Administrasjonsutvalget

Transkript

1 Administrasjonsutvalget Medlemmer (varamedlemmer også invitert til møtet) Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, Universitetet i Oslo (leder) Høgskoledirektør Rune Jørgensen, Høgskolen Stord/Haugesund (nestleder) Økonomidirektør Kjell Bernstrøm, Universitetet i Bergen Direktør Ingeborg Harsten, Norges Musikkhøgskole Universitetsdirektør Stig Fossum, Universitetet i Nordland Høgskoledirektør Jacob Kjøde jr., Høgskolen i Volda vara Høgskoledirektør Leon Aurdal, Høgskolen i Ålesund vara Ass. universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen vara Administrerende direktør Baard Wist vara Fra UHRs sekretariat Sekretær for administrasjonsutvalget Sigrid Tollefsen Kommunikasjonsrådgiver Ann Elin Brattebø Andersen Generalsekretær Ola Stave under sak 16/11 Seniorrådgiver Mona Majgaard under sak 18/11 Andre Ekspedisjonssjef Per A. Engeseth, Riksrevisjonen under sak 16/11 Avdelingsdirektør Rolf Larsen og avdelingsdirektør Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet under sak 16/11 Prorektor Trine B. Haugen, Høgskolen i Oslo under sak 20/11. Forfall: Universitetsdirektør Lasse Lønnum, Universitetet i Tromsø, vara Innkalling til møte i UHRs Administrasjonsutvalg 10. mai 2011 Tid: kl Sted: UHRs lokaler, Pilestredet 46, 6 etasje Forslag til saksliste Sak 13/11 Sak 14/11 Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra forrige møte

2 Sak 15/11 Årsmelding administrasjonsutvalget 2010 status medlemmer i administrasjonsutvalget Sak 16/11 Kl Møte med Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet Sak 17/11 Sak 18/11 Sak 19/11 Sak 20/11 Sak 21/11 UH-institusjonene og Kunnskapsdepartementet SAK-midler. Ledelsesutvikling og økonomisamarbeid Nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier innspill på forslag fra prosjektgruppe Rapport fra arbeidsgruppe: Implementering av helseforskningsloven utfordringer og konsekvenser for universitets- og høyskolesektoren Forprosjekt vedrørende felles identifikasjon av studier Sak 22/11 Planer for høstens møter 2011 Sak 23/11 Sak 24/10 Orienteringssaker Eventuelt Oslo 04. mai 2011 Gunn-Elin Aa. Bjørneboe leder Sigrid Tollefsen sekretær

3 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Administrasjonsutvalget Møtedato Saksnr /11 Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes.

4 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Administrasjonsutvalget Møtedato Saksnr /11 Godkjenning av referat fra forrige møte Referat fra møte 1. februar 2011 er godkjent på sirkulasjon og lagt ut på web på: Forslag til vedtak: Referat fra møte godkjennes formelt.

5 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Administrasjonsutvalget Møtedato Saksnr /11 Årsmelding administrasjonsutvalget 2010 status medlemmer i administrasjonsutvalget Saksbehandler: Sigrid Tollefsen. Sakspapirer: Årsmelding UHRs administrasjonsutvalg 2010, vedlagt. Vedlagt følger oppsummering av administrasjonsutvalget og underutvalg for Sammensetning 2011: når Høgskolen i Bodø er blitt Universitetet i Nordland, har UHR valgt en pragmatisk løsning der nåværende medlemmer av utvalget bes om å delta i utvalget frem til ny sammensetning er på plass. Administrasjonsutvalget ønsker at nåværende representanter møter i utvalget ut året for kontinuitet og tar sikte på dette sammen med nye høgskolerepresentanter for å ivareta kontinuitet. Det foreslås også at medlemmene som har ansvar i forhold til SAK-prosjektet fortsetter med dette ansvaret selv om de forlater sin stilling i løpet av Forslag til vedtak: Utformes på møtet.

6 UHRs administrasjonsutvalg. Oppsummering året Innhold 1 UHRs administrasjonsutvalg Administrasjonsutvalgets medlemmer Møtevirksomhet Saker Underutvalg og arbeidsgrupper under administrasjonsutvalget i Permanente utvalg... 6 Ad-hoc utvalg/arbeidsgrupper:

7 1 UHRs administrasjonsutvalg Administrasjonsutvalget er et rådgivende og koordinerende utvalg for Universitets- og høgskolerådet i saker som gjelder administrative fellesoppgaver innenfor medlemsinstitusjonenes forvaltningsområde. Utvalget kan gi innspill til og skal følge opp saker fra UHRs styre. Utvalget skal blant annet: - forberede saker av administrativ karakter for styret i Universitets- og høgskolerådet, herunder høringsuttalelser overfor myndigheter og andre aktører - bidra til at medlemsinstitusjonene kan opptre samlet i administrative saker der felles interesser og synspunkter foreligger - vurdere felles tiltak som kan forberede grunnlaget for administrative beslutninger på institusjonsplan - ivareta medlemsinstitusjonenes interesser overfor myndigheter og andre aktører når det gjelder administrative fellesoppgaver - bidra til en omforent ansvarsfordeling og et positivt samarbeid med myndigheter og andre aktører - selv ta initiativ i form av utredninger og anbefalinger i aktuelle saker, og fremme disse overfor Universitets- og høgskolerådet 2 Administrasjonsutvalgets medlemmer UHRs styre vedtok i møte 2. november 2009 ny sammensetning av UHRs administrasjonsutvalg der representantene fra universitetene og de vitenskapelige høgskolene er nye fra januar Representantene i utvalget oppnevnes for fire år, men ikke ut over vedkommendes valg/tilsettingsperiode i relevant stilling ved egen institusjon. Styret vedtok følgende sammensetning: Administrasjonsutvalget Navn Institusjon Oppnevnt til Merknader Kjell Bernstrøm UiB Gunn Elin Bjørneboe UiO Ingeborg Harsten NMH Stig Fossum HiBo Rune Jørgensen HSH Vara Lasse Lønnum UiT vara Seunn Smith-Tønnessen UiA vara Baard Wist NIH Jacob Kjøde jr. HiVo Leon Aurdal HiÅ Gunn Elin Bjørneboe, Universitetet i Oslo, oppnevnes som leder for administrasjonsutvalget frem til UHRs sekretariat får i samråd med 2

8 utvalget/utvalgets leder myndighet til å oppnevne nestleder for samme periode. På første møte i utvalget ble Rune Jørgensen ble oppnevnt som nestleder. Universitets- og høgskolerådets sekretariat er sekretariat for administrasjonsutvalget. Fast sekretær i 2010 har vært seniorrådgiver Sigrid Tollefsen 3 Møtevirksomhet Administrasjonsutvalget har hatt 4 ordinære møter i 2010: 20. januar, 23. mars, 21. mai og 11. oktober. 4 Saker I denne delen av årsrapporten gjøres det kort rede for de viktigste sakene administrasjonsutvalget har behandlet. Mange av oppgavene har vært så omfattende at de har blitt lagt til egne underutvalg eller arbeidsgrupper. For ytterligere informasjon om sakene, også de som ikke er omtalt her, henvises det til møtereferatene, se Utvalget har arbeidet strategisk på et overordnet nivå. Målet er å ligge i forkant, fornemme endringer og være konstruktive bidragsytere. Styring og ledelse er et område som har vært og er svært sentralt for administrasjonsutvalget. Administrasjonsutvalget har flere grupper og underutvalg under seg, som: Beregningsutvalget (arbeider med beregninger inn mot budsjettprosesser og arbeid, beregninger rundt ulike kostnader f eks stipendiatkostnader, studieplasser, osv.); Økonomiutvalg; Innkjøpsutvalg; Forhandlingsutvalg. Se mer om arbeidet i disse underutvalgene under pkt 5. Styring og ledelse har vært sentralt for administrasjonsutvalget. Utvalget har hatt viktig kontakt med Kunnskapsdepartementet i forhold til oppfølging av handlingsromutvalget. I tillegg har utvalget koblet seg tettere opp til UHRs lederopplæringsprogram ved å koordinere arbeidet med lederutvikling under administrasjonsutvalget. En annen viktig sak for administrasjonsutvalgets arbeid er forankringen inn i direktørkollegiet. SAK-ledelse og økonomisamarbeid. UHRs administrasjonsutvalg søkte KD om SAK-midler til ledelsesutvikling sommeren 2010, og fikk tildelt 2,5 millioner til en slik satsing. Administrasjonsutvalget har organisert arbeidet slik at Administrasjonsutvalget fungerer som arbeidsgruppe og kvalitetssikringsinstans for tiltakene som legges frem under ledelsesutviklingsprosjektet. Administrasjonsutvalget har prioritert tiltak innenfor forskningsledelse, utdanningsledelse, videre forankring av UHRs lederutviklingsprogram dekanskolen for å sørge for permanent rullering, klima/arbeidsmiljøundersøkelse i UH-sektoren og eksterntfinansierte forskningsprosjekter. Økonomiutvalget har hatt ansvar for prosjektet innen økonomisamarbeid som fikk tildelt kr , se pkt 5. 3

9 Målstyring og rapportering og kontakt med Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen UHRs administrasjonsutvalg (inkludert underutvalgene) har hatt mye kontakt med Kunnskapsdepartementet i Det har vært spesiell fokus på oppfølging av Handlingsromutvalgets rapport som ble lagt frem i februar. Administrasjonsutvalget har vært opptatt av forenkling og avbyråkratisering. Kunnskapsdepartementet har opprettet en referansegruppe for mål- og resultatstyring i UH-sektoren. Handlingsromsutvalgets innstilling pekte også på at tildelingsbrevene fra Kunnskapsdepartementet preges av for stor detaljeringsgrad og for omfattende krav til rapportering og anbefalte at føringer og forventinger i tildelingsbrev må bli mer overordnet og knyttet til ressurser og at rapporteringskravene må forenkles og reduseres. Utvalget mente også at styringsdialogen i enda større grad skal være en dialog om langsiktighet, strategisk utvikling og profil. Kunnskapsdepartementet startet i august et arbeid for å tydeliggjøre og forenkle strukturen i seg selv, i tillegg til økt transparens i hva departementet og sektoren ønsker å oppnå med mål- og resultatstyringen. Hensikten er å komme fram til en felles forståelse av mål- og resultatstyringen og konkrete forslag til endringer i dagens system. Departementet har opprettet en referansegruppe med 5 institusjoner: Norges handelshøgskole, NTNU, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Oslo og Universitetet i Stavanger. I tillegg er Nettverk for private høyskoler og UHR med i referansegruppen. UHR deltar ved Administrasjonsutvalgets leder sammen med sekretær. Administrasjonsutvalget har også spilt inn forslag til hvordan KDs tilstandsrapport kan bli bedre. I mai hadde Administrasjonsutvalget også for første gang et eget møte med Riksrevisjonen for å diskutere hvordan Riksrevisjonen ser på UH-sektorens utfordringer og samspillet mellom Riksrevisjonen, Kunnskapsdepartementet og institusjonene. Det ble avtalt at møtet skulle følges opp årlig. Strategi, organisering og styring av felles administrative systemer i UH-sektoren Administrasjonsutvalget har etablert en egen ad hoc-arbeidsgruppe for å saksforberede disse problemstillingene, se sammensetning under. Administrasjonsutvalget vedtok i mai å avvente situasjonen i forhold til ivaretakelse av strategi og styring av de felles administrative systemene. Kunnskapsdepartementet ba høsten 2010 UNINETT om å foreslå mulige løsninger, og dette arbeidet vil bli videre fulgt opp i Implementering av helseforskningsloven utfordringer og konsekvenser for universitets- og høyskolesektoren UHRs forskningsutvalg opprettet i mai 2009 en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå mønsteravtalen mellom UHR og NSD med hensyn til hvilke tjenester institusjonene har behov for å få dekket i lys av den nye helseforskningsloven og hvordan tjenesten effektivt kan organiseres. Konklusjonen fra den gruppen var at det var behov for videre utredning for gjennomgang av prosedyrer og for å etablere gode rutiner for internkontroll fordi den nye helseforskningsloven stiller krav til etablering av 4

10 organisatorisk rammeverk hos institusjonen som forskningsansvarlig, og medisinsk og helsefaglig forskning skal organiseres med en forskningsansvarlig og en prosjektleder. UHR etablerte derfor i mars 2010 en arbeidsgruppe som skulle arbeide videre med disse problemstillingene. Arbeidsgruppen, som rapporterte både til Administrasjonsutvalget og Forskningsutvalget i UHR. Arbeidsgruppen ferdigstiller sitt arbeid i mai Direktørsamlinger I 2010 ble det arrangert en direktørsamling av sektoren selv i november i forbindelse med UHRs representantskap på Høgskolen i Lillehammer. Direktørsamlingene er viktige forankringspunkter for saker som er til behandling i UHRs administrasjonsutvalg. Opphavsrett-forhandlinger med Kopinor UHRs forhandlingsutvalg rapporterer til administrasjonsutvalget. UHRs forhandlingsutvalg besluttet i mars 2010 at UHR av formelle grunner skulle si opp mønsteravtalen innen 1. april for å unngå 4 års forlengelse av avtalen på de eksisterende vilkår. Det var ikke mulig å komme frem til ny avtale innen 1. juli og UHR og Kopinor avtalte derfor at mønsteravtalen skulle prolongeres frem til og med 30. juni Når det gjelder digital eksemplarfremstilling og bruk av beskyttet materiale i UH-sektoren utover rammene for UH-bibliotekenes avtale, har UHR og Kopinor arbeidet i hele 2009 for å få til en helhetlig avtaleløsning fra og med neste avtaleperiode. I mai 2009 signerte UHR og Kopinor en protokoll som ga institusjonene delvis adgang til digital kopiering ut avtaleperioden. Samtidig ble det nedsatt en referansegruppe for å se på en digital løsning for kompedieproduksjon og - leveranse. UHRs styre vedtok i november 2009 at de ikke ønsket å gå inn på Kopinors løsning for kompendieproduksjon. Saken har blitt fulgt opp opp videre i 2010 for å se om det er mulig å finne løsninger som tilfredsstiller både UHRs medlemsinstitusjoner og Kopinor. Kopinor har vedtatt å utvikle et transaksjonsbasert system for klarering og leveranse av digitale kompendier (definert kursmateriale som pensum, anbefalt lærestoff mv.) Systemet planlegges å forestå klarering av rettigheter, sammenstilling av elektroniske kompendier, samt leveranse og distribusjon av disse til UH-sektoren. UHR har ingen rolle i utviklingen av systemet, men har på vegne av sektoren forpliktet seg til å bidra med medlemmer til en referansegruppe for løsningen og å bidra til å finne pilotinstitusjoner til test av systemet. Se pkt 5 for oversikt over medlemmer av UHRs forhandlingsutvalg Veiledningstjeneste om opphavsrett for utdanningssektoren knyttet til utvikling, deling og bruk av digitale læringsressurser. Norgesuniversitetet opprettet i mars 2010 en arbeidsgruppe som har arbeidet med å planlegge en slik tjeneste. UHR har vært representert her ved sekretær for UHRs administrasjonsutvalg. Utvalgets anbefaling var at Norgesuniversitetet skulle legge saken frem for sektoren for å hente innspill og reaksjoner i forkant av innstillingens høring. Dette for å eventuelt kunne justere innretning på veiledningstjenesten dersom det ville vise seg å være ønsket fra institusjonenes ledelse. 5

11 5 Underutvalg og arbeidsgrupper under administrasjonsutvalget i 2010 Informasjon om underutvalg og arbeidsgrupper under administrasjonsutvalget ligger på websidene på lg Permanente utvalg Beregningsutvalg Sammensetning: Økonomidirektør Marianne Mancini, Universitetet i Oslo leder 2010 og 2011 Økonomidirektør Frank Arntsen, NTNU Økonomidirektør Toril Erikson, Høgskolen i Oslo Assisterende universitetsdirektør Britt Elin Steinveg, Universitetet i Tromsø Utvalget har hatt møter i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet og dialog med SPK. Økonomiutvalg Sammensetning: Økonomidirektør Kjell Bernstrøm Universitetet i Bergen (leder) Økonomidirektør Kjetil Hellang Universitetet i Agder Vara universitetene: Ass. økonomidirektør Ellen Johanne Caesar Universitetet i Oslo Personal- og økonomisjef Lise Sofie Woie Norges idrettshøgskole Vara: Økonomisjef Klas Rønning Norges Handelshøyskole Økonomi- og driftsdirektør Jan Aasen Høgskolen i Lillehammer Økonomidirektør Jan Ove Henriksen Høgskolen i Bergen Vara høgskolene: Økonomidirektør Juel Helge Rye Høgskolen i Buskerud Observatør fra UNINETT/UNINETT FAS: Bjørn-Are Lyngstad Observatør fra UHRs sekretariat: Sigrid Tollefsen Det har vært 3 møter i økonomiutvalget i 2010, fokus har vært blant annet på dialog med KD med innspill om mer dialog med sektoren, at KD kommer med færre endringer tett inntil rapporteringsfrister og at endringene blir mindre hyppige, samt at institusjonene tas med i prosess og får gi innspill før endringer iverksettes. Utvalget har koordinert høring fra sektoren på ny kontoplan, og utvalget har også etablert en egen en kontoplangruppe for høgskolene og de nye universitetene. I forbindelse med en kartlegging KD jobber med for økonomistyring og budsjettmodeller i sektoren, har økonomiutvalget stilt seg positive til undersøkelsen, i tillegg til at noen av institusjonene meldte seg for å teste skjemaet før det ble sendt ut. Utvalget har også dialog med UNINETT når det gjelder bestillings- og fakturahåndteringssystem, samt et medlem i prioriteringsrådet for Agresso. Økonomiutvalget har også vært ansvarlig for fremdrift på SAK-prosjektet om innkjøpssamarbeid sammen med innkjøpsutvalget. 6

12 UHRs Innkjøpsutvalg UHRs Administrasjonsutvalg oppnevnte i møte 23. mars 2010 ny sammensetning av innkjøpsutvalget for perioden 2010 og ut Innkjøpsutvalgets nåværende sammensetning ble gjenoppnevnt for nye fire år, men noen nye medlemmer er tatt inn som vara. Årsaken til at det ikke ble utskifting av utvalgets sammensetning skyldes at miljøet på innkjøpsområdet er lite, det er god kommunikasjon med de fleste som arbeider med innkjøp og dermed også liten grunn til å måtte foreta endringer i utvalgssammensetningen. Innkjøpsutvalget er flink til å trekke inn kompetanse fra andre institusjoner og samarbeidet mellom dem er bra. Innkjøpsutvalgets sammensetning for er: Innkjøpssjef Kjetil Skog, Universitetet i Bergen Innkjøpssjef Olav Holden, NTNU Innkjøpsansvarlig Morten von Heimburg, Høgskolen i Nord-Trøndelag Førstekonsulent Ninni Christiansen, Høgskolen i Østfold Økonomi- og driftsdirektør Jan Aasen, Høgskolen i Lillehammer Vara for universitetene: rådgiver/økonomisjef Kay-Arne Hansen, Universitetet i Tromsø Vara for høgskolene: rådgiver Elin Gulbrandsen Drevik, Høgskolen i Ålesund Vara for høgskoler/vit. høgskoler: Rådgiver Marit Høisæter NHH Kjetil Skog er leder for (2 år). Innkjøpsutvalget har hatt 2 møter i 2010, i mai og november. Utvalget har blant annet arbeidet med SAK-prosjektet for økonomisamarbeid, der økonomiutvalget vedtok et pilotprosjekt for innkjøp, der Universitetet i Bergen og NTNU utvikler en nettverksmodell som støtte for øvrige institusjoner i regionen. Innkjøpsutvalget har også nedsatt en gruppe som har koordinert forhandlinger om ny felles hotellavtale i UH-sektoren, arbeidet fortsetter i Opphavsrett - Forhandlingsutvalg Medlemmer Ola Stave, generalsekretær UHR (leder) Arne Laukholm, IS-direktør, Universitetet i Oslo Åsulv Frøysnes, Høgskoledirektør, Høgskolen i Oslo Rune Jørgensen, Høgskoledirektør Høgskolen Stord/Haugesund Øyvind Reidar Bakke, Studentrepresentant Sigrid Tollefsen, seniorrådgiver UHR (sekretær) UHR bruker også et advokatfirma til å bistå/utrede i forhandlingene med Kopinor. Se pkt 4 for aktivitet i forhandlingsutvalget 7

13 Ad-hoc utvalg/arbeidsgrupper: Arbeidsgruppe for NDSs personvern-tjeneste i lys av ny helseforskningslov Arbeidsgruppen har rapportert både til Administrasjonsutvalget og Forskningsutvalget. Sammensetning: Professor Trine B. Haugen, prorektor FoU, HiO og varamedlem i UHRs forskningsutvalg (leder av utvalget) Professor Helge Klungland, prodekan forskning, Det medisinske fakultet, NTNU Professor Berit Rokne, prorektor, UiB Rådgiver Lene Roska Aalén, Kollegiesekretariatet,UiB (sekretær fra september 2010) Professor Frode Vartdal, instituttleder, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, UiO Seniorrådgiver Walter Martin Tveter, Universitetets senter for informasjonsteknologi, UiO (sekretær frem til september 2010 da han gikk over i ny stilling utenfor UiO) Seniorrådgiver Mette Sollihagen Hauge, Forskningsadministrativ avdeling, UiO Fra UHRs sekretariat har spesialrådgiver Ingvild Broch og seniorrådgiver Sigrid Tollefsen fulgt arbeidet for hhv. UHRs forskningsutvalg og UHRs administrasjonsutvalg. Se pkt 4 for aktivitet i arbeidsgruppen. Ad hoc arbeidsgruppe for strategi, organisering og styring av felles administrative systemer i UH-sektoren Sammensetning: Økonomidirektør Anita Eriksen, Høgskolen i Bodø Direktør Ingeborg Harsten Norges musikkhøgskole Høgskoledirektør Rune Jørgensen Høgskolen Stord/Haugesund IS-direktør Arne Laukholm Universitetet i Oslo Ass universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Universitetet i Agder Organisasjons- og personaldirektør Trond Singsaas NTNU Ass. universitetsdirektør Britt-Elin Steinveg Universitetet i Tromsø Se pkt 4 for aktivitet i arbeidsgruppen. 8

14 5 Underutvalg og arbeidsgrupper under administrasjonsutvalget i 2010 Informasjon om underutvalg og arbeidsgrupper under administrasjonsutvalget ligger på websidene på lg Permanente utvalg Beregningsutvalg Sammensetning: Økonomidirektør Marianne Mancini, Universitetet i Oslo leder 2010 og 2011 Økonomidirektør Frank Arntsen, NTNU Økonomidirektør Toril Erikson, Høgskolen i Oslo Assisterende universitetsdirektør Britt Elin Steinveg, Universitetet i Tromsø Utvalget har hatt møter i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet og dialog med SPK. Økonomiutvalg Sammensetning: Økonomidirektør Kjell Bernstrøm Universitetet i Bergen (leder) Økonomidirektør Kjetil Hellang Universitetet i Agder Vara universitetene: Ass. økonomidirektør Ellen Johanne Caesar Universitetet i Oslo Personal- og økonomisjef Lise Sofie Woie Norges idrettshøgskole Vara: Økonomisjef Klas Rønning Norges Handelshøyskole Økonomi- og driftsdirektør Jan Aasen Høgskolen i Lillehammer Økonomidirektør Jan Ove Henriksen Høgskolen i Bergen Vara høgskolene: Økonomidirektør Juel Helge Rye Høgskolen i Buskerud Observatør fra UNINETT/UNINETT FAS: Bjørn-Are Lyngstad Observatør fra UHRs sekretariat: Sigrid Tollefsen Det har vært 3 møter i økonomiutvalget i 2010, fokus har vært blant annet på dialog med KD med innspill om mer dialog med sektoren, at KD kommer med færre endringer tett inntil rapporteringsfrister og at endringene blir mindre hyppige, samt at institusjonene tas med i prosess og får gi innspill før endringer iverksettes. Utvalget har koordinert høring fra sektoren på ny kontoplan, og utvalget har også etablert en egen en kontoplangruppe for høgskolene og de nye universitetene. I forbindelse med en kartlegging KD jobber med for økonomistyring og budsjettmodeller i sektoren, har økonomiutvalget stilt seg positive til undersøkelsen, i tillegg til at noen av institusjonene meldte seg for å teste skjemaet før det ble sendt ut. Utvalget har også dialog med UNINETT når det gjelder bestillings- og fakturahåndteringssystem, samt et medlem i prioriteringsrådet for Agresso. Økonomiutvalget har også vært ansvarlig for fremdrift på SAK-prosjektet om innkjøpssamarbeid sammen med innkjøpsutvalget. 6

15 UHRs Innkjøpsutvalg UHRs Administrasjonsutvalg oppnevnte i møte 23. mars 2010 ny sammensetning av innkjøpsutvalget for perioden 2010 og ut Innkjøpsutvalgets nåværende sammensetning ble gjenoppnevnt for nye fire år, men noen nye medlemmer er tatt inn som vara. Årsaken til at det ikke ble utskifting av utvalgets sammensetning skyldes at miljøet på innkjøpsområdet er lite, det er god kommunikasjon med de fleste som arbeider med innkjøp og dermed også liten grunn til å måtte foreta endringer i utvalgssammensetningen. Innkjøpsutvalget er flink til å trekke inn kompetanse fra andre institusjoner og samarbeidet mellom dem er bra. Innkjøpsutvalgets sammensetning for er: Innkjøpssjef Kjetil Skog, Universitetet i Bergen Innkjøpssjef Olav Holden, NTNU Innkjøpsansvarlig Morten von Heimburg, Høgskolen i Nord-Trøndelag Førstekonsulent Ninni Christiansen, Høgskolen i Østfold Økonomi- og driftsdirektør Jan Aasen, Høgskolen i Lillehammer Vara for universitetene: rådgiver/økonomisjef Kay-Arne Hansen, Universitetet i Tromsø Vara for høgskolene: rådgiver Elin Gulbrandsen Drevik, Høgskolen i Ålesund Vara for høgskoler/vit. høgskoler: Rådgiver Marit Høisæter NHH Kjetil Skog er leder for (2 år). Innkjøpsutvalget har hatt 2 møter i 2010, i mai og november. Utvalget har blant annet arbeidet med SAK-prosjektet for økonomisamarbeid, der økonomiutvalget vedtok et pilotprosjekt for innkjøp, der Universitetet i Bergen og NTNU utvikler en nettverksmodell som støtte for øvrige institusjoner i regionen. Innkjøpsutvalget har også nedsatt en gruppe som har koordinert forhandlinger om ny felles hotellavtale i UH-sektoren, arbeidet fortsetter i Opphavsrett - Forhandlingsutvalg Medlemmer Ola Stave, generalsekretær UHR (leder) Arne Laukholm, IS-direktør, Universitetet i Oslo Åsulv Frøysnes, Høgskoledirektør, Høgskolen i Oslo Rune Jørgensen, Høgskoledirektør Høgskolen Stord/Haugesund Øyvind Reidar Bakke, Studentrepresentant Sigrid Tollefsen, seniorrådgiver UHR (sekretær) UHR bruker også et advokatfirma til å bistå/utrede i forhandlingene med Kopinor. Se pkt 4 for aktivitet i forhandlingsutvalget 7

16 Ad-hoc utvalg/arbeidsgrupper: Arbeidsgruppe for NDSs personvern-tjeneste i lys av ny helseforskningslov Arbeidsgruppen har rapportert både til Administrasjonsutvalget og Forskningsutvalget. Sammensetning: Professor Trine B. Haugen, prorektor FoU, HiO og varamedlem i UHRs forskningsutvalg (leder av utvalget) Professor Helge Klungland, prodekan forskning, Det medisinske fakultet, NTNU Professor Berit Rokne, prorektor, UiB Rådgiver Lene Roska Aalén, Kollegiesekretariatet,UiB (sekretær fra september 2010) Professor Frode Vartdal, instituttleder, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, UiO Seniorrådgiver Walter Martin Tveter, Universitetets senter for informasjonsteknologi, UiO (sekretær frem til september 2010 da han gikk over i ny stilling utenfor UiO) Seniorrådgiver Mette Sollihagen Hauge, Forskningsadministrativ avdeling, UiO Fra UHRs sekretariat har spesialrådgiver Ingvild Broch og seniorrådgiver Sigrid Tollefsen fulgt arbeidet for hhv. UHRs forskningsutvalg og UHRs administrasjonsutvalg. Se pkt 4 for aktivitet i arbeidsgruppen. Ad hoc arbeidsgruppe for strategi, organisering og styring av felles administrative systemer i UH-sektoren Sammensetning: Økonomidirektør Anita Eriksen, Høgskolen i Bodø Direktør Ingeborg Harsten Norges musikkhøgskole Høgskoledirektør Rune Jørgensen Høgskolen Stord/Haugesund IS-direktør Arne Laukholm Universitetet i Oslo Ass universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Universitetet i Agder Organisasjons- og personaldirektør Trond Singsaas NTNU Ass. universitetsdirektør Britt-Elin Steinveg Universitetet i Tromsø Se pkt 4 for aktivitet i arbeidsgruppen. 8

17 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Administrasjonsutvalget Møtedato Saksnr /11 Møte med Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet Saksbehandler: Sigrid Tollefsen. Eksepdisjonssjef Per A. Engeseth fra Riksrevisjonen er invitert til å møte UHRs administrasjonsutvalg. Utvalget har også invitert Kunnskapsdepartementet til dette møtet for felles dialog. Fra KD møter avdelingsdirektør Rolf Larsen og avdelingsdirektør Arne Lunde. Bakgrunn: 21. mai 2010 inviterte Administrasjonsutvalget Engeseth til å møte utvalget til diskusjon om Riksrevisjonens rolle og utfordringer UH-institusjonene står overfor. Av utfordringer til UHsektoren pekte Riksrevisjonen den gang på muligheten av å tenke samarbeid på økonomi/innkjøp el i spørsmål om å ha noen felles funksjoner for institusjoner som føler at de er i en sårbar situasjon. I tillegg er videreutvikling av personalet på dette området viktig. Målstyring ble også drøftet, samt betydningen av å finne gode og relevante målformuleringer og å ha gode prosesser internt i virksomheten på mål og risiko. I tillegg er det viktigere å rapportere på resultater fremfor aktiviteter. Regnskapsrapporteringen ble også diskutert, samt sektorens oppfatning av Riksrevisjonen og dens rolle i sektoren og at det er ulik oppfatning av dette. Administrasjonsutvalget opplevde møtet som konstruktivt og ønsket å legge opp til årlig dialog med Riksrevisjonen. Tema for møtet 10. mai 2011 Det er skjedd en god del det siste året. KD har igangsatt en rekke tiltak for å forbedre forvaltning og rapportering fra institusjonene, samt imøtekomme utfordringene mht økt byråkratisering som Handlingsromutvalget pekte på, jfr sak 17/11, der det for flere av tiltakene KD iverksetter refereres til Riksrevisjonen. Per Engeseth møtte UHRs styre 29. april, og hadde da fått følgende stikkord som tema for møtet: Utgangspunktet er Handlingsromgruppens rapport hvor ønsket om avbyråkratisering og forbedring av rapporteringssystem fra institusjonene var en hovedsak. Hvilken rolle spiller Riksrevisjonen her?

18 Riksrevisjonens rolle som bidragsyter til kvalitetsutvikling og forbedring i forvaltning og rapportering fra institusjonene i tillegg til kontrollfunksjon. Hvilken plass skal forvaltningsrevisjonen ha? Utfordringer i balansen mellom helhetsvurdering og detaljeringsnivå og hvilke områder som velges ut for kontroll. Kompetanse på fagområdene i Riksrevisjonen i forhold til UH-sektorens egenart. Eksempel tidsregistrering, forskning. Hva er muligheter og begrensninger i utformingen av Riksrevisjonens veilederrolle, og hvilken utvikling må UH-institusjonene kunne forvente i kommende år? UHRs administrasjonsutvalg ønsker i tillegg til punktene som ble spilt inn i forbindelse med styremøtet også å ta opp følgende punkter: 1. Vedr. Riksrevisjonens brev til KD som sendes i april hvert år. I hvilken grad kan denne informasjonen deles med institusjonene? 2. Riksrevisjonen foretar en brukerevaluering hvert år. Lederne ved UH-instititusjonene rapporterer at de ikke er kjent med denne brukerevalueringen og foreslår at Riksrevisjonen gjennomgår rutinene i forhold til denne evalueringen slik at institusjonslederne også blir inkludert i prosessen. I forkant av møtet har Administrasjonsutvalget hatt en dialog med KD. Utvalget er enig i følgende punkter som KD vurderer som aktuelt å ta opp med Riksrevisjonen: 3. Forståelse av vesentlighet Nødvendigheten i at RR, KD og institusjonene har en felles forståelse av vesentlighet slik at tiltak kan settes inn der de har størst effekt. 4. Felles revisjonsgrunnlag for hele sektoren Det oppleves at revisjonsgrunnlaget endres ettersom hvilken revisor som blir satt på den enkelte institusjon. Rollen som revisoren utøver kan også oppfattes å være forskjellig. 5. Tolkning av regelverk der dette ikke er utfyllende KD og sektoren opplever at RR der regelverket ikke er utfyllende i forhold til praksis(for eksempel tidsregistrering), har et ønske om å snevre inn den handlingsfrihet regelverket åpner opp for. 6. Bruk av KDs eller institusjonens egne kartlegginger og analyser mht. kvalitet i forvaltningen. Vi har forståelse for at RR ønsker å ha innsyn i dette materialet, men mener at det bør utvises stor varsomhet med å bruke dette som revisjonsgrunnlag eller at det henvises til denne typen undersøkelser som dokumentasjon på RR egen vurdering. RR må arbeide ut fra egne analyser og funn. Kartlegginger og analyser fra KD og institusjonene må bare brukes i den generelle risikovurderingen. 7. Behov for rådgivning i tillegg til den funksjonen RR utøver Siden RR etter føringer fra kontroll- konstitusjonskomiteen bare i begrenset grad kan yte rådgivningstjenester overfor institusjonene, er det behov for å løse dette på annen

19 måte. I forhold til sin overordnede rolle er det begrenset hvor langt KD bør dekke dette behovet. Etablering av internrevisjonsfunksjoner er et alternativ. 8. Behov for å prioritere innsatsene mht forbedringen av forvaltningen i et flerårig perspektiv Det samlede forvaltningsområdet er stort i den type virksomhet som drives i uhsektoren. Det er en utfordring å prioritere forbedringstiltak slik at man få god effekt. For å få arbeidsro er det viktig at RR og sektoren samarbeider om et mer langsiktig løp i forbedringsarbeidet, som gjør at man kan prioritere område for område. Forslag til vedtak: Utformes på møtet.

20 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Administrasjonsutvalget Møtedato Saksnr /11 UH-institusjonene og Kunnskapsdepartementet Saksbehandler: Sigrid Tollefsen. Sakspapirer: Presentasjon fra Knut Børve, KD om prosjekt God forvaltning som ble holdt på direktørsamling i Bergen 4. april 2011, vedlagt. Orientering fra møte i KDs referansegruppe for mål- og resultatstyring 14. april Sakspapirer som ble lagt frem for referansegruppen vedlagt. Brev fra UHR til KD om mål- og resultatstyring av 15. april 2011, vedlagt. Tilstandsrapport for høyere utdanning Kunnskapsdepartementet har lagt frem ny rapport, se UHRs innspill til arbeidet med tilstandsrapporten ble sendt KD i november 2010, vedlagt Det vises til tidligere møter og aktivitet der UHRs administrasjonsutvalg (inkludert underutvalgene) har hatt mye kontakt med Kunnskapsdepartementet i 2010 og Det har vært spesiell fokus på oppfølging av Handlingsromutvalgets rapport som ble lagt frem i februar. Administrasjonsutvalget har vært opptatt av forenkling og avbyråkratisering. Det foregår nå følgende aktiviteter, se for øvrig også KDs presentasjon fra direktørsamlingen i april 2011: Forvaltningsrettede prosjekter God forvaltning. Her ble administrasjonsutvalgets leder og nestleder orientert om dette i møte 9. mars. PwC engasjert til oppdraget. Innretningen på prosjektet ble endret etter møtet 9. mars. Administrasjonsutvalget spilte inn følgende medlemmer til referansegruppe i etterkant: Økonomidirektør Marianne Mancini, UiO Ass. universitetsdirektør Britt-Elin Steinveg, UiT Økonomidirektør Lise Sofie Woie NiH

21 Høgskoledirektør Rune Jørgensen, HSH Ass. universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen, UiA Adm.sjef Kai Mjøsund, HiBu Intern kontroll. KD har engasjert PwC til oppdraget. Kartlegging sendt til sektoren i februar Anskaffelser. KD har engasjert PwC til å foreta en innkjøpsscanner/undersøkelse (spørsmål gjennomgått med innkjøpsutvalget) Budsjettering og økonomistyring. Kartlegging av budsjettmodeller og økonomistyring. (Spørsmål gjennomgått av økonomiutvalget i forkant) Mål- og resultatstyringsprosjekter Målprosjektet. Kunnskapsdepartementet startet i august 2010 et arbeid for å tydeliggjøre og forenkle strukturen i seg selv, i tillegg til økt transparens i hva departementet og sektoren ønsker å oppnå med mål- og resultatstyringen. Leder av UHRs administrasjonsutvalg er medlem av referansegruppen sammen med sekretær. Forslag til struktur lagt frem på møte 14. april Evaluering av rapportering. Difi har fått i oppdrag å evaluere rapportering fra KDs underliggende virksomheter. Brev om dette gikk til berørte institusjoner i februar Av UH-institusjoner er Høgskolen i Finmark, Høgskolen i Oslo, Norges Handelshøyskole, Universitetet i Staveanger og NTNU valgt ut. Hensikten er å kartlegge omfanget av virksomhetenes totale rapportering og hvordan denne brukes internt i virksomhetene og i KD. Alle disse aktivitetene har ført til at UHR og institusjonene har stilt spørsmål om i hvor stor grad disse aktivitetene var koordinert og også om det var overlappende tiltak. Kommunikasjonen mellom sektoren og KD har vært god i enkelttiltakene, men sett i sammenheng er det stort trykk på rapportering og kartlegging uten at sammenhengen mellom prosjektene har kommet tydelig fram. På direktørsamlingen i Bergen 4. april presenterte ekspedisjonssjef Knut Børve presenterte de ulike prosjektene, og spesielt prosjektet God forvaltning. UHR sendte 15. april et brev til KD der vi ber om et møte med øverste ledelse i departementet med tanke på drøfting av hovedprinsipper for styring og rapportering sett i forhold til institusjonenes autonomi. Vi kommer tilbake med informasjon om møtet med KD og hvem som deltar. Orienteringer Gunn-Elin Bjørneboe/Sigrid Tollefsen orienterer fra møtet i referansegruppen for målog resultatstyring. Rune Jørgensen/Sigrid Tollefsen orienterer fra møtet i prosjektet God forvaltning. Sigrid Tollefsen orienterer om prosjektene knyttet til innkjøps- og økonomiutvalgene.

22 Tilstandsrapporten Ann Elin Brattebø Andersen orienterer om rapporten, og hva KD har tatt hensyn til i forhold til UHRs innspill i november Det legges deretter opp til diskusjon i administrasjonsutvalget. Forslag til vedtak: Utformes på møtet.

23 Prosjekt God forvaltning Orientering ved ekspedisjonssjef Knut Børve Temaer Bakgrunn for KDs arbeid på forvaltnings- området Oversikt over relevante KD-prosjekter Nærmere om God forvaltning Samarbeid med sektoren 2 Kunnskapsdepartementet 1

24 Bakgrunn for KD sitt arbeid med forvaltningsområdet KD sin styringsrolle Hva medfører styringsrollen? Ambisjonsnivået vårt Samfunnets forventninger til god forvaltning Riksrevisjonen sitt fokus 3 Kunnskapsdepartementet Hvorfor sikre god forvaltning? Transparens og åpenhet i samfunnet gjør at vi må ha en forvaltning som er god nok. Merknader fra RR medfører vesentlig merarbeid både for KD og sektoren knyttet til avvikshåndtering. KD og sektoren må sammen bidra til å sikre god forvaltning 4 Kunnskapsdepartementet 2

25 Hva er godt nok? Hvilket ambisjonsnivå har vi og hva er godt nok? Sektoren skal ha en effektiv administrasjon Utfordringer i forvaltningen gjelder alle sektorer i staten, samt kommunal og privat sektor. 5 Kunnskapsdepartementet KD-prosjekter 2011 Forvaltningsrettede prosjekter God forvaltning Intern kontroll Anskaffelser Budsjettering og økonomistyring Mål- og resultatstyringsprosjekter Målprosjektet Evaluering av rapportering 6 Kunnskapsdepartementet 3

26 Bakgrunn for God forvaltning Anmerkninger fra Riksrevisjonen Regnskaper ikke godkjent - lover og regler har ikke vært overholdt Prosjektet opprettet etter et initiativ fra departementsråden 7 Kunnskapsdepartementet Hva mener vi med forvaltning? Med begrepet forvaltning mener vi i dette prosjektet aktivitetene som er knyttet opp mot de administrative prosessene i virksomhetene. 8 Kunnskapsdepartementet 4

27 Formål med prosjektet God forvaltning: å bidra til god forvaltning i virksomheter underlagt Kunnskapsdepartementet Prosjektet er todelt: Vurdere forbedringsmuligheter i KDs arbeid med og styring av forvaltningen i underliggende virksomheter Vurdere og foreslå tiltak som kan bidra til god forvaltning i UH-sektoren Utlyst to eksterne oppdrag 9 Kunnskapsdepartementet Hva ønsker vi konkret å få ut av prosjektet? få fram et bedre kunnskapsgrunnlag for arbeidet med god forvaltning hvor mener UH-sektoren og KD at skoen trykker? få beskrevet god praksis på ulike forvaltnings-områder å få fram en meny av aktuelle tiltak på institusjonsnivå og departementsnivå å få fram institusjonenes vurderinger av ulike tiltak 10 Kunnskapsdepartementet 5

28 Herunder vurdere forenklinger av krav til forvaltning vurdere om deler av forvaltningen i virksomhetene kan ivaretas av eller i samarbeid med andre aktører vurdere om departementets arbeid med styring av kan koordineres på en bedre måte vurdere om KDs styring av forvaltning skal organiseres i enheter utenfor departementet 11 Kunnskapsdepartementet Dybdeundersøkelse UH-sektoren Forslag til institusjoner: 1. UiB 2. NTNU 3. Norges handelshøgskole 4. Høgskolen i Nord-Trøndelag 5. Høgskolen i Finnmark 6. Høgskolen i Vestfold 7. Høgskolen i Volda 12 Kunnskapsdepartementet 6

29 Tilnærmingsmåte i undersøkelsen God forvalting Status Gap Ambisjonsnivå Tiltak 13 Kunnskapsdepartementet Opplegg for intervjuer En dag pr. virksomhet 3 gruppeintervjuer pr. virksomhet Øverste faglige og administrative ledelse Øverste funksjonelle ledelse (økonomi- og personalsjef, stab) Faglig/administrativ ledelse på laveste nivå (institutt, seksjon, prosjekt) Telefonintervju med ekstern styrerepresentant? 14 Kunnskapsdepartementet 7

30 Temaer i intervjuene 1. Om utfordringsbildet 2. Målsetninger for forvaltningen 3. Tiltak og suksessfaktorer for bedre forvaltning 4. Etatsstyring og læring på tvers 5. Fugleperspektiv på tiltak for sektoren 6. Avslutning 15 Kunnskapsdepartementet Samarbeid med UH-sektoren Møte med leder for administrasjonsutvalget Referansegruppe med representanter for sektoren Første møte i referansegruppen Neste møte i slutten av mai med presentasjon av PWCs funn og vurderinger Siste møte i september før prosjektet avleverer sin rapport 16 Kunnskapsdepartementet 8

31 Referat Møte om: Referansegruppen for mål- og resultatstyring i uh-sektoren Saksnr.: Tilstede: Assisterende direktør Kurt Petersen, Norges handelshøgskole Økonomidirektør Torill Erikson, Høgskolen i Oslo Seniorrådgiver Martin Tjelta, Universitetet i Stavanger Høgskoledirektør Inge Øystein Moen, Høgskolen i Gjøvik Direktør økonomi og eiendom Frank Arntsen, NTNU Nettverk for private høyskoler v/sekretær Arne J. Eriksen UHRs administrasjonsutvalg v/leder Gunn-Elin Aa. Bjørneboe og seniorrådgiver Sigrid Tollefsen Fra prosjektgruppen i KD: Seniorrådgiver Mads Gravås, seniorrådgiver Mai-Lin Hofsøy, avdelingsdirektør Jana Weidemann, seniorrådgiver Ragnhild Skålid, seniorrådgiver Elin A. Stokkan, rådgiver Hanne Monclair. Dato: Møteleder: Referent: Kopi til: Seniorrådgiver Mads Gravås (prosjektleder) Seniorrådgiver Mai-Lin Hofsøy Prosjektgruppen 1 Vedlegg 2. møte i referansegruppen for mål- og resultatstyring i uh-sektoren Dagsorden: 1. Presentasjon av ulike modeller for målstruktur i Uh-sektoren. a. Presentasjon ved Mads Gravås med påfølgende diskusjon. 2. Eventuelt Prosjektleder Mads Gravås fra KD holdt en innledning med skissering av forslag til modell for målstruktur med tre alternativer innenfor modellen. Følgende momenter kom frem under diskusjonen: Referansegruppen ønsket ikke, i møtet, å gi sin tilsutning til en av de tre foreslåtte modellene. Referansegruppen ga uttrykk for at de ønsker å se målstrukturen i forhold til det helhetlige styringshjulet før en vurderer hvilken modell en gir tilslutning til. Side 1

32 Referansegruppen ønsker at departementet på det neste møtet i referansegruppen, også presenterer et eksempel på et tildelingsbrev og endringer i etatsstyringen. Referansegruppen ga sin tilslutning til den varslede endringen om at institusjonene selv skal fastsette virksomhetsmål i dialog med departementet. Departementet tar med seg innspillene fra referansegruppen i det videre arbeidet. Departementet vil komme tilbake til evt. flere møter med referansegruppen. Side 2 SAK 17 REFERAT 2 MØTE MED REFERANSEGRUPPEN (2)

33 Notat Fra: Til: Universitets- og høyskoleavdelingen Referansegruppen for mål- og resultatstyring i UH-sektoren Dato: Saksnr.: Saksbeh.: Målstrukturprosjektet Telefon: FORSLAG TIL NY MÅLSTRUKTUR FOR UNIVERSITETER OG HØYSKOLER Nedenfor følger departementets forslag til ny målstruktur for universiteter og høyskoler. Styringsparametrene kan tenkes å bearbeides før fremleggelsen av statsbudsjettet så vi ber om at notatet ikke spres. KD mener forslaget til ny målstruktur er i tråd med de innspill som er gitt fra sektoren om behov for økt handlingsrom. Samtidig innebærer forslaget at regjeringens overordnede prioriteringer og mål for sektoren kommer tydeligere frem. Videre etableres det en dynamikk som gir bedre muligheter til å synliggjøre løpende endringer i prioriteringene i målstrukturen, i tråd med ønsket utvikling og prioriteringer for sektoren. KD vil bruke etatsstyringsmøtene med de statlige universitetene og høyskolene våren 2011 til å orientere om forslaget til ny struktur. Departementet vil sende ut et informasjonsbrev om ny målstruktur og prosessen med fastsetting av virksomhetsmål våren Grunnlag for ny målstruktur: - langsiktige og stabile sektormål - politiske prioriteringer innføres og gjøres kjent i Prop. 1 S ( ), og blir dermed en del av målstrukturen - institusjonene setter selv virksomhetsmålene, dette ivaretar muligheten for å differensiere i virksomhetsmål og dermed styring av institusjoner som kan være svært forskjellige - tydeliggjør KDs mål- og resultatstyring overfor sektoren - følger opp anbefaling fra Handlingsromgruppen om tydeligere (politiske) styringssignaler, mer dialog om langsiktighet, strategisk utvikling og profil og som ansvarliggjør sektoren selv. Side 1

34 Ny målstruktur innebærer mer konkret at: - KD setter 5 sektormål som ivaretar det stabile og samtidig ivaretar KDs ansvar for å følge opp formålene fra uh-loven m.m. De 5 sektormålene er i hovedsak en videreføring av de sektormålene som gjelder i dag, men målformuleringene er justert noe i forhold til dagens sektormål ved at det i større grad er lagt vekt på samfunnets behov, mer vekt på institusjonenes egenart innenfor forskning og behovet for strategisk styring. - For å tydeliggjøre regjeringens hovedprioriteringer i sektorpolitikken bør politiske prioriteringer fremkomme i målstrukturen. Dette er prioriteringer som institusjonene skal ha særskilt oppmerksomhet på i budsjettåret. Regjeringens prioriteringer følges opp av styringsparametre. - KD fjerner dagens nivå med virksomhetsmål under sektormålene. Dette innebærer at universitetene og høyskolene selv må sette sine virksomhetsmål. For de statlige institusjonene vil dette innebære at institusjonenes egen målstruktur vil få en mer sentral plass i den strategiske styringsdialogen mellom den enkelte institusjon og KD. Dette gjør mål- og resultatstyringen mer differensiert og åpner for en bedre tilpasning til den enkelte institusjons egenart, utfordringer og strategier. For de private institusjonene som mottar statstilskudd vil det ikke være noen vesentlig endring i forhold til nåværende målstruktur. - Institusjonene må starte på arbeidet med å utvikle virksomhetsmål og rapportere disse i rapport og planer I etatsstyringsmøtet 2012 vil det være naturlig at målstrukturen diskuteres og departementet gir sine føringer og tilbakemeldinger på institusjonenes egen målstruktur. Målstrukturen fastsettes endelig i etterkant av etatsstyringsmøtet Når institusjonene selv skal fastsette sine egne virksomhetsmål, vil det i visse tilfeller kunne være nødvendig at departementet i styringsdialogen anmoder eller pålegger de statlige institusjonene å utarbeide egne mål på særskilte områder (eksempelvis likestilling og internasjonalisering) avhengig av den enkelte institusjons resultater og utfordringer, men på slik måte at institusjonene selv må tilpasse målene til egen institusjons utfordringer og egenart. - KD reduserer antall felles, nasjonale styringsparametere fra 34 til 13 1 for å tydeliggjøre styringen. Det vil isolert sett redusere rapportering for institusjonene. Styringsparametrene fastsettes i blått hefte og tildelingsbrevet. - KD skiller tydeligere mellom hva som er rapporteringskrav knyttet til mål og styringsparametere og hva som er annen resultatrapportering. 1 Foreløpig tall. Det vil i tillegg vil det i komme noen styringsparametre basert på politiske prioriteringer. Side 2 SAK 17 NY MÅLSTRUKTUR - NOTAT TIL REFERANSEGRUPPEN (4)

35 Ny målstruktur (styringsparametrene må eventuelt bearbeides): Sektormålene med tilhørende styringsparametere er ment å skulle ligge fast over tid som både overordnede mål for sektoren og som en ramme for institusjonenes egen virksomhetsstyring. I tillegg vil de politiske prioriteringene med tilhørende styringsparametere variere/endres over tid, avhengig av politiske prioriteringer og målene må avstemmes i forhold til endelig budsjett. Det foreslås at de nasjonale styringsparametrene også står i tilskuddsbrevet til de private høyskolene som mottar statstilskudd, med da som rapporteringskrav. Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Styringsparameter: Gjennomføring på normert tid. Styringsparameter: Økt andel uteksaminerte kandidater av personer tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere. Kvalitativ styringsparameter: Institusjonene skal lykkes med å oppnå læringsutbytte definert i kvalifikasjonsrammeverket for studieprogrammene. Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Kvalitativ styringsparameter: God resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart. Kvalitativ styringsparameter: Godt samspill mellom forskning og utdanning. Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Styringsparameter: Økte inntekter fra bidrag og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA). Kvalitativ styringsparameter: Godt samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning og hvordan institusjonene gjennom dette oppfyller sin samfunnsrolle. Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Styringsparameter: Økt andel kvinner i dosent og professorstillinger. Styringsparameter: Andel midlertidig ansatte på et minimum. Kvalitativ styringsparameter: Langsiktig økonomisk planlegging for å sikre en god utvikling som robust institusjon. Side 3 SAK 17 NY MÅLSTRUKTUR - NOTAT TIL REFERANSEGRUPPEN (4)

36 Kvalitativ styringsparameter: Robusthet i fagmiljøer. Sektormål 5: Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø og Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet skal bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. Styringsparameter: Økt andel magasinlokaler med tilfredsstillende standard og sikkerhet. Styringsparameter: Økt andel magasinlokaler med tilfredsstillende standard for bevaring. Vedlegg Side 4 SAK 17 NY MÅLSTRUKTUR - NOTAT TIL REFERANSEGRUPPEN (4)

37 Konsept uh-insitusjon x F:\3-Administrasjonsutvalget\2011\møte 10 mai\sak 17 Ny målstruktur - Vedlegg til notat til referansegruppen Deres ref Vår ref Dato xx Statsbudsjettet for 2012 kap. 260 Tildelingsbrev for uh-institusjon x Tildelingsbrevet for 2012 består av følgende deler: 1. Innledning 2. Overordnede utfordringer og prioriteringer 3. Mål, styringsparametere og oppdrag som skal ha høy oppmerksomhet i budsjettåret 4. Andre forutsetninger og krav/administrative forhold 5. Krav til dokumentasjon av virksomhetens øvrige resultater 6. Rapportering og resultatoppfølging 7. Budsjettildelinger og fullmakter 4 Vedlegg Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Akersg. 44 Telefon * postmottak@kd.dep.no Org no Universitets- og høyskoleavdelingen Telefon Telefaks Saksbehandler

38 Detaljert innholdsfortegnelse med kommentarer () gir referanse til tildelingsbrevet for INNLEDNING - Styrets rolle og ansvar () - Formålet med tildelingsbrevet; følge opp Stortingets budsjettvedtak og forutsetninger () - Departementets sentrale styringsdokument (), om supplerende tildelingsbrev/oppdragsbrev og tilbakemeldingen fra det siste etatsstyringsmøtet - Forholdet til hovedinstruksen for uh-institusjonene 2. OVERORDNEDE UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER - Utviklingen i sektoren, både positiv utvikling og utfordringer - Overordnede politiske prioriteringer - De viktigste satsingene i budsjettåret (1) 3. MÅL, STYRINGSPARAMETERE OG OPPDRAG SOM SKAL HA HØY OPPMERKSOMHET I BUDSJETTÅRET 3.1 Om endringene i målstrukturen for Endret formulering av sektormål og innføring av politiske prioriteringer som del av målstrukturen - Endringer i styringsparametre - Dialog om virksomhetsmål og styringsparametre for den enkelte institusjon - Parametre for sammenligning i KD-portalen i DBH. 3.2 Målstrukturen for uh-sektoren for Presentasjon av sektormålene og politiske prioriteringer for 2012 med tilhørende styringsparametre 3.3 Resultatmål/forventninger til den enkelte institusjon - Forventninger KD har kommunisert i tilbakemeldingsrapporten på bakgrunn av etatsstyringsmøtet, herunder forventning om at institusjonen setter virksomhetsmål på bestemte områder - Eksempel fra 2011: Styring av kapasitet for enkelte utdanninger, aktivitetskrav, kan angis som resultatmål (2.5.6) - Eksempel fra 2011: Bruk av midler til nye studieplasser, skal medføre at flere studenter får tilbud om høyere utdanning, kan angis som resultatmål (2.5.7) 3.4 Eventuell omtale av oppdrag under hvert mål eller tjenesteområde - Eksempel fra 2011: Opprette Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) innen 1. juni (2.5.4) 4. ANDRE FORUTSETNINGER OG KRAV/ADMINISTRATIVE FORHOLD - Eksempler fra 2011: Universell tilrettelegging (2.5.10), Side 2

39 - Eksempler fra 2011: Intern styring og kontroll (2.5.11) herunder etiske retningslinjer, Riksrevisjonen og sivilombudsmannen, økonomiforvaltning, forvaltning av bygninger og lokaler, rapportering til DBH, sikkerhet og beredskap - Eksempler fra 2011: Felles føringer for departementene (2.6) - Eksempler fra 2011: Særskilte krav for enkelte virksomheter, for eksempel på bakgrunn av Dok 1, etatsstyringsmøtet eller på bakgrunn av andre tilsyn 5. KRAV TIL DOKUMENTASJON AV VIRKSOMHETENS ØVRIGE RESULTATER - Fortsatt krav til resultatrapportering på hele virksomheten, og rapportering av statistikk, jf vedlegg og rapportering til DBH. - Gjennomgang av eventuelle endringer i rapporteringskravene, og hvilke endringer dette har medført (prosjekt forutsatt gjennomført før tildelingsbrev 2012 går ut). - Rapporteringen benyttes i tilstandsrapporten for sektoren og analysen av den enkelte institusjon og avdekket risiko tas opp i etatsstyringsmøtet eller på annen måte avhengig av avvikets karakter. - Fortsatt bruk av felles resultatindikatorer til sammenligning på KD-portalen i DBH 6. RAPPORTERING OG RESULTATOPPFØLGING - Vise til rapporteringskravene jf vedlegg (4.2) - Angi frister for rapportering mv(4.3) - Om etatsstyringsmøtet i 2012 (5) 7. BUDSJETTILDELINGER OG FULLMAKTER - Budsjettvedtak (3.1) - Endringer i budsjettrammen (3.1.1) - Kap 281 post 01 (3.2) 4 Vedlegg: - Fullmakter(vedlegg 1) - Rapporteringskrav (DBH) - Herunder endringer i rapporteringskrav (4.1) - Styringskalender/årshjul (vedlegg 2) Side 3

40 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO Deres referanse: Vår referanse: 11/119-1 Vår dato: Mål- og resultatstyring i UH-sektoren I februar 2010, leverte Handlingsromutvalget sin rapport til KD. En av anbefalingene/ et av funnene i rapporten var at universiteter og høgskoler trenger mindre detalj styring. KD mente at Handlingsromutvalgets arbeid var et skritt nærmere målet om en felles virkelighetsforståelse, samtidig som KD etterspurte en diskusjon om forholdet mellom overordnet styring og faglig frihet. Universitetene og høgskolene har sett frem til en gjennomgang av styringen. UHR var positive til at KD høsten 2010 satte i gang et arbeid for å vurdere målstrukturen i sektoren for hvordan KD vil og bør styre sektoren, og hvilke implikasjoner dette kan få for målbildet og målstrukturen både for KD som departement og for virksomhetene i sektoren. UHR v/leder og sekretær for administrasjonsutvalget har deltatt i en referansegruppe for dette prosjektet, som så langt har hatt to møter i løpet av høsten I disse møtene har sektoren spilt inn at styringsdialogen mellom KD og institusjonene kan løftes enda mer i retning av en god dialog om langsiktighet, strategisk utvikling og profil. UHR har meldt inn at vi gjerne bidrar mer direkte i dette arbeidet, men vi har etterspurt en bestilling fra KD for å kunne levere mer presist. Så langt har UHR ikke mottatt en slik henvendelse og administrasjonsutvalget har derfor ikke deltatt aktivt i arbeidet utover å møte i referansegruppen. Det var et nytt møte i referansegruppen , og forslaget til målstruktur ble i hovedsak tatt positivt imot og oppfattes som en forenkling og utvikling i riktig retning. Denne utviklingen og skissen til ny struktur åpner for større tilpassing til institusjonenes egne strategiske planer og mål. UHR vil imidlertid anbefale at KD tar seg tilstrekkelig tid til god dialog og forankring av ny struktur i sektoren slik at institusjonen får eierskap til prosessen og nødvendig tid både til utvikling og kompetanse og prosedyrer. Det innebærer en gradvis tilnærming i forhold til endring i tildelingsbrev og målstruktur. I november 2010 spilte vi inn forslag til hvordan KDs tilstandsrapport for UH-sektoren kan bli et verktøy med større verdi gjennom at den kortes ned og blir sterkere på analyse. Det ble foreslått at KD i tilstandsrapporten bør signalisere problemstillinger eller utfordringer departementet ser for sektoren. Det har altså vært flere initiativ som har gitt signaler og ønske om endring. En rekke tiltak den siste tiden har likevel ført til at UHR mener det er betimelig å stille spørsmål om dette ønsket om forenkling faktisk følges opp i praksis. Våre institusjoner reiser også spørsmål om graden av samordning av de ulike aktivitetene internt i KD, ettersom flere av tiltakene ble oppfattet som til dels overlappende. Vi ønsker å kommentere noen av tiltakene som er iverksatt den siste tiden: Postadresse: Telefon: Saksbehandler: Pilestredet 46 B postmottak@uhr.no Sigrid Tollefsen NO-0167 Oslo Sigrid.Tollefsen@uhr.no Org.no: Telefon:

41

42 - UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Associationof Higher Education Institutions Kunnskapsdepartementet Deres referanse: Var njeranse: l'ar dato: 10/ Tilstandsrapporten for høyere utdanning Vi viser til henvendelse fra KD v/sverre Rustad 22. september vedr. synspunkter på tilstandsrapporten for høyere utdanning. UHRs administrasjonsutvalg behandlet spørsmålet på møte 11. oktober og etablerte en liten ad hoc-gruppe som fikk i oppdrag å svare på spørsmålene fra KD. Gruppen besto av Steinar Vestad, fra økonomiavdelingen, Universitetet i Bergen, Lene Borgen fra økonomiavdelingen ved Høgskolen Stord/Haugesund og kommunikasjonsrådgiver Ann-Elin Brattebø Andersen fra UHRs sekretariat. Spørsmålslisten fra KD: Kapittelinndeling er den hensiktsmessig? Temaer/tall som savnes? Temaer/tall som kan utgå? Tekst eller tall? Vurdering av tekstomfang; prosa eller punkter Bør kapitlene i større grad ha lik struktur, bl.a. mht. oppsummering? Bør resultatene i større grad relateres til prioriterte mål for sektoren? (kan utgangspunkt for både innledninger og oppsummeringer av kapitler) være Omtale av relevante rapporter, undersøkelse o.a. virker det opplysende eller forstyrrende? Forholdet mellom hovedrapport og vedlegg Forholdet mellom tidsbilde, utviklingstrekk, Norge i verden og internasjonale utviklingstrekk Områder for videreutvikling; blomsten (vil bli gjort), andre? Bør de ulike resultatene i større grad ses i sammenheng? I så fall hvordan? Layout Generell nytteverdi Annet? Postadresse: Telefon: Saksbehandler: Pilestredet 46 B postmottak@uhr.no «Sbr_Navn» NO-0167 Oslo «Sbr_ » Org.no: Telefon: «Sbr_Tlf»

43 Det er positivt at KD har notert at sektoren ønsker en kortere, mer analytisk rapport i tillegg der departementet i større grad gir sine vurderinger av resultatene i tilstandsrapporten. Nedenfor følger UHRs synspunkter på tilstandsrapporten. Vi understreker at det ikke har vært tid nok til å hente innspill fra UHRs medlemsinstitusjoner, vi vil derfor ta høyde for at vi kan få ettersende innspill og tilbakemeldinger fra sektoren senere.. Generelt om Tilstandsrapporten: Slik rapporten framstår i dag er den en blanding av analyser og ulike opplistinger av ulike statistikker i form av tabeller. Det virker som ambisjonen både er å tilfredsstille økt behov for analyse i sektoren, samtidig som den skal gi oversikt over den betydelige statistikkmengden som finnes i DBH. I sum gjør dette rapporten uklar og uoversiktelig. Vi er enig i at rapporten bør bli kortere, mer analytisk og at KD i større grad bør komme med vurderinger. Dette kan gjøres med å begrense antall tabeller og kompleksiteten til tabellene under hvert tema. Det er ikke så viktig om den trykkes eller ikke så lenge den ligger lett tilgjengelig på NSD sine sider. Rapportens vedlegg er også lett tilgjengelig hos NSD. Etter vår oppfatning er det dessuten enkelt å ta ut de ønskelige tabeller fra DBH- basen. Vedlegget synes derfor unødvendig. Målgrupper Rapporten bærer preg av at den skal nå flere målgrupper dvs at den skal nå institusjonsledelsen og styrene, samt saksbehandlernivå og være til bruk for de ulike avdelingene i KD (selv inn mot etatsstyringsmøtene). Det anbefales å tenke målgrupper og hva det er man vil si til de ulike gruppene/ hva er det KD mener er de mest sentrale utfordringer som sektoren bør arbeide med. Hva er målet med rapporten? Størrelse innhold - form Rapporten kan med fordel kortes ned og analysedelen kan flyttes frem. Analysedelen bærer nå preg av å være oppsummering fra ulike utvalg og/eller arbeidsgrupper og arbeid innenfor disse, og vi ønsker oss analyser. Vi ønsker oss i sterkere grad at KD trekker ut fra disse hvilke problemstillinger eller utfordringer departementet ser at dette viser for sektoren. Evt også er det forhold som tydeliggjør behov for analyser for å belyse forhold som er kommet frem. Viser analysene at det er endret atferd - fra institusjonene f eks? Resultatene bør i større grad relateres til målene for sektoren. Dette kan være utgangspunkt for både innledninger og oppsummeringer av kapitler. Føringene i Prop.1 og tildelingsbrev for gjeldende år som utgangspunkt for rapporten. Konklusjonene som kommer frem gjennom tilstandsrapporten bør kunne danne grunnlag for plan for neste år som en del av grunnlaget for departementets (og institusjonenes) risikoanalyse. Det er ikke omtalt hvilke utfordringer/problemstillinger departementet anså som viktig i det omtalte året og heller ikke hvilke risikoer som var på et kritisk nivå og det burde det ha vært. Eksempel: Utdanning Sektormål 1 med tilhørende virksomhetsmål hvordan så det ut i 2011 og hvilke virksomhetsmål har de felles (f eks to utfordringer skal utdanne kandidater med kompetanse, og i forhold til samfunnets behov). Innledning om dette: - Hovedutfordringer og problemstillinger i det omtalte året

44 - En overordnet analyse om hvordan det står til i sektoren. Holde det på sektornivå. Denne må svare til disse utfordringene. Konkretisere eller utdype på de punktene KD mener er spesielt viktige ift risiko og vesentlighet. Både styringsparametrene som gjelder for alle institusjonene, andre punkter som har vært trukket frem i rapportene fra institusjonene og konklusjoner fra utvalg/frittstående analyser kan være utgangspunkt for disse analysene. Analysene bør vise hvordan egenart som institusjonstype, regionstilhørighet osv. påvirker resultatene. Rapport og planer fra institusjonene er tilgjengelige og dette er ikke nødvendig å summere opp her. Lag heller en litteraturliste til sist i rapporten med henvendelser og bruk resultatene inn i analysene som nevnt over. Innimellom dukker det opp temaer og saker i teksten som oppleves å komme plutselig inn fra sidelinjen uten at vi helt ser at det settes klart opp mot hva er det dette skal peke på utfordringer f eks? Rapporten bærer preg av mange forfattere, det er naturlig at flere avdelinger/seksjoner leverer bidrag, men det kan være fordelaktig med en som til sist syr sammen rapporten og gir den et felles og samlet språk samt oppsett. Det er vesentlig å sikre at sentrale poeng i analysen tas med videre inn i resten av rapporten. I rapporten brukes det mange tabeller. I stedet for å ha alle med i tekstdelen kan man vise i en fotnote til hvilke tabeller man har brukt i sin analyse/tolkning. Ved bruk av mange tabeller og tabeller som inneholder mye informasjon kan poenger forsvinne; hva er det man vil si egentlig? Bloinsten Blomsten som er en klassifisering bør være for seg. 1 egen rapport, men ikke årlig kanskje hvert 3-4 år, eller når det har skjedd større endringer i sektoren. - Er det mulig også å lage en felles for hele sektoren - for å se hvordan bildet er for hele sektoren? - Er det mulig at de ulike blomstene kan legges oppå hverandre for sammenligning? Vi håper at dette er konstruktive innspill som KD kan bruke i det videre arbeidet med tilstandsrapporten. Vennlig hilsen Ola Stave generalsekretær Sigrid Tollefsen seniorrådgiver

45 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Administrasjonsutvalget Møtedato Saksnr /11 SAK-midler. Ledelsesutvikling og økonomisamarbeid. Oppfølging Saksbehandler: Sigrid Tollefsen Sakspapirer: Rapportering på SAK-midler for 2010 fra UHR til KD av , vedlagt 1,5 millioner til SAK ledelse for 2011, se: For dokumenter under de enkelte tiltakene, vises det til redegjørelsen for hvert tiltak Bakgrunn Det vises til behandling på møtet 1. februar der status for tiltakene ble presentert. UHR sendte også i mars rapportering til KD på status, se vedlegg. Til behandling på dette møtet, legges nyeste status frem. KD har bevilget ytterligere 1,5 millioner til SAK-ledelsesutvikling for Administrasjonsutvalget må ta stilling til hvordan disse skal fordeles på tiltakene som utvalget har valgt å sette i gang. Det bør også tas en diskusjon i utvalget i forhold til hvordan tiltakene for hhv forskning og utdanning forankres i UHRs tilsvarende utvalg. Nedenfor følger en oversikt over tiltakene som er besluttet igangsatt, deretter følger en kort status for tiltakene med kommentarer der det er fremdrift fra rapporteringen 4. mars. Oversikt over tiltakene: Ledelsesutvikling 1. Forskningsledelse. Ansvarlig fra administrasjonsutvalget: Gunn-Elin Bjørneboe (universitet) og Rune Jørgensen (høgskolesiden) a. Utvidet forskningslederprogram. Dekning av kostnader for høgskoledeltaker b. Utvikling av forskningslederprogram for høgskolene c. Engelskspråklig forskningslederprogram 2. Utdanningsledelse. Ansvarlig fra administrasjonsutvalget: Ingeborg Harsten.

46 3. Utvikle UHRs lederutvikling-dekanskolen. Ansvarlig fra administrasjonsutvalget: Seunn Smith- Tønnessen 4. Klima/arbeidsmiljøundersøkelse i UH-sektoren. Ansvarlig fra administrasjonsutvalget: Gunn-Elin Bjørneboe 5. Eksterntfinansierte forskningsprosjekter. Ansvarlig fra administrasjonsutvalget: Lasse Lønnum Økonomisamarbeid Økonomiutvalget fikk ansvar for prosjektet innen økonomisamarbeid. Kjell Bernstrøm, leder arbeidet og rapporterer til Administrasjonsutvalget. Beskrivelse og kostnadsoverslag utarbeides av økonomiutvalget. Status og orienteringer generelt Status økonomi Midlene for 2010 Av midlene på 2,5 millioner som ble bevilget for 2010 gjenstår ca Midler for 2011 Det er bevilget ytterligere 1,5 millioner til SAK-ledelse. Det er også avklart at det går en egen søknad til KD i forhold til midler på SAK-innkjøp slik at det tiltaket ikke skal få tildelt midler av disse nye 1,5 millioner. Det vises for øvrig til videre informasjon under SAK økonomisamarbeid. Det foreligger pt forslag til videre fremdrift på 3 av tiltakene på kr av de bevilgede midlene (Utdanningsledelse, Klima/arbeidsmiljø og eksternfinansierte forskningsprosjekter). Totalt gjenstår da kroner. Det foreslås at administrasjonsutvalget tar stilling til videre bruk av midlene etter hvert som tiltakene på utdanningsledelse og forskningsledelse for høgskolesektoren utvikler seg. UHR må også sannsynligvis bruke noen av midlene til å frikjøpe prosjektsektær-arbeid, men vil komme tilbake til administrasjonsutvalget med overslag til budsjett for dette. Det vises til oppsummerende budsjett på slutten av saksfremlegget. Likestilling: KIF-komiteen fremmet likestillingsperspektivet til forrige møte i administrasjonsutvalget. UHR har svart at det vil bli tatt hensyn til inn i de enkelte tiltak og ber om at de ansvarlige fra administrasjonsutvalget følger opp dette inn mot områdene der de har spesielt ansvar. Det er avtalt møte mellom KIF-komiteens leder Gerd Bjørhovde og Administrasjonsutvalgets leder Gunn-Elin Bjørneboe møttes den 21. februar for å diskutere inkorporering og ivaretakelse av likestilling i tiltakene. Det var enighet om at integrering av likestilingsperspektivet i tiltakene er viktig, og at det må behandles spesielt under hvert tiltak. Det var også enighet om å legge opp til et møte mellom Kif, NFR og UHR med tanke på å mulig konkretisering av samarbeid også med NFR, samt konkretisering av hvordan integrering av likestilingsperspektivet kan ivaretas i lederutviklingstiltakene. Et slikt møte planlegges i slutten av august. Nettsider om SAK-tiltakene

47 Kommunikasjonsrådgiver Ann-Elin Brattebø Andersen, UHR, orienterer og legger frem en første skisse til hvordan nettsider fra UHR på SAK er tenkt. Status og orienteringer i forhold til vedtatte tiltak, samt forslag til videre fremdrift utover tildelte midler fra 2010-bevilgningen: Økonomisamarbeid: Det er vedtatt å be Økonomiutvalget og innkjøpsutvalget håndtere et pilotprosjekt for innkjøp, der Universitetet i Bergen og NTNU utvikler en nettverksmodell som støtte for øvrige institusjoner i regionen. Kjell Bernstrøm orienterer. Sakspapirer: Prosjektskisse og budsjett i form av presentasjon, vedlagt. 1. Forskningsledelse Ansvarlig fra administrasjonsutvalget: Gunn-Elin Bjørneboe (universitet) og Rune Jørgensen (høgskolesiden). Dette tiltaket er tredelt: a) Utvidet forskningslederprogram. Dekning av kostnader for høgskoledeltaker som er prorektor FoU ved Høgskolen i Oslo. I tillegg deltar 5 eksterne deltakere, 1 fra HiO og 4 fra UiB. Programmet er i gang og slutter i mai Dette tiltaket avsluttes nå i mai. b) Utvikling av forskningslederprogram for høgskolene. Det planlegges et møte mellom høgskoledeltakeren på UiOs program, Rune Jørgensen, en ekstern representant og UHRs team i slutten av mai/begynnelsen av juni. Etter dette vil det bli utarbeidet en skisse for fremdrift for dette tiltaket. Rune Jørgensen/Sigrid Tollefsen redegjør/informerer ytterligere. c) Engelskspråklig forskningslederprogram Det vises til tidligere sakspapirer og rapportering til KD i forhold til planer for tiltaket. UHRs team møtte UiOs ansvarlige for forskningslederprogrammet 2. mai for diskusjon om fremdrift i prosjektet. Prosjektplan vil bli justert i henhold til nye datoer for fremdrift, samt noen endringer mht innhold. UiOs team for forskningslederprogrammene er faglig ansvarlig for dette tiltaket. Invitasjon til pilotprogrammet vil gå ut før sommerferien og inkludere en behovskartlegging. Det planlegges først en workshop med representanter fra deltakergruppene tidlig høst 2011, deretter et opplegg på to samlingen à 3 dager, en høst 2011 og en vår Ytterligere informasjon legges frem på neste møte/ettersendes. 2. Utdanningsledelse. Sakspapirer:

48 Se vedlagte redegjørelse fra prosjektet, inkludert plan for workshop og konferanse. Det skal som trinn 1 gjennomføres en workshop i henhold til søknaden for tiltaket. Dette for å diskutere relevant begrepsapparat, men også gå noe mer i dybden. Kompetansegruppen som er etablert har også planlagt en oppfølging i form av en konferanse der erfaringene fra workshopen tas videre (trinn 2). Det foreslås at det settes av kr av SAK-midlene for 2011 til gjennomføring av trinn 2. Mona Majgaard/Ingeborg Harsten supplerer evt fremlagte informasjon. 3. Utvikle UHRs lederutvikling-dekanskolen. Det vises til behandling på forrige møte, der det ble vedtatt å bruke midler på samling av referansegruppen for dekanskolen våren 2011, samt arbeide for utvikling av rektornettverket. Det arbeides med saken i henhold til vedtaket fra februar. Mona Majgaard/Seunn Smith-Tønnessen redegjør i møtet. Det foreligger pt ikke planer om å søke midler av 2011-tildelingen. 4. Klima/arbeidsmiljøundersøkelse i UH-sektoren. Det vises til behandling på forrige møte. Sakspapirer: Program og deltakerliste for seminar 11. mars på Gardermoen. Oppsummering av seminaret vil bli lagt på UHRs SAK-nettsider sammen med utredningen av hvilke undersøkelser som er i bruk i sektoren Skisse for videreføring av prosjekt, inkludert formalisering av kompetansegruppe og etablering av referansegruppe. Det planlagte seminaret 11. mars er avholdt. Se vedlegg for program og deltakerliste. Det foreligger planer om videreføring av dette tiltaket for innhenting av mer kunnskap. Det foreslås også at den kompetansegruppen som har fungert som koordinator til nå, formaliseres og rapporterer til Administrasjonsutvalget når det gjelder bruk av SAKmidler, og at gruppen får i oppdrag å arbeide videre med problemstillingene. Det er laget en plan for organisering og fremdrift, se vedlegg. Det foreslås at det settes av kr kr fra 2011-tildelingen til videre satsing på dette prosjektet. 5. Eksternfinansierte forskningsprosjekter. Sakspapirer: Referat fra første ide/planleggingsmøte 17. februar. Malen for kartlegging av kompetansebehov, inkludert oppsummering av besvarelser som grunnlag for budsjett Budsjett for bruk av midler 2010, samt forslag til tiltak for bruk av midler Det ble gjennomført et første ide/planleggingsmøte med en til to representanter fra alle 17. februar.

49 Referat fra møtet ligger vedlagt. I tillegg er også mal for kartlegging av kompetansebehov innen ekstern finansiering vedlagt. Malen planlegges sendt ut i nær fremtid. Budsjett for bruk av midler for 2010 følger vedlagt. Det er også lagt frem forslag om støtte på kr til tiltak av 2011-midlene. Oppsummering budsjett Foreslåtte tiltak for Tiltak 1 Forskningsledelse. - Utvidet forskningslederprogram - Utvikling av forskningslederprogram for høgskolene - Engelskspråklig forskningslederprogram Anslag kr av totalt Anslag kr av totalt * 2 Ùtdanningsledelse Prosjekt for forankring av UHRs lederutviklingsprogram dekanskolen for å sørge for permanent rullering 4 Klima/arbeidsmiljøundersøkelse i UHsektoren Eksterntfinansierte forskningsprosjekter Administrasjon UHR xxxxxxx Foreløpig disponert Gjenstående beløp Totalt *forutsatt at administrasjonsutvalget setter av midler i henhold til søknader fra tiltakene Vedtak:

50 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Kunnskapsdepartementet Deres referanse: referanse: 10/ dalo: Rapportering på SAK-midler for 2010 fra UHRs Administrasjonsutvalg Vi viser til brev fra UHRs administrasjonsutvalg av 21. juni 2010 og til tildelingsbrev fra KD av 9. september 2010 der det ble bevilget 3 millioner kr til SAK-tiltak som faller inn under Administrasjonsutvalgets område; 2,5 millioner kr til ledelsesutvikling og kr til økonomisamarbeid. Tildelingsbrevet ber om regnskap og rapportering på midlene innen 1. mars, men vi har etter avtale med KD fått utsatt svarfrist til 4. mars. Vi redegjør i dette brevet for hvordan midlene er disponert, men vi kan ikke levere detaljert regnskap enda ettersom flere av tiltakene ikke er sluttført eller kommet lenger enn til oppstarten. Vi vil imidlertid følge dette opp og rapportere med regnskap når tiltakene avsluttes. 17. februar 2011 ble det klart at det er tildelt ytterligere 1,5 millioner til UHRs ledelsesutviklingsprosjektet. Dette er et positivt signal i forhold til mulig gjennomføring av flere av tiltakene som nå er under planlegging. Administrasjonsutvalget må imidlertid ha noe tid i forhold til å prioritere veien videre for tiltakene og fordeling av midlene for 2011, slik at det er for tidlig å si noe mer detaljert om dette nå. Når det gjelder likestillingsperspektivet, har KIF-komiteen tatt dette opp med Administrasjonsutvalget. Det har også vært møte mellom KIF-komiteens leder Gerd Bjørhovde og Administrasjonsutvalgets leder Gunn-Elin Bjørneboe den 21. februar for å diskutere inkorporering og ivaretakelse av likestilling i tiltakene. Utvalget vil ta ansvar for at det vil bli tatt hensyn til betydningen av likestilling i de enkelte tiltak. I møtet 21. februar diskuterte man også muligheten for å etablere kontakt med Norges forskningsråd for å koble sammen Forskningsrådets satsing på likestilling og ledelse med UHRs tiltak slik at man får utnyttet ressursene best mulig. Administrasjonsutvalget vil følge dette opp utover våren UHRs administrasjonsutvalg har også orientert om SAK-prosjektet på Nettverksmøte for likestillingsarbeidere 10 og 11. februar i Trondheim. der temaet var -Forskningsledelse i et likestillingsperspektiv-. Se nettside for møtet: htt :// /program Rapportering SAK- økonomisamarbeid UHR fikk tildelt kr til økonomisamarbeid. Forslaget om et tiltak innen økonomisamarbeid ble foreslått av UHRs økonomiutvalg som er et underutvalg under Administrasjonsutvalget og ledes av økonomidirektør Kjell Bernstrøm, Universitetet i Bergen, som også er medlem av Administrasjonsutvalget. Postadresse: Telefon: Saksbehandler: Pilestredet 46 B postmottak@uhr.no «Sbr_Navn» NO-0167 Oslo «Sbr_ » Org.no: Telefon: «Sbr_Tlf»

51 Økonomiutvalget behandlet saken på møte 5. november 2010 og vedtok et pilotprosjekt for innkjøp, der Universitetet i Bergen og NTNU utvikler en nettverksmodell som støtte for øvrige institusjoner i regionen. Utfordringer i sektoren er at det kun er de største institusjonene som har etablerte fagmiljøer innen innkjøp med kompetanse på større anskaffelser og kontraktsarbeid. De største institusjonene har ressurser til å etablere rammeavtaler som dekker hele organisasjonens behov og trenger ikke støtte til gjennomføring av større konkurranser. Riksrevisjonen har gjentatte ganger pekt på mangler ved innkjøp og anskaffelser i UH-sektoren, og det foreslåtte pilotprosjektet vil kunne bidra til å heve kvaliteten på gjennomføring av anskaffelser og innkjøp ved å bygge på spesialkomptanse ved større institusjoner med innkjø/anskaffelser av et visst volum. Prosjektskisse og budsjett i form av presentasjon følger vedlagt. Som det fremgår av budsjettskissen, er det lagt opp til en modell hvor den regionale kompetansebasemodellen (KBM) utvikles. Mål med prosjektet er å utvikle nettverksmodell for kompetansebaser for innkjøp (KBI) i sektoren. Det er en forutsetning at alle institusjoner har en minimumskompetanse innen anskaffelser i egen organisasjon og de foreslåtte kompetansebaser for innkjøp skal ikke overta ansvar for anskaffelsesområdet ved institusjonene. De tildelte midlene brukes til utredning og utvikling av en nettverksmodell ved UiB og NTNU og UiB er prosjektleder. UiB og NTNU er i ferd med å kontakte institusjoner i regionen for å etablere kontakt og forutsetning for etablering av en kompetansebase for et gitt antall institusjoner i hhv Vestlandet og Trøndelag. For at en nettverksmodell skal kunne gjennomføres er det satt opp to alternative modeller: Alternativ 1: modellen; 2 årsverk i 2 år ved 2 pilotorganisasjoner (NTNU og UiB), anslagsvis 4 millioner kroner. Alternativ 2: modellen;1 årsverk i 1 år ved 1 pilotorganisasjon (UiB), anslagsvis 2 millioner kroner. Det har vært kontakt mellom økonomiutvalget og Kunnskapsdepartementet ved Arne Lunde om dette prosjektet og oppfølging videre i forhold til plan for gjennomføring. Økonomiutvalgets leder vil sammen med innkjøpsansvarlig for hhv UiB og NTNU følge kontakten opp videre i møte med KD 7. mars 2011 for avklaring i forhold til videre retning for prosjektet. Vi vil komme tilbake til videre detaljering av prosjektskisse og budsjett etter dette møtet. Rapportering SAK-ledelse Administrasjonsutvalget har organisert arbeidet slik at Administrasjonsutvalget fungerer som arbeidsgruppe og kvalitetssikringsinstans for tiltakene som legges frem under ledelsesutviklingsprosjektet. På den måten unngår vi ekstra byråkrati, samtidig som utvalget får et mer aktivt forhold til prosjektet. I tillegg er en person fra administrasjonsutvalget utnevnt for hvert av tiltakene med spesielt ansvar for å følge opp det enkelte tiltak. Noen tiltak har også i tillegg en dedikert person fra en av institusjonene som får ansvar for å drive arbeidet. Vi vurderer på sikt å opprette en referansegruppe der vi setter inn personer med mer kompetanse på ledelsesutvikling og HR-arbeid i sektoren.

52

53

54

55

56 brukes til oppfølging basert på erfaringene i seminaret. Informasjon fra seminaret vil bli lagt frem for administrasjonsutvalget på neste møte, inkludert planer for oppfølging og anslag for kostnader. 5. Eksternfinansierte forskningsprosjekter. Hensikten med tiltaket er gjennom nasjonalt samarbeid hente ut større id&ilfang og erfaringer i arbeidet med økt profesjonalisering og internasjonalisering. Tiltaket innebærer en kartlegging og analyse av behov, kartlegging av eksisterende kompetanse, erfaring og arbeidsmåter på området. Det etableres et kompetanseutviklingsteam for videre arbeid. Deretter tas valg ift valg av målgrupper og læringsbehov. Utvikling av tilbud - kan være et program for et begrenset antall målgrupper. eller et -menybaserttilbud - der mange kan velge noe. Tiltaket skal utarbeide innhold og materiell, samt identifisere bidragsytere. Ressurser fra UiB, NTNU og Ui0 på personal/organisasjon, økonomi og forskningsadministrasjon engasjeres i workshops. Utvalgte forskningsledere/instituttledere deltar i utviklingsarbeidet. Gjennomføring av opplæringstiltak blir neste steg og er ikke tatt inn i budsjettet pt. Her har det vært et første møte mellom UHRs sekretariat og Universitetet i Tromsø som har tatt på seg ansvaret for tiltaket. UiT har en egen en meget velkvalifisert medarbeider i avdelingen for forskning og utviklingsarbeid som er satt som dedikert medarbeider fra UiT på prosjektet. Det har vært avholdt et første ide/planleggingsmøte med en til to representanter fra alle universitetene 17. februar. Revidert prosjektskisse legges frem for administrasjonsutvalget på neste møte/sendes på sirkulasjon. Budsjett: Eksterne konsulentressurser/ utviklingsarbeid UiT: Reise- og opphold for ressurs personer: kr kr Vi ser frem til å arbeide videre med ledelsesutviklingsarbeidet og vil holde Kunnskapsdeptartementet og sektoren løpende orientert om arbeidet videre. Vennlig hilsen Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Leder administrasjonsutvalget/ Universitetsdirektør Ui0 <11,, cl Sigrid Tollefsen seniorrådgiver Vedlegg: - Prosjektskisse innkjøp - Program seminar 11. mars Gardermoen - Fast forankring UHRs dekanskole og rektornettverk

57 Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: Sist endret: :46:35 Sider: 8 Filnavn: Sak 18 SAKa Prosjektmandat SAK innkjøp Side: 1 / 8

58 Innholdsfortegnelse BAKGRUNN 4 STRATEGISK GRUNNLAG 4 FORMÅL 5 PROSJEKTETS MÅL 5 OMFANG - LEVERANSER 6 AVGRENSNINGER 6 ORGANISERING OG BEMANNING 6 ØKONOMISKE RAMMER/BUDSJETT 7 HOVEDMILEPÆLER 7 VEDLEGG 8 Filnavn: Sak 18 SAKa Prosjektmandat SAK innkjøp Side: 3 / 8

59 Bakgrunn Strategisk grunnlag Universitets og høgskolesektoren har en utfordring med allokering av innkjøpskompetanse. De faglige kravene som stilles de enkelte institusjoner innen anskaffelsesfaget har økt betydelig de senere år. Dette gjelder både kommersiell innkjøpsfaglig kompetanse så vel som juridisk kompetanse. Videre har krav til dokumentasjon og etterprøvbarhet blitt betydelig skjerpet. Riksrevisjonen har ved flere anledninger påpekt mangler ved etterlevelse av Lov og forskrift om offentlige anskaffelser for sektoren. Riksrevisjonen har påpekt at det er spesielt alvorlig at funn som er gjort og påpekt overfor institusjoner ikke er fulgt opp ved senere revisjoner. Dette viser institusjonenes manglende evne til å gjøre noe med påviste feil og brudd innen feltet. UHR innkjøpsutvalg fikk i sitt mandat av 2006 at det skal jobbes med utvikling av faglige nettverk i sektoren innen innkjøpsområdet. Utvalget har i perioden både gjennomført kartleggingsarbeid samt iverksatt forskjellige tiltak for å utvikle samarbeid i sektoren. Blant annet ble det i 2009 levert en rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av innkjøpsutvalget (Rapport fra arbeidsgruppe for evaluering og videreutvikling av innkjøpsnettverk UH sektoren, datert ). Rapporten tar for seg eksisterende nettverk i sektoren, analyserer disse samt foreslår en videre utvikling. Arbeidsgruppens hovedfunn var at de eksisterende nettverkene har en komplementær rolle. De dekker spesielt avtalebehov innen IKT og administrative systemer. Det er arbeidsgruppens anbefaling at de eksisterende nettverkene opprettholdes og videreutvikles. Arbeidsgruppen peker på tre hovedutfordringer; 1. Det er ikke nettverk som ivaretar den resterende rammeavtaleporteføljen 2. Det er ikke nettverk som ivaretar støtte ved gjennomføring av større enkeltanskaffelser (anskaffelser med verdi over kr) 3. Det er ikke nettverk som ivaretar kompetansebygging og strategisk utviklingsarbeid Arbeidsgruppen anbefalte derfor å etablere regionale nettverk for virksomheter uten egne store innkjøpsmiljø. Ser vi på Universitets og høyskolesektoren samlet er det kun de største institusjonene som har etablert fagmiljøer innen innkjøp med kompetanse på større anskaffelser og kontraktarbeid. Videre er det kun de største institusjonene som har ressurser til og etablere nødvendige rammeavtaler som dekker hele institusjonens sitt behov. Det er derfor kun de største institusjonene som ikke har behov for støtte til gjennomføring av større anskaffelser. Nødvendig innkjøpskompetanse kan deles inn i tre hovedroller. Prosess og kontraktsansvarlig, lokal innkjøpsansvarlig og bestiller. De enkelte roller er overordnet beskrevet i figuren under. I sektoren er det mange av virksomhetene som er små / middels store, og som har begrensede ressurser øremerket til å jobbe med anskaffelser. For mange er det ett årsverk avsatt til arbeid med anskaffelser, for andre inngår arbeid med anskaffelser som en del av flere funksjoner / oppgaver. Det vil for noen av virksomhetene være vanskelig å få rekruttert kompetent arbeidskraft innenfor anskaffelsesområdet, Filnavn: Sak 18 SAKa Prosjektmandat SAK innkjøp Side: 4 / 8

60 enten pga av beliggenhet eller konkurranse om arbeidskraft. Det vil også være veldig forskjellig hvor stort omfang arbeidet med anskaffelser har, i og med at virksomhetenes kostnader vanligvis er bundet opp i lønnskostnader og husleie. Erfaringene er at det og ikke å ha et team å jobbe i eller det å jobbe sjelden med en oppgave, bidrar til å forringe kompetansen og det er krevende og til enhver tid å holde seg oppdatert på fagområdet. Det at en gjør oppgavene sjelden innebærer at terskelen for å gjøre oppgaven er høyere, både med tanke på å bruke IKT verktøyene og sette seg inn i aktuelle regelverk, rutiner mv. Når en hverdag består av både driftsoppgaver, saksbehandling og utvikling, så er erfaringen at driftsoppgavene har en tendens til å bli prioritert. Det er naturlig å spørre seg om alle institusjonene skal bygge opp all denne kompetansen selv. Dersom alle ikke skal bygge opp samme kompetanse bør det utvikles modeller for å utnytte den samlede kompetansen i sektoren. For å lykkes med en slik modell må det defineres hva som er minimumskompetanse i alle institusjoner og hva som kan hentes hos andre. Videre må det utvikles modeller for hvordan en slik utveksling av kompetanse skal foregå. Formål Utvikle nettverksmodell for kompetansebaser for innkjøp i sektoren. Hovedmålet er at alle institusjoner får tilgjengelig ressurser som gjør de i stand til å møte alle utfordringer i forhold til anskaffelsesområdet. Prosjektets mål Gjennom to pilotprosjekter skal det utvikles ressursmodeller som ivaretar; Filnavn: Sak 18 SAKa Prosjektmandat SAK innkjøp Side: 5 / 8

61 felles rammeavtalebehov/rammeavtaleforvaltning på vegne av nettverket utarbeide modell for bistand i gjennomføring av enkeltanskaffelser for nettverket utarbeide modell for kompetansebygging i nettverket Omfang - leveranser De konkrete leveransene fra prosjektet skal være: Kartlegging av erfaringer fra andre etablerte offentlige innkjøpsnettverk, som helse / kommuner etc. Bistå for å utvikle mål, retningslinjer og organisasjonsstruktur for anskaffelsene ved den enkelte virksomheten Opplæring av lokale innkjøpere og ledere med godkjenningsfullmakter ved hver virksomhet Kartlegge behov for rammeavtaler Inngå felles rammeavtaler og lage struktur for oppfølging av avtaleporteføljen Bistå ved gjennomføring av større enkeltkjøp ved hver virksomhet o o Kjøp > (forenklet anbudsprosess) Kjøp > (full anbudsprosess) Bistå ved innføring av støtteverktøy knyttet til anskaffelsene o o Maler/verktøy for anbudsprosesser Verktøy og rutiner for BtB prosessen (Bestilling <= > Faktura) Avgrensninger Det forutsettes at alle institusjoner har en minimumskompetanse innen anskaffelser i egen organisasjon. Konkret betyr dette at den enkelte må være dekket inn på rollene Lokal Innkjøper og Bestiller. Videre er det viktig å presisere at nettverkene ikke skal være organisasjoner som overtar ansvaret for anskaffelsesområdene ved de enkelte institusjonene. Prosjektet skal yte bistand, som betyr at det endelige ansvaret knyttet til hver enkelt anskaffelse fortsatt ligger på den enkelte enheten. Det forutsettes at hver deltakende virksomhet stiller med et minimum av ressurser for gjennomføring knyttet til hver leveranse, som framskaffing av datagrunnlag, deltakelse på samlinger og delta ved opplæring. Endelig omfang vil bli definert ved oppstart av prosjektet. Organisering og bemanning Prosjekteier KD Filnavn: Sak 18 SAKa Prosjektmandat SAK innkjøp Side: 6 / 8

62 Styringsgruppe: Økonomidirektør ved NTNU og UiB Pilot NTNU Prosjekteier Prosjektleder: Referansegruppe: Prosjektdeltakere fase 1: Prosjektdeltakere fase 2: Innkjøpssjef NN ansettes Utvalg fra deltakende virksomheter HiST, HiNT ++ <navn> Prosjekteier Prosjektleder: Referansegruppe: Prosjektdeltakere: Prosjektdeltakere fase 2: Innkjøpssjef NN ansettes Utvalg fra deltakende virksomheter NHH, HiB, KH,HSH <navn> Økonomiske rammer/budsjett Følgende gir et overordnet bilde av de økonomiske rammer for prosjektet: Post Kommentar Beløp Prosjektressurser 1 person ved hvert universitet i to år NOK * Andre kostnader Reisestøtte, møter og kurs ved hver pilot Hovedmilepæler Tabellen under gir en oversikt over hovedmilepæler i prosjektet: Sum: Dato Milepæl Kommentar Filnavn: Sak 18 SAKa Prosjektmandat SAK innkjøp Side: 7 / 8

63 15. juni 2011 Oppstart med virksomheter i som var med i opprinnelig søknad 15. august 2011 Ansette prosjektressurser En 100% stilling ved hver pilot 15. september Avklare tilknytning av flere virksomheter 1. januar 2012 Kartlegginger Erfaringer fra andre Status ved virksomhetene Avtalebehov 2012 Opplæring 2011/2013 Rammeavtaler 2011/2013 Enkeltkjøp 15. september 2013 Sluttrapport Vedlegg 1. Rapport fra arbeidsgruppe for evaluering og videreutvikling av innkjøpsnettverk UH sektoren, datert Filnavn: Sak 18 SAKa Prosjektmandat SAK innkjøp Side: 8 / 8

64 NOTAT Til: Administrasjonsutvalget Vår dato: Fra: SAK-prosjektet om utdanningsledelse Vår ref.: Saksbehandler: Rakel Christian Granaas og Mona Majgaard Søknad om SAK-midler til trinn 2 i prosjekt Utdanningsledelse Prosjektet Utdanningsledelse med NTNU som vertsinstitusjon ble i 2010 tildelt kr av de tildelte SAK-midlene til ledelsesutvikling. Midlene vil i henhold til søknaden bli brukt til avholdelse av en workshop hvor formålet er å diskutere og enes om et felles begrepsapparat og hovedretninger når det gjelder roller og ansvar i ledelse av utdanning. Seminaret holdes 5. september 2011 i Trondheim. Til workshoppen inviteres en utvalgt og bredt sammensatt gruppe faglige og administrative ledere (se vedlagte oversikt over program og inviterte). Det er etablert en referansegruppe med deltakelse fra NTNU (prorektor for utdanning Berit Kjelstad, studiedirektør Anne Rossvoll og rådgiver Kari Rueslåtten), HiNT (rektor Steinar Nebb) og fra UHR (seniorrådgiverne Rakel Christina Granaas og Mona Majgaard) og fra UHRs administrasjonsutvalg ved Ingeborg Harsten. Denne gruppen har planlagt workshoppen. Referansegruppen mener det er både hensiktsmessig og ønskelig om det blir gjennomført en trinn 2 i prosjektet. Gruppen har derfor vedtatt at workshoppen skal etterfølges av en større konferanse slik at disse ledelsesutfordringer blir drøftet i et større forum. NTNU vil i samarbeid med UHR påta seg ansvaret for denne videreføringen av prosjektet. Vi ser også at det er viktig for motivasjonen for å delta i workshoppen at denne følges opp. Prosjektet Utdanningsledelse søker derfor administrasjonsutvalget om kr av SAK-midlene tildelt i 2011 til gjennomføring en slik konferanse. Budsjett for konferansen vedlegges.

65 Budsjett for konferanse om utdanningsledelse 150 Totalt Kost pr stk/deltaker/foredragsholder Utgifter Bervertning inkl lunsj 2 dager Konferansemiddag Teknisk bistand Blomster 1000 Kostander foredragsholdere Overnatting og reise foredragsholdere (8 stk) Gaver til foredragsholdere Uforutsette utgifter Program/materiell(blokk,penn etc) Honorar NTNU videre Standard pakke Diverste tjenester 3000 Estimert totalt Alternative kostander Underholdning middag 10000

66 Invitasjon til deltakelse i workshop: Utdanningsledelse i UH-sektoren: Fra forvaltning til utvikling NTNU har fått mandat og SAK-midler fra UHRs administrasjonsutvalg til å gjennomføre prosjektet Utdanningsledelse. Du inviteres til å delta på en-dags workshop hvor målet er å diskutere og enes om felles begrep og hovedretninger når det gjelder roller og ansvar i ledelse av utdanning. Som en sentral part i sektoren håper vi du har anledning til å delta. Når: mandag 5. september 2011 Tid: (middag fra kl 17-19) Hvor: Rica Nidelven Hotell, Trondheim Agenda for dagen blir sendt ut til deltakerne før sommeren. Mer om prosjektet Hensikten med prosjektet er i første rekke å rette oppmerksomheten mot utdanningsledelse. I tillegg er det viktig å se på hvordan utfordringer knyttet til utdanningsledelse henger sammen med andre ledelsesfunksjoner innad i institusjonen, og det er viktig å koordinere ledelse på ulike organisasjonsnivåer. Kontakt og påmelding Påmelding sendes til prosjektkoordinator Nina Quale på nina.quale@ntnu.no senest 3. juni Hvis du har noen form for matintoleranse ber vi at du oppgir dette ved påmelding. Quale kan også kontaktes på telefon

67 Deltakerliste workshop Utdanningsledelse Organisasjon Navn Mailadresse UHR - HiAk Olgunn Ransedokken OlgunnKjellaug.Ransedokken@hiak. UHR - UiO Monica Bakken monica.bakken@admin.uio.no UHR - Teologiske menighetsfakultet Øystein Lund oystein.lund@mf.no UHR - HiVolda Anne Øie ao@hivolda.no UHR - NIH Inger-Åshild By inger-ashild.by@nih.no UHR - NMusikkH Kjetil Solvik kjetil.solvik@nmh.no UHR - NSO Eirik Uthus eirik.uthus@student.no UHR - NSO Ingrid Foss Ballo ingrid.ballo@student.no UHR - UiN Jan Atle Toska jan.atle.toska@uin.no UHR - UiS Egil Gabrielsen egil.gabrielsen@uis.no UHR - HiB Carsten Helgesen carsten.helgesen@hib.no UHR - HiT Bjørn Goksøyr bjorn.goksoyr@hit.no UHR - KunstHiO Britt Wold britt.wold@khio.no UHR - UiT Britt-Vigdis Ekeli britt.ekeli@uit.no UHR - UiT Rigmor Bjørkli rigmor.bjorkli@adm.uit.no UHR - HiL Jens Uwe Korten jens.uwe.korten@hil.no UHR - NHH Kjetil Sudmann Larssen kjetil.larssen@nhh.no UHR - UiA Marit Aamodt Nielsen marit.a.nielsen@uio.no UHR - UiB Kuvvet Atakan kuvvet.atakan@geo.uib.no HiVe Anne Fængsrud anne.fengsrud@hive.no HiSt Wenche Natland Dahlen wenche.n.dahlen@hist.no HiB Jacob Melting jacob.melting@hib.no UiA Birte Simonsen birte.simonsen@uia.no HiVo Gonnie Smit gonnie.smit@hivo.no BI Anders Tveit anders.tveit@bi.no HiAk Bente Skulstad Austratt BenteSkulstad.Austratt@hiak.no

68 UiO Sølvi Lillejord Hsh Bente Skogen HiB Kristin Ravnager Ldh Turid Heiberg UiO Doris Jorde UMB Marit Sundli Tveit UiT Ingrid B Salvesen ingrid.salvesen@uit.no UMB Ole Jørgen Torp ole-jorgen.torp@umb.no UiS Kristofer Rossmann Henrichsen kristofer.henrichsen@uis.no UiA Bjørn Jan Monstad bjorn.j.monstad@uia.no UiB Christen Soleim christen.soleim@adm.uib.no Referansegruppe Berit Kjeldstad Anne Rossvoll Rakel Christina Granaas Mona Majgaard Ingeborg Harsten Steinar Nebb Kari Rueslåtten berit.kjeldstad@ntnu.no anne.rossvoll@ntnu.no rakel.christina.granaas@uhr.no mona.majgaard@uhr.no ingeborg.harsten@nmh.no steinar.nebb@hint.no kari.rueslatten@ntnu.no

69 SEMINAR Kartlegging av arbeidsmiljø og org.klima- 11. mars 2011 SAS Gardermoen Finnes det et konsept for denne sektoren som kan brukes strategisk og lokalt og som vil få god oppslutning hos alle? Registrering og lett servering Velkommen v/sigrid Tollefsen UHR Presentasjon av bakgrunn for seminaret og opplegget for dagen v/seminarleder Bjørn Z. Ekelund Lunsj Hvilke spørsmål er de virkelig gode spørsmålene dette seminaret bør stille? Innledning ved HR-direktør Anita Sandberg, UiO Arbeid i grupper Presentasjon av hvilke undersøkelser som er i bruk i sektoren og deres styrker og svakheter. Professor og psykolog Thomas Hoff, UiO Forberedt respons på dagens fremlegg v/rektor UiStv og professor Aslaug Mikkelsen v/ avd.dir. DIFI Marit Stadler Wærness Workshops inntil 8 alternative problemstillinger vedr. klima- og arbeidsmiljøundersøkelser. Plenum diskusjon og oppsummering Slutt kl

70 Deltakere Kartlegging av arbeidsmiljø og organisasjonsklima, seminar 11. mars 2011 Etternavn Fornavn Tittel/funksjon E-postadresse Organisasjon/enhet Bakkelund Wenche Helen Overingeniør/sekretær for hovedverneombudene Universitetet i Tromsø Bergan Tone Seniorrådgiver tone.bergan@pers.uib.no Universitetet i Bergen, Personal- og organisasjonsavdelingen Berntzen Håvard Fagansvarlig havard.berntzen@hrnorge.no HR Norge Bjelke Gunnar Marius Seniorrådgiver Gunnar.Marius.Bjelke@mfa.no UD - Seksjon for kompetanse- og organisasjonsutvikling Bjørkli Cato Psykolog c.a.bjorkli@psykologi.uio.no Universitetet i Oslo Eriksen Sissel H. Førsteamanuensis sissel.eriksen@uit.no Universitetet i Tromsø Espenes Geir Arild Professor II geir.a.espnes@hist.no HiST, Helsevitenskap Færevåg Gro Synnøve Seniorrådgiver gsf@arbeidstilsynet.no Direktoratet for arbeidstilsynet Gade Hilde Seniorrådgiver, HMS-kooridnator Hilde.gade@hist.no HiST Gamperiene Migle Seniorforsker mg@afi-wri.no AFI Gjerde Ellen Daglig leder eg@simoptima.no Sim Optima As Heggdal Elisabeth Ramstad Seniorrådgiver elisabethramstad.heggdal@sfso.no Senter for statlig økonomistyring Heimvik Randi Hovedtillitsvalgt randi.heimvik@parat.uib.no Parat UiB Hestnes Arne Kr. Pers.sjef arne.hestnes@ntnu.no NTNU Marte Holmemo Daae-Qvale rådgiver marte.holmemo@ntnu.no NTNU, personalavd

71 Etternavn Fornavn Tittel/funksjon E-postadresse Organisasjon/enhet Innstrand Siw Tone PostDoc Sent. for helsefr. forskning, Inst. for sos. Arb. og helsevit.skap, NTNU Langslet Gro Johnsrud Psykolog LØFT-instituttet Lysø Knut Ole Førsteamanuensis/Hovedtillitsvalgt HiST Seniorrådgiver, org- & pers- Melsom Børre rådgiver HiST Mikkelsen Aslaug Rektor/professor Universitetet i Stavanger Senter for statlig Misund-Morisse Alvhild Personalsjef alvhild.misund-morisse@sfso.no økonomistyring Mollø- Universitetet i Oslo, Seksjon for Christensen Kristine HMS-rådgiver kmc@admin.uio.no HMS/bedriftshelsetjenesten Møller Erik Bedriftsrådgiver erik@zenleadership.no Zen Leadership Norderud Liv HMS-rådgiver liv.norderud@admin.uio.no Universitetet i Oslo, HMS/BHT Olaussen Immanuel Seniorrådgiver immanuel.olaussen@kd.dep.no Kunnskapsdepartementet Paulsen Odd Arne Personal- og organisasjonsdirektør odd.arne.paulsen@uit.no Universitetet i Tromsø Direktoratet for forvaltning Reiersen Marit Skaar Avdelingsdirektør msr@difi.no og IKT Universitetet i Oslo, Enhet Rosvold Elin Bedriftslege, Enhetsleder e.o.rosvold@medisin.uio.no for bedriftshelsetjenesten Rye Line personaldirektør line.rye@pers.uib.no Universitetet i Bergen/ Personal- og organisasjonsavdelingen Sandberg Anita HR-direktør anita.sandberg@admin.uio.no Universitetet i Oslo

72 Skogstad Anders Professor Universitetet i Bergen Søpstad Sturla Hovedtillitsvalgt NTL Sturla.sopstad@ntnu.no NTNU Tollefsen Sigrid Seniorrådgiver Sigrid.Tollefsen@uhr.no UHR Ullersmo Stig Organisasjonsrådgiver stig.ullersmo@admin.uio.no Universitetet i Oslo Undebakke Kirsti Godal Seniorrådgiver kirsti.undebakke@ntnu.no NTNU, HMS-avdelingen Vestre Svein Egil forsker s.e.vestre@ped.uio.no Universitetet i Oslo Vogt-Kielland Ådel HR-rådgiver aadel.vogt-kielland@politiet.no Økokrim Wammer- Pettersen Kari kari.wammer- Pettersen@arbeidstilsynet.no Arbeidstilsynet Wærnes Marit S. Avdelingsdirektør Marit.waerness difi.no DIFI Ekelund Bjørn Z Seminarleder, psykolog bjorn.z.ekelund@human-factors.no Human Factors AS Hoff Thomas Foredragsholder, psykolog thomas.hoff@psykologi.uio.no Universitetet i Oslo

73 3. mai 2011 Prosjekt for arbeidsmiljøundersøkelser i UH-sektoren Universitets og høyskolerådet (UHR)s administrasjonsutvalg har fått SAK-midler fra Kunnskapsdepartementet for gjennomføring og planlegging av flere tiltak med fokus på ledelse. Et av de prioriterte tiltakene er kartlegging av arbeidsmiljø og organisasjonsklima. Hensikten med tiltaket er å bidra til kunnskapsbasert arbeidsmiljøutvikling i UH-sektoren. Det er nedsatt en kompetansegruppe med representanter fra universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim. Kompetansegruppen arrangerte 11. mars 2011 et seminar om arbeidsmiljøundersøkelser for ca. 45 deltagere fra UH-sektoren og fagfolk fra andre miljøer. Seminaret konkluderte med at det er grunnlag for å utvikle et felles opplegg for gjennomføring av arbeidsmiljøundersøkelser i universitets- og høgskolesektoren. Mål Gi legitimitet for tiltak vedrørende psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø for virksomheter i UH-sektoren for å forbedre og utvikle virksomhetene. Bidra til at institusjonene utvikler et psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø som ved omdømme bidrar til å rekruttere, utvikle og beholde rett kompetanse i alle ansattegruppene. Bidra til at institusjonene tilfredsstiller kravene i arbeidsmiljølovgivningen. Etablere tilbud om prosessuell veiledning og erfaringsutveksling i sektoren. Etablering av database for forskning. Pilotering av konsept vår 2012 som evalueres og lanseres høsten 2012 Organisering av arbeidet Prosjektet styres av kompetansegruppen ledet av Anita Sandberg. I tillegg etableres det en forskergruppe og en referansegruppe. Kompetansegruppen består av følgende personer: Anita Sandberg, HR-direktør Universitetet i Oslo (prosjektleder) Elin Olaug Rosvold, seksjonssjef ved Enhet for bedriftshelsetjeneste / Professor Institutt for helse og samfunn, Institutt for helse og medisin Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo Tone Bergan, seniorrådgiver, Personal- og organisasjonsavdelingen, Universitetet i Bergen Sissel Tjosaas, seniorkonsulent Seksjon for personal og organisasjon, Universitetet i Tromsø Kirsti Godal Undebakke, seniorrådgiver HMS-avdelingen NTNU Referansegruppe skal sikre kontakt mot resten av UH-sektoren og andre viktige grupperinger innen HMS-arbeidet. Det er ønskelig at Referansegruppen får følgende sammensetning: (navngitte personer er ikke forespurt)

74 3. mai representanter fra høgskolene med arbeidsområde HMS/OU Seniorrådgiver (?) Solveig Gaupen fra Arbeidstilsynet, sentral fagstab Forsker Bitten Nordrik fra De Facto 1 representant fra STAMI 1 representant fra AFI 1 hovedtillitsvalgt fra ett av universitetene/høgskolene 2 HVO fra universitetene/høgskolene Det legges foreløpig opp til 3 møter med referansegruppen; et møte for å forankre mandatet, deretter ett for å forme piloten ferdig - og det siste som forberedelse til stort lanseringsseminar for hele sektoren, og relevante fagmiljøer og fagpersoner. Forskergruppen får etter nærmere spesifikasjoner og etter at budsjett er avklart med UHR, oppdrag å iverksette arbeid for å få på plass en kunnskapsoversikt og prosessbeskrivelse med det innhold som skisseres nedenfor. Kompetanse -gruppe Forskergruppe Referansegruppe Økonomi For perioden april 2011 til april 2012 søkes det om følgende midler fra UHR. Leder av Forskergruppa - totalramme økonomisk kr To forskere - med hver kr Sum ut ( i praksis ut mars 2012): kr Øvrig disponering ut 2011 (i praksis ut mars 2012): Prosjektsekretær felles for Kompetansegruppa og Forskergruppa. Frikjøp: kr Elin O. Rosvold - B-tillegg (hun er bare 50 % ansatt i BHT) kr

75 3. mai 2011 Møte- og faktiske reiseutg. alle faste deltakere som bidrar i prosjektet kr Sum kr Sum TOTALT i søknaden til UHR for 2011 : kr Metode Kompetansegruppen har drøftet arbeidsmiljøbegrepet og definerer kartleggingen til å omhandle psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Det er et ønske at opplegget utvikles i samarbeid med forskere ved de ulike universitetene, samt at forankring i sektoren gjøres parallelt med utviklingsarbeidet. Prosjektet skal bidra til at virksomheter i UH-sektoren får en felles kunnskapsbase om hvordan kartlegging av psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø kan praktiseres for å tjene formålet. Dette skal gjøres ved en utredning av muligheten for å foreslå/anbefale valg av metodikk til bruk i kartlegging av psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i sektoren. Prosessen 1. Forarbeid 2. Forankring 3. Gjennomføring (ved kvantitative metoder: innhenting og analyse av data) 4. Oppfølging av tiltak 5. Rapport og evaluering. Kunnskapsoversikt: a. Lover og forskrifter som regulerer området b. Begrepsinnhold og avklaring c. Litteraturgjennomgang av undersøkelser som er brukt i UH-sektoren og beslektede sektorer. d. Gjennomgang og evaluering av nasjonal og internasjonal forskning på området e. Hva finnes av erfaringsbasert kunnskap i virksomhetene som blir med? På bakgrunn av dette formuleres forslag om: 1. hvilke faktorer som bør inkluderes i en kartlegging av psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, aktuell metodikk (kvantitative verktøy / kvalitative metodikk, anonym /åpen undersøkelse etc. etc.) med vurdering av validitet og reliabilitet 2. potensielle tiltak en undersøkelse kan munne ut i 3. system for informasjon/veiledning/kompetansedeling i sektoren

76 3. mai 2011 Milepæler Mai 2011 Etablering av prosjektet av UHR Forankring Mandater, prosjektplan og etablering av grupper Personallederkonferansen 15. juni August 2011 Arbeidstilsynets... Oktober 2011 Valg av pilot Januar 2012 Rapport UHR Statusrapport Søknad om midler til fullføring av prosjektet Oktober 2012 Lanseringsseminar Desember 2012 Sluttevaluering av utviklingsprosjektet 2013 Implementering og drift Løpende støtte fra kompetansegruppen til gjennomføring av arbeidmiljøkartleggninger

77 Eksternfinansierte forskningsprosjekter Arbeidsgruppa møttes første gang ved UHR , se under for referat fra møtet. Følgende 12 institusjoner var representert: Høgskolen i Bergen Høgskolen i Oslo Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Norges Veterinærhøgskole Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø (vert). Høgskolen i Finnmark var invitert med, men falt fra. På det møtet ble det bestemt at det skulle utvikles et mal til å kartlegge kompetansebehovene på hver institusjon med forslag til tiltak. Malen ble sendt ut på høring blant gruppa 24. mars, endelig versjon ble sendt ut 31. mars med frist til å svare 29. april. Av de 11 institusjonene som ble invitert var det 7 som svarte. Det er disse besvarelsene som ligger til grunn for budsjettutkastet. (UiT gjorde en intern vurdering som er tatt med i budsjettet.) EU ordninger er tildelt mindre vekt enn det som opprinnelig var tanken. Dette skyldes (i) at arbeidsgruppa ønsket bredere fokus på ekstern finansiering generelt, og (ii) at det har kommet en separat tiltakspakke fra KD rettet mot å heve Norges deltakelse de tre siste årene av 7. rammeprogram. NFR har ansvar for å implementere pakken og vil holdes orientert om utviklinger i dette SAK-prosjektet for å unngå dobbeltarbeid, det samme gjelder nettverket for EU-rådgivere. Litt fyldigere om hva som er tenkt for de forskjellige tiltakene: Tiltak : Seminar/kurs IPR Proposal writing NFR (enkeltforskere) Prosjektskrivekurs rettet mot enkeltforskere og søkere til NFRs ordinære programmer og FriPro. Proposal writing EU Innhold må drøftes nærmere. SFF-seminar Neste SFF-runde er om fem år, men det er viktig at ambisiøse forskningsgrupper begynner å forberede tidlig. Her kan det tenkes innlegg fra SFF-ledere og NFR. SFI-seminar Samme som ovenfor, men rettet mot SFI-programmet.

78 Tiltak Ledelse/strategi i ekstern finansiering Seminar/kurs budsjett, revisjon Seminar Nasjonal Infrastruktur Det er et behov om kompetanse om ledelse og drift av store infrastrukturer, spesielt kostnadsstruktur ved ekstern bruk. Det er også IPR-relaterte problemstillinger knyttet til dette. Seminar Paneuropeisk infrastruktur Samme som ovenfor men rettet mot ESFRI og internasjonal tilgang. Seminar/kurs EU-prosjektadministrasjon For å øke andelen eksterne midler fra EU er det et behov for flere koordinatorprosjekter. Dette tiltaket burde sikte på å senke barrierene til deltakelse i 7RP og kommende rammeprogram som koordinator. Prosessen videre Når det gjelder prosessen etter behandling av budsjettet legges det opp til et møte i arbeidsgruppa før sommeren for å bli enig om innholdet i tiltakene og fordele ansvar for gjennomføring av hvert tiltak.

79 UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID MØTEREFERAT Møte i: Arbeidsgruppe for kompetanseheving innen ekstern finansiering Møtetid: kl Møteleder/referent: Patrik Bye Møtedato: Møtested: UHRs lokaler, Pilestredet 46, 6. et. Arkivref.: 2011/392 PBY000/416 Til stede: Gunnar Karlsen (HiB), Vibeke Helén Moe (HiO), Per-Magnus Kommandantvold (Forskningsrådet), Ruth Hagen Rødde (NTNU), Christine Murstad (NVH), Gina Clausen (NVH), Colin Murphy (UMB), Simone Heinz (UiA), Anja Hegen (UiB), Petter Øien (UiN), John McNicol (UiO), Troels Jacobsen (UiS), Patrik Bye (UiT), Þorbjörg Hróarsdóttir (UiT) Forfall: Tor Larsen (HiF), Gudrun Nilsen (HiF) Sak nr. Beskrivelse 1/2011 Orientering om SAK-midler til kompetanseheving innen ekstern finansiering og presentasjon av UiTs status og synspunkter Rådgiver Patrik Bye, UiT, skisserte bakgrunnen for møtet. I brev 9/9/2010 har KD bevilget 3 millioner kr i éngangsmidler til ledelsesutvikling og økonomisamarbeid, hvorav 2,5 millioner forbeholdes ledelsesutvikling (Saksnr 37/10). Ledelsesutvikling omfatter 5 underprosjekter, der universitetsdirektør Lasse Lønnum, UiT, er av UHRs administrasjonsutvalg tildelt ansvar for kompetanseheving innen ekstern finansiering. Formålet ved møtet var å begynne arbeidet med å identifisere kompetansebehov ut fra eksisterende kompetanse og erfaring, bestemme nærmere hvilke målgrupper kompetansehevingen skal rettes mot, samt presisere programfokus. Etter videomøte ( ) mellom Lasse Lønnum og representanter fra Avdeling for forskning og utviklingsarbeid ved UiT (Pål Vegar Storeheier, Þorbjörg Hróarsdóttir) og UHR (Ingvild Broch, Sigrid Tollefsen) var det enighet om å fokusere på EU-finansiering. Bye beskrev kort hvordan forskningsadministrasjonen ved UiT er organisert, hvilke arbeidsoppgaver de har, og hvilke hovedutfordringer de står overfor. Etter presentasjonen var det diskusjon om innretning av eventuelle kompetansehevingstiltak og hvorvidt disse skulle være rettet seg mot EU eller nasjonale program. Det ble uttrykt ønske om at kompetansehevingen skulle omfatte ekstern

80 finansiering som en større helhet og ta med andre store nasjonale satsinger som SFF, SFI, Fripro og storskala-prosjekter. 2/2011 Organisasjon, arbeidsoppgaver og hovedutfordringer ved de enkelte institusjonene Hver institusjon ga en kort beskrivelse av sin egen organisasjon, arbeidsoppgaver og hvilke hovedutfordringer de har. En hovedutfordring, som flere institusjoner beskrev, er å få forskere interessert i å søke ekstern finansiering, samt stimulere til bygging av konkurransekraftige forskningsgrupper. Endring av grunnholdninger til eksternt finansiert virksomhet kan være vanskelig, og skjer raskest når det kommer nye forskere inn i miljøet. Andre utfordringer er mangel på stillinger (f.eks. dedikerte juridiske eller økonomiske rådgivere), hvordan få økt virksomheten med utgangspunkt i relativt lav andel forskningstid, hvordan få stoppet umodne søknader, følge opp avslåtte søknader ved å stimulere til økt gjenbruk, osv. Flere institusjoner meldte at de har erfaring med innleie av eksterne konsulenter, inkl. profesjonelle grant writers. Det ble foreslått at hver institusjon kartlegger sine kompetansebehov ut fra eksisterende kompetanse og erfaringer. For å lette arbeidet med dette er det nødvendig med en mer detaljert bestilling. Det ble avtalt at Patrik Bye vil utarbeide en mal så snart som råd etter møtet. Malen vil først sendes ut på høringsrunde til medlemmene i arbeidsgruppa. Etter kartleggingen er gjort vil det bli innkalt til nytt møte i april/mai for å sette i gang utviklingen av konkrete kompetansehevingstiltak. Tromsø, Patrik Bye rådgiver

81 SAK Ledelsesutvikling Kartlegging av kompetansebehov innen ekstern finansiering Q1. Tabellen nedenfor er et forsøk på å identifisere potensielle kompetansebehov og relatere disse til bestemte finansieringsordninger og målgrupper innenfor din organisasjon. Fyll ut med 1 (moderat behov) eller 2 (sterkt behov). Dersom ikke aktuelt, la cellen stå tom. Ta kun med kompetansebehov som ikke allerede dekkes av Forskningsrådet eller din institusjon. Kompetansebehov Målgruppe i. FriPro ii. SFF iii. SFI iv. Infrastruktur v. EU A. Ledelse/strategi (ekstern finansiering) 1. Dekaner/direktører 2. Instituttledere 3. Forskningsgruppeledere 4. Rådgivere B. Informasjon om utlysninger 1. Dekaner/direktører 2. Instituttledere 3. Forskningsgruppeledere 4. Rådgivere C. Søknadsskriving 1. Dekaner/direktører 2. Instituttledere 3. Forskningsgruppeledere 4. Rådgivere D. Juridisk, IPR 1. Dekaner/direktører 2. Instituttledere 3. Forskningsgruppeledere 4. Rådgivere E. Budsjett, revisjon, regler for deltakelse 1. Dekaner/direktører 2. Instituttledere

82 3. Forskningsgruppeledere 4. Rådgivere Q2. Dersom dere har erfaring med å dekke noen av disse kompetansebehovene ved innleie av eksterne konsulentselskaper, hvilke har dere benyttet for å dekke relevante kompetansebehov? Q3. Hvilke tiltak vurderer dere som hensiktsmessige for å møte de kompetansebehovene dere har identifisert i tabellen? Anslå også kostnad. (Maks. 5. Eksempel er tatt med i første rad.) Kompetansebehov Forslag til tiltak Kostnadsoverslag 1. A3iii Dagsseminar med innlegg fra SFI-ledere Vi vil lage en rangering av de kompetansebehovene og tiltak dere har identifisert, med kostnadsoverslag. Denne rangeringen vil bli benyttet til å lage budsjett for 2010-tildelingen og eventuell tildeling for 2011.

83 Kompetanseheving innen ekstern finansiering: tiltak og budsjett Ant. dager Ant. deltagere Ant. foredragsholdere Reise, hotell, per diem Honorar Dagpakke Kostnadsoverslag Sats /t 645 Tiltak Seminar/kurs IPR Proposal writing NFR (enkeltforskere) Proposal writing EU SFF-seminar SFI-seminar Arbeidsgruppemøte ( ) Arbeidsgruppemøte (juni?) Administrative utgifter Total (SAK-midler ledelsesutvikling 2010) Tiltak Ledelse/strategi i ekstern finansiering Seminar/kurs budsjett, revisjon Seminar Nasjonal Infrastruktur Seminar Paneuropeisk infrastruktur Seminar/kurs EU-prosjektadministrasjon Arbeidsgruppemøte Administrative utgifter Total (SAK-midler ledelsesutvikling 2011)

84 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Administrasjonsutvalget Møtedato Saksnr /11 Nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier innspill på forslag fra prosjektgruppe Saksbehandler: Sigrid Tollefsen. Sakspapirer: Brev fra Kunnskapsdepartementet av 15. april 2011, vedlagt. Rapport Navigering mellom barken og veden, vedlagt. En interdepartemental prosjektgruppe har, i dialog med utdannings- og forskningssektoren og næringslivet, vurdert om det er behov for nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier. Prosjektgruppa har bestått av representanter fra Kunnskapsdepartementet (KD), Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Prosjektgruppen har vurdert det slik at de positive virkningene av å ha nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle verdier er større enn de negative. Dialogen med eksterne aktører har vist at det er interessemotsetninger mellom aktører fra ulike sektorer og ulikt syn på problemstillinger knyttet til immaterielle rettigheter også innenfor samme sektor. Som ledd i departementets videre vurdering sendes rapporten med dette ut for innspill til berørte instanser. Frist for å gi innspill er Den 2. november 2010 inviterte Kunnskapsdepartementet noen av UH-institusjonene til et møte for å diskutere problemstillingene prosjektgruppen arbeidet med. Sigrid Tollefsen deltok på dette møtet sammen med representanter fra UiB, NTNU, UMB og UiO. På dette møtet kom det frem at det ikke er enighet internt i UH-sektoren om felles prinsipper. Med denne bakgrunnen vil det være mer utfordrende å nedfelle nasjonale prinsipper. Når det ikke er en samlet posisjon vi ønsker å trekke frem fra UH-sektoren, kan det bli vanskelig å koordinere et høringsinnspill fra UHR her. UHR har heller ikke vært driver i denne saken. Det foreslås derfor fra sekretariatet at UHR ikke sender innspill til denne rapporten, men viser til institusjonenes egne innspill. Forslag til vedtak: Utformes på møtet.

85

86

87

88

89 NAVIGERING MELLOM BARKEN OG VEDEN VURDERING AV BEHOVET FOR NASJONALE PRINSIPPER FOR HÅNDTERING AV RETTIGHETER TIL IMMATERIELLE VERDIER Rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe, februar

90 Forord Rapporten er i hovedsak ført i pennen av Mariken Vinje (KD/Forskningsrådet) og Lise Holden (KD), men med sentrale bidrag fra de andre medlemmene av prosjektgruppa. Foruten de overnevnte har prosjektgruppa bestått av Erik F. Øverland (KD), Erling H. Dietrichson (KD), Hanne Pernille Gulbrandsen (KD), Kjetil Bordvik (HOD), Bernd O. Ewald (NHD) og Elisabeth Steenstrup(KD). Takk til alle eksterne aktører fra universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, helseforetak, kommersialiseringsaktører, virkemiddelapparat, organisasjoner og næringsliv som har gitt innspill. Styringsgruppa for prosjektet har bestått av Morten Størseth (KD), Bente Lie (KD) og Bjørn Kjellemo (NHD). 2

91 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag Mandat og organisering av arbeidet Begrepsavklaringer Bakgrunn Forsknings- og innovasjonspolitiske mål Rettslige rammer Kommersialiseringsaktører EUs anbefalinger Reglene for deltagelse i 7RP OECDs retningslinjer Lukket vs. åpen innovasjon Vilkår knyttet til offentlig finansiert forskning Universitets- og høyskolesektoren Forskningsinstitutter Regionale helseforetak Virkemiddelapparatet Regionale forskningsfond Ekstern dialog i arbeidsprosessen Dialogmøter og skriftlige innspill Erfaringer fra andre land Vurdering av behovet for nasjonale prinsipper Kommersialisering Publisering Videre forskning Fordeling av immaterielle rettigheter Internasjonalt samarbeid Kompetanseheving Prosjektgruppa anbefaler Innhold og utforming av nasjonale prinsipper Kommersialisering og annen utnyttelse Beskyttelse Publisering Videre forskning Regulering av eierskap Andre forhold Prosjektgruppa anbefaler Kompetansehevingstiltak Prosjektgruppa anbefaler Veien videre Vedlegg

92 1. SAMMENDRAG I St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning (forskningsmeldingen) og St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge (innovasjonsmeldingen) har regjeringen signalisert at det skal settes i gang arbeid for vurdere behovet for å utforme nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier basert på offentlig 1 støttet forskning. Hensikten med arbeidet er å vurdere om nasjonale prinsipper kan bidra til at forskningen kommer til nytte i samfunnet gjennom kommersialisering eller annen utnyttelse av forskningsresultater. En prosjektgruppe bestående av representanter fra Kunnskapsdepartementet, Næringsog handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har, i dialog med forskningssektoren og næringslivet, vurdert om det er behov for slike nasjonale prinsipper. Prosjektet har vært avgrenset mot rene opphavsrettslige problemstillinger. Nasjonale prinsipper kan være av ulik karakter. De kan være bindende eller ikkebindende. Bindende prinsipper kan for eksempel utrykkes i form av lover eller forskrifter, mens ikke-bindende prinsipper kan utformes som veiledninger, avtalemaler og/eller elektroniske verktøysett. Graden av statlig finansiering, type prosjekt og prosjektdeltakere kan ha betydning for utformingen av og innholdet i prinsippene. Immaterielle verdier og rettigheter er et omfattende fagområde som krever særskilt kunnskap. Dialogen med eksterne aktører har vist at det er interessemotsetninger mellom aktører fra ulike sektorer og ulikt syn på problemstillinger knyttet til immaterielle rettigheter også innenfor samme sektor. En vurdering av behovet for nasjonale prinsipper må sees i lys av forsknings- og innovasjonspolitiske mål, eksisterende rettslige rammer, relevante nasjonale virkemidler, vilkår knyttet til offentlig finansiert forskning, samt internasjonale anbefalinger og retningslinjer på området. Disse forholdene er derfor omtalt i denne rapporten for å gi et bakteppe for selve vurderingene prosjektgruppa har foretatt. Prosjektgruppa anbefaler Utviklingen de siste årene viser en økning i rapporterte kommersialiseringsaktiviteter innenfor universitets- og høyskolesektoren. Dette indikerer at kravene om kommersialisering og insentivene for å oppnå dette har hatt en positiv effekt. Det kan likevel være grunn til å vurdere nasjonale prinsipper for ytterligere å styrke utviklingen og stimulere til økte kommersialiseringsaktiviteter og bedre og mer effektiv forvaltning av immaterielle verdier og for å følge opp EUs anbefalinger. På bakgrunn av vurderingene som er gjort i kapittel 7, er prosjektgruppa kommet fram til at de positive virkningene av å ha nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle verdier er større enn de negative. Anbefalingene er i tråd med de hensyn som er vektlagt i forskningsmeldingen slik som kommersialisering, publisering, videre forskning, rettferdig fordeling av rettigheter og andre samfunnshensyn. 1 I mandatet er dette avgrenset til statlig støttet forskning. 4

93 Forhold som taler for nasjonale prinsipper: Nasjonale prinsipper kan bidra til økt utnyttelse og kommersialisering av resultater fra statlig finansiert forskning, men prosjektgruppa har ikke noe empirisk grunnlag for å kunne hevde dette. Kommersialisering bør ikke kun fokusere på etablering av nye bedrifter. Det er grunn til å vurdere hvorvidt stimulering til økt bruk av lisensieringer og utviklingen av institusjonsinterne lisensieringsstrategier bør være en del av en nasjonal policy for håndtering av immaterielle rettigheter. Manglende lovfesting av rett og plikt til publisering utenfor universitets- og høyskolesektoren kan tale for å utarbeide nasjonale prinsipper som regulerer dette. Det kan videre være grunn til å drøfte om det kan forekomme tilfeller der det er akseptabelt å hemmeligholde (deler av) resultatene fra statlig finansiert forskning utenfor universitets- og høyskolesektoren i lengre tid eller på varig basis. Forskningsinstitusjonene kan ha behov for å beholde retten til å utnytte forskningsresultater til videre forskning. Dette kan tale for å innføre nasjonale prinsipper på området. Nasjonale prinsipper kan avklare grunnlaget for et forskingssamarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner gjennom en mer ensartet praksis og dermed gjøre avtaleforhandlingene mer forutsigbare. Dette kan igjen bidra til å lette avtaleforhandlingene og føre til at det inngås flere samarbeidsavtaler mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner, som igjen kan føre til økt kommersialisering. Det kan være en fordel for norske deltakere i internasjonale prosjekter å ha nasjonale prinsipper som et utgangspunkt for forhandlinger. Utforming av nasjonale prinsipper Når det gjelder utformingen kan enkelte grunnprinsipper være bindende, mens andre prinsipper kan være av mer retningsgivende karakter. Videre kan det innføres enhetlige vilkår i tildelingsbrev og i andre beslutninger om forskningsstøtte og det kan fokuseres på dette i styringsdialogen med statlige mottakere av forskningsmidler. Det som er avgjørende, uavhengig av form, er at prinsippene gis en slik utforming og status at de gir nytte i praksis. Dersom det utarbeides nasjonale prinsipper, bør virkningene av disse evalueres i etterkant. Innhold i nasjonale prinsipper Innholdet i nasjonale prinsipper kan deles i generelle prinsipper som gjelder for alle typer forskningsprosjekter og prinsipper om fordeling av rettigheter som kun gjelder for samarbeidsprosjekter. På bakgrunn av vurderingene som er gjort i kapittel 8, er prosjektgruppa kommet fram til at nasjonale prinsipper bør være tydelige samtidig som 5

94 de må ta høyde for at det er ulike behov og praksis i ulike sektorer. Nasjonale prinsipper kan omhandle følgende: Krav om kommersialisering og utnyttelse av forskningsresultater. Krav om nødvendig og hensiktsmessig beskyttelse av forskningsresultater. Publisering av forskningsresultater. Hvorvidt og i hvilken utstrekning det kan være akseptabelt å hemmeligholde (deler av) forskningsresultater i lengre tid eller på varig basis. I hvilken grad forskningsinstitusjonene skal ha rett til videre forskning utover det som følger av patentloven. Krav om at partene i samarbeidsprosjekter inngår avtaler om rettigheter til resultatene før prosjektene igangsettes, herunder i hvilke tilfeller det generelt sett vil være rimelig at næringsaktørene i prosjektet får overta eierskapet til resultatene og når eierskapet bør bli liggende i forskningsinstitusjonen og evt. eierskap til resultater generert av nærings-phd. Kompetansehevingstiltak Prosjektgruppas arbeid har vist at det er behov for kompetansehevningstiltak for å bidra til økt informasjonsutveksling, samt læring og profesjonalisering av forskningsinstitusjonenes og bedriftenes håndtering av immaterielle verdier. På bakgrunn av vurderingene som er gjort i kapittel 9, er prosjektgruppa kommet fra til at det bør satses på kompetansehevingstiltak, gjerne som en del av utarbeidelsen av nasjonale prinsipper. Dette arbeidet bør ta utgangspunkt i Tiltaksplan for økt kompetanse i industrielle rettigheter. Det bør etableres arenaer for erfaringsutveksling og nettverksbygging mellom aktørene både på tvers av og innenfor de ulike sektorene. Videre bør det etableres tiltak som rettes mot å skape felles møteplasser for alle aktører, f.eks. ved en årlig konferanse. Opplæringstiltak i form av kurs og informasjonsvirksomhet bør også iverksettes, og det bør vurderes hvilken rolle Patentstyret kan ta i dette arbeidet. Videre arbeid Når det gjelder selve utarbeidelsen av nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier bør dette utføres av en ekstern arbeidsgruppe bestående av representanter fra forskningssektoren, næringslivet og virkemiddelapparat. 6

95 2. MANDAT OG ORGANISERING AV ARBEIDET I henhold til mandatet har prosjektgruppas arbeid vært tredelt (vedlegg 1): 1. Vurdere behovet for å utforme nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier som har fremkommet ved statlige bevilgninger/tilskudd til forskning, uavhengig av hvordan og til hvem støtten er kanalisert. 2. Dersom prosjektgruppa kommer fram til at det er behov for, eller hensiktsmessig med nasjonale prinsipper, skal forslag til innholdet i slike prinsipper formuleres. Det skal vurderes hvorvidt eventuelle prinsipper kan uttrykkes i form av et sett med standardkontrakter, en mer generell veileder og/eller andre konkrete hjelpemidler. 3. Gi forslag som kan bidra til økt informasjonsutveksling, læring og profesjonalisering av forskningsinstitusjonenes håndtering av immaterielle verdier, slik at de fremstår som profesjonelle partnere for næringslivet og styrket ved deltagelse i de store europeiske forskningsplattformene. Prosjektgruppa skal i sitt arbeid: Gjøre seg nytte av arbeid i internasjonale organisasjoner som EU og OECD og skaffe seg en oversikt over beste praksis i andre land. Ta utgangspunkt i eksisterende retningslinjer og kontraktsmaler i relevante norske og internasjonale institusjoner. Involvere relevante norske miljøer og få hørt og utdypet/begrunnet deres standpunkter. Herunder vurdere å organisere en samling/konferanse hvor et bredt utvalg av representanter fra interesserte institusjoner, miljøer og bedrifter bringes sammen for å diskutere temaet. Bidra, i den grad det er relevant innenfor prosjektets mandat, til det arbeidet som pågår i EU-ERAC 2 Working Group on Knowledge Transfer. Referansegruppa som er etablert for det arbeidet bør benyttes. Prosjektgruppa har vært ledet av Kunnskapsdepartementet (KD), der prosjektleder har vært innleid fra Norges forskningsråd. Øvrige deltagere i prosjektet har vært KD, Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Prosjektets styringsgruppe har bestått av representanter fra KD og NHD. Prosjektet har vært gjennomført i løpet av fem måneder i 2010/ ERAC - European Research Area Committee, tidligere CREST 7

96 3. BEGREPSAVKLARINGER Immaterielle verdier og rettigheter Begrepet immaterielle verdier omhandler eiendeler som ikke er av fysisk substans og som i en virksomhet vanligvis er et resultat av medarbeiderens kunnskap. På engelsk snakker man gjerne om intellectual property (IP). Den samme forkortelsen brukes på norsk. Immaterielle verdier blir også kalt intellektuell kapital og kan deles inn i humankapital, strukturkapital og relasjonskapital. Immaterielle verdier kan formidles fritt ved publikasjoner og/eller eies ved å sikre immaterielle rettigheter. Både for personene og virksomhetene som står bak nye oppfinnelser og for norsk økonomi er det viktig at verdifulle immaterielle verdier ikke urettmessig utnyttes av andre. Et bevisst forhold til beskyttelse og utnyttelse av oppfinnelser krever derfor kompetanse om håndtering av immaterielle verdier. Immaterialrett er et rettsområde som befatter seg med rettigheter av ikke-materiell art, som for eksempel patent, design, varemerke, og opphavsrett. På engelsk brukes begrepet intellectual property rights (IPR). Den samme forkortelsen brukes gjerne på norsk. Nasjonale prinsipper Nasjonale prinsipper kan være bindende eller ikke-bindende. Bindende prinsipper kan for eksempel utrykkes i form av lover eller forskrifter, mens ikke-bindende prinsipper kan utformes som veiledninger, avtalemaler og/eller elektroniske verktøysett (jf. Lambert Tool Kit omtalt i kap. 6.2). Prinsippene kan også variere utfra graden av offentlig finansiering, type prosjekt og prosjektdeltakere. 8

97 I rapporten brukes begrepet nasjonale prinsipper uten tanke på om prinsippene er bindende eller ikke og uavhengig av utforming. Selve vurderingen av hvordan nasjonale prinsipper bør utformes og i hvilken grad de bør være bindende eller ikke finnes i kap. 9. Kommersialisering Begrepet kommersialisering innebærer å bearbeide en forskningsbasert idé til et produkt, en produksjonsmetode eller en tjeneste som kan selges i markedet. Kommersialisering er altså en prosess som starter med et forskningsresultat og som ender opp i et produkt, en produksjonsmetode eller en tjeneste som noen er villige til å betale for. Dette er ofte en langsiktig og mangslungen prosess, og tiden og ressursene det krever varierer både mellom sektorer og mellom fagområder innenfor samme sektor. Man kan visualisere fasene i en typisk kommersialiseringsprosess med utgangspunkt i resultater fra forskning på et universitet: Prosjektgruppa er klar over at det i virkeligheten er overlapp i fasene og prosessene, og at en prosjektidé kan bevege seg frem og tilbake mellom ulike faser før et produkt blir lansert i markedet. Utvikling av kommersialiseringsprosjekter innbefatter bl.a. bedriftsetableringer, lisensiering til en eksisterende virksomhet eller salg av teknologi. Håndtering av immaterielle rettigheter, som for eksempel vedlikehold, forsvaring og utnyttelse av patenter, spiller her en sentral rolle. Utnyttelse av forskningsresultater kan også komme samfunnet til gode gjennom forbedringer og videre forskning, undervisning og videreutvikling av det offentlige tjenestetilbudet. Et eksempel på dette er forbedringer av diagnosemetoder, legemidler, medisinsk utstyr eller behandlingsmetoder som gir befolkningen et bedre helsetilbud. 4. BAKGRUNN I St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning (forskningsmeldingen) og St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge (innovasjonsmeldingen) har regjeringen signalisert at det skal settes i gang arbeid for å vurdere behovet for å 9

98 utforme nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier basert på offentlig støttet forskning. Dette kapittelet tar for seg bakgrunn og status for arbeidet. Først av alt må en vurdering av behovet for nasjonale prinsipper sees i lys av forsknings- og innovasjonspolitiske mål. Videre er det en del rettslige rammer som sier noe om hvilket handlingsrom man har. De mest sentrale nasjonale virkemidlene, EUs anbefalinger og OECDs retningslinjer gir også et viktig bakteppe i denne sammenheng. 4.1 Forsknings- og innovasjonspolitiske mål En vurdering av behovet for nasjonale prinsipper om håndtering av rettigheter til immaterielle verdier må ta utgangspunkt i forsknings- og innovasjonspolitiske målsetninger. Både i forskningsmeldingen og innovasjonsmeldingen slås det fast at regjeringen har forventninger til at forsknings- og utdanningsinstitusjonene arbeider aktivt for at forskningsresultater skal komme til nytte i samfunnet, enten det er i form av næringsutvikling eller bedre offentlige tjenester. I forskningsmeldingen er målet om at norsk forskning skal bidra til effektiv utnyttelse av forskningsresultater og forskningsressurser utrykt som ett av ni hovedmål. Videre er det et delmål at kommersialisering fra norske universiteter og høyskoler, helseforetak og forskningsinstitutter minst skal være på nivå med sammenlignbare land. Vurderingen av behovet for å utforme nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle rettigheter er ett av tiltakene som skal legge til rette for at forskningen kommer til nytte i samfunnet gjennom kommersialisering. Sentrale hensyn i dette arbeidet, som er nedfelt i forskningsmeldingen (kap. 12.5), er at: de offentlige aktørene har en praksis som legger til rette for mest mulig hensiktsmessig utnyttelse av rettigheter, enten det skjer i regi av institusjonen selv eller med samarbeidspartnere fordelingen av rettigheter mellom involverte aktører gjenspeiler partenes respektive bidrag og innsats på en rettferdig måte kontroll over og fordeling av rettigheter mellom parter skjer på en slik måte at både hensyn til: a) videre forskning og publisering, b) innovasjon og kommersiell utnyttelse og c) andre samfunnshensyn blir varetatt i størst mulig grad. det skal være så attraktivt for norske bedrifter å samarbeide med offentlig finansierte forskningsinstitusjoner at mange samarbeidsprosjekter blir igangsatt. Et annet hovedmål er at norsk forskningspolitikk skal bidra til høy grad av internasjonalisering av forskningen. Internasjonalt samarbeid er viktig for å fremme forskningskvalitet og kompetanseutveksling. Dette innebærer at norske aktører vil 10

99 samarbeide med partnere som er underlagt andre regler enn de norske på immaterialrettsområdet. Innovasjonsmeldingen framhever forskning som en avgjørende faktor for innovasjon og verdiskaping i samfunnet. Meldingen omfatter tiltak for økt forskning i næringslivet og bedre samspill mellom næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Slikt samarbeid gjør det nødvendig for partene å forhandle om eierskap til immaterielle rettigheter. 4.2 Rettslige rammer Immaterialrettslige spørsmål reguleres i flere ulike regelsett og er i stor grad bygget på internasjonale konvensjoner. Sentrale lovbestemmelser finner man i patentloven og åndsverkloven 3. Patentloven gir oppfinneren en rett til å få patent på en oppfinnelse og dermed oppnå enerett til å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed. Patent forutsetter at oppfinnelsen er ny, dvs. at teknologien ikke allerede er allment tilgjengelig når det søkes om patent. Publisering før patentsøknaden er kommet inn til Patentstyret kan dermed hindre patentering, jf. patentloven 2. Publisering kan etter patentloven imidlertid fritt skje umiddelbart etter at patentsøknad er kommet inn, uten å hindre en eventuell fremtidig kommersialisering av patentet. Tilsvarende regler gjelder også i andre land. Videre er det spesielt fastsatt at utnyttelse som ikke skjer i nærings- eller driftsøyemed ikke er underlagt eneretten. Det innebærer blant annet at det er anledning til å forske videre på oppfinnelsen og det underlaget som dannet grunnlaget for oppfinnelsen. Dersom slik videre forskning fører til nye oppfinnelser eller metoder som er avhengig av den opprinnelige oppfinnelsen for å utnyttes, vil kommersialisering av disse resultatene forutsette tillatelse fra rettighetshaver til den opprinnelige oppfinnelsen. I motsetning til patentloven der rettigheter oppstår ved registrering av patent, oppstår rettigheten til et åndsverk i det øyeblikket det er skapt. Åndsverkloven bygger på et hovedprinsipp om at opphavsmannen alltid skal ha den heder og ære som følger av det åndsverket han har frembrakt, men slik at retten til kommersiell utnyttelse kan overdras til andre. Hovedprinsippet er at det er eksemplarfremstilling av verket som er forbudt, men at andre fritt kan benytte det immaterielle innholdet i verket for eksempel i sin egen forskning, under forutsetning av at opphavsmannen blir skikkelig angitt. Videre er det lagt til grunn som en hovedregel at arbeidsgiveren vinner den rett over åndsverket som er nødvendig og rimelig hvis arbeidsavtalen skal kunne nå sitt formål, men heller ikke mer. Hvor langt denne retten for arbeidsgiver strekker seg i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) er ikke avklart. 3 Design, kretsmønstre, planteforedling og varemerker kan ha stor kommersiell verdi og er regulert i egne lover som bygger på internasjonale forpliktelser. Disse reglene omtales ikke nærmere i denne rapporten. 11

100 Felles for immaterialretten er at det ikke er noe lovmessig til hinder for at opphavsmannen frivillig overdrar retten til økonomisk utnyttelse til arbeidsgiver eller andre som ønsker å kommersialisere. Kunnskapsinnholdet kan imidlertid benyttes av enhver til forskning og annen ikke-kommersiell virksomhet, på visse vilkår. Know-how og teknologi som ikke er patenterbar, er av de immaterielle verdier som ikke nyter rettslig vern etter lovverket 4. Konkurrerende kommersielle aktører kan få kunnskap om slike immaterielle verdier dersom for eksempel en forsker benytter publiseringsretten sin (se nedenfor), eller i medhold av offentlighetsloven hvis det ikke gjelder taushetsbelagte opplysninger som er unntatt etter forvaltningslovens 13. Det kan da være mindre interessant å utvikle denne ideen til et kommersielt produkt. Sentrale lovendringer de siste år Som oppfølging av St. meld. nr. 39 ( ) Forskning ved et tidsskille, oppnevnte regjeringen i januar 2000 et utvalg ledet av professor Jan F. Bernt. Utvalgets mandat var å utrede nødvendige endringer i lov- og regelverk for å få til økt kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter og høyskoler. Utvalget skulle redegjøre for systemet for kommersialisering, vurdere om det burde foretas endringer i lov- og regelverk og peke på mulige konsekvenser av forslagene. Utvalget leverte sin utredning NOU 2001:11 Fra innsikt til industri i mars Utredningen var utgangspunktet for to lovendringer som ble iverksatt fra Den ene var endringer i arbeidstakeroppfinnelsesloven om opphevelse av det såkalte lærerunntaket, jf. Ot.prp. nr. 67 ( ) og den andre var endringen i universitetsog høyskoleloven, jf. Ot.prp. nr. 40 ( ). Dette skulle gi større insentiver og muligheter for institusjonene til å kommersialisere forskningsresultater. Den første lovendringen som ble vedtatt var opphevelsen av det såkalte lærerunntaket i arbeidstakeroppfinnelsesloven 4. Bestemmelsen lyder nå: Har en arbeidstaker som har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, nådd fram til en oppfinnelse ved utførelsen av disse oppgaver eller utgjør en oppfinnelse resultat av en nærmere angitt oppgave som en arbeidstaker er blitt pålagt i sin tjeneste, kan arbeidsgiveren kreve retten til oppfinnelsen helt eller delvis overført til seg, dersom utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde. Denne endringen ga universiteter og høyskoler anledning til å få overført rettighetene til næringsmessig utnyttelse av forskningsresultater fra sine ansatte forskere. Dette medførte at forskerne i større grad ble likestilt med arbeidstakere i andre virksomheter. Hensikten var å øke den næringsmessige utnyttelse av de oppfinnelser som har sitt utspring i forskning ved universiteter og høyskoler, uten at dette truer institusjonenes tradisjonelle hovedoppgaver som er forskning, høyere utdanning og formidling. 4 Know-how som er bedriftshemmeligheter eller er av teknisk karakter har imidlertid et visst vern mot illojal bruk etter markedsføringsloven 28 og

101 Arbeidstakeroppfinnelsesloven 6, 3. ledd fikk samtidig et forbehold om at lærere og vitenskapelige ansatte ved universiteter og høyskoler har rett til å publisere oppfinnelsen, med mindre tredjeparts rett er til hinder. Samarbeidsparter som har behov for hemmelighold for å kunne kommersialisere, f.eks. av know-how eller fordi man ønsker å ta ut patent, er derfor nødt til å sikre seg dette allerede når samarbeidet inngås. I EU-prosjekter, prosjekter finansiert av Forskningsrådet og samarbeidsprosjekter med næringslivet, stilles det normalt krav om kommersialisering av resultatene. Forskernes publiseringsrett kan komme i konflikt med et slikt krav dersom publiseringen for eksempel er til hinder for patentering. Dette kan innebære at de personene som ønsker å delta i prosjektet må godta færre personlige rettigheter enn ellers. Enkelte UHinstitusjoner har løst dette i arbeidsavtaler der arbeidstaker for det enkelte tilfellet eller generelt fraskriver seg særrettigheter som hindrer hensiktsmessig kommersialisering. En sentral bestemmelse om publisering finnes i universitets- og høyskoleloven, jf. 1-5, 6. ledd. Bestemmelsen lyder: Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd [stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår] har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. Styret kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som følger av lov eller i medhold av lov. Bestemmelsen gjelder både universiteter og høyskoler. Merk at varig hemmelighold, f.eks. ut fra økonomiske hensyn, ikke lenger er mulig etter innføring av denne bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 67 ( ) og Innst. O. nr. 4 ( ). Lovendringen bygger bl.a. på NOU 2006:19 Akademisk frihet. Et overordnet mål med de nevnte lovendringene var å styrke kunnskapsoverføringen mellom institusjonene og næringslivet og å etablere systemer som gir samfunnet som helhet større nytte av virksomheten ved universiteter og høyskoler. I den forbindelse ble det understreket at det er av stor betydning for hvorvidt dette skal lykkes, at institusjonene er engasjert i kommersialiseringsprosessen og at de juridiske og organisatoriske rammebetingelser legges til rette for et slikt engasjement. Institusjonenes ansvar på dette området ble også tydeliggjort ved justeringer i universitets- og høyskoleloven i 2002, og videreført i Disse endringene ga institusjonene et større ansvar for anvendelse og kommersialisering av forskningsresultater, se f.eks. universitets- og høyskoleloven 1-3 bokstav d) og e) om bl.a. institusjonenes plikt til å bidra til innovasjon og verdiskapning: 13

102 Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: [ ] d)bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. e)bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Også forskning på humant biologisk materiale har vært gjenstand for lovregulering de siste årene. Bestemmelser om dette finnes blant annet i biobankloven og helseforskningsloven, som ble vedtatt i henholdsvis 2003 og Lovgivningen inneholder forbud mot kommersiell utnytting av humant biologisk materiale som celler og vev og av ubearbeidede helseopplysninger. Forbudet omfatter også biobankmateriale. Dette fremgår av transplantasjonsloven 10 a og helseforskningsloven 8. Det er imidlertid ikke helt klart hva disse forbudene betyr for næringsutvikling og kommersiell utnyttelse av biobankmateriale. Forskningsrådet har gjennom to rapporter utredet hvordan humane biobanker bør utvikles som ressurs for medisinsk forskning og næringsutvikling 5. Rapporten om potensial for kommersiell utnyttelse av humane biobanker diskuterer og problematiserer hvordan forbudet mot kommersialisering av blant annet biobankvirksomhet er å forstå. Det er på nåværende tidspunkt ikke klart hvor stort handlingsrom det er med hensyn til kommersiell utnyttelse av humant biologisk materiale. Det er begrensede muligheter for patentering av biologisk materiale og det er lite rettspraksis på området. Allikevel ble det i norsk rett slått fast av Patentstyret i 1998 at en naturlig forekommende mikroorganisme, var å anse som en oppfinnelse, ikke en oppdagelse. I dag følger den samme rettsoppfatning av artikkel 3 nr. 2 i patentdirektivet fra EU (direktiv 98/44/EF), og direktivets artikkel 5 nr. 2 slår særskilt fast at isolerte gener fra mennesker ikke er utelukket fra patentering. Disse direktivbestemmelsene er innlemmet i den norske patentloven, 1, 3. ledd og 1a, 2. ledd. Ved direktivgjennomføringen la norske myndigheter til grunn at isolert naturlig forekommende DNA-materiale kan patenteres hvis patenterbarhetsvilkårene for øvrig er oppfylt. Handlingsrom Gjeldende lover setter klare rammer for hvilke nasjonale prinsipper som kan utarbeides uten lovendring, men det er også andre styrende dokumenter som setter begrensninger for hvilke nasjonale prinsipper som kan utformes. For det første krever bevilgningsreglementet og regelverket for økonomiforvaltningen i staten at bevilgninger blir benyttet i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetning. Den statsråd som har bevilgningen på sitt budsjett, har i siste instans ansvaret for at bevilgningen blir benyttet i samsvar med formålet. Videre må de vilkår som stilles tilskuddsmottaker holdes innenfor andre rammebetingelser, slik som internasjonale konvensjoner og allmenne prinsipper om forskningens frihet. 5 Gode biobanker bedre helse (2008) og Potensial for kommersiell utnyttelse av humane biobanker (2009) 14

103 En annen begrensning ligger i reglene om offentlig støtte i EØS-avtalen, og eventuelle nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle rettigheter må ta høyde for disse. Retningslinjene er nokså detaljerte, og skiller mellom bedriftsstøtte og støtte som gis til institusjoner som har forskning og utdanning som formål. Også konkurransereglene har betydning for kommersialisering. Forbudet mot samordnet opptreden kan gjøre at man ikke kan innføre nasjonale prinsipper som hindrer konkurransen. 4.3 Kommersialiseringsaktører Forskningsmiljøene er knyttet opp til såkalte kommersialiseringsaktører (KAer). Dette kan være alt fra forskningsparker og inkubatormiljøer til teknologioverføringssentre 6 (TTOene) ved universitetene. De viktigste KAene i vår sammenheng er TTOene ved universitetene. Etableringen av egne kommersialiseringsenheter i form av teknologioverføringskontorer ved universitetene kom først og fremst i stand for å følge opp det tydeligere ansvaret universiteter og høyskoler har fått for kommersialisering av forskningsresultater. Regionale helseforetak og forskningsinstitutter har også etablert egne eller knyttet seg til TTOer. Universitet i Oslo og Helse Sør-Øst RHF (regionalt helseforetak) har fusjonert sine TTOer til Inven2. TTOene har to hovedoppgaver: For det første skal de bidra til å spre informasjon og til å endre holdninger i fagenhetene ved universitetene. Dette gjelder blant annet mulighetene for å arbeide med kommersialisering ved siden av en universitetsstilling, og hvordan patentering og vitenskapelig publisering kan kombineres. For det andre hjelper TTOene forskere med kommersielle ideer til å ta ideene noen skritt nærmere markedet. Assistanse til patentering, lisensiering, teknologi- og markedsvurdering, bedriftsetablering og kapitalinnhenting er viktige aktiviteter. Arbeidet i TTOene finansieres hovedsakelig av Forskningsrådets FORNY-program 7, av KD gjennom grunnbevilgninger til lærerstedene og gjennom inntekter basert på transaksjoner med eiere og andre brukere av TTOenes tjenester. Inntektene fra arbeidet med kommersialisering er foreløpig meget beskjedne, men enhetene er unge, og kommersialisering av forskning skjer gjennom langsiktige prosjekter. Det er imidlertid ikke et mål at kommersialisering skal bli en stor inntektskilde for universitetene og høyskolene. Det foreligger lite statistikk om kommersialisering av forskningsresultater fra universiteter og høyskoler som går mer enn noen få år tilbake i tid. Dette henger 6 Det engelske begrepet Technology Transfer Office (TTO) brukes vanligvis om disse. 7 FORNY-programmet er det viktigste offentlige virkemiddelet for å fremme verdiskaping gjennom kommersialisering av resultater fra offentlig finansiert forskning. Programmet gir støtte til kommersialisering ved universiteter, høyskoler, helseforetak og institutter og har ingen begrensinger knyttet til fag- eller næringsområder. Programmet utløp i 2010 og et nytt FORNY-program er operativt fra og med 1. januar

104 sammen med at kommersialisering som satsingsområde er forholdsvis nytt, og det har vært få krav til rapportering knyttet til området. KD har imidlertid bedt institusjonene å rapportere på antall forretningsideer, lisensieringer, patenter og etablerte foretak. Omfanget av innmeldte forretningsideer, patenter, lisensieringskontrakter og etableringen av nye foretak er en god indikator for hvilken plass kommersialiseringsaktiviteter har ved disse institusjonene. I perioden har kommersialisering i UH-sektoren hatt en positiv utvikling (vedlegg 2). Når det gjelder innmeldte forretningsideer har det vært en betydelig økning i løpet av perioden. Det viser at dette er aktiviteter som intensiveres, men det er verdt å merke seg at det er store variasjoner mellom institusjonene. Antall patenter og lisensieringsavtaler økte betraktelig mellom 2007 og 2008, mens tallene for 2009 ligger omtrent på samme nivå som i Ser man enda lenger tilbake så er det tydelig at bevisstheten om og aktivitetene rundt kommersialisering, patentering og håndtering av immaterielle verdier har økt de siste årene. Til tross for den positive utviklingen, er ikke de norske aktørene helt på nivå med universiteter fra andre europeiske land og USA EUs anbefalinger Et viktig bakteppe for norsk kunnskapsoverførings- og IPR-politikk er det arbeidet på feltet som gjøres i EU. I sitt forsøk på å tette innovasjonsgapet, spesielt det antatt uutnyttede potensialet for å kommersialisere og samfunnsmessiggjøre forskningsresultater, har Kommisjonen lansert en rekke initiativ, som de forventer at medlemsstatene og assosierte stater skal implementere. Håndteringen av immaterielle verdier er en vesentlig del av en slik kunnskapsoverføringspolitikk. I april 2008 lanserte EU-kommisjonen en viktig anbefaling når det gjelder håndtering av immaterielle verdier i kunnskapsoverføringsaktiviteter, samt en praktisk veiledning for universiteter og andre offentlige forskningsinstitusjoner 9. Utgangspunktet for anbefalingen er behovet for bedre utnyttelse av offentlig finansiert forskning til det beste for samfunnet, samt å fremme en effektiv kunnskapsoverføring fra forskningsinstitusjoner til næringslivet. Anbefalingen utgjør en praktisk oppfølging av COM (2007) Målet er at forskningsresultatene skal ut i sirkulasjon og anvendes. Utfordringen er først og fremst at det er forskjellige regler og praksis i de ulike europeiske landene, noe som peker på behovet for bedre koordinering. Det er også ønskelig å identifisere en felles Best Practice som kan bidra til mer og til mer effektiv 8 Rasmussen, E (2009): Discussion note: Commerzialisation of reserach from public research institutions: International examples, Bodø. Diskusjonsnotat i forbindelse med evalueringen av FORNY Commission Recommendation on the management of intellectual property in knowledge transfer activities and Code of Practice for universities and other public research organizations (COM(2008) Improving knowledge transfer between research institutions and industry across Europe: embracing open innovation (COM (2007)182 16

105 kunnskapsoverføring over landegrensene. Code of Practice forsøker å svare på dette ved å kunne bidra til utvikling og forbedring av institusjonenes regler og praksis. Anbefalingen består i hovedsak av: 1. Prinsipper for håndtering av immaterielle verdier ved kunnskapsoverføring (Code of Practice) 2. Retningslinjer for utvikling og oppdatering av nasjonal policy og lovverk for kunnskapsoverføring (medlemsstatene er aktører), i tillegg til et IP-Charterinitiative og retningslinjer for implementering av praksiskodeksen. Identifisering av god praksis på myndighetsnivå i ulike medlems- og assosierte land er et sentralt anliggende. I tillegg representerer anbefalingen prinsipper for håndteringen av en intern IP-policy, prinsipper for kunnskapsoverføring samt prinsipper for forskningssamarbeid og kontraktsforskning. I hovedsak anbefaler EU medlemsstatene å gjennomføre følgende ti punkter: 1. Sikre at alle offentlige forskningsinstitusjoner (Public Research Organisations - PROer) definerer kunnskapsoverføring som en strategisk oppgave. 2. Oppmuntre PROer til å etablere og publisere politikk og prosedyrer for håndtering av immaterielle rettigheter i tråd med prinsippene i Code of Practice (Annex I) 3. Støtte utviklingen av evne og kompetanse til å drive en effektiv kunnskapsoverføring innen de enkelte PROer. Samtidig bør medlemslandene utvikle instrumenter som kan fremme oppmerksomhet og ferdigheter om entreprenørskap, kunnskapsoverføring og immaterielle rettigheter hos studenter, spesielt innenfor naturvitenskap og teknologi 4. Fremme en bred spredning av resultater fra offentlig finansiert kunnskapsutvikling ved å legge til rette for open access til forskningsresultater samtidig som man tar sikte på å sikre de immaterielle rettighetene 5. Samarbeide og ta initiativ til å styrke eierskapsregimet når det gjelder IPR på en slik måte at det bidrar til samarbeid og kunnskapsoverføring over landegrensene 6. Benytte prinsippene i Anbefalingen som et grunnlag for å introdusere eller tilpasse nasjonale retningslinjer og lovgivning når det gjelder håndtering av immaterielle rettigheter og kunnskapsoverføring ved PROer, samt for forskningssamarbeid med tredje land, eller på annen måte å stimulere til kunnskapsoverføring, eller utvikle ny policy eller finansieringsordninger, mens man tar hensyn til statsstøtteregelverk 7. Ta initiativ til en bredest mulig implementering av Code of Practice, enten direkte eller gjennom regler for nasjonale eller regionale finansieringsordninger 8. Sikre en gjensidig, likeverdig og rettferdig behandling av deltakere fra medlemsland og tredje land i internasjonale forskningsprosjekter når det gjelder eierskap og tilgang til immaterielle rettigheter, til gjensidig nytte for alle parter involvert 9. Peke ut en nasjonal kontakt (national contact point) som bl.a. innebærer koordineringen av virkemidler for kunnskapsoverføring mellom PROer og privat sektor, og i samarbeid med tilsvarende kontaktpersoner i andre medlemsland 10. Analysere og dra nytte av god praksis illustrert i Annex II. I tillegg følger et punkt 11 som går på rapporteringen om disse aktivitetene i de enkelte medlemsland til Kommisjonen hvert annet år fra og med 15. juli 2010 (se under). 17

106 Når det gjelder prinsipper for den virksomhetsinterne IP-strategien så er anbefalingene til en slik formulert i Annex I, Code of Practice: Prinsipper for en intern politikk for håndtering av immaterielle rettigheter: 1. Utvikle en IPR policy som en del av en langsiktig strategi og samfunnsoppdrag 2. En slik policy bør inneholde klare regler for ansatte og studenter når det gjelder identifiseringen av forskningsbaserte forretningsideer, eierskap til forskningsresultater, dokumentasjon, håndtering av mulige interessekonflikter og engasjement i tredje parter 3. Stimulere identifikasjonen, utnyttelsen, og dersom aktuelt, beskyttelsen av immaterielle verdier i tråd med strategi og mål i den offentlige forskningsinstitusjon, med tanke på å maksimere sosio-økonomisk nytte. Gjerne differensierte strategier 4. Utvikle relevante insentiver for å sikre at ansatte spiller en aktiv rolle i implementeringen av IPR-policy. Slike insentiver skal ikke kun være av finansiell natur, men bør også stimulere til karriereutvikling ved å legge til grunn kommersialiseringsaktiviteter og kunnskapsoverføring i tillegg til akademiske kriterier i opprykks- og ansettelsesprosesser 5. Vurdere etableringen av porteføljer av immaterielle verdier i en PRO for eksempel på ulike teknologiske områder og, dersom relevant, utviklingen av patent/ip pools som også inkluderer immaterielle verdier i andre offentlige organisasjoner 6. Øke oppmerksomheten og basiskunnskapen om håndtering av immaterielle verdier gjennom kompetanseutviklingstiltak for både studenter og ansatte, og for å sikre at ansatte som er ansvarlig for IPR/kunnskapsoverføring besitter den nødvendige og relevante kompetanse 7. Utvikle og publisere en publiserings- og spredningspolicy for å stimulere en bred spredning av resultater fra forskning og utvikling (for eksempel gjennom open access publisering), samtidig som man må akseptere noen forsinkelser med tanke på publisering, mens beskyttelse av immaterielle verdier prosessueres. Et mål er å holde en slik forsinkelse på et minimum Som en oppfølging av anbefalingen besluttet CREST (nå: ERAC) 16. januar 2009 å etablere en arbeidsgruppe for kunnskapsoverføring. Norge er representert med en delegat fra KD og en varadelegat fra Norges forskningsråd. Norge innehar også rapportørfunksjonen for gruppa. Rapporten fra ERAC Working Group on Knowledge Transfer, som er den første rapporten i henhold til pkt. 11 over, slår fast at en rekke land har etablert nasjonale reguleringer, men at det fremdeles er mange som har gjort altfor lite. På EU-nivå er det store utfordringer med hensyn til effektiv koordinering og implementering. Selv om Norge ikke eksplisitt har referert til EUs anbefaling og Code og Practice, så er Norges praksis i tråd med disse. Slik sett ligger Norge relativt bra an i forhold til mange andre EU-land. 4.5 Reglene for deltagelse i 7RP I EUs 7. rammeprogram (7RP) er det lagt vekt på utstrakt bruk, formidling og overføring av den kunnskap og de resultatene som frembringes av den EU-finansierte forskningen. 18

107 Innenfor rammeprogrammet er det gjort tiltak for å øke næringslivets, politikernes og samfunnets bruk av resultatene. Det er også lagt vekt på sikring av immaterielle rettigheter. Formidling er betraktet som en integrert del av oppgavene under alle temaområder. Utgangspunktet i reglene for 7RP er at den virksomhet som skaper immaterielle verdier under gjennomføringen av prosjektet, i utgangspunktet skal eie rettighetene til disse resultatene. Resultater som partene har oppnådd i fellesskap skal de i utgangspunktet eie i fellesskap. Eierskapet skal avtalereguleres og kan reguleres annerledes. Andre prosjektdeltagere skal få fri tilgang til å bruke resultater som er skapt i prosjekt som de trenger for å utføre sitt eget arbeid i prosjektet. De skal få tilgang til og bruke bakgrunnskunnskap som de trenger for å utføre sitt eget arbeid i prosjektet på rimelige avtalte vilkår. Det er en forutsetning at resultater skal offentliggjøres. Reglene om formidling sikrer at deltagerne, der dette er relevant, beskytter de immaterielle rettigheter som oppstår under utførelsen av et prosjekt, og utnytter og formidler resultatene. Resultatene forutsettes tatt i bruk til videre forskning eller for å utvikle, skape eller markedsføre et produkt eller en prosess. Bestemmelser om deltageres rettigheter og plikter knyttet til tilgang, bruk og formidling av resultater som ikke er fastsatt i forordningen fastsettes i avtalen som inngås mellom deltagerne og EU. Avtalen fastsetter at deltagerne skal forelegge en plan for bruk og formidling av resultatene for Kommisjonen. Deltagerne skal som hovedregel inngå en egen samarbeidsavtale (konsortieavtale) som supplerer EUs regler om formidling, bruk og tilgang til resultater. EU har utarbeidet en avtalemal som tilbys under navnet DESCA OECDs retningslinjer Tilgang til forskningsdata er viktig for åpenhet, læring og styrking av kunnskapens rolle i samfunnet. OECD vedtok i 2007 et sett prinsipper og retningslinjer om tilgang til offentlig finansierte forskningsdata. Disse gjelder data som stammer fra offentlig finansiert aktivitet som har som mål å produsere offentlig tilgjengelig forskning og kunnskap. I forskningsmeldingen slås det fast at Regjeringen ønsker å følge opp OECDs prinsipper og retningslinjer. Å legge til rette for åpen tilgang til offentlig finansierte forskningsdata er ett tiltak som skal bidra til å oppfylle dette målet. Bedre utnyttelse av forskningsdata vil øke etterprøvbarheten og dermed også fremme kvalitet i forskningen. Åpen tilgang til forskningsdata vil også bidra til å gjøre norske forskere og

108 forskningsinstitusjoner attraktive som samarbeidspartnere, og kan dermed være et tiltak som fremmer internasjonalisering av forskningen. Forskningsmeldingen varslet at det skulle oppnevnes et eget utvalg for å gå gjennom spørsmål knyttet til åpen tilgang til offentlig finansierte forskningsdata. KD ga i 2010 Norges forskningsråd i oppdrag å starte arbeidet og være sekretariat for utvalget. Utvalget vil settes ned i 2011 og anbefalinger skal forelegges KD innen utgangen av mars Eventuelle nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle verdier må hensynta dette arbeidet. 4.7 Lukket vs. åpen innovasjon Henry Chesbroughs publiserte i 2003 en artikkel i MIT Sloan Management Review hvor han først omtalte såkalt åpen innovasjon. Rasjonalet i Chesbroughs argumentasjon er at måten vi driver innovasjon på er i ferd med å endres fra såkalte lukkede innovasjonsprosesser til åpne prosesser. Et lukket innovasjonsparadigme er ifølge Chesbrough kjennetegnet av: at dyktige mennesker arbeider i bedriften at avkastninger fra forskningsinvesteringer er avhengig av at bedriften forsker, utvikler og markedsfører alt selv at suksess er avhengig av at bedriften er den første til å bringe produktet til markedet og den første til å kommersialisere innovasjoner at suksess er avhengig av at bedriften er i stand til å utvikle de fleste og beste ideene at bedriften selv skal kontrollere sine immaterielle verdier, slik at konkurrentene ikke kan profitere fra bedriftens ideer. Den åpne innovasjonsmodellen er ifølge Chesborough kjennetegnet av: at ikke alle dyktige mennesker må arbeide i bedriften slik at bedriften må knytte seg opp til eksterne kompetansemiljøer at ekstern FoU kan bidra sentralt til verdiskapingen, intern FoU er til for å matche ekstern kompetanseutvikling (styrke bestillerfunksjonen) at bedriften ikke trenger å utvikle forskningsprosjekter selv for å profitere fra den at det er viktigere å utvikle en egen forretningsmodell enn å være først i markedet. Suksess skapes når man effektivt kan dra nytte av både interne og eksterne ideer at bedriften kan profitere fra andres bruk av egen IP, og at bedriften kan kjøpe/ta i bruk andres immaterielle rettigheter. IP beskyttelse kun når det fremmer egen forretningsmodell. Dette er et viktig bakteppe fordi det skisserer perspektiver på hvordan forholdet mellom forskningsinstitusjoner og næringsaktører kan organiseres. Det er imidlertid 20

109 viktig i å påpeke at dette paradigmeskiftet i tenkningen rundt innovasjon kan være for enkel. Prosjektgruppa vil derfor ta utgangspunkt i at bedrifter fremdeles innoverer på ulike måter, og at både såkalt lukket og åpen innovasjon preger utviklingen. Nasjonale prinsipper om immaterielle rettigheter må ta høyde for at noen ønsker konvensjonell beskyttelse mens andre er åpne for andre løsninger. 5. VILKÅR KNYTTET TIL OFFENTLIG FINANSIERT FORSKNING I henhold til mandatet skal prosjektgruppa vurdere håndtering av rettigheter til immaterielle verdier som er fremkommet ved statlig finansiering forskning uavhengig av hvordan og til hvem støtten er kanalisert. Prosjektgruppa har derfor sett nærmere på hovedformene for statlig finansiering og hvilke vilkår som er knyttet til disse i dag. Statlig finansiering av forskning skjer gjennom ulike kanaler, både gjennom grunn- /basisbevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, tilskudd til forskning ved helseforetak og mer direkte gjennom prosjektstøtte 12 formidlet av virkemiddelapparatet eller gjennom skatteinsentiver (SkatteFUNN). I tillegg kommer statens bevilgning til regionale forskningsfond og andre bevilgninger til forskning over statsbudsjettet. Det er knyttet vilkår om håndtering av immaterielle verdier til flere av bevilgningene, men disse er ikke utarbeidet som enhetlige retningslinjer. 5.1 Universitets- og høyskolesektoren Statlige universiteter og høyskoler finansieres med rammefinansiering over statsbudsjettet. Institusjonene skal også aktivt søke tilføring av eksterne ressurser, for eksempel gjennom Norges forskningsråd, EU og annen bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Det vil normalt være egne vilkår knyttet til slike bidrags- og oppdragsaktiviteter, jf. bl.a. omtalen av reglene for deltakelse i EUs 7RP (kap. 4.5) og Forskningsrådets vilkår (kap. 5.4.) Det er også et mål med større innslag av private gaver til forskning ved statlige universiteter og høyskoler. Institusjonenes virksomhet er regulert i universitets- og høyskoleloven. Den slår fast at institusjonene skal tilby høyere utdanning, utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og bidra til å spre og formidle resultater fra virksomheten, jf. universitets- og høyskoleloven 1-3. Institusjonene skal også bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. 12 Prosjektstøtte kan være helt eller delvis statlig finansiert. Rene privatfinansierte prosjekter faller utenfor temaet for denne rapporten. 21

110 Det er et mål å styrke kunnskapsoverføringen mellom institusjonene og næringslivet og å etablere systemer som gir samfunnet som helhet større nytte av virksomheten ved universiteter og høyskoler. Institusjonene må derfor være engasjert i kommersialiseringsprosessen og de juridiske og organisatoriske rammebetingelser må legge til rette for et slikt engasjement. Endringen av arbeidstakeroppfinnelsesloven med opphevelse av det såkalte lærerunntaket, jf. Ot.prp. nr. 67 ( ) og universitets- og høyskoleloven understreker institusjonenes ansvar på dette området, jf. Ot.prp. nr. 40 ( ) slik det er omtalt i kap Forskningsinstitutter For de forskningsinstituttene som mottar basisbevilgning i henhold til retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter 13 er det stilt enkelte krav til håndtering av immaterielle verdier. Det er flere krav som må oppfylles for at instituttene skal motta statlig basisfinansiering. De kravene som er mest relevante i vår sammenheng er følgende: Instituttet skal drive forskning på felter som er av interesse for norsk næringsliv, forvaltning eller samfunnsliv. Instituttet må inneha en faglig og vitenskapelig kompetanse som kommer til uttrykk gjennom vitenskapelige publikasjoner i anerkjente publikasjonskanaler, samarbeid med universiteter og høyskoler og deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. Retningslinjene fastslår også at alle opphavsretter til forskningsresultater finansiert fra basisfinansieringen i utgangspunktet ligger hos vedkommende institutt. Instituttet skal stille resultatene til disposisjon til alle interesserte på ikke-diskriminerende vilkår. Det er ikke stilt krav til kommersialisering av forskningsresultater. 5.3 Regionale helseforetak Forskning ved de regionale helseforetakene finansieres gjennom øremerkete tilskudd til de fire regionale helseforetakene. Tilskudd til forskning skal være et insentiv og økonomisk bidrag for å sikre forskning og oppbygging av forskningskompetanse i helseforetakene. Tilskuddet består av en basisdel og en resultatbasert del. Den resultatbaserte delen av tilskuddet fordeles basert på et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater (publiserte artikler og avlagte doktorgrader) i de regionale helseforetakene de siste tre år. Tilskuddet fordeles av samarbeidsorganet mellom det regionale helseforetaket og universitetet/høyskolene. Det er ikke lagt føringer for de regionale helseforetakenes valg av finansieringsmodell for forskning i underliggende helseforetak

111 I tillegg til det statlige øremerkede tilskuddet til forskning, prioriterer alle de regionale helseforetakene ytterligere midler til forskning gjennom basisbevilgningen. De regionale helseforetakene skal hvert år rapportere på måloppnåelse i årlig melding som oversendes HOD. De skal også rapportere på en rekke indikatorer på innovasjon herunder antall oppfinnelser, antall nye og videreførte patenter i kalenderåret, antall inngåtte offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU-kontrakter) med mer. Spesialisthelsetjenesten har et lovpålagt ansvar for forskning, og kan betegnes som en separat sektor på linje med UH-sektoren og instituttsektoren. Helseforetakene har et særskilt ansvar for den pasientnære kliniske forskningen. Innenfor helsesektoren er forskning primært et virkemiddel for å sikre ny og oppdatert behandling og helsetjenester. Fokuset er med andre ord på translasjonen av forskningsresultatene til bedre helsetjenester. 5.4 Virkemiddelapparatet Virkemiddelapparatet brukes som en fellesbetegnelse på institusjoner som gjennom forvaltning av ulike offentlige virkemidler, programmer og støttetiltak skal legge til rette for næringsutvikling, forskning og innovasjon over hele landet. To sentrale virkemiddelaktører er Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Innovasjon Norge I Innovasjon Norge bestemmes eierskap og håndtering av immaterielle rettigheter i prosjektene i hovedsak gjennom de kontraktene som inngås om tilskudd eller lån. Det finnes to sett med standardvilkår, et sett for tilskudd og et for lån. Det grunnleggende prinsippet i Innovasjon Norges standardvilkår er at bedriften som søker om støtte eller lån, skal ha eierskap eller bruksrett til immaterielle rettigheter som benyttes av bedriften. I lånevilkårene er det i tillegg krav om at rettighetene er overførbare og at eventuelle avtaler om slike rettigheter har et innhold som Innovasjon Norge kan godta. Norges forskningsråd Bevilgningen til forskning som fordeles gjennom Forskningsrådet utgjør ca 30 % av de totale offentlige bevilgningene til forskning. I 2009 fordelte Forskningsrådet 6,5 mrd kroner til forskningsformål, hvorav 2240 mill kroner til UoH-sektoren, 2569 mill kroner til instituttsektoren og 1105 mill kroner til næringslivet. Det var 5700 prosjekter i gang 14. Forskningsrådet har flere ulike søknadstyper med ulike formål. De viktigste i denne forbindelse er forskerprosjekt, innovasjonsprosjekt i næringslivet og kompetanseprosjekt for næringslivet. 14 Forskningsrådets årsrapport for

112 Formålet med forskerprosjekt er at de skal bidra til vitenskapelig fornyelse og utvikling av fagene og/eller ny kunnskap om relevante problemstillinger i samfunnet, mens formålet med innovasjonsprosjekt i næringslivet er å utløse FoU-aktivitet i næringslivet som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping. Et kompetanseprosjekt for næringslivet skal på sin side bidra til næringsrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor faglige temaer med stor betydning for utviklingen av næringslivet i Norge. Forskningsrådet vedtok prinsipper for sin rettighetspolitikk 24. april Målet for rettighetspolitikken er at FoU-prosjekter finansiert helt eller delvis av Forskningsrådet skal ivareta samfunnets interesser og at resultatene i bred forstand skal komme samfunnet til nytte, både gjennom oppbygging og formidling av kunnskap og kommersiell utnyttelse. I prinsippene heter det at arbeidsgiver skal overta eierskapet til resultatene fra sine ansatte og i samarbeidsprosjekter og ved doble tilsettingsforhold skal partene avtale hvordan eiendoms- og utnyttelsesretten skal fordeles og forvaltes. Videre er det et vilkår at prosjektresultatene som hovedregel publiseres så raskt som mulig, men det er åpnet for adgang til varig hemmelighold i helt spesielle tilfeller. Virksomhetene skal vurdere behovet for beskyttelse av prosjektresultater og sørge for å beskytte disse når behovet tilsier det. Dessuten skal prosjektresultatene utnyttes innen rimelig tid. I samarbeidsprosjekter må partene inngå en samarbeidsavtale før avtalen med Forskningsrådet underskrives. Det er stilt enkelte krav til innholdet i denne samarbeidsavtalen angående tilgangsrettigheter til kunnskap partene bringer med seg inn i prosjektet og til prosjektresultater samt bruk av resultatene til videre forskning og undervisning. Det er ikke gitt bindende regler om eierskap til resultatene, men det er åpnet for at Forskningsrådet kan stille spesielle krav til eierskap for bestemte søknadstyper og utlysninger. Prinsippene slår videre fast at forskningsinstitusjonene bør ha rett til å overta eiendoms- eller utnyttelsesretten til de resultater i prosjektet som ligger utenfor de øvrige prosjektdeltakernes forretningsmessige interesser. Rettighetspolitikken er nedfelt i et eget dokument og innarbeidet i Forskningsrådets generelle vilkår for FoU-prosjekter Regionale forskningsfond KD opprettet sju regionale forskningsfond 1. januar 2009 med en fondskapital på 6 mrd. kroner. Disse fondene skal styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til

113 økt FoU-innsats. Innenfor regionens prioriterte områder skal fondene også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer, og dermed bidra til økt forskningskvalitet og til utvikling av gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer i alle fylker. KD har fastsatt retningslinjer som gir rammer for aktiviteten i regionale forskningsfond. Retningslinjenes punkt 7 regulerer rettigheter til forskningsresultater. Her stilles det krav om at forskningsresultater fra FoU-prosjekter som helt eller delvis er finansiert av et regionalt forskningsfond skal ivareta samfunnets beste. Det heter videre at resultatene, i den grad det lar seg gjøre, skal komme samfunnet til nytte, både gjennom oppbygging og formidling av kunnskap og kommersiell utnyttelse. Fondsstyret har som oppgave å bidra til god forvaltning av immaterielle verdier fremkommet av forskning finansiert av offentlige midler. Før støtte kan utbetales må fondsstyret påse at det foreligger skriftlige avtaler mellom prosjektdeltakerne som regulerer krav til publisering og rettigheter til forskningsresultater, herunder fordeling og forvaltning av eiendoms- og utnyttelsesretten og eventuelt økonomisk utbytte av immaterielle rettigheter. Andre finansieringskilder Enkelte forskningsprosjekter finansieres også av det offentlige gjennom bestilling av forskningsoppdrag. For slike prosjekter vil vilkårene knyttet til immaterielle rettigheter være regulert i oppdragsforskningskontrakten. KD har utarbeidet en egen standardkontrakt som oppdragsgiverne er oppfordret til å bruke for slike oppdrag, men dette er et område hvor vilkårene som avtales varierer mye. Dette har vært et aktuelt tema i pressen mens prosjektet har pågått, og standardkontrakten er nå under revisjon EKSTERN DIALOG I ARBEIDSPROSESSEN Som det framgår av mandatet har det vært et mål å ha en åpen prosess i dette arbeidet. I løpet av prosjektperioden ble det derfor arrangert dialogmøter med relevante aktører, i tillegg til at enkelte ble invitert til egne møter i prosjektgruppa. Prosjektgruppa vurderte det ikke som hensiktsmessig å arrangere en egen konferanse om temaet på dette stadiet i prosessen, men ser at dette kan være et aktuelt kompetansehevingstiltak, jf. kap. 9. Gruppa har også skaffet seg en oversikt over praksis og erfaringer fra utvalgte land. Videre har prosjektgruppa sendt ut forespørsler og samlet inn eksisterende retningslinjer og kontraktsmaler fra relevante norske og internasjonale institusjoner. Det var særlig informasjon som viser hvordan virksomheten håndterer IPR-spørsmål internt og i samarbeid med næringslivet som ble etterspurt. Prosjektgruppa har 16 Kunnskapsdepartementet sendte 16. februar 2011 et utkast til ny standardkontrakt for statlig finansierte FoU oppdrag på bred høring. Utkastet inneholder bl.a. bestemmelser om offentliggjøring, videre forskning og kommersialisering. 25

114 imidlertid i liten grad benyttet seg av seg dette materialet siden det er litt for spesifikt for denne delen av prosjektet, men det kan likevel være nyttig i et videre arbeid. 6.1 Dialogmøter og skriftlige innspill Det ble arrangert fire dialogmøter med representanter fra henholdsvis 1) universiteter, høyskoler og TTOer, 2) helsesektoren og forskningsinstitutter, 3) virkemiddelapparatet og 4) relevante organisasjoner (fag- og næringslivsorganisasjoner) og bedrifter i næringslivet. Oversikt over hvilke aktører som deltok på dialogmøtene og/eller har kommet med egne skriftlige innspill finnes i vedlegg 3. Formålet med dialogmøtene var å drøfte aktørenes synspunkter vedrørende behovet for nasjonale prinsipper og få deres forslag til innhold i, og operasjonalisering av, slike prinsipper. Det ble også gitt anledning til å sende inn skriftlige innspill knyttet til disse problemstillingene. I invitasjonen ble aktørene spurt om hva som kan tale for å innføre nasjonale prinsipper for håndtering av IPR i offentlig finansierte forskningsprosjekter. Utgangspunktet må være at nasjonale prinsipper kan gi en merverdi og kan bidra til å oppfylle de forsknings- og innovasjonspolitiske målene (jf. kap. 4.1). Følgende spørsmål ble formulert i invitasjonsbrevet: Kan nasjonale prinsipper bidra til økt utnyttelse av forskningsresultater? Kan nasjonale prinsipper ha en effektiviseringseffekt ved at det blir enklere for partene i samarbeidsprosjekter å komme til enighet om håndtering av prosjektresultatene? Kan nasjonale prinsipper være til hjelp ved norsk deltakelse i internasjonale prosjekter? Skyldes eventuelle problemer på området mangel på kunnskap som kan avhjelpes gjennom informasjon og opplæringstiltak? Er det andre grunner til at Norge bør ha nasjonale prinsipper om håndtering av rettigheter til immaterielle verdier? I tillegg ba vi om at deltakerne holdt innlegg med fokus på hva som taler for og hva som taler mot nasjonale prinsipper og hva slike prinsipper eventuelt bør inneholde. Samtlige aktører fokuserte på at det er behov for bevisstgjøring, økt kunnskap og kompetanse om immaterielle verdier og rettigheter. Videre er det et ønske om opplæringstiltak, samt tiltak som kan spre kunnskap om IPR-håndtering fra virksomheter med bred erfaring og portefølje til virksomheter med mindre erfaring. Det var stort sett enighet om at nasjonale prinsipper, forstått som veiledning, avtalemaler og sjekklister, kan være nyttig. De fleste av aktørene var også stort sett tilfreds med Forskningsrådets prinsipper og kontraktsmaler, (jf. kap. 5.4) og mente at disse kan fungere som en huskeliste. For at nasjonale prinsipper skal ha merverdi ble det av flere understreket at de må være godt i samsvar med de prinsipper internasjonale samarbeidspartnere opererer etter. 26

115 Følgende momenter kom fram om forhold som taler for etableringen av nasjonale prinsipper for håndtering av verdier i statlig finansierte prosjekter: kan bidra til økt utnyttelse av forskningsresultater kan bidra til enklere og mer forutsigbarhet i forhandlinger med samarbeidspartnere, også internasjonale, ved at prinsippene kan brukes som et utgangspunkt større bevissthet og oppmerksomhet om immaterielle verdier, og om betydning av å beskytte forskningsresultater og oppfinnelsene som skapes kan dekke opp for kompetansebehov, og bidra til kompetanseheving og profesjonalisering Deler av virkemiddelapparatet framhevet at bevisstheten om eierskapet til immaterielle verdier er betydelig skjerpet i næringslivet, og at de immaterielle verdiene i dag representerer en vesentlig del av bedriftenes totale aktiva og blir ansett som et utslagsgivende konkurransefortrinn. De hevdet derfor at en ensartet opptreden fra det offentliges side vil bidra til å styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøer og næringslivet. Dette poenget ble også trukket fram, og støttet, av næringslivsaktørene. Deler av UH-sektoren fokuserte på at nasjonale prinsipper kan dekke ett rettstomt rom, og hadde synspunkter på hvilken form prinsippene bør komme til utrykk i. Flere argumenterte for at prinsippene bør være bindene og komme til uttrykk i lov eller forskrift. Ingen av de andre aktørene støttet dette, og argumenterte heller for at nasjonale prinsipper kun skal være retningsgivende. Følgende momenter kom fram om forhold som taler mot etableringen av nasjonale prinsipper for håndtering av verdier i statlig finansierte prosjekter: kan bidra til mindre fleksibilitet på området vanskelig å lage prinsipper som er anvendelige på tvers av sektorer og bransjer, og for alle typer institusjoner prinsippene kan bli for generelle til å være til reell hjelp, eller kan bli for omfattende, kompliserte og rigide kan begrense avtalefrihet rigide regler kan vanskeliggjøre, og også svekke, samarbeid mellom forskningsmiljøene og næringslivet Næringslivsrepresentantene uttrykte sterkt at det ikke er ønskelig med bindende nasjonale prinsipper. De framhevet også betydning av å få eierskap til forskningsresultater, som en forutsetning for å skaffe finansiering. Videre påpekte de at økte kostnader forbundet med etablering og forvaltning av prinsippene må tas med i vurderingen. Dette ble også støttet av deler av virkemiddelapparatet. 27

116 UH-sektoren var opptatt av at dersom det fastsettes prinsipper som ikke er i tråd med de policyer institusjonene har vedtatt, kan dette innebære at institusjonenes arbeid med IPR må ta ett skritt tilbake. På spørsmålet om hva eventuelle nasjonale prinsipper bør inneholde kom følgende momenter fram: bør gjengi hovedregler og ufravikelig lovgivning på området med et konkret utkast til standardavtaler og med eksempler på ulike typer avtaler beskrivelse av hva som skal beskyttes og i hvilke situasjoner prinsipper bør være balanserte og ikke ensidig fokusere på kommersialisering av resultater avtalefrihet til eierrettigheter, herunder kommersiell utnyttelse og rett til videre forskning beskrivelse av hva forskningsinstitusjonene må gjøre for å kunne beskytte sine immaterielle verdier (kompetanse, administrative systemer etc. ) tiltak for motivering og opplæring Deler av virkemiddelapparatet var opptatt av hvordan eventuelle nasjonale prinsipper skal kunne implementeres. De understreket at utforming av slike prinsipper vil være et omfattende og krevende arbeid, og det må tenkes tidlig på hvordan prinsippene skal kunne fungere i praksis, ellers kan det oppstå utfordringer knyttet til legitimitet og implementering. I denne forbindelsen argumenterte UH-sektoren for at nasjonale prinsipper må ha en rettslig forankring, ellers kan de ikke bli implementerbare. Flere fra UH-sektoren ga uttrykk for at de har behov for bindende nasjonale regler for å kunne vinne fram i forhandlinger med næringslivet om eierskap til resultatene. I tillegg mente aktørene fra UH-sektoren at universitetene og høyskolenes lovfestede akademiske frihet og ansvar må legges til grunn for nasjonale prinsipper. De regionale helseforetakene tydeliggjorde at prinsippene må være i tråd med det som skjer internasjonalt på feltet, og bør også omfatte veiledning om internasjonale konsortieavtaler dersom de skal ha merverdi. IPR er et komplekst fagområde og under diskusjonene om behovet for nasjonale prinsipper, dukket det opp en rekke interessante problemstillinger. Disse vil ikke kunne løses innenfor dette prosjekt, men kan være greit å ha med seg ved eventuelt videre arbeid: Det er problemer knyttet til eierskap og eierbrøker når en arbeidstager har ansettelse i både helseforetak og universitet siden det kan være vanskelig å peke på i hvilket ansettelsesforhold oppfinnelsen ble gjort. Regelverket på området er delvis mangelfullt, spesielt ved at etiske regler om interessekonflikter (Conflict of Interest) og studenters rettigheter til egne forskningsresultater ikke er avklart i norsk rett 28

117 Instituttsektoren er opptatt av at offentlige oppdragsgivere er ryddige i sin bruk av kontrakter ved bestilling av forskningsoppdrag. De fremhever at når konsulentkontrakten brukes i stedet for forskningsoppdragskontrakten, krever den offentlige oppdragsgiver som regel eiendomsrett, opphavsrett og andre relevante rettigheter til resultatene. Dette innebærer unødvendig innskrenkning av forskningsinstituttenes rettigheter og skaper hindre for publisering og informasjonstiltak for samfunnets beste. Hva menes med statlig støtte? Er dette kun prosjekter som er 100 % statlig finansiert? Hva med prosjekter som er medfinansiert, og der den statlige støtten er f.eks. 10, 50, 80 %? Hvilke prosjekter skal nasjonale prinsipper gjelde for? Honorering av forskerne som har stått bak resultater som er overført til bedriftene som senere viser seg å være svært innbringende. Hvor ligger plikten til å kompensere forskeren; hos vertsinstitusjonen eller hos bedriften? 6.2 Erfaringer fra andre land Prosjektgruppa har samlet inn informasjon om praksis, erfaringer og utviklingen på IPR-området i Danmark, Finland, Sverige, Irland, Storbritannia og Tyskland. Utvelgelsen av disse landene ble foretatt med preferanse for: Nordiske land, fordi prosjektgruppa antok at sammenlignbarheten og dermed relevansen for vårt arbeid er spesielt høy, bl.a. på grunn av prinsippet om ønsket nordisk rettsenhet på immaterialrettsområdet. Andre land som er sammenlignbare og over tid har hatt et bevisst forhold til problemstillingen (Irland), eller har arbeidet svært bevisst med problemstillingen og har gitt viktige bidrag (Storbritannia) eller har stor betydning for hva som skjer i EU-/EØS-området (Tyskland). Med unntak av Sverige har alle de undersøkte landende regler som gir institusjonene rett til å overta arbeidstakeres oppfinnelser. Videre er det forutsatt i de fleste av landenes lovgivning at forskningsinstitusjoner som har fått overført retten til en oppfinnelse fra en av sine arbeidstakere, gjør rimelige anstrengelser for å kommersialisere den, men dette er som oftest ikke nærmere konkretisert i lovgivningen eller detaljert regulert andre steder. Det kan også nevnes at EU-kommisjonen blant mange andre tiltak på området har opprettet en IPR-Help-Desk. Dette er en portal hvor deltakerne i 7RP kan sende inn spørsmål knyttet til regler for IPR innenfor rammeprogrammet. Hensikten er å gi deltakerne hjelp med å sikre seg og utnytte immaterielle rettigheter i forbindelse med forskningsprosjekter under rammeprogrammene for forskning. 29

118 Danmark Et offentlig utvalgt (Schlüter-utvalget) har kartlagt både det danske regelverket og EUregelverk som gjør seg gjeldende på immaterialrettsområdet 17. Uvalget leverte sin rapport i 2008, og den inneholder blant annet et sett med modellavtalemaler som utvalget anbefaler aktørene å benytte seg av 18. For tiden diskuteres det på politisk nivå i Danmark hvorvidt bruken av disse modellavtalene skal gjøres bindende for universitetene. Den danske rektorkonferansen og deler av næringslivet motsetter seg dette. Bakgrunnen for å nedsette utvalget var at man ønsket mer klarhet omkring reglene som gjør seg gjeldende på området, et mer helhetlig grep om kommersialisering av resultater av offentlig forskning og økt kompetanse hos aktørene. For å nå det sistnevnte målet har det danske Forskningsministeriet i 10 år ( ) finansiert aktiviteten til et Nasjonalt nettverk for de danske TTOene. Danske forskningsinstitusjoner som prosjektgruppa har vært i kontakt med mener at fordelingen av rettigheter fra delvis offentlig- og privatfinansierte forskningsprosjekter bør bero på deltagernes respektive bidrag i det enkelte tilfellet, og at intellektuelt bidrag og markedsposisjon er sentrale kriterier. De mener også at det må være opp til deltagernes selv å finne frem til balanserte avtaler. Finland Den finske regjeringen kunngjorde en nasjonal strategi for immaterielle rettigheter ved resolusjon av mars Strategien inneholder langsiktige mål om forsknings- og innovasjonsrettet IPR-politikk som skal nås innen Bakgrunnen for at den ble utarbeidet var ønske om å identifisere behov for kompetanseøkning om immaterielle rettigheter, samt forskning på immaterielle rettigheter og forbedring av tvisteløsningssystemet innenfor dette området. Finland har vedtatt å opprette en særdomstol for slike saker. Fokuset er på best mulig utnyttelse av IP for verdiskaping, spesielt med henblikk på å kunne tilby relevante kompetansetiltak i alle relevante høyere utdanningsløp. Målet er et fremtidig nasjonalt IPR-miljø som effektivt understøtter innovativ og kreativ verdiskaping i en globalisert kunnskapsøkonomi. Strategien gir ingen konkrete føringer for hvordan finske forskningsinstitusjoner skal håndtere immaterielle rettigheter som kommer fra helt eller delvis statlig finansiert forskningsprosjekter. Finske myndigheter og universiteter arbeider nå med å følge opp strategien ved å forsøke å utvikle konkrete tiltak. Sverige I tillegg til Italia er Sverige det eneste europeiske landet hvor lærerunntaket fortsatt gjelder. Det betyr at i Sverige tilfaller alle rettigheter til immaterielle verdier til oppfinneren. Lærerunntaket gjelder bare lærere og ikke annet vitenskapelig personale ved universitetene i motsetning til slik det tidligere var i Norge og andre europeiske 17 erhvervsliv/modelaftaler/regelgrundlag/regler%20for%20samarbejds-%20og%20rettighedsaftaler%20- %20Notat.pdf

119 land. Lærerunntaket gjelder heller ikke for institutter eller ved sykehus. Ved disse institusjonene gjelder den svenske arbeidstageroppfinnelsesloven. Det finnes for tiden ingen enhetlig nasjonal policy for hvordan resultater av helt eller delvis offentlig finansiert samarbeidsforskning med private foretak på universiteter og høyskoler skal håndteres i Sverige. Ansvaret for å utforme en slik policy ligger på det enkelte universitet. Sverige er derfor i en særstilling når det gjelder å utnytte de resultater som skapes i offentlig støttet samarbeidsforskning. VINNOVA er den offentlige etaten i Sverige med størst betydning for finansiell støtte til næringsrettet samarbeidsforskning mellom universiteter, høyskoler og private foretak. Som forskningsfinansiør har VINNOVA mulighet til å stille vilkår i forhold til støtte til forskningssamarbeidsprosjekter med industrien, f.eks. om at det skal inngås prosjekt- eller konsortiealavtaler som regulerer fordelingen av rettigheter til forskningsresultater. Irland I 2005 fastsatte Irland et nasjonalt sett med retningslinjer, en såkalt National Code of Practice 20 for håndtering og kommersialisering av immaterielle verdier fra samarbeidsprosjekter mellom offentlig og privat sektor. Bakgrunnen er ønsket om å bli en ledende nasjon innen forskningsbasert innovasjon og å overføre de immaterielle verdiene som skapes gjennom offentlig finansiert forskning på en mest mulig effektiv måte til verdiskapende virksomhet. Den inneholder ikke bindende regler for hvorvidt og i hvilke tilfeller irske forskningsinstitusjoner skal tilstrebe eller kreve å beholde eierskap over slike rettigheter. Derimot stiller enkelte statlige forskningsfinansiører i en del tilfeller visse krav om offentliggjøring av forskningsresultater. De stiller få andre bindende krav om klausuler i kontrakter om forskningssamarbeidsprosjekter som skal få støtte. Storbritannia Storbritannia har utviklet et nasjonalt tilbud i form av en verktøykasse til frivillig bruk for universiteter og høyskoler. Det er et offentlig utvalg, ledet av prof. Lambert, som har utarbeidet et sett med veiledninger, anbefalinger, avgjørelseshjelpemidler og standardavtaler som er gratis tilgjengelig for alle på internett. Det er kjent under navnet Lambert Tool Kit 21 og er internasjonalt anerkjent. Merverdien anses i hovedsak å ligge i at den er laget av en upartisk gruppe, at avtalemalene sparer tid i forhandlinger og at de viktigste alternativene for kontraktsregulering er dekket. Erfaringen så langt synes å være at selve standardavtalene bare benyttes i begrenset grad av ledende forskningsinstitusjoner fordi alle disse har utviklet egne policyer og avtalepraksis, men verktøyet anses likevel som nyttig for bevisstgjøring og som et utgangspunkt og en veileder, spesielt for mindre profesjonelle institusjoner

120 Tyskland Det tyske forbundsministeriet for økonomi og innovasjon, BMWi, tilbyr websiden patentserver.de som et veiledende servicetilbud 22. Websiden inneholder bl.a. et sett med mønsteravtaler om samarbeidsprosjekter, på både tysk og engelsk 23. Noe lignende tilbys av forskningsinstitusjonene i Berlin i de såkalte Berliner Verträge. USA Det bør også nevnes at utviklingen i USA har vært et forbilde for utviklingen i Europa. USA vedtok allerede i 1980 en lov med formål å fremme utnyttelse av oppfinnelser fra føderalt finansiert forskning og utvikling, den såkalte «Bayh-Dole Act». Loven slår fast at småbedrifter eller allmennyttige organisasjoner som universiteter som mottar offentlige bevilgninger til forskning, i utgangspunktet får rettigheter til de oppfinnelsene som er resultat av den offentlig finansierte forskningen. Tidligere lå rettighetene til slike oppfinnelser hos de føderale myndighetene som finansierte dem. Etter den nye loven har de føderale myndighetene beholdt en ikke-eksklusiv, royaltyfri rett til å bruke oppfinnelsene og myndighetene skal underrettes om slike oppfinnelser. Institusjonene må sikre at oppfinnelsene blir rettslig beskyttet og arbeide aktivt for å kommersialisere dem. Institusjonene må betale royalty til oppfinneren, mens inntektene fra oppfinnelsene skal brukes til forskning og undervisning. Myndighetene har rett til å overta alle rettigheter til oppfinnelsene dersom institusjonene ikke oppfyller sine plikter. 7. VURDERING AV BEHOVET FOR NASJONALE PRINSIPPER Vurderingen av behovet for å utforme nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier er et av tiltakene i forskningsmeldingen som skal tilrettelegge for at forskningen skal komme til nytte i samfunnet. Muligheten for økt kommersiell og annen utnyttelse av forskningsresultater er derfor et sentralt element i vurderingen, men også hensyn som publisering og videre forskning, rettferdig fordeling av rettigheter og andre samfunnshensyn er viktig. Til en viss grad finnes det allerede nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle verdier i de føringer som gis knyttet til bevilgninger til forskning, jf. kap. 5. Selv om disse ikke er enhetlige, har de mye til felles ved at de uttrykker målsetninger om utnyttelse og offentliggjøring av forskningsresultater. Både i universitets- og høyskoleloven, oppdragsbrev til regionale helseforetak, tildelingsbrev til de regionale forskningsfondene og prosjekttilskudd fra virkemiddelaktørene stilles det krav om utnyttelse av forskningsresultater. Utviklingen de siste årene viser en økning i rapporterte kommersialiseringsaktiviteter innenfor UH-sektoren, jf. kap Dette

121 indikerer at kravene om kommersialisering og insentivene for å oppnå dette har hatt en positiv effekt. Det er viktig å huske at eventuelle nasjonale prinsipper skal gjelde for svært ulike sektorer og mange ulike aktører. Det vil derfor være et utfordrende, omfattende og resurskrevende arbeid å utarbeide nasjonale prinsipper. Det kan likevel være grunn til å vurdere nasjonale prinsipper for ytterligere å styrke utviklingen og stimulere til økte kommersialiseringsaktiviteter og bedre og mer effektiv forvaltning av immaterielle verdier og for å følge opp EUs anbefalinger. Etter å ha avholdt møter med aktører som representerer ulike sektorer og mottatt skriftlige innspill, ser vi at aktørene ikke er entydige i sine svar på om Norge bør innføre nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle verdier. Aktørene trekker fram både forhold som taler for og forhold som taler mot nasjonale prinsipper. Enkelte konkluderer riktignok tydelig på at det er behov for nasjonale prinsipper, men disse er ikke samstemte i hva slike prinsipper bør inneholde eller om prinsippene bør være bindende eller ikke. Nedenfor vurderes spørsmålet i tråd med de hensyn som er vektlagt i forskningsmeldingen slik som kommersialisering, publisering, videre forskning, rettferdig fordeling av rettigheter, internasjonalt samarbeid og kompetanseheving. 7.1 Kommersialisering Immaterielle verdier, og forvaltning av disse, blir stadig viktigere. I løpet av de siste 30 år har immaterielle verdiers andel av bedriftenes samlede verdier mer enn doblet seg 24 : 24 Wipo. Intellectual Property. A Power Tool for Economic Growth (2006) 33