MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til eventuelt tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl.16:30. Enkel servering i forkant av gruppemøtene. Kaffe kl 19:30 Kl 18:00 SAKSLISTE: Orienteringer Transportplan for Oslo og Akershus v/ellen Grepperud Forvaltningsplanen for vannregion Glomma og presentasjon av Haldenvassdraget v/finn Grimsrud Sak nr. Innhold: 54/14 REFERATER KOMMUNESTYRET /14 PROSJEKT FOR BESLUTNING OM FREMTIDIG ORGANISERING AV ASVO BJØRKELANGEN AS OG NEVERSTUA AS 56/14 REVIDERT NRI AVTALE 57/14 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRITAKELSE AV GEBYR 58/14 KOMMUNEDELPLAN FOR BJØRKELANGEN GANGS BEHANDLING 59/14 RAPPORTERING 2. TERTIAL /14 RENOVASJONSFORSKRIFT FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE

2 61/14 AVVIKLING AV HJEMMEKOMPOSTERING 62/14 KLAGE ANGÅENDE VEI TIL EIENDOMMEN 76/15 63/14 BRUK AV KULTURMINNEFOND BØENSDAMMEN OG SANDMO 64/14 MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLANEN FOR BERGAN Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 54/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 15962/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2968 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /14 REFERATER KOMMUNESTYRET Vedlegg: 1. Særutskrift fra sak 178/14 i Formannskapet formannskapets bruk av 13.1, Utvidet myndighet i hastesaker. 2. Brev fra Akershus Fylkeskommune omklassifisering av Stasjonsveien fv. 234 og Rådhusveien Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning

4 SAK NR.: 55/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 15728/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2477 Saksbeh.: Thomas Grønnerød-Hemmingby Arkivnøkkel.: 037 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 PROSJEKT FOR BESLUTNING OM FREMTIDIG ORGANISERING AV ASVO BJØRKELANGEN AS OG NEVERSTUA AS Vedlegg: 1. Rapport fra KS konsulent 2. Svar fra styret i ASVO Bjørkelangen AS 3. Svar fra styret i Neverstua AS 4. E-post fra ASVL 5. Redegjørelse fra NAV (unntatt offentlighet) Saksopplysninger: ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS, sammen med eierkommunene Rømskog og Aurskog-Høland, har gjennomført et prosjekt for å vurdere fremtidig organisering av de to arbeidsmarkedsbedriftene. Bakgrunnen for arbeidet er: Behovet for relevante arbeidsmarkedstiltak til ungdom, personer med rusavhengighet og personer med psykiske lidelser. Konsekvenser av økt konkurranse mellom arbeidsmarkedsbedrifter som følge av regjeringens forslag om forenkling av arbeidsmarkedstiltak og anbudskonkurranse for noen tiltak. NAV Akershus sin vurdering i partnerskapsmøte med Aurskog-Høland kommune Vurderingen er at det i kommunens tiltaksbedrifter er liten sirkulasjon på VTA-plassene og at avkastningen til jobb er for lav i de to bedriftene. Vedtak som grunnlag for arbeidet er: Vedtaket i AH kommune , sak 2/14 og 3/14. Ekstraordinær generalforsamling i Neverstua AS Generalforsamling i ASVO Bjørkelangen AS

5 I løpet av prosjektet har prosjektdeltagerne sett verdien av et tettere samarbeide mellom selskapene, men det er stor grad av uenighet om løsning. ASVO Bjørkelangen AS er positive til en fusjon mellom selskapene. Neverstua AS vil ikke fusjoneres med ASVO Bjørkelangen AS. Argumentene mot fusjon har vært basert på at selskapene har forskjellig egenkapitalsituasjon, at lønns- og bonussystemer, samt sosiale gode som f.eks. firmahytte er for forskjellige. Styret har også konkludert med at en fusjon er i strid med aksjelovens 3-6 og 3-4. Administrasjonen har vanskeligheter med å se validiteten i det siste argumentet da selskapene vil måtte verdsettes i forbindelse med fusjon og det ikke foretas noen overføring av verdier mellom selskapene, eller til eier, så lenge oppgjør for overdragelsen skjer ved utstedelse av nye aksjer i det overtakende selskap. Det presiseres at begge selskapene har positiv egenkapital. Gevinster ved fusjon er redegjort for i rapportens kapittel 5.1. Prosjektet har ledet frem til en anbefaling fra KS konsulent om å fusjonere selskapene. Relevante bestemmelser: 1. Aksjelovens regler om fusjon, aksjelovens kapittel Aksjelovens 3-4 og 3-6 om uttak og krav til forsvarlig egenkapital 3. Lov om arbeidsmarkedsbedrifter, regler om uttaksbegrensninger Vurderinger: Vil en fusjon bedre selskapenes evne til å møte fremtidige utfordringer? NAV har kommunisert at det er viktig at arbeidsprosesser i bedriftene tilpasses brukerne, ikke produktene som bedriftene leverer. NAV har kommunisert at flere brukere vil være unge uten arbeidserfaring, rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Arbeidsmarkedsbedriftenes sentrale tjenesteleveranse er arbeidstrening og tilretteleggelse av arbeid, ikke produkter. Gjennom en sammenslåing vil en lettere kunne skreddersy arbeidsprosesser både til grupper av brukere og enkeltindivider på tvers av de eksisterende bedriftene. I varslede forskriftsendringer vil enkelte av oppdragene som ASVO og Neverstua AS legges ut på anbud. Det vil kreve betydelig kompetanse å besvare anbud innen dette markedet. Det vil være en fremtidig besparelse for å bygge opp kompetanse i enn felles funksjon enn i separate funksjoner. Det stilles krav til tettere kontakt med næringslivet for å kunne lede brukere ut i det ordinære arbeidslivet. Det vil være en fordel om denne funksjonen deles da det blir færre aktører som skal holde kontakten med de samme bedriftene. En fusjon under en ledelse som har fokus på brukerne og dermed selskapenes fremtidige leveranser vil bedre selskapenes muligheter til å møte sine fremtidige utfordringer. 5

6 Medfører en fusjon et uttak? Begge selskaper har positiv egenkapital. Forbudet mot uttak sikres gjennom at prisingen av selskapene reflekterer egenkapitalsituasjonen og oppgjør gjennomføres gjennom utstedelse av aksjer i overtakende selskap. Ingen av selskapene står i en posisjon der det er aktuelt, enda mindre nødvendig, å foreta en emisjon for å styrke egenkapitaldekningen i selskapene. En fusjon mellom selskapene vil derfor ikke være en skjult emisjon der eier unngår å skyte midler inn i et av selskapene. Det er administrasjonens oppfatning at en fusjon mellom Neverstua AS og ASVO Bjørkelangen AS ikke vil være i strid med aksjelovens regler om uttak eller krav til tilfredsstillende egenkapital når overtakende selskap gjør opp for overtagelsen ved utstedelse av aksjer. Reduseres egenkapitalen i selskapene ved en fusjon? Den totale egenkapitalen i selskapene reduseres ikke i en fusjon. Fusjonskostnadene anses som å være en ubetydelig belastning for selskapene. Begge selskapene har i H positiv drift og egenkapital. Det er administrasjonens oppfatning at et fusjonert selskap vil ha tilstrekkelig egenkapitaldekning etter fusjonen. Konklusjon innsigelse fra Neverstua AS Det er administrasjonens vurdering at en fusjon uten kontantoppgjør ikke kan regnes som uttak. Egenkapitalsituasjonen for selskapet vil heller ikke endres i en grad som påvirker kravet til egenkapital etter aksjelovens 3-4. Det legges her til grunn at begge selskapene har positiv egenkapital. Økonomiske vurderinger: Ingen negative konsekvenser for Aurskog-Høland kommune. Alternativer og konsekvenser: Alternativ 1 Fortsatt drift med dagens organisering. Selskapene har hver for seg ikke den størrelse og kompetanse som er nødvendig for å kunne møte nye krav og konkurransesituasjon. Dette forsterkes av at NAV vurderer å foreta en ny gjennomgang av VTA-brukere og om disse skal over på kommunale tiltak. Denne vurderingen medfører at bedriftene mister deler av tilskuddet fra NAV og selskapene i fare for å få negativ økonomisk utvikling som vil true selskapenes eksistens. Alternativ 2 Fortsatt drift med begrenset samarbeide Det fryktes at samarbeidet ikke vil gi gode nok resultater da tidligere samarbeidsforsøk mellom bedriftene har strandet. 6

7 Alternativ 3 Konsernmodell Denne modellen anbefales ikke på grunn av økt kompleksitet og lavere forpliktelsesgrad enn i fusjonsscenariet. Konklusjon: Administrasjonen anbefaler at det foretas en fusjon mellom ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS. Verdien av selskapene skal fastsettes av revisor og betaling for overtagelse skal skje ved utstedelse av nye aksjer i det overtagende selskap. Rådmannens innstilling: 1. Aurskog-Høland kommune vedtar at selskapene ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS skal fusjoneres. 2. Formannskapet og ordfører i Aurskog-Høland kommune instrueres til å pålegge styrene til å gjennomføre fusjonen. Behandling i FORMANNSKAPET: Thor Haugerudbråten erklærte seg inhabil i saken. Formannskapet ønsker svar på flere spørsmål. Ordfører foreslår at disse noteres og leveres rådmannen som vil svare på disse før neste møte den 27. oktober. Saken utsettes til neste møte 27. oktober. Spørsmålene er fellesspørsmål fra alle partiene og er som følger: Hva menes med avkastninger til jobb er for lav? Hvilke tilbud ligger i «aktivitetssenteret», og kan dette fortsatt lokaliseres til Neverstua? Kan man bekrefte at det kun er AB-plassene som konkurransesettes? (s 26) Hvordan i praksis kan man gjennomføre en fusjon hvor en av partene er imot? Hva med arbeidsavtalene til de funksjonshemmede? Kan Formannskapet få bekreftelse på at VTA; alle får et tilbud? (Jfr. avsnitt 3 s 19) Økonomiske konsekvenser for kommunen ved å tilrettelegge for spesifikke tiltaksplasser? Formannskapet ønsker vernepleiefaglige / helsefaglige vurderinger av en evt. fusjon for brukergruppene Tilleggsbestilling: Vedlegg må ha brevhode og signatur. Det vises til vedlegg 5 i saken hvor dette mangler Enstemmig vedtatt 7

8 Vedtak i FORMANNSKAPET: Sakens utsettes og tas opp på nytt i formannskapsmøte 27. oktober. Vedlegg: Notat med svar på spørsmålene som ble stilt i formannskapet - ettersendes/eventuelt legges frem på møte. Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog-Høland kommune vedtar at selskapene ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS skal fusjoneres. 2. Formannskapet og ordfører i Aurskog-Høland kommune instrueres til å pålegge styrene til å gjennomføre fusjonen. 8

9 SAK NR.: 56/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 14002/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2598 Saksbeh.: Jane Brit Løland Arkivnøkkel.: 601 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret /14 REVIDERT NRI AVTALE Vedlegg: 1. Revidert avtale om administrativt vertskommunesamarbeid - Innkjøp Saksopplysninger: Oppsummering Aurskog-Høland kommune har vært deltaker i IINR (nå: NRI) siden Sørum kommune har hatt den administrative ledelsen av ordningen siden samarbeidet trådte i kraft i før årtusenskiftet, de siste seks årene gjennom en administrativ vertskommuneavtale. Forslaget til ny revidert avtale om administrativt vertskommunesamarbeid retter opp i uklare punkter i gjeldende avtale og gir mekanismer for å håndtere uenighet kommunene i mellom. I forslaget til ny avtale er utgangspunktet at innkjøpssamarbeidet skal inngå alle rammeavtaler deltagerkommunene finner tjenlig og at det løpende strategiske innkjøpssamarbeidet ivaretas av Samarbeidsrådet. Samarbeidsrådet består av økonomisjefene i deltagerkommunene. Den reviderte avtalen er allerede vedtatt i flere av de andre medlemskommunene. Bakgrunn for saken Avtalen om interkommunalt innkjøpssamarbeid på Nedre Romerike ble sist revidert i Sørum kommune er vertskommune for samarbeidet som den gang besto av kommunene Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Gjerdrum, Nittedal, Rælingen og Sørum. Gjerdrum kommune har i ettertid gått ut av samarbeidet. Avtalens formål er å organisere et forpliktende samarbeid mellom deltager-kommunene på et fagområde som har vært og er i sterk utvikling og fokus. I 2008 var bemanningen i den interkommunale innkjøpsordningen begrenset til innkjøpssjefen som eneste ansatte. Pr i dag er det 4 årsverk i samarbeidet.

10 Etter hvert som avtalen av 2008 har blitt praktisert, er det avdekket mange uklare punkter i avtalen og mangel på mekanismer for å håndtere uenighet kommunene i mellom. Rådmennene i deltagerkommunene ga derfor i 2012 kommunenes økonomisjefer i oppdrag å utforme et forslag til revidert vertskommuneavtale. Et omforent forslag forelå våren 2014 og det ble i et rådmannsmøte besluttet å fremme forslaget til revidert avtale om administrativt vertskommune-samarbeid for politisk behandling. Det tas sikte på behandling i de seks kommunestyrene i løpet av høsten Revidert avtale kan da tre i kraft fra I tillegg til å omhandle punkter som er uklare i gjeldende avtale, er det to hovedgrep som gjøres i forslaget til ny avtale: Innkjøpssamarbeidet har i dag inngått om lag 70 interkommunale rammeavtaler, mens det innmeldte behovet for interkommunale rammeavtaler er om lag 45 nye avtaleområder. I forslaget til ny vertskommuneavtale er utgangspunktet at innkjøpssamarbeidet skal inngå alle rammeavtaler deltagerkommunene finner tjenlig. Det foreslås videre at det løpende strategiske innkjøpssamarbeidet ivaretas av Samarbeidsrådet, som består av økonomisjefene i deltagerkommunene. Det daglige samarbeidet ivaretas likevel som før av Innkjøpsrådet, som består av de ansatte i den interkommunale ordningen og de kommunalt innkjøpsansvarlige i deltagerkommunene. Relevante bestemmelser: Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner, 28-1 b). Økonomiske vurderinger: Økonomi: Samarbeidets kostnader finansieres gjennom en leverandørfinansiert ordning med sekretariatsbidrag. Fra leverandørene mottar samarbeidet 1,5 % av omsetningen i deltagerkommunene på vedkommende rammeavtale. Dette innebærer at deltagerkommunene ikke belastes med direkte tilskudd til innkjøpssamarbeidet. En økning i antallet interkommunale rammeavtaler vil medføre økt sekretariatsbidrag. I avtalen er det lagt opp til at innkjøpssamarbeidet belastes med administrative kostnader på linje med virksomhetene i Sørum kommune. Dette dreier seg om kostnader for lokaler (pr kontorplass på rådhuset), personalforvaltning (pr ansatt), informasjon og dokumentasjon (pr årsverk) og økonomiforvaltning (pr leverandørfaktura). Disse enhetskostnadene beløper seg i 2014 til kr pr kontorplass, kr pr ansatt, kr pr årsverk og kr 447 pr leverandørfaktura. Beløpene justeres årlig i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet. Alternativer og konsekvenser: Eksisterende planer: Ingen 10

11 Gjeldende vedtak: Erstatter gjeldende avtale om administrativt vertskommunesamarbeid Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike, inngått i Bærekraftig utvikling: Fortsatt interkommunalt samarbeid om innkjøp og inngåelse av rammeavtaler både øker kvaliteten innenfor arbeidsområdet og medfører vesentlig reduserte kostnader i forhold til om kommunene måtte ha utført samme arbeid hver for seg. Alternativer: 1. Innkjøpssamarbeidet kan fortsette i henhold til gjeldende vertskommuneavtale Dette alternativet vil innebære at innkjøpssamarbeidet vedlikeholder de rammeavtalene som er inngått, men ikke har kapasitet til å inngå nye rammeavtaler og at mekanismer for å håndtere uenighet ikke kommer på plass. 2. Innkjøpssamarbeidet kan avvikles Dette alternativet vil mangedoble den ressursinnsatsen kommunene må bruke for å inngå rammeavtaler, ved at rammeavtaler må inngås for den enkelte kommune og ikke som en felles tilbudskonkurranse. Konklusjon: Etter rådmannens oppfatning er Aurskog-Høland kommune godt tjent med at det interkommunale innkjøpssamarbeidet både videreføres og styrkes i retning av flere felles rammeavtaler. Rådmannen en positiv til at innkjøpssamarbeidet nå får klarere retningslinjer og at prinsippet om at NRI skal inngå alle rammeavtaler kommunen finner tjenlig blir innført. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune vedtar avtale om administrativt vertskommunesamarbeid Nedre Romerike Innkjøpssamarbeid (NRI). Kommunestyret delegerer sin myndighet etter kommuneloven 28-1 b) nr 3 til rådmannen som instrueres til å videredelegere denne til rådmannen i vertskommunen (Sørum). Behandling i FORMANNSKAPET: Det er ønskelig at det rapporteres i årsmeldingen om at kommunen også har egen avtale med ca. 40 leverandører. Dette burde også komme frem på NRI sin hjemmeside. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling fra FORMANNSKAPET: Aurskog-Høland kommune vedtar avtale om administrativt vertskommunesamarbeid Nedre Romerike Innkjøpssamarbeid (NRI). 11

12 Kommunestyret delegerer sin myndighet etter kommuneloven 28-1 b) nr 3 til rådmannen som instrueres til å videredelegere denne til rådmannen i vertskommunen (Sørum). 12

13 SAK NR.: 57/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 14702/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/411 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 147/4 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret /14 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRITAGELSE AV GEBYR Vedlegg: 1. Oversendelse fra Iwona Johansen datert Saksopplysninger: På reguleringsplanen for Digerneset hytte- og fritidssenter er det regulert inn en atkomstvei fra fylkesveien og inn til hytteområdet. Fra denne atkomstveien går det en vei opp til en eneboligtomt. For å få bedre tilpassing mellom atkomstveien til hytteområdet og atkomsten til eneboligtomta, fremmet tiltakshaver for Digerneset en dispensasjonssøknad for å få hjemmel for å justere traseen for atkomstveien. Tiltakshaver argumenterte for at dispensasjonen var framtvunget av kommunale vedtak vedrørende atkomsten opp til eneboligtomta, og at tiltakshaver dermed burde fritas fra å betale gebyret for behandling av dispensasjonssaker som er på kr 10500,-. Administrasjonen på sin side argumenterte for at tiltakshaver fremmet dispensasjonssøknaden på eget initiativ. Tiltakshaver kunne ha valgt å bygge atkomstveien i henhold til reguleringsplanen. En reguleringsplan er en entydig hjemmel. Kommunestyret behandlet som sak 23/14, den , søknaden om fritak for saksbehandlingsgebyr i forbindelse med dispensasjonssøknaden. Kommunestyret vedtok følgende: «Kommunestyret avslår søknaden datert om fritak for saksbehandlingsgebyr. Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages. Vedtaket er fattet med hjemmel i kommunens gebyrregulativ.» Søker har vært i kontakt med Sivilombudsmannen som bl.a. skriver: «Selv om det i et kommunalt gebyrregulativ er inntatt en bestemmelse om at gebyrets størrelse er unntatt overprøving, vil det i enkelte tilfeller kunne være klagerett på et avslag på søknad om reduksjon av/fritak for gebyr.» Administrasjonen har fått dette bekreftet av fylkesmannen.

14 Relevante bestemmelser: Forvaltningsloven. Vurderinger: Klager anses for å ha klagerett og klagen tas til behandling. Oversittelse av klagefrist kan ikke legges til grunn da det ikke er oppgitt klagefrist i opprinnelig vedtak. Vi kan ikke se at klagen inneholder nye momenter utover det som var fremmet ved kommunestyrets behandling av saken. Konklusjon: Klagen tas ikke til følge. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret kan ikke se at klagen inneholder nye momenter i saken. Klagen tas ikke til følge. Klagen oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. 14

15 SAK NR.: 58/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 12735/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2532 Saksbeh.: Tessa Barnett Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 Komite for oppvekst og utdanning /14 Komite for helse og rehabilitering /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 KOMMUNEDELPLAN FOR BJØRKELANGEN GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Revirdertforslag til kommunedelplan for Bjørkelangen plankart og bestemmelser datert Revirdertforslag til kommunedelplan for Bjørkelangen planbeskrivelse datert Notat: Oppsummering av innspill til forslag til kommunedelplan for Bjørkelangen datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Planprogram, vedtatt av kommunestyre den Kommuneplanens arealdel Tettsteder K-sak 55/12, Bjørkelangen skole valg av alternativer for utredning Mulighetsstudie for ny Bjørkelangen Skole Planfaglige vurderinger med konsekvensutredning for nye byggeområder datert Medvirkningsnotat datert Stedsanalyse for Bjørkelangen datert Trafikkanalyse fra Norconsult datert Forslag til kommunedelplan for Bjørkelangen planbeskrivelse, plankart og bestemmelser datert Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i K-sak 55/12, , Bjørkelangen skole valg av alternativer for utredning, å gi administrasjonen fullmakt til å utarbeide forslag til planprogram for kommunedelplan på Bjørkelangen (KDP).

16 Planarbeidet for kommunedelplan Bjørkelangen ble satt i gang i høsten 2012 og planprogrammet ble vedtatt av Aurskog-Høland kommunestyre den Målet for planarbeidet var å bidra til positiv vekst og utvikling på Bjørkelangen. Kommunedelplanen skal være en helhetlig og langsiktig plan for videre utvikling av kommunesenteret og gi forutsigbare rammer for sentrumsutviklingen, både for private og offentlige aktører. Planarbeidet har vært en omfattende prosess med store muligheter for medvirkning. Det er gjennomført grundige analyser av temaer fastsatt i planprogrammet. Revirdertforslag til kommunedelplan for Bjørkelangen (vedlegg 1, 2) baserer seg på faglige vurderinger samt tilbakemeldinger fra kommunens innbyggere og interessegrupper. Planen anses som helhetlig og langsiktig med klare rammer for sentrumsutvikling, noe som var målet i planprogrammet. Forslag til planen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i formannskapet den 10. mars Planen var lagt ut på høring fra 4. april 19. mai Kommunen fikk 26 innspill til planforslaget. En tabell med oppsummering av mottatt innspill og noe kommentar fra administrasjonen finnes i vedlegg 3. Etter analyse av innspill til planen anbefales det følgende endringer til planen: Avgrensingen av framtidig næringsformål i nord er endret. Endring i bestemmelse 1.5, sikring mot flom, parkering i 1. etasje i flomutsatte områder i sentrum tillates. Ny bestemmelse 1.6, kvikkleireskredfare. Endring i bestemmelse 4.1, for bygging i S3 for å inkludere kulturformål. Fjerne foreslåtte bestemmelser for området B2, bestemmelser fra eksisterende reguleringsplan skal fortsatt gjelder. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Kommunen ønsker å tilrettelegge for positiv vekst og utvikling på Bjørkelangen, og å bidra til økt attraktivitet for kommunesenteret både for innbyggere, besøkende og næringsaktører. Vurdering av endringer til plankartet Framtidig næringsformål i nord Etter mottatt innspill fra fylkesmannen har vi foretatt ny befaring og en ny vurdering av næringsarealene nord i planområdet. Arealer som ikke egner seg til næring foreslås tatt ut. Vurdering av endringer til bestemmelser Endring til bestemmelse 1.5, sikring mot flom Det ble mottatt innspill om bekymringer for framtidig flom og eventuelle vannskader i kjeller fra: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, NVE, og Bygg Med Oss As og GLS 16

17 Eiendom As. Etter diskusjon internt med kommunal teknisk drift (KTD) anbefales det at bestemmelse 1.5 endres til: «1.5 Sikring mot flom Bygge- og anleggstiltak under kote 127,7 er ikke tillatt. Ved bygge- og anleggstiltak under kote 128,7 må det legges fram dokumentasjon og gjennomføres tiltak som sikrer mot flom. I områder avsatt til sentrumsformål under kote 128,7 kan parkering i 1.etasje tillates. Gjeldende høydegrunnlag er NN2000.» Ny bestemmelse 1.6, kvikkleireskredfare NVE fremmet innsigelse til planen med krav om at kommunen fastsetter en generell bestemmelse eller på annen måte sikrer at områdestabiliteten vil være tilstrekkelig og i samsvar med kravene i byggetekninsk forskrift (TEK 10) 7-3, NVE s retningslinjer 2/2011 og tilhørende veileder NVE NVE oversendt et eksempel på mulig formulering til en slik bestemmelse og bekrefter at innsigelsen trekkes ved å ta inn følgende bestemmelse: «1.6 Kvikkleireskredfare I områder under marin grense der kvikkleireskredfaren ikke er kartlagt, må det ved utarbeidelse av reguleringsplaner eller ved byggesaksbehandling (i uregulerte områder), gjennomføres en geoteknisk utredning av kvikkleireskredfaren. Dersom det påvises kvikkleire i planområdet må områdestabiliteten for faresonen dokumenteres i henhold til NVEs retningslinjer 2/2011 med vedlegg. Vurderingen må også inkludere den delen av kvikkleiresonen som eventuelt ligger utenfor reguleringsplanområdet. Dokumentasjon fra geotekniker må vise at det vil være tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og permanent. Det må komme fram hva den beregnede områdestabiliteten er per i dag, og hvor mye den vil endres. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives, virkningen av dem dokumenteres og de må innarbeides i reguleringsplan/byggesak. Sikkerhetsnivå er gitt i byggteknisk forskrift 7-3.» Endring til bestemmelse 4.1 for S3 I planforslaget som ble sendt på høring ble det foreslått at framtidens kulturbehov kunne løses hovedsakelig i sentrumsarealene ved Bjørkelangen stasjon, og at området S3 kunne utvikles til parkeringshus. Området S3 er et område som kommunen tidligere har avsatt til framtidig kulturhustomt. Det ble mottatt innspill om kulturhus og kulturaktiviteter i sentrum fra: Eva M. Langseth, Bjørkelangen næringsforeningen, Anne Ch. Og Endre Havnås. Etter intern diskusjon av innspillet ble det vurdert at selv om det ønskes at kultursatsning og aktiviteter skal skje rundt stasjonen, er det likevel viktig å sikre en sentral plassering for framtidig kulturhus. Det anbefales at bestemmelse 4.1, der det gjelder bygging i S3 endres til: «Utøver nevnte sentrumsfunksjoner kan bygning på S3 også inneholde parkeringsetasjer. Bygning på S3 kan ikke finne sted uten at areal til kulturformål blir integrert i prosjektet. 17

18 Første etasje i S3 mot Tusenårsparken er forbeholdt forretning, servering eller andre publikumsrettede sentrumsfunksjoner.» Fjerne bestemmelser for området B2 (boligområdet i sentrum øst for Stasjonsveien) fra bestemmelse 5.1. Kommunen mottok innspill fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, NVE, og Bygg Med Oss As og GLS Eiendom As om bekymringer for framtidig flom og eventuelle vannskader i kjeller parkerings/boder i flomutsatte områder i sentrum. Kommunen mottok også innspill fra Bjørkelangen velforening og familien Ida Larmo og Jarle Frivold som understrekker verdien av å bevare karakteren i boligområdet øst for Stasjonsveien. Området er nært tilknyttet det historiske stasjonsområdet som i dag preges av småhusbebyggelse. Det foreslås at bestemmelser som gjelder B2 i planforslaget slettes og at påskriften B2 på plankartet fjernes. Bestemmelser i eksisterende reguleringsplan, med bland annet maksimal gesims- og mønehøyde (7m og 9m) og BYA (30%), skal fortsatt gjelde for området. Det revirdertplanforslaget er basert på utredninger, innspill og medvirkning med sentrale aktører lokalt. Kommunedelplan for Bjørkelangen fremmes som en helhetlig og langsiktig plan med klare rammer for sentrumsutvikling i Aurskog-Høland kommunens største tettsted, Bjørkelangen. Planen vil også gi direkte hjemmel for flere samfunnsviktige prosjekter på offentlige tomter. Konklusjon: Etter offentlig ettersyn er følgende endringer blitt gjort: Avgrensingen av framtidig næringsformål i nord er endret. Endring i bestemmelse 1.5, sikring mot flom, parkering i 1. etasje i flomutsatte områder i sentrum tillates. Ny bestemmelse 1.6, kvikkleireskredfare. Endring i bestemmelse 4.1, for bygging i S3 for å inkludere kulturformål. Fjerne foreslåtte bestemmelser for området B2, bestemmelser fra eksisterende reguleringsplan skal fortsatt gjelde. Rådmannen anbefaler formannskapet å fremme forslaget til kommunedelplan for Bjørkelangen inklusiv endringene som er gjort etter offentlig ettersyn, til endelig godkjenning i kommunestyret. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner forslaget til Kommunedelplan for Bjørkelangen Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

19 Behandling i KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Felles forslag: Planbestemmelsens pkt 4.1, side 8, avsnitt 3, linje 2: Ordet «integrert» endres til «hensyntatt». Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt, med følgende endring: Planbestemmelsens pkt 4.1, side 8, avsnitt 3, linje 2: Ordet «integrert» endres til «hensyntatt». Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Aurskog-Høland kommune godkjenner forslaget til Kommunedelplan for Bjørkelangen Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

20 SAK NR.: 59/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 14365/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2667 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 210 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /14 Komite for helse og rehabilitering /14 Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 RAPPORTERING 2. TERTIAL 2014 Vedlegg: 1. Tertialrapport 2 med 4 vedlegg 5. Utskrift fra sak 33/14 av fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 6. Utskrift fra sak 34/14 av fra eldrerådet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan Saksopplysninger: Dette er årets 2. tertialrapportering på økonomiplan Oppbyggingen av rapporten er i henhold til økonomiplan og omfatter følgende områder: Personal Fokusområder Tjenesteproduksjon Investeringer Finanskapittel Konklusjon Konklusjon: Se rapporten: pkt 6 konklusjon vedlegg 2 hovedoversikt drift sektor og stab vedlegg 3 investeringer

21 Rådmannens innstilling:. Rapportering på Økonomiplan 2014, 2. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjett: Forslag til endring av driftsbudsjett andre tertial 2014 Sektor/stab Tiltak Sum Finans Redusert rammetilskudd 445 Finans Økt inntekt integreringstilskudd Finans Reduserte renteutgifter Finans Økte renteinntekter Finans Økt inntekt ressurskrevende tjenester Finans Reduserte utgifter eiendomsskatt -200 Oppvekst og utdanning Styrking av ramme Helse og rehabilitering Ressurskrevende tjenester Helse og rehabilitering Styrking av ramme Tekniske tjenester og kultur Styrking av ramme Finans Redusert overskudd Sum 0 Investeringer Forventet merforbruk på enkelt prosjekter søkes løst innenfor den enkelte sektor/stabs ramme. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 21

22 SAK NR.: 60/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 14731/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2737 Saksbeh.: Sten Finholt Arkivnøkkel.: M60 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 RENOVASJONSFORSKRIFT FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Aurskog-Høland kommune 2. Utskrift fra sak 34/14 av fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 3. Utskrift fra sak 35/14 av fra eldrerådet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Gjeldende renovasjonsforskrift for Aurskog-Høland kommune ble laget med virkning fra 1. januar 2005 etter en endring i forurensningsloven fra 1. juli Endringen den gang gikk vesentlig på et lovbestemt skille mellom husholdningavfall og næringsavfall. Vurderinger: Fra 1. januar 2015 blir kommunen medlem i Romerike Avfallsforedling IKS. Det vil da være 10 kommuner tilknyttet ROAF med likelydende renovasjonsforskrift, noe som er en fordel i det interkommunale samarbeidet. Kommunene dette gjelder er Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog, Rælingen, Rømskog, Skedsmo og Sørum. Vesentlige endringer i den nye forskriften i forhold til den eksisterende er: 5 meters henteavstand fra standplass for beholdere til renovasjonsbilen, mot 15 meter tidligere Mulighet for å påby både avfallsbrønner (nedgravde løsninger) og avfallssug All praktisk håndtering av husholdningsavfall er delegert fra kommunene til Romerike Avfallsforedling IKS Roaf Atkomst til oppsamlingsenhet Trillebanen mellom standplass og renovasjonsbil skal være kortest mulig, og ikke overstige 5 meter fra fortau, veikant, gang-/sykkelvei o.l. Avstanden fra renovasjonsbilen til nærmeste beholder er gjeldende.

23 Konklusjon: Trillebanen og standplass skal ha fast dekke, og være fri for hindringer som parkerte biler/sykler/barnevogner og trapper. For beholdere fra og med 340 ltr. og større, skal trillebanen være plan eller svakt hellende mot bilen. Trillebane for 660 ltr beholdere skal være så kort som overhodet mulig. Containere må ha 15 m fritt foran, og minimum 1 m fritt på de øvrige 3 sider. Ved vinterforhold skal standplass og trillebane være ryddet for snø og om nødvendig strødd. Det stilles spesielle krav til oppstillingsplass for renovasjonsbil ved tømming av avfallsbrønner og avfallssug. Dette må godkjennes av ROAF før etablering. Oppsamlingsenheter som ikke tilfredsstiller ovenstående krav til atkomst kan ikke påregnes å bli tømt. Ny renovasjonsforskrift for Aurskog-Høland kommune vedtas med virkning fra 1. januar Rådmannens innstilling:. Ny renovasjonsforskrift for Aurskog-Høland kommune vedtas med virkning fra 1. januar Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 23

24 SAK NR.: 61/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 14975/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2736 Saksbeh.: Sten Finholt Arkivnøkkel.: M60 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 AVVIKLING AV HJEMMEKOMPOSTERING Vedlegg: 1. Sak 35/14 av fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2. Sak 36/14 av fra eldrerådet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Historiske fakta/vurderinger Bakgrunnen for innføring av hjemmekompostering i Aurskog-Høland kommune var at man i 1996 og med virkning fra 1998 fikk forbud av Fylkesmannen i Oslo og Akershus mot deponering av våtorganisk avfall (herunder matavfall) på Spillhaug avfallsdeponi. Man ønsket samtidig å minimere mengden innsamlet matavfall ved å ha færrest mulig matavfallsbeholdere å tømme. For å få til dette, innførte man en ordning med hjemmekompostering. Dette gikk ut på at abonnenter som anskaffet godkjent kompostbeholder og fikk en avtale med kommunen fikk 40 % rabatt på renovasjonsgebyret. To naboer fikk også anledning til å dele kompostbeholder, men fikk samme rabatt. Bakgrunnen for den relativt store rabatten var at ordinære abonnenter ble tømt hver uke, mens kompostabonnenter fikk tømming annenhver uke. Med andre ord kostet det kommunen mindre å tømme kompostabonnenter. Tømmefrekvensen for ordinære abonnenter ble senere omgjort fra hver uke til annenhver uke. Det vil si at alle abonnenter fikk tømming annenhver uke slik det fremdeles er i dag. Rabatten for hjemmekompost har vært den samme i hele perioden. Ordningen ble populær og på det meste var man oppe i ca abonnenter med hjemmekompost. Pr. september i år er tallet ca Det er ikke uten utfordringer å drive en kompostbeholder på en effektiv og god måte, særlig på vinterstid. Dette fikk en del erfare, og noen gav opp og ønsket å få kommunal beholder

25 som tømmes. En del slurvet med ordningen og la matavfall i beholderen for restavfall. Noen av de verste tilfellene ble luket ut ved at renovatørene gav beskjed om dette. Disse abonnentene ble da tatt av ordningen. Det antas at veldig mange, kanskje så mange som % fremdeles slurver ved at man legger matavfall i beholderen for restavfall. På denne måten subsidierer ordinære abonnenter de med hjemmekompost. Her snakker vi om et prinsipp om rettferdighet i forhold til abonnenter som har matavfallsbeholder og betaler fullt gebyr. Ny renovasjonsordning Fra 1. januar 2015 blir Aurskog-Høland kommune medlem (medeier) i det interkommunale avfallsselskapet Romerike Avfallsforedling IKS, forkortet Roaf. Det vil si at Roaf overtar ansvaret for all renovasjon og avfallsbehandling. Roaf gir ingen rabatter til kommunene for abonnenter som har hjemmekompost. Roaf ønsker å samle inn mest mulig matavfall som går til produksjon av biogass. De fleste av Roaf s renovasjonsbiler går på biogass produsert av matavfall samlet inn i Roaf-kommunene. Dette er i samsvar med myndighetenes miljømål for transportsektoren om at flere og flere biler skal over på el-, hydrogen eller biogass. Et annet og viktig poeng i denne sammenheng er Roaf s nybygde sorteringsanlegg. Matavfall skal ikke inn i anlegget, da dette skaper tekniske problemer. Matavfall som legges i grønne poser blir sortert ut før de kommer inn i anlegget. Og dette er hele poenget; matavfall skal ikke legges løst i beholderen for restavfall da dette vil forårsake store ulemper. Ved å beholde ordningen med hjemmekompostering er det stor fare for at nettopp dette vil skje. Det må også legges til at, dersom noen innbyggere på frivillig basis ønsker å drive med hjemmekompost er dette noe kommunen ikke sier nei til. Da gjør man dette ut ifra sitt eget engasjement, men det medfører ingen rabatt fra kommunens side. Fra 1. januar 2016 vil det bli innført en ny renovasjonsordning ved at alle abonnenter får nye beholdere for restavfall matavfall og plast. Utrullingen av beholdere vil skje i løpet av Det blir et to-beholdersystem med én beholder for restavfall matavfall (i grønne poser) og plast, og en beholder nr. to for papir. Økonomiske vurderinger: Ved å avvikle hjemmekompostering får kommunens selvkostregnskap tilført betydelige merinntekter, som igjen kan brukes til enten å hindre nye gebyrøkninger eller sette ned gebyret for alle. På årsbasis dreier det seg om mill. kroner målt ut fra dagens gebyrverdi og antall abonnenter med hjemmekompost. For ikke å få en altfor brå overgang for de abonnentene dette gjelder foreslås det en nedtrapping ved at det gis 20 % rabatt i 2015 og at rabatten fjernes helt fra og med Konklusjon: 1. Rabatten for hjemmekompost reduseres fra 40 % til 20 % i Rabatten for hjemmekompost fjernes fra og med

26 Rådmannens innstilling:. 1. Rabatten for hjemmekompost reduseres fra 40 % til 20 % i Rabatten for hjemmekompost fjernes fra og med Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 26

27 SAK NR.: 62/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 14427/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3447 Saksbeh.: Ingrid Hedum Arkivnøkkel.: GA 76/15 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret /14 KLAGE ANGÅENDE VEI TIL EIENDOMMEN 76/15 Vedlegg: 1. Vedtaksbrev om fradeling fra kommunen, datert Kart over mulige veitraseer 3. Brev fra Fylkesmannen datert Brev fra Fylkesmannen datert Vedtaksbrev fra Fylkesmannen datert Brev fra Statens vegvesen datert Brev fra kommunen, datert Vedtaksbrev fra kommunen, datert Søknad om ny veitrase, datert Vedtaksbrev fra kommunen, datert Klagebrev datert Vedtaksbrev fra kommunen datert Brev fra Fylkesmannen, datert Saksopplysninger: I 2011 ble det søkt og fattet vedtak om fradeling av boligtomt på eiendommen 42/1 (vedlegg 1). Vedlagt søknaden var det et kart over hvilke alternativer for vei søker ønsket (vedlegg 2). Per Fjeld fikk fradelingstillatelse under forutsetning av at det skulle bygges en ny veitrase fra eksisterende gårdsvei og opp til tomten. I dette tilfellet ble ikke noe dyrka mark berørt av tiltaket. Videre i vedtaksbrevet står det at kommunen ikke vil godkjenne at veien legges på dyrka eller dyrkbar mark. Vedtaket ble ikke påklaget. Tiltakshaver bruker nå en driftsvei til skog med en egen utkjøring til fv 231. Det ble søkt om dispensasjon for denne utkjøringen, administrasjonen hadde negativ innstilling, men dispensasjonen ble godkjent av Formannskapet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus frarådet først om å gi dispensasjon i brev datert (vedlegg 3) og brev datert (vedlegg 4). Etter at Formannskapet godkjente omdisponeringen til tross for negative innstillinger opphevet Fylkesmannen vedtaket som ble fattet av Formannskapet i brev datert (vedlegg 5). I tillegg har Statens Vegvesen sagt nei til ny utkjøring på fv 231, se sak datert (vedlegg 6).

28 Opphevingen av vedtaket fra Fylkesmannen og avslaget fra Statens vegvesen medfører at eieren av fradelt tomt nå bruker en ulovlig utkjøring. I tillegg har eier tatt seg til rette og opparbeidet driftsveien uten søknad om omdisponering av dyrka jord. Kommunen har i brev datert gjort tiltakshaver oppmerksom på at veien skal stenges med bom (vedlegg 7). Noe som ikke har blitt gjort. Det ble i samme tidsrom søkt om fradeling av en boligtomt i umiddelbar nærhet. De fikk innvilget samme veitrase som Per Fjeld. Grunnet problemer ved kjøring over en annen eiendom søkte de om omdisponering av veialternativ 1, se vedlegg 2. Denne omdisponeringen ble godkjent av kommunen, se vedlagt brev datert (vedlegg 8). Disse to boligtomtene ligger i en slik nærhet at de kan bruke samme adkomstvei til boligene sine i stedet for å ha to veier. Kommunen har fått ny søknad fra Fjeld om omdisponering av dyrka mark. Søknaden ble avslått med grunnlag i at denne omdisponeringen medførte at det ble omdisponert dyrka mark. I tillegg har det blitt omdisponert et annet areal til bygging av vei til en tomt som ligger i umiddelbar nærhet til eiendommen gnr./bnr. 76/15. Omdisponeringen som omsøkes av Fjeld medfører at det er mer dyrka mark som må omdisponeres enn i brev datert (vedlegg 8). Vedtaket ble påklaget, kommunen opprettholdt avslaget og saken ble sendt til endelig avgjørelse til Fylkesmannen, se brev datert (vedlegg 9). Fylkesmannen har bedt om å få mer utfyllende kommentarer i brev datert (vedlegg 10). Det ble bestemt at saken skulle bli tatt til opp til vurdering i Kommunestyre. Relevante bestemmelser: - Jordlova Vurderinger: Jordvern er et politisk hovedsatsningsområde i landbrukspolitikken. I st. prp. Nr. ( ) side 18 sies det bl.a.: «Innafor miljøvernpolitikken er det eit nasjonal resultmål at dyrka og dyrkbar jord blir disponert med omsyn til behova for framtidige generasjoner Det er nødvendig å leggja større vekt på samanhengane mellom eit sterkt jordvern, kulturlandskapet og miljø for å sikre verdifulle landbruksareal i eit langsiktig perspektiv» Denne uttalelsen fra stortinget er av sentral betydning for kommunens landbruksforvaltning. I jordlovens 9 første ledd står det at dyrka jord må ikke brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon og at dyrkbar jord ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Ved avgjørelse skal det blant annet tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i område, kulturlandskapet og samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Videre fremgår det følgende: Det skal og takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Etter en samlet vurdering av forholdene har vi kommet fram til at omsøkt omdisponering ikke skal skje. Begrunnelsen er: 28

29 1. Som forklart ovenfor, jordvern er et politisk hovedsatsningsområde i landbrukspolitikken nasjonalt og er derfor av sentral betydning for kommunens landbruksforvaltning og strategi for vern av dyrket og dyrkbar mark. Et lite tiltak kan se ut å ha liten betydning sett fra den enkelte grunneiers perspektiv. Men kommunen må «sikre verdifulle landbruksareal i eit langsiktig perspektiv». Hvert inngrep som omdisponerer dyrka og dyrkbar jord til en annen arealbruk har mulighet til og kan forårsake fremtidige vanskeligheter for drift av landbrukseiendommen. Samlet blir mange små omdisponeringer til mange mål dyrka jord som ikke kan brukes til matproduksjon i fremtiden. 2. Det har blitt omdisponert et areal til veitrasse i umiddelbar nærhet som medfører minimalt med omdisponering av dyrka jord (vedlegg 7). Kommunen mener at eier av gnr./bnr. 77/9 og eier av gnr./bnr. 76/15 skal benytte samme veitrasse. Eier av eiendommen gnr/bnr 76/15 tegnet inn dette alternativet også selv ved søknad om fradeling av tomta (vedlegg 2). 3. Kommunen må forvalte på vegne av fremtidige generasjoner og grunneiere, dagens situasjon er derfor lite relevant. Det kan ikke utelukkes at omdisponering av dette arealet medfører at den dyrka jorda blir av en slik størrelse at hele teigen går ut av produksjon. Dette pga. større maskiner og redskap krever større areal, ikke mindre. 4. Tiltakshaver har selv tatt seg til rette og omgår lovlige beslutninger. Eier av eiendommen gnr./bnr. 76/15 har fått godkjent en veitrasse som de selv har søkt om og som kommunen har godkjent. Økonomiske vurderinger: Ingen økonomiske innvirkninger. Alternativer og konsekvenser: Praksisen for saksbehandling for kommunen er at ved søknad om omdisponering av dyrka mark så skal tiltak som påvirker minst mulig dyrka mark tilstrebes. Det er kun tiltak som vil bedre produksjonen på landbrukseiendommen og omdisponering for viktige samfunnsmessige interesser som kan medføre godkjenning av omdisponering. Dette med hensyn til satsningsområdet angående jordvern i Landbrukspolitikken. Alternativet i denne sak er at eier av gnr./bnr. 77/9 og eier av gnr./bnr. 76/15 benytter samme areal som allerede er omdisponert for bygging av vei (se vedlegg 7). Dette medfører at det omdisponeres mindre dyrka jord. I tillegg vil det for landbrukseiendommen som helhet være negativt hvis omsøkt areal blir omdisponert da dette vil redusere arealets størrelse og produksjonsevne. Å gi dispensasjon til en slik omdisponering vil medføre presedens i lignende saker, noe som vil gi uheldig virkning på sikt. Det er også viktig å gi likebehandling i henhold til omdisponering av dyrka mark. 29

30 Konklusjon: Rådmannen fraråder omdisponering. Rådmannens innstilling:. Omdisponering avslås med hjemmel i Jordlova 9. 30

31 SAK NR.: 63/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 15419/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2880 Saksbeh.: Ragnar Heide Arkivnøkkel.: 242 C50 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret /14 BRUK AV KULTURMINNEFONDET BØENSDAMMEN OG SANDMO Vedlegg: 1. Tinglyst dokument vedrørende overdragelse av Tømmerrenne ved Bøensdammen fra Brukseierforeningen. Saksopplysninger: I sommer er tømmerrenna ved Bøensdammen restaurert. Tømmerrenna ligger ved utløpet av Mjermen, der Mjermen renner videre ned mot Skullerudsjøen. Her er det gjort omfattende restaureringsarbeider med tømmerrenna. Gjenstående behandling med tjæralin av renna rekker vi ikke å få fullført før i Det arbeidet som nå er utført ved tømmerrenna er beregnet å vare i flere tiår. Når arbeidet er ferdig vil det bli satt opp opplysningsskilt ved demningene som forteller historien og bakgrunnen for driften av tømmerrenna når det var fløtning i vassdraget. Det er også gjort noen mindre arbeider på Bygdetunet i sommer og høst. Tiltakene som er gjort er knyttet til eiendommen Sandmo, og det er frivillige organisasjoner som har stått for det meste av arbeidet. Det gjenstår noe arbeid knyttet til vedlikehold, samt trefelling på Sandmo. Relevante bestemmelser: I overdragelsen fra Haldenkanalens brukseierforening og Aurskog-Høland kommune ble det tinglyst at kommunen har vedlikeholdsansvar for tømmerrenna. Eiendommen Sandmo har blitt en del av Bygdetunet og må derfor tas vare på som en del av den totale eiendomsmassen på tunet. Vurderinger: Alle arbeider er vurdert som prekære og utført på rimeligste måte av lokale krefter. Vi har samtidig ivaretatt de opprinnelige og historiske utrykk på det vi har restaurert.

32 Økonomiske vurderinger: Kulturminnevernfondet består i dag av kr ,- Rådmannen foreslår følgende bruk av fondsmidler 2014 kr Bøensdammen 2014 kr Bygdetunet (Sandmo) 2015 kr Bøensdammen 2015 kr Skilt ved Bøensdammen Sum totalt er kr, Gjenstående midler på kulturminnefondet er da kr ,-. Alle summene er eks mva. Alternativer og konsekvenser: Alternativet vil være og ikke ta midler fra fondet. Midlene som da er brukt i 2014 vil bli belastet driftsbudsjettet for eiendomsavdelingen for regnskapsåret 2014 Tømmerrenna vil stå ubehandlet og vil ha vesentlig kortere levetid en om vi behandler den. Rådmannens innstilling:. 1. Det tilføres kr kr til eiendomsavdelingen fra kulturminnevernfondet i Det brukes av kulturminnevernfondet i 2015 til Bøensdammen, disse midlene disponeres av eiendomsavdelingen. 32

33 SAK NR.: 64/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 15711/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2335 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret /14 MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLANEN FOR BERGAN Vedlegg: 1. Søknad datert Uttalelse fra fylkesmannen datert Uttalelse fra fylkeskommunen datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende reguleringsplan Uttalelse fra vegvesenet datert Saksopplysninger: Bergan er ikke lenger en stiftelse. Det er en privatbolig. De nye eierne har restaurert bygningen i tråd med gjeldende reguleringsplan der boligen er regulert til bevaring. Restaureringen har vært kostnadskrevende. Som et bidrag til finansieringen av restaureringen og for å få en hensiktsmessig avgrensning av bevaringsområde for framtiden, ønsker eierne å fradele en eneboligtomt på eiendommen. Gjeldende reguleringsplan hjemler ikke en slik fradeling. For å få hjemmel for en slik fradeling må reguleringsplanen endres. De nye eierne har latt utarbeide et forslag til endret reguleringsplan for eiendommen. Forslaget har vært oversendt naboer og overordnete myndigheter til uttalelse. Det foreligger ingen merknader fra naboer. Det foreligger uttalelse fra fylkesmannen og fylkeskommunen. Fylkeskommunen, som fagmyndighet for kulturminnevern, gir sin tilslutning til endringen. Fylkesmannen skriver at dette ikke er en mindre endring, men en ny reguleringsplan, som i så fall vil kreve full planprosess. Fylkesmannen har ingen merknader til innholdet i endringsforslaget. Relevante bestemmelser: Administrasjonen er av den oppfatning at fylkesmannens tolkning av hva som kan være mindre endring er for snever. I en kommentarutgave til plan- og bygningsloven står følgende: «I praksis vil det i første rekke være opp til kommunens skjønn å ta stilling til hva som skal