsaktører. Vurdering av endringer til plankartet Framtidig næringsformål i nord Etter mottatt innspill fra fylkesmannen har vi foretatt ny befaring og en ny vurdering av næringsarealene nord i planområdet. Arealer som ikke egner seg til næring foreslås tatt ut. Vurdering av endringer til bestemmelser Endring til bestemmelse 1.5, sikring mot flom Det ble mottatt innspill om bekymringer for framtidig flom og eventuelle vannskader i kjeller fra: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, NVE, og Bygg Med Oss As og GLS 24

25 Eiendom As. Etter diskusjon internt med kommunal teknisk drift (KTD) anbefales det at bestemmelse 1.5 endres til: «1.5 Sikring mot flom Bygge- og anleggstiltak under kote 127,7 er ikke tillatt. Ved bygge- og anleggstiltak under kote 128,7 må det legges fram dokumentasjon og gjennomføres tiltak som sikrer mot flom. I områder avsatt til sentrumsformål under kote 128,7 kan parkering i 1.etasje tillates. Gjeldende høydegrunnlag er NN2000.» Ny bestemmelse 1.6, kvikkleireskredfare NVE fremmet innsigelse til planen med krav om at kommunen fastsetter en generell bestemmelse eller på annen måte sikrer at områdestabiliteten vil være tilstrekkelig og i samsvar med kravene i byggetekninsk forskrift (TEK 10) 7-3, NVE s retningslinjer 2/2011 og tilhørende veileder NVE NVE oversendt et eksempel på mulig formulering til en slik bestemmelse og bekrefter at innsigelsen trekkes ved å ta inn følgende bestemmelse: «1.6 Kvikkleireskredfare I områder under marin grense der kvikkleireskredfaren ikke er kartlagt, må det ved utarbeidelse av reguleringsplaner eller ved byggesaksbehandling (i uregulerte områder), gjennomføres en geoteknisk utredning av kvikkleireskredfaren. Dersom det påvises kvikkleire i planområdet må områdestabiliteten for faresonen dokumenteres i henhold til NVEs retningslinjer 2/2011 med vedlegg. Vurderingen må også inkludere den delen av kvikkleiresonen som eventuelt ligger utenfor reguleringsplanområdet. Dokumentasjon fra geotekniker må vise at det vil være tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og permanent. Det må komme fram hva den beregnede områdestabiliteten er per i dag, og hvor mye den vil endres. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives, virkningen av dem dokumenteres og de må innarbeides i reguleringsplan/byggesak. Sikkerhetsnivå er gitt i byggteknisk forskrift 7-3.» Endring til bestemmelse 4.1 for S3 I planforslaget som ble sendt på høring ble det foreslått at framtidens kulturbehov kunne løses hovedsakelig i sentrumsarealene ved Bjørkelangen stasjon, og at området S3 kunne utvikles til parkeringshus. Området S3 er et område som kommunen tidligere har avsatt til framtidig kulturhustomt. Det ble mottatt innspill om kulturhus og kulturaktiviteter i sentrum fra: Eva M. Langseth, Bjørkelangen næringsforeningen, Anne Ch. Og Endre Havnås. Etter intern diskusjon av innspillet ble det vurdert at selv om det ønskes at kultursatsning og aktiviteter skal skje rundt stasjonen, er det likevel viktig å sikre en sentral plassering for framtidig kulturhus. Det anbefales at bestemmelse 4.1, der det gjelder bygging i S3 endres til: «Utøver nevnte sentrumsfunksjoner kan bygning på S3 også inneholde parkeringsetasjer. Bygning på S3 kan ikke finne sted uten at areal til kulturformål blir integrert i prosjektet. 25

26 Første etasje i S3 mot Tusenårsparken er forbeholdt forretning, servering eller andre publikumsrettede sentrumsfunksjoner.» Fjerne bestemmelser for området B2 (boligområdet i sentrum øst for Stasjonsveien) fra bestemmelse 5.1. Kommunen mottok innspill fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, NVE, og Bygg Med Oss As og GLS Eiendom As om bekymringer for framtidig flom og eventuelle vannskader i kjeller parkerings/boder i flomutsatte områder i sentrum. Kommunen mottok også innspill fra Bjørkelangen velforening og familien Ida Larmo og Jarle Frivold som understrekker verdien av å bevare karakteren i boligområdet øst for Stasjonsveien. Området er nært tilknyttet det historiske stasjonsområdet som i dag preges av småhusbebyggelse. Det foreslås at bestemmelser som gjelder B2 i planforslaget slettes og at påskriften B2 på plankartet fjernes. Bestemmelser i eksisterende reguleringsplan, med bland annet maksimal gesims- og mønehøyde (7m og 9m) og BYA (30%), skal fortsatt gjelde for området. Det revirdertplanforslaget er basert på utredninger, innspill og medvirkning med sentrale aktører lokalt. Kommunedelplan for Bjørkelangen fremmes som en helhetlig og langsiktig plan med klare rammer for sentrumsutvikling i Aurskog-Høland kommunens største tettsted, Bjørkelangen. Planen vil også gi direkte hjemmel for flere samfunnsviktige prosjekter på offentlige tomter. Konklusjon: Etter offentlig ettersyn er følgende endringer blitt gjort: Avgrensingen av framtidig næringsformål i nord er endret. Endring i bestemmelse 1.5, sikring mot flom, parkering i 1. etasje i flomutsatte områder i sentrum tillates. Ny bestemmelse 1.6, kvikkleireskredfare. Endring i bestemmelse 4.1, for bygging i S3 for å inkludere kulturformål. Fjerne foreslåtte bestemmelser for området B2, bestemmelser fra eksisterende reguleringsplan skal fortsatt gjelde. Rådmannen anbefaler formannskapet å fremme forslaget til kommunedelplan for Bjørkelangen inklusiv endringene som er gjort etter offentlig ettersyn, til endelig godkjenning i kommunestyret. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner forslaget til Kommunedelplan for Bjørkelangen Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

27 Behandling i KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Felles forslag: Planbestemmelsens pkt 4.1, avsnitt 3, linje 2: Ordet «integrert» endres til «hensyntatt». Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt, med følgende endring: Planbestemmelsens pkt 4.1, side 8, avsnitt 3, linje 2: Ordet «integrert» endres til «hensyntatt». Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Aurskog-Høland kommune godkjenner forslaget til Kommunedelplan for Bjørkelangen Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

28 SAK NR.: 191/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 15715/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2838 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 2/226 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BYGGEGRENSE I REGULERINGSPLAN FOR FESTNINGSÅSEN II - OPPFØRING AV BOLIG PÅ EIENDOMMEN 2/226 Vedlegg: 1. Brev fra Roy Stenersen, Ullveien 5D, 1960 LØKEN, datert 4. oktober 2014 Søknad om dispensasjon. 2. Utdrag fra «Forklaring til reguleringsplan Festningsåsen II». 3. Oversiktskart over «Felt B3» i reguleringsplan for Festningsåsen II med dagens bebyggelsesstruktur og skissert planlagt tiltak, datert 9. oktober Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra fastsatte byggegrenser i gjeldende reguleringsplan for Festningsåsen II, for oppføring av ny bolig på eiendommen gnr. 2, bnr Søknaden begrunnes med at det av helsemessige årsaker er viktig for søker å kunne gå direkte fra garasjen og inn i boligen, og at ønsket plassering av garasje og bolig vil gi en fin plassering på eiendommen. En alternativ løsning med frittstående garasje vurderes av søker å gi en mindre god situasjon. Dispensasjonssøknaden er nabovarslet, og berørte naboer har samtykket i tiltaket. Relevante bestemmelser: Gjeldende reguleringsplan for Festingsåsen II, godkjent av kommunestyret 7. mai 2007, endret av det faste utvalg for plansaker den 9. mars 2009, fastsetter byggegrenser i plankartet. Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer sier: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon

29 være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynet bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra blir vesentlig tilsidesatt. I forbindelse med reguleringen av området i ble det utarbeidet en forklaring til reguleringsplanforslaget. I denne forklaringen beskrives bakgrunnen for hvorfor det ble valgt å fastsette byggegrenser for eneboligtomtene som avviker fra den generelle grensen på 4 meter som er fastsatt direkte i loven (vedlegg 2). Det går fram av denne forklaringen at de viktigste hensyn bak byggegrensene var: Unngå plassering av hus midt på tomta for å oppnå den effekt at tilhørende grøntarealer virker større og at hagene får en bedre arrondering som gjør det enklere å få til en god hageplan. Den omsøkte plasseringen vil gi en avstand til nabogrense på 8,5 til 11,0 meter altså mer enn det dobbelte av lovens generelle grense på 4,0 meter. Omsøkt plassering vil fortsatt muliggjøre et stort uteareal på «hagesiden» av bygningen, i tråd med intensjonen bak den fastsatte byggegrensa. Omsøkt plassering flukter også med forlengelsen av den regulerte byggegrensa på naboeiendommen gnr. 2, bnr. 225 (se vedlegg 3). Rådmannen vurderer dermed at hensynet bak fastsatt byggegrense ikke tilsidesettes i vesentlig grad. Rådmannen har etter en samlet vurdering kommet til at fordelen ved å innvilge dispensasjonssøknaden er vesentlig større enn ulempene, og at søknaden bør innvilges. Økonomiske vurderinger: Det har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen om søknad om dispensasjon innvilges eller ikke. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter de hensyn reguleringsplanens byggegrense skal ivareta i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjon. En slik avgjørelse kan begrunnes med at de hensyn reguleringsplanens byggegrense skal ivareta blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Formannskapet kan velge å avslå omsøkt dispensasjon selv om vilkårene for å innvilge dispensasjon vurderes å være oppfylt. Konklusjon: Rådmannen kan ikke se at de hensyn reguleringsplanens byggegrense skal ivareta blir tilsidesatt i vesentlig grad dersom søknad om dispensasjon godkjennes. Rådmannen mener 29

30 fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er klart større enn ulempene og at omsøkt dispensasjon bør godkjennes. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon fra byggegrenser fastsatt i reguleringsplan for Festningsåsen II, for oppføring av bolig på gnr. 2, bnr. 226, i tråd med søknad datert 4. oktober 2014 (vedlegg 1). Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven

31 SAK NR.: 192/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 15711/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2335 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret / MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLANEN FOR BERGAN Vedlegg: 1. Søknad datert Uttalelse fra fylkesmannen datert Uttalelse fra fylkeskommunen datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende reguleringsplan Uttalelse fra vegvesenet datert Saksopplysninger: Bergan er ikke lenger en stiftelse. Det er en privatbolig. De nye eierne har restaurert bygningen i tråd med gjeldende reguleringsplan der boligen er regulert til bevaring. Restaureringen har vært kostnadskrevende. Som et bidrag til finansieringen av restaureringen og for å få en hensiktsmessig avgrensning av bevaringsområde for framtiden, ønsker eierne å fradele en eneboligtomt på eiendommen. Gjeldende reguleringsplan hjemler ikke en slik fradeling. For å få hjemmel for en slik fradeling må reguleringsplanen endres. De nye eierne har latt utarbeide et forslag til endret reguleringsplan for eiendommen. Forslaget har vært oversendt naboer og overordnete myndigheter til uttalelse. Det foreligger ingen merknader fra naboer. Det foreligger uttalelse fra fylkesmannen og fylkeskommunen. Fylkeskommunen, som fagmyndighet for kulturminnevern, gir sin tilslutning til endringen. Fylkesmannen skriver at dette ikke er en mindre endring, men en ny reguleringsplan, som i så fall vil kreve full planprosess. Fylkesmannen har ingen merknader til innholdet i endringsforslaget. Relevante bestemmelser: Administrasjonen er av den oppfatning at fylkesmannens tolkning av hva som kan være mindre endring er for snever. I en kommentarutgave til plan- og bygningsloven står følgende: «I praksis vil det i første rekke være opp til kommunens skjønn å ta stilling til hva som skal

32 anses som en mindre endring» (side 373 i Plan- og Bygningsloven med kommentarer, Frode A. Innjord (Red), Gyldendal Norsk Forlag AS 2010). Myndigheten til å fatte mindre reguleringsendring er tillagt kommunestyret. Vurderinger: Fylkeskommunen er fagmyndighet for kulturminnevern. Fylkeskommunen går god for reguleringsendringen. Vi gir vår tilslutning. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at omsøkte endring godkjennes som en mindre endring av reguleringsplanen for Bergan. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner at reguleringsplanen for Bergan endres i henhold til søknaden datert Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-14, 2.ledd. 32