Innhold. 1 Innledning 3. 2 Veiledning for utfylling av elektronisk søknad 5. 3 Veiledning for utfylling av søknadsskjema 9

Transkript

1 Innhold 1 Innledning Søknadsomgangen 20. august Regelendringer i 2005/ Årets jordbruksoppgjør Andre endringer Miljøkrav knyttet til produksjonstilskuddene Enhetsregisteret som kilde for adresser 4 2 Veiledning for utfylling av elektronisk søknad Elektronisk søknad om produksjonstilskudd Pålogging Oppretting av ny søknad Utfylling av søknad Faste knapper Innsending og behandling av søknad 8 3 Veiledning for utfylling av søknadsskjema Produksjonstilskudd SLF-051 B/N Side Søker Adresse Forhåndsutfylte opplysninger Foretakets driftssenter Kontonummer Samdrift i melkeproduksjon Eksempel på utfylling av søknadsskjema Side 2 og 3, dyretelling Hester Storfe og geiter Griser Fjørfe Sauer Side 3, opplysninger om økologisk landbruksproduksjon Side 4-5, arealopplysninger Side 6-7, areal fordelt på vekstgrupper Grovfôr Korn og annet frø til modning Frukt, bær, planteskole og blomster Grønnsaker og poteter Annet areal i drift Jordbruksareal ute av drift Veksthus og drivbenker Arealer som ikke skal føres på søknadsskjemaet Side 7, andre opplysninger Antall dyr som går minst åtte uker på utmarksbeite Salg av fôr Brukernavn og passord Side 8, egenerklæringer Miljøplan Krav til omsetning Vedlegg til søknaden Tidsforbruk Underskrift 15 1

2 4 Orientering om produksjonstilskudd i jordbruket Hvem kan gis produksjonstilskudd? Begrensninger i adgangen til å motta produksjonstilskudd Særlig om foretak som er samdrift i melkeproduksjon Miljøkrav Driftssenter Søknadsfrist Om de ulike tilskuddsordningene Tilskudd til husdyr Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon Tilskudd til dyr på utmarksbeite Areal- og kulturlandskapstilskudd Tilskudd til økologisk landbruk Reduksjoner i produksjonstilskuddet Vedtak og adgang til å klage Utbetaling Dispensasjon Kontroll Konsekvenser av å oppgi feil opplysninger Tilbakebetaling og motregning 31 5 Spesielle emner Nytt kartgrunnlag Miljøprogram Miljøplan Innhold i miljøplan (trinn 1) Nærmere om kravene til miljøplan (trinn 1) Informasjon fra Brønnøysundregistrene Spesielt om registrering av enkeltpersonforetak Informasjon fra Skatteetaten Hvem er merverdiavgiftspliktig? Hva gjør jeg for å bli registrert? Hvem skal/kan levere årsoppgave for jord- og skogbruk (landbruksforetak)? Informasjon fra Debio 36 6 Skjemaer og vedlegg 37 7 Forskrifter Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Forskrift om miljøplan 46 2

3 1 Innledning 1.1 Søknadsomgangen 20. august 2005 Dette heftet gir veiledning i søknad om produksjonstilskudd. Innledningsvis finner du en kort oversikt over endringer i regelverket. Kapittel 2 og 3 gir veiledning i utfylling av søknaden. Kapittel 4 gir en fyldig omtale av de enkelte tilskuddsordningene. I kapittel 5 gjennomgås utvalgte emner. Bakerst i heftet finner du hjelpeskjemaer og forskrifter. Søkere som ønsker mer informasjon om produksjonstilskudd, kan henvende seg til kommunen eller se hjemmesidene til Statens landbruksforvaltning, Forskriftene finnes som vedlegg bakerst i dette heftet, på og Send gjerne søknaden elektronisk via Der får du hjelp til å fylle ut søknaden og har tilgang til tidligere søknader og tilskuddsbrev. Leverer du søknaden elektronisk, deltar du i trekningen av fem bærbare PCer. Trekning skjer kort tid etter søknadsfristens utløp den 20. august. Vinnere blir kontaktet av kommunen. Se kapittel 2 for veiledning for utfylling av elektronisk søknad. Alle regler som omhandler hvor mye tilskudd hver enkelt søker er berettiget, herunder tilskuddssatsene, soner, driftssenter og definisjoner av husdyrslag og vekstgrupper, finnes i jordbruksavtalen. Jordbruksavtalen regulerer også hvilke tilskudd det kan søkes om ved hver søknadsomgang, samt registreringsdato og søknadsfrist. Hele jordbruksavtalen finnes på Merk at satsene er foreløpige, se kapittel 4.7. I 2005 innføres regionale miljøprogram i hvert fylke. De regionale miljøprogrammene omfatter fylkesvise tilskuddsordninger for å ivareta kulturlandskapet og redusere forurensningen fra jordbruket. Fylkesmannen og kommunen gir nærmere informasjon om tilskuddsordningene. Søknadsskjema med veiledning vil komme i en egen forsendelse fra Fylkesmannen. Les mer om miljøprogram i kapittel Regelendringer i 2005/ Årets jordbruksoppgjør De viktigste endringene som angår produksjonstilskudd er: Bunnfradrag: Bunnfradraget er redusert fra kr til kr Grunnvilkår: Foretak som ønsker å søke produksjonstilskudd må være registrert i Enhetsregisteret og Merverdiavgiftsmanntallet senest innen søknadsfristen 20. august Se kapittel 4.1. Driftssenter: Kriteriene for fastsetting av driftssenter er endret. Kommunen har mulighet til å endre driftssenteret hvis den opprinnelige plasseringen fører til økte tilskuddsutbetalinger. Se kapittel 4.5. Tilskudd til husdyr: Utegangersau kan gi grunnlag for tildeling av tilskudd til husdyr, men driftsformen kan ikke gi grunnlag for beregning av tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Les mer om dette i kapittel og i kapittel

4 Areal- og kulturlandskapstilskudd : Det gis ikke areal- og kulturlandskapstilskudd for restarealer, inkludert areal som kantsoner mot vassdrag og lignende. Les mer om dette i kapittel Andre endringer Følgende nasjonale tilskuddordninger avvikles fra og med 2005: tilskudd til dyrking av fôr i fjellet, driftsvansketilskudd for brattlendte bruk, tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon, tilskudd til endra jordarbeiding, tilskudd til organisert beitebruk. Miljøformålet med ordningene videreføres på regionalt nivå. Midlene er overført til Fylkesmannen, som har utformet nye tilskuddsordninger gjennom regionale miljøprogram. Les mer om regionalt miljøprogram i kapittel 5.2. Det gis ikke areal- og kulturlandskapstilskudd for areal som er grunnlag for utbetaling av erstatning etter forskrift av 21. juli 2004 nr. 1131, om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon. Se kapittel Søknader som er levert inn inntil 30 dager etter søknadsfristen 20. august, blir ikke lenger avvist, men det foretas trekk i tilskuddet. Se nærmere om dette i kapittel Miljøkrav knyttet til produksjonstilskuddene Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 8 er blitt endret. Fylkesmannen kan fastsette regionale forskrifter med spesielle miljøkrav i områder med erosjonsfare som ligger innenfor nedbørsfelt til sårbart vassdrag eller sårtbart kystområde. Hvis ikke kravene er oppfylt, kan produksjonstilskuddet bli avkortet. Ta kontakt med Fylkesmannen eller kommunen for nærmere informasjon. 1.4 Enhetsregisteret som kilde for adresser Landbruksforvaltningen henter opplysninger om foretakets adresse fra Enhetsregisteret. Navn- og adresseendringer på foretak må derfor straks meldes til Enhetsregisteret, eller Foretaksregisteret hvis foretaket er registrert der. Adressen er Brønnøysundregistrene, Enhetsregisteret, 8910 Brønnøysund. Blanketten «Samordnet registermelding Del 1 Hovedblankett» kan benyttes. Se nærmere om Enhetsregisteret i kapittel

5 2 Veiledning for utfylling av elektronisk søknad 2.1 Elektronisk søknad om produksjonstilskudd Ved søknad om produksjonstilskudd med søknadsfrist 20. august 2005, er det mulig å søke om tilskudd via Internett. Tjenesten er tilgjengelig fra og med registreringsdato 31. juli I teksten i dette heftet er det tatt inn utsnitt av skjermbilder. Det kan være gjort mindre endringer i skjermbildene etter at denne teksten er utarbeidet. Tjenesten kalles WESPA og er forkortelse for «Web-søknader og Saksbehandling for Produksjontilskudd og tilskudd til Avløsning ferie og fritid». 2.2 Pålogging Ved å bruke adressen kommer du til påloggingssiden til den elektroniske tjenesten: Nettleser: løsningen er utviklet slik at den fungerer best sammen med Internett Explorer, versjon 5.5 eller nyere. Fra åpningsbildet kan du laste ned nyeste versjon av Internett Explorer. Pålogging: brukernavn (er lik fødselsnummer til innehaver i foretaket) og passord finner du nederst til venstre på side 7 i det forhåndsutfylte søknadsskjemaet. Passordet er satt sammen av tall og bokstaver. Pass på å skille mellom store og små bokstaver. Det genereres nytt passord før hver ny søknadsomgang. Enkelte forhåndsutfylte skjema mangler brukernavn og passord. Dersom dette mangler, er det dessverre ikke mulig å søke via Internett denne søknadsomgangen. Disse tegnene er brukt i passordet: A B C D E F G H J K L M N P Q R S T U V W X Y Z a b c d e f g h i j k m n p q r s t u v w x y z Tegnene stor bokstav I (I), liten bokstav l (l), ett-tall (1), stor bokstav O (O), liten bokstav o (o) og tallet null (0) er utelatt da de kan være vanskelig å tolke. 5

6 2.3 Oppretting av ny søknad Etter å ha logget inn får du først opp følgende skjermbilde: Trykk på linken «Søknad om produksjonstilskudd og avløsertilskudd» øverst til venstre i skjermbildet for å komme videre. Denne linken tar deg til følgende skjermbilde: Du har nå kommet til åpningssiden til WESPA. Denne siden gir deg nyttig informasjon og tips om hvordan du leverer en elektronisk søknad. Trykk på linken «Søknadsoversikt» øverst til venstre i skjermbildet for å komme videre. Du vil så komme til søknadsoversikten til foretaket du representerer: Siden inneholder en oversikt over søknader som foretaket tidligere har sendt elektronisk (hvis slike søknader finnes). 6

7 Velg arkfanen «Ny søknad» øverst i skjermbilde for å opprette en ny søknad: 2.4 Utfylling av søknad Etter å ha opprettet ny søknad om produksjonstilskudd vil du komme inn i følgende skjermbilde: Søknadene består av flere arkfaner (skjermbilder). Inndelingen i arkfaner tilsvarer omtrent hovedinndelingen i papirskjemaet. 7

8 Etter at søknaden er opprettet, fyller du den ut ved å gå inn på de aktuelle arkfanene og registrere opplysninger om dyretall, arealer og så videre. Du kan se hva som ble oppgitt i tilsvarende søknad fra forrige søknadsomgang. Disse opplysningene kalles for forhåndsutfylte (eller preutfylte) opplysninger og er kun ment som en hjelp ved utfylling. Det er informasjonen du fyller ut selv som legges til grunn for behandling av søknaden. Du kan navigere mellom de ulike arkfanene enten ved å klikke på flippene øverst i skjermbildet eller ved å benytte knappene «Forrige» og «Neste» nederst på siden. Det er ikke nødvendig å gå gjennom alle arkfanene i en søknad. Søkere som ikke driver økologisk landbruk kan for eksempel hoppe over arkfane for dette. Det kan være lurt å lagre søknaden underveis i utfyllingen, slik at registrerte data ikke går tapt. Det er også mulig å gå ut av en lagret søknad uten å sende den, for å ta den opp igjen og ferdigstille den på et senere tidspunkt. Du lagrer søknaden ved å trykke på knappen «Lagre kladd». 2.5 Faste knapper Øverst til høyre i skjermbildet finnes det to rader med faste knapper: De øverste knappene gir hjelp til utfylling av søknaden: «Forskrifter» fører til de aktuelle forskriftene på Lovdatas internettsider. «Veiledning» innholder denne og tidligere utgaver av veiledningsheftet. «Hjelp» innholder informasjon som skal hjelpe deg med bruk av den elektroniske søknadstjenesten. De nederste knappene har utførende funksjoner. «Søknadsoversikt» fører deg ut av søknaden og tilbake til søknadsoversikten. «Lagre kladd» fører til at de registrerte søknadsdataene blir lagret. «Kontrollér» utfører en maskinell sjekk av søknaden for eventuelle feil og uoverensstemmelser. «Skriv ut» åpner en utskriftvennlig versjon av søknaden. 2.6 Innsending og behandling av søknad Når en søknad er ferdig utfylt, må du gå inn på arkfanen «Ferdigstille søknad» og krysse av for å bekrefte at søknaden er fylt ut fullstendig og korrekt og at du er kjent med reglene i forskriftene. Denne avkrysningen tilsvarer underskriften din på papirskjemaet. Når dette er gjort, kan du sende inn søknaden. Den blir da overført til kommunen og blir behandlet på lik linje med innsendte papirsøknader. For å være sikker på at du har søknaden tilgjengelig senere, bør du ta utskrift. Etter at den elektroniske søknaden er sendt, har du kun mulighet til å se på den. Det kan ikke gjøres endringer i en søknad som er sendt. For å få utført endringer i en innsendt søknad, må det tilsendte papirskjemaet benyttes, eventuelt kan du kontakte kommunen og be saksbehandler korrigere søknaden. Skjemaet SLF-058 finnes foreløpig ikke i elektronisk form. SLF-058 må leveres som papirskjema sammen med eventuelle andre vedlegg. Merk at det bare er foretak som verken er enkeltpersonforetak (ENK) eller ansvarlig selskap (ANS og DA), som skal levere SLF-058. Skjemaet må bare leveres dersom det er endringer siden forrige søknadsomgang. For mer informasjon om utfylling av elektronisk søknad, se i det elektroniske søknadsskjemaet eller ta kontakt med kommunen. Se for øvrig også skjemaveiledningen i neste kapittel, samt øvrige veiledninger i dette heftet. 8

9 3 Veiledning for utfylling av søknadsskjema 3.1 Produksjonstilskudd SLF-051 B/N Foretak som har søkt om produksjonstilskudd en av de to siste søknadsomgangene, får tilsendt søknadsskjemaet, SLF-051, fylt ut på forhånd med en del opplysninger. Ved innsending av søknaden skal alle sider i søknadsskjemaet følge med til kommunen, selv om ikke alle er utfylt. Nye søkere kan enten bruke nytt skjema eller tidligere søkers forhåndsutfylte søknadsskjema. Alle registreringer skal gjøres i høyre kolonne på side 1. Feltene for organisasjonsnummer, innehavers fødselsnummer (dersom det er enkeltpersonforetak), kontonummer og driftssenter må fylles ut. Nye søkere bør kontakte kommunen for å få rett løpenummer. For å sikre lik og korrekt saksbehandling, skal kun originalskjema brukes som søknad. Skriv tydelig innenfor de hvite feltene. De gule feltene skal benyttes av kommunen. Opplysningene som blir registrert på skjemaet skal, med noen spesifiserte unntak, være tilstanden per 31. juli 2005 (registreringsdato). Frist for å levere søknaden til kommunen der foretaket har sitt driftssenter, er 20. august Se kapittel Side 1 Se ka Søker Alle foretak skal oppgi organisasjonsnummer på søknadsskjemaet. Søknader som mangler organisasjonsnummer, vil bli avvist. Foretak som ikke er enkeltpersonforetak (ENK), eller ansvarlig selskap (ANS og DA), skal i tillegg oppgi navn på deltakere/aksjonærer på «Oppgaveskjema for selskaper SLF-058». Dette skjemaet finnes bakerst i dette heftet. Dersom selskapet leverte inn SLF-058 ved forrige søknadsomgang, og det ikke har vært endringer siden forrige søknadsomgang, er det ikke nødvendig å levere inn SLF-058 på nytt. Merk at et enkeltpersonforetak kun har én innehaver. Det er derfor ikke adgang til å benytte organisasjonsnummer som tilhører enkeltpersonforetak ektefellen er innehaver av. Se nærmere om dette i kapittel Adresse Søknadsskjema er sendt til den adressen som foretaket er registrert med i Enhetsregisteret. Dersom denne adressen ikke er riktig må foretaket melde adresseendring til Enhetsregisteret. Se også kapittel Forhåndsutfylte opplysninger Feltene i venstre kolonne viser hvilke opplysninger foretaket er registrert med. De forhåndsutfylte opplysningene er hentet delvis fra Enhetsregistret (foretakets navn, fødselsnummer og navn på innehaver av enkeltpersonforetak, selskapsform og opplysninger om merverdiavgiftsregistrering og deltakerne i selskapet), fra Statens landbruksforvaltnings eget register (driftssenter) og fra tidligere søknader (kontonummer, telefonnummer, mobilnummer, eventuelt opplysninger om at foretaket er samdrift, oversikt over areal foretaket disponerer, areal fordelt på vekstgrupper per 31. juli 2004 og målform). De mest vanlige selskapsformene: ANNA Annen juridisk person ANS Ansvarlig selskap AS Aksjeselskap BA Selskap med begrenset ansvar DA Delt ansvar ENK Enkeltpersonforetak FKF Fylkeskommunalt foretak FLI Forening/lag/innretning 9

10 FYLK Fylkeskommune KF Kommunalt foretak KOMM Kommune ORGL Organisasjonsledd PERS Andre enkeltpersoner som registreres i tilknyttet register SAM Tingsrettslig sameie STAT Staten STI Stiftelse VIFE Virksomhet drevet i fellesskap, jf. merverdiavgiftsloven 12 fjerde ledd De mest vanlige rollene: DAGL Daglig leder DTPR Deltaker med proratarisk ansvar (delt ansvar) DTSO Deltaker med solidarisk ansvar (fullt ansvarlig) FFØR Forretningsfører INNH Innehaver KONT Kontaktperson REGN Regnskapsfører Dispensasjon Nederst til venstre er det vist hvilke dispensasjoner knyttet til produksjonstilskudd som foretaket eventuelt er registrert med. Opplysningene er kun til informasjon. Endringer av forhåndsutfylte opplysninger Endringer av de forhåndsutfylte opplysningene føres i tilhørende rubrikk i høyre kolonne på søknadsskjemaet side 1 (med unntak av kryss for telefon og mobiltelefon som utgår). Det kan likevel ikke gjøres endringer i navn på foretak, foretakets adresse, fødselsnummer og navn på innehaver av enkeltpersonforetak, selskapsform eller deltakere i selskapet. Slike endringer må innehaver melde til Enhetsregisteret Foretakets driftssenter Foretakets driftssenter identifiseres med hovednummer (kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og festenummer) samt løpenummer. Hovednummeret viser foretakets geografiske plassering. Se nærmere om dette i kapittel 4.5. Nye søkere og foretak som har skiftet driftssenter, må kontakte kommunen for å få oppgitt løpenummer Kontonummer Kontonummer må oppgis. Dersom kontonummer endres i perioden mellom innsending av søknaden og utbetalingstidspunktet, må det gis melding til kommunen. Bruk endringsskjemaet for kontonummer, SLF 056, bak i dette heftet Samdrift i melkeproduksjon Dersom foretaket er i samdrift om melkeproduksjon, er skjemaet forhåndsutfylt med opplysning om dette. Nye foretak som er samdrifter, må krysse av for dette på høyre side. Hvis samdrifta er oppløst siden forrige søknadsomgang, må dette meldes til kommunen. 10

11 3.2.7 Eksempel på utfylling av søknadsskjema Foretaket Gard Bruker har leieareal i kommunen 1301 som har fått nytt kartgrunnlag. Arealopplysninger for dette arealet er derfor ikke forhåndsutfylt med opplysninger fra i fjor, verken på papirskjema eller i Wespa. Bruk nye arealopplysninger fra tilsendt gårdskart for denne eiendommen, for nærmere informasjon, se kapittel 5.1. Kommune 1301 har fått nytt kartgrunnlag og det er derfor ikke forhåndsutfylte arealopplysninger til dette hovednummeret Gårdskart for hovednummer /1/0 viser at det er totalt 78,5 daa fulldyrka jord på denne eiendommen. Arealer på 78,5 daa blir avrundet til 79 daa og ført inn i Wespa. 11

12 3.3 Side 2 og 3, dyretelling Det totale antallet dyr foretaket disponerer per 31. juli 2005, skal føres opp på søknadsskjemaet. Unntaket er sau hvor en fører opp antall dyr per 1. juni 2005 eller antall dyr ved beiteslipp. Det fullstendige dyretallet skal oppgis selv om tallet er større enn det antallet dyr som det søkes om produksjonstilskudd for. De fleste kodene er forklart på søknadsskjemaet. Nedenfor følger utdypende forklaring til de kodene på skjemaet som erfaringsvis kan være vanskelige å fylle ut Hester I kode 115 oppføres hester som er yngre enn tre år og som foretaket eier, eller som etter skriftlig avtale holdes i pensjon (oppstalling) i vinterhalvåret mot godtgjørelse. I kode 116 oppføres hester som er tre år eller eldre og som foretaket eier, eller som etter skriftlig avtale holdes i pensjon (oppstalling) i vinterhalvåret mot godtgjørelse. Alle hestene inngår i grunnlaget for areal- og kulturlandskapstilskudd, men bare hester yngre enn tre år er berettiget husdyrtilskudd (utbetales etter søknad i januar). Hester som foretaket kun disponerer i beitesesongen, skal føres i kode 182. Kopi av avtale om beite til hest, skal legges ved søknaden Storfe og geiter Foretaket må disponere en landbrukseiendom som har melkekvote, produksjonsrettigheter for geitemelk eller fritak fra overproduksjonsavgift, og det må drive aktiv melkeproduksjon for å være berettiget produksjonstilskudd for melkeku/melkegeit. Sovende kvote gir ikke rett til produksjonstilskudd her. Søkere som har solgt melkekvoten i 2004, skal ikke føre opp melkekyr/melkegeiter per 31. juli Se også kapittel Kalveferdige kviger regnes ikke som melkekyr/ammekyr med mindre de har kalvet innen 31. juli Griser Villsvin og villsvinkrysninger føres opp under griser Fjørfe Ved opphold mellom to innsett for verpehøner på registreringsdato, kan antall høner ved forrige registreringsdato føres i kode 160, dersom det foreligger kontrakt på kjøp av nye høner. Se kapittel om oppholdsperiode Sauer Driftsformen der sauene går ute hele året og stort sett greier seg selv, defineres som utegangersau og skal føres i kode 133. Sauer over ett år per 31. juli 2005, som ikke er utegangersau, skal føres opp i kode 134 (værer i kode 135), og sauer under ett år som ikke er utegangersau, skal føres i kode 136. Se kapittel om definisjon av sauer og utegangersau. 3.4 Side 3, opplysninger om økologisk landbruksproduksjon Arealopplysningene fordelt på de ulike plantevekstene kan, som en hjelp ved utfylling av søknadsskjemaet, føres på «Arealskjema for økologisk areal» bakerst i dette heftet. Deretter overføres de til søknadsskjemaet SLF «Arealskjema for økologisk areal» viser hvilke plantevekster som inngår i de forskjellige kodene for økologisk arealtilskudd. Økologiske areal kan verken være større enn areal registrert på side seks og syv i søknadsskjemaet eller areal godkjent av Debio. Arealene oppgis i hele dekar. Minste areal for beregning av tilskudd, er ett dekar. Vanlige avrundingsregler gjelder. Arealer som er omlagt i perioden 1. august 2004 til 31. juli 2005, og arealer hvor omleggingen startet i 2004, men som det ikke tidligere er utbetalt tilskudd til, føres i kode 850. Det er kommunen som bestemmer størrelsen på arealene. For å få en enklest mulig behandling av søknadene, er det viktig at søker oppgir samme areal i søknaden om tilskudd, som til Debio. 12

13 3.5 Side 4-5, arealopplysninger Dersom foretaket søkte produksjonstilskudd høsten 2004, vil arealene som ble godkjent da være forhåndsutfylte i årets søknad. Hvis forhåndsutfylte opplysninger ikke stemmer lenger, må dette rettes ved å enten endre det feltet som er feil, eller sette strek over hele linjen og eventuelt føre opp korrekte data på en ny linje. Er det tvil om hvor stort arealet er eller hva hovednummeret er, bør kommunen eller eieren kontaktes. Søkeren har plikt til å oppgi korrekt areal. Mange kommuner har i løpet av 2003 til 2005 fått nytt kartgrunnlag. Har du mottatt nytt gårdskart, skal du benytte de nye arealtallene som finnes der. Se kapittel 5.1. Dersom foretaket har skiftet driftsenter eller fått nytt løpenummersiden søknadsomgangen høsten 2004, mangler det forhåndsutfylte arealopplysninger. Alt areal som foretaket disponerer i vekstsesongen 2005, skal oppgis. Det gjelder både eid, forpaktet og leid areal inklusive eventuelt areal som er midlertidig ute av drift. Arealene oppgis i hele dekar. Minste areal for beregning av tilskudd, er ett dekar. Vanlige avrundingsregler gjelder. De enkelte eiendommene foretaket disponerer areal på oppgis med hovednummer, det vil si kommunenummer (fire siffer) pluss gårdsnummer pluss bruksnummer pluss festenummer og areal. I de fleste tilfellene har ikke eiendommen festenummer. Rubrikken for festenummer settes da til «0» (null). Bruk en linje for hvert hovednummer som foretaket disponerer. Merk: dersom foretaket disponerer eid areal i en annen kommune, må dette oppgis på egen linje, bortleid areal skal ikke oppgis. Arealet skal deles opp i «fulldyrket», «overflatedyrket», «innmarksbeite» og «areal ute av drift». Summen av disse fire kategoriene, utgjør «Sum disponert areal». Dersom foretaket disponerer arealer fra så mange hovednummer at det ikke er plass til å fylle ut alle opplysningene på side 4 og 5, kan du henvende deg til kommunen og få flere søknadsskjemaer. Fortsett utfyllingen på side 4 og 5 i et blankt søknadsskjema. Fyll ut forsiden med foretakets organisasjonsnummer, innehaverens fødselsnummer og navn og driftssenterets hovednummer. Merk dessuten forsiden på det ekstra skjemaet med «Tilleggsskjema for arealopplysninger». Nederst på side 5 summeres alle arealene som foretaket disponerer. Rubrikken helt til venstre vil være forhåndsutfylt med fjorårets sum dersom det ble søkt om tilskudd da. Er summen feil for årets opplysninger, føres rett sum i rubrikken i midten. Summen skal være inkludert eventuelle opplysninger fra tilleggsskjema. «Sum areal foretaket disponerer» skal stemme med summen av alle arealene fordelt på vekstgrupper på side 6 og Side 6-7, areal fordelt på vekstgrupper Dersom foretaket søkte produksjonstilskudd i august 2004, vil arealfordelinga som ble godkjent da, være oppgitt i rubrikken helt til venstre. Dette er ment som en hjelp ved årets utfylling. Opplysningene mangler dersom foretaket har skiftet driftssenter eller har fått nytt løpenummer siden søknadsomgangen i august Alt areal foretaket disponerer i vekstsesongen 2005, skal oppgis, inklusiv areal det blir søkt om økologisk arealtilskudd for og arealer i karens. All fulldyrket og overflatedyrket jord og innmarksbeite tas med, uansett om arealet høstes maskinelt eller blir beitet. Det gjelder også areal hvor det blir dyrket vekster som ikke er berettiget produksjonstilskudd. Areal som er bortleid, skal ikke føres opp. Arealene oppgis i hele dekar. Minsteareal for beregning av tilskudd, er ett dekar. Se også kapittel og Vanlige avrundingsregler gjelder. I de tilfeller der det er to kulturer på samme areal i samme vekstsesong, kan søkeren velge hvilken kode hun/ han ønsker å føre på skjemaet. Den siste kulturen må være plantet/sådd før 1. august for å kunne føres på søknadsskjemaet. Nedenfor er det gitt forklaring til felter på skjemaet som erfaringsvis kan være vanskelige å fylle ut. 13

14 3.6.1 Grovfôr Se kapittel når det gjelder definisjonen av fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite. Nye arealer av innmarksbeite (kode 212) må være godkjent av kommunen før de kan føres opp i søknaden. Foretak som ikke har grovfôrdyr og som heller ikke leier bort innmarksbeite til hobby-/sportshester, fører areal av innmarksbeite i kode 293. Dersom foretaket leier bort beite til hobby-/sportshester, må det legges ved kopi av skriftlig avtale om dette. Avtalen skal inneholde opplysninger om antall hester, avtalt beitetid og areal. Under «Andre grovfôrvekster» (kode 213) føres nepe, kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og eventuelle andre grønnfôr- og silovekster, samt umodent korn og erter som fôrhøstes. Samdrifter og medlemmer i samdrift; se kapittel og Korn og annet frø til modning Koden for korn til krossing (239) brukes til alt kornareal som er planlagt krosset, uansett kornart. Korn til krossing treskes før det er modent, krosses/valses og ensileres til fôr. Dyrking av linfrø føres som «Engfrø, annet frø, erter og bønner til modning» i kode 246. Blandingskorn skal føres under det kornslaget som utgjør den største delen av blandingen Frukt, bær, planteskole og blomster Mellomkulturer i forbindelse med fruktdyrking skal ikke føres i arealoppgaven Grønnsaker og poteter Karve skal føres i kode 264 «Grønnsaker på friland, inkl. matkålrot og urter». Med urter menes krydderurter til kommersiell bruk og medisinske urter til kommersiell bruk Annet areal i drift «Grønngjødsling» (kode 223) innebærer at alt plantemateriale skal tilbakeføres til jorda i fersk tilstand. Dersom arealet høstes eller beites, skal det føres opp som grovfôr, kode 213. «Brakket areal» (kode 290) omfatter areal av åpen åker der det ikke tas avling i vedkommende år, for eksempel på grunn av brakking for ugrastyning eller nydyrket areal, som ennå ikke er tatt i bruk eller lignende. Vekster som ikke gir rett til produksjonstilskudd, skal føres i kode 294, «Areal i drift, men ikke berettiget produksjonstilskudd». Dette gjelder for eksempel dyrking av ferdigplen for salg. En vekst på mindre enn en dekar skal føres opp i kode 294 hvis summen av flere slike arealer blir større enn en dekar. Eksempel: 0,4 dekar potet, 0,2 dekar gulrot, 0,1 dekar kålrot, 0,3 dekar jordbær og 0,1 dekar bringebær, føres som en dekar i kode 294. Vanlige avrundingsregler gjelder Jordbruksareal ute av drift Areal som ligger midlertidig unyttet, skal tas med under jordbruksareal ute av drift. Areal ute av drift, skal spesifiseres. Fulldyrket /overflatedyrket areal skal stå i kode 292 og innmarksbeite kode Veksthus og drivbenker Arealer av veksthus og drivbenker oppgis i kvadratmeter (m 2 ) Arealer som ikke skal føres på søknadsskjemaet Arealer som er omdisponert til plantasjer for juletrær eller pyntegrønt, skogplanteskoler, golfbaner, campingplasser med videre, skal ikke føres opp på søknadsskjemaet. 14

15 3.7 Side 7, andre opplysninger Antall dyr som går minst åtte uker på utmarksbeite Alle dyr som er sluppet på utmarksbeite regnes med; også lam og kje. Utegangersau kan føres opp på lik linje med øvrig sau. Merk at det skilles mellom voksne dyr over ett år (431) og lam (432) Salg av fôr Salg av høy og surfôr i perioden 1. juli 2004 til og med 30. juni 2005, skal oppgis. Alt salg av fôr skal kunne dokumenteres med kopi av regnskapbilag dersom dette blir etterspurt ved kontroll. Det er imidlertid ikke lenger krav om at dokumentasjonen skal følge med søknaden Brukernavn og passord Brukernavn og passord benyttes ved elektronisk levering av søknaden. Dersom du leverer søknaden på papirskjemaet, skal du rive av talongen som viser brukernavn og passord før du sender fra deg søknaden. Brukernavn og passord benyttes ved eventuell senere gjenfinning av søknaden i Wespa, se kapittel Side 8, egenerklæringer Miljøplan Søkeren skal avgi egenerklæring for om foretaket har miljøplan eller ikke; se kapittel 5.3. Ved avkryssing på søknadsskjemaet, bekreftes det at foretaket har miljøplan og at komplett miljøplan vil foreligge 15. november Krav til omsetning Foretak som ikke er registrert i Merverdiavgiftsmanntallet ved søknadsfristens utløp 20. august 2005, må oppgi om foretaket har hatt en avgiftspliktig omsetning over kr i perioden 1. august 2004 til 31. juli Vedlegg til søknaden Alle andre foretak enn enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper, skal fylle ut og legge ved «Oppgaveskjema for deltakere i selskaper» (SLF-058). Skjemaet skal likevel ikke sendes inn dersom det er sendt inn tidligere og det ikke har skjedd endringer i selskapet siden den gang. Skjemaet er vedlagt bakerst i dette heftet. Foretak som søker om omleggingstilskudd, skal legge ved kart som viser karensarealet det søkes omleggingstilskudd for. «Annet» kan for eksempel gjelde kopi av kontrakt om utleie av beite til sportshester, søknad om dispensasjon fra forskriften eller tilleggsskjema for arealopplysninger Tidsforbruk Vær vennlig å oppgi hvor lang tid du brukte på å fylle ut søknaden, inkludert innhenting av de opplysningene som er nødvendige for at søknaden skal bli fullstendig. Opplysningene brukes for kartlegging av og rapportering til Brønnøysundregistrene om foretakenes oppgavebyrde Underskrift Den som har myndighet til å inngå forpliktelser på vegne av selskapet, skal skrive under søknaden. Dersom underskrift mangler eller det er andre enn forannevnte som har skrevet under søknaden, kan søknaden bli avvist. Når søknaden er undertegnet og levert til kommunen, er den å betrakte som fullstendig og kan ikke endres. Søknaden sendes kommunen etter registreringsdato 31. juli og senest 20. august. Se kapittel

16 4 Orientering om produksjonstilskudd i jordbruket 4.1 Hvem kan gis produksjonstilskudd? Foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon og disponerer dyr/arealer, kan gis produksjonstilskudd. Det kan søkes om arealtilskudd bare ved søknadsomgangen 20. august. Det er det foretaket som disponerer dyr/arealer på registreringdatoene 31. juli og 1. januar - eller i den perioden som følger av jordbruksavtalen - som kan søke om produksjonstilskudd. Dette innebærer at ved overdragelse av virksomheten fra et foretak til et annet, for eksempel i forbindelse med generasjonsskifte, er det det foretaket som disponerte dyrene/arealet på registreringsdatoen for den aktuelle søknadsomgangen, som kan gis tilskudd og som derfor kan stå som søker. Det gjelder særskilte regler ved virksomhetsoverdragelse for tilskudd til slakta lam, kje, kylling og gris, samt for tilskudd til grønt- og potetproduksjon. Se kapittel Alle foretak som ønsker å søke produksjonstilskudd må innen søknadsfristen 20. august 2005 være registrert i Enhetsregisteret. Hvis foretaket ikke er registrert som merverdiavgiftspliktig innen søknadsfristen 20. august og kan levere årsoppgave som landbruksforetak, må foretaket ha hatt en omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester på til sammen minimum kr i løpet av de siste tolv måneder før registreringsdatoen 31. juli Foretaket må oppgi sitt organisasjonsnummer på søknaden. Foretak kan være enkeltpersonforetak og ulike former for juridiske personer, herunder aksjeselskap og ansvarlige selskap. Alle typer foretak vil være tilskuddsberettiget under forutsetning av at de oppfyller vilkårene for å kunne motta produksjonstilskudd. 4.2 Begrensninger i adgangen til å motta produksjonstilskudd På grunn av strukturdifferensieringer og maksavgrensinger i tilskuddene, har forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 4 enkelte begrensninger i forhold til adgangen til å motta tilskudd gjennom ulike foretak. En person kan for eksempel ikke være medeier i mer enn ett foretak som søker tilskudd til husdyr, og ett foretak per vekstgruppe. Et foretak vil heller ikke være berettiget produksjonstilskudd dersom det har driftsfellesskap med andre foretak. Ved vurderingen av om det foreligger driftsfellesskap mellom to eller flere foretak, skal det gjennomføres en konkret helhetsvurdering der det blant annet legges vekt på om foretakene har felles økonomi, driftsopplegg, maskinpark og arbeidskraft. Siden det verken er differensiering eller maksimalavgrensning på tilskudd til kornproduksjon eller potetproduksjon, er begrensningene ovenfor likevel ikke til hinder for at to foretak kan samarbeide om korn- /potetproduksjon og likevel få separat tilskudd for disse produksjonene. 4.3 Særlig om foretak som er samdrift i melkeproduksjon For foretak som er i samdrift om melkeproduksjon gjelder spesielle regler: foretaket må være godkjent som samdrift av Statens landbruksforvaltning før det kan gis produksjonstilskudd som samdrift, foretak som er samdrifter i melkeproduksjon gis i enkelte tilfeller tilskudd etter egne regler og satser (se nærmere om dette i kapittel og ), medlemmer i samdrift i melkeproduksjon kan gis tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn de samdrifta har, dersom det ikke foreligger driftsfellesskap med samdriftas virksomhet, medlemmer i samdrift i melkeproduksjon kan også gis areal- og kulturlandskapstilskudd for egen grovfôrproduksjon til dette husdyrholdet, dersom grovfôrproduksjonen ikke inngår i driftsfellesskap med samdriftas virksomhet, medlemmer i samdrift i melkeproduksjon kan gis areal- og kulturlandskapstilskudd for eget areal som beites av samdriftas dyr. 16

17 4.4 Miljøkrav Miljøkrav knyttet til produksjonstilskuddet skal bidra til en mer miljøvennlig jordbruksproduksjon ved at miljøverdier i landbrukets kulturlandskap ivaretas og forurensningen fra jordbruket reduseres. I utgangspunktet skal det ikke foretas inngrep som er av betydning for kulturlandskapet. Kommunen kan imidlertid gi samtykke til at slike inngrep foretas. Med inngrep i kulturlandskapet, menes endringer som vil ha varige, og uheldige konsekvenser for landskapsbildet og som bidrar til å forringe enten viktige enkeltelementer eller helheten i et landskapsmiljø. Inngrep av betydning for kulturlandskapet er blant annet: kanalisering og lukking av elver og bekker, lukking av åpne grøfter, oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark, fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser, planering av jordbruksarealer, oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer, sprøyting av kantvegetasjon og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. Dersom slikt inngrep foretas uten samtykke fra kommunen, kan tilskuddet avkortes. Det kan likevel foretas normal skjøtsel av eiendommen, blant annet: regelmessig bunn- og siderensking av elver, bekker og grøfter, skjøtsel av trær og busker (hogst, tynning, skjæring med videre), tiltak for nødvendig kryssing med redskap. Vegetasjonssone: I henhold til 8 i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, er det krav om to meters vegetasjonssone som ikke skal jordarbeides, mot vassdrag og kanaler. Dette kravet gjelder ikke mot kanaler som nyttes på profilerte arealer, fordi dette er å anse som en del av profileringen. 4.5 Driftssenter Alle foretak skal ha et driftssenter. Foretaket gis tilskudd etter den sonen foretakets driftssenter er plassert i. For geografisk differensierte tilskuddsordninger stedfestes som hovedregel foretakets driftssenter ut fra driftsbygningens beliggenhet. Det kan registreres flere foretak med tilknytning til samme eiendom. I tilfeller der hovedregelen ikke gir et korrekt bilde av foretakets geografiske lokalisering, benyttes følgende prinsipper: foretaket knyttes til driftsbygningen på den eiendommen der den produksjonen som har størst andel av foretakets omsetning er plassert, dersom det ikke kan utpekes noe driftssenter for foretaket, skal det knyttes til den landbrukseiendommen som har størst jordbruksareal. I tilfeller der plasseringen av foretakets driftssenter fører til økte tilskuddsutbetalinger, eller plasseringen ikke samsvarer med lokalisering av foretakets hovedproduksjon, kan forvaltningen fastsette annet driftssenter. For foretak som disponerer melkekvote, vil det normalt være slik at den landbrukseiendommen som kvoten hører til, er driftssenteret. Kriteriene for fastsetting av driftssenter, er endret. Kommunen står friere til å fastsette driftssenter, og har mulighet til å endre driftssenteret der den opprinnelige plasseringen fører til økte tilskuddsutbetalinger. 4.6 Søknadsfrist Søknadsfristen er 20. august med registreringsdato 31. juli, og 20. januar med registreringsdato 1. januar. Med mindre det er gitt dispensasjon fra søknadsfristen, blir det ved beregning av produksjonstilskudd foretatt en reduksjon i tilskuddet med tre prosent per dag søknaden er levert etter søknadsfristen. Søknader som leveres 17

18 seinere enn 30 dager etter søknadsfristen, blir avvist hvis det ikke er gitt dispensasjon fra søknadsfristen. Det er søkers eget ansvar at søknaden kommer fram til kommunen i rett tid. 20. august kan det søkes om: tilskudd til husdyr, driftstilskudd til melkeproduksjon, driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon, tilskudd til dyr på utmarksbeite, areal- og kulturlandskapstilskudd, omleggingstilskudd til økologisk landbruk, arealtilskudd til økologisk landbruk, tilskudd til økologisk husdyrproduksjon. 20. januar kan det søkes om: distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker, distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge, tilskudd til husdyr, driftstilskudd til melkeproduksjon, driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon, tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, tilskudd til bevaringsverdige storferaser. I dette veiledningsheftet omtales i hovedsak de ordningene som det kan søkes på i denne søknadsomgangen. De nasjonale tilskuddsordningene «tilskudd til dyrking av fôr i fjellet», «driftsvansketilskudd for brattlendte bruk», «tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon», «tilskudd til endra jordarbeiding» og «tilskudd til organisert beitebruk» avvikles fra og med Miljøformålet med ordningene videreføres på regionalt nivå. Midlene er overført til Fylkesmannen, som gjennom egne regionale miljøprogram har utformet nye tilskuddsordninger med egne søknadsfrister. Les mer om regionalt miljøprogram i kapittel Om de ulike tilskuddsordningene Produksjonstilskudd er hjemlet i forskrift av 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket, som trådte i kraft 1. juli Det er jordbruksavtalen og budsjettet vedtatt av Stortinget som gir de økonomiske rammene for produksjonstilskuddene. Både jordbruksavtale og budsjett vedtas hvert år. For hver avtale gjennomføres det to søknadsomganger med søknadsfrist 20. august og 20. januar. For alle produksjonstilskuddene er satsene som er avtalt i jordbruksoppgjøret foreløpige satser. Landbruks- og matdepartementet kan etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, justere satsene innenfor Stortingets bevilgning. I forbindelse med jordbruksforhandlingene blir det på bakgrunn av data fra tidligere søknadsomganger og forventninger om utvikling fram til kommende år, utarbeidet prognoser over areal og antall dyr det vil bli søkt om tilskudd for ved de to søknadsomgangene i avtaleåret. På grunnlag av økonomisk ramme for jordbruksavtalen og prognose for arealer og antall dyr, blir det deretter beregnet foreløpige satser for de ulike produksjonstilskuddene. Etter at alle søknadene er registrert og kontrollert, beregnes det totale beløpet som skal utbetales. Dette arbeidet gjøres av Statens landbruksforvaltning (SLF). SLF legger deretter fram et forslag til endelige satser for søknadsomgangen for Landbruks- og matdepartementet, som etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag fastsetter endelige satser. Om utviklingen i jordbruket er en annen enn den som ble forventet ved beregning av foreløpige satser i jordbruksavtalen, må satsene justeres slik at utbetalingen ikke blir større enn den økonomiske rammen Stortinget har vedtatt for produksjonstilskuddene. Merk også at jordbruksavtalen inneholder bestemmelser om maksimalt areal og antall dyr det kan gis tilskudd for. Hvis det er søkt om tilskudd for større areal eller flere dyr enn det avtalte maksimale antallet, blir det gitt tilskudd bare for det maksimale antallet dekar eller dyr. 18

19 4.7.1 Tilskudd til husdyr Formålet med tilskuddet er å medvirke til å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner og bruksstørrelser i husdyrholdet. Vilkårene for å kunne motta tilskudd til husdyr står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 7 første ledd. Det gis tilskudd for husdyr foretaket disponerer, det vil si at foretaket eller noen som handler på vegne av foretaket har det daglige ansvaret for dyrene, inkludert fôrproduksjon og fôring/stell av dyrene, i tillegg til å ha det formelle ansvaret for dyrene, samt selger husdyrprodukter. Med å selge husdyrprodukter menes at dyrene selges/leveres til slakt av det foretaket som søker om produksjonstilskudd. Disponeringskravet gjelder også for samdrifter. Hvis for eksempel samdrifta har organisert drifta på en slik måte at ungdyr som seinere skal inn i melkeproduksjonen i realiteten disponeres av foretaket til ett av medlemmene i samdrifta, innebærer dette at samdrifta ikke kan gis tilskudd for disse dyrene. Ungdyrene kan ikke føres opp på samdriftas søknad om produksjonstilskudd. For hester, sauer, utegangersau og ammegeiter er søknadsfristen 20. januar med registreringsdato 1. januar. For slaktegris og slakta lam, er søknadsfristen 20. januar, og beregningsgrunnlaget er antall dyr solgt til slakt i foregående kalenderår. For øvrige dyreslag er søknadsfristen 20. august med registreringsdato 31. juli og 20. januar med registreringsdato 1. januar Spesielt om lamme- og kjeslakt Det er kun dyr som er slaktet og klassifisert, som er tilskuddsberettiget. For lamme- og kjeslakt er det dyr som er slaktet/solgt forrige kalenderår som legges til grunn for beregningen av tilskudd til husdyr. Leveranser av slakt må være rapportert på det foretaket som søker produksjonstilskudd, for å være tilskuddsberettiget. Dersom slakt er levert fra andre foretak enn det som søker tilskudd, skal ikke dyrene tas med på søknaden om produksjonstilskudd. I de tilfeller hvor for eksempel datter har levert slaktedyr i sitt navn og far søker produksjonstilskudd for disse dyrene, vil det ikke bli gitt tilskudd til dyrene som er levert fra datteren. Dette innebærer at det kun er leveranser som er registrert på det produsentnummer som tilhører foretaket som kan godkjennes som tilskuddsgrunnlag Spesielle regler Ved virksomhetsoverdragelse gjelder spesielle regler for tilskudd til husdyr for slakta lam/kje og slaktegris, samt tilskudd til grønt- og potetproduksjon (potetproduksjon i Nord-Norge). Et foretak som har lagt ned produksjonen det foregående året, kan få tilskudd for leverte produkter selv om det ikke oppfyller forskriftens krav til å drive «vanlig jordbruksproduksjon» på registreringsdato. Det er Fylkesmannen som kan dispensere fra kravet om «vanlig jordbruksproduksjon». Tilsvarende kan Fylkesmannen dispensere fra kravet om at det er det foretaket som har levert produktene, som kan få tilskuddet. Søkere som kan dokumentere at de deltar i prosjektet «Friskere geiter», og som oppgir hvor mange geiter dette gjelder, kan tildeles tilskudd til husdyr for disse geitene selv om de ikke er i anlegget på registreringsdatoen. Dersom foretaket slaktet sine husdyr som følge av veterinære restriksjoner med hjemmel i matloven før forskriften av 21. juli 2004 nr (om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon) trådte i kraft 1. august 2004, utmåles tilskuddet på grunnlag av dyretallet ved siste registreringsdato før nedslakting. Tilskuddet kan utmåles på denne måten i en eventuell pålagt oppholdsperiode, samt i en nødvendig oppbygningsperiode der foretaket igjen starter med hold av samme husdyrslag og der besetningen bygges opp mot et omfang som står i et rimelig forhold til antall husdyr som foretaket disponerte før nedslaktingen. Det kan gis tilskudd for antall høner oppgitt ved forrige registreringsdato dersom søker har opphold mellom to innsett på registreringstidsdato og det foreligger kontrakt på kjøp av nye høner. Oppholdsperioden begrenses oppad til ti pluss to uker. Oppholdsperioden regnes fra slaktingen finner sted til hønene i det nye kullet er 20 uker gamle. For søkere hvor siste innsett er uttatt til førtidsslakting, begrenses oppholdsperioden oppad til to uker utover ordinær slakteuke for innsettet, med tillegg for pålagt opphold (som spesifisert i forskrift av 18. november 2003 nr om frivillig førtidsslakting av høns). Eventuell deltagelse i ordningen «Utsatt innsett» medfører ikke at det i produksjonstilskuddssammenheng tillates lengre oppholdsperiode enn det som er beskrevet i det foregående. 19

20 Hester som etter skriftlig avtale holdes i pensjon (oppstalling) i vinterhalvåret mot godtgjørelse, regnes også som disponert av foretaket når foretaket har ansvaret for stellet av hestene. Medlemmer i samdrift i melkeproduksjon som driver separat husdyrproduksjon utenom samdrifta, vil i utgangspunktet ikke kunne gis husdyrtilskudd for dette husdyrholdet. Etter forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket ( 4 femte ledd bokstav a) kan medlemmene likevel gis separate tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn de samdrifta, har hvis det ikke foreligger driftsfellesskap mellom dette husdyrholdet og samdriftas husdyrhold. Melkekyr, ammekyr og ungdyr regnes som ett dyreslag (storfe) i denne sammenhengen. Melkegeit og ammegeit regnes som ett dyreslag. Slaktegris og avlsgris regnes som ett dyreslag. Det samme gjelder for sau og utegangersau Satser Tilskuddet blir avgrenset til et maksimalt beløp per søker. For utbetaling i 2006, er maksimalbeløpet kr for alle søkere, unntatt for samdrifter i melkeproduksjon godkjent før 1. juli 2004 med maksimalt beløp på kr per foretak. Tilskuddet til lammeslakt inngår ved beregning av maksimalbeløpet. Tabell 4.1. Foreløpige satser, kr per dyr per år Dyreslag Intervall Sats i kr/dyr 1) Melkeku, ammeku 2) Storfe 2) Melkegeit 2) Sau/ammegeit over 1 år per 1. januar Utegangersau, alle Lammeslakt kvalitet O og bedre kvalitet O- og P Kjeslakt over 3,5 kg 63 Avlsgris 2) - Sør-Norge - Nord-Norge - landet Slaktegris Verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess 2) - Sør-Norge - Nord-Norge - landet Unghester under 3 år Alle dyr 990 1) Satsen er kr 0 per dyr utenfor de beskrevne intervaller. 2) For melkeku, ammeku, storfe, melkegeit, avlsgris, verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess utbetales tilskuddet etter søknad 20. august med grunnlag i 50 prosent av sats. 20

21 Definisjoner av dyreslag i tabell 4.1: melkeku: ku som har kalvet minst en gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melkeproduksjon, ammeku: ku som har kalvet minst en gang og som ikke er melkeku, melkegeit: geit som har kjeet minst en gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melkeproduksjon, ammegeit: geit som har kjeet minst en gang og som ikke er melkegeit, avlsgris: purke som har født minst ett kull, og råne som er satt inn i avlen, slaktegris: gris solgt til slakt samt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg, verpehøne: høne som er minst 20 uker gammel, unntatt livkylling for salg, utegangersau: sau som går ute hele året og stort sett greier seg selv 1, sau: over ett år per 1. januar, og som ikke er utegangersau, lammeslakt: klassifiserte slakt 2 kjeslakt: klassifiserte slakt over 3,5 kg slaktevekt Tilskuddsberettigede områder Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark. Sør-Norge: resten av landet Driftstilskudd til melkeproduksjon Formålet med tilskuddet er å styrke økonomien i melkeproduksjonen, jevne ut forskjeller i lønnsomhet mellom foretak av ulik størrelse og mellom bruk i Sør-Norge og Nord-Norge. I tillegg skal det medvirke til videreføring av melkeproduksjonen i det sentrale Østlandsområdet. Vilkårene for å kunne motta driftstilskudd til melkeproduksjon står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, 7 andre ledd nummer 3. Søknadsfristen er 20. august med registreringsdato 31. juli, og 20. januar med registreringsdato 1. januar. Tilskuddet gis på grunnlag av dyretall på registreringsdatoene 31. juli og 1. januar, og med 50 prosent av sats for hver søknadsomgang. For å kunne få tilskudd, kreves det at foretaket har kvote i 2005 eller fritak for overproduksjonsavgift. I tillegg kreves det at foretaket har hatt kumelkleveranser det siste året som har karakter av «normal helårsproduksjon», jamfør forskrift om kvoteordningen for melk ( 4 første ledd nummer 3). Det er Statens landbruksforvaltning som avgjør om foretakets kumelkproduksjon har karakter av «normal helårsproduksjon». Med «normal helårsproduksjon» menes at foretaket må produsere og levere kumelk gjennom hele året. Foretak som fyller kvoten i løpet av en konsentrert periode av året (for eksempel i løpet av sommeren) og dernest slutter å produsere fram til nytt kvoteår, produserer i strid med kvoteregelverket. To til tre måneders opphold i kumelkleveransene på grunn av konsentrert kalving aksepteres som «normal helårsproduksjon». Det kan tillates et opphold på inntil fem måneder, men det kreves at foretaket har normal besetningsstørrelse gjennom året. Det må dessuten foregå kumelkproduksjon i eget fjøs både før og etter eventuelt beitesamarbeid. Spørsmål om «normal helårsproduksjon» kan rettes til seksjon produksjonsregulering i Statens landbruksforvaltning. De foreløpige satsene framgår av tabell Utegangersau er sau (og lam av slike) som i vinterperioden ikke blir holdt i driftsbygning og som i denne perioden ikke får daglig tilsyn og tilførsel av fôr. Det gis nå husdyrtilskudd til driftsform med sau som innebærer at sauene går ute hele året og stort sett greier seg selv. Driftsformen gir imidlertid ikke grunnlag for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Merk at husdyrtilskudd for utegangersau gis til alle dyr, det er ikke en grense på ett år slik det er når det gjelder husdyrtilskudd til sau. Forutsetningen er at reglene i forskrift av 3. september 2002 nr. 970 om merking, registrering og rapportering av dyr er fulgt slik at det kan identifiseres at søker har disponert dyrene. Se mer om dette i kapittel Klassifisering skjer ved offentlig godkjent slakteri og av offentlig godkjent klassifisør. Det gis ikke husdyrtilskudd til slakt som ikke er klassifisert. Dette gjelder blant annet lam/kje som er slaktet hjemme og lam/kje som slakteriet kasserer. 21